Barns liv - felles ansvar - Færder kommune€¦ · nettsider for å raskt finne riktig artikkel....

$: Barns liv - felles ansvar - Færder kommune€¦ · nettsider for å raskt finne riktig artikkel. Fellesområde F:\ I Familiens hus har de fleste tilgang til fellesområdet på serveren$
#1 JANUAR - 2017

OPPVEKST & KULTUR

Barns liv - felles ansvar

NYHETSBREV FOR FAMIL IENS HUS I NØTTERØY OG TJØME KOMMUNE

Lærende Organisasjon

Side

10

Har du spørsmål

OM BTI?Side

5

2

NYHETSBREV FOR FAMILIENS HUS I NØTTERØY OG TJØME #1 JANUAR 2017

Christian ThaulowKommunaldirektørOppvekst og kultur

L E D E Rinnledning til denne utgaven

Det godesamarbeidet

Familiens hus er et lavterskel tilbud til barn, unge og familier. Fagpersonell fra ulike tjenester jobber i tverrfaglige og fleksible team som legger til rette for helhetlige tiltakskjeder basert på brukernes behov.

Ved å ta kontakt med Familiens hus skal bruker oppleve å bli møtt ved første henvendelse. Vi skal sikre at ingen må lete seg frem i det kommunale systemet.

Vi innfører en samarbeidsmodell som gjelder for alle som jobber med barn og unge i Nøtterøy og Tjøme kommune; BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats). Denne modellen innebærer tydeligere ansvarsfordeling, bedre involvering av barn/unge og foresatte, bedre evalue-ringsrutiner, tidligere innsats m.m.

I tillegg ønsker vi å utvikle ulike tilbud i Familiens hus etter ønsker fra barn, unge og foresatte. Det være seg ulike kurs, arrangementer eller andre lavter-skel tilbud.

Har du kommentarer eller ideer til Familiens hus er vi glade for å få dette.

Hvordan kommer du i kontakt?

[email protected]

[email protected]

TELEFONTlf.: 408 01 230

(forebyggende tjenester barn/unge)

VIA TJENESTEAPPARAT (Barnehagen, skolen,

helsestasjonen, PPT osv)

FOR SAMARBEIDSPARTNERETlf.: 409 14 474 (Anette Malme) Tlf.: 473 92 596 (Hilde Forsmo)

Dagens utfordringsbilde for barn/unge og familier er komplekst. Derfor løftes godt samarbeid og god samhandling mellom de kommunale tjenester frem som vesentlig for å lykkes i arbeidet med å støtte/hjelpe barn, unge og familier som strever.

Å være god selv – og gjøre andre bedreSamhandling i et tverrfaglig team kan forstås som å strekke seg utover de vanlige kravene til samarbeid. Hvis samarbeid kan forstås som at hver gjør sin del av opp-gaven, innebærer samhandling at man i tillegg gjør sitt til at andre gjør en bedre jobb. Samhandling dreier seg, sier Nils Arne Eggen, om å være god selv og gjøre de andre bedre. Ofte vil det være mest naturlig og nok med tverrfaglig samarbeid i saker. I mer komplekse saker vil samhandling være nødvendig. Da er det vesentlig at vi kjenner vår egen kompetanse på dette området, reflekterer over «hvor god er jeg i samhandling med andre?» (Ref: Peter Hjort), for så å øve på det som kan bli bedre.

Viljen og motivasjonen til det gode samarbeidet oppleves som tydelig i alle våre tjenes-ter. Det er et godt grunnlag for å få dette til. Kanskje vi leter etter formen på hvordan dette skal gjøres, men den som leter finner. BTI modellen er et godt verktøy i den sammenheng, men den vil aldri bli bedre enn det den enkelte ansatte gjør den til.

