NYHETSBREV FRA SKOLEBIBLIOTEKLØFTET – Desember 2008

Redaktør for denne utgaven: Gry Enger, Vahl barneskole, OsloDesign: Niels Damgaard, Biblioteksentralen, Oslo

Siste blomst går til...

Siste skolebibliotekblomst går til Elisabeth Tallaksen Rafste ved Universitetet i Agder.

Kampanjen SkolebibliotekLøftet har i 2008 delt ut en skolebibliotekblomst hver måned til en institusjon eller til enkeltpersoner som har gjort en særskilt innsats for skolebibliotek. Kampanjen avsluttes nå med utdeling av den aller siste Skolebibliotekblomsten.

Mottager av SkolebibliotekLøftets siste blomst er førsteamanuensis Elisabeth Tallaksen Rafste ved Universitetet i Agder. Rafste har jobbet for skolebibliotekutvikling på mange plan i en årrekke. Hun har stått sentralt i oppbyggingen og driften av faget skolebibliotekkunnskap ved Universitetet (tidl. Høgskolen) i Agder, hun har skrevet en rekke artikler om skolebibliotekutvikling, hun er den første - og hittil eneste - som har skrevet doktoravhandling om skolebibliotek i Norge, og i 2008 var Rafste medforfatter av en nyskrevet lærebok i skolebibliotekkunnskap.

Elisabeth Tallaksen Rafste har gjennom sitt store engasjement for skolebibliotek bidratt til å sette skolebibliotek på dagsorden i mange år, og juryen er veldig fornøyd med å kunne dele ut den aller siste skolebibliotekblomsten til nettopp henne.

Skolebibliotekblomsten for november gikk til Hamar kommune ved Mette Henjum og Anne-Grethe Westjordet. se mer her

Mens vi venter...

Redaktørens tanker før resultatene fra våre bevilgende myndigheter offentliggjøres.

”SkolebibliotekLøftet” kampanjen vår er avsluttet. Det har vært spennende å være sammen med kollegaer i nær beslektede yrker. Kampanjen har tatt tid, noe vi skulle hatt mer av, slik at vi hadde fått anledning til å følge opp dette viktige arbeidet overfor våre politikere – jeg vet vi kan gjøre mer. Vi som jobber med barna kjenner best til deres behov og ønsker, og dette må vi anskueliggjøre vis à vis dem som sitter med pengene.

Det blir spennende å se hva de nå kommer til å tilby oss rent konkret. Det er flott å få flere bøker, flott med etterutdanning og kurs, - men for meg koker det hele ned til dette; bemanning. Virkeligheten er, i alle fall for oss her i Oslo, at de fleste skolebibliotekarer blir brukt som poteten. Lærere og elever opplever stadig at bibliotekaren blir satt til undervisning, til leksehjelp for store grupper utenfor biblioteket, og til organisering av diverse aktiviteter. På skoler med mange minoritetselever må vi nå dessuten arbeide svært annerledes enn tidligere, legge til rette det norske språket òg fagspråket når vi skal inn i nye temaer og bøker. Dette er tidkrevende og her kan bibliotekene hjelpe lærerne – vi må samarbeide på en helt annen måte enn før.

Og elevene; som stolte over å ha knekket lesekoden, de må få slippe inn på biblioteket! Da hjelper det ikke at vi har mange bøker, har de beste kvalifikasjonene. Det er de yngste elevene som trenger mest hjelp for å finne passende bøker, og lærerne deres kjenner ikke utvalget godt nok. Vi bibliotekarer må få anledning til å bli kjent og fortrolige med elevene, inspirere og se hvor de er her og nå. Med lys og lykt må vi snuse oss frem til hva slags bøker som kan motivere dem, bøker som kan skaper glede og nysgjerrighet.

Så dette er min drøm – at vi kan være der for våre aller yngste, som står og stamper som hester i manesjen etter å komme seg inn på biblioteket – våre praktfulle, energiskapende - våre urolige – og våre elever som ønsker å strekke seg litt ekstra. De skal vite at vi er der for dem hele skoledagen! De skal ikke måtte vente på vår tilstedeværelse til de begynner på videregående skole. Det har med motivasjon å gjøre,- drep ikke den i oppstarten...

