Bredbånd og samordning - Regjeringen.no...Innstilling fra næringskomiteen om breiband for kunnskap...

Bredbånd og samordning

En utredning med en vurdering av samordning av utbygging av

bredbånd i Norge

Utarbeidet for

Nærings- og handelsdepartementet

14. juni 2004

INNHOLD

1 SAMMENDRAG......................................................................................................................................................3

2 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING ..........................................................................................................6

2.1 BAKGRUNN.............................................................................................................................................................6 2.2 MANDAT.................................................................................................................................................................6 2.3 AVGRENSNINGER OG VALG.....................................................................................................................................6 2.4 METODE .................................................................................................................................................................6

3 HVA ER SAMORDNING I FORBINDELSE MED UTBYGGING AV BREDBÅND? ...................................8

3.1 GENERELT ..............................................................................................................................................................8 3.2 KATEGORIER AV SAMORDNINGSTILTAK..................................................................................................................8 3.3 HVA SLAGS VIRKEMIDLER FOR SAMORDNING FINNES? ...........................................................................................9 3.4 HVEM KAN UTFØRE SAMORDNINGEN? ..................................................................................................................11 3.5 HVEM KAN VÆRE GJENSTAND FOR SAMORDNING?................................................................................................17

4 FORHOLD SOM HAR SKAPT ØNSKE OM SAMORDNING........................................................................19

4.1 GENERELT ............................................................................................................................................................19 4.2 SAMORDNING AV ALTERNATIV INFRASTRUKTUR I FORHOLD TIL TELENOR...........................................................20 4.3 SAMORDNING AV ETTERSPØRSEL..........................................................................................................................29 4.4 SAMORDNING AV SEKTORENES LØSNINGER I KOMMUNENE ..................................................................................33 4.5 SAMORDNING AV UTBYGGING AV DE PLANLAGTE NYE NETTENE ..........................................................................36 4.6 KOORDINERT VEILEDNING TIL KOMMUNENE ........................................................................................................40 4.7 UTBYGGING AV NETT I ROBUSTE NETTSTRUKTURER.............................................................................................42 4.8 KOORDINERT OG EFFEKTIV UTNYTTING AV FREMFØRINGSVEIER OG INSTALLASJONER.........................................44 4.9 SAMORDNING AV SENTRALE APPLIKASJONER I KOMMUNENE ...............................................................................45 4.10 SAMORDNET TILRETTELEGGING AV OFFENTLIG INNHOLD ................................................................................46 4.11 SAMORDNING I FORBINDELSE MED Å BEDRE TILBUDET UTENFOR SENTRALE STRØK.........................................47 4.12 SAMKJØRING AV NETT......................................................................................................................................48 4.13 OPPSUMMERING / OVERSIKT.............................................................................................................................53

5 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ........................................................................................................56

BAKGRUNNSMATERIALE.........................................................................................................................................58

VEDLEGG 1 KORT TEKNISK BAKGRUNN FOR SAMTRAFIKK I IP-NETT ..................................................59

VEDLEGG 2 MANGE ULIKE DEFINISJONER AV BREDBÅND .........................................................................62

VEDLEGG 3 AKTØRER SOM VEILEDER KOMMUNENE ..................................................................................63

Bredbånd og samordning Side 2 av 65

1 SAMMENDRAG

Med bakgrunn i vedtak VII Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen nr. 133 (2003 – 2004), inneholder denne utredningen en vurdering av samordning i forbindelse med bredbåndsutbyggingen i Norge. Det er i denne utredningen benyttet en vid tolkning av begrepet samordning i forbindelse med utbygging av bredbånd. Det innebærer at vi i tillegg til samordning av nettstrukturer også har på sett tilgrensende områder som er viktige for bredbåndsutbyggingen, f.eks. informasjon og veiledning. Samordningstiltak kan utøves av myndighetene, og på frivillig basis av ulike typer virksomheter, private og offentlige. Det er en rekke lover og bestemmelser som setter rammer for hva som kan utføres av samordningstiltak. I kapittel 3 presenteres en tentativ definisjon av samordning ifm. bredbåndsutbygging, videre belyses begreper som benyttes i forbindelse samordning av utbygging av bredbånd. I innstillingen, og i det offentlige ordskiftet omkring bredbåndsutbygging, har det fremkommet krav og ønsker om samordning. Ofte er disse kravene eller ønskene lite presist formulert slik at det blir det vanskelig å ta stilling til dem. Siden samordning har en kostnad, må forventet synergi av samordningen sees opp mot kostnadene ved å implementere den. Dette krever konkretisering av hva som skal samordnes. I kapittel 4 foretas en konkretisering og drøfting av de ønskene om samordning som er vurdert som de mest sentrale:

• Samordning av alternativ infrastruktur1 i forhold til Telenor

Dette forholdet har sammenheng med ønske om en landsdekkende konkurrent til Telenor, og ønske om å ta vare på det staten har investert i infrastruktur i Jernbaneverket, BaneTele, Forsvaret og lokale og regionale E-verk. I tillegg til den prosessen myndighetene har startet mht. vurdering av eierskap etc. i forhold til BaneTele, er det definert konkrete tiltak som vi mener virksomhetene som skal utgjøre en ny landsdekkende aktør bør utrede og/eller utføre. Dette dreier seg bl.a. om en rekke tenkelige tiltak rundt geografisk og teknisk samkjøring av nettene. Videre har vi sett på mulige forretningsmessige, organisasjonsmessige, kompetansemessige- og sikkerhetsmessige tiltak/aktiviteter.

• Samordning av etterspørsel

Økt konsentrasjonen av etterspørselen kan bidra til at marginale utbyggingsprosjekter gjøres lønnsomme. Det kan også bidra til å redusere kostnader for leie av kapasitet. Tiltak som er vurdert i denne forbindelse er opprettelsen av et prosjekt for aggregering av etterspørsel basert på rammeavtaler, og etablering av fysiske knutepunkter hvor etterspørsel aggregeres.

1 Faste nett og trådløse nett


• Samordning av sektorenes løsninger i kommunene

Sektorenes ulike krav i forbindelse med implementering av bredbåndsløsninger i kommunene kan virke fordyrende og hemmende kommunenes bredbåndsutvikling. En samordning av sektorenes løsninger bør derfor vurderes. Dette er en kompleks problemstilling som inneholder utfordringer bl.a. når det gjelder tekniske, økonomiske og avtalemessige forhold.

• Samordning av utbygging av de planlagte nye nettene

Det pågår, og skal igangsettes, flere nye nettutbygginger. Fordi beløpene som investeres er store er også ønsket om å kunne spare midler på samordning stort. I vår gjennomgang har vi kommet til at potensialet for samordning er begrenset, både på bakgrunn av tidligere studier, og på grunn av at staten har begrensede muligheter til å styre aktørenes utbygging.

• Koordinert veiledning til kommunene

Det pågår en rekke veiledningsaktiviteter overfor kommunene. Kommunene er viktige i flere sammenhenger i forbindelse med bredbåndsutbyggingen, og behovet for informasjon og kompetanse er stort. Her er det igangsatt koordinerende aktiviteter i regi av Samferdselsdepartementet.

• Utbygging av nett i robuste nettstrukturer

Ønsket om robuste nettstrukturer er nevnt flere steder i innstillingen, og for å få en styrt utvikling av dette kreves koordinering. Det er vanskelig å påvirke operatørenes nettstruktur fra myndighetenes side. Ved utbyggingsprosjekter kan man undersøke muligheter for å etablere en godkjenningsordning. Krav til større robusthet i nettet vil imidlertid medføre større kostnader ved implementeringen, selv om det på lengre sikt kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

• Koordinert og effektiv utnytting av fremføringsveier og installasjoner

Det er startet en del aktiviteter på dette området, men det kan fortsatt være behov for bedre oversikt over eksisterende fremføringsveier og installasjoner. Videre kan det vurderes en mer aktiv påvirkning overfor kommunene når det gjelder koordinering av gravevirksomhet.

• Samordning av sentrale applikasjoner i kommunene

Dette problemet har vært tatt opp i flere sammenhenger, bl.a. i vår intervjurunde. Behovet er reelt nok, men svært omfattende å løse. Det er lite sannsynlig at man får kommunene til å gå over på standardiserte administrative applikasjoner og at det i tillegg etableres standardiserte datadefinisjoner.

• Samordnet tilrettelegging av offentlig innhold

Det er allerede satt i gang en rekke forberedende aktiviteter for å tilrettelegge for tilgang til offentlig innhold. Når man i større grad kommer over i implementeringsfasen bør det vurderes om det er gevinster å hente på en samordnet teknisk tilrettelegging for hele landet.


Det er i tillegg til dette utarbeidet to avsnitt som tar for seg mer generelle problemstillinger i forbindelse med samordning og samkjøring av nett. For oversiktens skyld er samtlige tiltak samlet i en tabell avslutningsvis i kapittel 4. Fokus i rapporten har vært på å klarlegge og konkretisere begrepet samordning i forbindelse med bredbåndsutbygging. Vi har i tillegg prioritert noen forhold som vi anser som de mest interessante. Siden kost/nytte-analyser ligger utenfor rammen av prosjektet, er prioriteringen gjort ut fra den generelle innsikt vi har fått gjennom arbeidet med denne utredningen. Det er gjort en overordnet vurdering av potensialet for synergi, kompleksitet og i hvilken grad forholdet allerede er ivaretatt. På bakgrunn av dette, og med de forbehold som er nevnt, anbefaler vi at følgende forhold prioriteres i det videre arbeidet:

• Samordning av alternativ infrastruktur i forhold til Telenor • Samordning av etterspørsel • Samordning av sektorenes løsninger i kommunene

Vi anbefaler at forholdene i første omgang utredes mht. hvordan en eventuell samordning best bør utføres, hvilke gevinster som kan forventes, og hvilke kostnader og andre konsekvenser det er forbundet med samordningen.


2 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING

2.1 Bakgrunn I forbindelse med den politiske diskusjonen de siste årene om flere store og meget kostnadskrevende nettutbygginger har kravet til samordning vært et tilbakevendende tema. Senest under Stortingets behandling av St. meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst dukket det opp en serie spørsmål fra stortingsrepresentantenes side. Disse dreide seg bl.a. om behovet og mulighetene for ulike former for samordning av den videre utbyggingen av bredbånd i Norge. En rendyrket markedsbasert utbygging, særlig i en tidlig fase, fortolkes av en del aktører i og omkring markedet som samfunnsøkonomisk suboptimal. Dette er nedfelt i Stortingets vedtak VII av 9.3.2004: ”Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 å fremlegge en vurdering av samordning av utbygging av bredbånd.” Bakgrunn for vedtaket er å finne i næringskomitéens innstilling Inst. S. Nr. 133 (2003-2004) Innstilling fra næringskomiteen om breiband for kunnskap og vekst.

2.2 Mandat Mot denne bakgrunn har Telesafe Consulting AS (TSC) på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) utredet:

• hva som ligger i begrepet samordning i forbindelse med bredbåndsutbygging. • tenkelige former for samordning av utbyggingen av bredbånd i Norge.

Arbeidet har vært utført i tidsrommet uke 12-24/2004.

2.3 Avgrensninger og valg Det er i oppdragsbeskrivelsen lagt hovedvekt på å klarlegge hva som ligger i begrepet samordning og å kartlegge og systematisere samordning som mulig verktøy i det videre arbeidet med bredbåndsutbygging i Norge. Det er dermed valgt en vid tolkning av vedtak VII. Det er lagt vekt på å beskrive reelle forhold/problemer og tenkelige tiltak. Det er lagt mindre vekt på å foreta vurderinger av hensiktsmessigheten av de ulike tiltak det redegjøres for. Slike vurderinger, i form av kost/nytte-analyser, er krevende vil trolig måtte gjøres i neste fase av departementets arbeid. Det har likevel vært oppdragsgivers ønske at det skulle foretas en prioritering basert på den innsikt utredningsarbeidet har gitt.

2.4 Metode Arbeidet har tatt utgangspunkt i stortingsmeldingen, komitéinnstillingen (sml. punkt 2.1 ovenfor) og referatet fra Stortingets plenumsdebatten. Her har TSC søkt å fange opp regjering og opposisjons syn på samordning samt muligheter og problemstillinger knyttet til denne.


Videre har man gjennomgått en lang rekke dokumenter om ulike aspekter ved bredbåndsteknologi og –utbygging fra de siste fire årene (ref. Bakgrunnsmateriale2). Noe er kjent for selskapet fra tidligere, andre rapporter etc. er innhentet av oss, mens en del materiale er gjennomgått etter råd fra oppdragsgiver eller andre. Det er også gjennomført 14 dybdeintervjuer med i alt 18 ressurspersoner3 med tilknytning til bransjen, og det er gjennomført i alt 5 arbeidsmøter mellom NHD og TSC. Intervjuene har vært en stimulerende erfaring, og de har gitt oss et bredere perspektiv på svært sammensatte utfordringer brukere, bransje og myndigheter står overfor. Ikke minst har vi fått bekreftet at selv begrepet ”samordning” oppfattes ulikt og gis svært forskjellige fortolkninger. Vi har hatt stor glede av den fagkunnskap som våre muntlige kilder så imøtekommende har delt med oss. Det har også vært nyttig for oss å arbeide i nær kontakt med vår oppdragsgiver NHD. Det skal likevel understrekes at denne utredningen, inkludert de feil og mangler den måtte inneholde, helt og holdent står for TSC’s regning.

2 De kildene som er nevnt under Bakgrunnsmateriale bak i dokumentet er i utredningens tekst vist til kun med et enkelt tall i parentes, ref. nummereringen i listen under Bakgrunnsmateriale. Dette gjelder likevel ikke stortingsmeldingen og innstillingen, der mer detaljerte henvisninger er gjort i den løpende fremstillingen. 3 For en full oversikt over disse, se Bakgrunnsmateriale bak i dokumentet.


3 HVA ER SAMORDNING I FORBINDELSE MED UTBYGGING AV BREDBÅND?

3.1 Generelt I dette kapittelet ser vi nærmere på hva som kan være et hensiktsmessig begrepsapparat i forbindelse med samordning av bredbåndsutbygging. Så lenge bredbånd har vært et tema i IKT-bransjen og i norsk offentlighet, har det versert offensive målsettinger med tanke på utbyggingstakt og fremtidig tilbud. Et begrepet som har blitt trukket frem er ”den digitale allemannsretten”, som innebærer at alle bedrifter, all offentlig virksomhet og alle husstander må få tilbud om bredbånd. I flere land settes det høye målsettinger, senest i en tale i april i år lanserte president f.eks. president George W. Bush vyer for bredbåndsutbyggingen i USA: ”Universal, affordable access for broadband technology by the year 2007”4. Den svenske regjeringen på sin side lanserte slagordet ”bredband til alla”5 allerede i 2002. Sett mot denne bakgrunn er det naturlig at både norske og utenlandske myndigheter ønsker å påvirke utviklingen i retning av disse målene. Ulike samordningstiltak er en slik påvirkningsmulighet. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av bredbåndsmeldingen, kan det være hensiktsmessig å utforme en tentativ definisjon av nøkkelordet ”samordning”:

Med samordning av bredbåndsutbygging forstås koordinerende og styrende virksomhet av regulatorisk, økonomisk eller normativt veiledende karakter, fra myndigheters og fra andre aktørers side, som har til formål å oppnå gunstige effekter på utbredelsen av bredbåndstilbudet og bredbåndsetterspørselen.

De viktigste begrepene som benyttes i forbindelse med samordning av bredbåndsutbygging vil bli gjennomgått i resten av kapittel 3.

3.2 Kategorier av samordningstiltak Vi har tatt med en kategorisering som vist nedenfor både fordi det i noen grad har vært brukt i bredbåndsdebatten, og fordi den kan gi en viss oversikt over typer samordningstiltak. I noen tilfeller flyter imidlertid kategoriene over i hverandre, noe som medfører at denne form for oppdeling er ikke alltid like relevant.

3.2.1 Teknisk samordning Målet med teknisk samordning er at det velges standardiserte og kompatible tekniske løsninger i som sikrer samtrafikk mellom ulike nett som eies av forskjellige kommersielle aktører. Eksempler på tekniske samordningstiltak:

• Implementering av en teknisk plattform som sikrer at tjenester kan overføres gjennom flere ulike nett.

• Implementering av et enhetlig system for overvåking av flere ulike nett.

4 Kilde: www.whitehouse.gov 5 Kilde: www.regeringen.se


3.2.2 Geografisk samordning Målet med geografisk samordning er å sikre et koordinert tilbud og en koordinert etterspørsel over større geografiske områder, herunder også områder der et markedsmessig grunnlag for utbygging i dag mangler (samling av etterspørsel kan også oppfattes som en forretningsmessig samordning). Eksempler på geografiske samordningstiltak:

• Utarbeidelse av nasjonalt nettdesign • Samordning av etterspørsel i en region

3.2.3 Forretningsmessig samordning Forretningsmessig samordning har som mål å etablere gode forretningsmessige modeller, og at konkurransen i bredbåndsmarkedet skal fungere best mulig. Eksempler på forretningsmessige samordningstiltak:

• Etablering av felles innkjøpsrutiner for utstyr. • Implementering av standardisert produktspekter for flere samarbeidende aktører.

3.2.4 Informasjons- og kompetansemessig samordning Informasjons- og kompetansemessig samordning er tiltak som har som mål å sikre at både tilbuds- og etterspørselssiden i bredbåndsmarkedet til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse og informasjon. Det vil bidra til at utbyggingen av bredbånd kan skje på en effektiv måte. Eksempler på informasjons- og kompetansemessige samordningstiltak kan være:

• Utarbeidelse av et enhetlig informasjonsopplegg til alle kommunene om hvordan bredbåndsutbygging kan planlegges og koordineres.

• Etablering av et bredbåndsforum for kommuner.

3.3 Hva slags virkemidler for samordning finnes?

3.3.1 Generelt Myndighetene kan i hovedsak påvirke med regulatoriske, økonomiske og/eller normativt veiledende virkemidler. I tillegg til virkemidlene er potensiell økonomisk gevinst en motiverende faktor for virksomheter som ønsker å samordne sine nett og løsninger. I den sammenhengen kan myndighetene legge forholdene til rette for langsiktig samarbeid, spesielt gjennom å føre en forutsigbar og langsiktig politikk. Dette er viktig fordi selskapenes kalkyler for å oppnå lønnsomhet på sine investeringer på infrastruktur kan strekke seg over mange år.

3.3.2 Regulatoriske virkemidler Myndighetene kan benytte regulatoriske virkemidler for å forsøke å oppnå samordning på ett eller flere av de ovenfor nevnte områdene. Dette gjøres ved at myndighetene utformer,


implementerer og håndhever lover og forskrifter som aktørene i bredbåndsmarkedet må rette seg etter. Slike regler må sikre likebehandling og forutsigbarhet, og de må være i overensstemmelse med norsk og EU/EØS-rett. De viktigste lovene i forbindelse med bredbåndsutbygging i Norge er:

• Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) (trådte i kraft i 2003). • Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

(konkurranseloven) (trådte i kraft tidligere i år). • Lov om kringkasting (trådte i kraft i 1993/1994) med senere endringslover. • Lov om offentlige anskaffelser (trådte i kraft i juli 2001).

3.3.3 Økonomiske virkemidler Myndighetene kan, enten ved målrettede støtteordninger eller ved innføring eller eliminering av skatter6 og avgifter, påvirke de økonomiske rammebetingelsene for bredbåndsprosjekter og for aktørene i bredbåndsmarkedet.

