• Guds Sønn steg ned• Vakt til mottakelighet• Engler og demoner

I dette nummeret:

www.bibelsk-tro.no

Fritt,

uavhengig

tidsskrift på

evangelisk-

luthersk

grunn

Nr. 6 – desember 2010 – 19. årgang

Hele

Skrif

ten

er inspirertav Gud

2 Tim 3,16

BIBELSKTRO

6

utgir tidsskriftet Bibelsk Tro

Formål og grunnlag:Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelsesgrunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften.

Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk.

Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige , klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv.

Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelses-skrifter er i samsvar med Skriften og følgelig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om ”Skriften alene”, ”rettferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene” og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen .

Styret:Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), ingeniør Gordon Landro (nest-formann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, baker Erik Nordbø og adm.leder Finn-Widar Knutzen.Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendoms-megler Edvard Jekteberg, tømrer Magne Sunde.

Rådet:Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, tidligere maskinist Arne Lars Bjerga.

Faste medarbeidere i Bibelsk Tro:Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, tidl. kretssekretær Erik Høiby, adm.leder Finn-Widar Knutzen, rektor Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige).

BØNNEVAKT FOR NORGE

Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til:

Bønnevakt for Norge,Postboks 264,4367 Nærbø

3

6/2010 Innhold

Fritt, uavhengig tidsskrift på evangelisk-

luthersk grunn

Redaksjon:Eivind Gjerde

Olav Hermod Kydland

Redaksjons- ogekspedisjonsadresse:

Postboks 264, 4367 Nærbøolav.kydland@jump.no

Internett:www.bibelsk-tro.no

btpost@bibelsk-tro.no

Abonnement og gaver:Persokkrossen 34046 Hafrsfjord

Postgiro: 0530.04.87884 Bankgiro: 3290.07.77786

Dansk postgiro:1199 250-9350

Svensk postgiro:106 4551-3

Kasserer: Edvard JektebergTlf: 51 55 02 48

Utkommer 6 ganger i året.

Årsabonnement:Norge og Norden kr. 160,-

Til andre land kr. 190,-Skoleungdom kr. 140,-

Bibelsk Tros kassettjenesteTlf: 51 68 90 31

Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i leder-

spalten. Konkrete synspunkter forøvrig

står de respektive forfattere ansvarlig for.

Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig

for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og

grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og

leserbrev spalten.

Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse.

Layout: Rune Hegle

Trykk: Bryne Stavanger OffsetTlf: 51 56 91 00

Guds Sønn steg nedLeder. Av Olav Hermod Kydland ............................................... 4

Guds kjærleik og det evige skilleAndakt. Av Otto Jakobsen ......................................................... 5

Jeg er hos Gud i nådeSang. Av Gunnar Holth .............................................................. 6

Han kom, Han lot seg se, Han seiretJulebetraktning. Av Per Gustafsson .......................................... 8

Hvem vil Herren ta seg av?Trossannhet. Av Oddvar Dahl .................................................. 12

Han kom med den evige vårDikt. Av Trygve Bjerkrheim ...................................................... 12

Rett til å bli Guds barnBibelforum. Av Olav Hermod Kydland ..................................... 13

Hvorfor finner du ikke fred?Bokklipp. Av Ludvig Hope ........................................................ 16

Vakt til mottakelighetTroslivet. Av Hans Erik Nissen ................................................. 17

Engler og demonerFra troens slagmark. Av Eivind Gjerde .................................... 21

Ny bok: Våg å stå som Daniel – Erik HøibyBokmelding. Av Eivind Gjerde ................................................. 26

Bedehuset i KoncovoReferat. Av Ivar Lyster ............................................................. 27

Vår høytidsfestDikt. Av Axel Remme ............................................................... 29

Redaksjonen vil ønske våre lesere en god jul og et velsignet godt nyttår i Jesu Kristi navn!

Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i februar 2011.

Og du som tunge byrder ber på tornut pilgrimsveg,

som slit deg fram frå dag til dag med trøtte, seine steg,

høyr himmelkvad! Lyft vengjene, ja gjer det

enn ein gong! Stå still ved vegen din

og høyr den signa englesong.

(Nr 624 vers 3 i Sangboken.)

4

6/2010Leder

Guds Sønn steg nedAv Olav Hermod Kydland

”Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone” (Åp 12,5).

Det største og viktigste i verdenshistorien er at Guds enbårne Sønn har steget ned til jorda. Han kom for å frelse en fortapt og forført menneskeslekt og gi enhver botferdig synder håp og evig liv.

Gud har åpenbart sin frelsesplan i Den hellige Skrift. På forberedende måte i den gamle pakt ved løfter og forsikringer om at Gud ville ta seg av den falne menneskehet. Allerede på syndefallets dag ga Gud løfte om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode, men slangen skulle knuse hans hæl.

Hele frelseshistorien i GT vitner om denne åndskampen mellom Gud og Satan. Satan tar i bruk alle midler for å prøve å hindre Guds frelsesplan, men forgjeves.

Gjennom Guds utvalgte folk, Israel, skulle velsignelsen komme (1 M 12,3; 1 M 28,14). Ved Guds ledelse dro Israel ut fra trelldommen i verdensriket Egypt mot løftets land. Etter lang tid i ørkenen i kamp mot sterke fiender inntok de landet ved Guds allmektige hånd.

Da tidens fylde kom, ble Jesus født i Davids stad, Betlehem. Kvinnen i Åp 12,1-5 er bilde på den sanne gammeltestamentlige menighet som ved sin representant fødte en sønn, Messias. Det poengteres at det var et guttebarn, altså et barn av hannkjønn. Johannes sier imidlertid ikke noe mer om Jesu liv og gjerning og hans død på Golgata her i kapitel 12. Men i sitt evangelium taler han om at Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss (Joh 1,14) og om hans liv og død på Golgata.

Åp 12,5 slår fast at Kristus skal styre alle hedninge-folkene med jernstav. Det innebærer at Kristus skulle inneha verdensherredømmet og ha absolutt autoritet, (se Åp 19,16). Satan, denne verdens fyrste, vet at dette guttebarn skal

overta verdensherredømmet. Derfor prøver han å tilintetgjøre barnet med en gang det ble født. Han bruker kong Herodes som kunngjør at alle guttebarn under to år skal drepes. Derfor dro Josef og Maria til Egypt mens dette sto på.

På Golgata avvæpnet Jesus maktene og myndighetene, og dermed overvant han Djevelen og hans åndehær (se Kol 2,15). Forsoningen på Golgata gjelder alle mennesker, men bare de som tar imot den, får del i den.

Etter sin oppstandelse og himmelfart, satte Jesus seg på Guds trone. Han er nå ”kongers konge og herrers herre” (Åp 19,16). Satan, som ble kastet ned fra himmelen, kan ikke skade Kristus lenger. Han har lidd nederlag etter nederlag og er dømt til en evighet i ildsjøen, men dommen er ikke fullbyrdet ennå.

Selv om Satan ikke kan gjøre Jesus noe mer, så gir han ikke opp. Han vender seg nå mot Guds folk for å føre krig ”mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd” (Åp 12,17). Han bruker list og mange knep for å forføre Gud folk. Dessverre blir også mange forført. På samme måten som slangen sådde tvil om hva Gud hadde sagt til de første menneskene, sår han i dag tvil om Bibelens troverdighet og autoritet. Den hellige Skrift er rettessnor for tro, liv og lære. Å gå imot dens lære, er det samme som å gå imot Gud selv. I dag florerer det med både dogmatisk og etisk vranglære innen kristenheten. Den frafalne kirke kalles en skjøge i Guds ord. Hun er troløs og frafallen. Men dersom det ikke lykkes Satan ved forføring, setter han i gang med forfølgelse av de troende. I dag blir mange millioner kristne forfulgt eller diskriminert for sin kristne tro over hele verden.

I den siste tid vil Satan også kalle fram sine utvalgte redskaper, dyret eller Antikrist og den falske profet, for å forføre og forfølge Guds folk. Den som ikke vil tilbe dyret og dyrets bilde, vil da bli drept. Men Forts. s. 8 u

5

6/2010 Andakt

Luk 16,19-31.Evigheten og det store og endelege skillet er ei sentral sak i Guds ord. Det kjem ein dag når det store skillet som er allerede no, skal bli openbart. Innerst inne veit nok dei fleste om det fordi evigheten er lagd inn i hjarta, så det er ikkje så greit å kome unna. At dette referatet frå evigheta skulle ha så mykje med Guds kjærleik å gjere er vel vanskeleg å sjå for mange. Gud var verkeleg god mot den rike mann. Gud let han få oppleve at det tilflaut han velstand og overflod. Kanskje om mogleg kunne all denne godleiken drive han til omvending. Eller han såg at dette ikkje kom til å skje,slik at han ikkje fekk gi han noko i evigheta.

Me skal lære av dette at ein aldri må misunne verda deira rikdom. Det er berre ei lita stund så er han borte, kva skal ein så leve på.

Det er farleg å leve på det ein ikkje kan døy på. Alt det som fungerte så greit her i tida ,var borte når evigheta inntrådde. No var det ikkje ein dråpe vatn å svala seg med for han som hadde levd i slik overflod. Den rike mann rekna nok med at overflodslivet skulle fortsetje som før, men då han slo opp augo sine i dødsriket var alt som han sette si lit til her i tida, borte.

Det ser ut til at han hadde eit slags Gudstru. I alle fall ytra han seg: Far Abraham. Og Abraham kvitterte: Son min.

Det kan nok hende at han var respektert som ein mann som hadde Guds velsigning over seg, det er det rimeleg å tru. Guds godleik mot han ga seg det utslag at han sendte Lasarus til han som vitne. Han var fråteken alle livets mest nausynte goder. Han var dumpa der. Han var full av sår, altså utanfor samfunnet, Han hadde berre det matrielle ynskje, å få metta seg med smulane som datt frå bordet til rikingen. Sosialhjelpa hans var hundane som sleika såra hans. Den rike mann vart dagleg undervist i kor godt du har det, sjå berre på Lasarus. Alt dette gjorde inntrykk på den rike mannen. Då han

opplevde den evige realiteten utan Gud, bad han om at Lasarus måtte bli sendt til farshuset.

Skulle noko vitnesbyrd nå fram, måtte det vera Lasarus sitt vitnesbyrd, så stort inntrykk hadde Lasarus gjort på han. Ein skal her merkja seg at den rike mannen ikkje framførde noko klage over at han var hamna der han var. Då han såg Lasarus, forstod han kva som var satsa for at han skulle unngå pina. Han hadde forkasta redningsaksjonen og hadde dermed bedt om å få kome dit. Skrifta fortel oss (Fil 2,10-11), at på den store dag skal kvart kne bøye seg og kvar tunge skal bekjenne at Jesus er Herre til Gud Faders ære. Abraham viser til ordet: Høyr ordet! Kom til ordet! Den som kjem til ordet, kjem til Jesus og han støyter ingen bort som kjem for å ta det frelsande oppgjeret som vil føre oss over det store skillet her i nådetida.

