Din Bedrift 4-2012

DIN BEDRIFT

20 år1992 – 2012

04/12

Stayer-prisen

Nye vikarregler

Fra NUF til AS

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET

WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

Storslått feiring med duell mellom Giske og Erna

TEMA | jUBILEUM

2 DIN BEDRIFT 4|2012

En viktig epoke er forbi. Vi har blitt 20 år, hatt en flott feiring med festlig og matnyttig pro-gram, med høy stemning og engasjerte politikere som del-tok en hel dag. Se reportasjen og bildene. Men hva nå Bedriftsforbundet? Det er nå vi kan planlegge for en ny epoke og sette oss nye mål. Forbundsleder Bjørn Lars ser videre inn i de neste 20 årene og danner seg et bilde av hva vi som organisasjon ønsker oss for fremtiden. Og adm.dir. Lars Erik Sletner setter alle-rede nå agendaen for hvordan vi jobber opp mot politikerne videre og hva vi ønsker oss fra dem. Stayer-prisen er helt ny. Den setter fokus på evnen til å for-bli i et marked med sterkere og mye større konkurrenter rundt seg. Den verdsetter små foretak som har eksistert i mange år, ofte gjennom flere generasjoner. I motsetning til andre priser er denne prisen derfor unik. Vi er stolte over å ha introdusert denne prisen i Norge, der kandidatene frem-over kan være nettopp din be-drift og mange andre små og mellomstore norske bedrifter. Hvordan vil du vi skal kommu-nisere med deg som medlem og gi deg informasjon om vik-tige lovendringer, jus og nytt fra våre samarbeidspartnere? Hvordan følger du best med på hva vi jobber med og hva som er relevant? Og hva er dine fremtidige kommunika-sjonsbehov? Det er kanskje vanskelig å svare på, men vi har nå satt i gang et prosjekt der vi involverer studenter til

å foreslå nye muligheter for kommunikasjon med våre medlemmer. Disse studentene kommer fra Høgskolen i Vest-fold og skal jobbe med dette som et studieprosjekt til våren. Vi stilte derfor dere noen spørsmål om hvilke ønsker våre medlemmer har i forhold til kommunikasjon. Vi fikk mange relevante svar, og ikke minst svært engasjerte tilbake -meldinger om dette temaet. Det setter vi stor pris på. I denne utgaven kan du lese mer om resultatene vi fikk fra undersøkelsen vår om med-lemskommunikasjon. Og hvis du har flere kommentarer om dette, send dem gjerne til undertegnede. Siden aksjekapitalkravet ble senket og revisjonsplikten ble tatt bort for AS, har det vært en sterk økning i nyetablerte AS. I dette nummeret skriver Bård Erlend Hansen fra Arntzen de Besche Advokat-firma AS om nye skatteregler for omdanning av NUF til AS. Vi går også gjennom de nye reglene for innleie av vikar, som gjelder fra 1. januar 2013. Hvordan berører de nye reglene deg og ditt foretak? Les mer om dette på s 19. God lesning. Og riktig God jul når den tid kommer!

Anne Bergvad Redaktø[email protected]

Bedriftsforbundet

Akersgt. 41

0158 Oslo

Telefon: 23 35 70 10

Telefaks: 23 35 70 11

[email protected]

http://bedriftsforbundet.no

Avdelingskontor:

Nordre gate 7

7011 Trondheim

Telefon: 23 35 70 10

Bedriftsforbundet Forsikring

Postboks 1344 Vika

0113 Oslo

Telefon: 23 35 70 20

Telefaks: 22 83 22 85

[email protected]

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Utgitt: november 2012

Redaksjonen avsluttet: 14. nov.

Opplag: 2800

Redaktør: Anne Bergvad

Grafisk produksjon: DecoSign AS

www.decosign.no

Trykk: Reklamehuset Wera

En tøff og spennende reise ...................................................................3

Oppfordrer etablerere til å ha en ansvarforsikring .........4

Knut Wold: på møte med Giske om næringsrettet

forenkling ......................................................................................................5

Bedriftsforbundet viktig i norsk næringsliv .....................6–8

20 år i teneste for dei minste bedriftene .................................9

Stayer-prisen til Roma Mineralvannfabrikk ....................10–11

Kjære medlem: La oss drømme litt inn i fremtiden!..... 12

Næringsliv i nordisk perspektiv ............................................... 14–15

Bedre forretningsmuligheter mellom Sverige

og Norge ...............................................................................................16–17

Nye skatteregler for omdanning av NUF til AS .................18

Gjennomføring av EUs vikarbyrådirektiv.......................19–20

Rød-grått statsbudsjett ...........................................................................21

Sommerdesignstudentene som ble gründere ...................22

Husk å oppdatere HMS-systemet før nyttår! .....................23

Torget .............................................................................................................24–25

Medlemsfordeler ..........................................................................................26

Bedre medlemskommunikasjon .....................................................27

Nye medlemmer............................................................................................28

Annonsering i Din Bedrift

Format Mål i mm* Pris eks mva

Rubrikk 54 x 54 Gratis for medlemmer, 750 kr for andre

1/1 side 210 x 280 8 000 kr

1/2 side 200 x 132 5 000 kr

1/2 side 97x 270 5 000 kr

1/4 side 97x 132 3 000 kr

Bakside 210 x 250 10 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi.

* Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer

som retter seg mot deg som driver

en mindre bedrift. Du får dem til-

sendt ved å sende en e-post til

[email protected]

2

innholdOM BEDRIFTSFORBUNDET

Bedriftsforbundet er en interesseorganisasjon for små og mellomstore

bedrifter. Vårt mål er at det skal bli enklere å drive egen virksomhet i

Norge. Det gjør vi ved å spre kunnskap om småbedrifters betydning

og jobbe for en næringspolitikk som gir gode rammevilkår. Vi er en

partipolitisk uavhengig organisasjon, som samarbeider med alle som

ønsker en god næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter.

God næringspolitikk for oss er enklere regler, fl eksibelt arbeidsliv og

bedriftsvennlige skatter.

Bedriftsforbundet er styrt av 3000 medlemmer over hele landet.

Medlemsbedriftene er fra mange forskjellige bransjer, noe som gjør at vi

representerer et bredt mangfold av norsk næringsliv. Derfor vet vi også

hva som opptar bedrifter mest i hverdagen.

Endringer Bedriftsforbundet har medvirket til

• Satt små og mellomstore bedrifter på agendaen

• Regel- og skjemaforenklinger

• Redusert aksjekapitalkravet

• Foreldre- og fødselspenger for selvstendig næringsdrivende

• Fjerning av investeringsavgiften

• Fjerning av delingsmodellen for aksjeselskaper

Bed

rifts

forb

und

et

Ake

rsg

t. 4

1

0158

OSL

OFe

rdig

utf

ylt

bla

nket

t ka

n og

så s

end

es t

il:

Bed

rift

sfo

rbun

det

Faks

: 233

5701

1

eller

e-p

ost

: Pos

t@b

edrif

tsfo

rbun

det

.no

Visste du at:

• 99,5 prosent av alle bedrifter i

Norge har færre enn 100 ansatte

• Små og mellomstore bedrifter

sysselsetter 1.1 millioner

mennesker i Norge

• 61,3 % av alle ansatte i privat

sektor jobber små eller mellom-

store bedrifter

• Hvert tredje enkeltpersonforetak

er etablert av kvinner

• De fl este nyetablerte bedrifter

skjer innen faglig, vitenskapelig

og teknisk tjenesteyting

• 70 % av alle nyetableringer er

borte etter 5 år

BLI MED I DAG. VI GIR OSS ALDRI!

I 20 år har vi jobbet for å bedre forholdene

for deg som driver en mindre bedrift.

20 år1992 – 2012

Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

14

6

21

10

3DIN BEDRIFT 4|2012

Vi har lagt bak oss vårt 20 års jubi-leum og jubilanten fikk en flott feiring på Saga kino i Oslo. Erna Solberg og Trond Giske startet jubileet ved å gi oss et innblikk i hva de største partiene ønsker å gjøre for nærings-livet på forenklings fronten. Vi kan konsta tere at mye er ugjort. Det var for nøyelig å høre Leo Grünfeld sine analyser om hva vi kan og bør gjøre annerledes. Økt satsning på for skning i næringslivet er en forut setning for fremtidig verdiskapning. Bård Eker, industridesigner og leder av Eker group snakket om sin for-retningsfilosofi og hvordan han blant annet har bygget opp kjente merke-varer som Hydrolift (båt) og Köenigsegg (bil). Det var mange bedriftsledere som spisset ørene og noterte flittig under foredraget. Det er utrolig hva man kan få til om man tror tilstrekkelig nok på eget pro dukt og det man driver med. Bård Eker har vist at det er mulig å oppnå dette ved hardt arbeid og ved å være tro til sin forretningsidé. En annen person som inspirerte oss var Katrine Bergersen Klemp fra Roma mineralvannfabrikk. De var verdige vinnere av årets Stayer-pris, som deles ut av Bedriftsforbundet til en familieeid bedrift som har gått i generasjoner. Roma Mineralvann-fabrikk er en slik bedrift som møter tøff konkurranse fra blant andre store mineralvann produsenter. Allikevel har

de klart å holde pro duksjonen i Norge og kan vise til en solid vekst og planer om videre ekspandering. Det er rett og slett imponerende og de fungerer som et forbilde for mange familieeide generasjonsbedrifter.Om vi kort skal oppsummere våre første 20 år, så er det ikke til å legge skjul på at det har vært en tøff – men spennende reise – slik mang en bedriftsleder opplever. Gjennom denne reisen har vi over bevist mange om viktigheten av at små og mellom-store bedrifter står samlet. Vi skal være stolte av det vi har oppnådd, men vi er langt i fra fornøyde. I året som kommer er det stortingsvalg og

vår gjennom-slags kraft blant politikerne og arbeidslivs organi-

sa sjonene blir enda mer viktig. Da trenger vi enda flere på laget, slik at vår stemme kan bli enda mer tydelig. Våre næringspolitiske

saker skal stå høyt på dagsorden hos våre poli tikere, og vi gir oss ikke før vi får gjennomslag. Viktige nærings-politiske debatter forsvinner ofte i uinteressante diskusjoner om lederlønninger i store selskaper og arbeidstid i de mest pengesterke næringene. Det mange politikere glemmer, er at verdiskapningen og syssel settingen i stor grad skjer hos de små og mellomstore. Samfunnet og velferdsstaten er avhengig av vårt bidrag, samtidig som vi er avhengig av at staten legger til rette for et levelig næringsklima. Vi krever at det må bli slutt på festtalene og bli mer

handling fra politikerne. Der har vi fortsatt enn jobb å gjøre! Og som Bård Eker fortalte, skal vi fortsette å være tro mot vår egen filosofi og målsetning. I Bedrifts forbundet har vi ingen planer om å ta det rolig de neste 20 år!

