BRANNSIKRINGSSTRATEGI MARNARHEIMEN - Mercell

Prosjektnummer

8110696

Dato

2013-06-28

BRANNSIKRINGSSTRATEGI

MARNARHEIMEN

OMBYGGING /UTBYGGING 2013

S

Marnarheimen – Om- og utbygging 2013

Konsept for sikring mot brann

Oppdragsnr.: 8110696

Oppdragsgiver: Marnardal kommune Oppdragsgivers repr.: Odd Rolf Roland

Oppdragsleder Rambøll: Gjertrud Wendt (PGL, OL) Medarbeidere: Gjertrud Wendt (ARK), Trygve Nøkland (RIB), Lillian T. Husebø (RIBR), Jeanett Sommer Bortne (RIV), Tor Årseth (RIE, Asplan Viak)

Rev. 0 Dato 2013-06-28 Utarb. LTH Kontroll BRN Godkjent LTH

Antall sider: 34

Rambøll Norge AS Henrik Wergelandsgate 29

Postboks 116 N-4662 KRISTIANSAND www.ramboll.no

Arkiv ref: O:\2011\8110696 Rammeavtale VAF - Marnardal kommune\E001_Ombygging Marnarheimen\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\F-RIBR\Brannkonsept_Marnarheimen 2013.docx

3

SAMMENDRAG Marnarheimen er et eksisterende sykehjem med behov for flere boenheter. Eksisterende vestfløy i 1. etasje planlegges derfor ombygd/utvidet til 6 omsorgsboliger. Dette medfører visse omdisponeringer av eksisterende funksjonsarealer som i dag er etablert i vestfløy, bla. opprustes/omdisponeres eksisterende eldresenter/kafeteria til nytt fellesrom (kjøkken/stue) tilknyttet nye omsorgsboliger, og dagens møterom (rom 135) omdisponeres til nytt bodareal. Eksisterende vaskeri ombygges til behandlingsrom

(fysioterapi, ergoterapi etc). Foran inngang til Rehab bygges et nytt eldresenter. Både nytt behandlingsrom og nytt eldresenter har adkomst kun utenfra, og er generelt et servicetilbud til de eldre i kommunen, inkludert beboere i sykehjemmet/omsorgboliger.

1.etasje av Marnarheimen ble oppført i 1964 (byggetrinn 1). Det har i ettertid vært gjennomført flere utbygginger, og i 2000 en fullstendig ombygging til moderne sykehjem. Marnarheimen har hovedbæresystem av stedstøpt betong (betongsøyler/dragere), mens

takkonstruksjonen er uisolert sperretak (kaldt loft) Etasjeskille mot 2. etasje og mot (kaldt) loft er betongdekke (unntatt i mellombygg der skille mot loft, i følge gitte opplysning, er trebjelkelag). Hovedbygget skal tilfredsstille brannklasse 2, mens nytt eldresenter planlegges oppført i brannklasse 1, med skille EI 60 mot eksisterende sykehjemsbygg, slik det fremgår av branntegning.

Bygget har følgende branntekniske tiltak etablert: Heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med direkteoverføring til 110-sentral. Ledesystem (sentraliserte lede- og markeringslys)

Brannslangedekning Planlagte ombyggingsarbeider krever ny prosjektering av disse anlegg, iht denne rapport. I tillegg vil det bli krav om:

Boligsprinkling i nye omsorgsboliger inkludert fellesrom kjøkken/stue og

tilhørende rømningskorridor.

De sikringstiltak som legges til grunn i denne rapporten, må ivaretas i den videre prosjekteringen av øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling (ARK, RIB, RIV, RIE, LARK etc.)


4

INNHOLD

1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING – VALG AV FORUTSETNINGER ......................... 6 1.1 Innledning ............................................................................................................. 6 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering .............................................................. 7 1.3 Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere .......................................................... 7 1.4 Areal, virksomhet, risikoklasse og brannklasse ........................................................... 7 1.5 Personbelastning .................................................................................................... 8 1.6 Brannbelastning ..................................................................................................... 8 1.7 Brannvesenets innsats og beredskap ......................................................................... 8

2. DOKUMENTASJON .............................................................................................. 10 2.1 Generelt .............................................................................................................. 10 2.2 Regulerende krav ................................................................................................. 10 2.3 Omfang og avgrensning branntekniske tiltak ............................................................ 10 2.4 Valg av metode .................................................................................................... 11 2.5 Særskilt brannobjekt ............................................................................................. 11 2.6 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler ........................................ 11

3. FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VEILEDNING TIL TEK-10 ....................... 13 3.1 Områder hvor man fraviker fra ytelsesnivå angitt i veiledning til TEK-10 ...................... 13

4. §11-4 BÆREEVNE OG STABILITET ..................................................................... 14 4.1 Generelt .............................................................................................................. 14 4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann ..................................................... 14

5. § 11-5 SIKKERHET VED EKSPLOSJON ................................................................ 15 5.1 Generelt .............................................................................................................. 15 5.2 Sikkerhet ved eksplosjon ....................................................................................... 15

6. § 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK ............................. 16 6.1 Generelt .............................................................................................................. 16

7. § 11-7 BRANNSEKSJONER ................................................................................. 17 7.1 Generelt .............................................................................................................. 17 7.2 Størrelse på brannseksjon ..................................................................................... 17

8. § 11-8 BRANNCELLER ........................................................................................ 18 8.1 Generelt .............................................................................................................. 18 8.2 Branncelleinndeling ............................................................................................... 18 8.3 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler. .......................................................... 19 8.4 Utforming av motstående vinduer i yttervegger ........................................................ 20 8.5 Trapperom ........................................................................................................... 20 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan ........................................................ 20

9. § 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN ...................... 21 9.1 Generelt .............................................................................................................. 21 9.2 Kledninger og overflater. ....................................................................................... 21 9.3 Isolasjonsmaterialer .............................................................................................. 22

10. § 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER ................................................................ 23 10.1 Generelt .............................................................................................................. 23 10.2 Ventilasjonsanlegg. ............................................................................................... 23 10.3 Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg ........................................ 23 10.4 Rør- og kanalisolasjon ........................................................................................... 24 10.5 Elektriske installasjoner ......................................................................................... 24 10.5.1. Kabler i rømningsvei ............................................................................................. 24


5

10.5.2. Strømforsyning til installasjoner som skal fungere ved brann ..................................... 25

11. §11-11 GENERELLE KRAV FOR RØMNING OG REDNING ..................................... 26 11.1 Generelt .............................................................................................................. 26

12. § 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER ................... 27 12.1 Generelt .............................................................................................................. 27 12.2 Automatisk slokkeanlegg ....................................................................................... 27 12.3 Røykkontroll ......................................................................................................... 27 12.4 Brannalarmanlegg................................................................................................. 28 12.5 Ledesystem ......................................................................................................... 28 12.6 Evakueringsplan ................................................................................................... 28

13. § 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE ................................................................... 29 13.1 Generelt .............................................................................................................. 29 13.2 Maksimal lengde på fluktvei i branncelle .................................................................. 29 13.3 Type trapperom .................................................................................................... 29 13.4 Vindu risikoklasse 6 .............................................................................................. 29 13.5 Vindu som rømningsvei ......................................................................................... 29 13.6 Fri bredde på dører til rømningsvei ......................................................................... 30 13.7 Dører til rømningsvei og låsesystem ........................................................................ 30 13.8 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei ....................................................... 30

