Clt - akp.no · Eg tenkjer meg dette slik: ~e treng eit grundig kjennskap til marxismen og til den...

r c

~erde l\Clt 1\'t i -lllt

Spørsmå l et er: Hvordan vet han dette??? ~et t svar sendes

i lukket konvolutt, ~erke t " Husk sikkerheta!" i~n en

Q . mai, til herr: meli g adr e sse.

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

--Så er det endeleg tid for 4.mai å komma ut igjen. Det

er lenge siden sist; faktisk siden haust-semesteret.

Grunnen til ~ette er at sentralstyret vedtok at AU

skulle gå inn direkte i ve rvearbeiaet, og hovudsak

konsentrere se~ om det frå semesterstart i ~an. til 15.

mars, og leggja ned andre delar av arbeidet sitt.

Dette vil vera det einaste 4.mai som kjeffl ut i vår-sem

esteret, men frA hausten av vil bladet komma ut som før

meir eller mindre regelmessig. Dette bladet er ganske

tynt, det skyldes at vi har fått inn svært lite stoff

frå organisasjonen. Ein stor del av stoffet er saksa fra

internblade~ i Trondheim, der sosialismediskusjonen raser

Vi oppfordrer resten av landet til å kaste seg inn i

den diskusjonen.

Bakgrunnen for den ekstraordinære situasjonen i børjinga

av semesteret var at sentralstyret vurderte situasjonen

i organisasjonen som svært dyster. Uten ein stor rekrut

tering var det fare for at vi måtte leggja ned orgeni- ·

sasjonen. Til dette er det å seia, sånn AU vurderar det

no, at organisasjonen vil overleva. Vi vil seinare komma

tilbake med ei nærare oppsummering av den 'ekstraordi

nære' perioden og vervearbeidet generellt. Meri som sagt:

NKS ser ut t.il å overleva det neste landsmøtet.

Angåande landsmøtet, AU vil sen de ut s itt forslag til

beretning for perioden før sommer fer ien. S jølve LM .rørsla

vil starta til haustea.

SH .


'co~ar--o~ en ~~~dlet-!

Pr. dato~ 4/4, har ca. 40% av kontig e nten kame inn sentralt.

Dette er urovekkjand e lågt, sjøl om me veit at store delar av

det uteståande er samla inn lokalt.

Kameratar, eit avgjerande steg i hovudoppgåva vår, å

bygga ~ KS, er å få or d~ n i økonomiarbeidet. Første målsetjing

er då at alle betalar kontingent, De t vil seia: dei økonomiske

børene skal delast av alle medlemmer solidarisk.

Sentralt har mP. nå stramma økonomiarbeidet kraftig opp. ~en

me slik seindrektighet i innbetalingane blir planlegging svært

vanskeleg.

~e kjem til å ha ein grundig diskusjon om økonomien i neste

planperiode,84-85). Pen i denne omgang: ek.ansvarleg i laga

må få inn kontingent frå alle, og til lag og distrikt: Sit

ikkje på kontingenten - få han inn til oss.

Øk.ansvarleg / Sentralstyret

Sit ikkje på kontingenten .•.


~

·~

- Sommarens vakraste eventyr nermar seg; NK S' student

leir . Den vert som dei 2 siste åra på Solbakken Folke-

høgskule 11. - 18. august.

Hovudtemi på leiren i år vert : Den internasjonale situa-

s fone·n. No kre stikkord om ka a det nærmare ·vil sei a :

• ein gjennomgan g av verdssituasjonen i dag, økonomisk,

geografisk og polit i sk, med eit kort tilbakeblikk over

utviklinga fram til i dag.

- styrketilhøvet mellom supermaktene, den relative end-

ringa i dette styrketilhøvet, politisk, økonomisk og

inili tært.

~ - faren for ein 3.verdskrig. Kva auker og kva minsker

~ ~ :::::::::,:::.::,::~::::,' :: ::" ,::::::;: .. :':;,:::~"

~

~ Jri ~.

-Vi rekner .med å bruke mykJ"e av tida på sommerleiren til

diskusJonen rundt hovudtema, men det vil også verta ein

del semi~~rtilbod. Kor mange seminar, og kva for nokre

er ikkje i skriyande stund avgjort. Ein del tema som ~ar

vorti fo~esl~tt, og som vert vurdert: Prinsipprogram-

diskusjonen. Klassekampen under sosialismen. Det nasjo

nale spørsmål; .. a) Den historiske oppkomsten av nasjonal-

stat.en. b) Handsaminga av det nasjonale spør&mål i dag

og under . sosialismen. Kampuchea. SKP. Nato. Sovjet-sem-

inar; a) Sovjet-økonomien. B) Vurdering av vår Sovjet

kritikk~ Kvinn ~pplitikk; a) Kvinnelag verneplikt. b}

Dette ei som ~a~t tierre forslag til seminartema. Det er

heilt klart at så mange seminarer som dette vil det ikkje

vera plass til på leiren. Nor det gjeld nærmarF inform-

. asjon om semlnarer og om hovudtema, så vil det komma ut

ein løpeseddel innen 1.mai, og ellers vil det stå meir

· om leiren på studentsida i Klassekampen.

·. ~ ::·:::::::·:.:'i·~:,~::::: :::· ~':.:.. '!.:~:·"'"'' i


Sommerl eiren er ikkje bRrre for qa~le ~lYS - ~ravarar .

l en er også for nye med l em , og det er viktig at dei kj~~

på leiren , i !ckje berre fordi de t er ~it go ~ t t il ~cc

ti l skole:L i ng , . ' me r. ogsu ford i nye rr:edlcr.imr. r kan ha ny10

ting A tilføre poli tikken v~ r · som det e r vikti ; ~ ~~ med seg r or vi skal ut vikl a poli t{k k.

Somm e~ l eiren er ikkj e berre f or me~ ler r: m er i Csl o og

Tron~hc i m . let er vikti g at fo l k frå all e stade r i lancet

kj~ m pl leiren . Sommarl e iren er eit godt høve ti l l fl

kj~nn skap til kva ~ · ~~S dr iv med andre stadar enn der s i n

sjølv er , o~ det er vi kt ig n o r vi skal d i sk u ter a og u t

vikla politKkken vår at folk i fri de i fors kj e lli ge

plassane er :J~eG .

Som marleircn er hel l e r ik k j e berre for medlem av !!KS .

Leiren er e it godt høve for sy~patisører l bli kjent med

or~an isasjonen , pol i ti kker; vc!)r OI) med f·'VS ' a rar . Så i

ve r ve øy Emst er det vikti g at vi trekker med sympatisører .

~in ting t i l som er viktig : :cei som skal pl leir (alle

skal vel det?)bør me l da seg pl sl fort som mo gleg .

' 1et er i n gc~ på~eld i nqsfr is t , men de i som me l der s eg på

vil f~ t.:.~se~cit førefJ uingsm aterial e . :~ essuten er detf int

for dei som skal arrangere leiren A fl eit bilete av kor

mange so rr. kjem i ti t; i førvegen .

For A me l da seg på sommarle iren er de t berre Æ skriv a til

~·orge s Kommunistisk e S tu ~en tforbund ,

Postboks 58 7 5 , j t . Cl ausplass , 0 1 30 nslo 1,

Petra .

S ommar~ns vakraste

eventyr næ rm ar se:; •••

5 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

o

1 flE TRF: NG F:I POLITISK LI NE FOR VERVINGA.

Sentralstyret har vedtatt at alle lag skal ha ein

diskusjon om den politiske lina for vervinga i løpet av

våren. ~ateriale til dette blei lova til starten av haust

semesteret, men blei aldri ferdig, noko eg er den som

bør hengjast for. Det som kom ut av det var ei innleiing

som eg og andre kame~atar har halde i ein del lag. De t

som blir trykja her føljer stort sett denne innleiinga.