3.3.3.1 Støtteordninger Det finnes en rekke tiltak for å sluse offentlige midler til bestemte formål med sikte på å oppnå en eller annen effekt det er konsensus om. Den viktigste tiltaket i bredbåndssammenheng er programmet Høykom (Tilskudd for høyhastighetskommunikasjon). Denne tilskuddsordningen er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet/Utdannings- og forskningsdepartementet, og administrert av Norges Forskningsråd. Høykom har i perioden 1999-2004 hatt til fordeling om lag 288 mill. kr., med en klar stigende tendens underveis. Det har vært stilt krav til minst 50% egenfinansiering i prosjektene, og kommunene har vært de mest aktive søkerne. Det later til å være konsensus om at Høykom bør videreføres, men hvordan er i skrivende stund ikke avklart. Over statsbudsjettet for 2004 er det satt av 500 millioner kroner til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Kommunal- og regionaldepartementet sendte i april i år en fylkesvis rammefordeling av næringsrettede utviklingsmidler. Samlet utgjorde disse midlene 395 mill. kr. I tillegg kommer 100 mill. kr., som trolig vil gå til bransjerettede tiltak samt 5 mill. kr. til følgeevaluering. Det forventes at en betydelig del av disse midlene vil kunne gå til bredbåndsrelaterte formål.

3.3.3.2 Skatter og avgifter Bredbåndsbransjen er i det vesentlige gjenstand for det samme skatte- og avgiftsregimet som næringslivet forøvrig. Dette synes å være lite omstridt, men det gjelder ett unntak:. Etter at det daværende Televerket (Telenor fra 1.1.1995) ble omdannet til aksjeselskap 1.11.1994, og særlig etter Høyesteretts dom i 2002 i saken mellom Nesset kommune og Telenor, har kommunene adgang til å ilegge eierne eiendomsskatt for telekommunikasjonsinstallasjoner på kommunal grunn. Dette kan oppfattes som i strid med nasjonale mål i telekommunikasjons- og særlig bredbåndspolitikken, og tre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet leverte derfor

6 Ref. ordning med skattefritak for hjemme-PC


tidligere i år et privat lovforslag om fritak fra slik skatt: (Dok.nr.8:49 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Gjermund Hagesæter om lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (Unntak fra eiendomsskatt for telekominstallasjoner)7). Forslaget ble imidlertid avvist av flertallet i Stortingets finanskomité. Ved siden muligheten til å innkreve eiendomsskatt har kommunene anledning til å ta betaling for leie av offentlig grunn og til å kreve avgifter for bruk av kartinformasjon, sml. punkt 4.8 nedenfor.

3.3.4 Normativt veiledende virkemidler Den tredje type virkemidler er det vi med et samlebegrep kan kalle ”normativt veiledende virkemidler”, dvs. den styring sentrale myndigheter utøver gjennom sitt løpende arbeid. Som eksempler nevnes samarbeid med underliggende organer i sentralforvaltningen, se punkt 3.4.3., forvaltningen av Høykom-programmet, se punkt 3.4.8, og ikke minst veiledningsprogrammet HØYVIS, som drives av Nasjonalt kompetansesenter for bredbåndsanvendelser (NKBA). I tillegg til dette er kravspesifikasjoner og rammeavtaler eksempler på informasjon som kan virke normativt veiledende.

3.4 Hvem kan utføre samordningen?

3.4.1 Generelt Det kan ligge nær å anta at det er sentrale myndigheter som skal iverksette den samordning som er ønskelig. Er mer nyansert gjennomgang av mulighetene – ikke minst basert på de intervjuene som er gjort i arbeidet med denne utredningen – viser imidlertid at det er flere aktører, f.eks. netteierne selv, kan ivareta samordningsbehov. Når samordningstiltak skal identifiseres er det naturlig samtidig å peke på tenkelige former for implementering av samordningen, herunder hvem som kan utføre tiltakene. Vi har i denne sammenhengen kommet frem til følgende liste av virksomheter:

• Departementer • Underliggende organer i sentralforvaltningen • Fylkeskommuner • Kommuner • Enkeltbedrifter i samarbeid/allianse • Bransjeorganisasjoner • Høykom-sekretariatet

7 Forslaget lød: Vedtak til lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endring: § 4 annet ledd annet punktum skal lyde: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallsstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader, likevel ikkje anlegg som nyttast til slik verksemd som er omfatta av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.


3.4.2 Departementer Slik det norske bredbåndsmarkedet fungerer i dag er sentralforvaltningen, ved både departementer og deres underliggende organer, involvert i utbyggingen av bredbånd i Norge. Flere departementer har innflytelse som, i større eller mindre grad, kan påvirke rammebetingelser og utbyggingstakt. Dette gjelder:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet Konkurransepolitikk Modernisering av offentlig sektor

• Forsvarsdepartementet Stor eier og bruker av infrastruktur

• Helsedepartementet Viktig bruker og innkjøper av infrastruktur

• Justisdepartementet Regulering, innhold

• Kommunal- og regionaldepartementet Kommunepolitikk

• Kultur- og kirkedepartementet Kringkasting

• Nærings- og handelsdepartementet Samordning av IKT-politikken, herunder bredbåndspolitikken

• Samferdselsdepartementet Telepolitikk og -regulering

• Utdannings- og forskningsdepartementet Skolepolitikk

3.4.3 Underliggende organer i sentralforvaltningen Slik sentralforvaltningen er organisert, følger det av foregående punkt at underliggende organer under flere av nevnte departementer har oppgaver når det gjelder implementering og håndheving – og herigjennom samordning - av norsk bredbåndspolitikk. Her omtales kun de organer som har relevante oppgaver av noe omfang.

3.4.3.1 Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet (PT) er et frittstående forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet, hvis hovedoppgave er ”å regulere og overvåke post- og telekommunikasjonssektoren i Norge. PT er selvfinansiert, og driften blir primært finansiert gjennom avgifter og gebyrer.”8

PT ble etablert i 1987 og bakgrunnen var liberaliseringen av telekommunikasjonsområdet og etterfølgende behov for deling av regulatør- og operatørrollen for å sikre nødvendig habilitet i forvaltningsspørsmål. PT har gradvis tatt over flere forvaltningsoppgaver og etablert nye ordninger i takt med liberaliseringen av den norske telemarkedet. PT har bl.a. ansvaret for:

• Kontroll med at relevante lover, forskrifter og konsesjonsvilkår etterleves • Tilsyn med aktørene på teleområdet • Utarbeidelse av forskrifter • Radiofrekvensforvaltning

8 Kilde: www.npt.no


• Telestandardisering • Teleberedskap og -sikkerhet

3.4.3.2 Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet sorterer under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og hovedoppgaven er ”å håndheve konkurranseloven.”9. Dette mandatet, sett i sammenheng med den gradvise og langsiktige overgangen fra sektorspesifikk regulering til alminnelig konkurranselovgivning10, vil måtte innebære at Konkurransetilsynet i stadig økende grad får oppgaver i forbindelse med regulering av bredbåndsmarkedet. Ikke minst vil dette bli aktuelt i forbindelse med mulige/sannsynlige fusjoner og oppkjøp i bransjen de nærmeste månedene og årene.

3.4.3.3 Statens medieforvaltning Statens medieforvaltning (SMF) er et ”forvaltningsorgan for allmenne mediespørsmål under Kultur- og kirkedepartementet.”11. Dette innebærer bl.a. at SMF ved siden av å håndheve regulering av kringkastingsvirksomhet på redaksjonell/innholdsmessig side skal:

• tildele konsesjon til lokalkringkasting, satellittkringkasting og visse andre typer kringkasting

• tildele konsesjon til anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting

3.4.4 Fylkeskommuner En av fylkeskommunenes hovedfunksjoner er å foreta store innkjøp. Denne funksjonen kan være interessant i forbindelse med tiltak for samordning av etterspørsel. Det er av flere også foreslått at Fylkeskommunene bør ta en rolle i bredbåndsutbyggingen som utbygger av infrastruktur og som planleggingsorgan. F.eks. pekte Arbeiderpartiets representanter under komitébehandlingen på at ”kommunene og fylkeskommunene har spesielt ansvar for planlegging og koordinering av lokal infrastruktur og tjenester”12. Det har også vært hevdet at fylkeskommunene bør tildeles en viktigere rolle på plansiden enn tilfellet har vært hittil, målbåret f.eks. av fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag: ”Sør-Trøndelag fylkeskommune foreslår at de statlige midlene nå kanalisert gjennom Høykom, blir overført til det regionale nivået.”13

Samtidig hersker det i det politiske miljøet delte oppfatninger om fylkeskommunens fremtid og det regionale nivået som en nøkkelaktør når det gjelder samordning, planlegging og koordinering.

3.4.5 Kommuner Svært mange av landets kommuner har – enten alene eller i regionale klynger – engasjert seg på bredbåndssiden, både som nettutbyggere/-eiere og som innholdsprodusenter.

9 Kilde: www.kt.no. 10 Se f.eks. PT-direktør Willy Jensens uttalelser til ITavisen Business nr 7 2004: ”Jeg tror vi må vente mellom seks og åtte år før telemarkedet helt vil komme under den alminnelige konkurranselovgivning.” 11 Kilde: www.smf.no. 12 Innstillingens punkt 2.7 Tiltak/oppfølging. 13 I høringsuttalelse til bredbåndsmeldingen 17.2.2004.


Kommunene har i mange tilfeller hatt en ledende rolle i utviklingen av bredbånd i disktrikts-Norge. Måten kommunene har engasjert seg i markedet på har bl.a. vært:

• Som enkeltkommuner og som kommuneklynger • I samarbeid med lokalt næringsliv og i rendyrkede offentlige prosjekter. • I prosjekter der kommunen(e) selv står for utbyggingen og i prosjekter der man har

kjøpt inn tjenester fra eksterne nettutbyggere. Både kommunesammenslutninger og kommunenes samarbeid med næringsliv kan sies å være en form for samordning (selv om det er på overordnet nivå i forhold til samordning av bredbåndsnett). Det har oppstått et ønske om samordning i forbindelse med at ulike sektorers bredbåndsløsninger implementeres i kommunene (se også avsnitt 4.4). Her kan det være et alternativ at kommunen tar en styrende rolle for å samordne sektorenes løsninger.

3.4.6 Enkeltbedrifter i samarbeid/allianse I arbeidet med denne utredningen er det intervjuet en del bransjefolk, både på privat og offentlig side. Et interessant innspill fra disse samtalene er at begrepet samordning ikke assosieres eksklusivt med offentlig styring, men også med de allmenne, positive gevinster bransjen kan oppnå ved frivillige tiltak. Denne samordningen kan utføres av to eller flere selskaper bedrifter på frivillig basis, basert på deres egne vurderinger av nytte. Det er naturligvis viktig at de tiltakene de blir enige om ikke kommer i konflikt med konkurranseloven eller annen lovgivning.

3.4.7 Bransjeorganisasjoner Bransjeorganisasjonene i IKT-bransjen spiller en viktig rolle i utviklingen av et velfungerende norsk bredbåndsmarked. Spørsmålet er om de – hver for seg eller sammen – har potensial til å levere et enda sterkere bidrag til samordning og vekst. De tre største og viktigste organisasjonene er14:

• Abelia • Den Norske Dataforening • IKT-Norge

3.4.7.1 Abelia Abelia er en bransjeorganisasjon som arbeider for medlemmenes næringspolitiske interesser. Abelia er også en arbeidsgiverorganisasjon med egne advokater som gir gratis råd og informasjon til medlemmene i arbeidsgiverspørsmål. Abelia er tilsluttet NHO og har over 380 medlemsbedrifter med ca 30.000 ansatte over hele landet. I forbindelse med bredbåndsmeldingen etterlyste adm. dir. Paul Chaffey ”større ambisjoner for bruk av bredbånd i offentlig sektor, ikke minst i skolen, og i norske kunnskaps- og høyteknologibedrifter.”

14 Nevnt i alfabetisk rekkefølge.


3.4.7.2 Den Norske Dataforening Den Norske Dataforening (Dataforeningen) er Norges største IT-faglige forening og er et åpent, frittstående forum av og for IT-profesjonelle og avanserte IT-brukere. Dataforeningen har i dag over 14.500 enkeltmedlemmer og er i utgangspunktet en forening for IT-profesjonelle, men foreningen er allikevel åpen for alle uten spesielle krav til kvalifisering. Distrikt Sørlandet har en meget aktiv faggruppe for bredbånd.

3.4.7.3 IKT-Norge IKT-Norge har 350 medlemmer15skal jobbe for økt IT-anvendelse i Norge og gi den enkelte medlemsbedrift en rekke fordeler ved bl.a. å fremme muligheten for å få FoU-midler, fjerne hinder, bidra til å utvikle forretningsmuligheter og gi medlemsservice og være næringens vakthund. IKT-Norge har engasjert seg sterkt i bredbåndsutbyggingen, ikke minst i det offentlige ordskiftet.

3.4.7.4 Bransjeorganisasjonenes rolle Såvidt vi forstår, har det foregått visse sonderinger mellom Abelia, Den Norske Dataforening og IKT-Norge med tanke på nærmere samarbeid. Et slikt samarbeid vil på lengre sikt også eventuelt kunne føre til at spørsmålet om en sammenslåing blir aktuelt Dette virker imidlertid ikke realistisk i øyeblikket, ikke minst i lys av vedtak fattet på Dataforeningens landsmøte i mars. Likevel virker et nærmere samarbeid mellom de tre foreningene naturlig på noe lengre sikt. Den underliggende premiss er naturligvis at et slikt samarbeid vil kunne gi organisasjonene større slagkraft overfor politikere og myndigheter, både når det gjelder IKT-politikk generelt og bredbånd spesielt. I et slikt perspektiv virker det også nærliggende at bransjens egne organisasjoner kan påta seg en samordnende rolle og på denne måten selv påvirke/styre bredbåndsbransjens utvikling. Et eksempel som kan være relevant i denne forbindelsen er Svenska Stadsnätsföreningen16, hvor en sammenslutning av netteiere i tatt på seg samordningsansvar.

3.4.8 Høykom-sekretariatet I løpet av tiden fom. 1999 har Høykom-sekretariatet under Norges Forskningsråd, først i regi av Beacon Consulting, siden Scandpower, bygget seg opp til et betydelig kompetansesenter og en maktfaktor i norsk bredbåndsbransje. Dette har naturlig nok skjedd i kraft av de midlene som NHD har kanalisert til kommuner og andre interessenter gjennom dette systemet, men også gjennom akkumulering av kompetanse, både i de prosjektene som har blitt tilgodesett, i selve sekretariatet og i det nå nedlagte rådgivernettverket.

15 Pr. januar 2004, kilde: digi.no. 16 http://www.ssnf.org/


Foran årsskiftet 2004/2005 ser det ut til at Høykom-programmet står ved en skillevei. Såvidt vi kjenner til, ønsker Forskningsrådet selv å overta ansvaret for sekretariatet, samtidig som det kan se ut til at denne anledningen også vil bli benyttet til å foreta en del endringer når det gjelder programmets innretning. Høykom-”apparatet” kan være et relativt slagkraftig samordningsverktøy som er egnet til å gjøre politiske ambisjoner om til konkret handling. Både Høykom Skole og Høykom Distrikt må sies å være gode eksempler på dette. Det bør sees på muligheter for oppnå effektiv samordning gjennom programmet når programperioden 2005-2007 skal designes. Det vil være naturlig å anbefale at fokus i programmets mandat dreies fra enkeltprosjekter (som i stor grad har vært tilfelle hittil) til bidrag til effektive nasjonale løsninger, ikke minst for kunder/brukere utenfor kategorien ”spesielt interesserte/motiverte”.

3.4.9 Fylkesmannen Fylkesmannen har, bl.a. i vår intervjurunde, vært foreslått som mulig instans for samordning. Så lenge det føres en politikk som er markedsstyrt er det imidlertid mindre aktuelt å trekke inn fylkesmannen, unntatt i de tilfeller hvor man skal undersøke om utviklingen ikke skjer i hht. de retningslinjer som er gitt.

3.4.10 Hvor langt strekker myndighetens adgang til samordning seg? Under arbeidet med denne utredningen har vi mer enn én gang støtt på spørsmålet om hvor langt myndighetenes adgang til samordning strekker seg. Dette er uten tvil et komplisert spørsmål og det vil føre for langt å gi en utførlig behandling av dette temaet her. Generelt kan vi si at myndighetenes myndighetens adgang til samordning først og fremst påvirkes av to faktorer:

• Forvaltningsrettslige forhold • Politiske ambisjoner

3.4.10.1 Forvaltningsrettslige forhold Myndighetenes muligheter for å utøve samordning bestemmes bl.a. av de lovene som er nevnt under punkt 3.3.2 ovenfor. Videre skal myndighetenes politikk være i tråd med EØS-rett17 og de forpliktelser som er knyttet til Norges medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

3.4.10.2 Politiske ambisjoner Det andre elementet når det gjelder myndighetens adgang til samordning har vi valgt å kalle ”politiske ambisjoner”. Med det menes hvilket ønske sentrale myndigheter, primært departementene, har om å styre/påvirke bredbåndsmarkedet i en bestemt retning, herunder også samordning av utbygging på visse områder. Politiske myndigheter kan gå ut på å utøve omfattende og målrettet styring, eller de kan dreie seg om begrense styringen til et minimum og la markedskreftene sørge for utbyggingen.

17 For en instruktiv gjennomgang av forholdet mellom bredbåndsutbygging og EØS-rett, se Arnesen: Utbygging av bredbåndsnett – EØS-rettslige problemstillinger (Bredbånd til hele landet – Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe, 2000, vedlegg 7)


Mot denne bakgrunn vil man alltid kunne velge å bruke eller ikke bruke regler og forskrifter for å oppnå den ønskede hensikt.

3.5 Hvem kan være gjenstand for samordning? Når vi her ser på virksomheter som kan være gjenstand for samordning så innbefatter det de tilfellene at virksomhetene frivillig setter i gang samordningstiltak. Generelt sett bør, der det er mulig, rammebetingelser legges til rette slik at samordning kan skje på frivillig basis. For å lette oversikten har vi sett på etterspørselssiden og tilbudssiden hver for seg ut fra hvilke roller virksomhetene har (i en sammenheng kan en virksomhet ha en rolle som etterspørrer og i en annen sammenheng en rolle som tilbyder).

3.5.1 Etterspørselssiden Som vi kommer inn på senere kan samordning på etterspørselssiden være like viktig som samordning på tilbudssiden.

3.5.1.1 Kommuner, kommunale virksomheter Kommunene er meget viktige aktører på etterspørselssiden. I mange kommuner er det for dårlig tilbud av brebånd, og flere kommuner har da tatt initiativ til utbygging – noe som medfører at de har fått en rolle på tilbudssiden. Det er derfor behov for ryddighet i roller og arbeidsdeling, f.eks. kan en kommune, eller en klynge av kommuner, opptre båre som etterspørrer, utbygger, tjeneste- og innholdsleverandør.

3.5.1.2 Fylkeskommuner, administrasjoner, videregående skoler Fylkeskommunen er , bl.a. gjennom bredbåndsløsninger for videregående skoler, en betydelig etterspørrer av bredbånd. Enkelte fylkeskommuner har, i likhet med primærkommunene, engasjert seg sterkt i bredbåndsutbyggingen, først og fremst når det gjelder de videregående skolene. Her opptrer noen av de samme problemstillingene som beskrevet i forrige avsnitt.

3.5.1.3 Helseregioner og regionale helseforetak I helsesektoren har det vært satset hardt på å etablere bredbåndsnett, både medisinsk og administrativt. Helsesektoren står derfor for en betydelig etterspørsel etter bredbåndskapasitet. Sykehusreformen, som trådte i kraft 1.1.2002, med fem regionale helseforetak, har medført etablering av fem regionale helsenett. Sosial- og helsedirektoratet har etablert en sentral infrastruktur som knytter regionsnettene sammen til ett nasjonalt helsenett. Etableringen av Nasjonalt helsenett er i seg selv et eksempel på samordning av nett.