14. § 11-14 RØMNINGSVEI ...................................................................................... 31 14.1 Krav iht VTEK mht fri bredde, avstand i rømningsvei og røykskille: ............................. 31 14.1.1. Generelle krav (RKL 2, RKL 5, RKL 6) ...................................................................... 31 14.1.2. Krav spesielt for risikoklasse 6 (omsorgsdel): ........................................................... 31 14.2 Avstand i rømningsvei fra dør i branncelle til utgang ................................................. 32 14.3 Utforming av rømningsvei ...................................................................................... 32 14.4 Konsept for evakuering.......................................................................................... 32

15. §11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING ........................................ 33 15.1 Generelt .............................................................................................................. 33 15.2 Type slokkeutstyr ................................................................................................. 33

16. § 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP .................... 34 16.1 Generelt .............................................................................................................. 34 16.2 Adkomst .............................................................................................................. 34 16.3 Tilgjengelighet til sjakter og hulrom ........................................................................ 34 16.4 Vannforsyning ...................................................................................................... 34 16.5 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon ............................................... 34

Tegninger Plan Dato utarbeidet Revidert: Utarbeidet/kontrollert

av

Plan 1. etasje, omsorgshybler

2013-06-28 ÅHR/LTH

Plan 1. etasje, fysioterapi/behandling

2013-06-28 ÅHR/LTH

Plan 1. etasje,

eldresenter

2013-06-28 ÅHR/LTH

Snitt 2013-06-28 AML/LTH


6

1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING – VALG AV

FORUTSETNINGER

1.1 Innledning Rambøll Norge AS er engasjert av Marnardal kommune for å ivareta brannteknisk prosjektering ved forestående byggearbeider som innebærer ombygging/utbygging av 6

omsorgsboliger ved Marnarheimen. I tillegg ombygges eksisterende vaskeri til behandlingsrom (fysioterapi, ergoterapi etc) og et nytt eldresenter planlegges oppført på

østsiden, utenfor inngangen til Rehab.

I tillegg til nytt eldresenter som er nybygg, vil kun deler av eksisterende bygg omfattes av tiltaket. Dette har relevans i forhold til hvilket krav som skal stilles til omfang av sprinklerinstallasjon, som iht gjeldende regelverk (VTEK 10) er et generelt krav for risikoklasse 6-virksomhet (dvs sykehjemsdrift og omsorgsboliger). Nytt eldresenter klassifiseres som risikoklasse 5-virksomhet, der det iht VTEK normalt ikke stilles krav til

sprinklerinstallasjon. Jamfør VTEK 10 § 11-12 må samtlige arealer innenfor samme brannseksjon sprinkles dersom det er krav til dette i deler av brannseksjonen. Som nevnt over, må nye omsorgsboliger i eksisterende bygg sprinkles pga risikoklasse 6-virkomhet, da dette er utbyggingsarbeider/hovedombygging. Øvrige arbeider er enten oppussing eller

omdisponeringer, som ikke krever endring i planløsning eller endrer branntekniske

forhold i bygget. Med dette som forutsetning, vurderes tiltak med å sprinkle hele brannseksjonen som følge av nye omsorgsboliger, å ikke stå i relevans til omfang av hele prosjektet. Dette er det nærmere redegjort for i kapittel 2.3. der det også i rammesøknad til kommunen søkes om unntak fra tekniske krav, slik at ombyggingen sikrer en hensiktsmessig bruk innenfor kostnader som står i forhold til tiltakets omfang.

Branntekniske tiltak, så som brannalarmanlegg, ledelys og slokkeutstyr må etableres i nytt eldresenter, og tilpasses justert planløsning i omsorgsdel og fysioterapi. I tillegg må det etableres boligsprinkler i nye omsorgshybler og tilhørende rømningskorridor. Hovedbygget er oppført i 2 etasjer i tillegg til kaldt loft. Hele bygningsmassen har før utbygging en total grunnflate på totalt ca 1538 m2, fordelt på 2 brannseksjoner. Nytt eldresenter oppføres i én etasje med grunnflate ca 150 m2 samt frittstående søppelskur

ca 16 m2. Total grunnflate etter utbygging: ca 1704 m2.

Rambøll Norge AS har ansvar for brannteknisk prosjektering (PRO). Det er på dette tidspunktet ikke fastsatt hvem som får ansvar for kontroll av brannteknisk prosjektering (KPR). Det er Lillian Tveita Husebø som har ansvar for prosjektering internt i Rambøll, og Bjørn Reidar Nygård som har ansvar for sidemannskontroll med sjekklister og rettekopi.

Tiltaket plasseres i tiltaksklasse 3.


7

1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Følgende grunnlagsdokumenter danner grunnlaget for den branntekniske prosjekteringen:

Dokument Fra hvem Datert Mottatt

Oversiktsplan fra skisseprosjekt

Rambøll -ARK

2013-02-13

Foreløpig utgave mottatt januar 2013

Brannteknisk notat RIBR-01 i skisseprosjekt

Rambøll -RIBR 2013-01-24

Arkitektunderlag i detaljprosjekt

Rambøll -ARK 24 juni 2013

Eksisterende branntegninger (plan 1.etg, 2.etg og loft)

Dolva AS 2004-12-10 Juni 2013

Brannteknisk vurdering av byggesak -korrespondanse mellom brannvesen og rådgivende ingeniører/ARK

Fellesbrannvesenet for Mandalsregionen (FbM)

1999 Juni 2013

1.3 Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere Universell utforming ivaretas av arkitekt i prosjektet. Det må påses at tiltak i denne sammenheng ikke kommer i konflikt med branntekniske krav. Rambøll er ikke kjent med spesielle krav fra myndigheter eller brukere når det gjelder brannsikkerhet.

1.4 Areal, virksomhet, risikoklasse og brannklasse Ombygde/utbygde arealer har noe ulik bruk, både omsorgs/pleievirksomhet, fysioterapi/behandling som kan relateres til kontor/tannlegevirksomhet og eldresenter som er et forsamlingshus. Dette er virksomheter som faller inn under ulik risikoklasse, slik det fremgår av skissen og tabellen under:


8

Virksomhet som

berører av tiltaket

Risikoklasse Krav til

brannklasse

Kommentar

Omsorgsbolig RKL 6

BKL 2 Plassert i brannseksjon 1 som har 2 tellende etasjer

Behandling (f.eks

fysioterapi, ergoterapi, frisør etc)

RKL 2

BKL 2 Plassert i brannseksjon 1

som har 2 tellende etasjer

Nytt Eldresenter RKL 5

BKL 1 Oppføres i én etasje, som del av brannseksjon 2 (oppføres med krav til

brannskille EI 60 [B60] mot eksisterende bygg i BKL 2).

Kaldt loft over 2. etasje har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasje

(1.etasje), og regnes dermed ikke med som tellende etasje. Oversikt brannseksjoner: Jamfør også oversiktskisse på forrige side.