Utset det ikkje, men kom. Bli ved å kome til han som bevarer syndarar og frelsar dei frå den evige pina. Lasarus stunda etter det den rike mann ikkje hadde bruk for ved bordet, nemleg smulane. Idag er det også mange som ikkje har bruk for smulane som ikkje smakar så godt, nemleg ordet om synd og nåde, dom og frelse. Den som kjem til Jesus med noko, får ingenting. Den som kjem til Jesus med ingenting, får alt. n

Guds kjærleik og det evige skilleAv Otto Jakobsen

6

6/2010Sang

For folkevekkeren og salmebokutgiver Hans Nielsen Hauge (1771-1824) måtte det være noe av det tristeste som kunne oppleves å bli sittende i fengsel på selve julaften. Men i Rådhusarresten i Trondheim 1799 satt denne gode Herrens tjener fra Tune i Østfold. Og forholdene på den tiden kan ikke sammenliknes med fangers forhold i dag.

Med bare en hard brisk å ligge på – kanskje noen ganger på golvfjøler – kunne det ikke være mye som stemte til sang.

Alt som har skjedd i forkant av denne arrestasjonen kan vi ikke gå inn på her. Som ellers der Hauge drog fram, ble det store vekkelser. Nå hadde han og vennen hans, hedmarkingen Lars Hemstad, virket en hel måned på Leinstranda og dette arbeidet satte spor. Han sier det bl.a. slik: ”Min opbyggelse virket saa at de fleste avlagde Drukkenskap, Banden og flere laster...”

Men det kom sterke reaksjoner mot dette ”sværmeriet”. Det ble forhør på Leinstranda lille julaften hvor 36 vitner ble innkalt. Alle med gode vitnemål om det de hadde opplevd på møtene hvor disse to talte og sang. Men etter dette forhøret bar det til Trondheim. De ble innsatt i rådhusarresten for å vente på dommen.

”Det var ikke noen lys jul for Hauge. I Oslo var flere av hans venner på tukthuset. Og selv visste han ingenting om hvordan det ville gå ham. Mens julen ringes inn, sitter han og tenker. Og tankene skriver han ned i salmeform.

Det er selvfølgelig de siste dagers hendinger som opptar ham mest, dette underlige at han og andre av hans venner som levde et hederlig og arbeidsomt liv og bare ville folkes beste, skulle bli sett på som farlige forbrytere som måtte settes i fengsel gang etter gang, mens så mange andre som levde etter sine lyster og som var alt annet enn nyttige borgere, de kunne feire julen i frihet. Hans håp og tillit står til Gud og hans nåde som gir ham lov å holde ”glad sin

jul” selv om verden hans ”legem binder” (Lars Aanestad i Concordia nr. 6/1954)

I det siste verset møter vi hans inderlige bønnesukk i arresten denne julaften: ”Guds nåde nu oss styrke...”

Dommen falt i slutten av januar 1800. På et meget skrøpelig grunnlag fikk Hauge en måneds tukthus som løsgjenger. Hemstad, som var militær, fikk en måneds festningsarbeid.

Men det ble altså født en salme denne julekvelden. (Det falt ikke lett for Hauge å skrive vers, men Gustav Jensen har stelt på formen slik at den er blitt sangbar.) Nå er det ikke få mennesker som har nyttet et fengselsopphold til forfattervirksomhet. Om Paulus vet vi at han skrev flere av sine brev mens han satt i fengsel – de såkalte fangenskapsbrev. Og det er også diktet salmer av fanger.

Men vi har visst bare én julesalme som er forfattet av en fange og det på selve julaften.

La meg også nevne at denne salmen fikk smitteeffekt. Medfangen, Hemstad, hadde aldri opplevd en slik julekveld. Hauge sang sin nyskrevne salme og de to hadde en andaktsstund. I boken ”Drivtømmer” av sokneprest Ottar Bondevik (1970) fortelles det at medfangen senere hadde fortalt at denne julekvelden var den beste han til da hadde opplevd.

Måtte salmen fortsatt leve mellom oss og nå hjerter i ulike situasjoner med sitt nådebudskap.(Salmen følger på neste side.) n

Jeg er hos Gud i nådeAv Gunnar Holth

Har du flyttet?- Husk å melde

adresseforandringtil oss!

7

6/2010

1. Jeg er hos Gud i nåde.- Hva skader verden megom den en stund får rådeog stenger meg min vei?Om den mitt legem binderi fengslets mørke skjul,dog Ånden overvinnerog holder glad sin jul.

2. Den onde flokk ei fatterhva Åndens virkning er.De møter dem med lattersom har sin Jesus kjær.De vil ei se og kjennehva tjener dem til fred.- Men det er blindt å rennei mørkets avgrunn ned.

3. Vår Gud oss trofast lover at han hver sjel vil frisom her i livet voverå vandre sannhets sti.Som ei seg lar forføreav verdens falske skinn,men faste trinn vil gjørehelt i Guds rike inn.

4. Å, alle søsken kjæresom er i Herren ett!Vi bør årvåkne være,til mandig strid beredt,og aldri la oss svikeav verdens falske åndog ei tilbake vikefor noen trengselsbånd.

5. Guds nåde nu oss styrkeog stå oss kraftig bi,at vi ham rett kan dyrkeog følge sannhets sti.Og alle våre dagemed et forenet sinnfor ham oss selv forsage,i himlen trenge inn.

(Hans Nielsen Hauge, 1799)

Jeg er hos Gud i nåde

Sang

8

6/2010Julebetraktning

Guds folk vil heller ha en evighet sammen med Lammet, enn en kortvaring tid på jord i synd og verdslige fornøyelser.

Gud advarer menneskene i den siste tid ved sine sjufoldige segl, basuner og vredesskåler. Han vil at de skal omvende seg og komme til sannhets erkjennelse, men det ser ut for at det er få som lar seg advare.

En dag setter imidlertid Gud sluttstrek. Ved Harmageddon blir Antikrist og den falske profet med sine hærer slått. Begge to blir kastet levende i ildsjøen til en evig pine, mens hæren blir oppspist av rovfugler. Dragen, Satan, blir bundet for 1000 år og etter en kort tid blir også han kastet i ildsjøen. Deretter skal alle mennesker fram for Guds domstol og bli dømt

etter sine gjerninger. Bare de som har sitt navn innskrevet i livets bok hos Lammet, får gå inn til saligheten. Alle andre, både store og små, vil gå fortapt uten håp om frelse og evig liv.

Nå er dragen, hans redskaper og verdens mennesker uskadeliggjort for alltid. Alle har fått sin fortjente dom. Men for Guds folk vil Gud og Lammet være midtpunkt og bolig i den nye himmel og på den nye jord til evig tid. Takket være Lammet som kom ned til jord og vant en evig forløsning. Sangeren utrykker det slik:”Lammet, ja Lammet, dets vunder og sår, Æren og prisen i evighet får! Amen, halleluja! Amen!”(Frederik Boye. Nr 904 vers 4 i Sangboken) n

”Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” (Luk 2,8-14).

De siterte ordene – noe ulikt uttrykt i ulike bibeloversettelser – inngår i det velkjente juleevangeliet, og fører oss enn en gang, enn et år, inn for denne underlige begivenhet, som er en oppfyllelse av profeten Jesaja’ ord: ”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel” (Jes 7,14). Her tales det om et tegn, og vi leser at de hyrdene som befant seg ute på markene med sin hjord ble

møtt av engelen med et ord om tegnet. Og dette tegnet, som sendebudet fra himmelen talte om, skulle de selv gå for å se. I lydighet svarte de: ”La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.” (Luk 2,15).

La oss framfor underet i julenatten stanse for ordene i adventsalmen:Ej kommer Han med härar Och ej med ståt och prakt. Dock ondskan Han förfärar I all dess stolta makt. Med Andens svärd Han strider. Och segrar när Han lider. Välsignad vare Han som kom i Herrens namn!(F. M. Franzén, 1812, 1817)

Velsignet være Han som kommer i Herrens navn.

Han komSå kom Han da hit. Han som Er. Født av Faderen før alle tider. ”Den eviga solen, all världenes ljus, gick ut från sin härlighetsboning” (M.B.Malmstedt) . Hvorfor gikk han ut fra denne sin herlighetsbolig, den som intet menneskelig øye har sett, og der han

Han kom, Han lot seg se, Han seiretAv Per Gustafsson

Fra s. 4 u

9

6/2010 Julebetraktning

hadde den fred som ikke finnes på jorden? ”Att lösa de fångna i träldomens hus och bjuda dem nåd och förskoning”, var hans ærend. Og Han nådde helt fram. Helt ned til bunnen.

En svensk statsminister, fra den senere tid, ble ved en anledning tvungen til å uttale ordene ”vi nådde ikke helt fram”, på spørsmålet om et løfte som ikke ble oppfylt. Men også hit, til dette vårt felles dødens venterom, som preges av kraftløshet, synd og død, kom den himmelske kongen. Han trakk seg ikke unna. Han nådde helt fram, helt ned, til vår dypt falne og dømte slekt, og skaffet tilveie fred med Gud ved sitt blod på korset. Han oppfylte løftet. Utallige mennesker i denne slekt, mennesker fanget i syndens trelldom, har siden den dagen fått høre julebudskapet gjennom forkynnelsen som lyder etter engelen: ”Av himlens höjd oss kommet är Ett bud som frid till jorden bär. (…) Ett barn är fött på denna dag. (…) Han förer med sig salighet” (M. Luther). Han kom i julenattens mørke. Han kom for Guds æres skyld, for vårt syndeforderv, og for vår salighets skyld. Han kom som den ene syndfrie, i syndig kjøds skikkelse, for å bære synden. Han kom i de døgnets timer da solens lys er skjult, og det er mørkt. Men han kom framfor alt ned i det syndemørket, som blant mennesker på jorden, viser seg i form av mange mørkets tegn – både før og etter Tegnet i krybben. Han er Tegnet som alt og alle beveger seg omkring. Forkynnelsen fra himmelen førte til en bevegelse blant hyrdene. Hvilken retning beveger du deg i?