Hva kan fungere som buffer mot konflikt i samarbeidet?Tidspress, ulike kulturer og store forventninger kan bidra til uenighet og konflikter i samhandlingen. Et positivt sinn, et optimistisk syn kan fungere som en god buffer mot dette. I tillegg er det fornuftig å kjenne til ulike tegn på god samhandlingskompetanse. Psykiateren Unni Kristiansen har formulert noen kjennetegn på samhandlingskompetanse. Å være en god samhandler, sier hun, innebærer:

• Å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke• Å være seg bevisst at det viktigste ikke er at jeg sier det, men at det blir sagt• Å være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning• Å vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon• Å evne å ta imot tilbakemeldinger på hvordan jeg virker i samspill med andre• Å være i stand til å stå i en vedvarende prosess• Å evne og bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye

med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre

"Suksesshistorier må løftes frem - disse lærer vi mye av"

Min oppfordring til alle tjenester er at tema samarbeid og samhandling settes på agen-daen. Kanskje det til og med kan øves på for å styrke ferdigheter. Dette betyr ikke at samarbeidet hos oss ikke fungerer. Løft frem de gode historiene, og lær av disse! Vi gleder oss til et godt samarbeidende år!

- den gode samhandlingen.

3


Hvor finner jeg hva?

IntranettVed å bruke intranettet vil du finne nyttig info, gå til menykategorien: Prosjekter > Familiens hus

Slik du ser av bildet.

InternettMye info blir publisert på Nøtterøy kommunes nettsider under meny-punktet:

Barn, unge og familie Benytt gjerne søkefeltet du finner på alle kommunens nettsider for å raskt finne riktig artikkel.

Fellesområde F:\I Familiens hus har de fleste tilgang til fellesområdet på serveren som heter: F:\Oppvekst og kultur\ I denne mappen vil du finne relevant info og materiell. Vi gjør oppmerksom på at noe av materiellet her kan være "under arbeid".

Det skal være enkelt å finne materiellet vi jobber med i Familiens hus - derfor har vi også lagt til rette for at du skal finne informasjonen du trenger eller søker i de kanalene vi til daglig bruker og har tilgang til.

4


En oppfordring...

HANDLINGSVEILEDERE VERKTØY

RUTINER - STAFETTLOGG

05-1

2-20

16

• Hva kan en undring være for assistent, fag-arbeider, barnehagelærer, lærer eller andre?

• Prøv å skille undring fra en tydelig problemstilling.

• Bruk handlingsveilederen trinn undring, denne gir en beskrivelse av hva vi snakker om, hvordan dette kan gjøres, hvem som skal gjøre det.

• Bli kjent med de verktøyene som er tilgjen-gelig i handlingsveilederen.

HVOR FINNER JEG HANDLINGSVEILEDEREN?

Intranettet: Under menykategorien Prosjekter > Familiens hus

Nøtterøy kommunes nettside: www.notteroy.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=12361&FilId=14911

Fellesområdet F: I mappen Oppvekst og kultur > Familiens hus

Flere er i gang med undringer, og vi har vært på besøk i mange barnehager og skoler den siste tiden. Temaet har vært BTI modellen nivå 0 og 1. Spesielt fokus er det på selve oppstarten av modellen, nivå 0, som handler om å fange opp barn, unge og familier så tidlig som mulig.

Vi oppfordrer derfor alle tjenester til å bruke tid på følgende:

5


• X

X

X

X

Benytt spørreskjemaet for å stille oss spørsmål, følg denne:1. Skriv “spørsmål om bti” i søkefeltet på nettsiden til Nøtterøy kommune

2. Trykk på linken til artikkelen i resultat-feltet og videre på linken til skjemaet i selve artikkelen.

Husk å skrive e-post adressen din slik at vi kan sende deg et svar.

SPØRSMÅL OM BTI?SPØRSMÅL OM BTI?BEDRE TVERRFAGLIG INNSATSBEDRE TVERRFAGLIG INNSATS

HAR DUHAR DU

2

1

PS: Alt ligger lett tilgjengelig på intranettet under menypunktet “Prosjekter > Familiens hus”

6


Kommunikasjons-VI

SPØ

R

rådgiveren

Vi har intervjuet vår kommunikasjonsrådgiver om hans tanker og ideer for kommunikasjon av våre tjenester ek-sternt og internt. Se svarene hans her;