Les gjerne dette svenske innspillet i forhold til bemanning.”Bemanna bibliotek” – et verktyg för skolutvikling http://www.skolbiblioteksgruppen.se/extra/Skolbib06.pdf

Landskonferansen 2009

I tråd med dette jeg har skrevet innledningsvis, håper jeg vi blir mange som kan snakke sammen på denne konferansen på Quality Hotel Olavsgård. Mange av dere har sikkert allerede fått informasjon om konferansen, men jeg minner dere nok en gang om den. Ikke minst blir det spennende å lytte til Dr. Ross Todd som jeg fikk høre da jeg holdt foredrag ved IASL- konferansen i Lisboa for et par år siden.

La oss lufte tanker og ideer for hverandre, - for sammen får vi så meget mer til!

Sees vi på Hotell Olavgård 26.-27-mars 2009 ?

NING for Landskonferansen holder deg orientert om programmet, forslag til temaer på NULL-konferansen og mye annet:

http://skolebibliotek.ning.com/group/landskonferensen09

SkolebibliotekLøftet sluttKjære kampanjedeltakere

Jeg vil begynne dette brevet med å gjenfortelle fra en av Æsops fabler som jeg synes passer til den prosessen og det arbeidet vi har gjort de siste 2 årene. I "Bonden og sønnene hans" ber den gamle og døende bonden sønnene om å grave etter arven sin i vingården. Alt de gravde og lette så fant de ingen skatt. Derimot trivdes vinstokkene bedre og bar flere druer enn før. Vinen ble kjent som den beste og sønnene ble rike.

Slik har denne kampanjen vært for oss også. Vi gravde og lette etter de riktige formuleringene i målene for kampanjen, vi lette etter de riktige tiltakene og virkemidlene. Vi la ned mye tid og krefter uten å vite hva vi fikk igjen. Nå ser vi fruktene av vårt arbeid og vår innsats: Varige bedrede rammebetingelser for skolebibliotek; i hvert fall de nærmeste 4 årene. Er det grunn til å være fornøyd? Så absolutt!!

• Alle interesseorganisasjoner og fagforeninger samt andre aktører innenfor kultur og utdanning har bidratt. Noen har lånt sitt gode navn og rykte til saken, andre har sittet i utvalg, styrer og råd, andre igjen har bidratt med penger eller konkrete tiltak. Ca 40 personer har vært involvert i større eller mindre grad.

• Kampanjen måtte baseres på frivillighet fordi det ikke fantes penger. Likevel har vi greid å gjennomføre tiltak som har kostet penger: 2 brosjyrer, skolebibliotekblomsten og logokonkurranse. Et tiltak som nasjonal konferanse har vi ikke fått til, men den oppgaven har vi penger til. NBF avd skole har som mål å gjennomføre den i løpet av våren.

• Målsettingene for SkolebibliotekLøftet. Jeg synes vi har hatt mange interessante og givende diskusjoner omkring formuleringene av mål. Vi har fått en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek etter mønster av Gi Rom For Lesing. Nasjonale kvalitetskriterier for skolebibliotek er blitt foreslått i møte med nasjonale politikere uten at noe skriftlig er lagt fram. Forslaget fra lobbygruppen ble ikke realitetsbehandlet i kampanjerådet. NBF avd. skole tar med seg forslaget i videre sitt politiske arbeid. Universitetet i Agder er blitt nasjonal node. Målene vi satte oss og tiltakene vi lagde var ambisiøse og i etterpåklokskapens lys kanskje noen urealistiske. Målet om en nasjonal handlingsplan er innfridd.