Stort sett har dei linene eg l e gg fram her blitt

godt mottatt. ~ en dei er lite utvikla og me har framleis

tynt materiale om dei politiske erfa c ingane me c verving.

Qaga, sørleg dei som har diskutert dette før, bør ta

sikte på å utvikle linene vidare. Usemje og viktige er

faringar, evt. forslag til forbetringar bør bli kjent

gjønnom innlegg i 4.mai, slik at me etter kvart kan få

e in debatt om politikken i vervinga.

Drganisasjonsansvarleg i Sentral

styret s arb e idsutval.


1. ~ e kan greia det !

På de t første mø tet s itt i -83 vedtok sentralstyret

at byggjing av MKS ville vera hovudoppgåva i heile

landsmøteperioden. Sentralt innafor dette er ei kontinu

erleg v r rvekampanje - forbundet må ha mang e nye medlemmer

om me skal overleva.

n esse vedtaka har fårr stor oppslutning i organisa

sjonen. At mulighetene finst veit me. Her skal berre

nemnast eit flott valresultat - nær 10% frå dei st~rste studen tbyane i Os lo, og tilsvarande tal i Tromsø, plusss

d en store tilslutninga til studiesirklar. Det er heilt

klart at her finst grobotn for minst å tredobla medlems

talet ut frå den pol i tiske stoda blant studentame i dag.

Likevel må me nå slå fast at stoda er alvorleg - det

neste året kjem til å avgjera om NKS skal halda fram •

2. Korleis?

••• h e r finst grobotn

for minst å trædo bla

medlemstalet •••

Kva er det så som manglar for å få større resultat

i form av nye medlemmar? Dels tar det tio å -rette org

anisasjonen inn på denne oppgåva, dels må me framleis

utvikla metodene. ~ykje kan og g~erast reint organisa-

torisk. ~.a. vil sentrale folk i landsleiinga i ti da

framover setja av meir tid til ~ delta direkte i verve-

l Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

arbei de t.

Her vil eg likevel leggja vekt på eit anna problem:

mangelen på politisk line fo r vervinga. Ei kvar kampanje

må ha ein po litikk. Samlar me inn pengar så gjer me det

til eit bestemt formål og me har argument for kvifor det

er viktig. Skal det bli ei rørsle rundt vervekampanje

både innad og uta d må me ha ein argumentasjon for å bli

m~d i fKS som gjer dette spørsmalet viktig både for oss

sjøl og for andre.progressive studenter.

3. Har me ikkje ei line?

~ e har jo AKP's prinsipprogram, me har vårt eige

han dlingsprogram og di verse vedtak, ja me har marxismen

leninismen-maoismen! Alt dette er fint, men det held ik

kje. Skal me ramsa opp alt det te i flygeblad, og i disku

sjon med folk?

Eg tenkjer meg dette slik: ~ e treng eit grundig

kjennskap til marxismen og til den politiske stoda i Nore

eg og verda i dag. ~ e treng eit grundig kjennsmap til den

ve dtatte politikken til partiet og ~KS . ~en me treng eit

like grundig kjennskap t il kva idear studenter flest har:

kva dei likar ved marxismen og kva ikkje, kor dei er u

samde med oss og kor dei er samde. Ut fra dette kan me

laga ein vervcpolitikk som står på tre bein:

a) Vår eigen argumentasjon for kvi©or NKS er livsviktig

og må styrkjast.

b) Ein r Ek lame som framhever det folk ser som pos-

itiv t ve d oss til skilnad frå andre (SV).

c) Gjennomarbeida svar på dei viktigaste grunnar folk har

for ikkje å bli med.

4. Ei t forslag.

Berre gjønnom sjølve vervearbeidet, gjennom grundige

oppsummeringer av erfaringene me haustar, vil me kunne

skapa ein vervepolitikk etter slike liner. Likevel:

Prosessen må ha eit utgangspunkt, eit råmateriale. Derfor

legg eg her fram eit forslag til nokre politiske hovud

stolpar i vår argumentasjon for verving. Stort sett blir

det stikkordsmessig for A antyda innholdet, eit par punkt

blir utdjupa ~oko viare.

g Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

A, Ka mp mot imperialismen,

Her må me peika på korleis imperialismen er eit

system de r eit fåta l rike statar og kapitalgrupper ut

byttar og undertrykjar det store fle ir talet a v folk og

nasjonar pl jorda, Sll f ast at r KS sllst kompromi sslaust

mot slik un dertrykk jin g a n ten undertrykkjaren finst i

aust e ller vest , ant e n det gjeld dei s varte i Sø r-Afri ka

el l er saman e i ~ oreg ,

8 , Kamp mot det norske borgarskap et ,

S yna ko r l e is det store flertalet i t ~ oreg er økonomisk

o g poli t is k u t an makt , o g korl e i s særle g n i i krisetider

den så kalla v e l ~e r dsstat e n syste matisk blir un de rgra v d

til f o rdel for p ro fi ttable i n vesteri n g e r i P u wlsjøen og i

utl a n det , S yna k o r l e is ~KS konsek vent slost mot n edskjær

i ng s politikk en a nte n den rammar arbeidarar, fiskarar el

l er s t u dent a r ,

C, Kamp for frigjering a v kvinnene.

Syna korleis det , t rass formell likestilling, fram

leis er tu~ en band, økonomisk , politisk, i de olo g i sk som

held kv i nn a nede i ei tenarro ll e i hø v e til ma nn e n .

Peika pl at opprøret mot CEtte er Ei av ho vudkreftene fo r

en d ring i ver da i da g . Som un der A og P kla rt sll fast

r: KS ' stilling,

D, Re vo l usjon,

8 ,1, Syna at sjøl ve det ka pi talistiske systemet på n1tt


og ~å nytt p r o dusere r den utbytting og undertrykkjing

som er nemt under A, 8 & C. At kapital ismen g runnla g

g ande s ett er e it maktforhold og ikkj e gradvis kan ut

viklast til noko anna. At kampane un de r A, S & C derfor

for en de l eg å seira k r e v at arbeidarane tar mekta i s tate

en gjennom revolusjon .

~ .2. '' Reform isme ns e l endig het''• Om ein ann Lrkjenne r 0 .1

så er sjølsagt ein re f or mistisk strategi håplaus. ner

i mot trur eg me ofte h a r e i uklar opp f atning av kva ein

refo rmistisk st r at eg i føre r til for den dagleg e kampen

un der k apitalismen. ~g påstår : Re formistiske gr up per og

parti vil all t i d vakla i kam pen mo t stat og kapital, og

i den grad dei får mak t blir dei motstanCar e r .

Teoretisk er dette nokså klart . S trategien deira er

jo å få makta un der k apitalismen for så gradvis gjønnom

reformer å end ra samfunn et . Altså vil de i sjølv i t ø lge

s in·e eigne planar, o m dei vinn fram , b.li sitjande i

lang tid 4! administrere kapitalis-men. Poenget er at kapi

talismen har sine eigne lover. De n som skal leia e it

kap itali stisk lan d go d t, blir l iksom e in bedriftsleiar

tvinga inn i eit motsetningsforhol d til arbeiderklassen

og folket, fordi profitten må vera hø gste mål se t j in ga .

S jøl i lfposisjon vil re fo rmistisk e grupper stadig søka å

foreslå "h e ilhetleg e problemløysingar", "alt ern ativ ~

budsjett", osv. Denne "ansvarl ege " tenkinga, som er eit

prodk t av strategien, fører til vakling.

