Søknad om tillatelse til behandling av hage- og parkavfall

BINGSA GJENVINNING AS

3.april 2020

2

Innhold Søknad om tillatelse til behandling av hage- og parkavfall ......................................................................3

Bedriftsdata ..........................................................................................................................................3

Sammendrag ........................................................................................................................................3

Innledning .................................................................................................................................................4

Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner ...............................................5

Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger .......................................................6

Fraksjoner .................................................................................................................................................7

Beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og teknologi ............................................7

Mottakskontroll ....................................................................................................................................8

Driftslogg ..............................................................................................................................................9

Flytskjema kompostproduksjon .........................................................................................................10

Kontroll mot fremmede plantearter ..................................................................................................10

Risikoreduserende tiltak .........................................................................................................................11

Utslipp til luft, vann og grunn .................................................................................................................12

Støy som følge av virksomheten ........................................................................................................12

Nærmiljøtiltak ....................................................................................................................................13

Lukt .....................................................................................................................................................13

Støv ....................................................................................................................................................13

Eksosutslipp ........................................................................................................................................13

Overflatevann .....................................................................................................................................13

Måleprogram .....................................................................................................................................13

Grunn .................................................................................................................................................14

Risikovurdering ...................................................................................................................................14

Miljørisikovurdering ...........................................................................................................................14

Beredskap for uønskede hendelser ....................................................................................................14

Brann ..................................................................................................................................................14

Internkontroll .....................................................................................................................................15

Energiforbruk .....................................................................................................................................15

Avfall produsert av Bingsa Gjenvinning AS .........................................................................................16

Kjemikalier og substitusjon ................................................................................................................16

Skadedyrskontroll ...............................................................................................................................16

Daglig driftstid ........................................................................................................................................17

Beskrivelse av anlegget ...........................................................................................................................18

3

Søknad om tillatelse til behandling av hage- og parkavfall

BEDRIFTSDATA

Bedrift Bingsa Gjenvinning A/S Beliggenhet/gateadresse Alvikveien 194, 6019 Ålesund Postadresse Alvikveien 194, 6019 Ålesund Kommune og fylke Ålesund kommune, Møre og Romsdal Org. Nummer 922 025 096 Gårds- og bruksnummer 34/130 NACE- kode og bransje 98.110 – Innsamling av ikke-farlig avfall NOSE- kode 109 Behandling og disponering av avfall Anleggsnummer 1504.0042.01 og 1504.0032.01 Koordinat EUREF89 UTM Ø:365400 N:6930600

SAMMENDRAG

Bingsa Gjenvinning AS søker med dette om tillatelse til å behandle bark/flis, hage- og parkavfall, trerøtter og rent/ubehandlet trevirke ved anlegget i Ålesund kommune. Det søkes om en årlig ramme på 8.000 tonn for solding og kompostering.

Ålesund kommune innehar i dag tillatelse til mottak og kverning av avfall i tillatelsesnummer 2018.0848.T, som er søkt overført til Bingsa Gjenvinning AS. Derfor anses denne søknaden som en utvidelse av den gitte tillatelsen for mottak og kverning av avfall, til også å gjelde kompostering.

4

Innledning Bingsa avfallsplass og deponi ble etablert i 1975 som mottaksanlegg og deponi for husholdningsavfall, og var en avløsning for fyllplassen i Gangstøvika som ble avviklet for mottak av forbruksavfall/produksjonsavfall i 1987. Anlegget var drevet av Ålesund kommune gjennom næringsdrift avfall (Bingsa Næring) frem til juli 2019.

Bystyret i Ålesund kommune fattet i vedtak 6. desember 2018 å opprette et aksjeselskap for å drive kommunens avfallsanlegg i Bingsa. All aktivitet knyttet til Bingsa skulle overføres selskapet. Bingsa Gjenvinning AS ble stiftet 07.12.2018, med Ålesund kommune som 100% aksjeeier i selskapet. Grunneiendom med tilhørende deponi og anlegg til deponi i Gangstøvika og Bingsa, med tilhørende etterdriftsforpliktelser, overføres ikke til aksjeselskapet.