3.5.1.4 Statlige virksomheter Norge har som kjent en relativt omfattende offentlig sektor, og mange statlige virksomheter er etablert på en rekke lokasjoner over hele landet. De fleste av disse virksomhetene har behov for bredbånd. Eksempler på virksomheter med landsdekning, foruten dem som er særskilt nevnt under andre punkter i utredningen, er:

• aetat • Avinor AS • Ligningsetaten • Mesta AS


• Posten Norge AS • Statens vegvesen • Trygdeetaten • UDI (asylmottakene)

3.5.1.5 Bedrifter Bedriftsmarkedet (Offentlig virksomhet og privat næringsliv) står for i underkant av 50% av volumetterspørselen i det norske bredbåndsmarkedet (13). Det har vært arbeidet mye, også i Høykom-sammenheng, med å få private bedrifter på banen i bredbåndsprosjekter i kommunene. De kan bl.a. representere et viktig etterspørselsvolum i forbindelse med utbyggingsprosjekter i distriktene.

3.5.1.6 Privatpersoner Privatpersoner har i prinsippet liten markedsmakt, samtidig står private husholdninger for en betydelig del av den totale bredbåndsetterspørselen. Det kan etableres sammenslutninger som øker forbrukernes makt, f.eks. boligsamvirket. Vi antar at denne typen innkjøpsfelleskap vil bli styrket de nærmeste årene.

3.5.2 Tilbudssiden

3.5.2.1 Generelt Med tilbudssiden forstår vi i denne sammenheng nettsiden, altså de leverandører som bidrar til signaltransporten.

3.5.2.2 Bredbåndsaktører Det er et meget stort antall bredbåndsaktører i markedet i dag, iflg. Norsk Telecoms oversikt (22) var det i mars 2004 130 bredbåndsaktører i Norge. Hvor mange av disse aktørene som kan kalles ”operatører”, er vanskelig å fastslå18. Overfør operatørene er det de regulatoriske virkemidlene som er mest aktuelle. Overfor aktørene med tilknytning til kommunal sektor vil det kunne være behov for en samordnet rolleavklaring (se også punkt 3.5.1.1 ovenfor), bl.a. for å sikre at konkurranse skjer på like vilkår.

3.5.2.3 Utstyrsleverandører Utstyrsleverandørene vil i liten grad kunne bli gjenstand for norske myndigheters samordning, men innefor det regulatoriske området kan myndighetene f.eks. sette rammebetingelser mht. frekvensbruk. Internasjonalt vil bl.a. ETSI19 og IETF20 definere tekniske standarder som utstyrsleverandørene følger.

18 Som det påpekes av Norsk Telecom på side 6 i rapporten (22), er det i praksis svært vanskelig å dele bredbåndsaktørene inn i mer presise kategorier, som f.eks. operatører og tjenesteleverandører. 19 ETSI – The European Telecommunications Standards Institute (www.etsi.org) 20 IETF – The Internet Engineering Task Force (www.ietf.org)


4 FORHOLD SOM HAR SKAPT ØNSKE OM SAMORDNING

4.1 Generelt Forslag om samordning oppstår i forbindelse med forhold ved bredbåndsutbyggingen som oppfattes som suboptimale, og som har behov for koordinering for å løses på en bedre måte. Vi forsøker i dette kapittelet å klargjøre og konkretisere hvilke forhold dette dreier seg om. I gjennomgangen har vi i hovedsak benyttet de skriftlige kildene som er oppgitt og intervjuer med bransjefolk. Det lå ikke innenfor prosjektets ramme å utføre en bredere, kvantitativ intervjuundersøkelse. De forhold som er drøftet nedenfor, er relatert til bredbånd, dvs at noen initiativ til samordning av IKT løsninger ikke har sammenheng med bredbånd og dermed faller utenfor de forhold som drøftes her. Det er forholdsvis stort sprik i definisjonene av hva bredbånd er (se Vedlegg 2). I denne utredningen benyttes definisjonen i Bredbåndsmeldingen:

Breiband er tovegs kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd og levande bilete. Nettet må kunne bere nye tenester og tillate at mange nyttar nettet samtidig.

Det pågår en diskusjon om ADSL kan kalles ”ekte” bredbånd. Utviklingen går i retning av at ADSL nærmer seg en slik status. Komprimeringsteknikker gjør at video kan overføres i sann tid med lavere krav til båndbredde enn før – blant annet tilbyr NextGenTel 1,5Mbps TV-overføringer over ADSL21. Samtidig støttes stadig høyere hastigheter, f.eks. tilbys nå (juni 2004) ADSL med 1,7Mbps nedlastingshastighet for privatmarkedet for rundt kr. 500 pr. måned. I avsnittene 4.2 og utover beskrives og drøftes flere forhold som har vært tatt opp i forbindelse med samordning. For hvert avsnitt beskrives bakgrunn for forholdet og en del tenkelige tiltak22, til slutt gjøres en vurdering av forholdet. For å gi bedre oversikt over stoffet er forholdets overskrift satt som topptekst på sidene fra avsnitt 4.2 og utover, videre er det satt opp en tabellarisk oversikt i avsnitt 4.13.

21 Se www.nexgentel.no 22 Tiltakene nummereres med T<forholdets avsnittsnr.>-<løpenr.>, T4.3-2 er tiltak 2 i avsnitt 4.3.


Samordning av alternativ infrastruktur i forhold til Telenor

4.2 Samordning av alternativ infrastruktur i forhold til Telenor Vi oppfatter det å samle alternativ infrastruktur for å etablere en landsdekkende konkurrent til Telenor som et av de sentrale temaene som var bakgrunn for innstillingens Vedtak VII. Næringskomiteen er opptatt av Telenors23 dominerende markedsposisjon, og i innstillingen s.20 står det:

Stortinget ber Regjeringen bidra til løsninger som kan skape reell konkurranse i bredbåndsmarkedet.

Videre sies det i innstillingen på side 20:

Komiteen vil understreke betydningen av at myndighetene sørger for å samordne og ta vare på de verdier som er investert i alternativ infrastruktur i forhold til Telenor (Jernbaneverket, BaneTele, Forsvaret og lokale/regionale E-verk). Med samordning menes ikke bare de rent tekniske, geografiske og grensesnittmessige samordninger av eksisterende nettstrukturer. Det må samtidig oppnås en forretningsmessig samordning av interessene rundt et landsdekkende nett i tillegg til Telenor.

4.2.1 Markedsposisjoner Vi kan dele inn markedet i:

• Internett aksess. Målgruppen i dette markedet er virksomheter eller brukere som

skal ha en aksess mot Internett. • Kapasitet på transportnettet (stamnett og by- eller regionsnett) og aksessnettet.

Målgruppen er gjerne nettoperatører som tilbyr aksesstjenester og må leie transportkapasitet, og virksomheter som vil knytte sine lokasjoner sammen i et nett.

Ifølge Post- og teletilsynets årsstatistikk for 2003 hadde DSL da en andel på 59%. Telenor har en sterk posisjon i dette markedet og DSL har også den største veksten i antall abonnement. Der en aktør setter opp en DSLAM i Telenors hovedkobling (HK) og knytter til seg kunder på dette utstyret, må han betale et fast månedlig beløp til Telenor for hver linje som leies. Denne prisen er regulert av Post- og teletilsynet og skal være kostnadsbasert. Hvis en aktør leier plass på Telenors utstyr, men tilbyr produkter i eget navn, betales et høyere leiebeløp. Telenor (gjennom Canal Digital) har også en betydelig del av kabel-TV markedet som er den nest største aksessformen etter DSL. Totalt har Telenor mellom 45% og 50% av markedet for Internett aksess (se figuren nedenfor).

23 Med Telenor menes Telenor-konsernet når ikke annet nevnes



Figur 1 Aktørenes markedsandeler av antall abonnement, og av samlet salg av Internett-abonnement eksklusive termineringsinntekter. Kilde: Post- og Teletilsynet, Årsstatistikk 2003.

I følge årsstatistikken for 2003 hadde Telenor første halvår 2003 50,6% av markedet for digitale leide linjer over 2Mbps og mørk fiber. Telenors største konkurrenter var BaneTele, Song Networks, Tele Danmark og BKK. Telenors markedsandel for tilsvarende linjer for 2002 var på 35,6%. Utfors var tidligere en konkurrent, men er nå et Telenor-selskap. Når vi ser på leveranse av ende-til-ende forbindelser helt ut til kundene, står Telenor igjen i en særstilling fordi konsernet i de fleste tilfeller kan levere ende-til-ende forbindelse gjennom eget nett. Konkurrentene må gjerne leie deler av strekningen fra andre operatører. Her kommer ofte Telenor inn som en underleverandør til konkurrenten. Kapasitetsavtalene som operatørene inngår med Telenor er gjerne utformet slik at aktøren forplikter seg til et minimumsuttak på f.eks. 80%. Hvis man går under dette må man betale en andel av underforbruket. Prisforskjeller på leide samband har vært tatt opp av og vurdert av Post- og teletilsynet (se bl.a. innstillingen side 17). Vi går ikke nærmere inn på denne problemstillingen her. Det er i vår intervjurunde også kommet frem bekymring rundt kraftselskapenes stilling som nettaktører lokalt. De kontrollerer betydelige strekninger med fremføringsveier, bl.a. gjennom stolpenettet som går ut til boliger og andre lokaler. Et mindre bredbåndsselskap som opererer ut i distriktet og baserer sitt tilbud på radioteknologi hevder bl.a. at det er fare for at kraftselskapene, via sine nettselskaper, kan skaffe seg lokale monopol ved at de:

• Kan bruke midler fra kraftvirksomheten til å subsidiere brebåndsvirksomheten. • Når de bestemmer seg for å bygge ut aksessnett i et område vil søke å få minst

mulig konkurranse i dette området. Disse punktene har blitt imøtegått av kraftselskapene, som hevder at de er åpne for konkurranse og at Konkurransetilsynet har gått i gjennom problemstillingene med hensyn til konkurransesituasjonen. De henviser da til et brev med en foreløpig vurdering fra Konkurransetilsynet datert juli 2003, hvor tilsynet bl.a. skriver:

”... Bredbåndsalliansen kan bidra til å forsterke konkurransen, både om tilbudet av bredbåndstjenester og om tilbudet av leid linjekapasitet ...



... Konkurransetilsynet fra et konkurransemessig synspunkt ser positivt på opprettelsen av alliansen...”

Problemstillingen mht. kryssubsidiering blir også løpende vurdert av Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Oppsummering av markedsposisjoner Telenor er en klar markedsleder i bredbåndsmarkedet, både når det gjelder Internett aksess og for leveranse av kapasitet. Telenor kontrollerer fastnettet som brukes for leveranse av xDSL som er de mest utbredte bredbåndstjenestene. Markedet er avhengig av at tilgang til fastnettet reguleres og prises på en riktig måte. Telenor er også en klar ener i markedet når det gjelder leveranse av ende-til-ende forbindelser. Det ligger utenfor vårt mandat å vurdere hvordan konkurransen vil bli påvirket av en ny landsdekkende aktør.

4.2.2 Alternative nett Som det står i sitatet under avsnitt 4.2, ønsker komiteen at investeringene staten har gjort i alternativ infrastruktur til Telenor i Jernbaneverket, BaneTele, Forsvaret og lokale/regionale everk24 skal samordnes geografisk, teknisk, grensesnittmessig og forretningsmessig. Det legges i innstillingen vekt på at det også skal være en forretningsmessig samordning av nettene. En forretningsmessig samordning vil bl.a. innebære at nettene kan utnyttes kommersielt av en ny landsdekkende aktør.

4.2.2.1 Jernbaneverket Jernbaneverket har eierskap til den infrastrukturen som ligger langs de fleste jernbanelinjene i landet. NSB har tradisjonelt hatt et tett samarbeid med Televerket/Telenor og etablerte felles føringsveier med Telenor helt frem til ca. 1995. I desember 1996 ble Jernbaneverket skilt ut fra NSB. Jernbaneverket bygger nå ut et aksessnett basert på radiolinje i forbindelse med utbyggingen av GSM-R. Nettet følger i store trekk skinnegangene og har en forholdsvis begrenset kapasitet (2Mbps, kan bygges ut til 16Mbps). Jernbaneverket bygger opp et driftssenter i Trondheim som skal drifte GSM-R nettet 24 timer i døgnet, hele året. Driftssenteret vil ta drift og overvåkning av nettet for hele landet. Dette blir et kompetent driftsmiljø som også vil kunne ta driftsoppgaver for andre nettoperatører. For fysisk feilretting har Jernbaneverket et eget apparat som heter Jernbaneverket Drift (tidligere BaneProduksjon), som er etablert rundt om i hele landet.

4.2.2.2 BaneTele AS BaneTele ble etablert i 1996 for å forvalte Jernbaneverkets infrastruktur for tele. Forretningsideen var å selge overskuddskapasitet i infrastrukturen til andre teleoperatører og bedrifter. BaneTele forvalter og drifter Jernbaneverkets infrastruktur basert på langsiktige avtaler som gir BaneTele bruksrett til infrastrukturen.

24 Det har vært reist spørsmål om også Nasjonalt helsenett og forskningsnettet (Uninett) bør tas med. Vi har ikke tatt de med her fordi vi oppfatter intensjonen til å være at nettene er tenkt å inngå som en del av nettstrukturen til en landsdekkende kommersiell aktør, og fordi disse nettene i stor grad er basert på leide samband.



Enitel ble startet av norske everk i 1995 for å forvalte og selge kapasitet i infrastrukturen til everkene. BaneTele kjøpte opp Enitels infrastruktur etter konkursen i 2001. De overtok da avtalene som Enitel hadde med everkene. Infrastrukturen baserer seg hovedsakelig på fiber spunnet på høyspentnett langs de store kraftoverføringslinjene. Forvaltningsansvaret for statens eierinteresser i selskapet BaneTele ble overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, med virkning fra 20. desember 2002. BaneTele er den største alternative tilbyderen av transportnett på det norske markedet. Transportnettet, som er ca. 12.000 kilometer, knytter sammen et stort antall byer og tettsteder. BaneTele har imidlertid forholdsvis liten egenkapital, noe som reduserer selskapets evne til å investere i videreutvikling av nettet. BaneTele er sterke på transportkapasitet i stamnettet. I våre intervjuer kom det frem at BaneTele i enkelte tilfeller har betydelig lavere priser enn Telenor på slike forbindelser (BaneTeles pris ned til en tredjedel Telenors pris).

4.2.2.3 Forsvaret FDN (Forsvarets digitale nett) er et betydelig nett som stort sett strekker seg langs hele kysten, men noen tverrforbindelser. Nettet er forholdsvis sterkt utbygd i Nord-Norge. FDN er hovedsakelig oppbygd av radiolinjer, men har også noen kabelforbindelser. FDN er et standardisert nett bygd på dagens teknologi. Kapasiteten i radiolinjenettet er stort sett 4x155Mbps og nettet bærer flere ulike nett: telenett, X.25 og IP. IP kjøres med et ekstra lag med sikkerhet over IP. Forsvaret har mange installasjoner på fjelltopper og andre steder der det kan være attraktivt for andre operatører å innplassere utstyr. I utgangspunktet kan det da tilbys plass og strøm (strøm er meget dyrt å legge frem). Det er i prinsippet mulig å tilby operatørene et standard grensesnitt for kapasitet i tillegg til strøm. Trafikken gjennom disse eksterne grensesnittene vil da kunne skilles fra Forsvarets egen trafikk i nettet. FDN’s sikkerhetsapparat styrer den fysiske sikkerheten med adgangskontroll til installasjonene. Forsvaret er en statsfinansiert virksomhet, og FDN kan ikke uten videre benyttes i en kommersiell sammenheng. Det foregår imidlertid et arbeid for å utrede bl.a. endring av eierskap til nettet, noe som vil kunne åpne for nye anvendelser. Et moment i denne sammenhengen er at radiolinjenettet er basert på bruk av militære frekvenser. Dette kan brukes på grunn av at FDN regnes som et privat nett i forhold til ekomloven. En endring av eierskapet kan medføre at nettet må gå bort fra de militære frekvensene og at det må søkes om konsesjon på nytt.

4.2.2.4 Kraftselskapene En del av kraftselskapene har etablert nett innenfor sitt område for kraftleveranse. Det dreier seg hovedsakelig om fordelingsnett og aksessnett. Kraftselskapene har økende interesser i bredbåndsmarkedet, og de har planlagt å investere betydelige beløp fremover. Det er etterhvert også en god del kommuner som har investert i egne bredbåndsnett og er inne på eiersiden enten i ett eller flere bredbåndsselskap, eller gjennom eierskap i kraftselskap. Noen kraftselskap (f.eks. Bredbåndsalliansen25) har allerede startet en samordning av teknisk plattform, innkjøp, drift og overvåkning, kundeservice og produkter og tjenester. En

25 Består av Bergen kommunale kraftselskap (BKK), Agder Energi, Lyse Energi, Eidsiva, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Troms Kraft.



slik samordning av nett som i utgangspunktet er bygd opp ukoordinert, og av ulike organisasjoner, innebærer betydelige utfordringer.

4.2.3 Mulige behov for samordning Beskrivelsen nedenfor er delt inn i geografiske, tekniske, sikkerhetsmessige, forretningsmessige og organisasjonsmessige relaterte tiltak. Dette er gjort for lette oversikten, men det er ikke skarpe skiller mellom disse kategoriene. Et tiltak som er oppført under geografiske tiltak kan f.eks. ha mange tekniske elementer i seg.

4.2.3.1 Geografisk relaterte tiltak De fysiske nettene er spredt over hele landet, og i grove trekk er Jernbaneverket/BaneTele og Forsvaret eiere/forvaltere på transportnett og kraftselskapene eiere på lokale aksessnett rundt om i landet. Lokale ISPer (Internet Service Provider - f.eks. kraftselskaper) bygger opp aksessnett, og i noen grad regionsnett. For samtrafikk med andre ISPer benyttes gjerne forbindelsen til Oslo, som de uansett må ha for Internett trafikk. Samtrafikken utveksles gjennom NIX (Network Internet Exchange) i Oslo (se figur 2).

Transportnett(f.eks. BaneTele)

ISP B

ISP A

Ruter ISP A

Ruter ISP B

NIX svitsj

NIX Oslo

Figur 2 Utveksling av trafikk mellom lokale ISPer

Det betyr at hvis f.eks. begge ISPene har sine aksessnett på Vestlandet, vil trafikken mellom en kunde hos ISP A og en kunde hos ISP B gå via Oslo. Strukturen med et begrenset lokalt aksessnett og forbindelse mot Oslo er vanlig for mange operatører. Ved et samarbeid mellom operatører vil derfor Forsvarets nett, som har en hovedstruktur som går på tvers av dette (langs kysten), være interessant, og gi ekstra muligheter for å integrere nettene i hensiktsmessige nettstrukturer. Geografisk beliggenhet av nettstruktur vil være en faktor i vurderingen av hvilke selskaper det er hensiktsmessig å innlemme i en ny landsdekkende aktør. T4.2-1 Utarbeide oversikter over fysiske nett

For å kunne foreta en geografisk samordning av nettene må det lages oversikter over de aktuelle fysiske nettene. Oversiktene må lages av de selskapene som ønsker å inngå i samarbeidet.

T4.2-2 Utarbeide nasjonalt nettdesign Det må lages et nasjonalt nettdesign for den nye aktøren. Ut fra dette designet og de aktuelle nettenes fysiske nettstrukturer defineres hva som trengs av nye fysiske



forbindelser for å oppnå en hensiktsmessig nasjonal nettstruktur. Dette må gjøres av de selskapene som skal inngå i samarbeidet.

T4.2-3 Kartlegge og etablere nye traseer Der hvor det er nødvendig med nye traseer for nettet må det kartlegges hva som finnes av mulige føringsveier og hva som finnes av installasjoner for innplassering av utstyr, deretter etablere nye traseer der det er aktuelt. Dette må gjøres av selskapene i samarbeid med kommuner og andre eiere av fysiske installasjoner.