Brannseksjon

Antall etasjer Størrelse (største bruttoareal pr etasje)

Brannseksjon 1 2 Ca 1030 m2

Brannseksjon 2 2 Ca 674 m2

(eksisterende bygg 508 m2 + nytt eldresenter 150 m2 + skur 16 m2)

Total grunnflate etter utbygging: Ca 1704 m2

1.5 Personbelastning Ingen stor personbelastning i bygget, kun 1 person pr omsorgshybel/rom og tilhørende personal. I tilhørende kjøkken/oppholdsrom tilknyttet nye omsorgshybler vil det normalt

oppholde seg mindre enn 10 personer. I behandlingsrom (fysioterapi) vil det være 1 pasient pr behandler, og kanskje noe fellestrening samt en kontorplass. Dette forutsetter

lite persontall, under 10. I nytt eldresenter vil vanlig persontall være 8-10 brukere + personal. Ved større fellesarrangement (basar til jul el.) kan det være plass til maks 30-50 personer. Totalt persontall i rømningsveier vurderes ikke å overstige minstekrav til fri bredde (120

cm for RKL 6/RKL 5-virksomhet) i rømningsvei når 1 cm fri rømningsbredde pr person legges til grunn.

1.6 Brannbelastning Spesifikk brannbelastningen i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m2 iht. NS 3491-2.

Spesifikk brannbelastning mindre enn 400 MJ/m2 legges til grunn for videre prosjektering.

1.7 Brannvesenets innsats og beredskap Brannstasjonen i Marnardal er tilknyttet 12 brannmannskaper, hvorav 2 utrykningsledere og 5 røykdykkere. Dette er deltidsansatte uten vaktordning. Mannskapene blir varslet med personsøkere. Brannstasjonen er del av brannvesenet Sør IKS, med hovedstasjon i


9

Mandal (kasernert mannskap) ca 24 km fra Marnarheimen. Jamført samtale med forebyggende avdeling (ved Mandal brannstasjon), er Marnardal brannstasjon nærmeste nabo til Marnarheimen, og forventet innsatstid er innenfor 10 minutter. I risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2012, utarbeidet for kommunen og Brannvesenet Sør IKS,

fremkommer det ikke behov for økt beredskap utover det som er etablert i dag, og heller ikke branntekniske tiltak utover minimumskrav, f.eks sprinklerinstallasjon, er nevnt.


10

2. DOKUMENTASJON

2.1 Generelt Dokumentasjon av branntekniske løsninger i byggene er i form av denne rapporten med vedlegg. Evt. fravik fra preaksepterte løsninger skal dokumenteres spesielt.

2.2 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr.71.

Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002.

Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift (TEK-10). Prosjektet er vurdert etter Byggeteknisk forskrift, TEK-10 med dynamisk veiledning (VTEK 10) pr. 01.04.2013. Paragrafhenvisninger i dette brannkonseptet refererer til disse. Følgende forskrifter, veiledninger og standarder regulerer for øvrig de branntekniske

løsningene: Temaveiledning: Melding HO-2/1998 Brannalarmanlegg. Regler for automatiske brannalarmanlegg. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner.

NS-EN 54 Brannalarmanlegg.

NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold.

NS-INSTA 900 boligsprinkler.

NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk NS-EN 1991-1-2: 2002+NA:2008 Eurokode 1 Laster på konstruksjoner – del 1-2:

almenne laster – laster på konstruksjoner ved brann.

NS-EN 13501-1:2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler del 1.

NS-EN 13501-2:2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler del 2.

NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater.

2.3 Omfang og avgrensning branntekniske tiltak

Dette brannkonsept angir branntekniske tiltak som må etableres iht. gjeldende lovverk

ved forestående utbyggingsarbeider. Prosjekteringsansvar i områder som ikke berøres av

tiltaket begrenses til at branntekniske forhold ikke forringes. Vedrørende nødvendig

sprinklerinstallasjon bør kostnader knyttet til tiltaket stå i relevans til omfang av

prosjektet, dette på bakgrunn av Plan- og bygningslovens bestemmelser kapittel 31 (se

neste avsnitt). Utfyllende vurderinger omkring gjeldende problemstillinger fremkommer i

påfølgende kapitler.

Pbl. §31-2, fjerde ledd:

Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi


11

tillatelse etter leddet her. For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk.

Pbl. Kap. 31 og utdrag fra Rundskriv H-1/10 kapittel 16.2 §31-2 (første ledd) sier

følgende når det gjelder eksisterende byggverk: ....” Krav som kan settes til tiltaket er

som hovedregel begrenset til å omfatte de deler av byggverket som tiltaket gjelder, som

etter tidligere rett. Dette betyr at dersom det iverksettes byggetiltak på deler av

byggverket, vil det ikke kunne settes krav til andre eksisterende deler av byggverket. Det

vil først være ved hovedombygging at slike krav kan gjøres gjeldende for hele

byggverket. Med hovedombygging menes, som etter tidligere rett, byggetiltak som etter

kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet.

(H-1/10 kapittel 16.2 §31-2 (fjerde ledd) sier videre at: ”Kommunen har mulighet til å gi

unntak fra tekniske krav, slik at det gis tillatelse til bruksendring og nødvendig

ombygging og rehabilitering for å sikre en hensiktsmessig bruk”).

Det legges til grunn at planlagte tiltak ved Marnarheimen ikke vurderes så omfattende at byggverket i det vesentlige blir fornyet. Byggetiltaket vurderes følgelig som del-ombygging, ikke hovedombygging. Brannsikringstiltak avgrenses i samsvar med dette.

Både nyinnredet behandlingsareal og øvrige arealer som ominnredes, ligger plassert i

samme brannseksjon som nye omsorgsboliger, som nå sprinkles. Å kreve

sprinklerinstallasjon i hele brannseksjonen, fordi arealene ligger plassert i samme

brannseksjon som nye omsorgsboliger (som nå sprinkles), vurderes å være tiltak som

ikke står i relevans til omfang av hele prosjektet.

2.4 Valg av metode Brannkonseptet er generelt basert på preaksepterte løsninger beskrevet i Veiledning om

tekniske krav til byggverk (VTEK 10). Et par fravik fra VTEK 10 er identifisert. Jamfør fullstendig oversikt kapittel 3.1.

2.5 Særskilt brannobjekt Marnarheimen vurderes i dag som særskilt brannobjekt i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften, FOBTOT). Ombyggingen

fordrer derfor oppdatert brannteknisk dokumentasjon iht. brann og eksplosjonsvernlovens § 13 og Forebyggendeforskriften. Dette må utarbeides innen ombygd og utbygd område tas i bruk. Brannvernorganisasjonen skal ivareta ettersyn og kontroll av brannteknisk sikringsutstyr, foreta opplæring av personell, holde brannøvelser, samt sørge for at brannsikkerheten ved daglig drift ivaretas. Det må også innarbeides rutiner og instrukser som regulerer personellets oppgaver ved brann.

Gjennomgang av eksisterende branndokumentasjon viser branntegning for hele bygningsmassen. Denne er ikke fullstendig oppdatert. Rapport vedrørende hele byggets brannfilosofi mangler. På bakgrunn av dette, og krav i FOBTOT §2-1 bør byggeier foreta en brannteknisk gjennomgang av bygningsmassen, og dokumentere

tilstand/filosofi i en egen brannteknisk rapport. Dette må gjøres av kvalifisert aktør.

