08.10.2012

1

Biologien og Mennesket

Jens Ådne Rekkedal Haga

CEES, UiO

j.a.haga@bio.uio.no

Evolusjon gav biologien en historisk dimensjon

Biologien og mennesket

“Naturen i mennesket” – Hvor mye av våre tanker

og adferd skyldes biologisk arv?

“Mennesket i naturen” – Forhold til andre

organismer – Rettigheter til å forbruke

naturen – Moralske ansvar overfor

naturen i vid forstand

Biologiens tidlige historie

• Artene er statiske – Skapt (av Gud) og uforanderlige

• Teleologi – Hensikt i naturen (formål)

• Scala Naturae • Livsformenes kompleksitet krever en

skaper • Carl von Linné (1707 – 1778)

– Bygde videre på dette: “Deus creavit, Linnaeus disposuit” (Gud skapte, Linné ordnet/beskrev)

– Typologisk syn på arter

Aristoteles

(384 – 322 f.Kr.)

Scala Naturae

Lamarckisme – ervervede egenskaper

• “Philosophie zoologique” (1809) – Artene er i stadig endring

– Mest kjent for “ervervede egenskaper”

• Lamarckismen

• Appell utenfor biologien

• De individene som strebet mot noe ble belønnet

-> bedre egenskaper hos avkommet!

Jean-Baptiste de Lamarck (1744-1829)

Charles Robert Darwin (1809-1882)

– Får lite ut av skole og universitetsutdannelse

• Følger egne interesser og diskuterer utenfor forelesningene

08.10.2012

2

– Får lite ut av skole og universitetsutdannelse

• Følger egne interesser og diskuterer utenfor forelesningene

– Reiser rundt jorda med skipet “HMS Beagle” (1831-1836)

Charles Robert Darwin (1809-1882) Charles Robert Darwin (1809-1882)

– Får lite ut av skole og universitetsutdannelse

• Følger egne interesser og diskuterer utenfor forelesningene

– Reiser rundt jorda med skipet “HMS Beagle” (1831-1836)

Thomas Robert Malthus (1798-1826) “Principle of population”

Charles Lyell (1797-1875) “Uniformitarianisme”

Darwin – starten på moderne biologi

• Det nye bidraget til Darwin er ikke evolusjon men mekanismen/prinsippet naturlig seleksjon

---oo0oo--- 1) Alle individer har ulike egenskaper 2) Noen av egenskapene skyldes arvelige forskjeller som blir

overført til avkom 3) Det blir født flere individer enn det kan vokse opp Konklusjonen: Evolusjon ved naturlig seleksjon

---oo0oo--- Likevel er konsekvenser direkte relatert til evolusjon viktig for Darwins innflytelse

Darwin – starten på moderne biologi

• Det nye bidraget til Darwin er ikke evolusjon men mekanismen/prinsippet naturlig seleksjon

---oo0oo--- 1) Variasjon i egenskaper 2) Arvelighet 3) Konkurranse

Konklusjonen: Evolusjon ved naturlig seleksjon ---oo0oo---

Likevel er konsekvenser direkte relatert til evolusjon viktig for Darwins innflytelse

On the Origin (1859)

Notebook E (1838-39) Notebook B (1837-38)

• Konsekvensene av Darwins evolusjonsteori

08.10.2012

3

Mennesket blir en del av naturen

Scala Naturae

Konsekvenser av Darwin (biologi)

• Uniformitarianisme

• Typologisk syn

• Populasjonstenkning – variasjon

Konsekvenser av Darwin Religiøse og filosofiske ringvirkninger

• Ikke bevis mot Guds eksistens

• Men Gud ble overflødig

• Religiøse skapelsesberetninger i beste fall metaforiske

• Tilfeldighet

• Scala naturae

• Teleologi

• Lamarckismens ettferdighetsprinsipp vanskelig i Darwins evolusjon

Darwins store problem

• Hva var mekanismen bak arv?

08.10.2012

4

Løsningen på arvemysteriet (Genenes inntog I)

• Kimbanen (1902)

– Kjønnscellene upåvirket av miljømessig påvirkning av kroppscellene

Lamarck (1809): Ervervede egenskaper

August Weismann (1834-1914)

Genenes inntog II

• DNA-struktur

James Watson og Francis Crick (1953)

Genenes inntog II

• DNA-struktur

– Watson and Crick (1953)

Genenes inntog II

• DNA-struktur

– Watson and Crick (1953)

• Den genetiske koden (1966)

UUU Phenylalanine UCU Serine UAU Tyrosine UGU Cysteine

UUC Phenylalanine UCC Serine UAC Tyrosine UGC Cysteine

UUA Leucine UCA Serine UAA Stop UGA Stop

UUG Leucine UCG Serine UAG Stop UGG Tryptophan

CUU Leucine CCU Proline CAU Histidine CGU Arginine

CUC Leucine CCC Proline CAC Histidine CGC Arginine

CUA Leucine CCA Proline CAA Glutamine CGA Arginine

CUG Leucine CCG Proline CAG Glutamine CGG Arginine

AUU Isoleucine ACU Threonine AAU Asparagine AGU Serine

AUC Isoleucine ACC Threonine AAC Asparagine AGC Serine

AUA Isoleucine ACA Threonine AAA Lysine AGA Arginine

AUG Methionine ACG Threonine AAG Lysine AGG Arginine

GUU Valine GCU Alanine GAU Aspartic acid GGU Glycine

GUC Valine GCC Alanine GAC Aspartic acid GGC Glycine

GUA Valine GCA Alanine GAA Glutamic acid GGA Glycine

GUG Valine GCG Alanine GAG Glutamic acid GGG Glycine

Genenes inntog II

• DNA-struktur

– Watson and Crick (1953)

• Den genetiske koden (1966)

Genenes inntog II

• DNA-struktur

– Watson and Crick (1953)

• Den genetiske koden (1966)

• Transgene organismer (1973)

• DNA-sekvensering (1970-75)

• Sentraldogme (DNA->Protein)

08.10.2012

5

Hva er det biologiske opphavet til vår art:

Homo sapiens?