Fra ditt ståsted: Hva mener du vi har størst forbedringspotensial i, i vår kommunikasjon av tjenester og tilbud til befolkningen?Vi kan si at det er tre grunnleggende prinsipper for bruker-opplevelse som vi bør jobbe mer med i vår kommunikasjon: «enkelhet, tilgjengelighet og trygghet». Og jeg vil nok legge ekstra trøkk på det som handler om enkelhet. I Nøtterøy og Tjøme kommune har vi høy kompetanse i alle tjenestene vi leverer, men det oppleves ofte at vi kompliserer både internt og eksternt. Vi kommuniserer budskap og informasjon til innbyggerne basert på egen forståelse og kompetanse, og glemmer at målgruppen vår ikke har den samme kompetan-sen. Det er spesielt viktig å tenke på for oss som er ressur-ser og kompetansepersoner i Familiens hus, vi som ofte kommuniserer med sårbare små og store innbyggere som kan befinne seg i sårbare situasjoner.

Presiserer at enkelhet ikke betyr dårlig. Det å kunne kommu-nisere enkelt og ikke minst tydelig kan være vanskelig, men samtidig medfører det så mange fordeler at det er noe vi bør streve etter å bli flinkere på. Det kan være utfordrende å kommunisere kompliserte temaer på en enkel måte, «simple is hard», men heldigvis har vi ressurser i kommunen som arbeider med nettopp dette – spør om råd og utnytt disse så mye du kan, de er der for deg.

Hva kjennetegner de kommuner som har lykkes med sitt arbeid med kommunikasjon?Her er det viktig å presisere «å lykkes» først, fordi kommu-nikasjon er noe alle i utgangspunktet kan lykkes med, det kommer bare helt an på hva du vektlegger – og vi skal ikke legge vekt på ubetydelige ting. I Familiens hus, og i alle tjenester som arbeider for barn, unge og familier, er det ikke antallet likes på Facebook, delinger av innlegg eller antall treff på nettsiden som skaper suksesshistorien. Det handler ikke om den grafiske profilen er moderne, fin og flott, det handler om at vi ikke skal «miste» et barn eller en «liten voksen» som har det vanskelig, vi skal lykkes med å forebygge og å ta vare på de mest sårbare i de mest sårbare situasjonene.

Vi skal nå frem til brukerne, vi skal lage systemer for ansatte, rutiner og våre ressurser skal utføre handlinger som skaper positive resultater for de viktigste innbyggerne i kommunen vår.

Mange kommuner har gjort en betydelig innsats i sitt kommunikative arbeid, og mange har lykkes på flere nivåer. Kommunikasjon er en kontinuerlig prosess, kommunene som har og kommunene som vil lykkes med dette i fremti-den er de med en plan, strategi, tilgjengelige ressurser og de som jobber med kommunikasjon systematisk. En utfordring er at mange ikke reflekterer over eller har kunnskap om hvilken betydning eller effekt riktig kommunikasjon utgjør og hvilke positive konsekvenser de har. Korrekt kommunikasjon kan gjøre stor forskjell i alt fra interne rutiner, forståelsen av verktøy, til å være tidsbesparende, økonomisk besparende og gi en høyere grad av effektivitet.

For å nevne noen eksempler gjorde Statens Vegvesen for-bedringer og økte sitt fokus på enklere språk, hvor resultatet ble besparelser for samfunnet på 300 millioner kroner. Også Oslo kommune har gjort flere undersøkelser i forbindelse med forbedring av sin digitale kommunikasjon med innbyg-gerne – undersøkelsen viser blant annet at en telefonsamtale koster kommunen gjennomsnittlig opp mot 1 000,-. Med en forbedret informasjonsstrøm, digital plattform og en tydelig strategi har de gjort enorme besparelser, fått mer fornøyde innbyggere og ansatte.

I kommunal sammenheng har jeg allerede sett mange positive resultater av kommunikasjonsarbeidet vi gjør. Det har blant annet gitt trygghet for ansatte, stolthet og mange opplever en mer effektiv hverdag med færre og mer kvali-fiserte spørsmål fra innbyggere med bakgrunn i at korrekt informasjon er tilgjengelig. Det er færre henvendelser på enkelte saker m.m.

Hvorfor mener du det er viktig å skille mellom intern og ekstern kommunikasjon?God ekstern kommunikasjon vil ikke fungere like godt uten grunnleggende tilfredsstillende intern kommunikasjon. For-deler og effekter av en god ekstern kommunikasjon har jeg allerede kort begrunnet.