2.6 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler I denne rapporten benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers

brannmotstand og branntekniske egenskaper. Overgang til det nye europeiske


12

klassifiseringssystemet er ikke fullført. Dette innebærer at en rekke produkter ikke er testet og godkjent iht. nye betegnelser. Det aksepteres inntil videre at produkter og løsninger iht. det gamle

klassifiseringssystemet benyttes der det ikke foreligger godkjenning iht. nytt system. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Alle produkter og løsninger som benyttes i byggverket må være godkjente. Bruk og montasje forutsettes ivaretatt iht. godkjenningene for produktene.


13

3. FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VEILEDNING TIL

TEK-10

3.1 Områder hvor man fraviker fra ytelsesnivå angitt i veiledning til TEK-10 Det er valgt å fravike fra ytelsesnivået angitt i veiledning til TEK-10.

Fraviket er listet opp i tabell nedenfor.

Fravik nr Gjeldende fravik Fravik fra VTEK: Dokumentert i brannkonsept kapittel

1

Vertikal brannsmitte via uklassifiserte vinduer i fasade pga liten kjølesone og sprinkling kun i 1. etasje.

VTEK § 11-8, ledd 2 Kapittel 8.6

2

Sprinklet/usprinklet areal må være adskilt med seksjonsvegg, eventuelt må hele brannseksjonen sprinkles.

Dette har direkte sammenheng

med den søknad som sendes til

kommunen om unntak fra

tekniske krav i hele

brannseksjonen ut i fra en

vurdering om at kun del av

seksjonene

utbygges/ombygges, og at full

oppgradering av

sprinklerinstallasjon, iht

preaksepterte ytelser i VTEK,

ikke står i relevans til omfang

av hele prosjektet. Jamfør

kapittel 2.3.

Jamført VTEK 10 § 11-

12, ledd 1b.

Kapittel 2.3 og 12.2


14

4. §11-4 BÆREEVNE OG STABILITET

4.1 Generelt Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.

Ytelseskrav for bæring:

Bygningsdel Krav BKL 2

(Marnarheimen; ny omsorgsdel + behandlingsrom

Krav BKL 1

(nytt eldresenter)

Bærende hovedsystem R 60 [B60] R 30 [B30]

Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende

R 60 [B60] R 30 [B30]

Trappeløp R 30 [B30] ---

Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme

R 30[B30] eller A2-s1,d0 [Ubrennbart]

---

Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er del

av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Branncellebegrensende konstruksjon skal understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Eksisterende bygg, Marnarheimen: Byggets hovedbæring er i stedstøpt betong, bla. etasjeskille mellom 1. og 2. etasje og

etasjeskille mellom 2. etasje og loft, vegger rundt trapperom, og inn til korridorer. I yttervegg er det observert betong-drager og søyler med antatt bindingsverk imellom, i tillegg til enkelte yttervegger av betong. Trapp i innvendig trapperom er i betong.

Eksisterende hoved- og sekundærbæresystem vurderes å holde minst R60 [B60].

Eventuelt nye bærevegger må etableres med krav til brannmotstand R60 [B60].

Utvendige trapper som skiftes ut/flyttes, må etableres i ubrennbar utførelse

(klasse A2-s1,d0). Dette gjelder også utvendige takoverbygg som etableres i tilknytning til nytt eldresenter og inngangsparti.

Nytt eldresenter:

Bygget etableres generelt med krav til brannmotstand R30 [B30] på bærekonstruksjoner. Mot eksisterende bygg (Marnarheimen), som er et brannklasse 2-bygg, må fasadevegger og del av tak (se branntegning) etableres med brannmotstand REI 60 [B60].

4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Beregning av bæreevne ved brann utføres av RIB. Det dokumenteres brannmotstandsevne for alle konstruksjonselementer.


15

5. § 11-5 SIKKERHET VED EKSPLOSJON

5.1 Generelt Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.

5.2 Sikkerhet ved eksplosjon Følgende krav til ytelser må være oppfylt:

Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle.

Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon må ha minst en trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på personer og byggverket for øvrig.

Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller.

Gasstanker skal oppbevares iht. Forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.

Det er ikke observert forhold som tyder på oppgraderingsbehov mhp dette. Heller ikke planlagte ombyggingsarbeider medfører endret situasjon som fordrer spesielle tiltak i forhold til eksplosjon.


16

6. § 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK

6.1 Generelt Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når

avstanden mellom bygning er mindre enn 8 m.

Situasjonskart viser at avstand til nærmeste nabobygg er mer enn 8 meter, også etter utbygging av nytt eldresenter.


17

7. § 11-7 BRANNSEKSJONER

7.1 Generelt Bygninger skal deles inn i brannseksjoner slik at en brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal med påregnelig innsats fra brannvesenet ikke spre seg til en annen brannseksjon. Byggverk i risikoklasse 6, beregnet for sykehus og pleieinstitusjon, må deles vertikalt i

minst to brannseksjoner. Dette for å ivareta krav til horisontal evakuering av

sengepasienter til sikkert sted i tilfelle brann.

7.2 Størrelse på brannseksjon I henhold til preaksepterte løsninger aksepteres følgende bruttoarealer uten seksjonering:

Spesifikk brannbelastning

MJ/m2

Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering

Normalt Med brannalarm

Med sprinkler

Med røykventilasjon

Over 400 800 1200 5000 Uegnet

50-400 1200 1800 10000 4000

Under 50 1800 2700 Ubegrenset 10000

Marnarheimen har heldekkende brannalarmanlegg i hele bygningsmassen.

Jamført kapittel 1.4. er krav til seksjoneringsstørrelse (inntil 1800 m2) ivaretatt.

Marnarheimen er oppført med seksjoneringsskille REI 120-M. Dette ivaretar krav om mulighet for å evakuere sengepasienter horisontalt over til annen brannseksjon, som er aktuelt for pasienter i 2. etasje. Personer i nye planlagte omsorgsboliger (hybler), er personer som normalt ikke er sengeliggende, slik pasienter er i ordinær sykehjemseng. Dette vil være beboere på nivå med dem som bor hjemme i egen bolig, (men som trenger hjelp fra hjemmesykepleie), der det ikke er mulighet for eller stilles krav til

horisontal evakuering til annen brannseksjon. Relatert til dette, vurderes ikke nye omsorgsboliger å generere krav til horisontal evakuering over til annen brannseksjon, og heller ikke utløse krav til at svakheter observert i eksisterende seksjoneringsskiller, vedrører dette tiltak, og må utbedres nå. Nevnte svakheter gjelder brannsmittefare mellom brannseksjoner i innvendig hjørne pga

veggens plassering, bla fordi veggen har for liten utbredelse (både på øst og vestsiden av

bygget). Dette medfører brannsmittefare via uklassifiserte vinduer og via yttervegg/balkong av bindingsverk og trepanel. Svakheten forutsettes utbedret iht Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-1 (FOBTOT) og budsjett for ettersyn og vedlikehold, og medtas ikke i dette tiltak. For øvrig anbefales en generell gjennomgang av hele bygningsmassen, slik det er nevnt i kapittel 2.5.

Mht brannsmittefare mellom brannseksjoner som følge av brennbare takoverbygg, vil nå situasjonen ved Marnarheimen forbedres, da eksisterende takover bygg ved inngangsparti planlegges utskiftet og oppført tilsvarende nye takoverbygg omkring nytt eldresenter som oppføres i ubrennbar utførelse (jamfør kapittel 4.1). Brannseksjon med ulik brannklasse

Iht VTEK kan bygg med ulik brannklasse inngå i samme brannseksjon, med

brannskillende konstruksjoner som for bygget med høyeste krav til brannklasse. Eksisterende sykehjemsbygg (brannseksjon 2) har krav til brannklasse 2, mens nytt eldresenter kan oppføres med krav til brannklasse 1. Krav til brannskille mot eksisterende sykehjemsbygg, må etableres med brannmotstand EI 60 [B60].


