Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017

Bak fasaden i Osloskolen 20.11.2017, Simon Malkenes

”Livet bak fasaden i Osloskolen”


2

Dette er ett av mange eksempler på hvordan resultatene fra første Piisa-runde ble presentert. (Dagbladet, desember 2001)

En pågående debatt i Dagbladet kan belyse hvordan mytene har festnet seg. Der har

forfatteren Knut Faldbakken i flere artikler krevd respekt for faglighet, kunnskap og

ekspertise. Han mener at alt for mange slipper til med synspunkter på ting de ikke har peiling

på. Dette er det lett å være enig i, spesielt etter å ha lest mer av Faldbakkens eget innlegg der

han gir seg til å lage analyser av den norske skolens forfall (Dagbladet 21. des 2007). Han

skriver blant annet:

I forrige uke kom selve knockouten: PISA-testen som nøkternt konstaterer at vi må

langt ned på lista over utarmede u-land for å finne elever som presterer like dårlig

som de norske.

Uansett hva vi måtte mene om Pisa-testingens friske dommer over norsk skole, så er

Faldbakkens "nøkterne konstatering" notorisk feil. Norge havner i Pisa faktisk bare litt under

gjennomsnittet for de rike OECD-landene. Selvsagt alt for dårlige sett med norske øyne og

med norsk selvfølelse, og det må vi se som en utfordring. Men "utarmede u-land" deltok

overhodet ikke i Pisa. Det er riktig at det også er med noen land som neppe kan kalles rike og

velutviklede. Og bare så det er klart: De norske resultatene ligger himmelvidt høyere enn

disse mindre velstående land som Tyrkia, Mexico, Argentina, Brasil og Thailand, bare for å

nevne noen. I Timss, den andre store internasjonale skolestudien i matematikk og naturfag,

deltar imidlertid noen få land av den typen Faldbakken omtaler som "utarmede u-land". Det er

land som Ghana, Sør-Afrika og Botswana. De havner, ikke uventet, på de desidert laveste

plassene, ufattelig langt bak land som Norge. Nå må folk slutte å gjenta påstanden om Norge

som et u-land i en utdanningssammenheng. Det er faktisk feil, og en total avsporing av en

viktig debatt om kvaliteten i norsk skole.

Norge er en skoletaper!Hermed er det solid dokumentert.Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4. des 2001

PISA-Sjokk


Med PISA-sjokket blei det skapt ein situasjon som kravde eit motsvar, ei løysing.Bitzer, Lloyd F. 1997 (1968) “Den retoriske situasjon” i Rhetorica Scandinavica nr 4/97, September 1997

”Problemformuleringsprivilegiet”

- Formulere eit problem og ha makt over løysinga.

Kristin Clemet: Morgenbladet 14.07.2006.

PISA-Sjokkterapi:


Makta problemformuleringsprivilegiet gir er todelt:

• Skape en krise – enten den er virkelig eller bare oppfattes slik.

• Bare en krise kan skape virkelig forandring.

• Løsningen er de tanker som foreligger.

• Da er politisk umulige blir politisk uunngåelig.

• OG: ”ein ny administrasjon har omtrent seks til ni månader på seg til å oppnå betydelegeendringar.”

Milton Friedman og Rose D.Friedman: Tyrrany of the Status Quo (San Diego: Harcourt Brace Jovanovich, 1998) s. 3 sitert i Naomi Klein: Sjokkdoktrinen (Oktober: Oslo, 2007) s 15Milton Friedman: Capitalism and Freedom ( University of Chicago Press, Chicago, 2002 ) preface, 1982 s. Xiii

Løysinga var ein kollektiv nasjonal respons, og det fort:

-Same dagen som PISA-sjokket skaka nasjonen, oppnemnde Clemet Kvalitetsutvalet på nytt. Med Astrid Søgnen som leiar og eit «betydelig» endra mandat.

-06. mars 2002 fekk utvalget beskjed om å utarbeide ei delinnstilling innan 15. juni 2002.

-Men utvalet stod ikkje fritt. For kvaliteten «må sees i lys av internasjonale prosjekter og initiativ på dette feltet (bl.a. i regi av OECD) og systemer for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen i andre land.»

Førsteklasses fra første klasse Kap. 1.9 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid.

-«I løpet av tre måneder har det ikke vært mulig å foreta alle de analyser som hadde vert ønskelig.»

