Diabetes er vår nye folke-epidemi123userdocs.s3-website-eu-west-1.amazonaws.com/d/... ·...
Transcript of Diabetes er vår nye folke-epidemi123userdocs.s3-website-eu-west-1.amazonaws.com/d/... ·...
- side 1 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Diabetes er vår nye folke-epidemi. Over en halv million nordmenn lider av diabetes i en eller annen
form, og man antar at antallet kommer til å fordobles i løpet av
de nærmeste år.
Drøyt 200.000 nordmenn vet ikke at de er på vei til å utvikle
diabetes, en lunefull sykdom som kan gi alvorlige konsekvenser
for den det angår.
I Norge får ca. 7.000 personer diabetes årlig og sykdommen
rammer stadig yngre. Hvert år er det ca. 400 barn under 15 år
som får konstatert diabetes.
I Sør-Amerika, Korea, Japan, Kina og andre land i Østen er det
nesten ingen forekomster av diabetes - noe som bl.a. skyldes et
lavglykemisk kosthold uten sukker og raske karbohydrater.
Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis:
Antallet mennesker med diabetes i befolkningen eksploderer på
verdensbasis, ikke minst i den vestlige del av verden. Verdens
helseorganisasjon (WHO) regner med en økning fra 180 millioner
i dag til 400 millioner i 2030. Hvert år kan 3,2 millioner dødsfall
knyttes til diabetes, det vil si at det hvert minutt dør seks
personer av diabetes eller diabetesrelaterte sykdommer.
Hva er diabetes? Diabetes mellitus, tidligere kalt sukkersyke, er en generell
stoffskiftesykdom som skyldes at de insulinproduserende cellene i
bukspyttkjertelen (pancreas) slutter å fungere optimalt.
Vanligvis skjer dette fordi cellene utsettes for et autoimmunt
angrep, som betyr at kroppens eget immunforsvar ødelegger
cellene. Når ca. 80 prosent av cellene i bukspyttkjertelen er
ødelagte, stiger blodsukkeret og man får diagnosen.
Når blodets sukkerinnhold blir for høyt (hyperglykemi), skilles det som oftest ut i urinen
(glukosuri). En slik utvikling følges ofte av hyppig vannlating, tørste og nedsatt allmenntilstand.
Dette kan gi nye meget alvorlige stoffskifteforstyrrelser som kan føre til økt blodtrykk, høye nivåer
av fettstoffer i blodet, økt tendens til blodpropp, samt hjerte- og karsykdommer. I tillegg kan det
utvikles en rekke andre akutte og kroniske komplikasjoner.
- side 2 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Komplikasjoner ved diabetes: De kroniske komplikasjonene er i dag dominerende og fører til at mange personer med diabetes får
et forkortet liv og en forringet livskvalitet. En deler disse komplikasjonene inn i mikrovaskulære og
makrovaskulære.
Mikrovaskulære komplikasjoner:
De mikrovaskulære komplikasjonene skyldes et for høyt blodsukker over mange år, og rammer
små blodårer rundt om i kroppen.
Spesielt øyne, nyrer og perifere nerver er utsatt for denne skaden. Diabetisk øyesykdom
(retinopati) er fremdeles en av de viktigste enkeltårsaker til blindhet i de vestlige land.
De små blodårene på netthinnen gjennomgår forandringer som
gir utposinger (mikroaneurismer), blødninger og lekkasjer.
Dette vil i sin tur gi områder med lokal oksygenmangel og
eventuelt kompensatorisk dannelse av nye blodårer (proliferativ
retinopati).
Slike nydannede årer er skjøre og brister lett med større blødninger som følge. Hos personer med
type 2-diabetes sees ofte ødem i makula (området hvor skarpsyn og fargesyn sitter) med rask
synsnedsettelse som følge.
Retinopatien utvikles over mange år og kan bremses og eventuelt
stoppes, dels ved bedret blodsukkerkontroll, dels ved
laserbehandling og/eller mikrokirurgi. Det er derfor svært viktig
at alle diabetikere kontrolleres årlig med tanke på øyesykdom.