I tiden før den åpenbarte Inkarnasjonens Dag hadde bevegelsen og tidens tegn, i menneskeheten og i eiendomsfolket, nådd sin høyde. De hadde alle vist at det var en fordervet slekt. I særdeleshet i åndelig henseende i det eiendomsfolket, som vel hadde fått den levende Gud som sin hærfører mot det lovede land, og i hvis navn de gikk seirende fram i ytre henseende, men som de ofte falt fra. Herren fant dem å være et trassig folk. Men Hans Tegn skulle i følge løftet tre fram fra dette utkårede folket, likesom en renning, et avkom av kong Davids ætt, og for en kort tid lyse liksom lyset

i en dyster villmark. ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn” (Gal 4,4). Lyset ble en dag slukket for de ytre menneskeøyne, men lyser innfor Guds allseende øyne. Det ståler. Inn i det hjertet som nås av det profetiske ordet, stråler det også.

Men også tiden etter Inkarnasjonens Dag er fylt av mange tidens tegn på et fortsatt forderv. Både i menneskeheten og i det eiendomsfolket som heter den kristne menighet. Disse forderv-elsestegn er av mange slag. Noen er åpenbart mørke, og lette å se. Andre kan synes å gi lys og håp, ja simpelthen være opplysende. Allikevel er mange fremmede for den lidende Kristus. I menighet og kristenhet skyter mange fremmede villskudd opp på det edle treet. Antikrister forfører i Lysets navn. Men en dag skal Tegnet i krybben vise seg på himmelens skyer og høste inn ”den edle sæden” i sine lader. Denne sæd, ”den lille rest”, er nå like liten som Jesus i verdens øyne. Deres herlighet og framgang er skjult. Men Han kommer til dem, og de kommer til Ham. For evig.

Menneskers uvitenhet, fordreide meninger og grove misforståelser om Jesus og sann kristendom, har sin rot i et bortvendt og selvklokt vesen. Derfor sier også Herren gjennom sin profet: ”Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker” (Jer 17,5). De kommer i eget navn. Mange er de ”kloke” mennesker som har villet rydde av veien det Ordet som har kommet i kjød, og som har søkt å erstatte det med sine egne navn, sine tanker, ideologier og maktmidler. Og mange er de som også har forkynt slik. Det er sjelefiendens forkynnelse. Guds Ord forkynner: ”Ordet ble kjød” (Joh 1,14). Det vil si: Ordet av evighet lot seg forene med kjøtt og blod i mennesket Jesus, og derfor kan Han alene være den stedfortreder som vi syndere behøver innfor Gud. Intet annet Tegn skal gis til denne slekt.

Og fortsatt sender Han ut sitt Ord med de budbærere, som i likhet med engelen utenfor Betlehems stall taler på Hans befaling. Uten å prute på Sannheten. Mildt men oppfordrende, vekkende og maktpåliggende for vårt evige vel, søker Han nå å fange inn mennesker som er

10

6/2010Julebetraktning

bundet i seg selv og i trelldom. Og likesom til det Jerusalem, som han fødtes utenfor og som han døde utenfor, taler han med et særlig alvor til dem som i dag har navn av å leve: ”Visste også du, om enn først på denne dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne” (Luk 19,42). I løgnkirken har mange åndelige øyne blitt formørket, ved at mennesker har vært blitt værende igjen i templer og under prekestoler med ordene: jeg, vi og dere synes. Budskapet skulle være: Dere skal finne, om dere går dit – dvs til Ordets krybbe og ikke til mennesketankenes gullmalte søppelkonteinere og forgylte skrin. For den sanne menigheten er de som hører Hyrdens røst og følger den. Slik lar Han seg bli sett.

Han lot seg seHan ble først sett her på jorden som et nakent barn, av to fattige mennesker og noen dyr i en stall. Avsides fra menneskeboliger og utenfor et større menneskelig fellesskap. Til å begynne med bare av to. Noe som knapt kan regnes med. Lavstatusfolk. De hadde gått i sitt daglige virke, i venting, siden den dag da Guds hemmelighet ble meddelt dem. Hemmeligheten hadde de båret som et frø inne i seg. I den ene av dem i synlig vekst, i den andre som en ikke-synlig. Herren hadde talt til dem. De hadde blitt stille, men hadde også utøst seg for Herren i det skjulte. De var nå ført til det punktet og til den plassen som Herren, for sitt fullkomne verk, hadde bestemt. Deres medvirkning i Guds evige rådslutning var null. Men likevel hadde de blitt trukket inn som tilstedeværende, bevisste, deltagende vitner til at Gud ble menneske. De hadde blitt grepet av Ham som griper den Han vil. For Ham er ingen ting umulig. Men det betyr ikke at Han handler etter menneskers ønskelister. Sin gave lar han bli forkynt for hele verden, men han forbeholder seg selv retten til å dele ut til dem som ingenting har. For Gud gir denne gave til syndere. Til trengende, til de fattige i ånden gir Han sin rikdom. Men synderen kan til sin egen undergang tenke og si: ”Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød” (Åp 3,17).

De to menneskene ved krybben minner oss om de to menneskene som Herren først skapte og vernet om, Adam og Eva. Men disse fikk ikke se sin Skaper annet enn i hans skapte verk. De fikk høre Ham, men ikke se Ham. Herren Gud så allikevel dem, og det han så var fra først av godt, for de var skapt etter Hans bilde. Og han talte til dem. Men Han så dem også den gang de, etter Satans innskytelse, søkte å gå Hans stilling og ære for nær. Da talte han til dem på nytt. Irettesettende. De to menneskene som befinner seg i betlehemsstallen denne natten, de er som oss: ættinger og arvinger etter foreldre som er falt i synd. Allikevel ble de øyenvitner til oppfyllelsen, og til synliggjøringen av det løftet som våre første foreldre fikk (1 M 3,15): Et avkom, et barn, født av en kvinne, men allikevel en som er av evighet. ”Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager” (Mika 5,1). Han som ikke lot seg se i hagen, Han lot seg se i en unnselig krybbe. Og han sees ennå med troens øyne: ”Där vilar du i ringhet klädd, på fattigdomens bädd; det är den kungaprakt du för Allt oss tillgodo Du det gör” (M.Luther).

Til denne fattigdommens seng ble hyrdene, gjennom engelens forkynnelse, kalt til å vandre. Og vi kalles til å vandre med dem. For å se, og åndelig fornemme, hvor underlig Gud er i alt hva Han gjør. Han lar oss i barmhjertighet få se den frelsen som Han er og som Han har beredt for oss, når vi lyder hans forkynnelse og går. Under vandringen her får du se med egne øyne: ”Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd” (Salme 51,7). Men din Kristus er også født – dog uten synd. Men Han søker nettopp en slik bolig, en slik krybbe, et slikt hjerte å bli lagt i som ditt – der synden flyter over. For der kommer Han til sin rett. I retten og i makten til å forlate synder. Med dette Hans suverene verk følger også hvilen, midt i verdens uro: Den fred som engelen forkynte, fred på jorden, er den fred som tilveiebringes her på jorden gjennom Kristi bud og forsikringer: dine synder forlates deg. Han og ingen andre kan gi en slik forsikring. Denne forsikringen skjer på grunnlag av Hans fullbyrdede seier. Og mottagelsen av denne forsikringens gjennom

11

6/2010 Julebetraktning

troen, gir en forsmak på den himmel hvorfra Han kom for å utrette dette storverk som verden ikke griper om før den ser sin synd. Han så dem og han ble sett av mennesker. Til evig frelse. Ser du det?

Han seiretMed henblikk på Hans seier – den som skulle fullbyrdes gjennom lydighet, tårer, svette og blodsutgytelse, i selvoppofrende kjærlighet til Gud og mennesker – synger den himmelske hærskaren allerede i julenatten: ”Ære være Gud i det høyeste”. Ved Ham som lå der i krybben skulle seieren føres i havn. Og Guds velbehag skal for evig hvile over Ham og over dem som i Hans verk har funnet full forløsning fra sin skyld innfor Gud. Stallen minner oss om den plassen der seieren ble vunnet: en jord full av muggenhet og hjerter fulle av stanken fra en råtten rot. Krybbens tre minner oss om korsets tre. Fødselens møye i natten minner oss om Hans forløsningsmøye på en mørk jord. Et barn ble født for at barn skulle fødes. Husk på at de barn som Hans møye, lidelse og død føder her nede, fødes til liv ovenfra. Hans seier er bekreftet ved Hans oppstandelse fra denne nødens, dødens og gråtens jord, og ved hans ferd til himmelen. At Han tross oppstandelse og himmelfart ennå vil forbli her nede, og at Han som sitt seiersbytte vil føre til himmelen slike som Han har fått føre ned i åndens fattigdom, det er en kilde av nåde.

Det er en seier for Seiervinneren når men-nesker, som Han kaller til sitt evige rike, også lar seg føres fram til krybbe og kors, inn på den vandringen som er pilegrimenes vandring gjennom denne verden. Og seierssangen lyder både mens pilegrimsvandringen pågår, og når den er til ende.

Kristi seier er underlig. Likeså det riket der Han regjerer. Dette riket er i verden innsvøpt, gjemt, som barnet i krybben. Men det forklarer sitt vesen for den som gjør hyrdenes vandring til sin, og faller på kne innfor den rette Myndighetsutøveren. ”Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor GLEDE”. De himmelske hærskarene jublet over at Jesus var født. Slik jubler de også når en synder vender om til sin Frelser. Og tror Ham.Jerusalem är öde, dess tempel fallit nerDess präster äro döde, dess spira är ej merMen Kristi rike vararOch sig alltmer förklararVälsignad vare Han som kom i Herrens namnAMEN(Overs. J. E. Aasmundtveit) n

12

6/2010Trossannhet

Hvem vil Herren ta seg av?

Av Trygve Bjerkrheim

Av Oddvar Dahl

1. Vi trenger en Frelser for vi er i nød,og sjelen i lenker er lagt.Vi trenger en Frelser fra dom og fra død,fra mørkets ubendige makt.

2. Vi trenger en Frelser – vi håpløse er,der fremme oss venter en grav.Vi trenger en Frelser som over oss bærnår livssolen synker i hav.

3. Vi trenger en Frelser, og så er det stort:Han kom, og betalte vår gjeld.Han åpnet en tillukket paradis-port.Vi vitner: Han alt har gjort vel!

4. Vi trenger en Frelser, fra vår og til høst,mens dagen mot livskvelden går.Og det er den store og salige trøst:Han kom med den evige vår!

”Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord” Es 66,22.

Et av syndefallets alvorligste følger er at synderen av seg selv ikke på noe måte kan finne frelse og fred med Gud. Men det som gjør det enda mer fortvilet, er at man selv ikke vet at det er slik. Sjelefienden sørger for tilstrekkelig doser med sovemedisin. Likevel har Herren en måte å nå disse på. Han gjør dem forferdet, og det som forferder dem, er Ordet, forkynnelsen. Kanskje du er en av dem som er forferdet over Ordets tale om synd? Du er blitt avslørt fullstendig. Du er dømt, fortapt. Og det som gjør det så alvorlig, er at Ordet ikke lyver. Du har ingen unnskyldning!