I ekstraordinær generalforsamling 20.juni 2019 ble virksomhetsoverdragelsen overført til Bingsa Gjenvinning AS. Det ble i den ekstraordinære generalforsamlingen vedtatt følgende organisering av Bingsa Gjenvinning AS:

Bingsa Gjenvinning

AS

Ålesund kommune

Bingsa Gjenvinning Husholdning

AS

Bingsa Gjenvinning Næring AS

Bingsa Gjenvinning AS vil fungere som et morselskap for to underliggende datterselskap. Disse skal driftes ved at Bingsa Gjenvinning Husholdning AS vil behandle avfall fra husholdninger og Ålesund kommune, mens Bingsa Gjenvinning Næring AS vil drive med ren næringsvirksomhet. Bingsa Gjenvinning Næring AS og Bingsa Gjenvinning Husholdning AS er organisert som offentligrettslige selskaper.

5

Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner

Lokaliseringen av anlegget er i Bingsa industriområde, som er i tråd med kommunens planer for arealbruk – en «næringspark» for virksomheter innen avfallsbransjen, i tillegg til knuse- og asfaltverk.

Området til Bingsa Gjenvinning AS er i dag benyttet til avfallsbehandling og deponi. Med tanke på de avfallstypene som er planlagt mottatt og behandlet i ny tillatelse, og de tiltakene som er planlagt for å redusere ulemper som lukt og støv, vil en utvidelse av eksisterende tillatelse ikke være i strid med reguleringsbestemmelsene for området. Det er under planlegging og drift av anlegget lagt stor vekt på at virksomheten ved anlegget ikke skal medføre negative endringer for de nærliggende omgivelser.

Arealene som er planlagt til komposteringsanlegget på Bingsa er regulert til avfallsbehandling og deponi.

Figuren nedenfor viser tenkt plassering av behandlingsanlegg, inkludert kompostering og ettermodning. Området som er tenkt benyttet er i dag utrustet med asfaltert dekke og avrenning til sluk, siden det tidligere er benyttet til kompostering av hageavfall og slam fra renseanlegg. Størrelsesorden vil være på 3 500 m3 (med mulighet til utvidelse).

6

Skisse over tenkt plassering av behandlingsanlegg for hage- og parkavfall

Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger Avfallsanlegget i Bingsa er etablert i et utbygd industriområde med mye tung industri, som Veidekke knuseverk, Norsk Gjenvinning, to asfaltverk, Naturgass Møre, Årim, Vartdal Gjenvinning, Slamsug m.fl.

Anlegget ligger over en forurenset lokalitet (tidligere deponi) med bekreftet forurensende stoffer.

Det er i 2018 foretatt resipientundersøkelse for utslippet i Bingsa. Den utførte miljøtekniske sedimentundersøkelsen påviste generelt lav forurensningsgrad og innhold av organisk materiale i sedimentene. Forurensningen i området er hovedsakelig knyttet til tribultyltinn (TBT). Dette stoffet ble tidligere benyttet som begroingshindrende middel på skip inntil 1990/2003, og det hadde også en bred teknisk anvendelse som er sporbart i avløpsutslipp. Stoffet brytes sakte ned i sjøsediment, med en halveringstid som er antatt å være opp mot 20 år (Alzieu, 1998). Funn av TBT har trolig opphav fra skipsanløp i området.

7

Fraksjoner Ålesund kommune, Renovasjonen har i tillatelsesnummer 2018.0848.T tillatelse til mottak og kverning av hageavfall. Denne tillatelsen er søkt overført til Bingsa Gjenvinning AS. Som en utvidelse av denne tillatelsen ønsker Bingsa Gjenvinning å søke tillatelse til kompostering av denne type avfall. Ålesund kommune har i en årrekke hatt tillatelse til kompostering, og selskapet ønsker å kunne utvikle denne aktiviteten videre.