18

8. § 11-8 BRANNCELLER

8.1 Generelt Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til

andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning.

8.2 Branncelleinndeling I utgangspunktet skal rom med forskjellig bruk/brannbelastning være egne brannceller. der krav til brannmotstand for brannklasse 2-bygg er EI60 [B60]. I ny omsorgsdel (brannseksjon 1) skal følgende rom skilles ut som egne brannceller:

Omsorgshybel Rømningskorridor

Felles oppholdsrom Bøttekott Tavle Lager Bodareal

Enkelte av disse er eksisterende rom som omdisponeres. Både nye og eksisterende brannskiller skal tilfredsstille EI 60 [B60] med dør ut til rømningskorridor minst EI 30.

Dersom eksisterende brannslangeskap skal benyttes, må denne etableres uten at dette svekker brannmotstand på bakenforliggende branncellevegg. (Observerte brannslangeskap i bygget er uten brannklassifisert bakplate).

Behandlingsrom (fysioterapi):

Eksisterende vaskeri avvikles og innredes til behandlingsrom. Dette etableres som egen branncelle med krav til brannmotstand EI 60 [B60]. Nytt brannskille EI 60 mot kjølerom (for skittentøy) etableres. Eksisterende brannskille mot ventilasjonsrom vurderes å være oppført iht krav, men med én mulig svakhet:

Ventilasjonskanaler inni ventilasjonsrom som videreføres opp i bygget er ikke brannisolerte, og ligger heller ikke i egen sjakt, slik det er vist på eksisterende

branntegning. Befaring viser

ugipset stålstendervegg på ventilasjonsrom-siden, og vurderes å ikke holde krav til brannmotstand EI 60 mot nytt behandlinsrom. Veggens oppbygning må verifiseres og

nødvendige oppgraderinger må gjennomføres, slik at behandlingsrom fremstår som egen branncelle EI 60.


19

Eldresenter oppføres som én stor branncelle, der det kun stilles krav til brannmotstand EI 60 [B60] mot eksisterende sykehjemsbygg og mot deler av søppelskur. Søppelskur etableres med brannskille EI 60 [B60] mot eksisterende sykehjemsbygg, og

deler av yttervegg etableres som ”skjermvegg” EI 30 for å beskytte de som rømmer ut fra aktivitetsrom i eldresenteret, slik det er vist på branntegning. Såkalte skjermvegg må oppføres med brannmotstand EI 30 i høyde ca 2,5 meter, for å beskytte i naturlig rømningshøyde. Eventuell lufting kan anordnes over dette nivå. Krav til brannskille mot søppelrom ivaretas for øvrig gjennom branncellevegg i eldresenter.

Brannteknisk oppdeling og krav til branncellebegrensende bygningsdeler er angitt på branntekniske tegninger.

8.3 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler.

Krav til brannmotstand for dører vil bli påført branntekniske tegninger. Dører mellom brannceller må generelt ha samme brannmotstanden som veggen.

Dører i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan normalt ha

brannmotstand EI2 30-Sa [B30].

Dobbelfløyet dører bør generelt ha dørpumpe med dørkoordinator påmontert. Dersom

disse dørene ønskes å bli holdt oppe i normal driftssituasjon kan dørene påføres magnet som koples til brannalarmanlegget.

Samtlige dører i seksjoneringsskille REI 120-M (A120-skille) skal ha dørpumpe

påmontert. Dobbelfløyet dører må også ha dørkoordinator påmontert. Eksisterende seksjoneringsdør A120S i berørt område (mellom fellerom/opphold

og kafeteria) vurderes tilfredsstillende, både mht brannklasse og

selvlukkerfunksjon. Generelt skal alle dører utføres med terskel, eller tilsvarende som gir likeverdig

røyktetthet (slepelist etc). Det aksept for terskelfrie løsninger dersom dette f.eks er til hinder for

senge/rullestol-transport og alternativt tiltak for å oppnå røyktetthet kan

gjennomføres (jf. NBI 534.151 pkt. 23). Dør/luker til brannklassifiserte installasjonssjakter må være klasse Sa [dvs anslag og

tettelist på alle sider]. Alternativ må sjakten røykventileres. Dør og luke til slike sjakter, må ha samme brannmotstand som veggen den står i.


20

8.4 Utforming av motstående vinduer i yttervegger

Utforming av motstående vinduer i yttervegger

Innbyrdes plassering

Avstand L i meter mellom vinduer [glassflater]

Nødvendig brannmotstand

Vinduer i motstående parallelle yttervegger i

BKL 2 og 3.

L ‹ 3,0 3,0 ‹ L ‹ 6,0

L › 6,0

Ett vindu EI 60 eller begge EI 30. Ett vindu E 60 [F60] eller begge E 30 [F30].

Uspesifisert.

Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 og 3.

L ‹ 2,0 2,0 ‹ L ‹ 4,0

L › 4,0

Ett vindu EI 60 eller begge EI 30. Ett vindu E 60 [F60] eller begge E 30 [F30].

Uspesifisert.

For å hindre horisontal brannspredning mellom vinduer i yttervegg, gjelder generelt foregående tabell.

I områder som vedrører dette prosjekt, er det observert brannsmitte via

innvendige hjørner mellom ny omsorgsdel og tele/datarom (rom 118). Dette

ivaretas ved å mure igjen vindu i rom 118.

8.5 Trapperom Trapperom inngår ikke som del av dette konsept, da tiltaket er avgrenset til 1. etasje, og rømningsveier går utenom byggets eksisterende trapperom.

8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Vertikal brannspredning via uklassifiserte fasadevinduer må forhindres. Iht VTEK10 ivaretas dette på følgende måte:

- Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E30, eller

- Annenhver etasje utført med fasade minst E30, eller

- Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg

Nye omsorgshybler (1. etasje) etableres med vindushøyder som medfører for liten kjølesone opp mot ovenforliggende vindu i 2. etasje. Nye omsorgsboliger sprinkles, men ikke

etasjen over. Dette er følgelig et fravik i forhold til preakseptert løsning. Brannsmitte via fasadevinduer skjer ved brannsmitte oppover. Relatert til at sprinklet areal her er det underliggende areal, vil følgelig fare for brannsmitte oppover i fasaden være redusert, og

vurderes ivaretatt på lik linje som om annenhver etasje hadde fasadevinduer

E30, som er preakseptert løsning for usprinklet bygg. Forholdet vurderes å være et mindre fravik som ikke trenger ytterligere dokumentasjon.


21

9. § 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED

BRANN

9.1 Generelt Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for

rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til

brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.

9.2 Kledninger og overflater. Følgende krav til ytelser for kledninger og overflater gjelder for risikoklasse 6 / brannklasse 2 og fremkommer i tabell under.