«Butikk-i-butikken» er et begrep jeg har referert til noen ganger (og med et smil har uttrykt for kollegaer). Med en svak intern kommunikasjon får du mindre samarbeid og samhandlingen uteblir - maksimal effekt av tjenestene våre oppnås ikke, og «individuelle» løsninger for enheter og res-surser som ønsker det samme, men drar i hver sin retning blir resultatet. Det foreligger en sterk mistanke fra underteg-nede om at god intern kommunikasjon i alle tilfeller vil øke effekten av det meste vi leverer og gjør.

Jan Wiggo Wiger er lånt ut til Familiens hus som kommunikasjonsrådgiver i en prosjektstilling. Bakgrunnen for stillingen var et ønske om at Tjøme og Nøtterøy kommune skal fremstå profesjonelt i vår kommunikasjon mot publikum og internt. Gjennom en godt utarbeidet kommunikasjon vil våre tjenester og tilbud komme tydeligere frem.

7


Faglig sett, har intern kommunikasjon ulike funksjoner og roller på en arbeidsplass, og den er viktig for hvordan vi fungerer sammen, samarbei-der og samhandler. Blant mye erfaring og faglig informasjon om effekter av intern kommunikasjon, kan vi oppsummere mye i disse fire funksjonene (kilde kommunikasjon.no):

• Den sosiale funksjonen av intern kommunikasjon er å skape en følelse av fellesskap og samhørighet, som også gir hverandre trygghet og omsorg.

• En ekspressiv funksjon for å skape identitet, som bekrefter ovenfor deg selv og andre hvem du er.

• Informasjonsfunksjonen som gjør det mulig å overføre, videreføre eller skaffe seg kunnskap.

• Kontrollfunksjonen som er mer resultatorientert kommunikasjon for å påvirke holdninger og handlinger.

Hvilke råd vil du gi oss på veien videre med å bli de beste kommu-nene i arbeidet med kommunikasjon av våre tjenester og tilbud?«En reise på tusenvis av mil starter med et eneste skritt…». Det er allerede tatt mange skritt i kommunens kommunikasjonsarbeid, og jeg er glad for at vi ser effekter av arbeidet. Når vi nå skal fortsette denne reisen, er det viktig at vi gjør det sammen, at planen er klar og at vi husker hvem vi kommuniserer med.

Vi må heller ikke glemme at kun 5 % av all kommunikasjon gjøres verbalt. Den ikke-verbale delen av kommunikasjonen spiller en avgjørende rolle. Assosiasjoner, det visuelle, idéer, predisposisjoner, følelser m.m. påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket av de som kommuniserer. Det vil si at vi kan påvirke og underbygge vår kommunikasjon med flere virkemidler som bilder, symboler, figurer og andre illustrasjoner for å tyde-liggjøre våre budskap og unngå misforståelser.

At vi har to ører og en munn er for meg hensiktsmessig å bemerke. Selv om vi ofte sitter med kunnskapen, erfaringene og kanskje løsningene er det viktig at vi stimulerer kommunikasjonsprosessen som en toveis- prosess, og lytter mer for å finne den beste kommunikasjonen.

Gjør det enkelt, vær kort og vær konsis. …er du usikker så kommunisér!

8


NR. FOKUS TEMA PORTRETT (FORSLAG) DATO#01 Intern kommunikasjon Jan Wiggo Wiger 17.01.17#02 Nytt konsept, Inspirere Marit Borge 20.02.17#03 Psykisk helse Elisabeth Petterson 20.03.17#04 Barns fritid Lise på Huset 10.04.17#05 Flyktinger/integerering Kamilla Hagberg 22.05.17#06 Familiens hus og fagteam Monika Erlandsen 19.06.17#07 Utgår pga ferie 24.07.17#08 Helsefremmende skoler Helsefremmende gr. 21.08.17#09 Spesialpedagog i BHG En styrer 18.09.17#10 Ung data 2017 Helsesøster VGS 23.10.17#11 Færder kommune barn og unge 20.11.17#12 Status tverrfaglig samarbeid En rektor forteller 11.12.17

Utgivelsesplanen kan endre seg underveis, og er å regne som et utgangspunkt for våre nyhetsbrev i 2017. Dersom du har innspill, forslag eller annet du ønsker å ha med i

nyhetsbrevet er det supert om du tar kontakt med Hilde Nordberg Forsmo.

