NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 412001

Misjonsstrategisk ijorne

247

Det nye misjonsparadigme ogkonsekvenser for misjons­strateglen

HANS THORE L0VAAS

I forslaget til strategi for Samarbeidsrad for menighet og misjon(SMM) star det i delmal 1.5: "Arbeide for a formidle det nye mi­sjollsparadigme, ell II] misjollsforstJe/se. "

Det nye misjonsparadigme er blitt et begrep som brukes merog mer i stadig f]ere sammenhenger. "Det nye misjonsparadig­me" hores spennende ut, men hva betyr det?

I norsk misjonsdebatt ble uttrykket tatt i bruk i forlengelsenav utgivelsen av David J. Bosch sin store missiologibok: Trails/Olemillg Missioll. Paradigm shifts ill Theology if Missioll, utgitt i 1991.Bosch sin hovedtese var at det er i ferd med a skje et paradigme­skifte i misjonstenkningen i var tid.

Et paradigmeskifte kan defineres som et skifte i verdensbilde,tenking og kultur. Paradigme er "a set of beliefs which act as amodel for one's sense of reality. This model or belief system willultimately shape one's actions" eller som Kuhn definerer det:"Den totale konstellasjon av tro, verdier, teknikker, o.s.v. somdeles av medlemmene av et gitt samfunn". Et passende ord panorsk kan kanskje vrere tideverv. Tideverv hetyr et tidsskifte, enspesiell tidsperiode da den historiske utviklingen tar en ny ven­ding.

•

248 NORSK TIDSSKRlFT FOR MlSJON 4/200 I

=

Bosch Folger den katolske teologen Hans Kung nar han inn-deler kristendommens historie i seks hovedparadigmer:

1. Urkristendommens apokalyptiske paradigme2. Den patristiske periodens hellenistiske paradigme3. Det middelalderlige romersk-katolske paradigme4. Det protestantiske reformasjonsparadigme5. Det moderne opplysningstidsparadigme6. Det postmoderne okumeniske paradigme

Bosch mener at disse tidsepokene hver for seg har en spesiellforstaelse av kristen misjon. Han mener at vi na er inne j detpostmoderne okumeniske paradigme og skriver i kapittel 6 j bo­ken om hva dette inneba:rer. Avsnittoverskriftene kan kanskje gien pekepinn pa hva det innebrerer:

1. Misjon i en pf0vet tid2. Gjenoppdagelse av den lokale menighets rolle3. Misjon som Missio Dei4. Henimot en helhetlig frelse5. Misjon som kamp for rettferdighet - de to mandatene6. Evangelisering - mange definisjonet7. Fta utvikling til frigjoring8. Enhet i misjon9. Misjon som en tjeneste for hele Guds folk10. Dialog og misjon11. Marginalisert misjon12. Misjon pa mange mater - er alt misjon?

Dette gir bare en antydning av hva som legges i begrepet "det nyemisjonsparadigme". Jeg hal' 'surfet' pa internett og har funnetfrem til en del forskjellig bruk av begrepet. I neste avsnitt vil jeggi noen henvisninger og antyde hvordan det brukes.

Hovedtrekk i det nye misjonsparadigmeI tabellen nedenfor er det satt opp noen hovedtrekk som antyderhvordan misjonstenkning og misjonspraksis har endret seg fra enposisjon til en ny posisjon. Ved asIa opp i noen av de artikJer oginnlegg som er nevnt i listen over internettreferanser er det muligit danne seg et bilde av hvordan det nye misjonsparadigme hartatt form.

NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 4/2001 249

Bevegelse Til denne Rcferanser pa Internett dcr forandringencfra dcnne posisjon knyttes til et paradigmeski 'teoosision1. Misjon fra Misjon i stor www.1ayman.org/layman/the-layman/ 1998Ijanuary- Vnord og vest grad era sor feb/misiolls-conference.htm

og ost www.ad2000.org/celebl~telgiron.h tm

www.missionfrontiers.org!1997/0506/mj973.hllH

www.wheaton.cdu/bQc/EMIS/1999/reviewim!.htlH

2. Utsendte Teltmakere www.globalopps.org/issue%20-0k20New%20millenniUtn.hun

se1skaps- og www.ifca.org/voice/00Jul-Aug/mathai2.1nm

misjonrerer misjon ved

med okono- lekfolkmisk st0tte

3. Prioritet til Holistisk www.christianit~,today .com Ietl 20011006/32.1 09.hunl

evangelise- misjon tsef.futurc.casyspaee.com/plenarnnpers2.hlml

rim" www.wheaton.edu/bP1:/El\IIS/l 9991nostmodern. htm

4. "Hver for 'Partnerskap' www.missionboard.com/media/articles/missions.cfm

seg" - til-

merminD"