Praktisk er alt dette prova gong på gong de i siste·

100 åra og meir. Nokre fri tt valgt e dø me frå ein s e nde

leg rikdom:

-I 1.verdskr i g gikk dei sosialmemokratiske partia i

Engl an d, Tysk lan d og Frankr ik e heilhjerta inn f or krig

føringa til si regje r i ng , i ein krig de r drivkrafta var

k a~p om retten til å u tb ytta særl eg de i fattige landa.

- I åra e tter krigen blir arbeidaropprør over store deler

av Tyskland slakta a v hæ r og politi, utkomandert av ei

sosial demokratisk regjering.

- Offen siven frå Gerh a rdsen mot kommunistene etter 2.

verdskrig var ikkje min st eit åtak på alt som smakte av

kampvilje i fagrørsla. Slik blei det råd å halda ekstremt

låge løner til lan gt ut i 50-åra, mens profitten steig

skyhøgt.

- Sosialdemokratisk e regjeringer i land som Frankrike

og England har ufortrødent halde fram utbyttinga i 3.

lO Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

verden. Norge var m.a. under Gerhardsen og Rratteli ein

aktivist i internasjonale fora mcit 3.verda-lands forsøk

på å byggja opp sine eigne handelsflåter.

- Det var Arbeiderpartiet, ikkje Høyre, so~ i 1978, i

det oljrrike Morge, staka ut e i n klar po litikk for å byg

ga ned velfe rdssta ten.

Når det g j eld vakling, har me ove rflo d av døme frå

vårt heimlege SV . Ta haldninga til Tyssedal, der leiande

Universitets-SVarar reiste parola: Legg ned Tyssedal'.

Ta So s Front si line i kamp en mot nedskjæringane i student

og universitets/høgskule-økonomien: kampen har dei lagt

ned til f ordel for å r e is alternative forslag der dei

er opptatt av å jamna ut forverringa.

Or ganiser i ng .

Re volusjonar s prin g ikkje ut av ein situasjon der

dei re volusjonære gradvis får meir og meir oppsl utni ng i

val , heil t ti l dei kj em over 50· og få~ ~akta . re volusjo

nær e situasjoner er akutt~ kr is~r, 8ko~ ow i sk , politisk ,

mi litært , t i der G~ øk on omisk sa :-:- an b:rot , krig , el l er sær

l eg po fi tiske handl i nger gjer ~et u~~tl fcr herskarane å

ha l da fram å hers k a på

krev n oko nytt.

dr.n må ten

11

=~ i ha r d jort , då folket -~;. .. ,


Kva som kjem ut av slike situasjoner er avhengig av fl eirn f aktorar. Skal de t bli revolusjon må det for det før ste f i nn as ei brei einskapsfront melbom arbeiderklasse og all e an dre gruppe r som står mot kapitalen. For det and r e trengs det e l t medvitent, godt organisert revolusjonært parti som e r i stand til å ta l e iinga, For det tre dj e må arbeiderklassen og fol ke t ve r a væpna.

Alt me veit om kapitalismen tyder på at revolusjonære situasjoner vil oppstå, OppgAva vår i dag er å førebu de i kr 'l ftene som i e in slik situasjon kan ta makta og inn-f øra sosialismen. NKS driv dette arbeidet blant studenta = i da~. ~ e sprer r avolusjonær propagande, driv studiar i marxismen, jobber for å r e isa studentene til kamp og organisere dei, og for å utvikla ~ inskap me d andre grupper i

folk et.

Me har elt for lett for å tru at alternativet til re~ olusjon er det fredeleg t kapitalistiske ~ orge slik me kjenner det frå etterkrigstida. ~ en all erfaring syner at i ei revolusjonær krise er valet revolusjon eller fascisme, slik det var i Tyskland i 1919 og 1933, ~ er det ansvaret med tar på oss om me legg ned det revolusjonære arbeidet i dag. f , Kampen om vitenskapen,

Dei progressive sit t ansva r for å bruke vitenskapen i

arbeidsfolks teneste. Kampen mot borgarleg ideologi og

forvregning, og for marxismen, særleg innen samfun~sfaga.

Denne typen politisk line kan sjølvsagt aldri erstatta personleg vervearbeid 1 ein mA jo~i problema den eiskilde sympatisør ha r , Kanskje e r synet på bandene avgjerande for nokon, for andre den demokratiske sentralismån, Likevel treng me ei slik politisk hovudline. ~en ho kan berre bli rikti g om me utvikler ho gjennom praksisl .Spøu.mAlj. 1, F.: t dti 6 punkta A- F" dei 6 r ette, er de t f or

mange , • f or få? Tar dei op~ dei viktigaste motseiingane folk har til å bl i me d?

2. li røft særleg argumenta under D og E. Held del?

Harry 8 .


13


Kritikken ll'Ot utkastet til prinsipprogram deler sel' i to l eirer ,en forrrell

kritikk og· en politisk.De fles t e som tar opp forrren p.j progr-æw.et er enige i at det

er for langt i forhold til det som står der, at sprek~t er upresist O? at det fore

kornær en del begrepsforvi rring . !:et er riktig at en del av kri tikken rrot programnet

har vært urimelig i den forstand at sitater og hele avsnitt har W'..rt trukket etter

håra og tolka i verste rrening.Det gjelder for eksempe l en del av diskus jooen orn

demokratiske rettigheter under sosialismen. Til rrin og andr'es unnskyldning kan jeg

si at prograJ!ll'.et har invitert til ce+: . !:et forhindr'er ikke at det komrrer fram en Øel

linjer i programret som jeg mener er feil og som vi ml• ta stilling til.

Det fØrste spØrsmålet som vi må ta stilling til er :Hva er proletariatets diktatur?

I St aten og revolusjonen skri ver Lenin: "Teori en om klassekampen som blei anvendt av

M3rx på spØrsmålet om staten og den sosialistiske revolusjonen,rredf\lSrer erkjennelsen

av at det politiske herredØmmet til proletariatet ,proletariatets .diktatur ,det vil si

udelt makt direkte stØttet av folkets væpnete styrker . Borgerskapet kan styrtes . bare

ved at proletariatet blir den herskende klassen som er i sta~d til å knuse den uunngåel

desperate rrotstanden til borgerskapet og organisere alle arbeidere eg utbytta folk

for det nye Økonomiske systerret." På side I9 i programutkastet ill!der tittele.-.

"Prol etariatets dend<ratiske diktatur" står det : "Det er det arbeidande folkPt som m3.

leia utviklinga av den sosialistiske Økonomien. " Kjerna i sitatet fra Lenin er at det

er arbeiderklassen aleine som kan gjennomfØre revolusj onen og organisere de t arbeider,dl

folke t .I utkast et til prinsipprogram er det derirrot det arbeidende folket som skal

lede den sosialistiske Økonomien. Vi ser her to helt forskjellige framstillinger

av klassegrunnlaget for proletariatets diktatur . L'et som UPP kaller "det arbeidende

folket" omfatter ikl<oe bare arbeiderklassen, rren også rresteparten av · sm~.bo,.,gerskapet

og ansatte i offentlige sektOr'er,lærere,sjukepleiere osv.

Jeg skal nå ta et par runder rundt grauten og snakke om et par begreper som. vi

bruker Jl!Ye og som t il stadighet d•..:kker opp i der>:-.e Jiskusjonen . ?or det fø~·'Ste ,hva

betyr det at en klasse eller et s jikt har objektiv int~resse av sosialisrren?

! Har han oqjektiv

interesse av sosial i smen?


For det andre,hva betyr det at en klasse er en revo~usjonær klasse?