En tøff og spennende reise

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert tals mann for mindre bedrifter i norge.

Bedriftsforbundet har ingen planer om å ta det rolig de neste 20 år!


Mange typer ansvarKristoffersen er opptatt av at bedrifter sikrer seg gjennom ansvarsforsikringer. Både når det gjelder ting som kan skje inne i bedriftens lokaler, arbeid bedriften gjør og bedriftslederens ansvar som styremedlem.

– Kontoransvar gjelder skader som kan skje inne i bedriftens lokaler. Det kan være noe så banalt som at en besøkende, kanskje en kunde, sklir på glatt gulv og skader seg eller at noe faller ned og skader denne. Det merkeligste kan skje inne på kontorer også, påpeker han.

Ansvarlig for råd– Bedriften kan også bli erstatnings-ansvarlig om den driver rådgivnings-tjenester eller for eksempel gir råd om tekniske løsninger til et bygg, og det oppstår skader etterpå. Det kan være såkalte formuesskader som kan gjelde store verdier og være tunge å erstatte uten forsikring.

Styrets ansvarBedriftsledere er gjerne også styre-medlemmer i styrene i beslektet virksomhet. De må tenke på at de personlig blir trukket til ansvar for firmaets aktiviteter.

Det finnes eksempler på at styret har godkjent at firmaet opptar et lån selv om firmaet kort etter måtte begjære oppbud. En bank vant fram i retten med krav om at styremedlemmene måtte stå ansvarlig for lånet på 1,5 millioner kroner som var tatt opp selv om bedriften trolig ville gå konkurs.

Flere virksomheterFor den som har drevet mer enn ett år og som sprer virksomheter over flere områder, anbefaler Kristoffersen en type konsernforsikring for ansvars dekningene. For byggmestre kan det dreie seg om å bygge, som vil være det opprinnelige, men etter hvert kan også rådgivning, eiendom og drift bli egne enheter som vil bli dekket av en slik forsikring.

Forsikringsmegler Terje Kristoffersen oppfordrer etablerere til å ha en ansvarsforsikring

Forsikringsmegler Terje Kristoffersen har et viktig råd til den som skal starte virksomhet. han leder forsikringskontor næring i Bedriftsforbundet, som har 3.000 medlemsbedrifter. Mange av dem er små og nystartet.

om bedriften utsettes for brann, tyveri eller annen stor skade, risikerer den aldri å komme i gang igjen. hvis den ikke har sikret seg med tilstrekkelig avbruddsdekning i næringslivsforsikringen.

Tekst: kommunikasjonsrådgiver i BAFO Kurt Olsen | www.bedriftsforbundet.no/forsikring

5DIN BEDRIFT 4|2012

Tekst: regionleder Knut Wold | [email protected]

Det var et meget godt møte hvor samtlige 20 bedriftsrepresentanter framførte saklige og velbegrunnede forslag. De fleste var i tråd med det Bedritsforbundet hadde foreslått tidligere, selv om flere forslag var knyttet til den maritime nærings-klyngen.

Selv om dette var et forenklings-samråd benyttet flere anledningen til å ta opp generelle næringspolitiske tema som formueskatt, eiendoms-skatt m.m.

Forut for møtet hadde vi i Midt-Norge gått ut til våre medlemsbedrifter og bedt om innspill. Disse er samlet i et eget dokument som i ettertid er oversendt departementet.

Dette var noen av forenklingsfor-slagene fra Bedriftsforbundet Midt-Norge:

Som bedrifter må vi i dag forholde oss til en rekke ulike offentlige instan-ser som vi både får og krever penger ifra. Dette gjelder:

• Tollkasserer, betaling av toll og inn-giende MVA ved import til Norge

• Skattetrekk til kommunekasserer• Arbeidsgiveravgift• Merverdiavgift til fylkesskatte-

kontoret

Mange europeiske land har samlet alt dette inn på én konto som gjøres opp en gang pr måned eller annen hver måned. Dermed slipper bedriften å forholde seg til mange ulike instanser, ulike frister og ulike konti. Gjennom rapportering via Altinn burde dette være overkommelig å administrere.

– Forenklinger i etablering av skatte-kort og tilhørende dokumentasjon for utenlandske arbeidere (kortsiktige arbeidsforhold, herunder studenter i sommerjobb).

– Lettere tilgjengelig info om offent-lige innkjøp (rammeavtaler, begren-singer og muligheter), dvs. bedre markedsadgang til offentlig innkjøp.

– Forenklinger i skattesystemet for bedrifter generelt, og for SMB- segmentet spesielt, bl.a. firmabil-beskatningen.

– Økt grense for direkteutgiftsføring av mindre driftsmidler o.l.

– Reglene for obligatorisk tjeneste-pensjon bør forenkles, ikke minst den løpende rapporteringen og inn- og utmelding av arbeidstakere.

– Offentlig virkemiddelapparat for innovasjon og næringsutvikling bør koordineres bedre og enklere.

– Byggesaksbehandlingen: Hvorfor er det angivelig så store forskjeller mellom kommunene?

– Overføre vesentlig myndighet fra fylkes nivå til kommunenivå (flytte relevant myndighet nærmere bedriftene).

– Større grad av samarbeid om HMS-tjenesten og Bedriftshelsetjeneste i mindre kommuner og bygge ut kommunens informasjonstorg/ kontaktpunkt.

– EHF-formatet: Det er komplisert å sende faktura for små beløp. Dette gjelder spesielt småbedrifter som eksempelvis egen bedrift. Vi opplever at de som krever løsningen ikke kjenner dette godt nok.

Knut Wold: på møte med Giske om næringsrettet forenkling

Regionleder Knut Wold i Bedriftsforbundet Midt deltok på møte med nærings- og handels-minister Trond Giske, 10. oktober 2012 i norsk Maritim Kompetansesenter, Ålesund. Forenklingssamrådet var en del av et større møte som statsminister og næringsminister hadde i Ålesund tilknyttet maritim næringsklynge og Rolls-Royce opplæringssenter. Formålet med møtet var å diskutere næringsrettet forenkling, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. næringsministeren ønsket å få innspill til forenklingstiltak med utgangspunkt i hverdagen til de enkelte deltagende bedrifter.


”oppgjøret” stod det på plakaten som reklamerte for Bedriftsforbundets 20-årsju-bileum. det ble lite oppgjør. Politikerne var skjønt enige om at det er behov for en aktør som talerør for de minste bedriftene i landet.

Tekst: frilansjournalist Oddrun Midtbø |

[email protected]

Foto: Morten Brakestad

Markeringen av jubileet til det som startet som en protestbevegelse i 1992, fant sted på Saga Kino, Oslo. jubilanten har kommet seg forbi de turbulente tenårene, og er nå en veldreven organisasjon med ni ansatte – som står til tjeneste for medlemmene.

Råd til jubilantenTilbakemeldingene fra nærings-minister Trond Giske, Høyre-leder Erna Solberg og andre prominente gjester innenfor norsk næringsliv var samlet: Hold frem med å jobbe for de minste bedriftene med klare og konsise krav. – Det er viktig at dere løfter opp noen få saker og står fast på dem, sa de.

Jubileumsfest med rom for debattMed frittstående politisk analytiker Aslak Bonde i rollen som konferansier fikk ikke paneldeltakerne mulighet til å snakke seg ut på viddene eller over på andre tema enn det folk i salen ville ha svar på. Paneldeltakerne: Solberg, Giske og næringslivforsker Leo Grünfeld, er personer som har kunnskap og makt til å gjøre forand-ringer – til beste for SMB. Men da er det avgjørende at man når fram til de – og det benyttet deltagerne på arrangementet. jubileet ble dermed en viktig møteplass, noe medlemmene gir klart uttrykk for i evalueringen av dagen.

TOPP-POLITIKERE På jUBILEUMSFESTEN:

– Bedriftsforbundet viktig i norsk næringsliv

TeMA | jUbileUm

7DIN BEDRIFT 4|2012

Fokus på rettssikkerhet– For oss som en næringspolitisk organisasjon betyr det veldig mye at topp-politikere satte av såpass mye tid, sier administrerende direktør Lars-Erik Sletner. Han trekker frem det viktige budskapet til Solberg om rettssikkerheten til næringsdrivende. Mange opplever å bli mistrodd og straffet om de gjør et utilsiktet feil-trinn, som de uansett ikke har noen gevinst av. – Denne holdningen må vi få endret på, sier han og legger til at han er mindre fornøyd med de vage svarene Solberg ga i forhold til ar-beidsmiljøpolitikken, som IA-avtalen.

Rapport om snudd sykelønn– Giske viste at han har mye kunnskap om næringsliv og forenkling, men at hans departement alene ikke kan gjøre så mye. Han er i første omgang avhengig av å få med seg Finans-departementet. Han påpekte det uro-vekkende frafallet av ungdommer i arbeidslivet, og hvor viktig det er med tilrettelegging. jeg savnet litt mer forpliktende og mer presise for-muleringer i forhold til forenkling for 10 milliarder kroner for norsk nærings liv – innen utgangen av 2015. Når det gjelder formueskatten ser Giske ulempene, men sier det er av-gjørende at man finner noe som veier opp for inntektstapet til staten. Vi lover å holde denne saken varm. Det gjør vi også med idéen vår om snudd sykelønn, sier Sletner, som har en fersk rapport fra NyAnalyse å slå i bordet med når dette temaet skal kjøres frem.