5. Langtids- Korttids- www.layman.org/layllllln/lhe-Illyman/l 998/ jll nuar}'-

misjomerer misjonrerer feb/Ill isions-conference.hun

6. Misjons- lvlisjoneren- www.areopagos.dk/hlmi/dialog/osten-vi-blade/oov3-

selskaper de menighe. OO/misjoll_til_cthvert3-00.htm

som hoved- ter www.arcopagos.elk/html/dialog/osten-vi-blade/oov3-

aktmer OO/leder3-00.hllH

www.vincyarJusa.org/minislries/lllissions/faq.htm#5

WW\\'. sonli fe.com/ anicleslehurchagcncy.h tlnl

\\'Ww.bantiststandard.com/1999/11 3/nac>es/naradic.m.html

7. Triumfa- Dialogisk www.kirken.no/miljo/dokulHemer/lengseUon99.pdf

listisk erob- medvandrer-

rermision mision

8. Kristne Kristne og www.worldcvangcJiclll.org/pcrseeanalysis.html

og misjon misjon uten

under be- beskyuelse i

skyttelse av de fleste land

kristne

nasjoner og

kolonimakter

•

250 NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 412001

I det felgende vil vi gi naen ytterligere kammentarer til de 8trendene nevnt avenfar:1. "Vi tror bestemt at Latin Amerika ikke lenger er en mi­

sjansmark, men en misjansressurs. Gud har vekket mi­sjansilden i vare kirker ag et nytt misjansparadigme haravertatt," sa Raldalfa Giran ved artusenskiftet. Talen fin­nes pa http://www.ad2000.org/celebrate/giron.htm og ut­trykker en av de viktigste kjennetegnene ved det nye mi­sjonsparadigme, et faktum sam far konsekvenser far vartenkning og praksis i nord m.h.t. utveksling og samarbeid.

2. I en artikkel som heter "Missions far a New Millennium:Catching up with Paul - The Current Global Setting Callsfor Lay Missions" pa http://www.globalopps.org/ is­sue%20%20New%20millennium.htm sier Dave English atgiverstettede profesjonelle misjonrerer var kalonialismens,industtisamfunnets og spesialistsamfunnets misjonspara­digme, men at den globale virkelighet na kaller pa et skifte iretning av lekmisjon/teltmakertjeneste.

3. I debatten knyttet til boken Changing the Mind of Missions:Whm Have We GOlle Wrong? av James F. Engel and WilliamA. Dyrness pa http://www.christianitytoday.com/ct/2001/006/32.109.html leser vi felgende sitat "Engel andDyrness are correct in their call far a stronger emphasis ondiscipleship. But they seemingly dismiss as an old, modern­istic paradigm any understanding af missions that givesevangelism first priority. The authars, however, say com­paratively little about the apostle Paul, whose primary focuswas on preaching good news. It's not anly what Engel andDyrness say that causes concern, but what they don't. Ad­vacating their "kingdom paradigm" of mission, they seemunaware how much they sound like the liberals befarethem, far wham mission is 'everything the church is calledta do' - everything, that is, except evangelism. Liberals didnot start out that way, for the mast part". Det er StanGutrie, assosiert nyhetsredakter i Christianity Taday, samhevder dette. Det uttrykker noe av det nye misjonsparadig­mets endringstendenser i selve misjonstenkningen.

4. I artikkelen "A Fresh Perspective an Mobilizing theChurch" av Larry Reesor i http://www. Missionboard.cam/medialarticles/missions.cfm understrekes det hvor­dan misjansorganisasjonene ikke lenger kan eller ber oper-

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2001 25\

ere alene hver for seg, men arbeide i partnerskap med Gudsmenighet bade lokalt og globalt: "This will really require amajor paradigm shift in the way that mission agencies, de­nominational or non-denominational, approach their role inthe missionary endeavor. The individual missionaries andagencies must see themselves as servants, facilitators, andpartners with the local church in the global cause. Thisparadigm shift will, we believe, enable churches to be moretme to the New Testament model, and allow them to bemore effective in fulfilling their God-given role as NewTestament churches. However, it will also accelerate themissionary endeavor. Missionaries are finding that they canaccomplish much more through synergistic partnershipsthan they could ever do alone".