Når jeg sier at en klasse har objektiv interesse av sosialismen så legger jeg J

fØlgende tolkning til ~unn:Objektiv interesse for sosialismen betyr at folka i klassen

eller sjiktet ikke har noen mulighet til å f~bedre sin e~en materielle eller sosiale

stilling uten å gå inn for å Ødelegge det kapitalistiske systemet og gå inn for

oppbygginga av et sosialistisk samfunn.Når vi skal ta stilling til om et sjikt har

objektiv interesse av sosialismen må vi altså ta utga.'lgspunl<t i materieile !"orhold

og hva slags stilling de har i produksjonsforholda.For å ta et per ekserrpler.~nns

arbeidere har ingen annen reell mulighet til en virkelig forbedring. av sine Økonom

iske og sosiale vilkår enn å gå inn for sosialisrren.De 'Br ingen annen rrrulighet f~

å f å kontroll over sin egen kropp og det arbeidet de utfØrer . Små.brukere er formellt

sett sjØleiende og bes;;emær over sin egen kropp,men i praksis er de underlagt

finanskapitalen.De er avhengige av å ta lån i bankene på så harde betingelser at de

ikke kan jobbe seg opp og avansere i samfunnet .Det er denne typen undersØkelser scrn

etter min mening må. \ære hovedpunktet i ei klasseanalyse .Hovedproblerret i klasseanalysa

er altså ikke å avgjØre nØyaktig hvem som ]-Ører inn tmder de forskjellige klassene.

Det er altså ik~ noe poeng å innfØre definisjoner for å. Øke antallet folk i arbeider

klassen for at flertallet skal være fra arbeiderklassen. Det som er viktig er å under

sØke kl.ds sene i deres innbyrdes forhold~sånn som de står i produksjonen.A~t de·tte

L-etyr sjØlsagt ikke at vi skal la være å mobilisere anclrP f0lk for sosialismen på

et subjektivt grunnlag.

Så komær vi over på den andre sida av grauten.Hva er en revolusjonær klasse'?

Er det cet samme som en klasse som har objektive interesser av sosialismen?Nei,

det er det ikke.En revolusjonær kl.dsse har ikke bare interesse av revolusjon,en

revolusjonær klasse har også !!lllligheten O!! or~anisasj<''l t ~J. ,; gj;!lre revolusjon,og

den l.>l.ir leda av en revolusjonær· t eori.Ur.dcr J..apitaJ.lsrren <:>r det h1re Arbeiderklassen

som har diso;e egenskapene. DeT. er tr>re arbeidere som kart dr i ve st~e arbeidskamoer

over l ang tid. Det er bare arbeiderklassen som er pressa sårm sammen- og står i en

s&:n situasJon at de eL vE1.ige til å underordne seg en sentralistisk ledelse i

massemålestokk.Det går an å peke på ~ssevi s av forhold som skiller arbeiderklassen

fra s måborgerskapet og mellomlaga som gjØr at arbeiderkl.dssen er revolus::o,-,æro mens

de andre ik<:e er det . Proletariatet er ikke bare den lidende ,rrem og.o; .) den ledende

klassen.

Nd har jeg gått rundt grauten en gang,s.'l det er kanskje på tide å ta en titt

p~ snØrØye't,nemlig f ar'holdet rrellcm arbeiderklassen op elet arbeidende foJket.Øgrim

r,u· på side 25 i diskusjons bulletin nr. I om prinsippropramræt ster:c avstand fra det

synet scm jeg har hevda ,nemlig: at arbeiderkl.dssen er den eneste revolusjonaire klassen.

"" 'il nå er denne klassealliansen helt i samsvar rred r>roprunuren!" fra I975 Of! I980

(og blant annet den alliansen vi sloss mot Hovden gruppa orn i I970-7I ,da den hevda

o.c l:hl·e proletariatet var revolusjonær-t.)" J"ovden r.;tyde Sef! ikke rred å si at bare

rwo2.etariatet vaJ:,. z.-·evolus jor~"t , lv~n sa ogsr.i rett ut ~ ri · struOOt·p.er!lkapet var

reaksjonært ,det vil si at d~ ilde~ hdr objektive :..neresser· av sos .ia~is!!en ·

ts ' ·,


Jll<P(m-1) har påvist at store deler av srråborgerskapet og rrellomlaga 'lar objektiv

interesse av sosialismen.Disse analysene er stort sett riktige . PKP (~-1) har pekt ut

de laga som arbeiderklassen rrå alliere seg rred for ~ gjØre revolusjon .I praksi s -er

forsk jellev på Hovden og Øgrim som himmel og hav ,men i teorien fins de t likhe~s

punkter .Hovden tok -utgangspunkt i at proletariatet var den eneste revolusjonære

klassen og derfor var alle andre reaksjonære.Øgrim tar utgangspunkt i at s!llåba:'ger

skapet med flere har objektive interesser av sosialismen og derfor er de revolusj-

onære .

1 ••• a r be i de rkl a ss e n ~~r en

r e v o lus j o nær l<lass e o g

a r beid e rkl as sen bl ir de n

hersken de klass en u n d e r

sosialismen . Jn g e n .::i PSr e

klasser kan f yl le d8n

opp g ava •••

Utviklinga i ~iet og l statsapparatet i Sovjet er i Kina viser hva som skjer når

partiet ikke har ei bevisst linje for at arbeiderklas sen skal ha kontrollen

i staten.I Kina har linja med å utvide klassegrunnlaget for s taten fØrt til teoretiske

krumspring av typen "intellektuelle og eksperter er ikke bare en del av det arbeidende

folket men tilhØrer til og med arbeiderklassen."

Jeg er fullt for parola til Lenin om at proletariaTets diktatur er flertallets diktatur

over mindretallet.Men dette kan ikke t olkes sånn at hvis arbeiderklassen er i mindre

tall så rrå flere grupper "dele" makta i staten.

Jeg er for å utvide klassegrunnlaget f or staten,men det kan ikke skje ved at makta

blir delt med andre eller ved at andre grupper blir formelt defineret som arbeidere.

Klassegrunnlaget for den sosialistiske staten kan bare utvides på en måte,nemlig

ved at arbeiderklassen sjØl blir stØrre.Under sosiali smen er det arbeiderklassens

opgave å ~te ned de tradisjonelle klasseskillene. Kollektiviser inga i Sovjet Jr et

klassisk eksempel på hvordan masser av nye arbeidere blir skapt.

l~ Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

-Til slutt noen ord om Øgrims problerrer .Øgrim sier i det ene Øyeblikket at

det er det arbeidende folket som skal ha ledelsen i staten,det neste Øyeblikket

s ier han at det er det arbeidende folket unrler ledelse av arbeicerklassen som skal

ha makta i staten. Dette er historien om ledeJ.sen s= blir satt under ledelse .

Øgrim skal ha ett rosende ord.Han er i hvertfaRl konsekvent .Jeg skal illustrere det

rred et par korte ekserrpler fra UPP- debatten '· N2r Ør.rim analyserer utviklinga i

samfunnet ser han nesten bare på produksjonsforholda ,hvem som har de og 'de objektive

interessene.Han overser at folk si stilling i produksjonen også gjØr dem ti l me~~esker

av en spesiell type,servi l e slaver,revolusjo~e arbeidere , forvirra studenter ,haug

ianske småbØnder osv. Diss'" e 6 c;;skapene som klassene og s jikta f2r er helt avgjØrende

for utviklinga av historia.Øgrim er så opptatt av karrpen rællom fØydalklassen og

leilendingene at han har gitt leilendingene æra for at fØydalismen blei avskaffa .

Øgrim har glemt at det var borgerskapet som var den revolusjorære klassen,den klassen

som ikke bare var undertrykt;men som dessuten hadde ideer , forestillinger og organ

isasjon til å skape et nytt samfunn .