- 5. juni 2003 kom utgreiinga frå Kvalitetsutvalet, NOU 2003:16 I første rekke

- ei utgreiing som munna ut i Stortingsmelding nr. 30 (2003– 2004) Kultur for læring den 2. april 2004.


Kultur for læring og den spontane orden

Problem: «[f]orestillingen om at staten kan skape et likeverdig skoletilbud gjennom detaljregulering og -styring».

Løsning: «Frihet, tillit og ansvar: et systemskifte» i norsk skole. Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte.

Sentral er F.A. Hayek sin ide om at «frihet, tillit og ansvar» skaper ei fleksibel og tilpassa løysing, einspontan orden, for den enkelte lærar, rektor og skole.

Austerrikaren F.A. Hayek (1899–1992) var mellom anna professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Chicago.

Hayek fekk nobelprisen i økonomi i 1974.

Han har skrive ei rekkje bøker der han hevdar at at marknadsmekanismar bør regulere dei fleste økonomiske og sosiale sider i samfunnet.

Han var òg rådgjevar for Margaret Thatcher.Bak fasaden i Osloskolen 20.11.2017,

Simon Malkenes

Kultur for læring og den spontane orden

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skildrardette slik:

[…] et fritt samfunn [må] ses som en spontan orden […] Gjennom millioner av menneskers frie valg ble det skapt mønstre og orden også uten at en sentral planlegger satt med den hele og fulle oversikt. Markedet var, eller er, et av de fremste eksemplene på dette […]

Morgenbladet 31.01.2014.

Torbjørn Røe Isaksen: Endring og tradisjon hos F.A.Hayek, masteroppgave, statsvitenskap, 2008


According to John Ranelagh in Thatcher’sPeople,

‘Before he had finished speaking … thenew Party Leader reached into her briefcase and took out a book. It wasFriedrich von Hayek’s The Constitutionof Liberty.

Interrupting, she held the book up for all of us to see. “This,” she said sternly, “is what we believe,” and banged Hayek down on the table.’

”Hva hemmer kultur for læring?”

1. «[f]orestillingen om at staten kan skape et likeverdig skoletilbud gjennom detaljregulering og -styring».

2. «dagens detaljstyring av arbeidsmåter og organisering av opplæringen».

3. «føyelige ledere som har tradisjon for ikke å legge seg opp i lærernes pedagogiske arbeid».

Kultur for læring, punkt 3.4.1 Hva hemmer kultur for læring?

I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs

Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte.

• alle som argumenterer mot at eleven, læraren og rektoren skal bli entreprenørar på marknaden

• dei som ikkje ser skolen som ei kunnskapsbedrift på marknaden

• mot fagforeininga som hevdarsærinteresser gjennom felles arbeidstids- og tariffavtaler som hindrar den frie marknaden

• den kompetente læraren som ikkje er effektiv på marknaden


Konkurranseskolen

Løysinga var difor:• Skolen må organiserast som ein

marknad. • Alle skoler må vere

kunnskapsbedrifter.• Elevar må vere kundar som vel skole

fritt.• Undervisninga må vere eit produkt.• Private skoler må konkurrere med

offentlege.• Det er styresmaktene sin jobb å legge

til rette for skolemarknaden.

Hayek, Friedrich August: The Contitution of Liberty (London: Routledge, 2006).Hayek, Friedrich August: Law, Legislation, and Liberty. (Chicago: Chicago UniversityPress, 1973).


Visjonen: Kunnskapssamfunnet

«[k]unnskapssamfunnet er globalt. Globaliseringen vil bidra til at kvaliteten på utdanningssystemet kommer i sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer med andre land på utdanningsmarkedet, noe som igjen fordrer at vårt utdanningstilbud må være av god kvalitet for å hevde seg. Norsk utdanning må kunne hevde seg i sammenlikning med andre land.»

I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3 globalisering.


andre land.»or sin tid, punkt 4.

I kunnskapssamfunnet er «befolkningens kompetanse i dag vurdert som den viktigste enkeltfaktoren i et lands økonomiske yteevne».I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.


-Nå er det dokumentert!

«Vi manglet kunnskap om skolen» Kristin Clemet, Dagsavisen 13.12.2012.

- ny form for kunnskap for å styre skolen, kunnskapen som dokumenterer at Norge er ein skoletapar

- Den nye forma for kunnskap tek utgangspunkt i det som kan målast – demografiske ratar, prognosar, statistiske estimat og økonomiske lover – og koplar det til politiske og økonomiske konsekvensar av endring i desse.