Overflater og kledninger BKL 2 (omsorgsdel, RKL 6)

Overflater i brannceller som ikke i rømningsvei

Overflater på vegger og i himling/tak, og i sjakter og hulrom

B-s1,d0 [In1]

Overflater på gulv Dfl-s1, [G]

Overflater i brannceller som er rømningsvei

Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1]

Overflater på gulv Dfl-s1, [G]

Utvendig overflater

Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] **

Taktekking BROOF /t2) [Ta]1

Kledninger

Kledninger i brannceller K210/B-s1,d0 [K1]

Kledning i branncelle som er rømningsvei. K210/A2-s1,d0 [K1-A]

Kledning i sjakter og hulrom K210/A2-s1,d0 [K1-A]

** Kan være D-s3,d0 [Ut2] (f.eks trekledning) når faren for brannspredning er liten. Overflater over nedforet himling, må ha minst like gode egenskaper som overflater i

rømningsvei, unntaket er dersom himling har branncellebegrensende funksjon. Kabelbro må ikke føres ubeskyttet gjennom rømnngsvei, med mindre kabelbroen utgjør

liten brannbelastning (dvs. < 50 MJ/lm korridor/hulrom). Ny omsorgsdel må etableres med overflater iht ovenforstående tabell. Eksisterende ytterkledning er i tre [klasse Ut2]. Tiltak for å hindre spredning via brennbar ytterkledning vurderes utført ved at ytterkledning er brutt i etasjeskiller med horisontalt beslag og isolasjon i luftespalte.

Ny fasade ved omsorgsdel må etableres med kledning B-s3,d0 [Ut1], iht krav i VTEK 10. Behandlingsrom (fysioterapi): Denne branncelle har størrelse ca 77 m2, og etableres som virksomhet i risikoklasse 2. Dette medfører kun krav til innvendige kledning klasse K210 D-s2,d0 [K2] og overflate

klasse D-s2,d0[In2].

Eldresenter oppføres i brannklasse 1, som én stor branncelle med areal ca 150 m2. Dette medfører kun krav til innvendige kledning klasse K210 D-s2,d0 [K2] og overflate klasse D-s2,d0[In2].


22

9.3 Isolasjonsmaterialer Isolasjon må i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar].

For isolasjon på tak henvises til TPF informerer nr 6, rev 2011.


23

10. § 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER

10.1 Generelt Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig

tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens

funksjon.

10.2 Ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

Kanaler som går gjennom brannklassifiserte skillekonstruksjoner, må ha opphengsystem med samme brannmotstand som skillekonstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned og det oppstår åpninger i konstruksjonen. Jamført NBI 520.346 pkt 13. Eventuelle brannspjeld monteres med henvisning til NBI 520.346 pkt 54.

Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Det bør helst være ett ventilasjonsanlegg for hver seksjon. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, skal kanaler i seksjoneringsvegg ha motoriserte brannspjeld koblet til

brannalarmanlegget, med brannmotstand EI 120. Kanaler gjennom eksisterende brannseksjonering er prosjektert med brannspjeld

EI 120, og vurderes å holde krav til brannmotstand. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm.

For omsorgsdel og ”behandlingsrom” benyttes eksisterende ventilasjonsaggregat, og kanalnettet beholdes i stor grad.

Kanaler gjennom berørte brannskiller må påses at er brannisolerte og branntettet til brannmotstand EI 60, iht produktdatablad og produsentens anvisninger.

I nytt eldresenter planlegges eget ventilasjonsaggreagt. Dette skal kun betjene

eldresenter, som for øvrig planlegges som én stor branncelle. Aggregatet kan følgelig plasseres i samme branncelle som eldresenteret, uten krav til at ventilasjonsrommet skal være egen branncelle. Inntaksrist som planlegges etablert i vegg med krav til brannmotstand, må ha påført

spjeld med brannmotstand minst EI 60.

10.3 Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg

Generelt gjelder: Rørgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner


24

tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Plastrør inntil Ø32mm kan føres gjennom murt/støpt konstruksjon med

brannmotstand inntil EI 90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte stendervegger med

brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse med aktuell brannmotstand. Ved flere rør, skal avstanden mellom rørene

være minst 100 mm.

For større plastrør må det benyttes godkjente tettmetoder, basert på rørmansjett eller tilsvarende.

Støpejernsrør inntil Ø110mm kan føres gjennom murt/støpt konstruksjon med

brannmotstand inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60) når det tettes rundt rørene med godkjent tettemasse, eller støpes rundt når konstruksjonen har tykkelse minst 180mm.

Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm.

10.4 Rør- og kanalisolasjon

Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av

tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene.

2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende:

a. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over

nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0.

b. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0.

10.5 Elektriske installasjoner Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke

svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte

konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger.

10.5.1. Kabler i rømningsvei Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:

1. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre

a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller

b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller

c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende

bygningsdel, eller

d. hulrommet er sprinklet 2. Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter

korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei.


25

10.5.2. Strømforsyning til installasjoner som skal fungere ved brann Strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker og røykvifter, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv må sikres i den tiden installasjonen skal fungere.

Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres;

a. ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller b. ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm,

eller

c. ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning 30

minutter for byggverk i brannklasse 1.


26

11. §11-11 GENERELLE KRAV FOR RØMNING OG REDNING

11.1 Generelt Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.

Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er

nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte.

Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.

Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og

oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.


27

12. § 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG

REDNINGSTIDER

12.1 Generelt I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden.

12.2 Automatisk slokkeanlegg

Iht VTEK10 skal byggverk i risikoklasse 6 ha automatisk brannslokkeanlegg. Omsorgsdel som nå etableres, er risikoklasse 6-virksomhet, og skal følgelig etableres med automatisk slokkeanlegg. For pleieinstitusjon og sykehjem er det generelt krav til at dette prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. I beboelsesrom og tilhørende rømningsveier, kan likevel NS-INSTA 900 type 3 (Boligsprinkler) legges til grunn, med

varighet for vannforsyning minst 60 minutter. Beboelsesrommene etableres som hybler, med felles oppholdsrom. Dette vurderes som del av beboelsesrom, som sammen med tilhørende rømningskorridor kan etableres med boligsprinkler type 3. I beboelsesrom, felles oppholdsrom og tilhørende rømningsvei (korridor) skal hurtigutløsende (QR-quick response) sprinklere legges til grunn.

Øvrige arealer i samme brannseksjon planlegges ikke sprinklet. Dette er et fravik fra krav

i VTEK10 § 11-12, ledd 1b:

Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.

Dersom byggverket også har virksomhet i andre risikoklasser, må deler av byggverket

med og uten automatisk slokkeanlegg være ulike brannseksjoner. Dette betyr at de må

skilles med seksjoneringsvegg jf § 11-7. Dersom de ulike delene av byggeverket ikke kan

skilles med seksjoneringsvegg må hele byggverket ha automatisk slokkeanlegg.

Jamført NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer kap. 5.3 skal skillet mellom sprinklerbeskyttet område og et ubeskyttet område ha brannmotstand minst 60 minutter. Dette er ivaretatt ved at omsorgsdelen som sprinklerbeskyttes, har brannskille EI 60 mot øvrige arealer i bygget.

Boligsprinkler som etableres i omsorgsdelen, vil begrense/forhindre brann- og røykutvikling i øvrige deler av bygget, og holde brannen under kontroll (eller slokke den

på et tidlig tidspunkt) inntil slokking kan bli fullført med andre midler. Med større sannsynlighet vil brannen ikke spre seg utover startbrannrommet, og vil i så måte være kompenserende tiltak for både horisontal- og vertikal brannsmitte (f.eks hindre brannsmitte via uklassifiserte vinduer i fasade og i innvendig hjørne).