4.2.3.2 Teknisk relaterte tiltak For terminering og sammenknytning av nett finnes det standardiserte fysiske grensesnitt og standardiserte kommunikasjonsprotokoller (se Vedlegg 1 for kort teknisk bakgrunn). Kommunikasjon kan f.eks. videreføres fra kobberkabel til radiolinje og videre til fiber. Utstyret som brukes for å terminere nettene fysisk og kommunisere over dem er basert på internasjonale standarder, men hvis utstyr som terminerer nett A ikke tidligere er testet mot utstyr som terminerer nett B, er det ikke sikkert disse nettene kan kommunisere med hverandre. Et annet problem med å knytte sammen forskjellige typer utstyr er at utstyrsleverandørene peker på hverandre når det meldes feil, dvs. at ingen vil ta ansvar for å rette feilen. T4.2-4 Grensesnitt - teknisk interoperabilitet

Geografisk design av nettstruktur bestemmer hvor nettene fysisk skal knyttes sammen. Ut fra dette kartlegges hvilke typer teknisk utstyr (fabrikat, versjoner) som skal kobles sammen. Verifisere Interoperabilitet, eventuelt vurdere å skifte ut utstyr. Klargjøre hvilke krav utstyrsleverandørene har for å utføre feilsøking og feilretting. Dette må gjøres av de samarbeidende selskapene.

I det ferdige landsdekkende nettet skal det tilbys tjenester som overføring av data, lyd og video. Dette setter krav til funksjonaliteten i nettet. Prioritering av trafikk skjer i gjennom klassifisering av ulike typer trafikk. Denne klassifiseringen må gjøres på samme måte i alle de aktuelle nettene. Videre må det benyttes standardiserte protokoller for å få implementert prioriteringen hele veien gjennom nettet. Oftest er det i aksessdelen av nettet at kapasiteten er minst i forhold til den trafikken som skal overføres. Det er derfor her det er viktigst at den trafikken som er sensitiv for forsinkelser (dvs. lyd og levende bilder), prioriteres. Samtidig er det på aksessdelen det er størst antall ulike eiere av nettene og dermed det største mangfoldet av teknologiske løsninger. T4.2-5 Logisk design, protokoller, tjenester

Utarbeide samlet design for tjenester, trafikkflyt og bruk av kommunikasjonsprotokoller i nettet. I forbindelse med trafikkflyten vurdere samordning av IP-addresblokker for å oppnå hensiktsmessig ruting innenfor geografiske områder. Kartlegge interoperabilitet av eksisterende utstyr når det gjelder avansert nettverksfunksjonalitet som bruk av MPLS (f.eks. for VPN-funksjonalitet) og prioritering av trafikktyper. Dette må gjøres av de samarbeidende selskapene.

Drift av nettet krever overvåkingsutstyr som kan lese status på alle aktuelle grensesnitt. Ved sammenknytning av de aktuelle nettene bør det tilstrebes at driften av hele nettet skal kunne gjøres fra et sted.



T4.2-6 Samkjøring av driftsløsninger

Kartlegge mulighet for å overføre nødvendig informasjon om driftsstatus mellom nettene. Planlegge og etablere teknisk driftsløsning for det totale nettet. Dette må gjøres av de samarbeidende selskapene.

Teknisk plattform inneholder på nederste nivå (lag 1 - fysisk nivå) fiberkabler, radiolinjeutstyr, koaksialkabel, utstyr for satellitt eller kobberkabel. Både kablene og endeutstyret for trådløs kommunikasjon kan av og til trenge fysisk reparasjon og vedlikehold. Dette må en organisasjon med lokalt nærvær håndtere. T4.2-7 Organisering av fysisk feilretting og vedlikehold

Gjennomgå de samarbeidende selskapenes rutiner for fysiske reparasjoner og vedlikehold. Så langt det er mulig etablere felles rutiner og kvalitetssikre disse. Koordinere det fysiske driftsapparatet med den elektroniske driften. Dette må gjøres av de samarbeidende selskapene.

4.2.3.3 Forretningsmessig og organisasjonsmessig relaterte tiltak Det er satt i gang en prosess for å vurdere eierskap av BaneTele og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen (se VIII i Stortingets vedtak). Det pågår også en utredning for å vurdere eierskapet til FDN. Utfallet av disse prosessene vil legge de videre føringene for forretningsmessig samordning i forbindelse med etablering av en landsdekkende aktør. En slik landsdekkende aktør vil kunne oppnå stordriftsfordeler med hensyn til koordinerte innkjøp, standardisering av produkter og avtaler for tjenestekvalitet. En eventuell børsnotering vil kunne tilføre selskapet kapital. En slik konsolidering vil påvirke organisasjonsmessige forhold og føre til betydelige omstillinger i organisasjonene. En forutsetning for hele prosessen med å etablere en landsdekkende konkurrent til Telenor er å tilpasse rammebetingelser, herunder eierskap, så samarbeid kan etableres. Det er viktig å gjøre dette forretningsmessig ryddig, uten at det oppstår problemer i forhold til ESA26 og ved at man ivaretar de berørte eieres interesser. T4.2-8 Avklaring av eierskap, lovmessige og regulatoriske forhold

Vurdere endret eierskap for FDN og BaneTele. Utrede lovmessige og regulatoriske forhold rundt etableringen av den nye aktøren og ikke minst gjøre en vurdering av hvorvidt dette virkelig vil kunne gi en konkurransedyktig enhet. Dette arbeidet er startet opp.

Det blir viktig for den nye aktøren å dra nytte av de fordeler en slik horisontal integrasjon kan skape, dette gjelder skalafordeler og fordeler ved samproduksjon. T4.2-9 Felles innkjøpsrutiner

Lage felles innkjøpsrutiner og forhandle frem felles innkjøpsavtaler der det er mulig. Dette gjelder også ved kjøp av kapasitet i transport- og fordelingsnett. De samarbeidende selskapene må utarbeide slike rutiner og avtaler.

26 EFTA Surveillance Authority



T4.2-10 Samkjøring av fakturering Lage felles systemer og rutiner for debitering og fakturering der det er mulig. Dette må gjøres av de samarbeidende selskapene.

Den nye aktøren må ha et punkt for kundestøtte som gjelder hele nettet. Dette krever at feil kan meldes til et sentralt sted. Dette kan også gi aktøren fordeler ved at man kan redusere bemanningen på de lokale driftssentrene og dermed redusere de totale ressursene som brukes på drift. T4.2-11 Samordning av driftsorganisasjoner

Etablere en felles organisasjon for drift som kan håndtere feilrapporter fra alle nettene. De samarbeidende selskapene må utarbeide dette.

For å høste stordriftsfordeler bør den nye landsdekkende aktøren ha et mest mulig enhetlig og standardisert produktspekter. T4.2-12 Samordning av produkter

Gjennomgå dagens produkter og på bakgrunn av det definere hvilke produkter som skal tilhøre selskapets standard produktportefølje. Definere hva som kan og bør tilbys på felles plattform. De samarbeidende selskapene må gjøre dette.

Kundene vil forvente at selskapet kan tilby ensartede avtaler for tjenestekvalitet (SLA) i hele landet. T4.2-13 Samordning av avtaler for tjenestekvalitet

Etablere felles produktspesifikasjoner og avtaler for tjenestekvalitet. De samarbeidende selskapene må utarbeide dette.

Det nye selskapet vil kunne samordne produktutvikling og kompetanse på andre områder. T4.2-14 Samordning av kompetanse

Etablere sentra for forskjellig type kompetanse i organisasjonen. De samarbeidende selskapene må utarbeide dette.

En ny landsdekkende aktør vil gi en endret konkurransemessig situasjon i bredbåndsmarkedet, både lokalt og nasjonalt. Myndighetene må fortsette arbeidet med overvåkingen av markedet og foreta nye markedsanalyser for å se virkningene av gjeldende regulering anvendt på den endrede konkurransesituasjonen.

4.2.3.4 Sikkerhetsmessig relaterte tiltak Sikkerhet griper inn i flere områder: Sikkerhetspolicy og sikkerhetsstrategi, tilgjengelighet, sikkerhetsløsninger, fysisk sikkerhet og virksomhetenes sikkerhetsrutiner. Gode sikkerhetsløsninger krever helhetlige løsninger på tvers av selskapene. T4.2-15 Samordning av sikkerhetsstrategi og -løsninger

Gjennomgang av selskapenes sikkerhetspolicy, sikkerhetsrutiner (både for fysisk sikkerhet og datasikkerhet), sårbarhet i nettstrukturene, sikkerhetsmekanismer, sikkerhet som tilbys i produkter, etc. med sikte på å lage mest mulig enhetlig sikkerhetspolicy og -løsninger. De samarbeidende selskapene må utarbeide dette.

Vurdering Det vil være ulik oppfatning av om staten skal involvere seg i å etablere en bredbåndsaktør. Det ligger en rekke rammebetingelser for hva myndighetene kan gjøre,



bl.a. i eierskapsmeldingen (St. meld. nr. 22 (2001 – 2002)). Motivasjonsfaktorene for samordning er konkurransesituasjonen og den kapitalen som allerede er investert i de alternative nettstrukturene. En vurdering som må gjøres, er om det virkelig lar seg gjennomføre å bygge opp en konkurransedyktig og lønnsom enhet ut fra flere aktørers, til dels ulike typer, nett. Samordningsprosessen vil bli krevende både i form av arbeidskraft, kompetanse og kapital. Som listen over tenkelige tiltak viser, er det mange grep som bør gjøres for å få enhetlige systemer og rutiner på linje med de f.eks. Telenor har. Geografisk, teknisk og forretningsmessig samordning av den nye aktøren må bli de samarbeidende selskapenes ansvar. Hvis den nye aktøren blir etablert, blir det myndighetens ansvar å følge opp at konkurransen skjer i henhold til gjeldende lover og regulatoriske bestemmelser.


Samordning av etterspørsel

4.3 Samordning av etterspørsel Dette temaet er også omtalt flere steder både i meldingen og i innstillingen. Vår intervjurunde viser også at samordning av etterspørsel, spesielt på offentlig side, er et aktuelt tema. På s.81 i meldingen står det:

Samling av etterspørsel inneber at dei kommunane som går saman, faktisk er slik lokaliserte at opplegget for samling verkar økonomisk tiltrekkjande på utbyggjarane. Samling av etterspørsel bør omfatte ikkje berre kommunale institusjonar, men heile lokalsamfunnet, det vil seie kommunale og statlege institusjonar, bedrifter og husstandar.

Videre står det i meldingen s. 91 står det at tyngden i offentlig etterspørsel skal utnyttes. Innstillingen tar opp denne problemstillingen bl.a. på s. 13:

... Komiteen mener på denne bakgrunn at offentlig sektor bør stimuleres til å foreta sine innkjøp av bredbåndstjenester mer koordinert enn tilfellet har vært frem til nå, ... Komiteen legger videre til grunn at mer samordet etterspørsel fra det offentliges side vil fremtvinge prisreduksjoner både på bredbåndsinfrastruktur og -tjenester,

I et område er det gjerne et antall institusjoner og virksomheter som skal ha tilgang til nettet. Ofte skjer dette ved at hver institusjon eller virksomhet etablerer en separat avtale på aksess. Ifølge erfaringene fra Høykom deltar statlige virksomheter lokalisert i distriktene i liten grad med sin potensielle etterspørselstyngde i forhold til et mulig lokalt bredbåndsmarked. I den grad de benytter, eller har planer om å benytte, anvendelser som krever bredbånd, håndteres dette av etaten sentralt. Dette gir seg uttrykk i at virksomheter som lokalt trygdekontor, ligningskontor, aetat etc. enten ikke definerer noe behov for lokal bredbåndsaksess, eller etterspør dette etatsvis. Det fører til manglende koordinering tidsmessig, og man mister dermed muligheten til at de statlige virksomhetene blir med på en samlet etterspørsel etter aksess. I Storbritannia satte regjeringen i november 2002 i gang et prosjekt for å samle (aggregere) offentlig etterspørsel etter bredbånd på regional basis (The Broadband Aggregation Project – BAP). BAP’s mål er å:

• Gi offentlige institusjoner en optimal kombinasjon av kostnad og kvalitet (tilpasset formålet).

• Legge til rette for en økt tilgjengelighet til bredbånd i offentlig sektor og omgivelsene.

• Bidra til at bredbåndsmarkedet i Storbritannia blir det mest omfattende og konkurransedyktige i G7/8 innen 2005.

Potensielle brukere som er identifisert er bl.a. skoler og andre utdanningsinstitusjoner, helseinstitusjoner og lokale myndigheter. Det ble opprettet ni regionale enheter for aggregering på regional basis. Disse har hatt i oppgave å etablere rammeavtaler og å gi veiledning. Lokale bredbåndsselskaper ble oppfordret til å delta i aggregering på frivillig basis.



En viktig aktør i for koordinering av dette arbeidet kan bli fylkeskommunen, ref. avsnitt 3.4.3 og meldingen s. 79:

7.2.4 Fylkeskommunen bør samordne regional utvikling I St.meld. nr. 19 (2001–2002) «Nye oppgåver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå» og i kommunal- og regionalministeren si framstilling i Stortinget 30. april 2002 gjekk Regjeringa inn for å styrkje fylkeskommunen som regional utviklings-aktør. Regionale partnarskap kan bringe saman ulike aktørar – politikarar, offentlege etatar, næringsliv, brukargrupper og frivillige grupper – for å drøfte mål og strategiske hovudlinjer for å iverksetje tiltak i situasjonar der ein regional aktør aleine ikkje er i stand til å nå vedtekne målsetjingar. ... Regjeringa ser det som naturleg at fylkeskommunane tek leiarskapen og dei nødvendige initiativa for å vidareutvikle dei regionale partnarskapa.

Eksempler på offentlige virksomheter som etterspør bredbånd er ved siden av kommuner og fylkeskommuner helsesektoren, utdanningssektoren og flere statlige landsomfattende virksomheter (se også avsnitt 3.5.1.5 Statlige virksomheter). Ved siden av det offentlige vil man også kunne trekke inn lokale tilbydere av aksess (hvis ikke dette er i konflikt med lovverket) og det øvrige næringslivet. T4.3-1 Aggregering av etterspørsel basert på rammeavtaler

Myndighetene kan utrede og forberede et prosjekt for å samle/aggregere etterspørselen etter bredbånd regionsvis og lokalt, hvor man trekker lærdom fra den britiske BAP modellen og fra Høykom. Avklare i hvor stor grad myndighetene skal og kan styre offentlige virksomheters innkjøp. Synkronisere virksomhetenes overgang fra gamle til nye avtaler. De regionale innkjøpsprosedyrene kan ledes av fylkeskommunene eller en annen offentlig virksomhet med regionalt ansvar (f.eks. regionale helsenett ved de regionale helseforetakene).

Det har i våre intervjuer kommet frem forslag om å fysisk å samle etterspørselen i knutepunkter og fordele kapasitet ut fra disse. Som figur 3 viser, går pris pr. overført megabit betydelig med økende hastighet sambandet.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2Mbp

s

10Mbp

s

34Mbp

s

155M

bps

Kroner pr. km pr.måned

Figur 3 Kostnad pr. km pr. måned for ulike kapasiteter

Kilde: Prisliste for digitale leide samband fra Jara, gjeldende fom. 1.6.2004 En fysisk integrasjon av løsningene er krevende. Det kan etableres et lokalt knutepunkt i en kommune som står i forbindelse med et sentralt regionalt knutepunkt. Det naturlige



stedet for det kommunale knutepunktet er som oftest en av Telenors sentraler (se Figur 4 Regionalt og lokalt knutepunkt).

Virksomhet C

Virksomhet B

Virksomhet A

Kommune

Virksomhet B

Virksomhet ARegionaltknutepunkt

WAN

WAN/Internett

MPLS / WDM

Figur 4 Regionalt og lokalt knutepunkt

Virksomheter kan gå sammen og dele på kostnadene for etablering av forbindelsen mellom knutepunktene og på de månedlige leiekostnadene. Det må lages tekniske spesifikasjoner for tilkobling til knutepunktene (fysiske grensesnitt, type utstyr, versjonsnummer, protokoller). Det kan etableres forbindelse mot Internett og LAN til LAN forbindelser. For å skille nettene kan det settes opp MPLS (Multi Protocol Label Switching) eller WDM (Wave Division Multiplexing). Løsningen er forholdsvis kostbar utstyrsmessig, og det kreves kompetanse for å konfigurere og drifte den. T4.3-2 Etablering av fysiske knutepunkter for aggregering av etterspørsel

Etablere felles knutepunkter hvor kapasiteten kommer samlet inn til f.eks. en kommune. Fordele kapasitet fra knutepunktet til de virksomhetene som er med i etterspørselssamarbeidet. En virksomhet må ha ansvaret for å opprette, drifte og vedlikeholde infrastrukturen i knutepunktet. Lage tekniske spesifikasjoner for tilkobling. Fylkeskommune og kommune kan eventuelt stå ansvarlige for henholdsvis det regionale og det lokale knutepunktet, men da må teknisk kompetanse leies inn.

Vurdering Økt konsentrasjon av etterspørsel kan bidra til at marginale utbyggingsprosjekter gjøres lønnsomme, og til å redusere kostnader for leie av kapasitet. Det er vår oppfatning av samordning på etterspørselssiden bør være basert på frivillighet. En aktør (f.eks. fylkeskommune), kan tildeles ansvaret for å forhandle frem gunstige rammeavtaler på vegne av de som har meldt interesse. Det kan åpnes for deltagelse for de virksomhetene som aksepterer betingelsene i avtalen. Det vil redusere sannsynligheten for konflikter ifm. inngåelse av avtaler mellom de virksomhetene som samarbeider. Samtidig vil uttak av volum være en forutsetning for gunstige betingelser, det betyr at de som blir med må binde seg til et volum for den perioden avtalen gjelder.



Rammeavtaler for store leveranser av kapasitet vil være attraktive for operatørene. For å bedre det lokale tilbudet kan man vurdere å stille krav om at det også bygges ut tilbud til mindre lønnsomme brukere. Regelverk for offentlige anskaffelser og konkurransepolitikken setter rammebetingelser for hvor langt det offentlige kan gå med å samle kjøpermakt. En systematisk etablering av rammeavtaler i hele landet i offentlig regi innebærer en inngripen i markedet. F.eks. kan en omfattende rammeavtale medføre krav favoriserer en stor tilbyder som Telenor. Tiltaket som går ut på å samle etterspørselen fysisk vurderer vi som krevende å få til i praksis, både når det gjelder kapital, avtaler og teknisk kompetanse. Det gir imidlertid mulighet for en bedre utnyttelse av prisstrukturen på sambandene. En effekt av en slik ordning er at det vil bli færre fysiske aksesser/kunder for ISPene å konkurrere om.


Samordning av sektorenes løsninger i kommunene

4.4 Samordning av sektorenes løsninger i kommunene Dette forholdet har sammenheng med at ulike sektorspesifikke løsninger møtes og implementeres side om side i kommunen. Meldingen berører temaet på s. 92:

Oppkopling av kommunal sektor til helsenettet vil krevje store ressursar på sikkerheitsområdet. Mange kommunar kjem til å trenge hjelp til sikkerheitsarbeidet. Helse- og sosialsektoren må leggje stor vekt på tryggleik og personvern, og Datatilsynet er ein viktig premissgivar.