Kvalitetskriteriene foreligger som et notat som NBF avd. skole kan ta med seg til nasjonale politikere for å få endret forskriften til skoleloven samt få til nytenkning rundt statistikk og kvalitetsmåling. Skolebibliotekene integreres i skolenes pedagogiske virksomhet. Der har det vært 14 artikler i fagtidsskrift. PowerPoint om skolebibliotekets rolle/betydning ligger på nettsiden. Brev til nyvalgte politikere og ordførere inneholdt retningslinjene tilskolebibliotekmanifestet samt en oppfordring om å lage planer med henvisning til skolebibliotekundersøkelsen. Til sammen 6 kronikker om skolebibliotek samt at saken er eksponert på TV 1 gang og radio 3 ganger. Lærere ble utfordret gjennom Utdanningsforbundets pamflett. Brev til direktorat, departement og stortingskomiteen er NBF avd. skoles ansvar gjennom oppfølging av utviklingsprogrammet. Det har vært skolebiblioteksdebatt i Aftenposten.Forslag om å styrke det pedagogiske tilbudet i bibliotekarutdanningen. Brev til JBI og Universitet i Tromsø – ikke gjort. Men NBF avd. skole ivaretar oppgaven i Nasjonalt nettverk for skolebibliotek og læremidler. Utdanningsdirektoratet har flere slike nettverk for forskjellige fagområder. I nettverket sitter lærerutdanningene, Utdanningsdirektoratet, Lesesenteret i Stavanger, JBI samt 2 organisasjoner: NBF avd. skole og SiN. Dessuten blir det NBF avd. skoles oppgave å følge opp disse sidene av utviklingsprogrammet. Bemanningsbrosjyren som vi fikk 12000 til er forhåpentligvis klar til utsending når dette går i trykken.Å utvikle skolebibliotekarenes nettverk ble vanskelige å gjennomføre. I brevet til ordførere og utdanningspolitikere ble de oppfordret til å opprette skolebiblioteks- koordinatorer. Aktivitetsgruppen lagde forslag til planleggingsdag/ samarbeidsseminar og skolebibliotekbesøk. Strategi for skolebibliotekskoordinator tar NBF avd. skole med seg videre. Nasjonal konferanse for grasrota måtte vi skrinlegge. Nå har vi midler til en konferanse for skoleeiere og –ledere som NBF skal arrangere i løpet av våren. Det har vært 11 innlegg på konferanser og seminarer samt at 8 lokallag i NBF har hatt tiltak om skolebibliotek. Nyhetsbrevet med ca.760 abonnenter er vel det tiltaket som har

vært mest samlende for skolebibliotekarene. Nyhetsbrevet vil bli drevet videre av NBF avd. skole.Lokale aksjoner under valgkampen vet vi ikke hvordan gikk. Vi fikk ikke noen tilbakemeldinger om "skolebibliotekets lille røde, grønne, blå…." var blitt brukt for oppnå satsning lokalt. Det samme gjelder for feiringen av den internasjonale skolebiblioteksmåneden. Vi sendt ut forslag til aktiviteter og strategier uten at vi vet om dette har ført til noe som helst. Vellykket som lokalt fokus har jo vært skolebibliotekblomsten som jo har fått lokal pressedekning. Ellers har kampanjens organisasjoner vært flinke til å framheve skolebiblioteket i sine kåringer. NBU med prisen sin i 2007, NBF med årets bibliotek både i fjor og i år. Logokonkurransen skapte oppmerksomhet lokalt på videregående skoler. Logoen har NBF avd. skole intensjoner om å overta. Et nasjonalt kompetansesenter for skolebibliotek er etablert i hvert fall for 4 år framover. Universitet i Agder har fått ansvaret å utøve utviklingsprogrammet. NBF avd. skole vil gjennom sine kontakter, både politisk og faglig, arbeide for at UiA blir permanent node for skolebibliotek.

Derfor vil jeg til slutt konkludere med at SkolebibliotekLøftet har lykkes. Det er takket være at i har dratt lasset sammen og vist at vi er mange som ser sammenhengene mellom gode skolebibliotek og resultatene i skolen.

Jeg vil takke alle for en enestående innsats. Det har for egen del vært utfordrende, skummelt, morsomt, frustrerende, spennende, ambisiøst, halsbrekkende, heseblesende, meningsbærende og gledelig. Takk for samarbeidet og takk for at jeg har fått bli kjent med så mange kunnskapsrike og kompetente mennesker.