Cann et al. 1987 Nature 325: 31-36

Siste felles slektning (MRCA)

• Ca 5.000 år tilbake!

Rohde et al. 2004 Nature 431: 562-566

Green et al. 2010 Science 328: 710-722

08.10.2012

6

Genetisk determinisme

Genetisk determinisme

(Rose, S. 2009 Nature 457: 786-788; Ceci, S. and Williams, W.M. 2009 Nature 457: 788-789)

Genetisk determinisme: oppsummert

• Det sentrale er at mange gener disponerer for trekk

• Uenighet blant biologer om nytte og konsekvenser i sensitive områder:

– Etnisitet og intelligens

– Kjønn og intelligens

– Etc….

08.10.2012

7

Biologi og moral

• Vanlig å anta at moralske dyder ikke er “naturlige”

– Naturlig utvalg er brutal

– Vår ‘egentlige natur’ er dominert av moralsk negative egenskaper

• Egoisme

• Aggresjon etc…..

• Mange biologiske forklaringer på altruisme/hjelpsomhet

– Slektskapsseleksjon

– Resiprositet

– «tilpasninger i ny kontekst»

Biologi og moral

Biologi og moral

• Mange biologiske forklaringer på altruisme/hjelpsomhet

– Slektskapsseleksjon

– Resiprositet

– «tilpasninger i ny kontekst»

08.10.2012

8

Biologi og moral - Sosialdarwinisme

• Utvidet Darwins evolusjonsbiologi til også sosial seleksjon

• Fortolket Darwins tanker til “den sterkestes rett”

• Frihandel og økonomisk konkurranse

• Sosiale ulikheter, rase- og kjønnsundertrykkelse ble sett på som naturlige, uunngåelige og dermed “riktige”

Herbert Spencer (1820-1903)

Biologi og moral - Eugenikk

• Lanserte eugenikken (rasehygiene) i 1883

• Var bekymret for framtidig evolusjon av vår art

• Borgerskapet formerte seg saktere enn lavere samfunnsklasser

• Beregninger av egenskaper skulle rangere familier

• De høyest rangerte skulle insentiveres økonomisk slik at de fikk flere barn

Francis Galton (1822-1911)

Genstyrt adferd - sosiobiologi

• Menneskelig (sosial) adferd tilpasninger til overlevelse og reproduksjon – Hvor langt kan vi tolke menneskelig

adferd som tilpassninger?

– Fri vilje?

– Kan vi trekke normative, moralske slutninger av biologiske observasjoner? • Kan aggresjon, egoisme, utroskap etc.

rettferdiggjøres fordi det er “naturlig”?

Edward O. Wilson (1929 - )

«Sosiobiologi» (1975)

Naturlig seleksjon 2.0

• Seleksjon på andre områder:

– organismer, adferd, ideer og kultur

Genetisk seleksjon: organismer dør

Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt

Ideer selekteres ved simulering/forestilling

Adferd selekteres ved læring

Organismer dør

Seleksjon av adferd: prøve-og-feile

08.10.2012

9

Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt

Ideer selekteres ved simulering/forestilling

Adferd selekteres ved læring

Organismer død

Seleksjon av ideer: simulering Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt

Ideer selekteres ved simulering/forestilling

Adferd selekteres ved læring

Organismer død

Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt

Ideer selekteres ved simulering/forestilling

Adferd selekteres ved læring

Organismer død

Biologien og mennesket

“Naturen i mennesket” – Hvor mye av våre tanker

og adferd skyldes biologisk arv?

“Mennesket i naturen” – Forhold til andre

organismer – Rettigheter til å forbruke

naturen – Moralske ansvar overfor

naturen i vid forstand

08.10.2012

10

Hvorfor bevare biologisk mangfold?

• To typer argumenter:

1. Det antroposentriske bevaringsargumentet legger (potensiell) nytteverdi til grunn

• Økonomiske

• Økologiske

• Estetiske

2. Det biosentriske synspunktet legger tilgrunn at hver art har en iboende verdi – egenverdi (dypøkologi)

Biologisk faginnsikt til dypøkologi

• Biologisk faginnsikt (særlig økologi) har gitt oss mulighet for bærekraftig forvaltning av naturressurser

• Den er imidlertid verdinøytral og gir ingen moralske retningslinjer

• Arne Næss’ dypøkologi er en etisk fundert videreføring av fagøkologien

Arne Næss’ dypøkologi

• Utfoldelse av alt liv har verdi i seg selv

– Uavhengig av menneskelig nytteverdi

• Mennesket har ingen rett til å redusere biologisk mangfold unntatt for å dekke vitale behov

• Men hva menes med ‘vitalt’?

• Dypøkologi går så langt det er mulig uten å bli menneskefientlig

Tror du det er plass for filosofien i dagens verden?

«Selvsagt, men bare hvis den bygger på var tids naturvitenskapelige kunnskap og erobringer.»

Claude Lévi-Strauss