Ødeleggelse av små blodårer i nyrene gir seg først utslag i økt proteinutskillelse i urinen
(mikroalbuminuri). Prosessen fra en slik begynnende sykdom til nyresvikt tar igjen mange år og
kan stoppes ved bedret blodsukkerkontroll og samtidig behandling med blodtrykksmedikamenter
av typen ACE-hemmere. Igjen er det derfor viktig at alle diabetikere kontrollerer urinen årlig med
tanke på begynnende økt utskillelse av protein.
Perifere nerver rammes dels av sykdom i små blodårer som forsyner dem med surstoff og
næringsstoffer, dels opptrer det en særskilt skade i nervene knyttet til langvarig høyt blodsukker.
Dette kan gi en lang rekke forstyrrelser som smerter, nedsatt følelse, motoriske forstyrrelser,
vannlatingsbesvær, forsinket ventrikkeltømming, diaré og impotens.
- side 3 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Makrovaskulære komplikasjoner:
Med makrovaskulær sykdom mener man utvikling av ordinær
arteriosklerose (åreforkalkning) med hjerte- og karsykdommer
som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneslag og nedsatt
blodstrøm til bena (claudicatio intermittens) som resultat.
Denne sykdomsgruppen rammer spesielt mennesker med type 2-
diabetes. Årsaken er dels at diabetes sammenfaller med en rekke
andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som høyt blodtrykk,
for mye bukfett og høye nivåer av fettstoffer i blodet, og dels at
høyt blodsukker i seg selv er en risikofaktor.
Kombinasjonen av nerveskade og nedsatt blodstrøm til føttene
gjør at mange mennesker med diabetes har høy risiko for fotsår.
Slike fotsår kan oppstå uten at vedkommende kjenner det pga.
nedsatt smertesans. Et høyt blodsukker gir også økt infeksjons-
tendens, og dette fører fort til betennelse i sår på føttene.
Dersom en slik tilstand ikke kommer raskt til behandling, kan
infeksjonen spre seg i foten og føre til gangren (koldbrann).
Hypoglykemi:
Alvorlig hypoglykemi med insulinsjokk kan føre til hjerneskade eller død.
Årsaker til diabetes: En av årsakene til eksplosjonsutviklingen av diabetes, er endret
livsstil og kosthold med bearbeidet mat som inneholder stivelse,
tilsetningsstoffer, karbohydrater og sukker - som medfører at
kroppen har underskudd av antioksidanter og overskudd av frie
radikaler.
Ved overskudd av frie radikaler, angriper disse cellene slik at det
sendes feil signaler til nervesystemet og stoffskiftet kommer ut
av kontroll. Når stoffskiftet kommer ut av kontroll klarer ikke
bukspyttkjertelen å produsere nok insulin.
Det foreligger også en arvelig disposisjon grunnet ovennevnte. Det betyr at enkelte personer har
genetiske markører (vevstyper) som plasserer dem i en høyrisikogruppe. Dersom man har en mor,
far, søster eller bror med type 1-diabetes, er ens egen livsrisiko for sykdommen mellom 5 og 10 %
og 40 % når det gjelder type 2-diabetes.
- side 4 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Hvordan forebygge diabetes?
Er type 2-diabetes fastslått eller under oppseiling, kan denne
reverseres med enkle grep.
Det aller første man bør unngå er giften "sukker". Folk flest er
dessverre ennå ikke er fullt klar over hvilken farlig påvirkning
sukker har for vår helse.
Inntak av sukker eller mat som inneholder sukker, stivelse og
karbohydrater fører til ubalanse i hjernens biokjemi og farlig
forstyrrelse i hormonbalansen og er en medvirkende årsak til
ustabil produksjon av insulin som kan føre til utvikling av
diabetes.
Viktig å vite i denne sammenheng er at stivelse og karbohydrater
blir omdannet til glukose i tarmen (glukose = sukker).
Man bør også unngå høyglykemisk industriell bearbeidet mat
tilsatt tilsetningsstoffer, som kan skade cellenes mitokondrier
(kraftstasjoner) og hemme det oksygenkrevende stoffskiftet.