Avfallsfraksjonen det søkes om består av finkvernet hage- og parkavfall, bark/flis, trerøtter og rent/ubehandlet trevirke, og det søkes om en ramme på 8 000 tonn. Komposten vil bli benyttet til fortrengning av torv, oksidasjon av deponigass, tildekning av deponi, støyvollbygging mm.

Beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og teknologi Bingsa tar imot hageavfall og ubehandlet trevirke fra husholdning og næringskunder. Det søkes om tillatelse for utendørs rankekompostering av hageavfall og ubehandlet trevirke på asfaltert plate med avsig til sluk, som ledes til kommunalt utslipp. Det dimensjoneres med produksjon i tre ranker.

Råstoffet som skal gå til kompostering blir i forkant kvernet med hurtiggående kvern med metalluttak i fraksjonsstørrelse 0 til 100 mm. Ålesund kommune har tillatelse til kverning av hage- og parkavfall i tillatelse 2018.0848.T.

Etter kverning legges råstoffet i ranker (trapesrankekompostering) med ca. 2,5 meter høyde og 3,5 meter bredde i bunnen, og legges ut i ranker på ca. 20 meter. De grove fraksjonene (40 til 100 mm) blir strukturmaterialet som sikrer oksygentilførsel i ranken. Det blir åpninger i ranken som gjør at overskuddet av vann fordamper. Når man kverner grovt blir det stor overflate som gir mikroorganismene gode arbeidsbetingelser.

Etter få dager vil temperaturen stige til 55-60 ̊, og det vil være et fokus på at temperaturen ikke skal gå over 70 ̊C da det kan gi spirehemmende kompost. Rankene snus 2–3 ganger per uke med rankevender. Temperaturen vil synke gradvis og stabilisere seg på omtrent 20-25 ̊C. Når temperaturen har stabilisert seg på denne temperaturen, blir rankene lagt i egen haug for ettermodning. Komposten skal her hvile i 4–6 måneder.

Det foretas daglige temperaturmålinger av ranker for å sikre prosessen gjennom hele løpet. Temperaturkontrollen er med på å sikre at alt hageavfallet blir tilstrekkelig varmebehandlet, slik at frø og andre planterester av fremmede arter (hagerømlinger) blir destruert i prosessen.

Det blir gjennomført prøver av den ferdige komposten for å sikre at den tilfredsstiller gjødselvareforskriften før utlevering. I tillegg blir komposten soldet før utlevering til kunde. Hageavfall som ikke er kompostert blir tilbakeført inn i ny kverning og komposteringsprosess.

8

Hele komposteringsprosessen vil ta 6-8 måneder før komposten er klar for utlevering til kunder eller benyttes internt til avslutning av deponi.

Generelt vil Bingsa Gjenvinning AS følge følgende fremgangsmåte:

1. Mottak og vurdering av materialet i forhold til produksjonsforløp 2. Produksjon av ranker ved kompostproduksjon 3. Vending av ranker i forhold til fremdrift av komposteringen med

temperaturmålinger 4. Ettermodning av kompost

De fysiske forhold under komposteringen:

God struktur i råstoff God og hyppig utlufting gjennom ranking og vending God vannbalanse God temperaturstyring God internkontroll

MOTTAKSKONTROLL

Det gjennomføres mottakskontroll av alt avfall som mottas. Kontrollen skal avdekke om forskriftenes bestemmelse om behandling av avfallet er oppfylt, og om avfallets innhold er i strid med tillatelsen. Mottakskontrollen er et sentralt punkt for å sikre at man ikke får inn avfall som ikke skal inngå i kompostering.