5. Pa nettstedet http://www.layman.org/layman/thelayman /1998/januaty-feb/misions-conference.htm finner vi et re­ferat fra en presbyteriansk misjonskonferanse der det sies atdet nye misjonsparadigme val' et tilbakevendende tema pakonferansen. Det sies blant annet at det forrige moderne,opplysningsparadi~mevar karakterisert av vestlig imperialis­tisk misjon med 'benevolent paternalism". Videre ble detsagt at det nye paradigme karakteriseres av et sett med mot­setninger som evangelisering versus sosial rettferdighet,korttidstjeneste versus langtidstjeneste, det a serve hjem­memenighetene versus de oversjoiske partnere, likhet ver­sus fOl'valtning av makt, lokal versus global misjon, men ataile disse ikke bot sees som motsetninger, men som komp­lementrere storrelser og muligheter.

6. Det er utrolig mange nettsteder som presenterer begrepet"misjonerende menigheter" som den nye hovedaktor formisjon lokalt og internasjonalt. Et av disse er Vineyardbe­vegelsens nettsider pa http://www.vineyardusa.org/ mini­stries/missions/faq.htm#5 som bruker uttrykket LCBM(Local Church based mission). Det sies blant annet fol­gende: "For LCBM to be really effective it must be rela­tional, hands-on, and sacrificial. Additionally, pastors andleaders will need to introduce a new paradigm for interna­tional ministry. Financing and sending out missionarieswon't be the exclusive method of deployment to the na­tions; the churches themselves must also become the mis­sionary. Making this shift may require a new allocation of

252 NORSK TJDSSKRJFT FOR MISJQN 4/2001

yoUt: mission resources and, while challenging, can be donewith sensitivity and integrity".

7. I Kirkell i 1/I0le 1/Ied dell alldelige lengsel i val' tid, betenkning tilKirkem0tet 1999, http://www.kirken.no/miljo/dokumen­ter/lengsel_km99.pdf, gis det mange gode forslag til hvasom b0r srerprege kirkens m0te med menneskene i var tidog det sies blant annet at ''Triumfalistisk erobrermisjon harpa mange mater karakterisert kristendommens spredning idet 20. arhundre, kolonialismens tidsalder. I det 21. arhund­ret vii det srerlig sp0rres etter evnen til a se, tydeliggj0re,paminne, ga sammen med og rekke ut en hand nar dettrengs. Medvandrermisjon betyr a stille seg ved siden av,ikke over. Det innebrerer bl.a. a gi avkall pa makt. A lasamtalen, dialogen tre fram der enetalen radde. A gj0re detlike viktig a lytte som a tale. Ata imot,- like mye som a gi. Ala seg pavirke,-like mye som a s0ke a pavirke."

8. I "The persecution of christians today. An Introduction andStrategic Analysis" av The Rev. Johan Candelin pa WorldEvangelical Fellowship sine hjemmesider http://www.worldevangelical.org/persecanalysis.htmlsies det myeom det store paradigmeskifte i var tid som blant annet in­nebrerer at de f1este kristne ikke lenger lever under kristnenasjoners eller kolonimakters beskyttelse og at forf01gelseav kristne er mer omfattende enn noensinne.

Slik gar det an a surfe videre pa internett og danne seg et inn­trykk av hva som ligger i det nye misjonsparadigme. Enten vis0ker pa internett eller i b0ker og forskning, sa er det viktig at visom misjonsledere vet a "tyde tidens tegn" slik at vi makter afinne var rolle og var plass i verdensmisjonens fortsatte tjeneste.

Konsekvenser for misjonsstrategien19.02.2001 skrev generalsekretrer Kjetil Aano i NMS en artikkel iNorsk Misjollstidende kalt "Av alle folk og stammer" der han be1'0­rer noen av de tiJpasninger norske misjonsselskaper ma gj0re iforhold til det nye misjonsparadigme. Artikkelen er a finne pahttp://www.nms.no/NMS/NMS.nsf/URL/DOM04U4TSB?OpenDocument.

Han stiller f01gende sp0fsmi\.l: "Vi 0nsker a bidra til engjennomtenking av grunnlag, visjoner, verdier og metoder fororganisasjonen. Det dreier seg om sp0rsmal som:

NORSK TlDSSKRIFT FOR MlSJON 4/2001 253

1. Hvordan uWver vi vart misjonsansvar i dag?2. Hva viI det si a v",re en levende misjonsbevegelse ved

inngangen til et nytt hundrear?3. Hvilke konsekvenser har kristendommens vekst i totred­

jedelsverdenen for vart arbeid?4. Hva har vi I"'rt av var historie, av sammenblandingen

mellom vestlig kultur ("norsk standard") og kristendom?5. Hvilke konsekvenser for var mate a v",re en misjonsbeve­

gelse har det at var del av verden ikke lenger framstar somen entydig kristen verdensdel og at Norge ikke pa sammemate som f"r er et kristent land? "