Det er helsesektoren og utdanningssektoren som er de viktigste sektorene i forbindelse med denne problemstillingen, men også ABM-sektoren27, miljøvernforvaltningen og fylkesmennene m.fl. kan bli berørt. Helsesektoren har etablert Nasjonalt helsenett som er et logisk nett som benytter gjeldende fysiske infrastruktur. Nettet skal gi bredbåndskapasitet som gir grunnlag for bedre samhandling mellom helseinstitusjonene. Nasjonalt helsenett består av de fem regionale helsenettene som de respektive regionale helseforetakene eier, og en sentral infrastruktur som Sosial- og helsedirektoratet eier. I den sentrale delen av nettet kjøres MPLS. Båndbredden i Nasjonalt helsenett vil være tilpasset behovet, fra 2Mbps for mindre helseforetak til Gigabit-kapasitet for store foretak. Uninett har et stabilt høykapasitetsnett med beredskap hele døgnet. Det er etablert Gigabitsamband mellom de store byene. Uninett har tilkobling til de andre norske internettselskapene via samtrafikkpunktet NIX. Kapasiteten i nettet blir bygd ut kontinuerlig. Nettet benytter ikke MPLS. På det tidspunkt det nye forskningsnettet ble etablert var det kun Telenor som dekket hele landet med infrastruktur, nettet ble derfor basert på leie Telenors nett. Uninett har i ettertid forhandlet frem en langtidsavtale med BaneTele som gir langsiktige rettigheter til BaneTeles fibernett. Selskapene skal videreutvikle denne infrastrukturen sammen fremover. Uninett etablerer også til en viss grad egen fiberkapasitet i universitetsområdene. Et samarbeide mellom Uninett og Nasjonalt Helsenett har vært vurdert tidligere, men på litt andre premisser. Uninett er allerede inne på Universitetssykehusene og man vurderte på bakgrunn av det man kunne få til et samarbeide på Sentral Infrastruktur. Det ble konkludert med at det ikke lot seg gjøre ut fra forholdet til lov om offentlige anskaffelser. Erfaringer fra Høykom viser at kommunene kan oppleve at det f.eks. først skal implementeres en løsning fra skolesektoren med sine krav til det kommunale aksesspunktet. Siden skal det implementeres en løsning fra Helsesektoren, som har andre krav. Løsningene fra Nasjonalt helsenett har også andre krav enn f.eks. løsningene for trygdeetaten og aetat. Dette virker fordyrende og hemmende for utviklingen av kommunens bredbåndsløsninger, og kan føre til at viktige fellesfunksjoner som bygges ut for en sektor, ikke benyttes av en annen sektor. Samrådsgruppen for Høykom arbeider bl.a. med disse problemstillingene. Temaer som vil bli tatt opp er bl.a.:

27 Arkiv, bibliotek, museer



• Vurdering av behov for harmonisering av sektorenes IKT-strategier, bl.a. med hensyn til tidsperspektivet.

• Teknisk relaterte forhold • Løsningenes krav til transmisjonskapasitet • Funksjonelle krav til nettet (f.eks. prioritering av trafikk) • Krav til sikkerhet i infrastrukturen (krav til redundans m.m.) • Spesifikasjon av tekniske grensesnitt • Implementering av sikkerhet, sikre soner, PKI etc. • Krav til teknisk kompetanse og lokale driftsmiljøer i kommunen

I vår intervjurunde har det vært lite fokus på dette temaet, og de innspill vi har fått har vært motstridende: Fra et hold ble det hevdet at det er lite behov for samordning på tvers av sektorene (f.eks. helsesektoren og utdanningssektoren), mens det fra et annet hold ble hevdet at denne formen for samordning var vesentlig. T4.4.-1 Avklare myndighetenes holdning

Avklare myndighetenes holdning til behovet for denne type samordning. Utarbeide underlagsdokumentasjon som belyser forholdet, og som gir en vurdering av i hvilken grad man bør sette inn ressurser på samordning mellom sektorene. Det bør innhentes innspill fra alle berørte parter. Høykoms samrådsgruppe er en naturlig bidragsyter i utredningsarbeidet. Dette arbeidet er startet opp.

Det er i forbindelse med arbeidet i Høykoms samrådsgruppe blitt foreslått en del tiltak i forbindelse med dette temaet. Tiltakene vil bli vurdert i det videre arbeidet i samrådsgruppa, bl.a. med hensyn til hvem som eventuelt skal utføre dem. Det er naturlig at arbeidet gjøres i regi av departementene. Videre bør nøkkelpersoner fra sektorene, representanter for kommunene og personer med relevant faglig ekspertise bidra på alle aktivitetene som er foreslått nedenfor. T4.4-2 Avklare konsekvenser av dagens ordning for kommunene og mulige synergier

ved samordning Med utgangspunkt i en kommune, utarbeide en samlet oversikt over statlige planer med konsekvenser for kommunens nettarkitektur, driftsorganisering og sikkerhetsløsninger. Utrede mulige synergieffekter av en samordning, dvs. gjennomgå mulige områder hvor synergi ved en samordning av løsningene kan hentes, f.eks. felles drift, felles leie av linjekapasitet (ref. avsnitt 4.3), felles innkjøp av utstyr, osv. Avklare eventuelle synergier som kan hentes ut uten å integrere løsningene fysisk.

Videre tiltak som kan bli aktuelle hvis samordningsarbeidet settes i gang: T4.4-3 Harmonisere strategier og spesifikasjoner

Kartlegge konflikter, og foreslå harmonisering av sektorstrategiene, både mht. design og tid. Utarbeide felles kravspesifikasjoner på egnede områder.

T4.4-4Etablere referansemodell

Etablere en referansemodell for en kommune med alle kjente sektorbehov for kommunikasjon, datalagring, sikkerhet og grensesnitt.

T4.4-5 Etablere et samordningsforum

Etablere forum hvor partene kan utveksle informasjon og synspunkter.



T4.4-6 Igangsette en pilot Igangsette en pilot på ”heldigital kommune”, for test av integrasjonsløsninger på tvers av sektorene.

Det kan være flere måter å integrere løsningene på. I Figur 5 Integrasjon av sektorløsninger kjører høgskole og sykehus på egne samband inn til knutepunktet. Et annet alternativ er de kjører på WANet kommunen har etablert.

Kommunalt WAN

Kommune

Sektornett

Helsestasjon

SkoleInternett

Sykehus

Høgskole

Figur 5 Integrasjon av sektorløsninger

En fysisk integrasjon av de tekniske løsningene er en krevende oppgave. Det må avklares hvem som skal ha ansvaret for innkjøp, installasjon og drift av den sentrale svitsjen/ruteren som skal danne kjernen i kommunikasjonsløsningen. Det må defineres grensesnitt for tilknytning (fysisk grensesnitt, hastigheter, protokoller), strategi for ruting og IP-adresser, driftssystem og driftsrutiner, krav til tilgjengelighet. En fysisk integrasjon krever også at det etableres avtaler mellom partene som klargjør rettigheter og plikter i forbindelse med samtrafikken. Vurdering Dette er en kompleks problemstilling som inneholder utfordringer bl.a. når det gjelder tekniske, økonomiske og avtalemessige forhold. Det er i utgangspunktet kommunen som har mest umiddelbar nytte av en slik samordning. Den enkelte sektor har mindre behov for denne type samordning så lenge dagens ordning fungerer greit. Dette kan medføre at korrigering av strategier og kravspesifikasjoner oppfattes som unødvendig ”støy”. Det er derfor viktig at eventuelle gevinster for sektorene klargjøres. Ulike krav mht. tjenestekvalitet og sikkerhet kan medføre at alle må opp på det høyeste nivået hvis løsningen skal integreres, det er samtidig det nivået som er mest kostbart å implementere og drifte. Spesielt helsesektoren har strenge krav til sikkerhet og driftsopplegg av løsningene. Disse kravene kan gjøre det vanskelig å få til en full samordning med andre sektorer. Mulige gevinster som kan hentes uten full samordning av nettene bør imidlertid utredes.


Samordning av utbygging av de planlagte nye nettene

4.5 Samordning av utbygging av de planlagte nye nettene Det har i lang tid pågått en diskusjon rundt hva som kan hentes av synergier ved en samordnet utbygging av de nye nettene (UMTS, nødnett, GSM-R, digitale bakkenett for fjernsyn og radio). Ønsket om samordning er en naturlig følge av at store beløp skal investeres i flere ulike digitale nett over en tidsperiode på noen år. Temaet har vært gjenstand for flere utredninger. I innstillingen (s.25) er emnet tatt opp av Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som viser til at stortingsflertallet tidligere har påpekt at Regjeringen i større grad må se de digitale nettutbyggingene i sammenheng.

4.5.1 Kort om de nye nettene Den planlagte utbyggingen av de nye nettene innebærer totalt sett store investeringer i infrastruktur både for aktørene og for samfunnet totalt sett. Nettene skal bygges for ulike formål og er basert på ulik teknologi mot brukerne. De vil likevel i stor grad benytte eksisterende transportnett for transport av data mellom aksessnettene.

4.5.1.1 UMTS I 2000 ga Samferdselsdepartementet UMTS-konsesjoner til Telenor, NetCom, Tele2 og Broadband Mobile. Konsesjonene inneholder krav til geografisk og befolkningsmessig dekning, samt utbyggingshastighet. Broadband Mobile gikk konkurs høsten 2001, og Broadband Mobiles konsesjon og frekvensressurser ble trukket tilbake. Tele2 leverte lisensen tilbake høsten 2002. Tele2 har i ettertid inngått en avtale med Telenor om å bli tjenesteleverandør i Telenors UMTS-nett. Det svenske selskapet 3 har kjøpt den tredje lisensen. Det er derfor bare Telenor Mobil, NetCom og 3 som er i ferd med å gjennomføre en utbygging av UMTS i Norge (3 har foreløpig ikke startet). UMTS nettene er under utrulling, men de er ennå ikke åpnet for kommersiell trafikk. Det er teoretisk mulig å gi tilbud om 2Mbps i UMTS-nettene, men selskapene har bare forpliktet seg til å gi tilbud om 384Kbps i byer og større tettsteder, og 144Kbps i øvrige områder. NetCom har forpliktet seg til å bygge ut UMTS-dekning for til sammen 3 402 600 personer, mens Telenor har forpliktet seg til å bygge ut til 3 750 000 personer. Brukerne kan være kontinuerlig tilkoblet nettet.

4.5.1.2 Nødnett Nødnettet skal forutsetningsvis erstatte både dagens mobilradiosystemer og bruken av mobiltelefon i etatene. For at dette skal bli mulig må nødnettet få like god radiodekning som mobilnettene i byer og langs veier, samt bedre flatedekning på landsbasis. I tillegg må det være mulig å kommunisere i områder der det normalt ikke bor mennesker, men hvor det like fullt kan skje ulykker. TETRA har vært den mest aktuelle standarden for nødnettet, men det undersøkes nå andre alternativer, bl.a. CDMA 2000, som er en av flere mulige arvtakere for det gamle NMT-450 systemet som slås av ved utgangen av 2004. Simuleringer tilsier behov for omtrent 2000 sendere spredt utover landet. Realisering av radiodekning i tunneler utgjør et av de største kostnadselementene for et slikt nett i Norge. Full radiodekning av vei- og togtunneler er stipulert til ca. 1,5 milliard kroner28. Justiskomiteen har i innstillingen til årets statsbudsjett uttrykt at tjenestekjøp synes som en

28 Kilde: www.nodnett.dep.no



hensiktsmessig finansieringsmodell og har bedt Justisdepartementet vurdere en slik løsning grundig. Gitt at det åpnes for tjenestekjøp blir det en teknologinøytral konkurranse om nødnettet, og staten vil ikke eie det nye nettet.

4.5.1.3 GSM-R GSM-R er et digitalt radiosystem som er basert på GSM, og som er utviklet spesielt for det europeiske jernbanenettet. Det skal erstatte dagens løsninger som består av flere ulike kommunikasjonssystemer. Systemet skal bygges ut til å dekke hele det norske jernbanenettet, og vil omfatte ca. 3 800 km med skinnegang, ca 650 jernbanetunneler, 700 tog, og en rekke av Jernbaneverket og NSB ansatte29. GSM-R har startet utbygging i Nord-Norge. Aksessnettet som bygges for GSM-R blir et radiolinjenett med 700 punkter. De fordeler seg på 500 punkter som samlokaliseres med GSM-R basestasjoner og 200 punkter til radiolinje. I radiolinjenettet er det i utgangspunktet 2x2Mbps kapasitet, men kapasiteten kan bygges ut til 8x2Mbps. Nettet skal stort sett gå langs jernbanesporene i hele landet. Aksessnettet er ikke et lukket nett som GSM-R. Det er mulig å leie ut kapasitet som Jernbaneverket ikke skal benytte via G.703 grensesnitt, men nettet har, som nevnt ovenfor, begrenset kapasitet.

4.5.1.4 Digitalt bakkenett Digitalt bakkenett for fjernsyn (DTT30) og radio (DAB31) skal erstatte det eksisterende landsdekkende nettet for kringkasting av TV og radio. De nåværende bakkenettene er fremdeles enveis kommunikasjonssystemer basert på analog teknologi. Det nye fjernsynsnettet skal bygges ut etter tildeling av konsesjon. Konsesjonen setter en del krav til utbygger, bl.a. krav om dekningsgrad. Den nye teknologien vil gi rom for flere TV-kanaler enn tidligere. DTT nettet vil kunne spille en rolle som en bredbåndsteknologi (med DTT-IP), men teknologien har foreløpig begrenset kapasitet på returkanalen. En sentral målgruppe for konsesjonssøkeren Norges Televisjon AS (NTV) er de rundt 30 prosent av befolkningen som i dag ikke er dekket av kabel eller satellitt.

4.5.1.5 Hvem bygger ut? Det er i første rekke GSM-R- og nødnettutbyggingene som gjøres i regi av staten. GSM-R bygges ut av Jernbaneverket, mens utbyggingen av nødnett blir satt bort hvis det besluttes at nettet skal etableres gjennom et tjenestekjøp. Bakkenett vil sannsynligvis bli bygget ut av NTV, UMTS bygges ut av Telenor , NetCom og 3. I sum gjør dette at det er mindre sannsynlig at det offentlige kan bestemme koordinerende tiltak på tvers av nettene.

4.5.1.6 Tidligere undersøkelser To utredninger som intensiverte debatten rundt dette spørsmålet var Nexia/Previews rapporter ”Konvergering av trådløse nett” (9) og ”Konvergering av fastnett til flerbruksnett” (10). Mange av konklusjonene i disse rapportene er tilbakevist i senere utredninger, bl.a. i ”Uavhengig vurdering av konklusjoner i rapporten ”konvergering av trådløse nett”” av Gartner (11) og i analysen fra Stelacon om det samme temaet (12). Potensialet for innsparinger mellom utbygging av nødnett og utbygging av bredbånd er tidligere utredet, og på side 50 i meldingen vises det til en tidligere studie:

29 Kilde www.jernbaneverket.no 30 Digital Terrestriell Television 31 Digital Audio Broadcasting



Teleplan har på oppdrag av naudnettprosjektet utarbeidd ein studie som tek for seg moglege synergieffektar mellom utbygginga av eit nasjonalt naudnett for naudetatane, og ei mogleg utbygging av breiband til kommunale og fylkeskommunale institusjonar. Studien er avgrensa til dei tilfella der det vil vere mest kostnadseffektivt å byggje ut breiband med radioaksess som bereteknologi. Studien konkluderer med at det ved ei optimal og koordinert planlegging av breibandsutbygging og naudnett kan sparast mellom 6,5 og 13 millionar kroner i utbyggingskostnader.

Beløpet som spares er lite i forhold til de totale investeringene, samtidig er dette et estimat. Den virkelige besparelsen kan bli større, men det er også en mulighet for at det faktisk blir et negativt resultat. Meldingen viser til undersøkelse vedrørende utbygging av tunneler på s. 51:

Det er estimert at ein teoretisk sett kunne redusere det totale investeringsbehovet med inntil 84 millionar kroner ved ei maksimal samordning av naudnett og GSM-R, gitt at det blir vedteke å etablere naudnettdekning i alle tunnelar der GSM-R skal ha dekning. I praksis vil innsparinga vere lågare.

Under våre intervjuer kom det frem at GSM-R prosjektet har prøvd å få til en koordinering med nødnettprosjektet ved utbygging av tunneler ved bruk av felles infrastruktur på transmisjonssiden. Dette er lagt på is på grunn av stansen i nødnettprosjektet og på grunn av at nødnettprosjektet hadde helt andre geografiske utbyggingsplaner. Nødnettprosjektet ønsker å starte i sentrale strøk, ikke i det området som GSM-R nå bygger ut (Bodø – Rognan). Når det gjelder synergier mellom utbygging av bredbåndsnettet og DTT, vises det til side 49 i meldingen:

Boks 3.10 Breiband og digitalt bakkenett Eit digitalt bakkenett for TV vil ha relevans for breibandsutviklinga fordi infrastrukturen kan gi synergiar for anna nettutbygging, særleg DTT-IP, som baserer seg på distribusjon til individuelle brukarar via radiobølger Utbyggjarane kan utnytte synergiar gjennom ei koordinert og samtidig utbygging av dei to netta. ... Den vesentlegaste synergien mellom utbygging av fjernsynsnettet og breibandsnettet ligg truleg i at same mottakarutstyr som blir nytta for fjernsynsnettet (antenne og dekodar), også kan nyttast for breibandstilbodet.

Et moment som må tas med er at forsinkelser i utbyggingen som skyldes sentral styring for å oppnå samordning virke uheldig inn på prosjektenes lønnsomhet. For eksempel har NTV planlagt en utbyggingsperiode for DTT på 2,5 år, og dette ligger til grunn for hele NTV’s forretningsplan32.

4.5.1.7 Tenkelige tiltak T4.5-1 Tilrettelegge informasjon om aktuelle fremføringsveier og installasjoner

Myndighetene kan bidra til å kartlegge tilgjengelige føringsveier med ledig kapasitet og installasjoner som er tilgjengelige for samlokalisering av utstyr, slik at ikke alle utbyggerne må skaffe denne informasjonen enkeltvis.

32 Kilde: www.norgestelevisjon.no



T4.5-2 Sette krav til samordnet utbygging av de nye nettene

Myndighetene kan forsøke, så langt det er mulig innefor gjeldende lover og regler, å koordinere nettutbyggerne slik at samordningsgevinster kan oppnås.

Vurdering Vi vurderer potensialet for samordning til å være begrenset, både på bakgrunn av tidligere studier, og på bakrunn av at det er valgt en markedsbasert og teknologinøytral tilnærming i bredbåndspolitikken som begrenser myndighetenes spillerom i forhold til å styre utbyggingen av infrastruktur. Myndighetene kan bidra noe ved å gi utbyggerne informasjon om fremføringsveier og installasjoner.


Koordinert veiledning til kommunene

4.6 Koordinert veiledning til kommunene Vi har gjennom våre intervjuer og av egen erfaring sett at det er et stort behov for informasjon og veiledning i mange kommuner og fylkeskommuner, og ikke minst en bedre koordinering av den veiledningen som gis. I meldingen tas dette bl.a. opp på s.12 (og utdypes i avsnitt 8.3.1 s. 96):

Regjeringa vil styrkje rettleiingsinnsatsen gjennom ei opptrapping og betre samordning av rettleiingstenestene. Uninett si rettleiingsrolle skal vidareførast, og det blir vurdert å styrkje Post- og teletilsynet si rolle som rettleiar på nettsida.

I innstillingen tas kompetanseutvikling bl.a. opp på s. 18:

Komiteen mener kompetanseutviklingen bør knyttes nært opp til lokal næringsutvikling og modernisering av offentlig sektor, både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå.