Mottakskontrollen skal kontrollere at det kun er rent hage- og parkavfall som går inn i produksjonen. Med dette menes:

Gress, halm og høy Kvister, grener, flis og bark Plantedeler (ikke planter med potter og mold – skal skilles) Frukt og grønnsaker fra hager Løv

Hageavfallet skal ikke inneholde: Sand, grus og jord Tykke greiner, stubber, stammer, røtter – leveres på eget mottaksområde Plast, metall, glass eller andre typer avfall Sekker skal tømmes Fremmede eller uønskede plantearter – legges i egen kontainer

Hageavfall som inneholder annet avfall skal avvises eller sorteres ut av den som leverer. Dersom det oppdages avfall som ikke tilfredsstiller de krav som er satt for mottak, eller dokumentasjonen fra avfallsprodusent ikke er tilstrekkelig til å vurdere den opp mot mottakskriterier eller mangler, skal avvik utstedes. Før avfall avvises vil det i samarbeid med avfallsprodusent forsøkes å finne en annen form for avfallsbehandling.

Bingsa har etablert mottaksprosedyrer for alle typer avfall. Prosedyrene er en del av anleggets internkontroll og kvalitetssystem som er elektronisk tilgjengelig for alle ansatte. Avvik registreres og følges opp i virksomhetens interne avvikssystem. I tillegg til

9

mottakskontroll gjennomføres det også kontroll ved knusing av avfallet. Maskinfører fjerner avfall som ikke skal være i kompostproduksjonen.

DRIFTSLOGG

Under prosessen opparbeides det egen driftslogg for rankene. Denne definerer startpunktet og plassering for hver enkelt ranke. Ranken og driftsloggen merkes med produksjonsnummer. Driftsloggen brukes som dokumentasjon og eventuell avviksbehandling. Daglige temperaturmålinger føres i driftsloggen. I tillegg vil ranking og snuing noteres med dato og klokkeslett, samt tilførsel av strukturmateriale og eventuelle fjerninger av avfall.

Etter endt behandlingstid tas prøver for innhold av tungmetaller og andre kjemiske parameter samt mikrobiologiske analyser for å teste med hensyn på gjensmitte. Ut fra disse analyser oppdateres varedeklarasjonen på produktet.

10

FLYTSKJEMA KOMPOSTPRODUKSJON

FLYTSKJEMA KOMPOSTPRODUKSJON Husholdninger

MOTTAK Hage- og parkavfall, ubehandlet trevirke

Næring MOTTAKSKONTROLL KVERNING

Innenfor tillatelse no. 2018.0848.T

PRODUKSJON AV RANKER

HYGENISERING Hageavfall og treflis oppnår en temperatur (55-65°C) som gjør at eventuelle bakterier dør. Ligger i ranker i 4.8 uker. Temperaturen måles regelmessig. Ny ranke hver 10-14. dag.

STABILISERING Etterkompostering i ca. 1/2 år. Ranker fra første halvår blandes til et parti, 2. parti pr år.

PRØVETAKING Avsluttende prøvetaking, blandingsprøver fra 12 prøvepunkter. Vurdering, klassifisering og utarbeidelse av ny varedeklarasjon. Melding til Mattilsynet og kommunale helsemyndigheter ved vesentlige endringer.

BRUKSKLAR KOMPOST Reg.nr. Mattilsynet.

Søknad om utvidet

tillatelse

KONTROLL MOT FREMMEDE PLANTEARTER

Hageavfallsmottaket har egen kontainer hvor spesifikke fremmede arter skal legges. Ved levering av fremmede plantearter skal disse pakkes i knyttede plastsekker. De fremmede arter som samles inn i kontaineren forbrennes hos Tafjord Kraftvarme. Kunder som kommer med større mengder fremmede arter, for eksempel fra bekjempningsarbeid, sendes direkte til Tafjord Kraftvarme. Ett av kravene for hageavfallsmottaket i Bingsa er at hagerømlinger ikke skal leveres på mottaket for hage- og parkavfall, men i egen kontainer. Det er alltid

11

risiko for at fremmede plantearter kan være blandet med hageavfallet, men tiltak som skilting og informasjon om svartelistede arter skal sørge for at dette minimeres. De ansatte ved bedriften holdes oppdatert på nye svartelistede arter ved å følge Fylkesmannens «Årets hagerømlinger», og Bingsa Gjenvinning AS har fokus på dette.