Når cellene øker bruken av glukose (sukker) grunnet for lite oksygen og angrep av frie radikaler,
vil stoffskiftet (glykolysen) produsere pyrodruesyre, som hoper seg opp slik at det blir for mye til at
alt kan nyttiggjøres i mitokondriene (cellenes kraftstasjoner), hvor det oksygenkrevende (aerobe)
stoffskiftet skjer.
Kosten må være lavglykemisk. Lavglykemisk betyr kort og godt
mindre bruk av sukker, stivelse og raske karbohydrater i kosten
og mer proteiner, grønnsaker og sunt fett (nøtter, frø, avokado).
Med proteiner mener man fet fisk, alt av sjømat, fugl, kjøtt og litt
egg. I tilegg til grønnsaker bør man velge spesielt belgfrukter -
og benytte kaldpressede oljer i maten.
Ha også i bakhodet at «fem om dagen» ikke betyr 5 frukt, som er for mye for kroppen om man
skal forebygge eller allerede har fått diagnosen diabetes.
Bytt ut frukt med bær. I en del frukt er det masse sukker man med stor fordel bør styre unna.
For å unngå at det sendes feil signaler til nervesystemet og stoffskiftet kommer ut av kontroll, bør
man også sørge for et bredspektret daglig inntak av nok antioksidanter.
Et bredspektret daglig inntak av antioksidanter bidrar også til å stabilisere blodsukkeret.
- side 5 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Bukspyttkjertelen (pancreas):
Den galopperende sykdommen diabetes har sitt utspring i
bukspyttkjertelen (pancreas), som er en 15-20 centimeter lang,
tynn kjertel som ligger på tvers like bak og nedenfor magesekken.
Bukspyttkjertelen har to hovedfunksjoner:
1. Eksokrin funksjon = Produksjon av enzymer for at tarmen
skal kunne bryte ned maten.
2. Endokrin funksjon = Produksjon av hormoner som insulin og
glukagon for å regulere blodsukkeret.
1: Eksokrin funksjon:
Den enzymproduserende delen av bukspyttkjertelen samarbeider
tett med leveren og galleblæren som begge skiller ut stoffer som
er viktige for fordøyelsen. Enzymene tjener til å bryte ned næring
ved å spalte opp særskilte forbindelser i maten slik at denne
lettere kan tas opp gjennom tarmveggen og over i blodet.
De ulike enzymene skiller seg fra hverandre ved at de spalter forskjellige kjemiske forbindelser.
Bukspyttkjertelvæsken er basisk og mengde med buskpyttkjertelsaft pr. dag er om lag en liter som
hovedsakelig blir dannet ved hjelp av reflekser og signaler fra henholdsvis nervesystemet og
kroppsvæskene.
2: Endokrin funksjon:
Den hormonproduserende delen av bukspyttkjertelen har til oppgave å regulere blodsukkeret i
kroppen. Dette gjør bukspyttkjertelen ved hjelp av de "langerhanske øyer" som ligger spredt
utover i hele kjertelen.
Langerhanske øyer:
De "langerhanske øyer" er en gruppe av celler som er ansvarlig
for at hormoner utsondrer i blodet. De består av 50 mosjonelle
celler, og av tre celletyper: alfaceller, som produserer glukagon,
betaceller (de cellene det er flest av), som utsondrer insulin, og
deltaceller, som utsondrer somatostatin.
- side 6 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Alfacellene:
I alfacellene produseres hormonet glukagon, som forårsaker
stigning i blodsukkeret ved at det setter i gang økt nedbryting av
animalsk stivelse (glykogen) og øker oppbygging av glukose fra
aminosyrer i leveren.
Glukagon:
Glukagon øker blodsukkeret ved å stimulere leveren til å avgi
glukose til blodet, og ved at det fremmer dannelsen av glukose
av fett og protein.
Glukagon motvirker således insulin, som produseres av beta-
cellene.
Glukagon kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker
(hypoglykemi), der pasienten er bevisstløs som følge av en for
høy dose av insulin.
Hormonet er i likhet med insulin et protein (et polypeptid som
består av 29 aminosyrer).
Det brytes ned i tarmkanalen, og derfor må det gis som
innsprøytning. Virkningen inntrer i løpet av få sekunder.