Plan for

utgivelserPlan for

utgivelserNyhetsbrev i Familiens hus - 2017

8

9


PeptalkOversikt våren 2017

DATO TEMA FOR PEPTALK ANSVAR23 januar Meldeplikt til barneverntjenesten – hva utløser plikten? Ida/Christian/Hilde

30 januar NYTT KONSEPT UTVIKLES: Hilde og Wiggo

6 februar Bli ennå mer kjent - lek Ida/Runar

13 februar Presentasjon av barnehage Inger J./Styrer

20 februar Vinterferie

27 februar Presentasjon av skole Kjell/Rektor

6 mars BUPA - hva synes de om Familiens hus og BTI Bård Bugge

13 mars Utgår pga. seminar

20 mars Tjenestekontoret Lise Olafsen

27 mars Presentasjon av kulturskolen/kultur Marie

3 april BHG forteller om sine utfordringer relatert til BTI Inger J./Styrer

10 april Kafe` med faglig krydder Ledergruppa

17 april Påske

24 april Skolene forteller om sine utfordringer relatert til BTI Kjell/Rektor

1 mai Helligdag

8 mai Humorinnslag/Sosial aktivitet

15 mai Innvandrertjenesten presenterer seg Gry Aas

22 mai Status på tverrfaglige møter/Gruppearbeid Hilde

29 mai Suksesshistorie fortelles ?

5 juni Rus/psyk tjenesten presenterer seg Lena Sjøli

12 juni Evaluering av Pep talk våren 2017 Christian

19 juni Frokost, avslutning Lederne

Peptalk

9

10


Lærende organisasjon10 – 12 januar ble ansatte i hjelpetjenestene samt ledere i barnehage og skoler skolert i tema lærende møter i lærende organisasjon. Knut Roald, en kapasitet innen organisasjons-lære, ledelse og kvalitetsutvikling, motiverte oss i 3 hele dager med sin kunnskap på feltet.

Her kommer en liten påminnelse på hva han sa om gode og utviklende møter:

Vi jobber videre med dette for å utvikle våre møter til å bli så gode som mulig.

Fortsettelse kommer…

Karakteristiske mønster i empirien

• Alle er førebudde til å levere medskapande innspel

• Leiarane SPØR i staden for å …. (theory of inquiry )

• Vente med motførestilling

• Alle ansvarlege for motførestilling

• I G P, ”Rekkeframlegging”, og SMT

• Vurdere systematisk for å bli systemisk

• Prioritere framfor å ”stemme”

• Homogene/heterogene arbeidsgrupper

• Pauserommet ingen god arbeidsstad

• Autoritær i ”fillesaker”

• Osv. osv...

Kva er skilnadene Informasjon # KunnskapKvalitetssystem # KvalitetsarbeidForvaltningslogikk # KvalitetslogikkKvalifikasjon #ProfesjonKausal # SystemiskMedbestemming # MedskapingDelegasjon # Distribusjon

1

3

2

4

Bra

Kan bli bedre

Hvorfor?

Hvordan?

10

11


KNUT ROALDKnut Roald er dosent (PhD) ved Høgskolen i Sogn og Fjordane med ledelse, kvali-tetsarbeid og organisasjonslæring som forskings- og undervisningsfelt. Han har bakgrunn som rektor, kommunalsjef og le-der av industrivirksomheter. Roald har også stått sentralt i organisering av utviklingsar-beid mellom kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann og høgskoler/universitet. Han er knyttet til masterprogram i utdanningsle-delse og har i flere år vært faglig ansvarlig for studietilbud innenfor den nasjonale rektorutdanningen. Han har skrevet en rek-ke bøker og fagartikler om kvalitetsarbeid, organisasjonslæring, utviklingsarbeid og kommuner som skoleeier.

11

12


409 14 474 473 92 596

[email protected]@tjome.kommune.no

Barns liv - felles ansvar - Færder kommune€¦ · nettsider for å raskt finne riktig artikkel....

Documents

Transcript of Barns liv - felles ansvar - Færder kommune€¦ · nettsider for å raskt finne riktig artikkel....