20-åringen vil vokse– Det er flott med gründere som skaper nye arbeidsplasser, men det er også viktig å rose de som klarer å


holde ut, generasjon etter generasjon, sier han og sikter til Roma Mineral-vannfabrikk som fikk Bedriftsforbun-dets nyopprettet pris; Stayer prisen.– Det var perfekt å avslutte dagen med den energiske og inspirerende industridesigneren, Bård Eker, sier Sletner som er svært fornøyd med at begge de to bedriftene meldte seg inn som nye medlemmer.

Festmiddag med ildsjelUnder festmiddagen som fant sted på Tjuvholmen Sjømagasin om kvelden, ble enda en pris delt ut; Ildsjelprisen. Den gikk fortjent til Geir Helge johnsen som har vært med i organi-

sasjonen fra starten av, og som har hatt de fleste verv. Og som ikke minst; fremdeles har et engasjement og hjerte for organisasjonen.Det kom så bardust på vinneren at han ble målløs. En målløs bergenser i seg selv er et under, og særlig for de som kjenner Geir Helge. Stående applaus viste at dette er en pris alle stiller seg unisont bak.

Målet før kongressen i 2013 er at 20-åringen skal øke medlemstallet med 500 nye medlemmer. Det krever en innsats fra alle i organisasjonen.

Bedriftsforbundets 20-års dag også markert i Trondheim

På selveste stiftelsesdagen, 24. okt ober, inviterte styret i Region Midt til en enkel markering av dagen på Sandmoen Kro.

Hedersgjesten, Reiel Folven, var selvsagt på plass med sin kone Grete, og de ga begge uttrykk for at de satte pris på invitasjonen. I tillegg var Bedriftsforbundets første general sekretær, Lars Berg invitert og hans kone Kari, som var en drivende dame på kontoret de første årene. Lars Berg holdt en kort orientering om den første tiden i Bedriftsforbundet – med aktiv verving av medlemmer, opp-rettelse av fylkesforeninger og stor reiseaktivitet. Interessant for oss andre å få kunnskap om starten til det hele.

To tidligere ansatte, Ola Elvrum og Gunn Toril Skogstad var også til stede og ellers var det lokale medlemmer, blant annet tidligere forbundsstyre medlem Knut Iversen, hvis firma var registrert som medlem pr. 31.12.1992.

Det ble satt stor pris på at forbunds leder Bjørn G. Larsen deltok og hans hyggelige ord til både Reiel og Lars.

Det vanket selvsagt bursdagskake og Tove Hassel overrakte til slutt et lite minne fra Trondheims-kontoret.

Geir helge Johnsen fra Bergen har hatt mange forskjellige roller i Bedriftsforbundet. han er en klar vinner av ildsjelprisen som vart delt ut under festmiddagen. (Foto: Børre Rikardsen)

TeMA | jUBILEUM

9DIN BEDRIFT 4|2012

Tekst: frilansjournalist Oddrun Midtbø |

[email protected]

13. juni 1992 tok Reiel Folven og Lars Berg initiativ til å samle 15 små-bedriftsleiarar frå ulike bransjar og landsdelar. Gjennom jobben som r edaktør i bladet FIRMA, opplevde Folven at mange lesarar var sterkt misnøgde med næringspolitikken som vart ført. Dei ville ha vekk den urett-vise delingsmodellen. Den kampen vann vi. Delingsmodellen vart fjerna for aksjeselskap i samband med skatte reformen i 2006.

20 års arbeidNæringspolitikk er den viktigaste oppgåva vår. Gjennom arbeid i 20 år har vi gjort ein skilnad for små-bedriftene. åleine eller saman med andre, har vi fått gjennomslag for ei rekkje endringar; mellom andre: Total fjerning av investeringsavgifta i 2002, pådrivar for forenkling av reglar og rapportering gjennom Altinn, redusering av momsrapport-ering frå seks til ein gong i året for

bedrifter med omsetnad under ein million kroner og vi er sentrale i kampen mot fakturasvindel og kataloghaiar. Les om fleire sigrar på heimesida vår.

Tid for ettertankeNår historia til Bedriftsforbundet skal forteljast fortener det første æres-medlemet i organisasjonen plass. Men Folven er meir oppteken av å sjå framover.

– Eit jubileum er tid for ettertanke. Ikkje berre over fortida, men også over framtida. Norge har levd og vil måtte leve med, at eit fleirtal av relativt sorglause lønstakarar og trygda menneske bestemmer politikken. I dei siste 20 åra har oljeinntekter kamuflert nærings-politiske feilgrep og gjort dei fleste av oss bortskjemde, både med omsyn til innsats og krav. I løpet av dei neste 20 åra vil samfunnsøkonomien bli dramatisk svekka, seier Folven, som ikkje svartmålar utan å ha forslag til løysingar.

– Bli med i Bedriftsforbundet, Stupid!– Eg trur difor at utan politisk mot-kraft vil arbeidsvilkåra for små-bedriftene bli verre. Bedrifter som skal leve av verdiane dei sjølv skaper er kjenslevare for konkurranse-vridande reglar og krav. Norsk næringsliv har lenge tapt i høve land med lågt lønsnivå og liberal arbeids-miljølov. Og dei kan ikkje konkurrere med det offentlege i rause omsorgs-ytingar. Den einaste mulegheiten småbedriftene har for å møte aukande konkurranse frå utlandet, krava frå velferdsstaten og ikkje-konkurranseutsett arbeidsliv, er ved å organisere seg og kjempe saman, seier han og legg lurt til: – Eg føreslår at medlemane får ei symbolsk klubbe som jubileums - gåve; med inskripsjonen: Bli medlem i Bedriftsforbundet, Stupid!

Æresmedlemet deler sterke mein-ingar og nye tankar på debattsida til Dagsavisen; www.nyemeninger.no

20 år i teneste for dei minste bedriftene

Etableringa av Bedriftsforbundet var prega av sterkt engasjement og kampvilje. Redaktør i bladet FiRMA, Reiel Folven, hadde ei viktig rolle, og er ein mann verdt å lytte til – også i dag.

20 år har gått fort, nokre kampar er vunne, andre står framleis att. Reiel

Folven, ein av initiativtakarane til Bedriftsforbundet, vender heller

blikket framover enn attende i his-toria. (Foto: Foto: Tove hassel)


Stayer-prisen til Roma Mineralvannfabrikk

Mye oppmerksomhet er rettet mot gründere og nyeta-bleringer. Med Stayer-prisen vil Bedriftsforbundet rette lyset mot de som har stått på for å holde liv i bedrifter – generasjon etter generasjon.

Tekst: frilansjournalist Oddrun Midtbø | [email protected]


– Stayer-prisen 2012 tildeles en be-drift som med sitt engasjement, sin kreativitet, stå-på-vilje og stayerevne, gjør det bra i et tøft marked med mektige konkurrenter. En liten familiebedrift med hjerte for faget sitt, sa næringsminister Trond Giske da han overrakte prisen under 20 årsjubileet til Bedriftsforbundet. Den første vinneren av prisen ble den 92 år gamle brusfabrikken i Lillestrøm; Roma Mineralvannfabrikk.

TeMA | jUbileUm

11DIN BEDRIFT 4|2012

Tenker på fortidens gründere– Det var utrolig overraskende og hyggelig å få en slik pris. For meg som fjerde generasjon er det også litt rart å ta imot en pris for oldefar, morfar, mor og onkel, som alle har bygget opp bedriften, sier markeds-sjef Katrine Bergersen Klemp.

Kriterier for prisenKriterier for Stayer-prisen er blant annet at bedriften har holdt seg i privat eie gjennom minimum tre generasjoner. – Det legges også vekt på at det er utvist utholdenhet og nøysomhet i driften, samt langsiktig-het, sier styreleder Bjørn Gudmund Larsen i Bedriftsforbundet.

oppskriften på suksessBrusfabrikken er liten, og godt drevet. Omsetningen har gått litt opp og ned i årenes løp, men de siste fire årene har den økt. I fjor passerte den 30

millioner kroner, en økning med nesten fire millioner kroner sammen-lignet med 2010. Roma Mineralvann-fabrikk har funnet sin nisje som lokal-produsent i brusmarkedet, og som leverandør av flasker med egne etiketter for bedrifter eller arrangement.

– Våre nisjer er brus i kassevis til lag og foreninger, lokale favoritter med lange tradisjoner på Romerike, brus med egne etiketter og leietapping for andre store aktører, forteller markeds sjefen som er flink til å bruke sjansene til å reklamere for bedriften. De er synlige i lokalsamfunnet ved å delta på forskjellige arrangementer, og inviterer kunder til å bestille skreddersydde produkter gjennom den delikate og informative hjemmesiden med det enkle navnet: www.roma.no

Styrke i å være liten– Vår styrke er at vi er små nok til å være veldig fleksible. De som jobber her har vært hos oss lenge, derfor er kompetansen på huset høy, sier markedssjefen.Før fabrikken fyller 100 år i 2020 skal det investeres i nytt produksjons-utstyr. Coca–Colas overgang til en-gangsflasker i stedet for gjenbruks-flasker får konsekvenser også for lille Roma. – Endringen medfører at hele transport- og distribusjonssystemet forandres, noe vi også må tilpasse oss. Vi må også bytte flaskesystem, og dermed investere. Men den ut-fordringen tar vi, smiler den ferske prisvinneren. Slik skal en ekte Stayer lyde!

De to andre bedriftene som kom til finalen var Hotell Walaker i Sogn og Fjordane og L. Evensen Eftf AS, klesbutikk i Sarpsborg.


det var delingsmodellen som førte til at Bedriftsforbundet ble startet.

Mange gode saker har blitt fremmet gjennom Bedriftsforbundet og vi har vunnet flere gode saker.

På tilstelningen 24. oktober snakket vår gründer Reiel Folven om stamme-organisering, med henblikk på Bedrifts forbundet. Han mente at den stammen som er villig til å ofre seg for fellesskapet til slutt vil seire. Gjennom disse 20 årene har en rekke tillitsvalgte stått på og gjort en for-midabel innsats. Det er i dag også en rekke tillitsvalgte som står på og gjør sitt beste for at Bedriftsforbundet skal vokse.

Det har vært mange ansatte gjennom disse årene som har ytt sitt aller beste for Bedriftsforbundet. I dag gjør syv ansatte i Oslo og to i Trondheim en be-

tydelig innsats hver dag. Uten en

god adminis-trasjon ville vi ikke fått til særlig mye.