Kommunene og fylkeskommunene har behov for grundig planlegging i forbindelse med utbygging av bredbånd. Kommunene må ta stilling til hvilken rolle de skal ha i utbyggingsprosessen. Det er flere modeller som kan være aktuelle, fra å være en passiv tilrettelegger og koordinator til å være en aktiv utbygger. Manglende planlegging når det gjelder utbygging av fremføringsveier, vil bl.a. kunne føre til dårlig utnyttelse av grøfter, tyngre saksbehandling, manglende koordinering av graving – ingen samordning mellom kommunal graving og private aktørers graving. En tidligere studie (15) viser at det er svært ulik praksis med hensyn til kommunal bruk av skatter, avgifter, vederlag og avtaler i forbindelse med utbyggingen. Eiendomskatten er av flere i vår utspørring trukket frem som et problemområde i denne forbindelse. Slik bestemmelsen er i dag kan ikke en kommune som krever inn eiendomsskatt unnlate å ta eiendomsskatt for teleinstallasjoner. Hvis eiendomsskatten på teleinstallasjoner skal fjernes, må all eiendomsskatt fjernes, noe som for enkelte kommuner vil bety store tap av inntekter (se også avsnitt 3.3.3.2). Erfaringene fra Høykom viser at det fortsatt er stort sprik i kompetansen hos kommuner og fylkeskommuner. Det finnes eksempler på kommuner som har kompetanse til å sørge for en positiv utvikling lokalt, men generelt er mangel på kompetanse en av de største utfordringene for bredbåndsutbyggingen. Kommunen er en sentral aktør og bør i større grad bør være en premissgiver for de løsningene som skal implementeres i kommunen, men dette krever kompetanse. En erfaring fra Høykom i forbindelse med den veiledningen som gis, er at det er behov for et mer omforent og autorisert veiledningsmateriell, slik at ikke ulike aktører opererer hver for seg. Kommunene har problemer med å forstå hva som forventes av dem så lenge det ikke er klare og entydige budskap i det veiledningsmateriellet som finnes. Samferdselsdepartementet har satt i gang et prosjekt som har som mål å kartlegge veiledningen som gis til kommunene, for derved å kunne opprette større grad av samarbeid om veiledningen. Som Vedlegg 3 viser er det mellom 20 og 30 aktører og virksomheter som driver veiledning mot kommunene.


Koordinert veiledning til kommunene

T4.6-1 Kartlegging og koordinering av veiledning til kommunene Det bør gjøres en kartlegging av hvilken kompetanse kommunene faktisk har. Mange kommuner og fylkeskommuner trenger veiledning om selve planleggingsprosessen, mulige roller i bredbåndsutbyggingen, modeller for samarbeid, forhold ved bruk av skatter og avgifter, rettigheter i forbindelse med tilgang til telenett som går gjennom kommunen osv.. Kommunen bør helst kunne henvende seg ett sted og få en samordnet veiledning. Et prosjekt er igangsatt av Samferdselsdepartementet, og det samarbeider nært med bl.a. Høykom.

Kommunenes sentralforbund (KS) har ønske om å opprette et bredbåndsforum for kommunene. T4.6-2 Etablering av bredbåndsforum i regi av KS

KS har søkt om midler til å et veiledningsprosjekt hvor det tas sikte på etablering av forum og hvor det legges opp til et samarbeid med Høykom og en rekke andre aktører.

Vurdering Ut fra våre egne erfaringer med bredbåndsaktiviteter i kommunene deler vi Høykoms oppfatning om at dette er et svært viktig element for utviklingen av bredbåndsmarkedet i Norge. Dette forholdet virker så langt å være ivaretatt av prosjektet Samferdselsdepartementet har satt i gang.


Utbygging av nett i robuste nettstrukturer

4.7 Utbygging av nett i robuste nettstrukturer Ettersom flere tjenester blir tilgjengelige over bredbåndsnett, øker også samfunnets avhengighet av disse nettene. I meldingen på s.48 sies det at tiltak må implementeres som gjør at sikkerhet og robusthet bygges inn i bredbåndsnettene. I innstillingen er dette tatt opp på s. 17:

... Komiteen vil understreke at optimal utnyttelse av eksisterende og fremtidige bredbåndstjenester krever etablering av ny infrastruktur som baseres på skalerbare og fremtidsrettede teknologier og nettstrukturer. Bredbåndsnettene bør bygges regionalt og lokalt som robuste ringstrukturer, og ikke i tradisjonelle stjernestrukturer.

Det pekes på at de lokale og regionale nettene bør bygges ut i robuste strukturer for å sikre redundans og skalerbarhet i nettene. I en fri konkurranse med mange uavhengige aktører blir det imidlertid opp til hver enkelt utbygger å velge nettstruktur i sin utbygging. Ideelt sett bør nettstrukturen inneholde et stamnett med hovednoder (HN) som henger sammen i et masket nett, dvs. hver hovednode har mer enn én forbindelse til resten av stamnettet. I hovednodene plasseres aktivt utstyr. Trafikken fra stamnettet fordeles ut i et fordelingsnett/regionsnett. Fordelingsnettet forbinder hovednoder med fordelingsnoder (FN). Hver fordelingsnode bør ha minst én forbindelse til en annen fordelingsnode. Et tilleggskrav bør være at hver fordelingsnode, direkte eller indirekte, har forbindelse til minst to hovednoder. En fordelingsnode kan i utgangspunktet være et passivt krysskoblingspunkt på laveste nivå, men ulike krav kan gjøre det nødvendig å installere aktivt utstyr i fordelingsnoden. Aksessnettet forbinder noder i fordelingsnettet med aksessnoder. Aksessnettet bør legges i sløyfer, slik at hver aksessnode forbindes mot minst to fordelingsnoder. I aksessnodene plasseres aktivt utstyr for tilkobling av brukere.

HN

HN

HN

FN

FN

FN

AN

AN

AN

Stamnett

Fordelingsnett

Aksessnett

FN

FN

AN

AN

Fordelingsnett

Aksessnett

Figur 6 Fysisk nettstruktur


Utbygging av nett i robuste nettstrukturer

Opprettelse av en slik infrastruktur krever koordinering av utbygging og utnyttelse av eksisterende nettstrukturer. Dette forutsetter en samordnet planlegging av nettene lokalt og regionalt, slik at de får den ønskede nettstrukturen. De større operatørene sørger for å ha redundans i den viktigste delen av egen infrastruktur. Kunder, herunder det offentlige, kan til en viss grad oppnå redundans ved å benytte ulike leverandører, men kunden er ikke garantert at to ulike leverandørers trafikk mellom to punkter tar ulike veier i nettet. Operatørene er opptatt av redundans i den mest sentrale delen av nettet sitt, dvs. transportnettet og til en viss grad regionsnettet. Det lokale aksessnettet blir sjelden bygget med redundans, men det hender at kunden krever det. Ved utbygging i en kommune kan det tenkes ordninger for å styre utbyggerne. Dette kan evt. gjøres ved at nettstrukturen må godkjennes før utbyggingen kan starte. T4.7-1 Offentlig godkjenningsordning for utbygging av lokale og regionale nett

Hvis det er forenlig med det norske lovverket, kan det være et alternativ å innføre en teknisk godkjenningsordning på linje med det systemet som brukes i Sverige. Der har Länsstyrelsen i oppgave å godkjenne kommunale utbyggingsprosjekter. Mulig instans for godkjenning kunne være PT.

Vurdering Det er vanskelig å påvirke operatørenes nettstruktur fra myndighetenes side. Ved utbyggingsprosjekter kan som nevnt en godkjenningsordning benyttes, hvis lover og regelverk tillater opprettelsen av en slik ordning. Krav til redundans i nettet vil imidlertid medføre større kostnader ved implementeringen, selv om det på lengre sikt kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kravet om redundans vil lett kunne komme i konflikt med kravet om utbygging til distriktene, fordi det krever at mer midler brukes på den eksisterende infrastrukturen. Dette kan derfor oppfattes som et luksusproblem nå, men temaet blir viktigere fremover når samfunnets avhengighet av nettene øker.


Koordinert og effektiv utnytting av fremføringsveier og installasjoner

4.8 Koordinert og effektiv utnytting av fremføringsveier og installasjoner Graving for legging av fiberkabel er dyrt, og etablering av installasjoner for radiolinjeutstyr i terrenget med fremføring av strøm etc. er også kostbart. Det er derfor store summer å spare på å utnytte eksisterende fremføringsveier, å legge rør i forbindelse med annen graving, å innplassere utstyr i eksisterende installasjoner osv.. Dette tas opp i meldingen på s.50 og videre på s.78:

Det er mange aktørar og ulike teknologiar for breiband. Det er difor behov for å planleggje den samla infrastrukturen i kommunane. Det kan tilseie at kommunane bør ta eit auka ansvar for planlegging og koordinering av lokal infrastruktur, gjerne i samarbeid med nabokommunar. Dette gjeld spesielt i tilrettelegginga av framføringsvegar så som grøfter og kapasitet i nedgravne røyr o.l.

I sitt Vedtak II ber Stortinget regjeringen etablere en ordning med informasjonsplikt når det offentlige gjennomfører gravevirksomhet, slik at samtidig legging av rør for trekking av fiber, sikres. Det er imidlertid noen forhold som trekker i feil retning kostnadsmessig, bl.a. kan det være tungt for en kommune med pressede budsjetter å betale for ekstra trekkrør. Videre er det ulik praksis blant kommunene når det gjelder avgifter, men kommunene har anledning til å ta betaling for leie av grunn, kreve eiendomsskatt på teleinstallasjoner, og kreve avgifter for bruk av kartinformasjon. Det er tatt initiativ for å utarbeide veiledning til kommunene om tiltak som kan bedre disse forholdene, bl.a. har Samferdselsdepartementet utgitt en veiledning som heter ”Bredbånd i kommunene”. Det kan være behov for en bedre oversikt over fremføringsveier og installasjoner enn vi har i dag: T4.8-1 Kartlegging av eksisterende fremføringsveier og installasjoner

Utføre kartlegging som tar sikte på å gi utbyggere god informasjon om muligheter for bruk av eksisterende føringsveier og installasjoner.

I vår intervjurunde kom det frem at det er i liten grad er tatt i bruk systemer for samordning av gravemeldinger i kommunene, men det finnes unntak. Bergen kommune har f.eks. et velfungerende system hvor de som er interessert i fremføringsveier får informasjon om bygging av nye fremføringer. De kan da vurdere om de er interessert i å være med på å utnytte den aktuelle framføringsveien. Et mulig tiltak i tillegg til de aktivitetene som pågår er å lage en mal av dette systemet for innføring i andre kommuner. T4.8-2 Koordinering av graving etter mal fra Bergen kommune

Utarbeide mal etter system fra Bergen kommune. Kontakte aktuelle kommuner og foreslå prosjekt for innføring av ordningen. Dette kan gjøres i samarbeid med Høykom.

Vurdering Det er startet en del aktiviteter på området, men kan fortsatt være behov for bedre oversikt over eksisterende fremføringsveier og installasjoner. Videre kan det være hensiktsmessig med en mer aktiv påvirkning overfor kommunene når det gjelder koordinering av gravevirksomhet.


Samordning av sentrale applikasjoner i kommunene

4.9 Samordning av sentrale applikasjoner i kommunene I forbindelse med interkommunalt samarbeid på IKT-siden er det potensiale for innsparinger ved samkjøring av driften. I meldingen berøres dette på s. 20

2.2.2 Kommunal sektor kan bli betre og meir effektiv ... At små kommunar går saman og byggjer breibandsnett, gjer det mogleg å dele sentrale funksjonar som økonomi og rekneskap, bibliotektenester og einsarta tilrettelegging for næringsliv og forbetra publikumstenester.

Temaet har også vært nevnt under våre intervjuer. Temaet er i noen tilfeller relevant for bredbåndsutbyggingen fordi sentralisering og samkjøring av driften ved hjelp av bredbåndslinjer er et viktig element i en del interkommunale samarbeidsprosjekter om utbygging av bredbånd. Problemet aktualiseres når interkommunale samarbeidsprosjekter skal realiseres, og man finner ut at de sentrale driftssystemene for økonomi og regnskap ikke kan samkjøres. Det skyldes manglende kompatibilitet mellom de administrative applikasjonene som benyttes i de ulike kommunene. Dette fører til problemer med hensyn til å ta ut de gevinster det ligger i å få et ensrettet og standardisert driftsmiljø. T4.9-1 Samordning av administrative applikasjoner i kommunene

Lage og implementere standarder for innføring av administrative applikasjoner i kommunene. Arbeidet kan initieres av departementene.

Vurdering Dette problemet er reelt nok, men svært omfattende å løse. Det er lite sannsynlig at man får kommunene til å gå over på standardiserte administrative applikasjoner og at de i tillegg kan etablere standardiserte datadefinisjoner.


En samordnet tilrettelegging av offentlig innhold

4.10 Samordnet tilrettelegging av offentlig innhold Temaet ble tatt opp av enkelte i vår intervjurunde. Det er også berørt i meldingen s. 93 og på s.101:

Stimulering av utvikling av tenester og innhald (avsnitt 8.2.2) Betre tilgang for innhaldsprodusentane til offentlege grunndata til samfunnsøkonomisk riktige prisar, vil gi grunnlag for norsk næringsutvikling og verdiskaping. Tiltaket er ledd i eit forarbeid for iverksetjing av eit EU-direktiv om kommersiell utnytting av informasjon i offentleg sektor, som truleg blir vedteke i 2003.

Offentlig sektor har mye innhold som er interessant for publikum å få tilgang til elektronisk. Innholdet må da tilrettelegges for elektronisk aksess. Som det står i meldingen (s. 93), er det satt i gang en rekke aktiviteter på dette området, noen er nå ferdige mens andre fortsatt pågår. Foreløpig har fokus i stor grad vært rettet mot å etablere retningslinjer for tilgang på grunndata, å sikre samme rammevilkår for innholdsprodusenter som for andre aktører og å fastsette samfunnsøkonomisk riktige priser på offentlige data. Problemstillingene handler i stor grad om elektronisk kommunikasjon generelt og mindre om bredbånd spesielt, f.eks. krever overføring av arkivdata og eiendomsinformasjon normalt liten båndbredde. Komprimeringsteknikker gjør at overføring av kartdata også er forholdsvis lite krevende. Ved pågang fra mange samtidige brukere vil det imidlertid bli satt krav til bredbåndskapasitet. Prosessen med teknisk tilrettelegging av offentlige data for elektronisk aksess vil ha flere trekk som er felles for mange virksomheter. Det kan derfor være gevinster å hente på å utarbeide en samordet tilrettelegging av offentlige data, som fremmer parallell utbredelse av innhold over flere teknologiske plattformer, og som hindrer dobbeltarbeid med tilrettelegging. Det er allerede gjennomført prosjekter som bl.a. har tatt for seg deler av disse problemstillingene, bl.a. flere Høykom-prosjekter hvor bl.a. digitalisering og tilrettelegging av kartdata har inngått i prosjektet. T4.10-1 Utarbeide maler og løsninger for teknisk tilrettelegging av offentlig innhold

Kartlegge av innholdstyper. Utarbeide hensiktsmessige metoder og løsninger for teknisk tilrettelegging av hver innholdstype. Implementere og teste på de mest relevante tekniske plattformene. Lage et informasjons- og veiledningsopplegg som kan brukes av de berørte offentlige virksomheter.

Vurdering Det er satt i gang arbeid med å etablere retningslinjer, rammevilkår og prisstrukturer. Det kan imidlertid være gevinster å hente på å utvikle generelle tekniske løsninger for de ulike innholdstypene som kan benyttes over hele landet. Vi har ikke vurdert arbeidets omfang, men generelt kan implementering av slike løsninger, og å gjøre de portable mellom ulike tekniske plattformer, fort bli svært omfattende.


Samordning i forbindelse med å bedre tilbudet utenfor sentrale strøk

4.11 Samordning i forbindelse med å bedre tilbudet utenfor sentrale strøk De fleste i vår intervjurunde var opptatt av at deler av landet vil stå uten tilbud fra de kommersielle aktørene der disse ikke finner etterspørselen stor nok til å bygge ut, og noen mente at det i denne forbindelse var behov for en samordning. I innstillingen på s.15 henviser medlemmene fra FrP, SV og Sp til en rapport33 hvor dette vurderes. Det står i rapporten at punkt-til-punkt aksessmetoder vil bli valgt i de mindre sentralt beliggende kommunene på grunn av at de gjerne er minst kostbare, samtidig dekker de ofte bare de offentlige institusjonene. Videre står det: innstillingen (s.15):

Disse kommunene har relativt sett flere offentlige institusjoner samtidig med at de i større grad er lokalisert i grisgrendte strøk - noe som øker behovet for samordning.

Utbygging ut over grensen for lønnsomhet, vil kreve en form for økonomisk tilskudd. Hvor denne grensen går vil være avhengig av størrelsen og konsentrasjonen av etterspørselen i området, sammen med prisen for utbygging. Lønnsomheten for leverandørene er i stor grad styrt av pris og rekkevidde på tilgjengelig teknologi. Om teknologien er av typen punkt-til-punkt eller punkt-til-multipunkt er av mindre betydning for hvor mye som bygges ut, siden hver brukeraksess har sin egen kostnad uansett hvilken av disse to typene teknologi den tilhører. DSL-teknologien, den trådløse teknologien og annen bredbåndsteknologi er i sterk utvikling, slik at grensen for lønnsom utbygging er i bevegelse. I vår intervjurunde kom det også frem at det kan være behov for en koordinering mellom utbygging av de sentrale institusjonene i et lokalsamfunn, og utbygging til mindre bedrifter og husstander. For en leverandør er det fristende kun å tilby aksess til større institusjoner. Denne leverandøren vil da kunne ”skumme” markedet for de økonomisk mest attraktive kundene, og dermed redusere sannsynligheten for at noen finner det lønnsomt å tilby aksess til mindre bedrifter og husstander. Som vi har vært inne på til slutt i avsnitt 4.3 kan man vurdere å sette utbyggingskrav til leverandør i forbindelse med inngåelse av større kontrakter. Ulike former for samarbeid mellom kommuner (kommuneklynger), og kommuner og næringsliv, kan beskrives som en overordnet form for samordning som er viktig for distriktene. Når samarbeidet brytes ned til konkrete aktiviteter vil det i forbindelse med bredbåndsutbyggingen bli aktuelt å se på de forhold som er omtalt i 4.3, 4.4, 4.9, 4.10 og 4.12. Vurdering Dette ansees å være et overordnet tema når det gjelder samordning av bredbåndsutbygging. Flere av samordningstiltakene som er nevnt på de foregående sidene vil imidlertid kunne påvirke utbyggingsgraden i distriktene.

33 ECON/Teleplans bredbåndsrapport (desember 2002)


Samkjøring av nett

4.12 Samkjøring av nett I avsnittene ovenfor har vi gått inn på flere forhold rundt samordning, men samordning i forbindelse med bredbåndsutbygging er et omfattende tema – for omfattende til å gå inn på alle de konkrete problemstillingene. I innstillingen på s.20 står det:

Komiteen vil videre peke på nødvendigheten av en teknisk samordning/standardisering av nettstrukturene. Det fremgår tydelig i meldingen at Norge er inndelt i et nesten hundretalls alternative nettstrukturer.

Det ligger ikke innefor rammen av denne utredningen å vurdere alle de alternative nettstrukturene. Vi ser derfor i dette avsnittet generelt på hvor behov for samordning kan slå inn ved samkjøring av nett, med utgangspunkt i de tekniske problemstillingene, men også med tanke på virksomhetene som eier nettene. Vi har i arbeidet med utredningen også registrert innspill hvor det henvises til at samordning er løsningen, f.eks. ”det er et samordningsbehov knyttet til høyhastighets aksessnett for triple-play (TV, telefoni, Internett) løsninger”. Som vi har vært inne på tidligere, og kommer inn på nedenfor, krever samordning arbeid og investeringer. For å kunne vurdere en slik påstand må derfor problemstillingen brytes ned til å få avklart hvilke konkrete aksessnett dette dreier seg om, hvilke aktører som eier disse nettene, hvilken teknologi som benyttes, og hvordan aktørene eventuelt kan formalisere samarbeidet (avtaler). Først da kan man estimere et realistisk potensiale for gevinster ved en samordning og hvilke investeringer som må foretas for å realisere dem. Siden dette avsnittet har en generell tilnærming er det ikke relevant med konkrete tiltak, men vi har satt opp aktuelle emner for samordning34.