Når ~grim går over til å snakke om vipna revolusj on se fØlger nissen med på lasset.

Arbeiderklassen fører væpna kamp bare for å forsvare . seg mot borgerskapets over~p.

Øgr-im har glemt at revolusjonen krever aktiv bevisst kamp og at ingen militær kanip

kan vinnes uten å angripe.Alle revolus]oner hittil viser a~ arbeiderne ikke,er-Tedde

for å angripe når timen er inne .Arbeiderne angriper fordi de har visjoner og vilje

t il å bygge ei ny framtid.Det er dette som gjØr at arbeiderklassen er en revolusjon-

<R' klasse og at arbeiderklassen blir den herskende klassen under sosiali~men.

Ingen andre klasser kan fylle den oppgava .

\':J. ~-··,


Spørsmålet om klassegrunnla.ge.t for proietariatets dik- 1

tatur (dvs. stats.makta under sosialismen) har etterhvert

utvikla seg til å bli ·det kanskje mest sentrale stridsspø'rsmålet

~diskusjonen om nytt prinsipp-program (UPP). UPP .har blitt kriti

sert for å gå inn for ei statmakt. under f'O s.ialismen som er grunna

på en klasseal.lianse som inneholder store grupper ut over arbeider

klassen. Konkret gjelder dette det arbeidende småborgerskapet

(småbønder, fiskere m~m.) og · "lavt mellom- s jikt" (lærere, sjuke

pleiere · at·c .· ) Dette blir karakterisert so m revidering av vårt

teoretiske grunnlag, mens kritikkerne hevder at: Statsmakta

under ·soaialismen (prol.etaria tets .dikta t ur) skal vær e ar be ider

klassens diktatur, da .det bar e er arbe i derklass en som står i en

slik obje:ttiv stilling at den e r en r ev olu s j onær kla s se, og at . d e t

er nødvendig ai- arbeider.klassen må vær e den herskende klassen om

sooalismen skal .kunne utv.ikle s fram mo t et ko!llm:m:.stisk samfunn.

Noen merknader . til dette standpunktet:

Slik uttaler det gjeldende prin. p rogram met seg om proietariat

ets diktatur (PP-80): "?rol. d ikt. er e i maskin s c m arb . kl. ny t tar

for å undertrykke eit lite fåtall av u t bytt arar, medan det er dem-.

okrati for det overveldende fleirtallet av folket." (s.99) •. Til

synelat-ende en forstå-else. av prol. dikt. som arbeiderklas-sens

diktatur. På neste side i samme program . finner vi i midler t i d :

"Forfatninga må slå fast at de.tte er sta .t en til ar beiderklass en

og det arbeidende folket og a t han skal. t e :1 e de ira interesser."

~oe som vel må si~ s å vær e i t rå d med den måten UPP opp~atter

proletaiatets diktatur. I OPP står det blant annet: "Det er det

arbeidende folket .som må l ei e utviklinga av d en s osiali8tiske

økonomien" (s •. 19). I Diskusjonsbulle'!'tin- 1/83 klargjør Øgrim

hva han (ev;,t. komiteen bak UPP?) legger i at "d.ei;._{'orbeidende f'olket ""' _:skal ha makta. Han klargjør hvilken klasseallianse dette

innebærer, og slår f ast at arbeiderkla :.• c en e r led ende i alliansen

(s.24/25). Det blir altså vanskelig å påpe ke den store endringa

som UPP hevdes å innebære på dette omerådet.

18 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

. :.. :~- •.

Når kritikken har dukka opp i forbindelse med UPP (aldri i

forbindelse med gjeldende PP) ser jeg ikke bort fra at dette skyldes

språkbruken i UPP. UPP bruker ord som "folkevilj e ", "folkeflertall~

Dette er utvilsomt begrep so m skurrer i mange m-l ører.

(I tillegg har UPP-forfatteren også tillatt seg å endre betegnelsen

"proletariatets diktatur" til "orol.demokratiske diktaturl)

Før jeg går videre, noen ord om klassikernes syn på proletariatets

diktatur. Mao skriver i artikkelen "Om den korrekte behandlinga

av motsigelser i folket" bl.a.: "Vår stat er et folkets demokratiske

diktatur ledet av arbeiderklassen grunnlagt på et forbund mellom

•• • noen ord om

klassikernes syn på

proletariatets

::.iiktatur •••

arbeidere og bønder." (Skrifter i utvalg s. 320). Dette, som er

representativt for mye anna fra Mao, kan neppe sies å stå i mot

setning til UPPs standpunkt. Hos Lenin er det derimot fullt mulig

å finne sitat som slår fast at arbeiderklassen alene skal ha

statsmakta under sosialismen.

Men det blir noe verre å vise at Lenin sto for e~ slik praksis

etter revolusjonen. Da var det iallfall intensjonen at statsmakta

skulle ha e~~angt br edere klassebasis (inkl. bl.a. arbeidende

bønder). Ok, nok om formuleringer. Det a vgjørende er sjølsagt ikke

om prol.dikt. defineres (i ord) som statsmakta til ~ ~

\9 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

a) de t arbeidende folket,

b) d et arbeidende folket under arbeiderklassens ledelse, dler c) statsn:a.kta til _arbeiderklassen .

De t det kommer an på e r derimot hvilke praktiske konsekven ser dette

får for maktforholda un der sosiali smen. For de s o m står ra stand

punktet at arbeiderklassMskal vær e den h erskende klasse~ og det

i en betydning som UPP ikke ivaretar - må dette nødvendigvis gi

s e ~ ko nkret e uts l ag for hvordan statsmakta skal organis e r es . Men

før st : Kort om hvor stc;>r -ueriJ.gheten .agen t lig e r:

Også kritikerne av BPP er enige i

- at det trengs brede a llianse r

- at s osialismen må ta hensyn til interessene til mellomlags-grupper

- at grupper utafor arbeiderklassen må t rekkes med i politisk arbeid ,

etc.

T i lhenge rn e av UP~~nødvendigheten av at

arbe i derklassen må ha e n spesiel l stilling under sosialis men. Dette

fordi arb e ide rklassen i større grad enn a ndre sjikt og grupper

vil ha alt å vinn e på en samfunnsendring, og at arbeiderklassen

vil være mind re bela sta a v borgerlig ideologi (sin egen lykkes smed,

egoisme etc . ) enn andre gruppe r s om objektivt står kl assen nært.

Jeg siterer fra UPP: "Systemet må gi arbeiderklassen føremonar ..• • ( s .19).

• •• statsmakta ti l

arbei dorklass en ell er

de t a rbe i dende folk et eller

det ar be i den de f ol ket

un der arbR i derk las sens

l e c:'e l s e e ll r;r •••

Dette forhindrer ikke at UPP med tilhengere står på kanten

av/midt ute i - r evisjonism ens hengemyr. (i ·\"'"\" v<·v-~ lr-c: --1<."'\;""e") Hvordan skal det så i praks~~arte seg om stat smakta under

sosial ism en en e o g alen e skal være arbeiderklassens diktatur?

(med me r eller mindre taktiske a llianser med andre sjikt/klasse r ) .