La oss bare være enige

om en ting Bedrifts-

forbundet skal jobbe med: Bedre arbeidsvilkår for små bedriftene.

Forandring er det samme som utvik-ling, skjer det ingen forandring så skjer det heller ingen utvikling.

Derfor henger nok skolesystemet en del etter. Bare innen praktiske fag ser vi en dalende innsats i skolesystemet. Krav til sikrere maskiner gjør at mange institusjoner ikke har nok midler til å skifte ut maskinparken sin. Dette ram-mer de som gjerne vil utdanne seg innen yrkesfag. Det er en relativ stor gruppe vi snakker om, som vi må ta på alvor.

Vi ser i økende grad at flere unge under 20 år blir uføretrygdet, noe Bedrifts forbundet er bekymret for. Vi må gjøre noe med skole systemet og få flere læring plasser. Gjerne få flere ungdommer ut i praktiske fag mens de ennå er i skolen, slik at overgangen til arbeidslivet og praktisk opplæring blir bedre. Vi vet det finnes gode skoler noen steder i landet, men den kunn-skap som de besitter burde komme flere skoler til gode.

Bedriftsforbundet vil se nærmere på hva som kan gjøres og lytte til våre medlemsbedrifter.

Vi skal stå på og gjøre hverdagen bedre for SMB-bedrifter. Skatt på arbeidende kapital og formueskatt er noe vi ønsker bort. Vi gir oss ikke før den er fjernet. Da hjelper det lite å ”melke” småbedriftene slik at de ikke har noen reserver å ta av. La derfor kapitalen som disse bedrifter har opp-

arbeidet seg få være i fred, så lenge den er til bedriftens beste.

Vi ser en tydelig endring i bedriftsmar-kedet og det er i stor grad kjedetilknyt-ning som er på fremmarsj. Dette gjør til at vi får færre små og mellomstore bedrifter som ikke er kjedetilknyttet. Bedriftsforbundet har lagt merke til dette og vi søker å nå disse medlem-mene gjennom kollektive avtaler.

Hvor er Bedriftsforbundet om 20 år? La oss drømme litt! Vi er en organisa-sjon med 20.000 medlemmer og kon-torer i alle regioner! Mulig? ja det er

det, men da må vi alle sammen gjøre en betydelig inn-sats, noe jeg har

stor tro på at vil skje.

Gründerbedrifter er noe Norge kan bli bedre på, men hvem har risikokapi talen? De som begynner på den veien ser snart at det blir en smal sti som ender opp i klatring mel-lom løse steiner og såpeglatt underlag. Da er veien ned kort! Vi må få bedre vilkår for våre gründere og dette bør være en opp gave for Bedriftsforbundet.

jeg har stor tro på at Bedriftsfor-bundet vi bestå i mange år, det er bare å fronte de gode sakene som betyr noe for den enkelte, så får vi flere medlem-mer og flere saker å jobbe med.

jeg ønsker hver og en god fremtid!

Bjørn G. LarsenForbundsleder

Kjære medlem: la oss drømme litt inn i fremtiden!

ForbUNdSledereN:

La oss bare være enige om en ting Bedriftsforbundet skal

jobbe med: Bedre arbeids-vilkår for småbedriftene

Takk til våre samarbeidspartnere og andre aktører som stilte på bedriftsforbundets dag!


Mykje tyder på at det nordiske perspektivet opplever ein renessanse. Krisa i EU, presset på velferds-modellen og den globale interessa for den arktiske regionen er nokre av faktorane som fører dei nordiske landa saman. 13. september var representantar frå dei ulike nordiske landa samla til eit seminar i Helsinki for å diskutere korleis dei saman kan styrke nordisk næringsliv.

nordisk perspektivI følgje Nordic Growth Entrepreneur-ship Review 2012 er det Danmark og Norge som får flest nyetableringar, og

som ligg over gjennomsnittet til OECD. Dei fleste bedriftene er i serviceindustrien eller kunnskaps-intensive bransjar.

Utfordringa til unge bedrifter er å vekse seg store. Finland utkonkur-rerer dei andre nordiske landa på det området. Der når om lag halvparten av Gazelle-bedriftene over 50 tilsette, rundt 25% vaks til over 100 tilsette i tre-årsperioden mellom 2006–2009.Definisjonen på ei Gazelle-bedrift er etableringar som er yngre enn to år når vekstperioden startar, har minst 10 tilsette og har auka talet på tilsette med 20%.

Tøffe tider i islandFinanskrisa traff først og kanskje sterkast, Island.– Island var så full av seg sjølv. Vi trudde vi var spesielle, det var ein slags kollektiv galskap, seier politisk kommentator Egill Helgason.– Fleire islendingar snakkar om ”the new North” som eit alternativ til EU. Det er eit samarbeid mellom Grøland, Island og Nordkalotten. Komande vinter vil bli moro for oss som jobber med politisk og økonomisk jour-nalistikk, slår han fast.

næringsliv i nordisk perspektiv

norge har fem millionar innbyggjarar. norden har 25 millionar. det kan vere smart for deg og bedrifta di om du løfter blikket ut i norden.

Tekst og foto: frilansjournalist Oddrun Midtbø | [email protected]

Konserthuset Harpa som vart bygd trass i finanskrise.


På veg opp att– Om vi ikkje hadde hatt galgenhumor, hadde vi teke livet av oss på 1700- talet, seier forfattar Einar Már Gudmundsson som kjenner den islandske folkesjela godt. Med 320.000 innbyggjarar vart mange råka av krisa; men islendingane sturer ikkje lenge. Mange mista jobbane; det er nok av sterke historier å velje mellom, men no er botn nådd, folket og landet er på veg opp att.

– Kampviljen ligg i genene våre– Turistane er redninga for Island. 85% av inntekta mi kjem gjennom turisme, seier gullsmed Sædís Bauer Haldorsdóttir, som har galleri ved The Old Harbour i Reykjavik. Sædís tok gullsmedutdanning i USA. Saman med 9 andre kvinner etablerte ho eit handverkskooperativ då ho kom attende til Island i 2009.

Til stanken av ròten fisk– Finanskrisa tvang oss til å leggje ned, men eg har alltid drøymt om å drive mi eiga bedrift. Då det vart lyst ut lokale til leige i det gamle kai-området var eg ein av 80 som søkte. Berre seks bedrifter slapp gjennom nålauga. Husa var i skikkeleg dårleg stand, og gjennomsyra av stank av ròten fisk. Vi jobba dag og natt i tre månader for å renovere husa. 5. juni 2010 opna eg galleriet, som gir arbeids plass til to, i tillegg til utstil-lingsplass for mange lokale kunstnarar.

Renter og skattar tynger– Eg opna butikken i den vanskeleg-aste tida som nokon gong har råka Island. Islendingane er stae og opti-mistiske, seier ho. – Oppskrifta er å vere tålmodig og jobbe hardt. Sommaren 2011 var fin, vinteren tøff. Eg har det litt lettare som har unngått å ta opp lån. Rentene og skattane i landet gjer det slett ikkje enkelt for næringslivet. Island har ingen organi-sasjon som arbeider for å betre vil-kåra til oss bittesmå bedrifter, seier ho. Ho har hatt arbeidsdagar på 10–14 timar – kvar dag i perioden ho bygde opp galleriet.

Global arbeidsplassI oktober flytta ho og mannen til Texas. Ho produserer smykke og har dagleg Skype-kontakt med dei tilsette som driv galleriet på den andre sida av Atlanterhavet. I dei mest hektiske turistmånadane, juni–august, reiser ho attende til heimlandet for å jobbe i galleriet. www.saedis.com

Islendingane jobber nest mest i verdaI ein rapport som konsulentbyrået McKinsey nyleg har gitt ut, syner dei til at islendingane jobber nest mest i verda; 33 prosent meir enn nord-menn. Berre sørkoreanarar jobbar meir enn islendingane. Konsulentbyrået tilrår islendingane å minske handelsbarrierane mot ut-landet og utanlandske selskap.

Søsterorganisasjonene til Bedriftsforbundet i nordenSverige: FöretagarnaKvart år blir det etablert 70.000 nye bedrifter. Organisasjonen har 75 000 medlemar og 260 lokal-foreningar som utgjer eit breitt nettverk.www.foretagarna.se

Finland: Yrittjat115.000 medlemsbedrifter (ca 3000 svenskregistrerte)

Danmark: Håndverksrådet etablert 187920.000 SMB, som tilsvarar 80 % av dansk næringsliv.www.hvr.dk

Island: Samtök atvinnulífsins, etablert 19992000 bedrifter, sterk røyst i islandsk næringsliv.www.sa.is

nordic innovation, osloArbeider for økonomisk vekst i Norden gjennom internasjonalt samarbeid. Skal bygge kontakter, rive ned barrierer og stimulere til innovasjon, står det så fint på h eimesida. For å klare dette må dei arbeide tett med nordisk næringsliv; med andre ord: alle dei småbedriftene som utgjer størsteparten av det nordiske næringsliv. 25 tilsette.www.nordicinnovation.org


Prosjektets målsetting er å arbeide for redusere så mange grensehindre som mulig, og samtidig kartlegge mulighetene for å etablere en informasjonstjeneste med fokus på nærings livsspørsmål. Prosjektet skal også arbeide for at politikere på ulike nivåer blir tilført informasjon om potensialet for tilvekst dersom grensehindre av ulike slag kan minimaliseres.Eksempel på målsettinger er:

– kartlegge og fjerne/redusere grensehindre, primært for næringsvirksomhet mellom Sverige og Norge

– kartlegge bransje- og råd giv-nings organisasjoner som arbeider på tvers av den svensk/norske grensen

– arrangere opplæring, seminarer og møteplasser for næringslivet

– styrke samarbeidet mellom informasjonstjenestene i Norden

– utrede behovet av en informa-sjonstjeneste med fokus på næringslivet

I dag eksisterer det og kommer stadig nye grensehindre mellom Sverige og Norge. Dette påvirker foretakenes oppstart, gjennomføring eller ut-vikling av forretningssamarbeid. Grensen mellom Sverige og Norge er ikke bare nasjonal grense, men også grensen mellom foretak innen EU og i EØS-området. Problemstillingene berører på mange måter derfor arbeidspendling, eksport/import,

service og detaljhandel, og kan derfor bidra til å begrense en naturlig integrasjon.