Kjære venn! Du er egentlig i en lykkelig stilling. Det er jo nettopp deg Herren vil ta seg av. Hans kjærlighet har stanset deg på veien

mot avgrunnen. Jesus sier: ”Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråt” Luk 5,25.

Han sier også: ”Salige er de som sørger, for de skal trøstes” Mat 5,4.

Nå vil han trøste deg med sann trøst. Den han vil se til, er den elendige. Slik taler Gud. Måtte hans kjærlighet dra deg inn til han. Da blir du stående i hellig undring: Tenk at han elsker en synder som meg!

Men lær meg frafor alt å kjennedin grenseløse kjærlighet.Den som kan tusen stjerner tenne,når lykkens sol er gået ned!Den tørrer tåren som den skapte,og leger såret som den slo.Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mer enn den tok. n

Han kom med den evige vår

13

6/2010 Bibelforum

”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” Joh 1,11-12.

Løftet om Messias komme går som en rød tråd gjennom Det gamle testamente. Allerede på syndefallets dag lød løftet om at ”kvinnens ætt skal knuse slangens hode” (1 M 3,15).

Herren kalte så Abraham til å dra ut fra sitt land til et nytt land som Herren ville gi ham og hans ætt, og han fikk løfte: ”Og i deg skal alle jordens slekter velsignes” 1 M 12,3.

Da Israelsfolket kom til Sinaifjellet sa Herren til folket ved Moses at dersom de ville høre Herrens røst og holde hans pakt, da skulle de være Herrens eiendom framfor alle folk. ”Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk” 2 M 19,6. Se også 5 M 7,5-7.

Ved slutten av sitt liv står kong David fram og sier at Herrens Ånd taler gjennom ham og sier: ”Israels Gud har talt, til meg har Israels klippe sagt: Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn” 2 Sam 23,3-4.

Profeten Jesaja, som levde ca 700 f.Kr., profeterte om Herrens tjener, Messias komme. Med bilder fra naturen taler han om Messias som skulle komme i menneskelig skikkelse. Han taler om ”en kvist” som skjøt opp for Guds åsyn. En kvist som stiger opp fra en gammel stubb av et nedhugget tre. Stubben syntes å være fullstendig livløs, men det skyter opp en kvist fra den. Stubben er et bilde på Davids falne rike. Det var en gang stort og mektig, men nå har det fallert og synes som det er nesten dødt. Det er imidlertid ikke helt dødt for det kommer en arving til dette riket, noe som også David fikk høre i sin tid.

Denne kvisten er ”som et rotskudd av tørr jord”. Dette rotskuddet stiger fram fra mager og ufruktbar jord. Et bilde på fattigdom og liten anseelse. Profeten skildrer Herrens Messias som Davids ætling som stiger fram under enkle og sparsommelige kår. Men jødene ventet ikke en slik Messias.

Profeten Jesaja taler imidlertid også om Messias’ guddommelige opphav (Jes 9,6): ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste”.

Profeten Daniel taler også om at himmelens Gud skal opprette sitt rike når en stein (Jesus Kristus) ble revet løs og knuste verdensrikene (Dan 2,14-15,44-45). I Dan 7,13 ser Daniel ”en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer”. Hans rike skal aldri gå til grunne (se Heb 12,28).

Profetens Jesajas ord gikk i oppfyllelse da Frelseren kom til jord. Engelen Gabriel åpenbarte seg for Josef i en drøm og sa: ”Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder” Mat 1,20-21.

Jesus, Guds Sønn, kom til jord, født av jomfru Maria i Betlehem, Davids stad. Da gikk profeten Mikas ord i oppfyllelse (Mika 5,1). Han ble født i en stall og lagt i en krybbe, og han vokste opp i Nasaret.

(Guds ord ved profetene gikk i oppfyllelse i tidens fylde. Han ble ikke født på et slott, men i en stall hvor dyra holdt til, men i krybben lå Guds Sønn. Han vokste opp i Nasaret. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” spurte Natanael.)

De fleste tok ikke imot JesusJesus kom til sitt eget land, Israel. Han var jøde

Rett til å bli Guds barnAv Olav Hermod Kydland

14

6/2010Bibelforum

og arving til Davids falne trone. Men de fleste brydde seg ikke om ham. Noen betraktet ham som ett vanlig menneske blant mange andre mennesker. De kjente Josef og Maria, og de så Jesus vokse opp sammen med dem og hans brødre i Nasaret. De så han i arbeid og lek, men de forstod ikke at han var Guds veldige Sønn.

Selv etter at Jesus hadde begynt sin offent-lige gjerning, trodde ikke de fleste på ham. De hørte hans ord og så hans gjerninger, men de erkjente ikke at det var Guds ord han sa og at det var Guds gjerninger han utførte. Selv om han helbredet syke, drev ut onde ånder og oppvakte døde, trodde de fleste ikke på ham. Alle kunne imidlertid vite ut fra Det gamle testamente at når disse ting skjedde, var Guds rike kommet. Da fariseerne anklaget ham da han helbredet en besatt som var blind og døv, og sa at det var ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han drev de onde ånder ut, da advarte han dem. Dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. ”Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere” Mat 12,28. Fariseerne stod følgelig i fare for å synde eller spotte Den Hellige Ånd og dermed gjøre en utilgivelig synd.

Noen tok imot I Luk 2 leser vi om at Herrens engel åpen-barte dette for noen hyrder på marken og sa: ”I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.” Luk 2,11. Hyrdene fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben.

”Hyrdene vendte så tilbake og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem”, Luk 2,20. Likesom hyrdene den gang priste og lovet Gud for frelseren som var født, priser og lover Guds folk i dag ham for det herlige budskap om frelse og forsoning.

Gamle Simeon og profetinnen Anna Fanuelsdatter er to representanter for dem som tok imot Jesus. Det fortelles om Simeon at han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på Israels trøst. Det var åpenbart for

han ved Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sette Herrens Messias. Drevet av Ånden gikk han til templet og fikk se Jesus. Simeon tok ham i armene lovet Gud og sa: ”Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel” Luk 2,29-32.

I Simeons skikkelse blir Det gamle testamentets lengsel, håp og forventning om Messias legemliggjort. Likesom Kristusbarnet hviler på Simeons armer, slik hviler Det nye testamente på Det gamle testamente. Simeon, som representant for den gamle pakts troende, hadde nå fått oppleve oppfyllelsen av løftene til Israelsfolket og var nå rede til å gå døden i møte med fred.

Selv om ikke mange av jødene, som var Jesu egne tok imot ham, så fikk alle fra andre folkeslag innbydelse til å ta imot Jesus Kristus som sin frelser. Ordet sier at han gav dem rett til å bli Guds barn. Det vil si at alle som tok imot Jesus gav han fullmakt til å bli Guds barn. Å ta imot Jesus er det samme som å tro på hans navn. I betegnelsen ”navn” ligger det at Jesus er salvet av Gud til å være verdens frelser. I Den gamle pakt ble kongen, profeten og presten (ypperstepresten) salvet. Derfor taler vi om Jesu tredelte oppgave. Han er konge, profet og yppersteprest. Han er konge over hele universet. Han er profet som forkynner Guds ord, og han er ypperstepresten som bærer seg selv fram for Gud som et stedfortredende offer. Jesus Kristus tok all verdens synd på seg opp på korset og tok straffen på seg og døde som en synder og forbryter og ble begravet. Døden kunne imidlertid ikke holde på ham for sin død døde han for synden, men sitt liv lever han for Gud. Derfor sto han opp til vår rettferdiggjørelse. Skriften sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” 2 Kor 5,21.

Derfor er enhver som tar sin tilflukt til Jesus og går til ham med sine synder og nederlag og tror på ham, rettferdig for Gud

15

6/2010 Bibelforum

og er et Guds barn. Han er født av Gud, det vil si han er gjenfødt ved Den Hellige Ånd. Joh 1,13 sier at en troende “ikke er født av kjøds vilje, heller ikke av mannsvilje, men av Gud.” Ved den nye fødsel får den botferdige synder en frelsende tro og et nytt hjerte og en ny innstilling. Det er et under ved Guds nåde som skjer i den enkeltes hjerte når Guds ord først får vise synderens sanne stilling innfor den hellige Gud og motstanden mot Gud opphører, og evangeliet får gjøre sin nådefulle gjerning.

For oss som har hatt et møte med Frelseren, og har erkjent vår sanne stilling og bekjent våre synder i tanker, ord og gjerninger, er det balsam for vårt hjerte å høre evangeliet. Tenk at Jesus Kris tus , Guds evige Sønn og Menneskesønnen har åpnet veien til himmelen for en synder som meg. Det kostet møye, lidelse og Jesu Kristi eget liv for å frelse meg og deg. Sannelig har vi ved hans fattigdom blitt rike, og vi får daglig leve i syndenes forlatelse som rettferdiggjorte og gjenfødte kristne og stride den gode strid og vente på å få ”rettferdighetens krans” som ligger og venter på oss (2 Tim 4,8).

Det er stort å få være et Guds barn. Jesper Krogedal sier det på denne måten:

”Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera,Og leva i din frie nådepakt!:/: Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,Men bare kvila i det du har sagt.:/:

Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda,Eg er så veik og er i framandt land!:/: Det mange var som gjekk seg vill på ferdaog slepte taket i di frelsarhand.:/:

Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda,det har du lova i ditt eige ord.:/: Du visste alt om meg før du meg kalla,og gav meg plass ved nåden rike bord.:/:

Lat meg få sjå på deg når synda dårar,lat meg som barn ditt faderauga sjå!:/: Då veit eg visst at gjennom tvil og fårareg ved din nåde skal til himlen nå.:/

(Artikkelen ble offenliggjort første gang i ”Julbudskapet” i 2008) n

16

6/2010Bokklipp

”Da vismennene så stjernen, ble de over all måte glade. Og de gikk. inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det og opplot sine gjemmer og bar fram gaver til det: Gull, røkelse og myrra” (Mat 2,10-11).

Også nå er her mange som leter etter Jesus, men mange finner ham ikke.

Hvorledes kan det ha seg at så mange av dem som leter etter Jesus, ikke finner ham? Ett eller annet sted i sjelen må det være en brist. Det må være et hemmelig rom som disse mennesker ikke vil låse opp, hverken for Gud eller mennesker. Det må være et delt sinn, et uærlig sinn. På det avgjørende punkt stanser det opp. Når de skal stige over grensen, smyger de unna. Det er kanskje en synd de ikke vil slippe, en kamerat som de holder fast ved, en tvesinnet vilje som sier nei. Og så tror du at du skal få smyge deg inn om døren i Guds rike med et delt hjerte, men det går ikke.