Det er en risiko for at ferdigkvernet materiale tas av vinden idet det kommer ut fra kvernen, og derfor er vindhastighet en faktor som vurderes før kverning gjøres på anlegget. Det er montert vindpølse på komposteringsområdet, som er en av de mest brukte og enkle måleinstrumentene for vind. Vindpølsa vil hjelpe personellet til å gjøre vurderinger av vindstyrke og retning ved kverning.

Følgende instruksjoner skal gjennomføres før kverning og og rankevending:

Sjekk for å se om det blåser hardt nok til at vindpølsen kan orientere seg i den retningen vinden blåser. Ifølge FAA-standarder, vil en vind som blåser 3,5 mph (3 knop) være tilstrekkelig nok til å flytte en vindpølse i retning av vinden.

Se retning vindpølsen peker. Retningen vinden kommer fra er motsatt retning av den vindpølsen peker. For eksempel, hvis vindpølsen peker mot øst, er vinden en vestlig vind.

Se på vinkelen på vindpølsen i forhold til pol på festet.

FAA-standarder sier at en vindhastighet på 17 mph (15 knop) vil føre vindpølsen til en 90˚ vinkel i forhold til polen den er festet på. Ved denne vindhastigheten vil det ikke utføres rankevending og kverning. Vindhastigheter lavere enn 17 km/t fører til at vindpølsen har vinkler mindre enn 90˚, og arbeidet kan utføres som normalt. På bakgrunn av undersøkelser er det klart at varmekompostering ved temperaturer mellom 55-70 grader i 2-3 uker vil medføre liten risiko for spredning av fremmede plantearter gjennom selve komposteringsprosessen. Dersom man ikke oppnår høy nok temperatur i lang nok periode, kan imidlertid frø og planterester fra fremmede plantearter overleve og bidra til spredning av artene ved gjenbruk av komposten. Bingsa Gjenvinning AS har derfor i sin internkontroll innført at om temperaturmålingene ikke overholder kravet om høy nok temperatur, vil det tilsettes nytt strukturmateriale for å få temperaturen opp til tilfredsstillende nivå. Et annet grep som kan gjøres er tilstrekkelig vending av kompostranken.

Risikoreduserende tiltak Det er opprettet ulike risikoreduserende tiltak for aktiviteten:

Mottakskontroll Ferdselskontroll og ferdselsregulering – ren og uren sone Beskyttet mottaksområde - adgang kun for autorisert personell Skadedyrkontroll Rengjøring og orden - egne rutiner for rengjøring av maskiner, mannskap og utstyr

som er benyttet i produksjonen Temperaturkontroll med fastsatte minimumstemperaturer og tiltak Vending av ranker og hygeniseringskontroll

12

Sluttkontroll av ferdig kompost før utlevering/deponering, herunder spiretest og analyser

Det er opprettet egen vaskestasjon for kontainere, beholdere, kjøretøy og maskiner som har vært deltakende i transport eller produksjon av ubehandlet materiale. Dette foregår på eget område for å hindre risikoen for kontaminering av ferdig kompost.

Tydelig skille og merking av område med ubehandlet og ferdig kompost

Egen rutine for kontroll av fuktighet i rankene - fuktigheten i rankene bør være på 50–60% for at prosessen skal være optimal

Etableringen av komposteringsanlegget vil inngå i våre risikovurderinger og internkontrollsystem. Aktiviteten vil inngå i Bingsa sitt måleprogram.

Utslipp til luft, vann og grunn Bingsa Gjenvinning AS vurderer at aktiviteten ikke vil generere støy over de krav som allerede er satt i gitte tillatelser. Støykilder i den omsøkte produksjonen vil komme fra:

Hjullaster og maskinkjøring Bruk av rankevender

Bingsa Gjenvinning AS vurderer også at aktiviteten ikke vil generere lukt eller støv over de krav som allerede er satt i gitte tillatelser. I komposteringsprosessen vil det være varme til stede, temperaturer opp mot 70 grader. Dette kan føre til selvantennelse i rankene. Så lenge rankene blir produsert riktig og temperaturkontroll og vanningsprosesser blir overholdt, har vår risikoanalyse markert dette som lav sannsynlighet.