-Nå er det dokumentert!

Den kvantitative vending/Big data

- Talfestinga som kunnskapsgrunnlag i skolen flytter makta i skolen frå lærar til leiar og byråkrat.

- Skolen skal ”åpnes opp”. Prosessen fra investering til læringutbytte skal synliggjøres (Transparency/Visible Learning).

Foucault, Michel: The Courage of Truth – Lectures at the Collège of France 1983–1984 (New York: Palgrave Macmillian, 2011)

Skjervheim, Hans: Mennesket (Oslo: Universitetsforlaget, 2002)

Derrida, Jaques: Dekonstruksjon (Oslo: Spartacus, 2006)

Bartes, Roland: Mytologier (Gyldendal: Oslo, 1999)


Nå er det dokumentert!

Ny kunnskapsform i skolen:

• I utdanningspolitikken er framtida til nasjonen avhengig av at utdanningsnivået kan talfestast og målast, slik PISA-rangeringa gjer.

• Svake resultat gjev den politiske makta grunnlag for, og rett til, å disiplinere læraren.

• Fordi læraren truar framtida til befolkninga ved ikkje å levere dei tala estimata krev, må han styrast. Det blir gjort ved å styre skolen gjennom tal.


Nå er det dokumentert!

Påstand:

”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i 2090”

The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)


Utdanningsøkonomi og statistiske lover styrer skolen. Eksempel:


Utdanningsøkonomi og statistiske lover styrer skolen. Eksempel:

Ideologisk menneskesyn, homo economicus.

Målestokken for livet i skolen er økonomisk nytteverdi, som elevenes fremtidige lønnsinntekt.

• tre en økonomisk forståelsesramme over komplekse sosiale fenomener, som skole og utdanning.

• Testresultat blir til bevis på fremtidig lønn • elevenes fremtidige markedsverdi er den lønn en

fortjener for det arbeidet en skal gjøre på arbeidsmarkedet når en blir stor.

• Det gjør at en kan måle lønn som en effekt av klassestørrelse.


Tallmagi: Finner ikke det som finnesFinner det som ikke finnes


Epistemologisk transformasjon: økonomisk analyse av sosiale fenomener som utdanning og mellommenneskelige relasjoner.

• Et barns humankapital består av påstått målbare størrelser som: • antall timer barnet er på skolen, • antall timer eller minutter det utfører spesielle oppgaver • eller har en spesiell form for undervisning osv. • Tid brukt,• oppmerksomhet gitt,• lærerens utdannelse • og en rekke andre faktorer, som klassestørrelse.• Dette utgjør faktorer som tilsammen former elevens humankapital, • den fremtidige markedsverdien eleven har som voksen. • Det er den han skal lønnes etter. • Derfor kan en isolere enkeltfaktorer, som klassestørrelse, og undersøke om den påvirker

fremtidig inntekt.• Finner en ingen sammenheng blir konklusjonen at klassestørrelse ikke har noe å si.


Politisk filibusterstrategi.

Brukes til å kritisere offentlige utgifter.

Tenketanker (Civita) bruker funnet til å anklage staten for å sløse med penger.

Anklager fagforeningene for å ha særinteresser.


Politisk filibusterstrategi.

Det samme argumentet bruker SSB.

Til Morgenbladet sier forfatteren av SSBs artikkel, EDWIN LEUVEN Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo:

”Det kan godt være at fagforeningene faktisk tror at små klasser er bra for læring. Men det kan også være at fagforeningene vil ha mindre klasser fordi det gjør det lettere å være lærer, og fordi det gir større etterspørsel etter lærere.”

(Morgenbladet 31.03.2017).


Politisk filibusterstrategi.(av filibustero: ”pirat”)

• I boken Capitalism and Freedom (1962) skriver den nyliberale ideologen Milton Friedman at lærerne har tatt kontroll over lønn, og innholdet i skolen. Dette lærermonopolet må brytes ved konkurranse


Altså: Lærerne og deres fagforeninger utgjør særinteresser. Å ville ha norm for klassestørrelse er gjort av bekvemmelighetshensyn. Det er en del av lærermonopolet. Slik er både forskningen og argumentasjonen gjennomsyret av nyliberalt tankegods.

”Humankapital – vår viktigste ressurs”

Kva er humankapital?Omgrepet humankapital kjem frå professor i økonomi ved Universitetet i Chicago, Gary Becker.