Behandlingsrom, som innredes i vaskeri som nå avvikles, er risikoklasse 2-virksomhet der det normalt ikke kreves sprinkling. Jamført kapittel 2.3 vurderes krav til sprinklerinstallasjon i dette rom, som følge av at det står plassert i samme brannseksjon som nye omsorgsboliger (som sprinkles) å være tiltak som ikke står i relevans til omfang av hele prosjektet. Det søkes derfor til kommunen om unntak for dette. Nytt eldresenter er risikoklasse 5-virksomhet der det ikke stilles krav til

sprinklerinstallasjon. Eldresenteret oppføres også i annen brannseksjon enn omsorgsdel, som ivaretar krav i VTEK10 § 11-12, ledd 1b.

12.3 Røykkontroll Ikke krav.


28

12.4 Brannalarmanlegg Iht VTEK 10 er det krav til automatisk brannalarmanlegg kategori 2 i hele bygningsmassen. Anlegget bør kobles opp mot brannvesenets vaktsentral (110-sentral),

for å kunne sikre innsats fra brannvesenet raskest mulig. Anlegget må være adresserbart og må kunne styre ventilasjonsanlegg, dørholdemagneter etc. Tilstand i eksisterende bygg:

Bygget har adresserbart anlegg type Autronica BS-100) med direkteoverføring til brannvesen. Brannalarmsentral finns etablert ved hovedinngang samt en sentral ved

vaktrom i 2. etasje. Ombygginger og endringer medfører ny prosjektering, utført av RIE. Orienteringsplan må oppdateres etter at ombygging/oppgraderingsarbeider er

gjennomført. Søppelskur må også ha branndeteksjon tilkoblet eksisterende sykehjem.

12.5 Ledesystem Det er krav til ledesystem i hele bygget. Tilstand i eksisterende bygg: Bygget er utstyrt med desentralisert ledesystem. Ved befaring vurderes ledelys å være

noe mangelfullt. Ombygginger og endringer medfører ny prosjektering i alle berørte områder, utført av

RIE. Anlegget prosjekteres iht NS 3926. Dette bør fortrinnsvis være elektrisk forsynte system (tilsvarende eksisterende ledesystem) iht NS-EN 1838 med veiledning (Lyskultur publ. nr. 7).

12.6 Evakueringsplan Før ombygde arealer tas i bruk skal det utarbeides en evakueringsplan, dette iht VTEK

§11-12, fjerde ledd. En evakueringsplan må bla omfatte:

Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever

evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon

Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket.

Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og

rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i

bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du".

Dersom Marnarheimen allerede har utarbeidet en evakueringsplan, må denne revideres

mht de ombygginger som er gjort, og gjengitte punkter over.


29

13. § 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE

13.1 Generelt Utgang fra branncelle skal føre direkte til sikkert sted (utgang til det fri eller over til annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier.

13.2 Maksimal lengde på fluktvei i branncelle

Avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang skal ikke overstige: - Omsorgsdel, RKL 6: 25 meter

- Behandlingsrom (fysioterapi), RKL 2: 50 meter - Nytt eldresenter: 30 meter

Gjennomgang i bygget og Arkitektplaner viser at berørte områder dette er ivaretatt med god margin.

13.3 Type trapperom Trapperom inngår ikke som del av dette konsept, da tiltaket er avgrenset til 1. etasje, og

rømningsveier går utenom byggets eksisterende trapperom.

13.4 Vindu risikoklasse 6 Brannceller i byggverk i risikoklasse 6 må ha minste ett vindu som kan åpnes for å

ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Arkitektplaner viser at åpnevindu er etablert, som sammen terrasse dør som også gir

tilgang på friskluft.

13.5 Vindu som rømningsvei For bygg med virksomhet i risikoklasse 2 kan vindu som har underkant mindre enn 5 meter over bakkenivå være en av to rømningsveier. Dersom avstand ned til terreng er mindre enn 3 meter kan vindu benyttes uten krav til utfellbar stige.

Figur 9, Vindu som rømningsvei

B + H skal være minst 1,5 m. Vindu som er tilrettelagt for rømning bør helst være sidehengslet, men kan være topphengslet så lenge åpningen av vinduet minst er 0,6 m. Hvis åpningen ikke er mer enn 0,6 m må bredden være 0,9 m.

H =minst 0,6 m

B = minst 0,5 m

Åpning minst 0,6 m


30

Tilstand i eksisterende bygg: Vindu kan, dersom ønskelig, benyttes som mulig rømningsvei fra behandlingsrom (fysioterapi), da dette er risikoklasse 2-virksomhet (RKL 2).

13.6 Fri bredde på dører til rømningsvei Omsorgshybler (risikoklasse 6) og behandlingsrom (risikoklasse 2) skal ha fri bredde på dører til rømningsvei (dvs dør til rømningskorridor eller til det fri) minimum 0,9 meter.

Eldresenter har krav til fri bredde minst 1,2 meter på rømningsdører.

13.7 Dører til rømningsvei og låsesystem

Dører i rømningsvei skal ha et låsesystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. Eventuelle automatiske skyvedører som skal benyttes i rømningsvei, skal ved utløst brannalarm gå i åpen stilling. Iht arkitektunderlag vil dette i utgangspunktet kun gjelde utgangsdøren ved eldresenteret.

Skyvedøren må ha sikker strømforsyning og være koblet til brannalarmanlegget slik at den går i full åpning ved brann, eller at døren manuelt kan føres til åpen stilling med åpningskraft på maksimum 20 N. Forholdet må ivaretas av RIE.

Skyvedører er ikke egnet som rømningsdører i vegger med brannkrav da veggens funksjon reduseres som en følge av at døren står åpen.

Dører i rømningsveier må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dører som ønskes holdt låst i vanlig driftssituasjon må ha sluttstykke forriglet til alarmanlegget. Sluttstykket skal gå i fri stilling ved alarmutløsning og ved strømbrudd. I tillegg må det være tydelig merket knapp (grønn knapp) for manuell åpning av døren.

13.8 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei

Dører i og til rømningsvei må ha slagretning ut i rømningsretningen, dette kravet gjelder ikke for dører fra brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. Det gjelder heller ikke for dør fra leilighet/boenhet.l

Rømningsdør i fellesrom (kjøkken/stue) over til annen brannseksjon slår motsatt vei

av rømningsretning. Dette vurderes tilfredsstillende og iht preakspetert løsning pga

personbelastning mindre enn 10 personer (6 beboere + personal). Også fra alle omsorgshyblene slår dør mot rømningsretning. Dette er iht preaksptert

løsning grunnet lite persontall.


31

14. § 11-14 RØMNINGSVEI

14.1 Krav iht VTEK mht fri bredde, avstand i rømningsvei og røykskille:

14.1.1. Generelle krav (RKL 2, RKL 5, RKL 6)

Rømningsvei må være egen branncelle og på en oversiktelig måte føre til sikkert

sted. Dvs. utgang til det fri eller annen brannseksjon.

Dører i rømningsvei skal iht TEK slå ut i rømningsretning, uansett persontall.

