Software 2016 digitalisering av offentlig virksomhet kveles langsomt av teknisk gjeld
Digitalisering av offentlig sektor...digitalisering av offentlig sektor, og er underlagt KMD. Difi...
Transcript of Digitalisering av offentlig sektor...digitalisering av offentlig sektor, og er underlagt KMD. Difi...
Digitalisering av offentlig
sektor
Utfordringer for samhandling FINF 4001 – høst 2016
Difi
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er
regjeringens fagorgan for ledelse,
forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser og
digitalisering av offentlig sektor, og er underlagt
KMD. Difi har, sammen med KMD, overordnet
ansvar for styring og samordning av
digitaliseringen i offentlig sektor.
Politikkgjennomføring i sektorene er
fagdepartementenes ansvar.
Frå digital agenda Direktoratet for forvaltning og IKT
Offentlig sektor er ikke en enhet
Stortinget, Sametinget, departementene,
direktorat og tilsyn, fylkesmennene,
fylkeskommunene, kommunene, domstolene,
høgskoler og universitet, forsvar, politi og
helsevesenet
16 departementer
19 fylkeskommuner
428 kommuner (blir færre)
Ca 300 statlige virksomheter
Dato Direktoratet for forvaltning og IKT
Kilde SSB Direktoratet for forvaltning og IKT
Ansatte i det offentlige
Direktoratet for forvaltning og IKT
+ 123 000 ansatte i helseforetakene
Hva ønsker vi å oppnå?
Gode og brukervennlige offentlige tjenester for
borgere og næringsliv. Der det er mulig skal den primære kanalen for tjenesten være
elektronisk.
Frigjøre ressurser Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til
områder hvor behovet er stort
Hva er ”egentlig” utfordringene?
Hvorfor er det så vanskelig å få til samarbeid og
utveksling av data mellom offentlige
virksomheter? Har vi organisert oss galt?
Er ikke teknologien moden?
Ønsker vi noe som ikke kan oppnås?
Vil vi virkelig ha samhandling og utveksling overalt?
Kan det være andre mulige måter å få til forenkling enn gjennom
utveksling av data?
Er problemet teknisk, semantisk eller organisatorisk? (eller alle)
Generelle utfordringer
Noen ganger trenger vi tjenester fra flere offentlige
virksomheter for å få en ”helhetlig tjeneste”. Ved dødsfall, etablering av ny virksomhet, etc.
Vi sender (tilnærmet) den samme informasjonen til
flere offentlige virksomheter. Dette tar tid.
Regelverkene som regulerer tjenestene kan være
komplekse og fragmenterte, og vanskelig å
samordne og forstå.
Mange tjenester kan ikke utføres elektronisk Renovasjon, pleie og omsorg, barnehager, …
Administrasjonen av disse tjenestene kan gjøres elektronisk
Flere utfordringer.. Variasjon i modenhet mellom offentlige
virksomheter når det gjelder elektroniske tjenester Både forståelse av digitalisering som fornyingsvirkemiddel og
gjennomføring av IT-prosjekter
Ref. IT i praksis 2013-16, SSB IKT i staten og Difis egne kartlegginger
Varierer fra avanserte tjenestetilbydere – til papirbaserte skjema
Innbyggergrupper er skeptiske De unge vil ha elektroniske tjenester, med de eldre er skeptiske
Svak IT-styring i linjen Ref Arild Jansen og Berg-Jacobsen, UiO (2011)
Krever samarbeid på tvers
Installert base og gamle systemer
Sluttbrukerne er hele befolkningen
Mange av systemene går over 50 år tilbake
Det offentlige må opprettholde tjenestetilbudet
Mange offentlige tjenester er unike
Heterogen base av virksomheter
Informasjonen i løsningene skal ofte brukes av
andre IT-systemer
Løsningene understøtter lover og annet regelverk
Puslespillet
For å få til en god samhandling og utveksling av
data i offentlig sektor er det mange brikker som
må på plass. Det må være lovlig å utveksle og innhente data.
Det må legges til rette teknologisk slik at vi kan utveksle og
innhente data.
Vi må ha oversikt over hvilke data som finnes hvor, en oversikt
over betydningen av dataene og rammene for bruk av dataene.
Virksomhetene må ha insentiver slik at de tilrettelegger for bruk
av egne data for andre.
…
Oslo 11/12/08 Direktoratet for forvaltning og IKT
EUs rammeverk for samhandling
Gjeldende politikk
Digital agenda for Norge
IKT for en enklere hverdag
og økt produktivitet Meld. St. 27 (2015–2016)
Publisert 15.04.2016
Direktoratet for forvaltning og IKT
Hovedprioriteringer i IKT-politikken
1. Brukeren i sentrum
2. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon
og produktivitet
3. Styrket digital kompetanse og deltakelse
4. Effektiv digitalisering av offentlig sektor
5. Godt personvern og god informasjonssikkerhet
Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)
Brukeren i sentrum
Brukerne og deres behov, skal være det sentrale
utgangspunktet. Offentlige tjenester skal
oppleves sammenhengende og helhetlige for
brukerne, uavhengig av hvilke offentlige
virksomheter som tilbyr dem. Forvaltningen skal
gjenbruke informasjon i stedet for å spørre
brukerne på nytt om forhold de allerede har
opplyst om.
Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)
Effektiv digitalisering av offentlig sektor
Offentlige digitaliseringsprosjekter skal
planlegges og gjennomføres profesjonelt, og på
en måte som reduserer kompleksitet og risiko,
slik at gevinster realiseres. Markedet skal brukes
når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og
ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å
dekke like behov. Fellesløsninger skal benyttes
til å lage effektive og brukervennlige digitale
tjenester for hele offentlig sektor. Det skal legges
til rette for samvirke med europeiske løsninger.
Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)
Noen forskjeller fra tidligere
A. Brukernes behov er drivkraften for utvikling
B. Større oppmerksomhet på kommunene
C. Tydeligere på deling og gjenbruk av data
D. Tydeligere på behov for samarbeid
Direktoratet for forvaltning og IKT
Virkemidler for digitalisering
Prosjektveiviseren.no
Digitaliseringsrådet
Medfinansieringsordningen
Skate (samarbeidsorganet)
Digitaliseringsrundskrivet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Del 2 IKT-politikk for en brukerrettet og effektiv forvaltning
Offentlige tjenester med brukeren i
sentrum
Informasjon til forvaltningen skal leveres
kun én gang
Styring og samordning av digitalisering i
offentlig sektor
Én digital offentlig sektor – samhandling
mellom kommune og stat
Felles byggeklosser for digitalisering i
offentlig sektor
Bedre styring av digitaliseringsprosjekter
i offentlig sektor
Direktoratet for forvaltning og IKT
Brukeren i sentrum
Digitalt førstevalg skal sluttføres
Brukernes behov skal være en drivkraft for
utviklingen
Digitale tjenester skal fremstå helhetlige for
brukerne
Tjenestedesign
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for forvaltning og IKT
Regjeringene vil (utdrag)
Ta arbeidet med digitalt førstevalg et skritt videre
ved å kartlegge og legge planer for hvordan
digitalt førstevalg best kan fullføres innenfor hver
sektor, og på tvers av sektorer og
forvaltningsnivåer
At virksomhetene bestreber seg på å finne
løsninger sammen der vellykket digitalisering
forutsetter et nært samarbeid
Informasjonsforvaltning
Data (informasjon) og kompetanse er råvaren i
all myndighetsutøvelse.
Informasjonen må ha god kvalitet, sikres
tilstrekkelig og være tilgjengelig.
Ledelsen må forstå at det å ta vare på dataene
er nøkkelen til å løse oppgavene godt og
effektivt.
Virksomheten må vite hva den har, hva andre har og hva du må
hente inn og brukeren må slippe å sende inn samme data flere
ganger.
Forvaltningen er storbruker av
informasjon I papirverdenen var det tungvint å dele
informasjon. I en digital verden er det enkelt å
dele informasjon.
Forvaltningen må tenke nytt når det gjelder
innhenting og bruk av data/informasjon.
For å effektivisere må vi endre prosessene
Direktoratet for forvaltning og IKT
Regjeringens mål er at informasjon til
forvaltningen skal leveres kun én gang
Hvordan skal vi få til dette prinsippet?
Direktoratet for forvaltning og IKT
Felles byggeklosser for
digitalisering i offentlig sektor
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for forvaltning og IKT Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)
Hva bør være felles?
Felles registre eller felles informasjonsressurser
framstår som noe som bør være felles.
Samordning av tjenester er ikke nødvendigvis
løsningen vi søker.
Bruk av «tekniske» felleskomponenter er
fornuftig, men er svært utfordrende og
videreutvikle.
Hva mener dere?
Direktoratet for forvaltning og IKT
Regjeringene vil (utdrag 2)
Legge til rette for at nasjonale felleskomponenter
kan brukes av hele offentlig sektor, både statlige
og kommunale virksomheter og andre som
utfører myndighetsoppgaver
At de strategiske prinsippene for bruk og
utvikling av nasjonale felleskomponenter legges
til grunn av felleskomponentforvaltere og
tjenesteeiere
Stat – kommune samarbeid
De fleste tjenester leveres av kommunene
Undersøkelser viser at kommunene henger etter Riksrevisjonens rapport, kvalitet på nett fra Difi
Staten er tilbakeholden med å styre kommunene
Hva bør vi gjøre?
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for forvaltning og IKT
Regjeringene vil (utdrag 3)
For oppgaver som løses på tvers av statlig og
kommunal sektor, at de statlige virksomhetene
tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige
digitale løsninger som også kommunesektoren
kan benytte
Direktoratet for forvaltning og IKT
Innovasjon
Direktoratet for forvaltning og IKT
Politikerne bestemmer hva det offentlige skal
gjøre gjennom lover, regelverk og fordeling av
budsjettmidler. Dette gir handlingsrommet for
hvordan forvaltningen skal gjennomføre
politikken. Vi kan effektivisere ved å lage gode
løsninger innen disse rammene, men det er
ved å tenke nytt på hvordan politikken skal
gjennomføres at de store endringene kan skje.
Ny teknologi gir oss mulighet for å endre måten
vi løser et problem på.
Gode endringer
Skatt – Fra at innbyggerne fylte ut
selvangivelsen til at vi får den ferdig utfylt.
Frikort – Fra å måtte samle opplysningen selv og
søke til at vi får tilsendt når vi har nådd taket.
Direktoratet for forvaltning og IKT
Samordning
A-ordningen – samlet innrapportering basert på
virksomhetenes prosesser
Samodna opptak – felles søknad til alle offentlige
høyskoler og universitet
Direktoratet for forvaltning og IKT