Becker ser til dømes forholdet mellom mor og barn som eit økonomisk forhold. - korleis mor og barn ter seg overfor

kvarandre,- kor mykje tid dei bruker saman- kor mykje omsorg, ømheit og

merksemd mor gjev- korleis ho følgjer med barnets

utvikling, utdanninga det får, framstega det gjer på skolen, den fysiske utviklinga, kva mat ungen får.

Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.



• Alt dette utgjer ei investering som betaler seg i form av den humankapitalen barnet utgjer.

• I neste omgang seier dette noko om kva inntekt eller avkasting mora får av investeringa i barnet sitt.

Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975

I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.



Kva gjer det med skolen?

• Ein innfører ein økonomisk retorikk som investering, bestilling og resultat, kapitalkostnader, økonomisk og psykologisk forteneste i utdannings- og oppsedingsforholdet mellom vaksen og barn og mellom lærar og elev.



Det gjer utdanninga av humankapitalen til ei utdanningsinvestering som skal betale seg, noko som igjen skaper eit forhold mellom pengar brukt på skole (investering) og målbart resultat (utbyte). Eric Hanusek: The Failure of Inputbased Schooling Policies, The Economic Journal, vol 113, Issue 485, p F64-F98, feb 2003.

Dette økonomiske forholdet regulerer utdanningsinstitusjonane, og dei skal ”målast” på det. Foucault, Michel: Biopolitikkens fødsel. Forelesninger på Collège de France 1978–1979 (København: Hans Reitzerls Forlag, 2009)


Endringer i klasserommet:


Imsen & Ramberg (2014):


Fortsatt skoletaper?


Konsekvenser av konkurranseskolen


Vurdering


Vurdering

Hva er underveeisvurdering?

• ”brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt.”

• ”…det er så enkelt som at formativ vurdering har kun én hensikt, nemlig å forbedre læring og undervisning.”

• ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet, fordi den alene fokuserer på vurdering av læring, altså den summative. Forskerne advarer mot at dette generelt blir mye ”teaching for the test”.

• ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.”

Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,


Eksempler:


Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015)


Uketest/fredagstest


Hva med de aller, aller minste?


Læringstrykk og resultatpress


Ung i Oslo 2015, NOVA-rapport HiOA

Erna Solberg Blogg 2015

Erna Solberg Nettavisen 2008

Trond Diseth:


Eksempel: Læringstrykk blir press


”Fra barn til borger” Lindgren, Janne NRK 16.08.2016

Forskning om en prestasjonsorientert skole

Norsk forskning:

”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:

• Elevene opplever et sterkt prestasjonspress i ungdomsskolen og i videregående skole.

• Jentene opplever prestasjonspresset noe sterkere enn guttene.

• Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 % av guttene opplever et sterkt press.

• Det er langt flere ungdommer som opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseendepress/kroppspress.

• For jentene er både prestasjonspresset og utseendepresset økende fra ungdomsskolen til videregående skole.

• Det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse – i denne undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere selvverd og høyere grad av utmattelse.”

Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015



”Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene:

• Som eksempler kan vi nevne mindre positivt forhold mellom elev og lærer

• at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer og at elevene opplever mer angst på skolen.

• Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode resultater på prøvene.



”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).

• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes resultater, har vært luftet også i Norge

• Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke vil øke presset både på lærerne og på elevene.

• En rekke forskningsrapporter viser at de målene og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene

• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester.

Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015


Ungdata 2017


Ungdata 2017


100 000 elever spurt:

To av tre jenter oppleve vedvarende stress i forbindelse med skolearbeidet.


30 % av jentene i vgs tar paracet ol for å motvirke stress/ finne ro.

Utenlandsk forskning(okt 2017):


Jentenerammes hardest:


Kva gjer testinga med skolebarna?

Mestringsforventning hos eleven:

• Elevene lærer at de ikke kan• Elevene tror at de ikke får til• Påvirker motivasjon og lærelyst

• Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).


Kva gjer testinga med skolebarna?

Fagleg sjølvvurdering:

• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle andre elever at de er blant de svakeste.»

• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil svekke motivasjonen for disse elevene.»

Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).


Kva lærer skolebarna?

Prestasjonsorientert skole:

- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”

- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”

- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en

elev får bedre resultater enn andre elever.”- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til

skolen og skolefaglige prestasjoner.”Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).


”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig

og at de ikke vil være venner med meg”


Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve

så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”


Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015

Juleavslutning på en prestasjonsorientert skole


”Fra barn til borger” Lindgren, Janne NRK 16.08.2016

Kva lærer skolebarna?