4.12.1 Samordning av strategi og planer, og etablering av samarbeidsavtaler Der det dreier seg om ulike virksomheters nett bør virksomhetenes strategier og planer harmoniseres, og det bør etableres et avtalemessig fundament for samarbeidet. ES-1 Strategi, planer og avtaler

• Valg av tjenester som skal støttes samt definere krav til tilgjengelighet og sikkerhet • Nettdesign, fysisk og logisk arkitektur/topologi, lastdeling, ruting, skalerbarhet • Fastsettelse av fremdriftsplaner for utbygging, og av hvor og når nye traseer skal

bygges ut • Valg av type teknologi skal nettene baseres på • Valg av driftssystemer som skal benyttes, og hvordan skal driften organiseres • Valg av hvilke eksterne nett det skal etableres samtrafikk med, og hva som skal

støttes av grensesnitt • Valg av administrative systemer, debiterings- og faktureringssystemer • Etablering av samarbeidsavtaler mellom partene

4.12.2 Nettstruktur og -topologi Nett er vanligvis bygd opp med en kjernedel for transport, regions- eller fordelingsnett og aksessnett. Transportnettet er et høyhastighetsnett som bygges for å svitsje pakker mest

34 Nummerering: ES(Emne Samordning)-<løpenummer>


Samkjøring av nett

mulig effektivt. Regionsnettene omgir transportnettet og definerer grensesnittet mot det. De fordeler trafikken ut til aksessnettene. Aksessnettene fordeler trafikk til nettets brukere. Generelt bør overgang transportnett – regionsnett og overgang regionsnett – aksessnett ha klart definerte grensesnitt. Figur 7 viser de grensesnittene som er aktuelle for samtrafikk mellom nett.

Transportnett

Regionsnett

Aksessnett

Aksessnett

Aksessnett

Regionsnett

Router

Router Brukere

Router

Router Brukere

RouterBrukere

RouterBrukereBrukere

Figur 7 Inndeling av nett

ES-2 Sammenkopling kan skje i nettorvergangene

Ved samordning av ulike nett er det naturlig å opprette samtrafikk enten i grensesnittet for overgang mellom transportnett og regionsnett eller i grensesnittet for overgang mellom regionsnett og aksessnett.

Samtrafikkpunktene blir viktige noder i nettet med strenge krav til tilgjengelighet. Det kan av den grunn være ønskelig å opprette flere punkter så man oppnår redundans, men kostnader og prioriteringer vil bestemme i hvor stor grad dette kan gjøres.

Nett B

Nett A

N

N

Nett B

Nett A

N

N

Nett B

Nett A

N

N

N

N

Figur 8 Ulik grad av redundans

ES-3 Krav til tilgjengelighet bestemmer grad av redundans

Ved opprettelsen av sammenkoplingen må partene bli enige om krav til redundans i koplingen.

Nett har også en logisk topologi som bestemmes av rutingen. De ulike rutingprotokollene har ulike måter å etablere logisk topologi på. Hvis hvert av nettene som skal samkjøres fortsatt skal være en egen selvstyrt enhet, ”Autonomous System”, legges normalt


Samkjøring av nett

samtrafikk mellom nettene til samtrafikkpunkter hvor det opprettes såkalt peering og BGP35 benyttes for ruting mellom partene. En tettere integrasjon av ruting vil gjøre det enklere å kjøre nettet som et logisk nett med ende til ende tjenester. ES-4 Hvordan nettene skal integreres logisk må defineres

Dette kan gjøres ved at avtale opprettes mellom to parter, eller ved at nettet knyttes til felles samtrafikkpunkt (NIX). Dette er den vanlige formen for samtrafikk mellom ISPer. Partene beholder sin adskilte IP adressestruktur knyttet til et AS-nummer36 som publiseres globalt. En tettere integrasjon kan gjøres ved benytte rutingprotokoller som f.eks. OSPF eller IS-IS, men det krever en omforent IP-adressestruktur.

4.12.3 Grensesnitt Ved sammenkopling av nett kreves kompatible fysiske grensesnitt og kompatibelt teknisk utstyr. ES-5 Partene må avtale hvilke fysiske grensesnitt og type utstyr som skal benyttes.

Eksempelvis kan det for Ethernet grensesnitt benyttes 100BaseTX (kobber) eller 1000BaseX/GBIC (fiber), rutere og svitsjer av type Cisco, Nortel, Juniper etc.

Ensartet utstyr kan være kritisk for å få leverandører til å starte retting av feil. Hvis utstyr av ulikt fabrikat kobles sammen, kan man havne i en situasjon hvor leverandørene unnlater å ta ansvar hvis det oppstår feil (se også 4.2.3.2 Tekniske forhold). Som et eksempel kan nevnes at en stor leverandør av GBICer (små enheter for å terminere fiber), krever at begge GBICene er av eget fabrikat for å starte feilretting.

4.12.4 Tjenester Type applikasjoner som nettet skal støtte, stiller ulike krav til nettet. Moderne nett må støtte multimediaapplikasjoner. Multimediaapplikasjoner kan kategoriseres i kategoriene i) punkt til punkt og ii) punkt til multipunkt. Gruppene kan igjen deles i om det er enveis eller toveis trafikk. F.eks. kan en punkt til multipunkt applikasjon med toveis trafikk være interaktiv video eller videokonferanse. Dette setter krav til funksjonalitet i nettet når det gjelder ruting, hastighet, minimal forsinkelse og jevn trafikkflyt i nettet. ES-6 Parten må samstemme nettfunksjonalitet ende til ende

Aktuelle tjenester er tjenestekvalitet (QoS), MPLS, VLAN, etc.. Applikasjonene krever ende til ende tjenester for å fungere. Disse tjenestene kan være krevende å implementere mellom ulike nett med ulike typer utstyr. I likhet med det fysiske endeutstyret kan det ved feilsituasjoner også her oppstå problemer ved at leverandørene bare vil ta ansvar for feilrettingen på eget utstyr, og ikke feilsøke ende til ende.

Det vil normalt være knyttet produkter (kommersielle eller ikkekommersielle), til tjenestene som leveres i nettet. Tilbyder av produktene må kunne tilby standardisert avtaler som gjelder for hele nettet. ES-7 Koordinering av avtaler knyttet til tjenestene

Utarbeide standardiserte avtaler som gjelder for produkter som tilbys i hele nettet. Avtalene må, der det er relevant, inneholde krav til grensesnitt for tilknytning, tilbudt

35 Border Gateway Protocol 36 Autonomous System Number


Samkjøring av nett

kapasitet, beskrivelse av nettjenester som tilbys, garantert tilgjengelighet, tilbudt rapport over trafikkstatistikk, m.m..

4.12.5 Drift Brukerne ønsker ett sted å forholde seg til uavhengig av hvilke nett som brukes til å levere forbindelsene. Dette krever en samordning av driftssystemene, slik at et sentralt driftssystem kan fange opp feilsituasjoner i ulike nett. Automatisk innhenting av statusinformasjon overføres gjerne ved hjelp av SNMP37. Hvis de ulike nettene har ulike driftssystemer, må interoperabilitet verifiseres. ES-8 Samkjøring av drift

Gjennomgå interoperabilitet mellom de aktuelle driftssystemene. Samstemme driftsrutiner og driftsorganisasjoner i forhold til det totale nettet. Samstemme rutiner og organisasjoner for fysisk feilretting og vedlikehold.

4.12.6 Administrative systemer For virksomheter som skal samarbeide om kunder/brukere tilknyttet nettene er det gevinster å hente på samkjøring av systemene for fakturering og evt. andre kunderelaterte systemer. ES-9 Enhetlig system for kunderelaterte systemer

Gjennomgå debiteringssystemer og faktureringssystemer med tanke på å få et enhetlig system og samkjørte rutiner.

4.12.7 Kompetanse Det er unødvendig at virksomhetene sitter med dobbelt opp av nettverkskompetanse i alle ledd. Der det ligger til rette for det, bør det bygges opp kompetansesentra som på sitt område har ansvaret for det totale nettet. ES-10 Koordinering av kompetanse

Organisere en gruppering av kompetanse i fagområder på tvers av virksomhetene, hvor hver gruppe har ansvaret for hele nettet på sitt fagområde.

4.12.8 Sikkerhet Oppbygging av nett kan gjøres med ulike krav til sikkerhet og med ulike sikkerhetsløsninger. ES-11 Koordinering av sikkerhetskrav og –løsninger

Gjennomgang av nettenes struktur med tanke på redundans og sårbarhet, gjennomgang av autentiseringsløsninger, kryptering m.m., alt med tanke på å oppnå en helhetlig sikkerhetspolicy og helhetlige sikkerhetsløsninger i hele nettet.

37 SNMP – Simple Network Management Protocol


Samkjøring av nett

4.12.9 Når samordning ikke fungerer

4.12.9.1 ”Digitale øyer” Ved store problemer med hensyn til samtrafikk mellom nett vil det kunne oppstå såkalte digitale øyer. Dette er et begrep som har blitt brukt i forbindelse med at enkelte lokale nett ikke har hatt forbindelse med Internett, eller om nett som på grunn av mangel på kompatibilitet med omverdenen har hatt vesentlige mangler i funksjonalitet i forhold til omkringliggende nett. Det avtalemessige kommer inn også her. Kundene/brukerne ønsker å forholde seg til én kontakt for nettjenester. Denne kontakten skal stå ansvarlig for tjenestekvalitet (SLA), og kunden skal bare ha ett nummer å forholde seg til for å melde feil. Nedenfor nevnes tre eksempler på Høykom-prosjekter hvor det har oppstått problemer med samkjøring av nett:

• I Agder kunne det ikke tilbys tjenestekvalitet og dermed ikke IP-telefoni da man i starten hadde et nett som var bygget opp med enkelt nettverksutstyr og basert på ulisensierte radiosamband.

• I Nordland fylkeskommune fikk man ikke IP-telefoni til å virke over WAN samband fra den leverandør man først valgte. Etter bytte av leverandør på WAN-siden fungerte løsningen.

• I Vinje kommune ble det lagt inn fiber til et multimediarom av et selskap som bl.a. driver med fiberinstallasjon. Man fikk imidlertid ikke etablert videokonferanse over IP med en høyskole som ligger i nettet til Uninett, fordi Uninett ikke ville akseptere den tekniske utførelsen av installasjonen.

4.12.9.2 Utfordringer Det er mange hindringer som kan ødelegge eller redusere de positive effektene av samordning:

• Virksomhetene kan ha ulike målsettinger og strategi, som gjenspeiler seg i måten nett og løsninger er bygd opp på (f.eks. med hensyn til arkitektur og sikkerhet).

• Det kan være teknisk utstyr som ikke fungerer sammen, samtidig som det blir uforholdsmessig dyrt å gjøre nødvendige utskiftninger. En variant av dette er at man får utstyret til å kommunisere, men at man ikke får leverandører til å gi tilstrekkelig support på den totale løsningen.

• Ulikt teknisk utstyr kan gjøre det problematisk å standardisere produkter og tjenester. Det kan også redusere mulighetene for å koordinere kompetansen.

• Endringer i organisasjonene kan skape intern uro og motvilje.


4.13 Oppsummering / oversikt Samordning i forbindelse med bredbånd er et omfattende tema. Figur 9 Samordning gir et overordnet bilde av de viktigste forholdene vedrørende samordning mellom virksomheter og nett.

Design

(Topologi,ruting,tjenester)

Grensesnitt

Utstyr

Sikkerhet

Fysisk fremføring

Drift og

Fysisk vedlikehold

Samordning

Innkjøp

Produkter

Organisasjon

Fakturering

Informasjon/

kompetanse

Nett A

VirksomhetA

Nett B

VirksomhetB

Regulatorisk

Økonomisk

Informasjon

Figur 9 Samordning

Tabellen under oppsummerer tiltak/aktiviteter for de konkrete forholdene i avsnitt 4.2 – 4.10. Rekkefølgen i tabellen har ikke sammenheng med prioritering. Kort forklaring til kolonnene: • ”Nr”: Inneholder forholdenes avsnittsnummer og tiltakenes nummer innen avsnittet.

Tiltakene nummereres med: T<avsnittsnr. forhold>-<løpenummer>, f.eks. T4.3-2 er tiltak nummer 2 i avsnitt 4.3.

• ”Forhold og tiltak”: Overskrift på samordningsforhold og underliggende tiltak. • ”Utføres av/ rettes mot”: Forslag til hvem som kan utføre tiltaket og hvem tiltaket rettes

mot. Det kan være at tiltak både utføres av og rettes mot de samme virksomhetene (f.eks. virksomheter som har avtalt å utføre samordning seg i mellom). Er tiltaket en utredning så er feltet ”rettes mot” tomt.

• ”Kategori” angir tiltakets kategori, dvs. hvilken kategori de i hovedsak kommer inn under (flere tiltak vil komme inn under mer enn en kategori). ”Forretn” er forretningsmessig og organisasjonsmessig, og ”Info & komp” er nformasjons- og kompetansemessig.


Nr Forhold og tiltak Utføres av/ rettes mot

Kategori

4.2 Samordning av alternativ infrastruktur i forhold til Telenor T4.2-1 Utarbeide oversikter over fysiske nett Selskapene/

selskapene Geografisk, Teknisk

T4.2-2 Utarbeide nasjonalt nettdesign Selskapene/ selskapene

Geografisk, Teknisk

T4.2-3 Kartlegge og etablere nye traseer Selskapene og andre/

Geografisk, Teknisk

T4.2-4 Grensesnitt - teknisk interoperabilitet Selskapene/ selskapene

Teknisk

T4.2-5 Logisk design, protokoller og tjenester Selskapene/ selskapene

Teknisk

T4.2-6 Samkjøring av driftsløsninger Selskapene/ selskapene

Teknisk

T4.2-7 Organisering av fysisk feilretting og vedlikehold Selskapene/ selskapene

Forretn

T4.2-8 Avklaring av eierskap, lovmessige og regulatoriske forhold Departementene/ selskapene

Forretn

T4.2-9 Felles innkjøpsrutiner Selskapene/ selskapene

Forretn

T4.2-10 Samkjøring av fakturering Selskapene/ selskapene

Forretn

T4.2-11 Samordning av driftsorganisasjoner Selskapene/ selskapene

Forretn

T4.2-12 Samordning av produkter Selskapene/ selskapene

Forretn

T4.2-13 Samordning av avtaler for tjenestekvalitet Selskapene/ selskapene

Forretn

T4.2-14 Samordning av kompetanse Selskapene/ selskapene

Info & komp

T4.2-15 Samordning av sikkerhetsstrategi og –løsninger Selskapene/ selskapene

Forretn, teknisk

4.3 Samordning av etterspørsel T4.3-1 Aggregering av etterspørsel basert på rammeavtaler Departementene/

Off. og andre virksomheter

Forretn

T4.3-2 Etablering av fysiske knutepunkter for aggregering av etterspørsel

Departementene/ Off. og andre virksomheter

Forretn, Teknisk

4.4 Samordning av sektorenes løsninger i kommunene T4.4-1 Avklare myndighetenes holdning Departementene/

Info & komp

T4.4-2 Avklare konsekvenser av dagens ordning for kommunene og mulige gevinster ved samordning

Departementene/ Teknisk, Forretn

T4.4-3 Harmonisere strategier og spesifikasjoner Departementene/ Sektorene

Teknisk

T4.4-4 Etablere referansemodell Departementene/ Sektorer og kommuner

Teknisk, Forretn

T4.4-5 Etablere samordningsforum Departementene/ Sektorer og kommuner

Info & komp

T4.4-6 Igangsette pilot Departementene/ Sektorer og kommuner

Teknisk, Forretn

4.5 Samordning av utbygging av de planlagte nye nettene T4.5-1 Tilrettelegge informasjon om aktuelle fremføringsveier og

installasjoner SD /

Geografisk, Info & komp

T4.5-2 Sette krav til samordnet utbygging av de nye nettene Departementene/ Nettutbyggerne

Forretn.

4.6 Koordinert veiledning til kommunene T4.6-1 Kartlegging og koordinering av veiledning til kommunene Departementene/

Kommunene Info & komp

T4.6-2 Etablering av bredbåndsforum i regi av KS KS/ Info & komp


Nr Forhold og tiltak Utføres av/ rettes mot

Kategori

Kommunene 4.7 Utbygging av nett i robuste nettstrukturer

T4.7-1 Offentlig godkjenningsordning for utbygging av lokale og regionale nett

Godkj. organ/ Nettutbyggerne

Teknisk

4.8 Koordinert og effektiv utnytting av fremføringsveier og installasjoner

T4.8-1 Kartlegging av eksisterende fremføringsveier og installasjoner Myndighetene Geografisk, Info & komp

T4.8-2 Koordinering av graving etter mal fra Bergen kommune Myndighetene Info & komp, Teknisk

4.9 Samordning av sentrale applikasjoner i kommunene T4.9-1 Samordning av administrative applikasjoner i kommunene Departementene/

Kommunene Teknisk

4.10 Samordnet tilrettelegging av offentlig innhold T4.10-1 Utarbeide maler og løsninger for teknisk tilrettelegging av

offentlig innhold Myndighetene/ Teknisk,

Info & komp

Tabell 1 Samordningstiltak


5 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER

Samordning kan utføres av ulike typer virksomheter, private og offentlige, på frivillig basis. Samordning og også utøves av myndighetene og det er da en rekke lover og bestemmelser som setter rammer for dette. Også det faktum at det er valgt en markedsbasert og teknologinøytral tilnærming i bredbåndspolitikken begrenser myndighetenes spillerom i forhold til å styre utbyggingen av infrastruktur. Krav eller ønske om samordning av bredbåndsutbyggingen kommer opp i mange sammenhenger. Ofte er ønsket lite presist formulert, slik at det ikke er mulig å ta stilling til hva samordning egentlig innebærer i forbindelse med det spesielle ønsket. Siden samordning har en kostnad må forventet synergi ved samordningen sees opp mot kostnadene ved å implementere samordningen. Dette kan ikke gjøres uten at ønsket konkretiseres med hensyn hva som skal samordnes (nett, veiledning, tekniske løsninger, innhold, osv.). Etter å ha brutt ned og konkretisert ønskene har vi valgt å drøfte følgende forhold:

• Samordning av alternativ infrastruktur i forhold til Telenor • Samordning av etterspørsel • Samordning av sektorenes løsninger i kommunene • Samordning av utbygging av de planlagte nye nettene • Koordinert veiledning til kommunene • Utbygging av nett i robuste nettstrukturer • Koordinert og effektiv utnytting av fremføringsveier og installasjoner • Samordning av sentrale applikasjoner i kommunene • Samordnet tilrettelegging av offentlig innhold

I tillegg har vi sett på to problemstillinger som er av mer generell karakter:

• Samordning i forbindelse med bedring av tilbudet utenfor sentrale strøk • Samkjøring av nett

Fokus i rapporten har vært på å klarlegge og konkretisere begrepet samordning i forbindelse med bredbåndsutbygging. Vi har i tillegg prioritert noen forhold som vi anser som de mest interessante. Siden kost/nytte-analyser ligger utenfor rammen av prosjektet, er prioriteringen gjort ut fra den generelle innsikt vi har fått gjennom arbeidet med denne utredningen, og ut fra:

• en overordnet vurdering av mulighet for synergi ved samordning • en grov kartlegging av i hvilken grad forholdet er ivaretatt ved tiltak som allerede er

satt i gang • en overordnet vurdering av kompleksitet ved å gjennomføre samordning

På bakgrunn av dette, og med de forbehold som er nevnt, anbefaler vi at følgende forhold prioriteres i det videre arbeidet:

• Samordning av alternativ infrastruktur i forhold til Telenor Det vil styrke konkurransen i bredbåndsmarkedet hvis myndighetene klarer å legge forholdene til rette for etablering av en konkurransedyktig landsdekkende aktør. En


styrket konkurransesituasjon bør gi positive effekter for bredbåndsutviklingen, i form av lavere priser og bredere tilbud. Den nye aktøren bør disponere landsdekkende infrastruktur. Den vil derfor måtte settes sammen av flere selskaper. Flere kraftselskaper har sett potensiale for skalafordeler som ligger i horisontal integrasjon og allerede startet arbeidet med samordning. Vi antar at dette arbeidet er satt i gang på basis av en positiv kost/nytte-analyse.