Et velfungerende næringsliv er en forutsetning for å dra nytte av grenseregionenes potensial. Nærings-livet i grenseregionen kan skape inte-grasjon, tilvekst og økt sysselsetting.

Derfor har prosjektet startet opp i nært samarbeid med Bedriftsfor-bundet, Företagarna i Sverige, tollmyndigheter i Sverige og Norge, speditører, grenseregioner og kommuner, Grensetjänsten, Nordic Innovation, Interreg-Sverige/Norge m.fl. Prosjektet pågår fram til sommeren 2014.

Et svensk/norsk prosjekt skal kartlegge aktuelle grensehindre for næringslivet i de to landene. På sikt skal prosjektet bidra til styrke forretningsmuligheter over grensen.nå søker prosjektet kontakt med foretak som opplever problemer knyttet til grenseregional virksomhet eller har behov for informasjon om temaet.Bak prosjektet står Grensekomiteen Østfold-Bohuslän-dalsland og Østfold fylkeskommune.

Tekst: koordinator i Grensekomiteen Lars Brække | [email protected]

Bedre forretningsmuligheter mellom Sverige og norge

Prosjektleder Annika daisly og leder av tema gruppen for nærings livet Anna Ellmarker.


Fire ulike temagrupper skal se nærmere på aktuelle problem-stillinger som berører foretakene og arbeidstakere. I tillegg skal prosjektet kartlegge spørsmål og behov for informasjon knyttet til temaene toll/skatt, arbeidspendling og samarbeid/informasjon.

Samarbeidet med BedriftsforbundetGrensetjänsten har gjennom mange år arbeidet med å utvikle informa-sjons tjeneste og utredningsarbeid, primært for arbeidspendlere og foretak i rollen som arbeidsgivere. De er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å utrede forutsetninger for en liknende informasjonstjeneste for næringslivet.

Prosjektleder Annika Daisley og leder av temagruppen for næringslivet Anna Ellmarker understreker at Bedriftsforbundet er en viktig samarbeidspartner for grensehinder-prosjektet. På vegne av forbundet har Tove Hassel deltatt ved oppstarten av prosjektet, mens Ragnar R. Halvorsen fra Østfold nå er Bedriftsforbundets representant.

Etter invitasjon fra adm.direktør Lars Erik Sletner deltok Anna Ellmarker i Bedriftsforbundets jubileums-arrangement i Saga kino 26. oktober. Her orienterte hun ved flere anled-ninger forbundets medlemmer og øvrige samarbeidspartnere om prosjektet, og fikk samtidig konkrete innspill om aktuelle grensehindre. I tillegg fikk hun også anledning til kort å orientere Erna Solberg om prosjektets målsetting.

Spørreundersøkelse:Prosjektet Grensehinder for næringslivet har sammen med næringslivsorganisasjonen Före-tagarna gjennomført en spørre-undersøkelse om internasjonal forretningsvirksomhet med fokus på Norge. Formålet med under-søkelsen var å identifisere handelshindre mellom Sverige og Norge. – Av Företagarnas ca. 8.000

medlemmer i Västra Götaland svarte 720 foretak på spørre-undersøkelsen.

– 68 % av foretakene opplever at toll og moms er det største handelshinderet.

– 41 % av foretakene opplever at regelverk og standarder er det nest største handelshinderet.

– 23 % av foretakene opplever at mangel på informasjon er det tredje største handels-hinderet.


Tekst: Advokat Bård Erlend Hansen |

Arntzen de Besche Advokatfirma AS |

[email protected]

Et stort antall næringsdrivende i Norge driver virksomhet gjennom utenlandsk selskap – såkalt Norsk Avdeling av Utenlandsk Foretak (NUF). Bakgrunnen for dette har blant annet vært lempelige krav i andre land til minste aksjekapital og til revisjon av selskapets regnskaper. Reglene som gjelder for norske aksjeselskaper er fortsatt kompliserte, men de to siste årene har vi sett regelendringer som tar sikte på å gjøre det lettere å drive virksomhet gjennom norsk aksjeselskap: Fra 1. mai 2011 kan mindre selskaper velge å beslutte at selskapets regnskaper ikke skal revideres etter revisorloven. Kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper er dessuten redusert fra kr 100 000 til kr 30 000 fra 2012.

Banker og forretningsforbindelser vil ofte foretrekke aksjeselskapsformen og det kan også være administrativt krevende å forholde seg til to lands regelverk. Med endringene nevnt over er det derfor flere som bør vurdere å omdanne NUF’et til norsk aksjeselskap.

Etter dagens skatteregler regnes omdanning fra NUF til AS som skatte-messig realisasjon, ikke bare av eien-delene i virksomheten, men også av aksjene i det utenlandske selskapet. Skatteplikten gjør det mindre aktuelt med slik omdanning. Riktignok gir dagens regler om fusjon over lande-grensene muligheter for skattefri over føring gjennom innfusjonering i norsk selskap, men dette er kompli-sert og innebærer at man må for-holde seg til flere lands selskapslov-givning.

Nå er det likevel lys i sikte for den som ønsker å omdanne sitt uten-landske selskap til aksjeselskap: Med virkning fra 8. oktober 2012 foreslår Finansdepartementet å utvide dagens regler om skattefri omdanning til også å omfatte omdanning av NUF (med alminnelig skatteplikt til Norge) til aksjeselskap. Det innebærer også at man kan omdanne NUF til aksje-selskap uten at selve omdanningen utløser beskatning på aksjonær- og selskapsnivå.

Det er foreslått at omdanningen skal reguleres av den såkalte omdannings-forskriften, som også gjelder blant annet for omdanning av enkelt-person foretak til aksjeselskap. Et sentralt vilkår for skattefri omdanning etter dette regelsettet er at omdann-

ingen må gjennomføres med skatte-messig kontinuitet på eiernivå og på selskapsnivå. Det innebærer at inn-gangsverdier og skatteposisjoner på eiendelene i NUF må videreføres i aksjeselskapet, og det innebærer at eieren må videreføre sine skatte-posisjoner på eierandelene i aksje-selskapet. Det er verd å merke seg at også generelle skatteposisjoner som fremførbart underskudd kan videre-føres i aksjeselskapet.

Kravet til skattemessig kontinuitet innebærer at det ikke gis endelig skattefrihet ved omdanningen, men at det skjer en utsettelse med be-skatningen til det skjer en senere skatteutløsende begivenhet (salg eller annen realisasjon) av aksje-selskapets eiendeler eller av aksjene i selskapet.Som nevnt skal det komme nærmere regler om omdanningen i forskrift. På bakgrunn av uttalelser i forarbeidene antar vi at omdanningen rent teknisk må gjennomføres ved stiftelse av et aksjeselskap etter aksjelovens bestem melser, at det utenlandske foretaket avvikles, og at virksomheten i det utenlandske foretaket skytes inn som egenkapital i selskapet gjennom reglene om tingsinnskudd, mot at eieren får aksjer i det nye aksje-selskapet.

nye skatteregler for omdanning av nUF til ASReduserte krav til aksjekapital i aksjeselskaper og mulighet for unnlatt revisjon i mindre aksje selskaper, har gjort det mer aktuelt å videreføre virksomhet i Norge gjennom utenlandske selskap (NUF) som norsk aksjeselskap ved omdanning. Etter dagens skatteregler vil en slik omdanning utløse realisasjonsbeskatning. I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått en oppmykning av disse reglene. Det kan gjøre omdanning til norsk aksjeselskap mer aktuelt.


Tekst: advokat Eirik Kollerøy, ek@bedriftsforbun-

det.no og advokat Nils Lie, Arntzen de Besche

Advokatfirma AS, [email protected]

Arbeidsmiljøloven får fra nyttår nye bestemmelser som blant annet regule-rer lønns- og arbeidsvilkårene for inn-leide arbeidstakere fra bemannings-foretak (f.eks. Manpower, Adecco osv) . Det innføres krav om likebehandling av innleide arbeidstakere fra beman-ningsforetak med innleiers ansatte. Like behandlingen gjelder ulike sider ved arbeidstiden, pauser/hvile-perioder, ferie og fridager, samt lønn og utgiftsdekning. Pensjonsordninger holdes utenfor likebehandlings-prinsippet. Vikarbyrådirektivet gjelder ikke direkte midlertidige ansettelser, konsulentoppdrag (selvstendige opp-dragstakere), innleie fra virksomheter som ikke har til formål å drive utleie og entrepriseforhold.)

De nye bestemmelsene i arbeidsmiljø-loven regulerer ikke selve kontrakten mellom vikarbyrå og innleier. Det er sentralt at denne kontrakten inne-holder de sentrale elementer som skal til for å sikre tydelige ansvarsforhold mellom kontraktspartene. Innleid arbeidstaker skal på de nærmere be-stemte områdene i inn leieperioden, minst sikres de vilkår som ville gjelde ved ansettelse hos innleier. I forhold til f.eks. lønn kreves det at vikarbyrået foretar en konkret lønnsvurdering og lønnsplassering basert på den infor-masjon som mottas av innleier.

Reglene vil også gjelde ved innleie til enmannsbedrifter (i skrivende stund er det ute på høring et forslag til forskrift som regulerer dette ).

Reglene om likebehandling vil også omfatte utsendte arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak i andre land. Det innebærer at et uten-landsk vikarbyrå som sender vikarer til

Norge vil måtte være forpliktet til å overholde likebehandlingsprinsippet.

Innleide skal ha tilgang til felles goder og tjenester hos innleier.

Med felles goder og tjenester menes for eksempel kantine og transport besørget av virksomheten og bedrifts-barnehage. Unntak kan gjøres dersom objektive grunner tilsier det.

Innleievirksomheten får tilsvarende plikt til å informere innleide arbeids-takere om ledige stillinger, som virk-somheten har overfor sine ansatte.