Betacellene:
I betacellene produseres hormonet insulin som har til oppgave å
senke blodsukkerinnholdet i blodet.
Insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen reguleres først og fremst
av sukkerinnholdet i blodet.
Økning i sukkerspeilet stimulerer de "langerhanske celleøyer"
straks til å avgi mer insulin for å motvirke økning av blod-
sukkeret.
Deltaceller:
Deltaceller produserer hormonet somatostatin, hvor dette
hormonet bl.a. undertrykker frigjøringen av en rekke andre
hormoner.
- side 7 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Diagnostikk: Ved mistanke om diabetes må blodsukkeret måles. Dette er
svært enkelt og kan i prinsippet gjøres ved alle legekontorer og
sykehuspoliklinikker.
De fleste type 1-diabetes oppdages tidlig i sykdomsforløpet. Et
viktig unntak er type 1-diabetes i voksen alder hvor ødeleggelsen
av betacellene kan ta mange år.
Det betyr at sykdommen og blodsukkerstigningen utvikles langsomt uten de karakteristiske
symptomene som er beskrevet nedenfor. Mange voksne med type 1-diabetes blir først oppfattet
som type 2-diabetikere.
Symptomer på insulinmangel: Insulinmangelen skyldes at betacellene i de "langerhanske øyer" i bukspyttkjertelen ødelegges av
kroppens eget immunsystem. Type 1-diabetes er altså en autoimmun sykdom. Før betacellene
ødelegges, opptrer det antistoffer mot cellene (og cellekomponenter) i blodet som uttrykk for
starten av en immunologisk prosess.
Hos barn og ungdom utvikles sykdommen hurtig med klassiske symptomer som økt vannlating,
tørste, vekttap og uttørring. På dette tidspunktet er mer enn 80 % av betacellene døde, slik at
sykdomsprosessen har pågått over lang tid før sykdommen kommer til syne.
Insulinmangelen fører ofte til en betydelig forhøyelse av blodsukkeret. Normalt skilles ikke glukose
ut i urinen, men når blodsukkermengden når en viss høyde, overstiges nyrenes kapasitet, og
urinens glukosemengde øker. Jo flere glukosemolekyler som skal oppløses og skilles ut i urinen, jo
mer væske må utskilles. Derfor øker ofte urinutskillelsen til flere ganger det normale, og dette
fører til tørste fordi kroppen vil søke å kompensere for det store væsketapet.
Insulinmangel vil medføre en generell nedbryting av fett, protein og glykogen. Samlet leder dette
til uttørring og nedsatt allmenntilstand. På dette tidspunktet kan også dannelsen av ketonlegemer
bli så stor at det utvikles en syreforgiftning (ketoacidose). Syreforgiftningen ledsages ofte av
kvalme, magesmerter, blussende ansiktsfarge og en karakteristisk måte å puste på med hurtige og
dype åndedrett.
Ketonlegemet aceteddiksyre brytes ned til aceton som kan skilles ut med ånden. Dette gir en
karakteristisk lukt. På dette tidspunkt i sykdomsprosessen er ofte bevisstheten nedsatt, og
pasienten kan gå over i et diabeteskoma med døden til følge. Rask innleggelse og behandling i
sykehus er nødvendig.
- side 8 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Pankreatitt: Akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) kjennetegnes
ved moderate til sterke smerter i øvre deler av magen, ut i
ryggen og brystet. Smertene kommer plutselig, er kraftige og
konstante, forverres ofte om man går oppe eller ligger på siden.
Andre symptomer kan være kvalme, brekninger, kaldsvetting og
lett feber.
Ved lett betennelse i bukspyttkjertelen går sykdommen oftest over av seg selv. Sengeleie og
intravenøs næring i et par dager er vanlig behandling. Ved alvorlig betennelse gis det antibiotika.
Hos ca. 80 % går tilstanden greit tilbake, men i noen tilfeller er skadene livstruende.
Årsaker til kronisk pankreatitt: Akutt betennelse i bukspyttkjertelen er en kronisk lidelse med betennelsesforandringer og arrvev i
bukspyttkjertelens vev og utførselsganger.