Jesus Kristus som er sannheten og livet, han kan frelse fra all synd, men han kan ikke bo i et delt hjerte, et hjerte som både vil eie synden og Jesus.

Den som søker meg av hele sitt hjerte, skal finne meg. Det ord står fast.

Alle dere som søker frelse uten å finne, vil dere ikke engang stille dere fram for Guds åsyn med hele deres liv, uten andre tanker enn denne ene: Jeg må finne frelse, hva det så koster!

Hvor mange det er som går med et stykke på vegen, men stanser opp når de skal over grensen. Da blir det for alvorlig, da blir det for meget.

Og så kommer de aldri lenger. Her går i tusenvis av mennesker og spør og

spør og farer rundt i ring som en bjørn i bur som ser maten utenfor jernstengene, men ikke kan få tak i den.

For de fleste ender det med at de slår seg til ro i den store, rommelige sekken som heter religiøsitet. De blir med i ett eller annet kristelig

arbeid, og av og til ser de inn om en kirke eller bedehusdør. Det er som en svalende salve på det sviende såret, en vuggesang for den urolige samvittigheten og det fredløse hjertet.

Og det verste av alt er at de får medhold og falsk trøst fra mange prekestoler, hvor leiesvennene roper ut: Fred, fred! og der er ingen fred!

Å for en dag der er i vente for alle de falske trøstere, når de skal møte Gud og alle dem som de har ført vill!

Du som vil bli en kristen, du må sette livet inn. Selv det beste du vet, må bort, dersom det hindrer deg fra å vinne fram til Gud! Det gjorde Paulus.”Det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap”. Han vant fram.

Det skal også du, om du gjør som han. Da skal stjernen lyse deg fram til Frelseren, og det skal gå deg som det gikk hine vismenn: De ble overmåte glade.

Da kommer Guds Ånd og tolker frelsen for hjertet, og du er frelst og så glad som du aldri har vært før. Ingen kan si hvordan det går til. Det er livsens store under: En synder født av Gud. Men dette store spørsmål er heller ikke å forstå, men å eie dette.Å hvor er jeg vel til mote siden jeg min Jesus fant! (Fra “Hjelp til Fred”, Lunde Forlag) n

Hvorfor finner du ikke fred?Av Ludvig Hope

Det er enkelt å bestillelitteratur og musikk

fra våre hjemmesider:

www.bibelsk-tro.no

17

6/2010 Troslivet

Vi ønsker å gi deg

- Oppbyggelige stykker- Bibelstudieserier- Sjelesorg- Kristen etikk- Trosforsvar- Aktuelle spørsmål- Sang og musikk- Med mer

åndelig veiledning

Seks nummer i året for kr. 180,- (studenter: 160,-)Tegn 2011-abonnement nå, og du får GRATIS nr. 5 og 6 for 2010,samt andaktsboka “I lys av Ordet”.

Sendes til:

Bibelsk TroPostboks 2644367 Nærbø

Betales med giroblankett som følger med første tilsendte blad.

Navn:

Adr:

Kan også bestilles på Internett!

Leser vi evangeliene med friske øyne, ser vi gang på gang at Jesus støter sammen med dypt religiøse mennesker. Mange av dem er fortrolige med de bibelske skrifter i en grad som vi vanskelig kan forstå. Ja, Jesus sier om dem at de ransaker skriftene. Hvordan kan det ha seg at det nettopp er mot slike Jesus retter den hardeste anklage og dom?

Svaret er liketil: Jesus gjør det ikke for å forkaste dem, men for å vekke dem til mottakelighet. Deres store kjennskap til Skriftene, deres bønner og respektable livsførsel, ja hele deres fromme liv ble et skjold og en falsk sikkerhet. Det var som en skanse som hindret dem i å bøye seg inn under Jesu ord, erkjenne sannheten og virkeligheten av deres egen fortapte tilstand. De mottok ham ikke som Frelser, for de manglet forutsetningen for å gjøre det. Du kan være syk til døden, men du går ikke til lege så lenge du selv tror at du er frisk. De friske har ikke bruk for lege. Det er bare de syke som har det.

Vi møter det samme i dag. Vår tid er så visst

ikke upåvirket av det åndelige. En ”kristelig” tale som harmonerer med det naturlige menneskes religiøsitet, skaper stadig lydhørhet. Vi skal imøtekomme det flertallet ønsker om et varmt fellesskap, en kort, interessant og lett forståelig tale, rytmisk musikk og kor og lovsang på iørefallende melodier, og det hele lagt inn i et underholdende og friskt møteopplegg.

Jesus sier: Følg meg!Hva gjorde Jesus når de store skarer flokket seg om ham?

Han talte til dem på en måte som fikk det store flertall til å forlate ham. Jesu troende disipler har uten tvil gang på gang vært rystet over ham. Han fikk jo folk til å gå bort. Det skjedde i en slik grad at han ved en anledning også spurte dem om de ville gjøre det samme?

Der er ikke tvil om hva det er Jesus vil. Han vil frelse. Ikke noe menneske er utenfor hans frelsesvilje. Men som den som kjenner alt til bunns, vet Jesus at ikke en eneste blir frelst

Vakt til mottakelighetAv Hans Erik Nissen

18

6/2010Troslivet

Støttefond for evangelisk arbeid og misjon

Stiftelsen På Bibelens Grunnv/Svein Brattgjerd,Kollerudv. 263031 Drammen

Konto: 6138.06.35339

hvis ingen blir vakt til mottakelighet. Det skjer ikke gjennom aktivisering av den religiøsitet som bor i oss eller en videre utvikling av den. Den eneste vei til frelse er et oppgjør med alt det beste i oss. Det må forkastes, for det er gjennomtrengt av selviskhet og synd. Det er en del av den nye fødsel når hungeren etter Jesus fødes. Uten hunger og tørst spiser ingen hans kjøtt og drikker hans blod.

Sporene skremmerTusener har gjennom mange år vært med i kristelig ungdomsarbeid i kortere eller lenger tid, men for mange, mange ble det ikke noen erkjennelse. Hvorfor er det bare noen ganske få av dem som i dag hører Herren til? Svaret er at det store flertall aldri ble frelst. De kom ikke til personlig, frelsende tro på Jesus. Hvorfor gjorde de ikke det? Jeg er overbevist om at hovedgrunnen er at de ikke møtte den forkynnelse som førte dem inn i et oppgjør med synden gjennom en bekjennelse i anger og bot. Den ville ha vakt dem til mottakelighet. Bare den som lærer synden å kjenne som synd mot Gud, gjør tollerens bønn til sin: Gud, vær meg synder nådig.

For bedre å forstå hva det innebærer vil jeg peke på Rosenius. Han er en forkynner som stadig i enestående grad vekker til

mottakelighet. Det henger sammen med at han forkynner loven ”gjennomsiktig”, så jeg i og bak loven ser Gud. Jeg stilles ansikt til ansikt med Den Hellige. Min synd blir synd mot ham, og jeg må med David bekjenne: Mot deg alene har jeg syndet.

Da ser jeg at med alt hva jeg er og har, er under Guds dom. Der er intet av mitt eget som holder mål overfor ham. Ikke engang min kristendom gjør det. Jeg skulle elske Gud av hele mitt hjerte. Det lengter jeg etter, men hvordan har det lykkes? Jeg kommer så til kort at om ikke Jesu blod dekker mitt forhold til Gud, er jeg evig fortapt.

Rosenius lar Guds ord avsløre meg i all min elendighet, og vel å merke: min elendighet overfor Gud. Når han er ferdig med å skildre min tilstand på et område, går han videre til det neste. Lyset føres lenger og lenger inn og dypere og dypere ned. Litt etter litt får jeg øynene opp for at fordervelsens avgrunn er i mitt kjød, så jeg med Rosenius må synge: Høyst elendig går jeg, men i Kristus står jeg dog i hellig skrud. Jeg i dette klede ren og skjønn kan trede frem for himmelens Gud.

Slike ord vender det naturlige menneske seg imot. Min selvbevarende og selvhevdede natur reiser seg i protest. Den vil anerkjennes, og vender seg i mot enhver tale om det

19

6/2010 Troslivet

syndeforderv som bor i meg, som bryter ned selvfølelsen. Det er ydmykende å være det en er: en fortapt synder. Men samtidig er det et avgjørende skritt på veien til frelse. Jeg får bruk for en frelser, og han er ikke langt borte fra den fortapte. Tvert imot, det er nettopp en slik som meg han er kommet for å frelse.

Vend tilbakeSterkere og sterkere må kallet lyde til de foreninger, organisasjoner og kirker som tid-ligere hadde en sann og fulltonende forkynnelse av lov og evangelium. Vend tilbake til den grunnleggende forkynnelse om synd og nåde! Vær ikke opptatt av tall! Hvor mange vi samler er ikke avgjørende. Det er det derimot om vi er redskap til sjelers frelse og bevarelse. Det er hva det spørres om på dommens dag.

Her må vi ikke vike. Heller ikke overfor dem som påpeker at den forkynnelse som gjør synden levende, skaper splid innad i forsamlingene. Det gjør den alltid i større eller mindre grad – sterkest i forsamlinger hvor spenningen mellom levende og død kristendom er størst.

Satan sår alltid ugress blant hveten. Ugresset må vi leve med, men vi kan ikke leve med at det ransakende og vekkende element i den bibelske forkynnelse først nedprioriteres for siden å utraderes. Det gjelder livet! Tenk på hvor sterk den vekkende tone er i Jesu forkynnelse. Og tenk på hva som skjer med de kristne som gang på gang sitter og lytter til prester og predikanter som er fremmede for vekkelse, og langsomt og umerkelig taler sine tilhørere inn i dødens søvn.

Hva med evangeliet?Kanskje spør du om ikke også evangeliet skal forkynnes? Jo, det er helt avgjørende. Men en evangelieforkynnelse uten selvransakelse og forpliktende lovforkynnelse blir ikke til frelse. Uten den blir vi tilbake i en eller annen av de mange former for selvrettferdighet som vår syndige natur minst av alt vil slippe. Selvlivet er seiglivet. Det gir seg ikke så lett. Det vil ikke høre dødsdommen over seg selv. Det vil ikke dø.

Men der er ingen annen vei. Paulus sier: Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. Det betyr at forkynnes ikke loven, blir der ingen syndserkjennelse, og uten syndserkjennelse vekkes ingen til mottakelighet.

I dag er en av menighetenes største ulykker at der ikke er tørst, hunger og lengsel etter Jesus som Frelser. En har bruk for ham som hjelper og veileder gjennom livet, og hvem vil ikke gjerne ha hans velsignelse? Men Jesus ønsker først og fremst noe annet. Han vil frelse fra et evig helvete. Det kan han bare komme til å gjøre hos den fortapte som er klar over at han har behov for å bli frelst. Alle andre tar ikke i mot ham i frelsende betydning av dette ord.