STØY SOM FØLGE AV VIRKSOMHETEN

Mottak, sortering, behandling og lasting for sluttbehandling av avfall medfører noe støy, men støy fra virksomheten skal under ingen omstendigheter overskride grenseverdien gitt i eksisterende tillatelse. Disse grenseverdiene er:

Hverdager Lørdager Søn- og helligdager

Kveld (kl. 19-23), hverdager

Natt (kl. 23-07), alle døgn

Natt (kl. 23-07), alle døgn

55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 Lafmax

Alle støygrenser skal overholdes for alle driftsdøgn. Typisk hard drift støymessig omfatter gravemaskiner og sorteringsmaskiner, mobilt knuse- og sorteringsverk, knusere og sorteringsmaskiner for avfallsbehandling mm.

13

NÆRMILJØTILTAK

Bingsa avfallsanlegg har utarbeidet driftsrutiner som sikrer at miljøulempene som følge av driften av anlegget for nærmiljøet reduseres så langt det lar seg gjøre til et minimum.

Kompostering av hage- og parkavfall er en naturlig prosess og vil ikke gi forurensning til luft vann eller grunn. Kompostering av hage og parkavfall er kompostering av naturlig avfall som ikke gir andre utslipp eller avrenning enn næringsstoffer fra komposten.

LUKT

Kjennetegnet for en god og sunn komposteringsprosess er duften av skogbunn fra ranken. For å unngå luktbelastning hos naboer stoppes vending og produksjon av kompost dersom vinden blåser i retning av bebyggelse. Man har erfart at luktutslipp forekommer i større grad og sprer seg over en større avstand ved lave temperaturer, og det vil derfor unngås i størst mulig grad vending av komposten ved kuldegrader.

Internkontrollen skal ivareta driften av anlegget slik at sjenerende luktulemper forhindres i å oppstå for omliggende bolig-, nærings- og offentlige områder. Virksomheten har kontinuerlig beredskap mot luktutslipp slik at tiltak kan iverksettes straks for å avbøte luktulemper, samt system for registrering av innkomne luktplager. Det foretas loggføring av aktiviteter som forårsaker på anlegget med dato og klokkeslett, inkludert loggføring av klager.

STØV

Støv fra denne delen av anlegget kommer i dag hovedsakelig fra kverning av hageavfall. For å hindre støvflukt er det i internkontrollen lagt inn stopp i kverning dersom vinden blåser i retning av bebyggelse, samt vindhastigheten er for høy. Regelmessig spyling og feiing av området reduserer også støvflukten fra anlegget.

EKSOSUTSLIPP

Eksosutslipp kommer fra dieselforbrenning i hjullastere og rankevender, kverner og andre dieseldrevne maskiner, samt fra kunder som leverer sitt avfall på anlegget.

Bingsa Gjenvinning AS har fokus på å unngå tomgangskjøring på maskiner og biler. Kunder blir også oppfordret til å stoppe sine biler ved levering for å unngå tomgangskjøring.

OVERFLATEVANN

Avrenning av overflatevann fra områder der det ikke behandles avfall, samt overflatevann fra fjellsiden overfor anlegget, er ledet utenom anlegget og inn på Ålesund kommunes nett for overflatevann. Det er ønskelig å sende avrenning fra kompostplaten til dette nettet.

MÅLEPROGRAM

Området som er planlagt benyttet til komposteringsflate, omfattes i dag av eksisterende måleprogram for ytre miljø. Måleprogrammet innbefatter prøvetaking av oppstrøms overflatevann, overflatevann fra avfallsbehandlingsområder, grunnvannsbrønner og sigevann 4 ganger pr. år.

