Digitalisering, globalisering, konvergens.....

Hvordan regulere nye nettfenomener?

MediepolitikkMevit 3350 - Mevit 4350

Gunn Enli

I dag

• Mediepolitiske utfordringer som følge avdigitalisering og konvergens.

• Personvernproblematikk: stategier fortilstedeværelse.

- Personvern - Fildeling

- Nettdebatter

Sosiale medier

FrP på u-tube

• http://www.youtube.com/watch?v=ataalw9dOPo&feature=related

• http://www.youtube.com/watch?v=pe9vCVdEt6Y&feature=related

• http://www.youtube.com/watch?v=oC_CC6YyX4o&feature=related

AP på u-tube

• http://www.youtube.com/watch?v=WAevpqE4iMc

• http://www.youtube.com/watch?v=TS2_rTyX3_0&feature=channel

• http://www.youtube.com/watch?v=Bela9iB7Pyk&feature=channel

Digitalisering

• Teknologisk utvikling:- Grunnlaget for hele utviklingen.- Byggesteinene består av 0 og 1.- Digital produksjon og distribusjon.

• 1990-tallet: World Wide Web- Internett er 100 % digitalt.- Overfører alle typer informasjon og tjenester uavhengig av

deres opprinnelige sturktur.

Konvergens• ”To linjer som følger samme spor, men som ikke

krysser hverandre” (’Movement directed towards orterminating in the same point’).

• Begrepet introdusert i mediefaget i tidlige studier avdigitale medier (Gilder 1994; Negroponte 1995).

• Kritisert av forskere, fordi mediesektoren også pregesav divergens (f.eks. Fagerjord og Storsul 2007)

NOU (1999:26) KonvergensSammensmeltning av tele-data- og

mediesektorene

Tidligere adskilte tjenester, nettverk, terminaler(plattformer) eller markeder smelter sammen:

• Tjenestekonvergens

• Nettverkskonvergens

• Terminalkonvergens

• Markedskonvergens

Argumenter forTeknologinøytral regulering

• “Modern communication policy in most of the worldhas evolved to treat different media as islands; acountry may simultaneously have a discinctbroadcasting policy, telecom policy and broadbandpolicy” (Bar and Sandvik 2008:533).

• “As firms increasingly interact across regulatoryboundaries, and as once distinct applications blurtogether, unexpected and unintended incentives”(Bar and Sandvik 2008:544).

Mediepolitiske utfordringer

Hva skjer når skillet mellom personlige medier ogmassemedier oppheves?

Økende grad av interaktivitet og deltakelse skaper nyemediepolitiske utfordringer

• Personlige medier- telefon (en-til en)

• Massemedier- kringkasting (en-til mange)

Personvernproblematikk

• Statlige eller kommersielle institusjoners krenking avpersonlige rom, f.eks. gjennom bruk avovervåkningsteknologi for å samle inn og arkiverepersonlig informasjon, sporing av elektroniskehandlinger, og behandling av personlige data.

• Frivillig avsløring og arkivering av personliginformasjon, til dels kontrollert av individuelle brukere.Uttrykk for hva enkeltpersoner ønsker å dele medandre.

Dilemmaet for brukeren

• Når den antatte og opplevde verdien av åvære tilstede på nettet kolliderer med behovetfor å verne privatlivet.

• Et dilemma med to ufordelaktige alternativer:Enten å beskytte egen privatliv ved å unngåsosiale nettverkstjenester.Eller å være tilstede på nettet og dermedsette egen privatliv i fare.

Summegruppe (3-5 min)• Diskuter i grupper på tre til fire:

- Hvorfor det kan være uheldig (eller farlig) å legge ut personliginformasjon på nettet?- Hvorfor er dette et mediepolitisk tema?

• Etter tre-fem minutter tar vi en oppsummerendediskusjon i plenum.

Strategier for tilstedeværelse

• Ingen tilstedeværelse• Kontrollert tilstedeværelse• Bevisst åpen tilstedeværelse

Ingen tilstedeværelse

Kontrollert tilstedeværelse

• (...) ideen om at ’personvern’ innebærer enhandhevende rett til å hindre delingen av(enkelte former for) personlig identifiserbaredata, ser t til å være i konflikt medgrunnleggende sosial verdier som opphøyervalgfrihet over tvang, ytringsfrihet overhandhevet stillhet, og ’lys’ over ’mørke’.

(Cohen 2000:1374).

Bevisst åpen tilstedeværelse

• (...) under vilkårene som preget modernesamfunn, for lekmenn så vel som eksperterpå spesifikke områder, er det å tenke i forholdtil risiko eller risikovurdering en mer ellermindre konstant øvelse, av delvisubestemmelig karakter”

(Giddens 1991: 123-124).

Internett• Et horisontalt medium

(noder)• Fravær av sentrale

regler (anarkistisk)• Tilgang (unngå ’digitale

skillelinjer’)• http://t4p.no/t4p.no/conference/prog

ramme/workshop/media/Straumdal_WS5.pdf

• Kommersielle krefter(begrensninger)

• Administrasjons-behov (ICANN etc.)

• Kontroll (unngåulovligheter/farer)

• http://www.jv.dk/artikel/733140

ICANN (1998)

• Administrerer nettets navnesystem.• Ikke-statlig, ikke-kommersiell.• Kontroll over rotfilen (power politics)• Teknisk organisasjon eller global

reguleringsinstans?

The ‘war on piracy’“Policymakers in the UK andthe USA have already played apart in this structuring (ortaming) of a new technologythrough their imposition ofcorporate property rights as thekey prinsiple for creativeProduction.”

(Freedman 2008:196).

• Copyright• P2P networks• ‘Creative Commons’

Tips: Debatt for fildeling på litt husetmandag 14 september (i kveld) kl. 19.00http://www.litteraturhuset.no/program/2009/09/corydoctorow.html

Fildeling - et politisk dilemma• http://deltemeninger.no/-

/bulletin/show/299150_kompensasjon-for-fildeling

• http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009061209424594736095

Summegruppe (3-5 min)

• Alle kjente hennes fortid, athun fylte landet med sotrørsom ikke hadde rett til åvære her.

• Er det bare en tilfeldighet atvåre to mest kjente negre,har en mildt sagt frynsetemoral. Hvordan ligger detan med resten av negrene?

(Hegnar Online)

• Er det tilfeldig at den enestemørke statsråden i historiengreier å bli avslørt som ennotorisk løgner. (VG-nett).

• Diskuter forholdetmellom ytringsfrihet ogkontroll med ut.pkt. iutdrag franettdebatten.

Rasismeparagrafen vs.ytringsfrihet

Hva kommer først:reguleringen eller medieutviklingen?

• Internettet er i hurtigutvikling.

• Konvergensopphever tidligereskillelinjer.

• Medieregulering påetterskudd.

• Reguleringsbehovpå tvers av etablertesektorer.

• Paradoks: et ’friere’mediemarked kreverflere regler

Neste gang: 21 sept.• Gjesteforelesning:

Therese Haslerud

• Tema: EUsmedieregulering

• Oppfordring:Les om EUsmediepolitikk