Hva skal vi gjøre?1) Først og fremst skal vi be om Den Hellige Ånd. Det har Jesus oppfordret oss til. Han er den store hjelper. Det er Ham alene som kan overbevise om synd. Bak bønnen om Den Hellige Ånd ligger erkjennelsen av vår egen maktesløshet. Vi kan intet utrette gjennom noe av det vi kan prestere. Ingen kan si: Jesus er Herre uten ved Den Hellige Ånd. Enhver kan naturligvis lære å si ordene, men det er ikke det samme som å si dem i bibelsk forstand, hvor det å si dem betyr at der er dekning for dem i deres eget liv. Intet mindre enn en åndsutgytelse fra himmelen kan innenfra avgjørende endre åndssituasjonen i våre nordiske land. Men det kan skje. Herren kan enda engang vekke liv av døde.

2) Er vi opptatt av antall, ender vi i mot-løshet. Vi vil gjerne ha noen tall på bordet. Ikke bare i dag, men når vi tenker på menighetene på Paulus’ tid. Hvor store var de? Men vi leter forgjeves i hans brev etter svar. Paulus var opptatt av det viktigste, og det er ikke spørsmål om antall, men om menighetens åndelige liv eller deres mangel på åndelig liv. Det er bedre å være i en liten forsamling hvor der høres en forkynnelse som Den Hellige Ånd kan bruke til å skape mottakelighet, enn å være i en stor forsamling hvor en vel har bruk for Jesus, men det er til alt mulig annet enn å frelse fortapte syndere.

20

6/2010Troslivet

3) Den forkynnelse som lyder i en menighet, er avg jørende fo r de res åndelige sunnhet og kraft. Men det utgår også en åndelig påvirkning fra det enkelte lem i menigheten til de andre lemmer. I den forbindelse er det viktig at ordet nidkjærhet kommer inn i vårt liv. Det betyr at vi tar Guds ord alvorlig. Det er verdt å legge merke til at det er i bergprekenen Jesus taler om at selv den minste bokstav av loven ikke skal forgå. Å elske Gud er å holde hans bud. Vi er ikke bare kalt til å være hellige, men til å være det i all vår ferd.

4) Vi må be Herren oppreise forkynnere som kan male oss Jesus for øye, så vi i Ham ser oss løst fra alle krav og alle bud og hviler i det fullbrakte alene. Det er helt nødvendig for å bli bevart i troen å finne inn i troens hvile hvor alle våre kilder er i ham, hvor Jesus er hjertets skatt, og hvor vi ikke vet av annet til liv og salighet enn ham. I Jesus er både din rettferdighet, din helliggjørelse og din forløsning. Jesus er ditt alt. Du ser Jesus alene, og ditt hjerte synger: Jesus, Jesus! Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord! Det er her kjærligheten til ham fødes og vokser. Vi elsker fordi han elsket oss først.

5) Jesus skaper hunger og tørst etter seg selv. Jo nærmere du lever ham, desto større er din lengsel etter ham. Dag etter dag vekker han deg til mottakelighet. Som hjorten skriker etter vann, slik roper din sjel etter ham og de levende vannstrømmer som utgår fra ham. Jo

mer du drikker av nådens fylde, desto større blir din tørst. Det går opp for deg at det som er begynt skal det en evighet til å tilfredsstille. Det evige liv er å kjenne Ham, og det betyr i all evighet å motta nåde over nåde. Du er Faderens velsignede, og han trekker ikke sin velsignelse tilbake. I all evighet vil han gi deg den himmelske velsignelse, og det betyr at han vil velsigne deg med Jesus. Alle dine kilder skal være i Ham både i tid og i evighet!

(Oversatt fra dansk) n

21

6/2010 Fra troens slagmark

Engler og demonerAv Eivind Gjerde

Bibelen – Guds Ord forkynner at veien til frelse og evig liv går gjennom troen på Guds Sønn, Jesus Kristus. Gud har i sin store nåde gitt oss sin egen Sønn i døden for å frelse oss. I tillegg har Han sendt ut sine tjenere, englene, som skal hjelpe de mennesker som har latt seg frelse. Guds store motstander, Satan, har på sin side sine tjenere, de onde englene eller demonene. De har til oppgave å ødelegge og bederve livet for alle mennesker. Satan bruker også disse for å, om mulig forføre Guds folk bort fra den enfoldige troskapen mot Kristus. La oss se kort på det som Bibelen åpenbarer oss om Guds engler og Satans engler.

Guds gode englerBibelen sier at Gud har himmelske vesener i sin tjeneste. Disse tjenerne er englene. Det greske ordet angelos, som er opphavet til vårt ord engel, betyr utsending. Gud sender ut sine engler til hjelp for dem som hører Jesus Kristus til. Gud bruker sine utallige engler til å passe på sine barn her i verden. Alle kristne har minst en engel til å beskytte seg: “Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse.” (Heb 1,13-14) Derav kommer navnet skytsengel (= beskyttelsesengel). Apostelen Peter ble ledet ut av fengselet av en engel som svar på de helliges forbønn (Apg 12,5-19). Mange kristne kan vitne om at Gud på overnaturlig vis grep inn og berget dem ved hjelp av englene.

Englene er på samme måte som oss mennesker, skapt av Gud (Kol 1,16). Men de er ikke skapt i Guds bilde slik som vi er. De er åndsvesener med tanker, følelser og vilje. Deres makt er overjordisk. De er ikke på samme måte som vi mennesker bundet av tid og rom. De har et åndelig legeme som er ubundet av fysiske begrensninger. Englene har direkte adgang til Guds trone og ser alltid Guds åsyn: “Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier

dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt” (Mat 18,10). Englene står i følge dette ordet, til enhver tid i den aller nærmeste kontakt med Gud.

Gud har skapt dem til en rekke forskjellige oppdrag, men noe av det viktigste er at de skal tilbe, ære og prise ham: ”Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst” (Salme 103,20).

Guds Ord viser at det finnes en rekke forskjellige engler. De første englene som vi møter i Det gamle testamentet er kjerubene.

KjerubeneKjerubene er mye omtalt i Bibelen, og særlig i Det gamle testamentet. Kjerubene har den nærmeste kontakten med Gud: “Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram” (Salme 18,11).

Kjerubene er mektige engler. Deres første oppdrag på jorden var å vokte veien til livets tre (1 Mos 3,24). Etter at Adam og Eva hadde falt i synd, måtte kjerubene hindre dem fra å ete av frukten på treet. De kunne ellers leve evig som syndere uten håp om frelse. På lokket på paktkisten skulle det stå to kjeruber med et par vinger hver. Der mellom kjerubenes vinger, ville Gud møte folket i den gamle pakts tid. Martin Luther gav som kjent dette lokket navnet nådestolen,

I Det aller helligste i Salomos tempel stod det også to kjeruber. I Esekiels bok står det mye om kjerubene. Beskrivelsen av dem minner sterkt om beskrivelsen av de fire livsvesener i Joh Åp 4,6ff. Kjerubene hos Esekiel beskrives på to ulike måter. Begge beskrivelsene viser at de har fire ansikter og fire vinger. Den ene beskrivelsen viser at de har ansikter som et menneske, en løve, en okse og en ørn. Den andre sier at de har ansikter som et menneske, en løve, en okse og en ørn (Esek 1 og 9-10).

22

6/2010Fra troens slagmark

SerafeneDette er englevesener som bare er nevnt en gang i hele Bibelen. Det fortelles om dem når Jesaja opplever en fornyelse av sitt profetkall (Jes 6). Jesaja møter den tre ganger hellige Gud i tempelet. Rundt Guds trone står det serafer med tre par vinger hver. Med to av vingeparene dekket de ansiktet og føttene og det siste vingeparet brukte de til å fly. Det er tydelig at serafene skjuler sitt åsyn for Gud. Dette er med på å understreke at Gud er den hellige og opphøyde majestet. En av serafene får den nådefulle tjenesten å berøre Jesajas lepper med en stein fra alteret, og forkynner samtidig for profeten at syndene hans var sonet. Den glødende steinen fra alteret peker fram mot Jesu fullbrakte frelsesverk på Golgata!

Serafene er som de andre englene Guds himmelske tjenere.

Englefyrstene Mikael og GabrielEnglene ledes av to englefyrster. Disse erkeenglene (overengler) heter Mikael og Gabriel. Mikael betyr “hvem er som Gud?”. Gabriel betyr “Guds mann”. Erkeengelen Mikael fremstår som jødenes skytsengel i Daniels bok (Dan 10,21 og 12,1). Mikael trettet med Satan selv om Moses sitt legeme, og refser i den sammenheng Satan uten å spotte ham. Det vokter han seg for (Judas v 9). I den siste tid skal han lede kampen mot Satan og hans onde engler og beseire dem (Åp 12,7-8). Av de skapte vesener er det ingen som står den treene Gud nærmere enn Mikael. Den gamle bibeltolker Godet skriver om Mikael: ”Mikael er det vesenet som står høyest av de skapte veseners rekke. Han er gjennomtrengt av bare en eneste følelse, som i korthet angir hans livsinnhold, nemlig følelsen av den umålelige avstanden som skiller ham fra Skaperen. Brennende iver for den Guds ære som han tilber med tildekket ansikt, er sjelen i hans virksomhet, ja grunnlaget for hans tilværelse”. Så langt Godet.

Mikael står øverst av alle Guds skapninger i makt og ære, men i frelseshistoriske forstand vil en dag alle frelste mennesker stilles over ham. Det vil skje den dag vi blir gjort Jesus lik.

Romerbrevet kapitel 8 sier: “For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre” (v.29). Denne likedannelsen har ikke englene del i, bare menneskene.

Erkeengelen Gabriel møter vi også første gang i profeten Daniels bok (8,26 og 9,21). Gabriel får i oppdrag å tolke synet om væren og geitebukken for Daniel, og å gi ham profetien om de sytti årukene.

I Det nye testamentet leser vi flere ganger at Gabriel er virksom i forbindelse med sentrale hendelser i frelseshistorien. Sakarias som ble far til døperen Johannes, fikk beskjed via Gabriel om at hans hustru Elisabeth skulle få en sønn i sin alderdom (Luk 1,13-17) Døperen Johannes skulle bli en veirydder for Jesus Kristus. På samme måte formidler Gabriel budskapet fra Gud til Maria om at hun skulle føde Jesus Kristus inn i verden (Luk 1,26-38).

Englene tjener Jesus KristusOm de andre englene sies det ulike ting. En Herrens engel talte julenatt ved Jesus fødsel til noen hyrder på Betlehemsmarken om det store under som hadde skjedd (Luk 2,8-15). Like etter at engelen hadde forkynt dette budskapet stemte englene i en mektig lovprisning av Gud (Luk 2,13-14). Litt senere ble Josef varslet av en engel i en drøm om at han måtte flykte til Egypt med Maria og Jesus-barnet (Mat 2,13).