La oss se på noen av "modellene" som har blitt reist:

Al t. A) Arbe iderklassen danner sine egne maktorganer. Dette kan


skje gjennom at arbeidsplassene velger 9lne arbeiderkomiteer, og at representanter velges videre oppover i et hierarki med et øverste arbeiderråd på toppen. Dette blir da den øverste instans for utøvelse av den sosialistiske statsmakt& (kontrollerer hæren, foretar den endelige fastlegginga av planen for produksjonen mm.). Da vil vi få en situasjon der store grupper som arbeidende bønder, fisker~. husmødre, arbe4sledige, lærere, utdanna helse og sosialarbeidere m.fl. kun vil tå en slags "uttalerett" -rår sikkert organisere seg, legge fram sine meninger m.m., men forøvrig ha: sterkt begrensa rettigheter og innflytelse over samfunnsut~linga. Da vil vi oppnå å holde ikke-proletære elementer utafo.r beslutningsprosessen (borgerlig uttrykk?), mens entusiasmen for sosialismen neppe vil bli overveldende innafor de nevnte grupper. Vil sosialismen og sosialismens oppgaver være tjent med dette?

(En bikommentar: De nevnte grupper vil oppleve en svekkelse av sine formelle rettigheter sammenlikna med de de har under kapitalisme~ I endel m-l kretser er slike borgerlig-demokratiske rettigheter det mest uvesentlige som tenkes kan, men dette ~ utvilsomt noe som har satt sine spor i et land med 100 års tradisjoner på owrådet, Det kan igjen innvendes at dette dreier seg om illusjoner

som fortrinnsvis er en ulempe ved at de legitiører utbyttinga under kapitalisman. Med et slikt standpunkt fornekter en isåfall at de~ borgerlige demokratiet er et historisk framskritt som også giJ sosialismen i land på et h~ · utviklingsnivå enorme fortrinn framfor forsøk på å bygge sosialismen i tilbakeliggende land~

Den sosialistiske epoke starter ikke på et blankt ark der historia kun eksisterer i kommunistenes hoder og egne dokumenter.)

"~~ .\) Sosialismen kan opprette en formell styrings-struktur der alla, minus sosialismens tiender,har fulle rettigheter, men der arb. klassen skal v;ære den herskende klalløen i kraft av sin kontroll .over produksjonnilil«lne (som produsenter m/ streikemidlet m.m.) Dvs. en slags anal~gi til maktforhold~ under kapitalismen, der alle har formell inntlytelae ovn aamtunnall"tyringa. mens borgerskapet har den reelle makt- i kl'aft av sin eiendomsrett/disposiajonarett over produksjonsllidlene.

En slik løsning er utopisk. Fol' det første springer ikke makttorholda. under a~aialinen. direkte ut a'l produkaJonstorhold slik s~m u~der ka~italisaen. Sosialiaaen el' ikke en produksjonsaåte. men ttn olrergangsøkonollli. Om økonomien fikk libestemme" under aoaial.hlllel'l - aom under kapital- " ·,


ismen - ville resultatet bli et statskapitalistisk samfunn, med

forskjellige eksperter og administratorer som den nye herskerklassen

(et Sovjet-samfunn). Dette ville bli resultatet sjøl om administrator

ene i utgangspunktet har status som enslags a rbeiderklas sens funk

sjonærer.

Om sosialismen skal kunne utvikles fram mot et kommunistisk

samfunn, er det politikken, ikke økonomien, som ml være bestemmende.

Det_te krever e n sterk sentral ledelse (stat), og dermed er vi i gjen

tiibake til problemet med klassegrunnlaget for denne staten.

Alt.C) Arbeiderklassen som herskende klasse gjennom et kommunist

parti som utøver statsmakta . Dette standpunktet hadde stor opp

slutning ved forrige PP- disku~jon (198~). Idag er det knapt noen

som forsvarer standpunktet, og jeg velger her ikke å pol e misere mot

det

Konklusjon: Upp r epresenterer ei riktig linje for den sosialistiske

stats makta (sjøl om ordbruken er upresis og på punkte r sjø l motsig

ende), Arbeiderklassen vil sjøl sagt ha en særegen stilling under

sosialismen. Dette ligger implisitt i det f aktum at sosial ism en ha r

som sitt mil å fjern e kapitalismen og ersta tt e denne med kommunisme.

Utbyttinga av a r beiderklassen (arbeidskrafta som vare) er kapitalis ·

mens g runnlag. Dessuten ml a rbeiderklassen gis fortrinn f r amfor

andre grupper for slik i kompensere for de u lemper klassen har p.g.a .

mindre tid, mindre intellektuell tren i ng m.m. Eks.: Politisk vi rk

somhet inn pl arbeidspla ssene, kvotering som sikrer a rbeiderrepr es

entasjonen i styrende organ etc.

L.S .

••• entusiasmen f o r

sosialismer1 vil

neppe over vel den de

i blant d e arbe~dende


Dette innlegget er en fortsettelse av et innlegg som jeg hadde

i I Emning nr.2-84.Det er et svar på LS sitt innlegg i samme nr. og

det er et angrep på det usignerte beretningsforslaget(det på nynorsk)

sin framstilling av sosialismediskusjonen.

LS oppsummerer i IE nr.2 at:"Det avgjørende er sjølsagt ikk~ om

prol.dikt. defineres (i ord) som statsmakta til

a)det arbeidende folket

b)det arbeidende folket under arbeiderklassens ledelse,eller

c)statsmakta til arbeiderklassen

Det det kommer an på er derimot hvilke praktiske konsekvenser dette får

for maktforholda under sosialismen."

Dette sitatet ser ved første øyekast greit ut,men ved nærmere etter

syn viser det seg at LS 1 framstilling også på en slående måte illustrer

er hele forskjellen i historiesyn hos LS og meg.

For det første:Det er ikke spørsmål om definisjoner,men om hva ~rol

etariatets diktatur kan være.Det er likegyldig hva slags navn vi setter

på proletariatets diktatur,det kan aldri bli noe annet enn statsmakta

til arbeiderklassen. (Jeg forsøkte å argumentere for dette standpunktet

i mitt forrige innlegg)Derfor kommer heller ikke vår språkbruk til å få

noen særlige konsekvenser for maktforholda under sosialis men.Der er ikke

definisjoner;men klassekampen som avgjør historias gang.

I sin l eiting etter "praktiske konsekvenser for maktforholda under sos

ial~smen" begir Li seg ut på en "odysse " i frihetens rike og konkluder

er med at UPP representerer ei riktig linje.Som den standhaftige leser

skjønner,har jeg ikke tenkt å følg e LS på den reisen.

Jeg har ingenting imot demokratiske rettigheter( i motsetning til Ellen

Pedersen ?) Jeg tror heller ikke at UPP's og LS' løfter om makt til

mellomlaga og smaborgerskapet noensinne kommer t i l å- bli virkelighet . • Nå vil noen sikkert anklage herr Steinar for å være e~ stor pøbel

som har startei en diskusjon om proletariatets diktatur _som har minimal

betydning for proletariatets diktatur.Saken er imidlertid at UPP sin be-~-.


handling er det beste stedet å starte en diskusjon om arbeiderklassen

og AKP's behandling av forholdet mellom arbeiderklassen og de andre

klassene i det kapitalistiske samfunnet vi lever i.

Det e r l i kegyldig hva

slag s navn vi s e tt8r på

proletariatets dikt a tur,

det kan aldri bli noe

an ne t enn statsmakta ~il

arbeid e r kl assen.

Synet på forholdet mellom klassen e under sos i alismen vil alltid vær e

et resultat av synet på forhold et mellom klassene i det kapital:j_stis_ke

sam f unnet vi leve r i.Samtidig er sosialismen så fjern at de sterke og

s va ke s i d ene v e d pa r tiet s i tt syn kan komme klart til uttryk k u påvi r ka

av øyebli k k e t s hete . Les avsnittet om "p r ole t ariatets demokratiske dikt

atu r" i UPP og betrakt de t som e·n fabel om klasseforholda i øyeblikket.