Nye regler i arbeidsmiljøloven innfører en rekke tiltak for å sikre at reglene om likebehandling etterleves. Innleie-virksomheten får plikt til å gi nød-vendige opplysninger til bemannings-foretaket, slik at denne kan oppfylle kravet om likebehandling overfor arbeidstaker. Opplysningsplikten vil i enkelte tilfeller kunne være omfatt en-de. I forskrift som nå er ute på høring er det foreslått en 14-dagers frist til å gi relevante opplysninger. Opplys-ningsplikten inntrer også senere dersom det foretas endringer av betydning.

Bemanningsforetaket må gi nødven-dige opplysninger til arbeidstaker når denne ber om det, slik at arbeidstaker gis grunnlag for å vurdere om kravet til likebehandling er oppfylt.

Bemanningsforetak må opplyse over-for innleievirksomheter som ber om det, hvilke vilkår innleid arbeids taker faktisk er gitt på de områder som er omfattet av likebehandlingsprinsippet. Dette er særlig aktuelt dersom de til-litsvalgte hos innleier velger å benytte en foreslått innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår som er omfat-tet av kravene til likebehandling. Inn-synsretten skal gjøres gjeldende over-for innleievirksomheten, som skal dokumentere overfor de tillitsvalgte

de aktuelle vilkårene som det bes om innsyn i.

Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte skal i utgangspunktet ha taushetsplikt om opplysningene som mottas, og det foreslås begrensninger på hva opplysningene kan brukes til. I forskrift som nå er ute på høring fremkommer det at taushetsplikten skal være streng, og at «opplysning-ene kun kan benyttes til å sike eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling...» Det foreslås videre at forsettelig eller uaktsom over-tredelse av taushetsplikten kan straffes med bøter.

Innleier blir solidarisk ansvarlig (trer ikraft 1. juli 2013) med bemannings-foretaket for innleid arbeids takers lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om like-behand ling. Det gjøres samtidig enkelte til pasninger i ferie loven i sammen heng med solidar ansvar for inn leier. Solidar ansvaret vil derimot ikke gjelde dersom det er åpnet konkurs i bemannings foretaket.

Det klargjøres i arbeidsmiljøloven at innleier i tillegg til bemannings fore-taket, har ansvar for den inn leides arbeidstid i den perioden vedkom-mende er i arbeid hos innleier.Innleievirksomheten får plikt til å drøfte bruken av innleid arbeidskraft tilsvarende det som i dag gjelder ved midlertidig ansettelse. Drøftings-plikten ved innleie skal også omfatte praktiseringen av kravet til likebe-handling. I tilknytning til dette får Arbeidstilsynet myndighet til å kontrollere at drøfting faktisk gjennomføres.

Lovlig fravær vil ikke komme til fra-drag ved beregning av ansettelsestid etter den såkalte ”fireårsregelen” for innleid arbeidstaker, tilsvarende som ved midlertidig ansettelse.

Gjennomføring av EUs vikarbyrådirektivFra 1. januar 2013 gjelder nye regler for innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak(Arbeidsmiljøloven § 14-12c og ferieloven § 11 nr. 6 overskrift og andre punktum, trer først i kraft 1. juli 2013.)


Fra lovdata:iiI lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer: § 11 nr. 6 overskrift og nytt andre punktum skal lyde:(6) (Utbetaling fra solidaransvarlig etter allmenngjøringsloven, arbeidsmiljøloven og tjenestemanns-loven)Det samme gjelder der solidar-ansvarlig innleier utbetaler arbeids-vederlag til innleid arbeidstaker i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-12 c og tjenestemannsloven § 3D.

iiiI lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids-miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 2-2 første ledd bokstav b og ny bokstav c skal lyde:b) samarbeide med andre arbeids-givere for å sikre et fullt fors varlig arbeidsmiljø,c) sørge for at innleid arbeids takers arbeidstid er i samsvar med bestem-melsene i kapittel 10. § 14-1 nytt andre punktum skal lyde:Innleid arbeidstaker skal infor meres på tilsvarende måte.

§ 14-12 overskriften skal lyde:

§ 14-12. Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak) § 14-12 nytt tredje ledd skal lyde:Arbeidsgiver skal minst én gang pr. år drøfte bruken av innleid arbeidskraft etter første og andre ledd, herunder praktiseringen av kravet om likebehandling, med de tillitsvalgte. § 14-12 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 femte ledd andre og tredje punktum tilsvarende. § 14-12 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 14-12 a skal lyde:

§ 14-12a. Likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak(1) Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anven-delse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid, når det gjelder:

a) arbeidstidens lengde og plassering,b) overtidsarbeid,c) varighet og plassering av pauser og hvileperioder,d) nattarbeid,e) feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager, ogf) lønn og utgiftsdekning.(2) Arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksom-hetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.(3) Departementet kan i forskrift be-stemme om og i hvilken utstrekning bestemmelsene om likebehandling kan fravikes ved tariffavtale. Den generelle beskyttelse av arbeids-takerne må i alle tilfelle respekteres.

Ny § 14-12 b skal lyde:

§ 14-12b. Opplysningsplikt og innsynsrett ved leie av arbeidstaker fra bemanningsforetak(1) Ved leie av arbeidstaker skal inn-leier gi bemanningsforetaket de opp-lysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i § 14-12 a.(2) Bemanningsforetaket skal, når arbeidstaker ber om det, gi de opp-lysninger som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling i § 14-12 a.(3) Bemanningsforetaket skal, når innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med arbeidstaker som leies ut til innleier.(4) Innleier skal, når tillitsvalgte hos innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver.(5) Plikten til å gi opplysninger etter tredje og fjerde ledd gjelder bare vil-kår som nevnt i § 14-12 a første ledd. Bemanningsforetak, innleier og tillits-valgte som mottar opplysninger i medhold av bestemmelsen her, har taushetsplikt om opplysningene. Opplysningene kan bare benyttes til å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling i § 14-12 a eller til å oppfylle plikter etter bestemmelsen her.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsrett, opp-lysningsplikt og taushetsplikt etter denne paragraf, samt om taushets-plikt for innleide arbeidstakere. Departementet kan i forskrift også gi regler om eventuell bruk av rådgivere og taushetsplikt for disse.

Ny § 14-12 c skal lyde:

§ 14-12c. Solidaransvar for innleier(1) Virksomheter som leier inn arbeids-taker etter § 14-12, hefter på samme måte som en selvskyldnerkausjonist for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14-12 a. Ved solidaransvar etter første punk-tum hefter solidaransvarlig også for feriepenger opptjent i tilknytning til kravet.(2) Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor innleievirksomheten senest innen tre måneder etter kravets forfallsdato. Solidaransvarlig skal betale kravet innen tre uker etter at kravet er kommet frem.(3) Solidaransvarlig kan nekte å dekke kravet dersom arbeidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsopp-draget var at lønn mv. helt eller delvis skal dekkes av den solidaransvarlige.(4) Solidaransvaret gjelder ikke når det er åpnet konkurs i bemannings-foretaket. § 18-6 første ledd første punktum skal lyde:Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 til kapittel 11 samt §§ 14-5 til 14-8, 14-9 første ledd tredje punktum, 14-12 tredje ledd, 15-2 og 15-15.

iVLoven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1Endringen i arbeidsmiljøloven § 14-12 tredje ledd gjelder for fravær som finner sted etter bestemmelsens ikrafttredelse, også i tilfeller hvor ansettelsesforholdet ble etablert før ikrafttredelsen.1 Iflg. res. 22 juni 2012 nr. 607 trer loven ikr. 1 jan 2013 med unntak av tjenestemannsloven § 3D, arbeids-miljøloven § 14-12c og ferieloven § 11 nr. 6 overskrift og andre punktum, som trer i kraft 1. juli 2013.


Førsømming av forenklingMest skuffende er at det ikke ble fore-slått noen nye forenklingsforslag. Næringsministeren, Trond Giske, har tidligere gått ut med en knallsterk ambisjon å kutte de administrative kostnadene knyttet til rapportering med 10 milliarder innen 2015. Et for-slag som i sin tid skapte stående app-laus i kontorene hos Bedriftsforbun-det. Det skal derimot holde hardt å nå denne målsetningen med dagens tempo på forenklingsarbeidet. Redusert aksjekapital og kravet om revisor plikten har bidratt til å redusere kostnadene med cirka 3 milliarder. Det er ikke en overdrivelse å si at det er et lite stykke igjen til 10 milliarder.

For de aller minste bedriftene, som ikke har ansatte til å fylle ut skjemaer og hvor daglig leder må sitte med denne jobben, ville en forenkling i skjemaveldet vært blant de viktigste tiltakene. Det som derimot er positivt er at det foreslås 100 millioner til Altinn og elektronisk dialog med næringslivet (EDAG). Vi merker oss også at det settes av 5 millioner til oppfølging av regjeringens SMB- strategi, noe som må sies å være fornuftig. Selv om det kanskje hadde vært mer fornuftig å bruke denne summen på en oppfølgingsplan for forenklingsarbeidet.

Blandede følelser om forslaget til ny formuesskattRegjeringen foreslo i budsjettet å øke bunnfradraget i formueskatten fra 750 000 kroner til 870 000 kroner. For små og mellomstore bedrifter var dette antageligvis det viktigste for-slaget i statsbudsjettet for 2013. Fra neste år er det mange som slipper formueskatten som en konsekvens av dette.

For å finansiere økningen av bunn-fradraget, foreslo regjeringen å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formueskatten fra 40 til 50 prosent. For våre medlemmer vil en økning av formueskatten på næringseiendom være negativt.

pesielt nå som kommunenes skal finansiere samhandlingsreformen og stadig flere kommuner vil ta ut eien-domsskatt på næringsbygg. I Bedrifts-forbundet er vi svært positive til økningen av bunnfradraget i formue-skatten, men det er en ekkel bismak ved at ligningsverdien for nærings-bygg settes opp. Vi synes godt at regjeringen kunne spart seg for dette, eller økt bunnfradraget enda mer som en konsekvens av å sette opp ligningsverdien.

Forventninger for 2013Alt i alt er ikke dette et krisebudsjett for små og mellomstore bedrifter. Bedriftsforbundet og alle interesse-organisasjoner er selvfølgelig opptatt av styrkning til av sin sektor, og den fikk vi til dels gjennom formueskatten og økt satsning på elektroniske tje-nester gjennom Altinn. Vi forventer derimot flere tiltak utover 2013, spesielt at forenklingsarbeidet blir fulgt opp på en fornuftig måte.