Jesus selv ble under sitt jordeliv tjent og styrket av engler. Det skjedde etter at han hadde seiret over Djevelens fristelser (Mat 4,11), og under hans veldige kamp i Getsemane før sin korsdød (Luk 22,43).

Herrens engelI Det gamle testamentet møter vi flere ganger den underfulle ”Herrens engel”. Noen mener at dette er overengelen Mikael, mens andre mener at det er Jesus Kristus før han ble menneske (1 Kor 10,4).

Personlig tror jeg at Herrens engel i Det gamle testamentet er Jesus Kristus før Han ble menneske i Marias liv. Min begrunnelse for det

23

6/2010 Fra troens slagmark

er at Herrens engel blir kalt for både Gud og engel. Det kan vi lese flere steder. Patriarken Jakob opplever at en mann kom og sloss med ham. Mannen kalles både Gud (1 M 32,30) og engel (Hos 12,5). Manoah som ble far til dommeren Samson, sier utrykkelig at Herrens engel som besøkte ham, var Gud (Dom 13,22). Hvem andre kan dette passe på enn Jesus før han ble menneske? I den nye pakt ble Jesus sendt som Guds frelsende utsending til verden. Jesus sa til de vantro jødene: “Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt” (Joh 6,29) I den gamle pakts tid ble han sent som Herrens engel.

Englene og evangelietEnglene er syndfrie og har ikke behov for frelse. Evangeliet er derfor et budskap de ikke forstår og heller ikke har behov for. Men det interessante er at Guds gode engler ønsker de kunne forstå evangeliet. Apostelen Peter skriver i sitt første brev at Den Hellige Ånd var virksom i profetene under den gamle pakts tid. Ånden vitnet for dem budskapet om Kristi lidelser og de herlige følger av dem. I den sammenheng blir det sagt: “- dette som englene trakter etter å skue inn i” (1 Pet 1,12). Englene aner hvor stort evangeliet om Jesus er, men de kan ikke forstå det. Det vil heller aldri bli åpenbart for dem. Evangeliet er forbeholdt menneskene.

Satan og de onde åndeneGuds ord viser at Gud og alle mennesker har en mektig og ond fiende imot seg. Dette åndsvesenet er besatt av et grenseløst hat, og har bare et mål for øye, nemlig å stjele, myrde og ødelegge (Joh 10,10). Dette onde vesenet møter vi under en rekke ulike navn i Bibelen. Hans vanligste navn er Satan (hebraisk, som betyr motstander) eller Djevelen (gresk, som betyr baktaler, anklager). Andre navn er dragen og den gamle slangen (Åp 12,9). Han prøver å stjele fra Jesus Kristus de menneskene som han har gitt sitt liv for på korset og som ble skapt til ham som en gave fra Gud Fader. Han prøver videre å forderve livet for det enkelte menneske, og om mulig drive det i døden og

inn i den evige fortapelsen (den evige død).Satan må i begynnelsen ha vært en god

englefyrste. Han var antagelig den aller øverste eller nest øverste av alle Guds engler. Men det var ikke nok for ham å være englenes fyrste eller en av erkeenglene. Han ville bli som Gud, eller som Guds Sønn, Jesus Kristus. I Bibelen ser vi hele tiden at Satan er ute etter Jesus. Vi kan undres på om det er denne sjalu holdningen til Jesus som kommer fram på denne måten. Gjennom å ville opphøye seg til å bli Guds Sønn lik, dro Satan ned over seg en evig forbannelse. Han ble ikke en god ”gud”, men den onde! Sammen med ham falt antagelig minst en tredjedel av Guds engler (2 Pet 2,4 og Åp 12,3). De ble forført av ham som fra sitt fall av, ble den store løgneren. Jesus sier til jødene om Satan: ”Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far” (Joh 8,44).

En del av det bibelmaterialet som denne læren om Satan bygger på, er hentet fra to avsnitt hos profetene Jesaja og Esekiel. Hos Jesaja leser vi følgende i en spottesang om Babels konge : ”Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under deg er redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte; Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudens tingfjell i det ytterste nord, jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik den høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn” (Jesaja 14,11-15)

Hos Esekiel kan vi lese følgende om Tyrus sin konge, men også her tradisjonelt forstått som en beskrivelse av Satans fall: “Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom

24

6/2010Fra troens slagmark

og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd og gull. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne seg på deg med lyst” (Esek 28,11-17).

Denne teksten viser kanskje at Satan falt omtrent samtidig med at de to første menneskene ble skapt! Vi merker oss også at Satan ble kalt for en kjerub, som er en engleskikkelse (se ovenfor). Det var Satan som førte synden inn i verden og som ledet Adam og Eva til å handle i strid med Guds ord. I hele menneskehetens historie har Satan utfoldet sin onde virksomhet. Han har angrepet de gudfryktige og prøvd å trekke deres gudsfrykt i tvil (Jobs bok 1-2). Han har fristet mennesker til synd mot Gud. Han egget kong David til å telle folket. Noe David også gjorde og påførte sitt folk stor ulykke (1 Krøn 21). I nytestamentlig tid prøvde Satan å hindre frelsesverket ved å friste Jesus til å tilbe seg (Mat 4,1-11), og ved å la apostelen Peter friste Jesus til å unngå korsets smerte.

Ved sin soningsdød på korset overvant Jesus djevelens makt (Kol 2,13-15) og ved det, dødens makt (Heb 2,14). Satan har lidd et totalt nederlag. Alle som tar sin tilflukt til Jesus og blir frelst, er befridd fra Satans kontroll. Satan kan enda friste de troende på grunn av at de har den syndige naturen i seg, men det er fullt mulig å seire i fristelser siden Jesus er langt sterkere enn djevelen.

Satan har en fryktelig makt over alle de ufrelste menneskene og derfor kalles han denne verdens gud (2 Kor 4,4) og denne verdens fyrste (Joh 12,31).

De onde englene – demoneneSatan er leder for ondskapens åndehær i himmelrommet. Alle de englene som fulgte ham i fallet, ble onde. De er disse som kalles de onde åndene eller demonene. Ut fra Bibelen er det demonene som står bak verdens ulike religioner (1 Kor 10,19-21). Demonene kan besette mennesker som åpner seg opp for satanisk innflytelse, eller som blir overgitt til Satan. Jesus viste sin makt over demonene under sitt jordeliv ved å drive dem ut av mennesker (Mat 17,14-21 og mange andre steder). Den samme makt har den kristne menighet fått i dag. Demonene kan drives ut i Jesu navn.

Det ser ut til at de onde englene rangeres i et slags makthierarki. Mektige onde englefyrster har etter Daniels boken, fått spesielle land-områder de skal være med på å forderve og holde borte fra Guds frelsende nåde. I Daniel kapitel 10 nevner Jesus Kristus Persias fyrste og Grekenlands fyrste for Daniel (v. 13 og 19) Jesus Kristus og erkeengelen Mikael skulle kjempe mot disse (v.20).

Demonenes ulike skjebneDet nye testamentet viser at noen demoner er i virksomhet på jorden. Disse kan ta bolig i et menneske og ta kontrollen over det. De onde åndene kan påføre sine ofre ulike lidelser som stumhet, lammelser, selvskading, forskjellige sinnslidelser. Under sitt jordeliv helbredet Jesus de besatte han møtte og drev ut de onde åndene (Mark 3,10-11; 5,1-20; 9,14-29 og mange andre steder). Dette viste at Guds rike var kommet nær i verden (Mat 12,28). Andre demoner er sperret inne i underjordiske fengsler i påvente av den endelige dommen: “Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag” (Judas v. 6). Demoner som Jesus drev ut, fryktet for dette ånde-fengselet. Det ser

25

6/2010 Fra troens slagmark

vi tydelig av fortellingen om den besatte i Lukas kapitel 8. Åndene i denne mannen var livredde for at Jesus skulle sende dem i avgrunnen. De fikk i stedet lov til å fare inn i en griseflokk (v. 31-32).

Demonenes urene lystUt fra det bibelske vitnesbyrdet virker det som om Satan og hans engler er særlig interessert i å lokke menneskene bort fra Gud gjennom syndene hor og avgudsdyrkelse. Satan ønsker herredømme over det enkelte menneske. Han vil gjerne være i Guds sted og bli tilbedt som Gud.

Videre ønsker han og demonene at menneskene skal leve et liv i hor og urenhet. Det fineste som Gud har lagt ned mellom mann og kvinne, vil Satan og demonene ødelegge. De vil at menneskene skal løsrive den seksulle kjærligheten fra ekteskapet, og leve den ut før og utenom ekteskapet. Bibelen sier at det er synd og leder inn under Guds dom (Heb 13,4). Johannes Åpenbaring advarer to ganger i slutten av boken mot disse syndene (21,8 og 22,15). Det tyder på at de særlig vil være utbredt i endens tid.

Demoner og vranglæreAller farligst er de onde englene når de åpenbarer seg for menneskene med et budskap som de ønsker skal bli trodd. Til galaterne skriver apostelen Paulus: ”Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet” (Gal 1,9). De onde engler bruker mennesker til å forkynne sitt falske og forførende evangelium. Paulus advarer mot disse og skriver: ”For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel” (2 Kor 11,13-14)!

De onde englene vil gjerne ha kontakt med menneskene. Bibelen advarer derfor meget sterkt mot engledyrkelse, som ikke er annet enn en form for satandyrkelse. I Kolosserbrevet lyder advarselen: ”La ingen røve seiersprisen

fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn,” (Kol 2,18).

Vi skal heller ikke tilbe englene. Apostelen Johannes ville falle ned og tilbe den engelen som Gud brukte for å gi ham budskapet i Åpenbaringsboken: ”Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engel som hadde vist meg alt dette. Men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!” (Åp 22,8-9). Engelen advarte Johannes mot å bryte det første bud ved å tilbe han. Det er bare den treenige Gud et menneske skal tilbe. All annen tilbedelse av mennesker, ånder, engler eller hva det måtte være, er avgudsdyrkelse. Satan og demonene har bare ulykkestanker med menneskene, og de har løgner å servere til alle som vil la seg forføre og forblinde.

Dommen over Satan og de onde åndeneI den siste tid skal Satan og hans engler kastes i sjøen som brenner med ild og svovel: ”Så skal han si til dem på sin venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler” (Mat 25,41).

De onde åndene har Satan som herre, men de får ikke utfolde seg mer enn hva den sanne Gud tillater. Gud kan til og med bruke dem i sin ledelse med sine venner. Paulus opplevde at han etter sine høye åpenbaringer ble slått av en Satans engel for at han ikke skulle opphøye seg selv (2 Kor 12,7). Gud brukte det onde i Paulus sitt liv for å fremme det gode.