• Samordning av etterspørsel Økt konsentrasjon av etterspørsel kan kjøre marginale utbyggingsprosjekter lønnsomme og bidra til reduserte kostnader for leie av kapasitet. Selv om potensiale for gevinster bør være forholdsvis stort, er det så langt gjort lite konkret på dette området. For å redusere avtalemessige problemer i forbindelse med samordningen mener vi det er viktig at samordningen skjer på frivillig basis for de virksomhetene som skal delta.

• Samordning av sektorenes løsninger i kommunene Kommunene opplever ofte sektorenes ulike krav i forbindelse med implementasjon av bredbåndsløsninger som problematiske og fordyrende. Det kan være gevinster å hente ved å harmonisere sektorenes krav slik at løsningene kan dra nytte av hverandre. Vi har prioritert dette forholdet fordi kommunene er viktige aktører i bredbåndsutviklingen. Tiltak som kan lette innføring av bredbåndsløsninger i kommunene er derfor viktige. Vi ser også at dette er et komplekst område som krever grundig analyse av positive og negative effekter av en eventuell samordning.

Vi anbefaler at forholdene i første omgang utredes mht. hvordan en eventuell samordning best bør utføres, hvilke gevinster som kan forventes, og hvilke kostnader og andre konsekvenser det er forbundet med samordningen.


BAKGRUNNSMATERIALE

Skriftlige kilder 1. Bredbånd til hele landet – forslag til nasjonal satsing, SD, 13.4.2000 2. Vägledning till framtidssäker IT-infrastruktur, IT-kommissionen, november 2000 3. Den som ikke graver en grøft for andre, faller selv deri ..., SD, 14.8.2001 4. eNorge, NHD, mai 2002 5. St. meld. nr. 49 (2002 – 2003) Breiband for kunnskap og vekst, NHD 6. Inst. S. nr. 133 (2003 – 2004), Næringskomiteen 7. Referat fra Stortingets forhandlinger 9.3.2004 8. Gjennomgang av virkemiddelapparatet, NHO, 11.3.2002 9. Konvergering av trådløse nett, Nexia/Preview for NHD, 28.6.2002 10. Konvergering av fastnett til flerbruksnett, Nexia/Preview for IKT-Norge, 28.6.2002 11. Uavhengig vurdering av konklusjoner i rapporten ”Konvergering av trådløse nett”,

Gartner for NHD, 20.9.2002 12. Funktionell och finansiell analys av alternativa tekniker för gemensamt

radiokommunikationsnät för skydd och säkerhet, Stelacon for Näringsdepartementet, september 2002

13. Analyse av næringslivets behov for bredbånd, Høykom, 31.12.2002 14. Kartlegging av eksisterende framføringsveier for bredbånd, Teleplan for SD, 26.3.2003 15. Kartlegging av bruk av offentlig vederlag for framføring, Teleplan for SD, 26.3.2003 16. Forbrukere og utviklingen av bredbånd i Norge – fra borger til kunde? Høykom, april

2003 17. Strategidokument ”Bredbåndsnett”, Post- og teletilsynet, april 2003 18. Nettsynergi – en overordnet vurdering, Norsk Telecom for NHD, mai 2003 19. Oppdatert status for bredbåndsdekning og –tilknytning i Norge, ECON for SD, 9.7.2003 20. LOV 2003-07-04 nr. 83: Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 21. Bredbånd til bygda – Hva kan kommunen gjøre?, Høykom, desember 2003. 22. Norske bredbåndsaktører vinteren 2004, Norsk Telecom for NHD, mars 2004 23. Bredt bånd i tynn tråd? Evaluering av Høykom, STEP/SINTEF, januar 2004 Intervjuer 1. Erik Andersen Jernbaneverket 2. Rolf Borgerud Arbeids- og administrasjonsdepartementet 3. Bjørn Eidsvåg og Jon Grunde Roland Forsvarsdepartementet (og FLO/IKT) 4. Ulf Harry Evensen Smaalensveven 5. Eirik Grønsund NextNet AS 6. Gjermund Lanestedt HØYKOM-sekretariatet 7. Atle Neteland og Bjarne Skaar BKK/Bredbåndsalliansen 8. Kjetil Otter Olsen Universitetet i Oslo USIT 9. Matthias Peter BaneTele AS 10. Jørn Ringlund og Hans Einar Nerhus Samferdselsdepartementet 11. Olav Stokke og Morten Ågnes NextGenTel AS 12. Bjørn Veseth Teleavisen 13. Per Wilhelmsen Post- og teletilsynet 14. Svein Erik Wilthil Kommunenes Sentralforbund


VEDLEGG 1 KORT TEKNISK BAKGRUNN FOR SAMTRAFIKK I IP-NETT

Her gis det en kortfattet oversikt over prinsippene for samtrafikk i IP-nett. Teknologisk er Internett basert på TCP/IP, som er en lagdelt kommunikasjonsprotokoll (se Figur 10 Lagdeling i TCP/IP).

Applikasjon

Transport

Nettverk

Link

Fysisk

Figur 10 Lagdeling i TCP/IP

Nederst i hierarkiet ligger det fysiske laget. Dette består av mediet som elektroniske signaler overføres i, f.eks. fiberkabel, kobberkabel (DSL) eller radiobølger, og enheter som sender og mottar elektroniske signaler. Enhetene som sender og mottar signalene mellom naboer i nettet har funksjoner som sikrer korrekt overføring av signalene, disse funksjonene ligger i linklaget (Ethernet, ATM, SDH, PPP, m.fl.). Utstyr som terminerer kabel eller tar i mot og sender signaler har standardiserte grensesnitt som gir bitstrøms kapasitet med feilkorrigering i nettet (lag 2 – link). Standardiserte grensesnitt og protokoller gjør at bitstrømmen over en type medium, f.eks. radiobølger, kan videreføres over et annet medium, f.eks. fiberkabel (se Figur 11 Sammenknytning av ulike typer medier for kommunikasjon).

RuterKopperkabelFiber

Figur 11 Sammenknytning av ulike typer medier for kommunikasjon

Ved hjelp av fysisk lag og linklag kan nettsegmenter bygges. Det vil si at man kan bygge et nett av f.eks. fiberkabler, sende optiske signaler gjennom nettet og kontrollere dataoverføring i kabelen, slik at feil og flytkontroll håndteres. På dette nivået har enhetene adresser som er knyttet til maskinvaren (MAC-adresser). Nettverksutstyr som brukes på disse lagene er f.eks. repeatere, radiolinjeutstyr, huber og


enkle lag 2 svitsjer (se Figur 12 Kommunikasjon mellom ulike enheter via linklag). Disse lagene mangler funksjoner for å adressere logiske enheter.

Link

Fysisk

Link

Fysisk

Link

Fysisk

Figur 12 Kommunikasjon mellom ulike enheter via linklag

For logisk å knytte sammen og rute trafikk mellom ulike nett må datatrafikken opp på nettverkslaget. I dette laget benyttes IP-adresser for å identifisere enheter i nettet. Da kan trafikken rutes i ulike retninger på bakgrunn av hvilken IP-adresse den har. Som eksempel kan nevnes at leverandører som tilbyr Internett aksess (ISPer) har nummerserier av IP-adresser som de kontrollerer. For at ISPene skal kunne kommunisere seg imellom opprettes samtrafikkpunkter hvor aktørene utnytter ruting i nettverkslaget. Trafikken som skal ut fra en ISPs nett rutes mot samtrafikkpunktet. ISPens ruter som står med grensesnitt mot samtrafikkpunktet, konfigureres til å kjøre en standardisert rutingprotokoll38, som benyttes av alle ISPene som utveksler trafikk i gjennom punktet. Trafikken rutes til riktig ISP på bakgrunn av hvilken IP-nummerserie mottakeradressen tilhører. Et eksempel på et slikt samtrafikkpunkt er NIX, som driftes av Universitetet i Oslo. Selve enheten det kommuniseres gjennom, er en kraftig lag 2 svitsj. ISPene benytter rutere inn mot denne svitsjen som kjører rutingprotokoll (BGP4) for samtrafikk mellom eksterne nett (se Figur 13 Samtrafikkpunkt mellom ISPer).

Link

Fysisk

Samtrafikkpunkt

ISP DISP A

ISP B ISP C

Fysisk

Link

Nettverk

Fysisk

Link

Nettverk

Fysisk

Link

Nettverk

Fysisk

Link

Nettverk

Rutingprotokoll(BGP)

Figur 13 Samtrafikkpunkt mellom ISPer

Det var opprinnelig ruterne som hadde nettverksfunksjonalitet. Nå har man også svitsjer med lag 339 funksjonalitet. Svitsjing er attraktivt bl.a. på grunn av at det er mindre ressurskrevende enn ruting. Det gir også anledning til effektivt å skille trafikk i ulike nett fra hverandre. Det er bl.a. derfor laget en tilleggsprotokoll for nettverkslaget som kalles

38 BGP (Border Gateway Protocol) 39 Nettverkslaget


MPLS40. MPLS kan tilby en privat virtuell forbindelse mellom to punkter i nettverket (protokollen har på dette området mange likhetstrekk med Frame Relay). Dette benyttes gjerne internt i nettene og forandrer ikke prinsippene for samtrafikk, slik de er beskrevet ovenfor. Når f.eks. lyd skal overføres feilfritt gjennom nettet, kreves det at datapakkene som transporterer lyden slipper frem i nettet med minimal forsinkelse. Hvis det oppstår forsinkelser eller tap av data blir det dårlig lydkvalitet. For å unngå forsinkelser og tap av datapakker som inneholder f.eks. lyd så har en laget prioriteringsmekanismer. Dette er standardiserte tillegg til TCP/IP protokollen som gjør at denne typen trafikk kan gis prioritet over annen trafikk. For at dette skal fungere sikkert må trafikken prioriteres fra ende til ende (se Figur 14 Logisk forbindelse mellom brukere tilknyttet ulike ISPer). Transportlaget og applikasjonslaget inneholder ende-til-ende funksjoner.

Link

Fysisk

Samtrafikkpunkt

ISP DISP A

ISP B ISP C

Mac II

Mac II

Fysisk

Link

NettverkTransport

Applikasjon

Fysisk

Link

NettverkTransport

Applikasjon

L o g i s k f o r b

i n d e l s e

Figur 14 Logisk forbindelse mellom brukere tilknyttet ulike ISPer

Ende-til-ende funksjoner er krevende å implementere gjennom ulike nett fordi det krever at nettene er helt samstemte når det gjelder protokoller, hvordan protokollene er implementert, og hvordan tjenester og typer av datatrafikk er konfigurert. Hvis Nett B og Nett D i scenariet på figuren ovenfor administreres av forskjellige ISPer, så vil man normalt ikke få ende-til-ende prioritering av trafikken.

40 Multi Protocol Label Switching


VEDLEGG 2 MANGE ULIKE DEFINISJONER AV BREDBÅND

Mange ønsker en klar definisjon av bredbånd, men det finnes flere ulike måter å definere bredbånd på, noen bruker kapasitet, mens andre vil ha en funksjonell definisjon. Her er noen eksempler:

• I rapporten ”Bredbånd til hele landet – Forslag til nasjonal satsing” (1) og i rapporten ”Bredt bånd i tynn tråd? En evaluering av Høykom” (23) henvises det til inndelingen: smalbånd: opp til 64Kbps, mellombånd: 64Kbps – 128Kbps og bredbånd: over 2Mbps.

• Rapporten ”Den som ikke graver en grøft for andre, ...” (2) sier: ”Det finnes ikke en omforent definisjon av hva bredbånd er. Det er imidlertid i dag vanlig å snakke om telenett med hastigheter opp mot og over 2Mbps som bredbåndsnett”.

• Høykom har for det meste praktisert en nedre grense på 1 – 2Mbps. • I Uninetts fiberskoleprosjekt tar man utgangspunkt i hva som kreves for å overføre

en høykvalitets videostrøm med dagens teknologi. De kommer da frem til at bedrifter og skoler med 1 - 5 samtidige brukere vil kunne påberope seg bredbåndskapasitet dersom de har en båndbredde på 10 Mbps. Dersom man har 5 - 20 samtidige brukere vil det være behov for en båndbredde på minimum 30 Mbps, mens bedrifter og skoler med over 20 samtidige brukere bør ha en båndbredde på minimum 100 Mbps ut mot nettet.

• OECD: mer enn 128Kbps. • I Bredbåndsmeldingen er det en funksjonell definisjon: ”Breiband er tovegs

kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd og levande bilete. Nettet må kunne bere nye tenester og tillate at mange nyttar nettet samtidig.”

Det er forholdsvis stort sprik i definisjonene, og dette gjenspeiler uenigheten om hva som er bredbånd. Bruker man Uninetts definisjon for fiberskoleprosjektet, har svært få bredbånd i Norge i dag. En funksjonell definisjon har fordelen av at den er uavhengig av teknologi og hvilken kapasitet som til enhver tid kreves for å overføre tjenestene. Den har også den fordelen at det dreier seg om en funksjonell opplevelse for en bruker – uavhengig av hvor mange som deler på en kommunikasjonslinje. Denne type definisjon er imidlertid litt mindre konkret med hensyn til kapasitetskrav. I Bredbåndsmeldingens definisjon nevnes overføring av levende bilder. Det setter et visst krav til kapasiteten, men det er mulig å overføre video i lite format på en oppringt Internett linje, selv om kvaliteten ikke er god. Floraen av meninger når det gjelder definisjonen av bredbånd griper inn i, og er synonym med, mangfoldet av meninger om hva man bør legge i begrepet samordning i forbindelse med bredbåndsutbygging.


VEDLEGG 3 AKTØRER SOM VEILEDER KOMMUNENE

Informasjonen i dette vedlegget er hentet fra et prosjekt som Samferdselsdirektoratets leder som ser på muligheter for å koordinere veiledningen til kommunene. Listen er basert på et arbeidsdokument i prosjektet og er tatt med for å vise mangfoldet. Oversikten nedenfor viser aktører som driver veiledning knyttet til bredbånd, har virkemidler og henvender seg til kommunene.

Aktør som driver veiledning Veiledningsvirksomhet Høykom Veiledning av søkere til programmet og faglige sluttrapporter fra prosjektene

(www.hoykom.no) HØYVIS - Kompetansesenter for bredbåndsanvendelser og –infrastruktur, lokalisert i Lillehammer og Alta (www.hoyvis.net) Utvides i 2004. Diverse rapporter, bl.a. ”Skole for digital kompetanse", "Bredbånd til bygda. Hva kan kommunen gjøre?", "Erfaringer ved bruk av terminaltjenere og tynne klienter i skolen", "Gevinster og nytte i kommunene", "Bredbånd via satellitt - et mulighetsstudium". Nye rapporter: "Sjekkliste for lokale utbyggere (krav til kvalitet, sikkerhet, prosesser, teknologivalg m.v.", "Fylkeskommunale grep i bredbåndsutbyggingen" Driftsløsninger for mindre kommuner, Driftsløsninger for skoler, Kommunale IKT-sikkerhetsutfordringer, Kartlegging av bredbåndskrevende offentlig innhold på nettet, Praktisk bruk av videokonferanseløsninger, PKI og bredbånd: Status og utfordringer. Fyrtårnsprosjekter: IKT Follo, Sandefjord bredbånd, Det Digitale Trøndelag og Fosen.net og Smartkom (Stavangerregionen).

Helsedepartementet og Sosialdepartementet Nasjonalt Helsenett tilbyr oppkobling mot kommunal sektor, vil øke innsatsen mot kommunene – informerer bl.a. om nettarkitektur og sikkerhet. KITH – har laget evalueringsrapport om oppkobling av kommunale institusjoner (Alta). Har innført standardisering i sektoren og driver rådgivning i sektoren – mot


Aktør som driver veiledning Veiledningsvirksomhet kommuner m. fl. Nasjonalt senter for telemedisin, diverse aktiviteter rundt spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten, S@mspill 2007, standardisering.

Kommunal- og regionaldepartementet Kommunalt samarbeid/sammenslåing, generelle virkemidler, regionalpolitikk. Informasjon på regionalt nivå, enkelte fylkeskommuner (5-6), etterspørselsaggregering, nettutbygging, planlegging av nettstruktur. Enkelte regionråd.

Utdannings- og forskningsdepartementet Uninett, SOLID – nettarkitektur, Uninett ABC – plan for digital kompetanse 2005-2008. Høykom-Skole.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Aktiviteter: Modernisering, handlingsplan for IKT-kompetanse i staten, organisering regionalt/sentralt, fylkesmennene rolle i næringsutvikling. Koordineringsorgan for PKI, program for elektronisk handel. Standardisering av IT-arkitektur

Post- og teletilsynet Frekvenstildeling - Veiledning og informasjon om etablering av trådløse nett (WLAN, IP-soner), veiledning og informasjon om tildeling av frekvenser for Radioaksess (individuelle tillatelser), regelverk. Ekomloven, ekomforskriften, andre forskrifter: Autorisasjon for tele-, kabel-TV- og radioinstallatør, Forskrift om krav til utsteder av kvalifiserte sertifikater mm. Markedstilsyn - Det norske telemarkedet (halvårs- og årsstatistikk), markedsanalyser (SMP) av relevante markeder, Telepriser.no. Informasjon og veiledning om tilgang til Telenors aksessnett for levering av bredbåndstjenester, Informasjon og veiledning om tekniske grensesnitt og standarder, FAQ om bredbåndsnett og bredbåndstjenester. Mal for SLA-avtale for kjøp av teletjenester

Samferdselsdepartementet Veiledningsrapporter - Bredbånd i kommunene - Hva er bredbånd, hvorfor er det nyttig og hvordan kan det brukes? SD 2002, Framføringsveier - Framføringsveier


Aktør som driver veiledning Veiledningsvirksomhet for telenett, SD 2001 Veiledningsgruppe - avgifter og vederlag, frekvensutlysning.

Nærings- og handelsdepartementet eNorge 2005, diverse handlingsplaner på ulike tema, neste generasjon eNorge. Bredbåndsmeldingen, Stortingsmelding nr 49 2002-03 - Breiband for kunnskap og vekst, NHD 2003, Innst.S.nr.133, Behandlingen av meldingen 9/3-04, Oppfølging. Sikkerhetsløsninger - OECD retningslinjer for sikkerhet i informasjonssystemer og nettverk:, Mot en sikkerhetskultur, NHD 2002, PKI-forum, Nasjonal sikkerhetsstategi. Innkjøpsreglement. Kartlegging av aktører utbredelse og tilknytning to ganger årlig. Samordning av nett.

Kommunenes sentralforbund IKT-strategi. Mulig IT-forum for kommunesektoren Innkjøpsavtaler, regionale rammeavtaler. Regionale IKT-konferanser med fokus på bredbånd. Nettverk regionalt (Ordførere, Rådmenn, virksomhetsledere) Kommunal rapport/Kommuneforlaget.

Miljøverndepartementet Kartverket., Standarder. Kultur- og kirkedepartementet Bibliotek, SAFT Diverse leverandører og konsulenter Tekniske løsninger, organisasjonsutvikling, standard Norge. Bransjeorganisasjoner IKT-Norge, Nortib, Abelia, Legeforeningen – ELIN, Biblioteksektoren


Bredbånd og samordning - Regjeringen.no...Innstilling fra næringskomiteen om breiband for kunnskap...

Documents

Transcript of Bredbånd og samordning - Regjeringen.no...Innstilling fra næringskomiteen om breiband for kunnskap...