Ved dimensjonering av samlet fri bredde i utgangene (dører til og i rømningsvei) legges det til grunn 1 cm pr. person. På Marnarheimen vurderes minimumskravet i rømningsvei å bli dimensjonerende, da persontallet er lite. Krav til fri bredde i rømningsvei er som følger: - RKL 2 (behandling, fysioterapi) : fri bredde minst 0,9 m

- RKL 6 (omsorgsdel) : fri bredde minst 1,2 m - RKL 5 (eldresenter) : fri bredde minst 1,2 m

Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person.

Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Eventuelt rekkverk i rømningsvei kan

stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres.

Rømningsvei kan inneholde mindre rom for andre formål dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon (se pkt 14.2)

Krav til maksimal avstand i rømningsvei (dvs. avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted) er 30m dersom det finnes flere trapper

eller utganger. Korridor som er lengre enn 30 m, må deles med bygningsdel og dør E30-CSa [F30 S]

med innbyrdes avstand maks 30 meter (dvs røykskille minst E30 må da etableres). Korridor ved omsorgsdel er adskilt som egen branncelle, med lengde kun 20-21m

før utgangsdør nås.

14.1.2. Krav spesielt for risikoklasse 6 (omsorgsdel): Dører i rømningsvei må ha fri bredde minimum fri bredde 1,2m og skal slå i

rømningsretningen. Mht krav om universell utforming skal korridor iht VTEK §12-6 ha fri bredde minimum

1,5 meter (gjelder korridor 5 < L < 30 meter). Blindkorridor maks 7 meter.

Jamfør konsept for evakuering, kapittel 14.3 ivaretas kravet om maks 7 meters

blindkorridor for hybler 128B, 129B og 130B som har rømningsvei ut via korridor, med rømningsmulighet videre ut på sørsiden eller dør ut på vestsiden. Øvrige hybler (125, 126, 127), behandlingsrom (fysioterapi) og eldresenter har rømningsvei direkte til det fri.


32

14.2 Avstand i rømningsvei fra dør i branncelle til utgang Punktet vedrører omsorgsdel, der noen hybler benytter korridor som rømningsvei. Omsorgsdel er risikoklasse 6-virksomhet, med krav til blindkorridor maks 7 meter

Der hvor det finnes flere trapper eller utganger kan det være opptil 30 m fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted.

14.3 Utforming av rømningsvei Iht VTEK kan rømningsvei inneholde mindre avgrensede rom for andre formål dersom

forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon.

I tilknytning til rømningskorridor i Omsorgsdel etableres HCWC (6,1 m2) og en garderobenisje (8,6 m2) som er tenkt benyttet til besøkende som vil henge av seg en jakke el. Dersom bruken av nisjen utarter seg, f.eks tilnærmet lagernisje el. må brannklassifisert skille EI 60 og dør EI 30 etableres mot rømningskorridor.

14.4 Konsept for evakuering Omsorgsdel:

På sørsiden av omsorgsdelen er det mer tilrettelagt for å komme seg vekk fra bygget, pga flatt asfaltert terreng. På nordsiden vurderes det, spesielt vinterstid, å være litt mer

vanskelig å ta seg bort fra bygget, selv om det tilrettelegges for utvendig gangbane. På bakgrunn av dette er det for hybler nr 125, 126 og 127 (hybler på sørsiden) valgt å tilrettelegge for rømning ut via terrassedør, rett ut på terreng. Mens for hybler nr 128B, 129B og 130B (hybler på nordsiden) tilrettelegges det for rømning ut korridor med to mulige rømningsutganger. Dette er omsorgshybler for personer som normalt ikke ligger syke i seng, og som andre omsorgsleiligheter tilrettelegges det ikke for assistert rømning i seng. Rømningsdør ut til terrasse med fri bredde 0,9 meter, vurderes på bakgrunn av

dette som tilstrekkelig og krav er ivaretatt iht VTEK. Behandling (fysioterapi): Fra treningsrom er det direkte-utgang til det fri. I tillegg etableres et par

rømningsvinduer, bla fra behandlingsrom. Dette ivaretar krav til rømning.

Nytt eldresenter: Bygget tilrettelegges med tre utganger til det fri. Også fra aktivitetsrom, som etableres med foldevegg og kan deles inn i eget rom, legges det til rette for rømning rett til det fri.


33

15. §11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING

15.1 Generelt Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann.

15.2 Type slokkeutstyr Bygninger i risikoklasse 5 og 6 der det er trykkvann skal ha brannslanger. Bygninger i risikoklasse 2 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som

rekker inn i alle rom.

Brannslanger må generelt være formstabile og ha en rekkevidde som sikrer at alle rom nås. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslangene skal ikke plasseres i trapperom. I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er det beste. Dette kan være CO2-apparat, pulverapparat, branntepper o.l. Det anbefales at det installeres CO2 apparat ved teknisk rom.

For å gi brukerne nødvendig informasjon slik at de kan utføre en effektiv slokkeinnsats, må branntekniske installasjoner og slokkeutstyr være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS ISO 7010:2011.

Brannslange må monteres i omsorgsdel og i nytt eldresenter, jmf forslag på

branntegning.

I behandlingsrom (fysioterapi) vurderes håndslokkeapparater som tilstrekkelig.

Punkter omkring slokkeutstyr ivaretas og beskrives av RIV.


34

16. § 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNING OG

SLOKKEMANNSKAP

16.1 Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og

slokkeinnsats.

16.2 Adkomst Jamført VTEK er det kjørbar adkomst helt frem til hovedinngang og angrepsvei i bygget. Planlagte byggearbeider medfører ingen endring i brannvesenets adkomstmulighet, annet enn at forholdene gjøres noe bedre. For berørte områder i denne byggesak, vurderes

tilkomsten som god, og i øvrige områder f.eks til bakre del av nordfløyen, etableres utvendig trapp fra fremsiden. Dette muliggjør innsats også fra sør/østsiden. Rundt nye omsorgsdel etableres utvendig gangbane rundt bygget. Denne erstatter tidligere undergang under bygg i 2. etasje.

Ved hovedinngangen må det etableres nøkkelsafe som sikrer at brannvesenet

har rask adkomst til bygget, også nattestid når dører er stengt.

16.3 Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Sjakter og hulrom som etableres må etableres med inspeksjonsluke(r).

16.4 Vannforsyning Kommunen plikter selv å sørge for at det er tilstrekkelig med vannforsyning til

brannslokking i området. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. Kapasitet fra brannkum må minst være 50 l/s fordelt på minst 2 uttak. Avstand fra brannkum til bygg må være 25-50 meter. (Avstand fra kum til oppstillingsplass: 25-50 meter. Avstand fra oppstillingsplass til bygg: 25-50 meter).

Brannkummer: Tilstrekkelig vannforsyning forutsettes etablert for eksisterende bygningsmasse iht krav i FOBTOT. Ombyggingen anses ikke å medføre endrede krav, men forutsettes med lik tilgang på slokkevann som øvrig bygningsmasse ved Marnarheimen.

Vannforsyning til sprinkleranlegg må ivaretas av RIV, og tilgang på vann og trykk sjekkes opp med kommunen.

16.5 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver så optimalt som mulig.

Bla. må sprinklersentral være godt merket.

Orienteringsplan ved hovedbrannalarmsentralen må revideres og justeres iht nye

ombygginger.

BRANNSIKRINGSSTRATEGI MARNARHEIMEN - Mercell

Documents

Transcript of BRANNSIKRINGSSTRATEGI MARNARHEIMEN - Mercell