Stort alkoholmisbruk eller galleveissykdom er en av årsakene til akutt betennelse i
bukspyttkjertelen. Gallestein er årsaken i mange av tilfellene.
En annen og viktig årsak er for mye kalk eller fett i blodet, som
skyldes kosthold. Som tidligere nevnt fører inntak av sukker eller
mat som inneholder sukker, stivelse og karbohydrater til
ubalanse i hjernens biokjemi og farlig forstyrrelse i hormon-
balansen som kan utvikle seg til kronisk pankreatitt.
Smerter kan være fraværende, men de fleste merker smerter i øverste del av magen og kan også
stråle bak til ryggen.
I tillegg til smerter, er vekttap, fettdiaré, oppkast, gulsott og diabetes - fordi betennelsesprosessen
etter hvert kan føre til nedsatt produksjon av insulin.
Tilstanden er ikke umiddelbart farlig, men de fleste personer føler seg syke, spesielt på grunn av
smertene.
Prognosene er individuelle, men generelt kan en si at kronisk pankreatitt som ikke behandles gir
kortere levealder.
- side 9 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Kreft i bukspyttkjertelen: Årlig får over 600 nordmenn kreft i bukspyttkjertelen. Denne
krefttypen er en av de kreftsykdommene som ofte oppdages sent
i forløpet fordi symptomene er så svake innledningsvis.
Dessuten kan symptomene med kjennetegn som dårlig appetitt
og vekttap, tretthet, oppkast og løs mage forveksles med andre
sykdommer. Dessuten er det enkelte som utvikler diabetes eller
gulsott som de første symptomene.
Når kreftsvulsten vokser og sprer seg, endrer symptombildet seg. Hvis svulsten blokkerer galle fra
leveren din, kan du få gul hud, mørk urin, lys avføring og kløe. Ettersom svulsten vokser, kan du få
smerter i rygg eller mageregionen.
Hovedårsakene til denne type kreft er igjen mat og drikke som inneholder sukker, stivelse og
karbohydrater. Dette fører til overskudd av frie radikaler som angriper hjernens biokjemi og skaper
farlig forstyrrelse i hormonbalansen som kan utvikle seg til kreft.
Denne krefttype kan være noe mer omfattende etter langvarige betennelser i bukspyttkjertelen.
Kreftformen er som regel aggressiv med spredning til lymfeknuter eller til andre organer, spesielt
lever. Behandling er kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Type 1-diabetes: Type 1-diabetes skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig)
insulinmangel og kalles ofte insulinkrevende diabetes og
ubehandlet vil den føre til døden.
Tidligere brukte man navnet barne- og ungdomsdiabetes (eller
juvenil diabetes), fordi sykdommen ofte opptrer i barnealderen
eller rundt puberteten.
I dag vet vi imidlertid at også mange voksne får sykdommen. I aldersgruppen under 30 år får om
lag 400 personer type 1-diabetes hvert år.
Personer med type 1-diabetes må ha tilførsel av insulin, men å endre kostholdet vil uansett virke
positivt på denne pasientgruppen.
Man bør bestreve seg på å sette sammen et lavglykemisk kosthold som gjør at blodsukkeret blir
mer jevnt, stabilt og lavere.
Likeledes bør man sørge for et daglig inntak at antioksidanter. Det betyr større forutsigbarhet for
en type 1-diabetiker, iht. at det blir enklere å dosere insulin.
- side 10 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Behandling av type 1-diabetes: Type 1-diabetes kan sjelden helbredes, men kan holdes i sjakk
via et lavglykemisk kosthold uten sukker og karbohydrater
(omdannes til sukker i tarmen) - samt inntak av insulin.
Kunsten for den enkelte person med type 1-diabetes er å lære
seg den fine balansen mellom matinntak og insulin.
Det viktigste hjelpemiddelet her er egenmåling av blodsukker. Dette skjer ved at personen stikker
seg i fingertuppen med en liten nål og på denne måten får frem en bloddråpe. Denne bloddråpen
legges an mot en strimmel hvor det oppstår en kjemisk reaksjon. Noen strimler utvikler en
fargereaksjon som angir blodsukkernivået, mens andre strimler sitter i små apparater hvor
blodsukkerverdien kommer ut på et display i løpet av kort tid.