14

GRUNN

Alle aktiviteter på komposteringsanlegget vil foregå på asfaltdekke. Grunnen under hele anlegget er tidligere deponi, og er derfor å regne som forurenset grunn. Det anses derfor å være minimal risiko for grunnforurensninger (i forhold til allerede eksisterende innhold i grunnen) som følge av anleggets aktiviteter.

RISIKOVURDERING

Det er foretatt revisjon av risikovurdering av hele driften av anlegget. Bedriften arbeider med å revidere alle overordnede risikovurderinger gjennom 2020.

MILJØRISIKOVURDERING

Det er i 2016 gjennomført revisjon av miljørisikoanalysen for alle aktiviteter knyttet til Bingsa avfallsplass, inkl. drift av deponi. Denne revideres i

Miljørisikovurderingen tar for seg de forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og miljøskader inne på anlegget eller utenfor. Ut fra analysen er det satt opp tiltaksplan for risikoreduserende tiltak og beredskapsplan.

BEREDSKAP FOR UØNSKEDE HENDELSER

Anlegget har på bakgrunn av risikoanalyser etablert og vedlikeholder en beredskap mot akutt forurensning inkludert luktutslipp. Beredskapen er tilpasset den miljørisiko som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen øves minimum en gang pr. år. Det gjennomføres årlige oppdatering på førstehjelp, brann og andre uønskede hendelser. Det er også montert hjertestarter på anlegget. Beredskapsplanen er tilpasset endringene i forskrift om industrivern ettersom bedriften fikk krav om industrivern fra 01.01.2020.

Anlegget er utstyrt med manuelt slukkeutstyr tilpasset avfallsfraksjonene. Det er montert 8 brannhydranter med skap for slanger og munnstykker rundt om på anlegget. I tillegg har anlegget egen beredskapskontainer som kan flyttes rundt om på anlegget med hjullaster. Denne inneholder olje og kjemikalieverns-, brannsluknings- og førstehjelpsutstyr. Eget mannskap har fått opplæring i bruk av utsyr ved en eventuell uønsket hendelse.

Det er oppmontert kamera for visuell kontroll samt infrarøde kamera som vil varsle ved høye temperaturer. Disse overvåkes kontinuerlig av personellet i vekta på dagtid og vil bli overført til 110-sentralen i Ålesund. Bingsa Gjenvinning AS har i løpet av 2019 hatt personell på opplæring som slukkemannskap.

Bingsa avfallsanlegg har for øvrig gode beredskapsrutiner og mye praktisk erfaring fra øvelser og reelle hendelser.

BRANN

I forbindelse med kompostering vil det i selve prosessen være varme til stede. Så lenge kompostrankene blir prosessert riktig vil det ikke selvantenne.

15

INTERNKONTROLL

Virksomheten har et innarbeidet internkontrollsystem. Systemet ligger tilgjengelig elektronisk for alle ansatte, samt for innleide bedrifter. Internkontrollsystemet inneholder prosedyrer for vern mot uhellsutslipp, samt en oversikt over den enkelte ansattes kompetanse.

Komposteringsanlegget vil inngå i Bingsa sin beredskapsplan. Sannsynligheten for akutt utslipp fra denne aktiviteten er liten.

Internkontrollen skal sikre at produksjon av kompost foregår på en forsvarlig måte og at regelverket som regulerer området blir fulgt. Den skal også sikre at all handtering og bruk av gjødselvarer av organisk opphav foregår på en forsvarlig måte for å hindre spredning av smittsomme sykdommer til planter, dyr og mennesker. I tillegg skal internkontrollen forhindre luktproblemer ved produksjonen og bruk av produktene, og hindre miljøfremmede og miljøskadelige stoffer (tungmetaller og organiske miljøgifter) til naturmiljøet.