Det sære gn e ved AKP(m-1 ) i fo r hold til a n d r e m- l partier med ut

gangspunkt i akademiske milj ø er e r f o r de t f ø rs te at det ikke har gått

til grunne,~or det andre at AKP hadde ei bevisst linje for å bli arbeid

erklassen sitt parti.Disse to tinga henger nøye sammen.Det er umulig

for meg å bevise at Akp ikke lenger er et arbeiderparti.A spørre parti

folk er selvfølgelig nytteløst.De som er med i AKP må jo nødvendigvis

ærlig og oppriktig mene at AKP er arbeideklassens parti.Spørsmålet kan

bare bli avgjort ved å studere partiets praksi-s i framtida.I mellomtida

får kampen stå overalt hvor det går an å finne ~eil i det teoretiske

synet på klassene.For øyeblikket er det en diskusjon om klassegrunnlaget

for proletariatets diktatur.


Hvem fører argumenter i marka?

Pl side 8 i det usignerte beretningsforslaget stlr det:"Som argu

ment mot denne maktdelinga har først og framst vare bruka at berr~ ein

klasse pr. definisjon kah ha makta i eit samfunn."

I andre sammenhenger har jeg blitt ariklaga for "frasevenst risme" og i

"ha forlest meg pl Lenin".Alt er vel og bra bortsett fra at"jeg fa~tisk

har ført noen argumenter i marka for at arbeiderklassen er den eneste

som kan ta makta.Jeg l egger ikke sk jul pl at Lenin i visse sammenh enge r

har stltt for tilsvarende standpunkter ,m en er det no e argum ent mot stand

punktene i seg sjøl?

En av de "frasene" jeg har s lit t om meg med er spørsmilet:"Er det

mul ig at mer enn en klasse kan ha makta i s t atsapparatet ?"For i bevi se

at det er mu l ig bruker det usignerte bere~ningsforslaget et eksempel.

Beretningsforslaget beskriver hvordan for skjellige grupper innafor

borgerskapet har forskjellig innflytelse pl borgerskapets statsapparat.

Beretnin gsskriveren glømmer l nevne at a ll e d e gruppene han behandler

tilhører en og samme klasse.

Tesa om · ~n klasses herredøm me " blei u tvikl a a v Marx og Lenin pi

grunnlag av ei analyse av klassesamfunn i sin alminnelighet. (Hvor fo r

driver vi med klasseanalyse?)Det er pÅfallende at de som vi l "modifisere"

denne tesa ikke gir inn pl å undersøke klasseforhold . Derimot flr vi

stadig presentert argumenter av typen:"Da vil vi oppnl l holde ikke~

proletære elementer utafor beslu tningsprosessen ,m ens entus i asmen for

sosiali smen neppe vi l bli overveldende innafor de nevnie grupper"(LS)

"Makta skal utøves av arbeiderkla ssen og den aleine.Skal vi si dettel

Regner vi med a~ de vil bli med oss pl slike premisser?"(Pll Steigan)

Argumentasjonen bygger ikke pl en undersøkelse av klasseforhold,men pi

tro om at forpliktende .løfter er avgjørende nlr fol k fra mellomlaga og

smiborgerskapet velger side i klassekampen.

Beretnirtgsskriveren setter standpunkten e til LS og Pll . Steigan pi spissen :

"Al te rna tivet til maktdeling e r undertrykkjing av dei 3 andre sj i k t a , .•••

Konsekvensen blir " etter Ber~tninga sitt syn at eit flei~tal av folk et

blir fiender av sos ialismen og vil sloss for eit samfunn d e r i ntressane

d eira kan bli reali sert." Innholdet i dette sitatet er kort og godt at

" s miborger~med makt er revolusjonære,mens "smlborger e " uten makt er

reaksjonære.! n es te Åndedrag blir proletariatets ledende rolle bes krevet:

"Med leiing betyr bl.a. at proleta ria tets ideologi,formidla av kommunis t

partiet,dominerer samfunnsutviklinga." Men på ett punkt er .jeg enig med

beretningsskriveren ~ "I fokus eringa a v sosialismen blir det a lts i viktig

i stå på at heile arbeidet med eit program for sosialismen blir heilt

uinteressant om ein ikkje står pl den historiske materialismens grunn."

STEINAR.


PS. "For i avskaffe klassene er det nødvendig med en periodi med hn

• klasses diktatur,diktaturet til n e ttopp den undertrykte klassen

som ikke bare er i stand til i styrte utbytterne,ikke bare hensyns

løst undertrykke deres motstand, men også bryte ideologisk m.ed

hele den borgerlig-demokratiske forestillingsverden,med alt dets

filisteraktige frasemakeri om frihet og likhet i sin alminn elig

het(i virkeligheten betyr dette frasemakeriet,som Marx viste for

lenge sl.den, vareeierens "frihet og likhet•. "frihet og likhet•

for kapit~listen og arbeideren.)•

Lenin:"Hilsen til de ungarske arbeiderne",27.mai 1919.

-• I Emn in g nr 2/ 84 ha r Steinar et innlegg som først og

fremst polemis erer mot UPP s standpunkt til k lassegrunnlaget for

prol~tariatets dikt a t u r . Undert e gnede tar op p d e tte sp.målet

i sa mm e nr a v I E, og ska l komme tilbake t il dette i neste nr.

He r bare t il avs l utni11 ~a · på St'einars innleqg.

If~l q e st ~ inar endBr UP~ b ~ sA opp i an f e ilakti g oppfa~nin~ a u sjølv ~ ~evolusjonen når UPP ser . På~~idsbruk i revolusjonen :

som en Fors •J arhandling tvun get fram tfordi t<&erskarklassen vil

bruke vold for å ForsvarG sin fo.rtsatte rett til å herske. Til

det har Steinar å s i: "Øsrim har glømt at revolusjonen kreuer

aktiv, bevist kamp, og at ingen militæt kamp kam vinnes uten

a an gr i pa. 11 i-: e r foretar Ste in at (og '"ange med :: am) en noe

merkeli ~ slutning . Fordi om dat er trussele n Fra andre som


kr ever at .du må ty til våpe n e r de t ikke de r med s a gt at du

s llal ve n tc·l l en .. p; t mul.i.g før du f'or.svar er de s .• (H vi s du s·ykler

l an gs e n vei som e r s per r a a v e n bom , så er b omme n d e~ ens~e

å r saken t i l at du svinger. K svin ~ e vil ikke være noe pr i nsipp

i se 1 s jøl. Enl111Dr 'for nuft ig s yklist y il l.il<ev e l s vinge !!L hun ·

mø t e r bomme n og ikke vente ti l ~tterpA .) ·~

Jo størr e forståe l se i a rbei derk l assen for a t e n s~mfunhs. ·

e ndr i ng nød i.Je nd.L !vis må sk j e med 11 o l d , jo bedr e . Sve kker ; vi ·

muli ghe te n for en slik fo r s tåels e me d å s l å fa st a;t ~-ldsbi:uk

.vil bli n~.d v e n d ig_ f o r d i at revolus jon~f1 vq bli møtt med vold!