Mange vil ha nytte av å kartlegge blodsukkervariasjonen gjennom døgnet, ved at blodsukkeret for
eksempel måles fastende og et par timer etter måltidene en dag i uken. For de fleste vil fastende
blodsukkerverdier mellom 5 og 7 mmol/l og verdier ellers gjennom dagen under 10 mmol/l være et
ideelt behandlingsmål.
Kan man bli frisk av type 1-diabetes?
I prinsippet ikke, men om man får transplantert en velfungerende bukspyttkjertel eller friske
"langerhanske øyer" som er insulinproduserende, kan man leve uten tilførsel av insulin. Det
transplanteres 15-20 hele bukspyttkjertler pr. år i Norge. Noen av pasientene kan etter
inngrepene kutte ut insulinet.
Type 2-diabetes: De aller fleste som har diabetes, har type 2-diabetes. Personene produserer insulin, men ikke nok.
Sykdommen øker i forekomst med alderen slik at den er sjelden før 40-årsalder, mens om lag 10
prosent av alle over 70 år har den.
Noe som imidlertid er skremmende, er at det i de senere år stadig er flere barn og unge som får
diagnosen type 2–diabetes - noe som skyldes livsstil og kosthold.
Type 2-diabetes sees også ofte sammen med andre viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
som høyt blodtrykk, høye nivåer av fettstoffer i blodet, økt tendens til blodpropp og fedme rundt
buken. Dette gjør at type 2-diabetikeren har en betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom i
forhold til andre personer på samme alder uten diabetes.
I tillegg kan de utvikle alle andre typer diabeteskomplikasjoner på lik linje med de som har type 1-
diabetes.
- side 11 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Forskere mener at årsaker til type 2-diabetes bl.a. skyldes et
høyglykemisk kosthold med innhold av sukker, stivelse og
karbohydrater, for mye frie radikaler i kroppen (= for lite
antioksidanter) og mangel på vitamin D.
Nyere forskning viser også at antioksidantene i kakaobønner
hjelper kroppen å nyttiggjøre seg det insulinet som kroppen
produserer.
Symptomer på type 2-diabetes: Det som er problemet, er at symptomene innledningsvis er ganske vage og mange får konstatert
sykdommen ved en rutinekontroll hos legen.
De klassiske symptomene som kommer etter hvert, er økt vannlating, tørste, noe vektreduksjon,
tretthet, slapphet, infeksjonssykdommer, kløe nedentil og soppinfeksjoner.
Fryktede komplikasjoner etter mange år med diabetes er nyresvikt, blindhet, sår på føttene og
amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før
riktig diagnose stilles.
Type 2-diabetes utvikles gjennom et forstadium - nedsatt
glukosetoleranse - hvor blodsukkeret ligger i en gråsone mellom
det normale og det diagnostiske nivå for diabetes.
Biokjemisk finner man ofte en kombinasjon av nedsatt
insulinvirkning (insulinresistens) og insulinmangel.
Opp til 30 % av voksne i vårt samfunn har insulinresistens, men det er bare de som i tillegg
utvikler en viss grad av nedsatt insulinproduksjon, som får type 2-diabetes.
Insulinresistens fører bl.a. til at muskel- og fettceller tar opp og bruker mindre glukose enn vanlig.
I tillegg vil leveren slippe ut mer glukose til blodet enn normalt, til tross for at blodsukkeret ikke er
for lavt. Begge disse mekanismene vil føre til at blodsukkeret stiger. Den nedsatte
insulinproduksjonen er et resultat av at en del insulinproduserende betaceller dør.
Behandling av type 2-diabetes:
Hos personer med type 2-diabetes bør et umiddelbart lavglykemisk kostholdstiltak være det
grunnleggende i behandlingen. Spesielt viktig er også vektreduksjon, fordi mer enn 70 % er
overvektige. Opp mot 90 % av mennesker med type 2-diabetes vil ha behov for medikamentell
tilleggsbehandling med blodsukkersenkende tabletter i løpet av noen få år. Mange personer med
type 2-diabetes vil ende opp med insulinbehandling på samme måte som ved type 1-diabetes fordi
tablettbehandlingen svikter etter noen år.