Internkontrollsystemet for komposteringsanlegget er bygd opp etter følgende:

Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer fra 2012, www.mattilsynet.no

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, Lovdata.no Forskrift om plantehelse, www.lovdata.no Forskrift om økologiske landbruksprodukter (inkl. forordning 2092/91),

www.lovdata.no Forskrift om floghavre, www.lovdata.no Utslippstillatelsen fra fylkesmannen i M&R Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler -Varedeklarasjon,

pakking og merking (NS 2890) www.standard.no Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)

www.lovdata.no og Forskrift om urimelig handelspraksis www.lovdata.no Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven),

www.lovdata.no Beste praksis for kompostering av hageavfall – Cowi for Avfall Norge Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og kompostering av

planteavfall med fremmede skadelige plantearter - Miljødirektoratet

ENERGIFORBRUK

Det benyttes i dag diesel for drift av større maskiner og knusere. Totalt forbruk av diesel og olje på hele anlegget er på ca. 100.000 liter per år. For å redusere dieselforbruket fokuseres det på å unngå tomgangskjøring av maskinene. I tillegg vektlegges drivstofforbruk og utslipp ved innkjøp av nye maskiner og utstyr.

Det benyttes strøm til belysning og oppvarming av kontorer og oppholdsrom. Elektrisk strøm gjenvunnet gjennom avfallsforbrenning kjøpes fra Tafjord Kraftvarme.

16

AVFALL PRODUSERT AV BINGSA GJENVINNING AS

Avfall produsert på eget anlegg vil bli forsvarlig handtert, i tråd med Bingsa Gjenvinnings rutiner for avfallsbehandling.

KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON

Det vil ikke bli benyttet kjemikalier i behandlingsprosesser.

SKADEDYRSKONTROLL

Det er egen avtale på skadedyrkontroll for hele anlegget.

Avtalen omfatter:

Inspeksjon Kontroll og vedlikehold av åtestasjoner og detektorer Rapportere om forhold som kan øke risikoen for inntrekk og infestasjon av

skadedyr Rapportere eventuelle funn av skadedyr som ikke er dekket av avtalen, og

komme med forslag til behandlingsprogram.

17

Daglig driftstid Normal åpningstid for publikum er som følger:

Dag Åpningstid

Mandag 07.50 – 16.00

Tirsdag 07.50 – 18.00

Onsdag 07.50 – 16.00

Torsdag 07.50 – 18.00

Fredag 07.50 – 16.00

Lørdag 08.30 – 15.00

Søndag Stengt

Transport ut og inn på anlegget foregår på ukedager mellom 06.00 – 23.00.

Driftstid for avfallsanlegget er:

Dag Driftstid

Mandag 07.50 – 20.00

Tirsdag 07.50 – 20.00

Onsdag 07.50 – 20.00

Torsdag 07.50 – 20.00

Fredag 07.50 – 20.00

Lørdag 08.30 – 15.00

Søndag Stengt

18

Beskrivelse av anlegget På vedlagte planskisse er følgende avmerket:

1. Vekt 2. Administrasjonsbygg 3. Mottak og produksjonshall for papp, papir og plast 4. Bygg for produksjon av vindu 5. Lagerhall 6. Lagerhall, utleid til Årim – lager for ferdigpresset plastemballasje 7. Utendørs lagerområde for containere 8. Behandlingsområde for sigevann 9. Behandlingsområde for trevirke 10. Mottaks- og behandlingsområde for betongavfall, lettere forurensede masser mm. 11. Deponi for gips 12. Område for kompostering av hage- og parkavfall 13. Sorteringsanlegg for uttak av metaller fra forurensede masser med metallinnslag, bunnaske,

mm. 14. Tørke- og grovsorteringshall for forurensede masser med metallinnslag, hvor massene vil bli

behandlet før de går gjennom behandlingsanlegget for metallsortering. Hallen er delt i to deler med innvendig vegg for lagring av utsorterte metaller før utskipning.

15. Sorterings- og behandlingshall for avfall 16. Mottak og lager for farlig avfall 17. Lagerhall for mottak og lagring av farlig byggavfall 18. Miljøstasjon