School effectiveness-tradisjonen:

- bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver) som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga vore god.

- Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i undervisning.

- Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen. - handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis

eleven reagerer (respons) Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)


Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring


Læringsmålstyrt undervisning


Hva er et læringsmål?

Består av:

1. Et adferdselement som beskriver hva eleven skal kunne

2. Et innholdselement som angir hva eleven skal arbeide med

Beskrivelse av et adferdsmønster som eleven skal bli i stand til å demonstrere.Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.


Til elevene?

”Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør foreta seg.”Elever forstår ikke hva som forventes av dem”

Forskning.no 11.05.2016

– Når ungdommene på grunn av utilgjengelige kunnskapsmål ikke forstår hva som forventes av dem i skolehverdagen, prøver de seg fram med andre ressurser. De er hyggelige, de tilpasser seg og forsøker å framstå som gode elever, sier Sivenbring.”Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016


Læringsmålstyrt didaktikk

Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjonBehavioristisk – adferdsorientertBygger på ideen om programmert undervisning med tydelige sekvenser og stram styring i undervisningsfaser.Opphav i Taylorismens ide om scientific management Effektivitet for lønnsomhet i fabrikken.Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911)


– Analyserer alle deler av produksjon

Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911)


– Detaljerte instruksjoner for hver oppgave



– Splitter opp undervisning i minst mulig deler



Totalt ca 5000 mål


A

August 2017:

Ca 1500 nye læringsmål i Musikk

Mat og HelseKunst & håndtverk

FremmedspråkKroppsøving

Introduserer lik progresjon og sluttvurdering


Overser naturlig variasjon


Kommunal styring


16 mål i 1. klasse


Generell del av læreplanen: Sosiale mål



84 sosiale mål

Behaviorisme?


Alle mål avsluttes hver fredag


Overflatelæring?

Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring


• Læringsmålstyrt undervisning gjør at kunnskap splittes opp i småbiter og mangler sammenheng.

Fremmer læringsmålstyrt undervisning og uketester overflatelæring?

• Fredagstester:

• Lærer har ikke tid til skikkelig tilbakemelding

• Bruker smilefjes og lignende

• Lager skolevegring og svekker motivasjon


Fremmer læringsmålstyrt undervisning og uketester overflatelæring?


Egenevaluering med smilefjes


Som mobbing av eleven


Hvordan forstå dette?

• "I Osloskolen må lærere og elever forholde seg til tusenvis av nasjonale kompetansemål og lokale læringsmål gjennom opplæringen. Dette er ikke et spesielt Oslofenomen.

• Vi finner det over hele landet, hvor korrekt bruk av kompetansemål overvåkes av fylkesmannens nasjonale tilsyn. Oslo er bare den synlige toppen av et stort isfjell.”

Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016


Totalitært?

”Dette er oppsiktsvekkende, og handler dypest sett om demokrati. I troen på at et perfekt regelverk og perfekte mål vil føre til høy kvalitet, har myndighetene glemt at vi er et demokratisk land hvor enkeltmenneskets rett til å tenke, mene og uttrykke seg fritt står sentralt.

Vi står derfor overfor det viktige spørsmålet om hvor langt staten kan gå i å detaljstyre tankegangen hos den oppvoksende generasjon gjennom skolens kompetansemål, uten å ende opp som totalitær.”Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016


Hva ble borte på veien?

• Løsningen i Oslo er å formulere egne mål som ventelig legges ut på en digital plattform hvor lærerne fortløpende kan krysse av for elevenes måloppnåelse. Et slikt system kan nok sikre kommunens etterlevelse av loven, men ikke god opplæring.

• Det er det bare profesjonelle lærere med stort handlingsrom som kan gjøre," skriver Gunn Imsen

.


”Å sjå eleven”

Dette er den etiske rettesnora for læraren, han skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv. Det er dette som er ”å sjå eleven”.

Ein treng ein lærar som gjerdet gode og det rette, som “ser eleven”.

Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.


Sivilisasjonsbærende.-Sjå dette menneske


Menneskelig


Det rette

Ein skal ikkje behandle menneske som ting, som eit middel for å nå eitmål, men sjå menneske som eit mål i seg sjølv.

Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995)

Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge Univerity Press, 1997)


Læreren som menneskelig sivilisasjonsbærer som gjør det rette



”Livet bak fasaden i osloskolen”

Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017

Education

Transcript of Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017