- side 12 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Svangerskapsdiabetes:
Under svangerskapet må kroppen øke insulinproduksjonen. Hos
noen kvinner øker den ikke tilstrekkelig, og dette fører til at
blodsukkerreguleringen blir dårligere - og de utvikler nedsatt
glukosetoleranse (økt blodsukker).
Særlig etter høyglykemiske måltider som inneholder sukker,
stivelse og karbohydrater kan blodsukkeret bli for høyt, hvorav
de i løpet av svangerskapet kan utvikle diabetes.
Insulin og insulinpreparater: Hos mennesker uten diabetes skiller bukspyttkjertelen hele tiden
ut små mengder av proteinhormonet insulin som dekker
kroppens basale behov (basalinsulin) og deltar i reguleringen av
organismens stoffskifte.
Hver gang vi spiser kommer det en kraftig, men kortvarig økning
i insulinmengden i blodet som svarer til økningen i blodsukkeret.
Ved diabetes produseres insulin i nedsatt mengde, og må derfor tilføres organismen. I og med at
insulin er et lite peptid (proteinhormon) må dette injiseres i underhuden for å ha virkning, ellers
blir det ødelagt av enzymene i mage-tarmkanalen.
Insulin kan injiseres subkutant (under huden), intramuskulært (i en muskel) og intravenøst (i en
vene). I dag benyttes biosyntetisk human-insulin fremstilt ved genetisk manipulasjon av gjærceller
og kolibakterier. I prinsippet finnes det to hovedtyper insulinpreparater; hurtigvirkende insulin og
middels langtidsvirkende insulin.
Hurtigvirkende preparater:
De fleste typene av hurtigvirkende insulin har rask effekt og
virker etter 30 minutter, har maksimal effekt etter 2 til 3 timer,
og virkningen opphører etter 5 til 7 timer. Preparatene må settes
om lag 30 minutter før måltid for at virkningen best mulig skal
følge blodsukkerstigningen.
Det finnes også et hurtigvirkende insulinpreparat som virker
umiddelbart og som kan settes samtidig som man spiser. Effekten av dette preparatet er imidlertid
kortere enn for de andre (4–5 timer). Hurtigvirkende insulin benyttes i dag som måltidsinsulin, i
insulinpumper og ved tilstander med høyt blodsukker hvor det er viktig å få blodsukkeret raskt
under kontroll (f.eks. ved febersykdommer og diabeteskoma pga. høyt blodsukker).
- side 13 av 13 -
Copyright © Helsesjokolade.net
Middels langtidsvirkende insulin:
Middels langtidsvirkende insulin består av en blanding av insulin
og proteinet protamin. Insulin og protamin bindes sammen i
store komplekser som løses langsomt opp i underhuden. Denne
insulintypen virker derfor etter 1 til 2 timer, har maksimal effekt
etter 6 til 8 timer, og virkningen opphører etter 12 til 16 timer.
Insulin settes i dag vanligvis med en insulinpenn, ferdigfylt sprøyte eller insulinpumpe. Man
anbefaler vanligvis at hurtigvirkende insulin settes på magen, mens middels langtidsvirkende
insulin settes på låret. Det er viktig at det gis god opplæring i injeksjonsteknikk, og at man varierer
stikkstedene hele tiden. På denne måten unngås forandringer i underhuden som kan merkes som
klumper eller søkk.
Insulinsjokk:
Den eneste bivirkningen ved insulinbehandling er episoder med
lavt blodsukker (hypoglykemi).
Når blodsukkeret faller under 3 mmol/l, vil de fleste oppleve
ubehag som rask puls, uro, svette, hjertebank, sterk sult og
angst.
Dette kalles ofte føling og varsler om at nå må man spise
karbohydrater for å unngå at blodsukkeret synker ytterligere.
Dersom en slik advarsel neglisjeres eller man ikke har denne evnen til å registrere føling, vil det
opptre symptomer fra sentralnervesystemet som uro, nedsatt bevissthet, kramper, lammelser og
bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk og må behandles med glukose intravenøst.