Andre viktige forslag for statsbudsjettet 2013Omdanning fra NUF til ASFinansdepartementet foreslår å ut-vide området for skattefri omdanning til også å gjelde omdanning av sel-skap med begrenset ansvar stiftet i utlandet (NUF) med skatteplikt som hjemmehørende i Norge, til et nystif-tet norsk aksjeselskap eller allmenn-aksjeselskap. Det er en forutsetning at det vesentlige av virksomheten mv. videreføres i det nystiftede selskapet.

Miljø- og bilavgifterOmregistreringsavgiften blir redusert med 40 prosent reelt for typiske næringskjøretøy og med 12 prosent for øvrige kjøretøy. I tråd med Klima-meldingen blir CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner per tonn. Omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy i miljø-vennlig retning videreføres ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp og mindre vekt på motor-

effekt. Vrakpanten økes fra 2 000 kroner til 2 500 kroner. De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkes-kjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hoved sammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir skatte-fri ved anvendelse av disse kilometer-satsene.

TollRegjeringen foreslår å redusere de høyeste tollsatsene på tekstiler, samt å utjevne tollsatsene på flere typer klær. Dagens kronetollsatser blir erstattet med prosenttoll ved import av biffer og fileter av storfekjøtt, hele eller halve skrotter av lam, samt faste og halvfaste oster. For at utviklings-landene ikke skal komme dårligere ut som følge av endringen blir det etablert en ny kvote for storfekjøtt på 500 tonn som er forbeholdt ut-viklingsland. Regjeringen foreslår også andre forbedringer i tollprefe-ransene for utviklingsland, blant annet ved at flere mellominntektsland får økte tollfordeler på en del land-bruksvarer og tollfrihet på klær og tekstiler.

Skatt på arbeid og aksjeinntektSatsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter opprettholdes. Personfradraget, maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon og innslagspunktene i topp-skatten økes med forventet lønns-vekst (4 prosent). Satsen for minste-fradraget økes fra 38 til 40 prosent.

Andre uendrede beløpsgrenserEnkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt uendret fra 2012 til 2013. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldre-fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for betaling av trygdeavgift, innslags-punktene i arveavgiften samt maksi-mal sparing i BSU.

Rød-grått statsbudsjett

Det var ikke mange overraskelser som ble dratt ut av hatten til Finansministeren Sigbjørn Johnsen for 2013. Forsiktigheten til regjeringen står ikke alltid i stil med deres sammensetting eller politisk budskap. For små og mellomstore bedrifter er statsbudsjettet for 2013 positivt på enkelte områder, men fortsatt for lite ambisiøst og næringsvennlig for norske bedrifter.

Tekst: Næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog | [email protected]


Vi har alle bakgrunn fra sivilingeniør-studiet Industriell design ved NTNU, og fikk muligheten til å delta på Sommerdesignkontor i 2011. Ida var leder for kontoret i Risør sammen med Anders, og jonas ledet kontoret i Flekkefjord. Erfaringen vi fikk fra som-merdesignkontor ga mersmak og vi så potensialet og behovet for å tilføre norske bedrifter designkompetanse.

norsk design på kartetVårt mål er å sette norsk design på kartet og levere over kundens for-ventning hver gang. Vi vil dessuten sikre høy faglig integritet og kompe-tanse, slik at å være designer i Nice fortsetter å være vår drømmejobb!

Vår visjon er å skape gode bruker-opplevelser. Derfor jobber vi for å designe helhetlige, funksjonelle og attraktive løsninger som tar hensyn til brukerens behov, uansett om det er fysiske produkter eller digitale grensesnitt.

Teknologi-oversettereVi leverer designtjenester innen pro-dukt-, interaksjon og tjenestedesign og har jobbet med alt fra tunnelbore-rigg og skipsbro, til emballasje og ut-forming av apps (applikasjoner for smarttelefoner) og websider.

Vår hovedkompetanse ligger i den praktiske og løsningsorienterte design metoden vi anvender i alle prosjekter. Vi snakker direkte med brukere for å avdekke reelle brukerbe-hov, som vi omsetter til håndgripelige produkter og tjenester. Industridesig-neren har en viktig rolle som binde-ledd mellom tekniske og humane disi-pliner, der designerens bidrag ofte er å oversette teknologi på en måte som kommer sluttbrukeren til gode.

Vi jobber ikke med design som over-fladisk styling – men som et konkur-ransefremmende og strategisk verk-tøy. På denne måten skaper vi økt innovasjon og bedre økonomiske resultater for våre kunder.

oppstartshjelp fra Bedrifts-forbundetVi har hatt god dialog med Bedrifts-forbundet helt siden sommeren 2011, og har fått råd både fra advokatene og forsikringsavdelingen i Bedrifts-forbundet. I tillegg var vi så heldige å få sponset turen til Oslo for å være med på 20-års-jubileet. En flott feiring!

Sommerdesignstudentene som ble gründere

Jonas Asheim, ida Eriksdatter Brobakke og Anders Kjøllesdal startet konsulentkontoret nice industridesign AS august 2012. Vi merker allerede stor etterspørsel for god design, både blant gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Siden oppstarten har vi jobbet med kunder som human-Etisk Forbund, St. olavs hospital og Preseria i tillegg til at vi underviser ved nTnU. For våren 2013 har vi fått innvilget et stort designPilot-prosjekt i regi av norsk designråd.

Tekst: kommunikasjonsrådgiver Anne Bergvad | [email protected]


Ta kontakt!Vi brenner for god design og deler gjerne engasjementet. Hvis du er nysgjerrig på hva vi driver med, så ikke nøl med å ta kontakt!

På telefon: 97102696Mail: [email protected]

Besøk gjerne vår nettside www.wearenice.com


de seks nye hMS-forskriftene er:Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier)

Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften)

Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger)

Arbeidstilsynet har utarbeidet en veileder til de seks nye HMS- forskriftene som er tilgjengelig på Arbeidstilsynets nettsider. (www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner)

Medlemsvirksomheter som har spørsmål til endringene er velkomne til å kontakte Bedriftsforbundet.

Tekst: advokat Morten Bjerkhaug |

[email protected]

Fra 1. januar 2013 erstattes 47 HMS for-skrifter med 6 nye HMS forskrifter. Kort fortalt er 47 HMS forskrifter samlet til 6 stykker.

Det er i hovedsak snakk om en redak-sjonell endring som tar sikte på å gjøre det lettere å finne alle HMS krav på ett sted. De nye forskriftene innebærer ikke vesentlig materielle endringer.

Du som er virksomhetsleder/eier er an-svarlig for å sørge for at de lover og for-skrifter som gjelder for din virksomhet er tilgjengelig i virksomheten. Dette følger av internkontrollfor skriften, som for øvrig er uendret.

Virksomheter som har opprettet lenker til www.lovdata.no til aktuelle HMS forskrifter må derfor sørge for å oppdatere lenkene før nyttår. Virk-somheter som har forskriftene til-gjengelig på papir må sørge for å skrive ut eller bestille de nye for skriftene.

De seks nye HMS-forskriftene er alle-rede tilgjengelige på www.lovdata.no

husk å oppdatere hMS-systemet før nyttår!

24

ToRGET

DIN BEDRIFT 4|2012

• Kurs- og utdanningsprogram• Konferanser• Forlag – faglitteratur• Logistikk & Innkjøp

www.nima.no

Sykkelferiepå tre

kontinenter!

PS: Vinn en gratis reise!

knutssykkelreiser.no

Rafo Engros AS

PRODUKTFOTOAlt i studiolys, opptaksbord

og utstyr forøvrig.

Kjøp direkte på

www.rafo.no

NorgesbookingHytteutleie i Norge - Opplevelser hele året!

Tlf. 32 08 57 10www.norgesbooking.no

[email protected]

Nye websider? Du kanTest mekke.no publiseringsverktøy gratis eller foreslå et slagord for mekke.no og vinn en ny iPad!

PORTRETTFOTO

Medarbeiderportretter på location eller i studio midt i Oslo sentrum. Beste kvalitet.Gisle Bjørneby • www.gisle.no • [email protected] Rosenkrantz’ gate 7 • Oslo • 22 42 32 24 / 906 78 604

blanke ark skal hjelpe bedrifter til å bli synlige og attraktive!

osCarsgate 92, 0256 oslo. tlf 23 08 67 30

25

ToRGET

DIN BEDRIFT 4|2012

Se Napoli og lev! «Julehandel – Opera – Museer» 01.12 – 06.12.2012 Ta snarlig kontakt med: Adriasol v/Wenche Giæver Mobilnr.: 97 60 50 74 E-mail: [email protected] www.adriasol.info

Wallin Marketing: Tlf: 900 33 058 [email protected] www.vindex.no

100% Vedlikeholdsfritt

-Sprosser – Skodder -Gjerder – Rekkverk -Levegger – Porter -Terassegulv -Varmepumpehus

PressIT AS

[email protected] | www.pressit.no

Arkivering av bilder og video må ikke være så vanskelig...

Vi tilbyr stabile og brukervennlige arkivløsninger for digitale verdier.

» skreddersydde arkivløsninger » støtter alle typer mediefiler » strategi & rådgivning

Prosjekt1_Layout 1 31.08.12 14.22 Side 1

Annonsering i Din Bedrift

Format Mål i mm* Pris eks mva

Rubrikk 54 x 54 Gratis for medlemmer, 750 kr for andre

1/1 side 210 x 280 8 000 kr

1/2 side 200 x 132 5 000 kr

1/2 side 97x 270 5 000 kr

1/4 side 97x 132 3 000 kr

Bakside 210 x 250 10 000 kr

Kongens gate 20 , 6002 Ålesund Tlf: 70 11 42 00

TA VARE PÅ I DIN BEDRIFT

www.aledata.noSnakk med oss...

Tlf. 35 100 125 – mobil 95 80 29 69mail [email protected]

HUSKHUSKat Høvågavisa kommer ut hver torsdag

i oddetallsuker!

Deadline for annonser og stoff til hver utgave

er tirsdag kl 10.

Din Bedrift blir laget av oss!