Kjetil Aano skriver ogsa: "Et paradigmeskifte: Misjon fra aileland. Den andre store endringen vi star overfor, er at vi ikkelenger er alene om a v",re misjonerende. I dag opplever vi en in­ternasjonalisering og globalisering av misjonen. Misjon er noe vistar sammen med hele Guds globale kirke om. - Dette er ogsaen tydelig utfordring til oss, var tenking og yare strukturer, yarearbeidsmodeller og var forkynnelse. I m"te med de nye m"nstre­ne som avtegner seg foran oss, ma vi v",re apne for a sp"rre osshva som er var spesifikke oppgave. Hva er var s",rlige gave, varttalent og vart kall? "

Kjeti! Aanos presentasjon av de sp"rsmal og utfordringer vistar overfor kan suppleres med flere. Og vi ma som misjonslede­re kjempe med svarene og finne strategiske I"sninger som videre­fmer misjonskallet i en ny tid.

Misjonskallet star fast i det nye misjonsparadigmes end­ringsprosessI 0sten og Vi skriver Knud Jmgensen en leder om "At drive mis­sion eller at v",re mission". Internettreferanse: http://www. areo­pagos.dk/html/dialog/osten-vi-blade/oov3-00/leder3-00.htm.Han konkluderer med f"lgende: "Mission handler om begge dele,samtidig og parallelt - om at ga med evangeliet til folkeslagene ogom at give evangeliet videre i vor lokale sammenh",ng. En ensidigfokusering pa mission til folkeslagene kan resultere i et manglen­de syn for enkeltmennesker i n",rmi!j" og nabolag. En ensidigoptagethed med n",rmilj"et kan fme til et manglende syn for fol­keslagene og tv",rkulturel mission. I en ny missionsvirkelighed madisse to ga hand i hand. Men det kan de kun, dersom vi i Vestenfinder tilbage til kilderne og til, hvad det viI sige at v",re sendt til

254 NQRSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 4nOOI

verden". Han sier her det som blir viktig i en omskiftelig tid. Demange forandringer i det nye misjonsparadigmet kan f0re til usik­kerhet om hva som skal vrere v~r roUe og i verste faU til et reelt'moratorium' for misjon fra nord og vest.

l\IIisjonskaUet som Jesus ga sine disipler og sin kirke innehol­der to linjer. Den ene linjen ~r til aUe mennesker i hele verden(Mk. 16,15; Joh. 20,21; Ap.Gj. 1,8), mens den andre linjen g~r tilaUe folkeslag (Matt. 28, 19; Luk. 24,27; Matt. 24,14) Det innebre­rer at det blir galt dersom vi bare langs den ene linjen til aUe men­nesker stanser opp hos yare naboer i lokalmilj0et fordi det aUtidvii vrere nok av oppgaver der vi er. Det innebrerer ogs~ at det blirgalt dersom vi langs den andre linjen hopper over lokalmilj0et ogsekulariserte nordmenn og ikke-kristne mennesker i store folke­hay, pa vei til en bortgjemt un~dd folkegruppe ved verdens ende.

MisjonskaUet innebrerer slik som Lausannebevegelsens Mani­la-manifest uttrykte det "Et kaU til hele kirken til ~ bringe heleevangeliet til hele verden." Jeg er sikker p~ at norske misjonsor­ganisasjoner vii vrere i stand til ~ endre sin virksomhet i forhold tildette kaUet og finne sin roUe i en ny tid med et nytt misjonspara­digme, men det kreves mye nytenkning og tilpasning slik at ikkemisjon forst~tt som misjonsselskaper eller misjonerende menighe­ter blir marginalisett.

Hails ThOl~ Lovaas, f. 1945. FjeUhaug misjonsskole 1969. Ordinerttil prest i Den norske kirke 1970. Misjonrer for DnS i Bangladesh1970-82. Rektor ved G~ Ut-senteret 1983-89. Personalkonsulent,misjonssekretrer og generalsekretret i DnS 1989-99. Spesial radgi­ver i Normisjon 2001-.

The new mission paradigm and its consequenses for mis­sion strategiesThe author is exploring the widespread popular use of the termthe lIeJv Missioll paradigm in church and mission circles aU over theworld. This is done through a search on the internet finding thatthe term is used in connection with the shift of mission initiativesfrom north/west to south and east, in connection with the shiftfrom mission agencies to missional church, from sending of mis­sionaries to tentmaking missions, from evangelistic emphasis toholistic missions and so forth. The author is also suggesting whatthis paradigm shift means to the development of mission strate­gies by the 21st century mission agencies.