Astrid FlagstadKampanjerådsleder

Aktive bibliotek

Da jeg deltok på konferansen i Quebec nå i høst, var vi ikke mange skolebibliotekarer, men det var jo spennende å høre på hva som opptok de andre bibliotekarene. Jeg likte for eksempel svært godt å høre på to svenske bibliotekarer (Jo Claesson og Anne Guldstrand) som hadde arbeidet med et aktivitetsprosjekt på Jönköpings läns fylkesbibliotek. Dette var knyttet opp til et tema skolene i nærområdet jobbet med. Dette burde kanskje norske folkebibliotek også vurdere?

Skolebibliotekene våre arbeider med slike tiltak allerede, men at også folkebiblioteket slår et slag for denne form for læring, var nytt for meg.

Les for øvrig brosjyren fra Danmark;”Skolebiblioteksom læringscenter – udvikling til fremtiden”

http://www.emu.dk/gsk/skolebib/laeringscenter/lc_folder.pdf (PDF)

Norge - vår kulturelle skolesekk

Å gi barn drømmer, håp og tro på egne resurser utover de rent faglige prestasjoner

Vi begynner nå å bli kjent med Den Kulturelle Skolesekken vår, sånt tar sin tid inne i mellom alle andre gjøremål. Vi har også fått den inn på Fronter, hvor lærerne etter hvert er blitt flinke til å bestille og evaluere de forskjellige tilbudene. Kultur skal inn i skolen, så sier strategisk plan. Hittil har vi for det meste vært mottagere av dette tilbudet. Hvordan kan vi i fremtiden aktivisere elevene våre i forhold til tilbudene? I et par år nå har skolene fått tilbud om å søke prosjektmidler til kulturtiltak på sin egen skole. I løpet av dette skoleåret vil 53 av Oslos 150 grunnskoler fått økonomiske midler til å delta på disse prosjektene. Skolenes ledelse har det travelt, og jeg har søkt 3 ganger som bibliotekar, og fått aksept og penger 2 ganger. Elevene på sjette trinn koser seg med, hos oss, animasjon og lærerne får kjennskap til nye redskap. Hiv dere på! Ellers kan vi kanskje hente noen ideer fra denne artikkelen:

”Den Kulturelle dimension og skolebiblioteket”.

Skolebiblioteket Nr.5. Juni 2003

NING for skolebibliotekarer

Nesten 100 personer har inntill nå meldt seg inn i Skolebibliotek NING´en - ta en titt der du også - det er gratis og blir fremtidens måte å utbygge sine nettverk for skolebibliotekarer.Her er mange gode forslag for en skolebibliotekar. Eksempler på hvordan vi kan jobbe med video, hvordan elevene kan anmelde en bok ved hjelp av video/animasjon og lyd osv.

http://skolebibliotek.ning.com/

Det skjer på skolebiblioteket...

Idé, inspirasjon, informasjon - eksempler på bruk av skolebibliotek i undervisningen etter Kunnskapsløftet - finner du nå påhttp://skolenettet.no/eksempelsamling/skolebibliotek

Samlingen av eksempler er laget ved Universitetet i Agder på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.Den gjelder hele det 13-årige skoleløpet og er utviklet i samsvar med Kunnskapsløftet.Målgruppen er lærere og skolebibliotekarer.

Samlingen inneholder eksempler på bruk av skolebibliotek i fagene norsk, samfunnsfag og naturfag. Utgangspunktet for eksemplene er læreplanens kompetansemål i fagene på 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen, og på 1. og 2. trinn i videregående opplæring.

I tillegg inneholder samlingen et par eksempler på hvordan kommuner, fylkeskommuner og skoler kan organisere og administrere skolebibliotekene på en hensiktsmessig måte.

Takk for oss... SkolebibliotekLøftet er slutt pr 31.12.2008 og hermed også dette nyhetsbrev.Det har vært morsomt å arbeide med dette og forsøke å samle sammen månedlige nyheter hver måned fra oktober 2007 og til og med dette - litt forsinkede nummer her i januar 2009.Siri Ingvaldsen, Gry Enger, Maren Brit Baadshaug, Ellen Skaadel og Niels Damgaard sier takk for oss.

Nyhetsbrevet blir videreført av NBF avd. skole og Åsne Hestnes og Siv Marit Ersdal har sagt seg villige til å være redaktører for nyhetsbrevet videre.