Den kosmiske kampenDen bibelske åpenbaring viser at det pågår en kosmisk kamp mellom Gud og Satan. Gud ønsker å frelse flest mulig mennesker, mens Satan på sin side ønsker at flest mulige skal dele kår med ham i den evige fortapelsen.

Forts. s. 28 u

26

6/2010Bokmelding

Ny bok: Våg å stå som DanielAv Eivind Gjerde

Forfatteren av denne boken skulle være meget godt kjent av Bibelsk Tros lesere. Erik Høiby har levert mange bibelfunderte og meget leseverdige artikler til tidsskriftet i årenes løp. Nå har Stiftelsen på Bibelens Grunn, som utgir bladet Bibelsk Tro, gitt ut hans bok om profeten Daniel.

Erik Høiby skulle ha gode forutsetninger for å gi oss en oppbyggelig innføring i en av de mest krevende bøkene i Det gamle testamentet. Daniels bok er nemlig ikke lett å trenge inn i verken for lek eller lærd. Med boken til Erik Høiby har vi fått god hjelp. Forfatteren sier selv at han har arbeidet med denne boken helt siden han var elev ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Staffelsgate i Oslo. Nå er et langt liv levd som forkynner og bibellærer, og han deler sine innsikter i Daniels bok med oss.

Jeg har lyst til å anbefale boken varmt for alle som er interessert i og glad i det profetiske ordet. Danielsboken i Det gamle testamentet tilsvarer på flere måter Johannes Åpenbaring i Det nye testamentet. Begge bøkene har et sterkt fokus på Jesus Kristus og den fremtid som er knyttet til ham. Begge bøkene trekker sløret litt til side slik at vi kan se inn i det som Gud i sin forutviten, har sagt vil komme. En forfatter har sagt at profeten Daniel er profetisk verdenshistorie (John Holen), verdenshistorien blir risset opp før den skjer!

Erik Høiby går gjennom alle de 12 kapitlene i Danielsboken fordelt på 13 kapitler. I tillegg finner vi et innledningskapitel, en bibeltime om Antikrist og en epilog. Bibeltimen om Antikrist er knyttet til teksten i 2 Tess 2,1-12. Noen vil kanskje undre seg over at denne bibeltimen er tatt med i en bok som skal utlegge budskapet hos Daniel. Til det er det å svare at bibeltimen om Antikrist passer meget godt inn i sammenheng med Danielsboken. Antikrist, bibelens dystre og demoniske endetidsskikkelse, er tydelig nevnt hos Daniel.

Det som gjør Erik Høibys bok om Daniel spesielt viktig og interessant å lese, er at han på en grundig og gode måte trekker de profetiske linjene frem til Det nye testamentets tid og like til endens tid. Forfatteren viser at mye av endetidsbudskapet i Det nye testamentet er forutsagt hos Daniel. Forfatteren skriver tydelig at han tror på et fremtidig tusenårsrike. Han formulerer et syn på det spørsmålet som mange bibeltro lekfolk vil kjenne seg igjen i.

I tillegg til sine oppbyggelige betraktninger er boken full av god og relevant faktakunnskap. Det gjør at den oppmerksomme leser vil få innsikt i Danielsbokens samtid.

Forfatteren har gitt oss en tillitvekkende, bibelsk god og oppbyggelig fortolkning av Daniels bok, som bør få mange lesere. Boken er satt opp av forkynner og forfatter Kjell Dahlene som også har skrevet forordet til boken

Bokens innhold er bra, men hadde for-tjent en bedre innholdsfortegnelse. Noen mellomtitler til enkelte kapitler har kommet med i innholdsfortegnelsen, mens de fleste er utelatt. Enten burde alle blitt tatt med eller ingen. Det hadde også hjulpet på lesningen om det i de enkelte kapiteloverskriftene hadde vært vist til det aktuelle avsnittet fra Danielsboken. Dette er bare småpirk. Dette kan lett ryddes opp i et eventuelt nytt opplag av boken. n

Tittel: Våg å stå som Daniel - Innføring i Daniels bokForfatter: Erik HøibyForlag: Stiftelsen på Bibelens GrunnAnt. sider: 188 s.Pris: kr 160,-

27

6/2010 Referat

Bedehuset i KoncovoAv Ivar Lyster

Bedehuset i Koncovo er snart ferdig! Det har allerede vært brukt i nesten et år, men nå blir resterende av arbeidet som står igjen fullført. Til jul vil det være helt ferdig. Dette huset betyr svært mye for landsbyen. Nå er det en stor forsamling som samles om Guds Ord hver søndag. Antallet øker stadig og det er neppe en uke uten at noen tar imot Jesus som sin personlige frelser. Vi har også brukt huset tre dager i uken når vi gir barna i Koncovo et godt varmt måltid mat. Dette har vært et meget viktig prosjekt, som har gitt barna i landsbyen en mye bedre helse. Maten kjøper vi av et catering-firma, og det koster ca 10 kroner pr. barn. Allikevel blir det 150.000,- kroner året, men det er vel anvendte penger. Måltidet starter alltid med andakt og bønn til Gud. Det er 100 barn som får en god middag mandag, onsdag og fredag på denne måten. I tillegg venner de seg til å gå på bedehuset.

Stolene i bedehuset har kommet fra Forsand, og bordene har de snekret selv.

Vi skal i høst også starte opp med skole på bedehuset. Vi har fått avtale med en lærer som skal ta seg av undervisningen. Nesten ingen av barna i landsbyen går på skole, og det er h e l l e r i k k e mange av de v o k s n e s o m kan

lese og skrive. Dette vil gjøre barna mye bedre skikket til å kunne klare seg når de blir voksne. Vi ser store forandringer i sigøyner-landsbyen Koncovo siden vi startet opp der for ca 3 år siden. Vi er nå inne i flere landsbyer som vi også håper å kunne se den samme forvandlingen. I Uzhgorod by holder vi på å reparere husene i en hel landsby. Mye er gjort, men også mye står igjen. Barna har lært å synge: ”Alle, alle vil vi ha med, vil vi ha med til himmelen” på norsk, og den synger de på hele tiden. I en annen landsby som heter Serednyi er det regelmessig møter og stadig folk som søker frelse. Det er en sterk opplevelse å være på møte der. De har ikke noe bedehus, men samles i et lite privathus. Det er sikkert 100 som trenger seg inn for å kunne være med på møtet. De som ikke kommer inn, forsøker å få hodet innom ytterdøren. Mange ønsker nå å bli døpt. Praktisk bibelundervisning

blir gitt hver søndag.Det er et stort behov for bedehus i denne landsbyen. Vi er også inne med

hjelpeprosjekt i to andre landsbyer. Det ser ut til at det er store

muligheter i arbeidet blant sigøynere nå. De har det

vondt fordi det er så få som bryr seg om

dem, og det er mange som

s ø k e r G u d . n

28

6/2010Fra troens slagmark

I denne kampen bruker Gud sin englehær og Satan sin. Men kampen er på en side sett allerede vunnet. Jesus vant seier over Satan og all hans åndehær gjennom soningsverket på korset. Seieren er sikret fra Guds side. Det kampen står om, er det enkelte mennesket, om det skal vinne den himmelske seierskransen eller ikke.

Den som lever i troen på den korsfestede og oppstandne Frelser, har seiret. Satan og de onde åndene kan ikke røre ham. ”Der korset står vakt, taper mørket sin makt!” De ufrelste menneskene derimot, er under satanisk innflytelse. Det gjelder å berge dem fra dommen ved forkynnelsen av Jesus Kristus og ham korsfestet (1 Kor 2,2). n

på Frøyland forsamlingshus 4.-6. februar 2011

Talere: Hans Erik Nissen og Gunnar Soppeland

Sangere: Randaberg mannskor, Elisabeth og Helge Lindhjem, Steinar Trefjord

Fredag kl 19.00: Nissen: ”En ny pietistisk vekkelse”. Sang av Randaberg mannskor

Lørdag kl 10.30: Soppeland: ”Ubetinga kristendom” (Apg 4,32-37)

kl 12.00: Nissen: ”Sannheten uten autoritet”. Sang: E. og H. Lindhjem

kl 19.00: Nissen: ”Forkynnelse med åndsmakt”. Sang: E. og H. Lindhjem

Søndag kl 10.30: Soppeland: ”Betinga kristendom” (Apg 5,1-11)

kl 12.00: Nissen: ”I seierstog med Kristus”( 2 Kor 2,14). Sang: S. Trefjord

•Salgavbøker,CD`erogkassetter.•Anledningtilåkjøpematogkaffe•Kollekt

Alle er hjertelig velkommen!

Trenger du overnatting? Kontakt Eivind Strand, tlf. 51 48 78 51.

Arrangementskomitéen

NB! Søndag kl 19,00 taler Hans Erik Nissen i Egersund bedehus!

Bibel- og bekjennelseskonferanse

Fra s. 25 u

29

6/2010 Dikt

Av Axel Remme

1. Vår høytidsfest vi feire skalfor himmelsønnens komme.I troens hjertes tempelhaller ventetiden omme.

2. Guds løfter har i ham sitt «ja»,vårt amen ham til ære.Med gledesang, halleluja!vi takk til Gud vil bære.

3. Han svøptes i vår fattigdom,fornedrelsenes kåpe,og avstod himlen, villig komog drakk hver vredes dråpe.

4. Skjønt ringe er vårt høytidsskrud,uferdige må møte,men Jesus, Sønn og sanne Gud,vil ingen fra seg støte.

5. For vår skyld ble han fattig, små,dog ingen er hans like.De som i tro til ham vil gå,blir frelst og evig rike.

6. Syng takkesang, igjen deg gled,hos Kristus kan du finneGuds nåde, kjærlighet og fred,og himmelriket vinne!

Vår høytidsfest

Årskontingenten

Dette nummer av Bibelsk Tro er det siste i 2010.Vi vil takke for forbønn, omsorg og gaver til bladet. Vi håper dere setter pris på det og fortsatt ønsker å få det tilsendt.I dette nummer vil du finne en giroblankett. Den vil minne deg om at det er tid til å fornye ditt abonnement.Neste år vil hvert nummer av Bibelsk Tro komme med farger på forsiden og baksiden. På grunn av økte utgifter med bladet har styret for Stiftelsen På Bibelens Grunn vedtatt å forhøye årskontingent for 2011 til kr 180,- (kr 160,- for studenter) og til utlandet utenfor Norden kr 210,-. n

Gaveabonnement

Hvorfor ikke gi Bibelsk Tro som gave til venner og kjente? Skriv til oss, og vi sender også nr 5 og 6/20