T: 35 95 36 50 Bøgata 22, Bø i TelemarkE: [email protected] www.decosign.no


Visma Anbudsvarsel gir deg rabatt på elektronisk overvåkning av anbud fra offentlig og privat sektor.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 76 95 05 50 eller www.visma.no/ehandel

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris.Mer informasjon/kontakt: Gratis tilgang til Proff Forvalts grunn modul på www.forvalt.no/bf.

europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner iåret, mot normalt 645 kro-ner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reise-forsikring for kortholder med familie m.m.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: [email protected]

NetCom gir 10–25% rabatt på mobiltelefoni.Mer informasjon/kontakt: [email protected]

Avis gir faste rabatterte priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge.Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Ventelo Norge AS har gunstige priser på Mobilt Bedriftsnett, og kr 1500,- i rabatt på mobiltelefoner og utstyr.Mer informasjon/kontakt: Døgnåpen kundeservice på tlf. 04500 (supportsaker hånd-teres 08 – 16, man–fre), e-post: [email protected]

esso tilbyr 50 øre/l i avslag på bensin og 55 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask. Du kan også få firmakort og ansattkort.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: [email protected]

esso energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings-olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter.Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings-olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.Mer informasjon/kontakt: eSSO energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: [email protected]

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sorti-ment innen kontor og data-materiell, emballasje og storhusholdningsartikler. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Østfold Internet gir 25 pro-sent rabatt på publiserings-verktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning. Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: [email protected]

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services. Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial-tilbud. www.swedbank.no

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonne-ment på Dine Penger.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: [email protected], [email protected]

easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder-søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år.Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på [email protected] eller telefon 928 04 172.

medlemsfordelerVi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter.

mer informasjon: www.bedriftsforbundet.no/medlemsgoder


Generert 12.11.2012 20:56 av

−

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

Ja Nei

Prosent

Tekst: kommunikasjonsrådgiver Anne Bergvad |

[email protected]

Her kan du lese hva medlemmene våre svarte om medlemskommunikasjon: Hvilken selskapsform har din bedrift?85% AS. Hvor mange ansatte er det i bedriften din?75% har inntil 9 ansatte. Ranger nytten av dagens medlemsinformasjonMedlemmene finner e-postinformasjon mest relevant. Nyhetsbrev på e-post og informasjon om kurs og arrangementer på e-post er mest interessant. Derimot synes responden-tene at brosjyrer, nettsider og spesielt sosiale medier er minst relevant. Bruker du medlemsnettet (lukkede nettsider)?Hele 67% sier nei. De fleste svarer at de har ikke tid, og ikke synes det er rele vant. Noen svarer også at de ikke vet hva som står der. Noen svarer også det er problemer med innlogging.

Synes du vi skal ha et medlemsnett (lukkede nettsider) og hva ønsker du å finne av informasjon der?Rundt en tredjedel ønsker seg et lukket informasjonssted med hjelp mht lover, regler, medlemsgoder, tips og råd om drift av virksomheter osv. Mange synes det er vrient å få tilgang til denne informasjonen.

Er du aktiv bruker av sosiale medier og hvilke?Hele 60–90% (avhengig av type sosialt medium) er ikke registrert på sosiale medier! Derimot er det en liten gruppe på opp til 30% som er måned-lig/ukentlig aktive. Bruker du sosiale medier for å spre informasjon om din bedrift?68% svarer nei. På hvilke kanaler ønsker du å motta informasjon fra oss i fremtiden?SMS, sosiale medier, lukkede nett sider og smartphone-applikasjoner er ikke ønskelig i særlig grad. Flere medlem-mer ønsker seg digitalt, ikke trykt medlemsmagasin. E-post er mest relevant for de fleste. Hvilken type informasjon ønsker du?84% vil ha mer fagstoff og bransje-relatert informasjon. Hvor ofte ønsker du informasjon på disse kanalene?Det er en generell tendens til at res-pondentene vil ha informasjon oftere, dvs. ukentlig/månedlig. Kan du tenke deg fremtidig informasjon tilpasset?Opp mot 70% vil ha bransjerelatert informasjon, dernest informasjon fra sine egne nærområder/geografiske områder (41%). Ønsker du at vi skal lage en App (smarttelefon-applikasjon)?43% vet ikke og 41% svarer nei. Medlemmene er ikke sikre på hva de skal bruke app’er til. Mange har også gitt oss gode forslag til hva en app kan inneholde.

Disse svarene har gitt oss verdifull inn-sikt i hva dagens medlemmer har be-hov for og ønsker seg når det gjelder informasjon fra Bedriftsforbundet. Våre konklusjoner (prosjektgruppen) er at mange medlemmer (av de som har besvart) har rundt 1–10 ansatte, er mer enn 3–5 år gamle, og trenger in-formasjon som gjelder ansettelser og personal, og samtidig bransjerelatert informasjon. Medlemmene ønsker seg mer relevant informasjon på mail, hyppigere ny-hetsbrev, og medlemsinformasjon på e-post også i fremtiden. Vi kommer også til å vurdere å omorganisere pro-duksjon av medlemsmagasinet slik at det kommer ut oftere, men mer digi-talt og mulig i en annen form enn nå. Det vil studentene ved Høgskolen i Vestfold granske nærmere i sin prosjektoppgave til våren. Bedriftene anser ikke sosiale medier som en viktig kanal når de skal gjøre innsalg av sine tjenester/produkter. Siden så mange av våre medlemmer ikke er registrert på sosiale medier, er det ikke grunn til å prioritere sosiale medier når det gjelder medlemskom-munikasjon. Vi vil likevel være til stede på Facebook og andre sosiale medier med hensyn til andre målgrupper. Vi vil vurdere å organiserer fagstoff som i dag ligger på lukkede medlems-sider på en annen måte. Og vi vil vurdere fremtidig nytte av smart-telefon-applikasjoner, i samråd med studentene som skal jobbe med dette neste år.

Bedre medlemskommunikasjoni høst startet vi i Bedriftsforbundet opp et prosjekt som hadde som formål å undersøke hvilke behov medlemmene våre har når det gjelder medlemskommunikasjon. deltakere i pro sjektet er Thomas Wilhelmsen (lokal laget i oslo/Akershus), Andreas Strandskog (adm) og Anne Bergvad (adm). Vi gjennomførte en spørre undersøkelse tidligere i høst for å inn-hente noen svar når det gjelder hvordan dere som medlemmer vil ha fremtidig informasjon fra oss. Svarene fra denne undersøkelsen skal brukes videre i et studieprosjekt av studenter ved høgskolen i Vestfold, som vil undersøke fremtidige kommunikasjonsbehov og foreslå løsninger for oss i Bedriftsforbundet.

B-BLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

Nye medlemmer siden september 2012: SAvNer dU Noe FrA oSS?

Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedrifts-forbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer. Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til [email protected]

GrATiS ANNoNSer i diN bedriFTØnsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer? På Torget (side 24–25) kan du annonsere gratis. Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig. Kontakt [email protected]

brUk FordeleNe!Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk og økonomisk rådgivning, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler. Har du spørsmål om juss eller økonomi? Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til [email protected] du på noe i forbindelse med forsikring, kan Bedriftsforbundet Forsikring treffes på [email protected]

!

20 år1992 – 2012

Navn/bedrift Region

ING. FIRMA BjARNE FjØRSTAD Region Midt

RENOVASjON & VEDLIKEHOLD Region Midt

VEST TAK OG BOLIGSERVICE Region Midt

BåT OG MOTORSERVICE AS Region Midt

PARAVAN HANS H. THAULOW AS Region Midt

MINOR INDUSTRIPLAST AS Region Midt

SAMISK NÆRINGS- OG UTREDNINGSSENTER AS Region Nord

NATURA CLOTHING Region Nord

HWA RANG SANDVIKA Region Oslo/Akershus

BARNEVERNTILTAKET AIDA AS Region Oslo/Akershus

EIDSVOLL RENHOLD & VAKTMESTERTjENESTER LIMITED Region Oslo/Akershus

TOTAL EIENDOMSSERVICE THB Region Oslo/Akershus

UNIVERSAL RENHOLD KANTHASAMY Region Oslo/Akershus

SOLIDUS AS Region Oslo/Akershus

FOTTERAPEUTEN I SANDVIKA Region Oslo/Akershus

TO TOMMER AS Region Oslo/Akershus

ERICSSON TRANSPORT Region Oslo/Akershus

FjORDVANG AS Region Oslo/Akershus

ROMA MINERALVANNFABRIKK MORTEN BERGERSEN AS Region Oslo/Akershus

NORDA SNEKKERFIRMA AS Region Oslo/Akershus

GREAT SCALLOP AS Region Oslo/Akershus

GOYAGOY.NO AS Region Oslo/Akershus

TØMRERFIRMA RYEN & CO AS Region Oslo/Akershus

RYDDE - SERVICE ANS Region Oslo/Akershus

CAVE CONSULTING Region Oslo/Akershus

KM BYGG OG REHAB AS Region Oslo/Akershus

CONSITE.NO AS Region Oslo/Akershus

ZEONOR AS Region Oslo/Akershus

230 VOLT AS Region Oslo/Akershus

TRE & DESIGN AS Region Sør

NYBILBLADET AS Region Sør

MYHRES MASKINOMSETNING AS Region Sør

PARKLINES Region Sør

FOTOGRAF KATE-MONICA MYRMELLOM Region Vest

RISNES RØR Region Vest

SKB BEDRIFTSHELSETjENESTE AS Region Vest

LANGHELLE LARS RUNE Region Vest

CATERING PLANET AS Region Vest

SOLBERG BYGG AS Region Vest

TS STORKjØKKEN AS Region Vest

CARPE DIEM FRISØR AS Region Vest

IMS AUTO Region Vest

OSLO MILjØ RENHOLD AS Region Øst

CADPIT AS Region Øst

jONAS TORMOD jONSSON Region Øst

FOTOGRAF B.T.STOKKE AS Region Øst

TK MASKIN Region Øst

jAMES IAN SIMPSON Region Øst

TRAFIKKEKSPERTEN AS Region Øst

INGERS VASKESERVICE Region Øst

METALL TEKNIKK Magne Sandvoll Region Øst

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus

Din Bedrift 4-2012

Documents

Transcript of Din Bedrift 4-2012