Sjøl sagt ikke. Det e r derimot. ganske håpløst a få hoe11 s.om helst .

forståelse for at væpna revolusjon skal være noe prinsipp

i seg sjøl. Dat er da neller ikke noe prinsipp. Dat soaer et · ,,,;·

prinsipp i denne samme nhen g er at borgerskapets stat (byråkrat- ·

ieti voldsapparatet m. m} må bli erstattet av en ny stat - e~

stat hvis oppgave blir å beskytte sosialismen, og lade o•dan~

••• væpna r e vo lu sj on e r

ikke no e prin sipp i se g

s j øl. ••


ninga av s amfu nnet mo t et klasseløst samfunn.(Nødvendigheten

av å knuse den gam l e herskerklassens stat , og innsette e n ny,

e r for uklart behandla i UPP. Her a r Forsla get fra "Noen medl.

i SK" bedre.) Vår kritikk av Alle n de o g Co i Ch ile har gjerne blitt lagt

Fram som e n kritikk av a t Allende satsa på den fredelige veien

istedet for en væp na revo lu sjon . Men fei le n i Chile i -71 var

i~e a t Al lende s "mak tovertakelse " s k j ed d e uten bruk av våpen,

feilen i Chile var at spørsm å let om s tat s makta aldri ble satt

på dagsord en. Voldsapparatet (kjerna i staten) forble d e n samme

som før Allende tok regjerin gs ma kta . Da det chilenske borger

skapet (o g USA) så fant ti de n inn a kunne d e med letthet ta til

bake o gså d e n politiske makta ( re qje ringsmakta).

Kan en sos ialist isk revolusjon skje på fredelig vis ?

Mao har ved Fler e an ledni.nqe r holdt fra11det som en m~;~lighet,

b l.a. i F orsla~ til gen eral linje for den internasjonale kommun

istiske bevegelsen ( sen tralt dokument i "den store polemikken"

mell~m Kina og So vjet først p å lo-tal le t). ~arx og Engels regna

med at en fr e deli g revolusjon var mulig (til. o g med sansynlig)

i USA og England omkring 1860. Histor ia kan denmot ikke vise

noen ek~emple~ p å at en herskerklasse har latt makta gå over

·_ til de undertrykt e ut e n kamp. Det er feil når Steigen

\. tr_ekker fram Tsjek koslovakia (o\l andre Jugoslavia) som eksempel

på dette. Her sa-tt';'~ - r ·ikti q nok ik ke den gamle hersker~klassen

se g til motverge) ; ~~n det var da heller ikke denne klassen som

hadde hatt . stat~a~t-~- fram til kommunistenes maktovertakelse.

Statsma·~ ta hadde vært på na;zisten es hender, o g mot disse var

det ~ ~b ;.ol.utt nødvendig >å bruke vold . Pa s usen i UPP om at borge r_-.. · . . "d.«~~'J' '· 11;>..-- ~ ..... . de* ~f.

skapet •vil forsøke å s~å ned revolusjonen · -

kan med _fordel ~trykes.

t.s.


OPPSUMMERI NG AV . LAGETS UPP-DISKUSJON SA LANGT.

Laget vårt .har diskutert det nye utkastet til prinsipprogram,

kapitlene 2 og .s.

Det var stor enighet om at det dette utkastet er dårlig, både

-når det gjelder form og innhold, og at det et ufullste~dig;

Det v~r bred enighet i laget på nødvendigheten av at den

sosial.istiske revolusjonen må gjennomføres med våpenmakt, og

på nødvendigheten/riktigheten av at Partiet har ei ledende

rolle, og ~i reell særstilling under perioden med . prolet~ri

atetes diktatur. Det var først og fremst større usikkerhet,

men også direkte motsigelser hos noen kamerater, når det

gjeldet ei formell, grunnlovfesta særstilling for Partiet.

for åpent å manifel;ere at sosialismen betyr arbeiderklass·en

ved statsmakta. -Men - det var ihvertfall enighet når det gjaldt

standpunktet om at dette aspektet må styrkes i det ~ forslaget

til prinsipprogram, som skal framlegges seinere i år.

Videre var det stor enighet om at det viktigste ved dis

kusjonen i forbindelse med nytt prinsipprogram ; var hvordan

arbeiderklassen skal sikres, og utøve, statsmakta, - og ikke

først og fremst bare ei fordeling av vanlige borgerlig

demokratiske rettigheter til "folk flest", slik dette UPP

legger opp til. - Dette ville "i beste fall" bare 'Jære et enda

mere "idyllisk" og bedre utbygd "velferdssamfunn" av den typen . .

vi har i Norge i dag, eller rettere: lik det propaganda-bildet

som borgerskapet forsøker å skape · av dagens norske samfunn.

Det var mange i laget som synes det var vanskel1g å ta stand

punkt til helheten i det framlagte vedt~keyforslaget ennå,

pga. teoretisk usikke~het, -og fordi de synes at de fore-

løpig hadde deltatt for lite i, og ikke hadde fått nok inn

blikk i UPP-diskusjonene.

Også som en kopsekvens av dette, ble de~ enighet om, og

ve~tatt, å fortsette UPP-diskusjonen i tia framover, og ta

opp de mest aktuelle stridspørsmåla til ny debatt, når det nye

forslaget framlegges.

Til slutt vil vi oppfordre andre NKS-lag til å kaste seg inn i

_debatten om prinsipprogrammet, fatte vedtak, -og derved delta i

utforminga av m-l-bevegelsens nye prinsipprogram! ·

NKS-lag/Universitetet, Oslo


EN FOR ~LØPIG VU8DERI NG AV KAP , S l UPP:

Vi, et NKS-lag på Blindern,.diskuterte på et møte i j anuar

utka~ te t til nytt prinsipprogram for AKPm-1, Hovedvekta i

diskusjonen var lagt på kapittel 5 i det opprinneli~e ut

kastet: "Sosialistisk revolusjon i Norge", og flg, anmerk

ninger gjelder dette kapitlet:

Hovedinntrykket er at det er et bra p r ogramutkast, og ikke

bare "det, me~ et forbedret program i forhold til tidligere

prinsipprogram. Det er bra at programmet er gjort mer kort

fatta og at · svulstige formuleringer er fjerna, Det er også

positivt at utkastet er forsøkt mere selvstendig formulert

og ikke så bundet av de kbssiske tekster som tidligere.

Det er et framskritt at man har forsøkt å konkretisere

dimokratiet under so~ialismen. Spesielt vil vi understreke

det viktige i at partiet ikke har monopol på Hen "rette

linja". Alminnelig stemmerett og rettssikkerhet må være

til stede for hele befolkningen,

Noen konkrete innvendinger mot kap,S:

-Enkelte begreper krever en større utdyping og presisering

såsom "folket" og "diktatur",

-En mer utfyllerid e kritikk av det borgerlige demokrati/

diktatur er nødvendig,

-Likeledes er det nødvendig med en bedre analyse av

forskjellene mellom den kapitalistiske stat og den

sosialistiske stat.

-Vi mener også at kvinne/kjønnsproblematikken er for dårlig

behandla,

Ad, den negative kritikk som er reist mot utkastet, f,eks.

de som har meldt seg ut av parti et , så mener vi at den bygger

for mye på teori og for lite på den norske virkeligheten,

Ovenstående er ingen endelig innstilling på UPP fra oss.

Utkastet vil bli diskute rt på nytt i laget i slutten a v mars,

og da vil vi komme me~d en mer dy ptgående kritikk av for

håpentligvis hele ut k a stet .


Vf.~Ak U~t> ... -

Io' orsla_get t i l :1;; tt prinsipp-program for Partiet er et revisjonistisk dckume:-.t, og må forkastes.

Fc::s lag8t t:!.l n:·tt Prinsipp-program må bl. a. slå faåt

følgende:

1.) De t Kommu~istiske Partiet må ha ei reell og formell særs~illing under sosialismen;og at arbeiderklassen også vil utøve makta ei i det sosialistiske samfunnet gjennom sitt kommunistiske parti.

2.) At det er nødvendig med en væpna revolusjon for å gjennomføre sosialisme:'l.

NKS-lag/Universitetet, Oslo.


Clt - akp.no · Eg tenkjer meg dette slik: ~e treng eit grundig kjennskap til marxismen og til den...

Documents

Transcript of Clt - akp.no · Eg tenkjer meg dette slik: ~e treng eit grundig kjennskap til marxismen og til den...