Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016

Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes”Livet bak fasaden i Osloskolen”

Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes

Fasaden:(strategisk kommunikasjon):

«Kartlegging og tett oppfølging av den enkelte elev, mål- og resultatstyring og åpenhet om resultater har vært grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo.» Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

Styringssystem fremmer læring

Skolesystem bygd på same ”grunnleggende premisser”:

England: Education Reform Act Thatcher (1988)

USA: No Child Left Behind Bush (2001)

Sverige: ”Europas beste skole” Carl Bildt (1991)

Andy Hargreaves & Dennis Shirley: Den fjerde vei, en inspirasjon til endring i skolen (Gyldendal, Oslo, 2009)


SkolemarknadenHva har Osloskolen gjort for å oppnå så gode resultater?

”Det går ikke an å svare kort på det, men skulle jeg si det med ett ord, ville jeg si ansvarliggjøring. Osloskolen har greid å ansvarliggjøre alle ledd i styringskjeden fra den politiske ledelsen til klasseledelsen.”Kristin Clemet, Er Osloskolen verdens beste? Aftenposten 11.04.2015

Kva er ”ansvarliggjøring”/accountability i Osloskolen?

• Skoler er kunnskapsbedrift og resultat-eining som skal produsere resultat

• Rektorar og lærarar er ansvarlege for å nå overordna mål, betre resultat.

• Den enkelte lærar ansvarleg for å nå karaktermåla for elevane sine.

• Sterk kopling mellom resultatoppnåing og påskjøning eller sanksjonar, både for skolen og rektor.

Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168


Skolemarknaden

Kvar kjem dette frå?”I 1971 publiserte økonomen Eric Hanushek en artikkel i American Economic Review hvor han påviste store forskjeller i elevenes læringsutbytte avhengig av hvilken lærer de hadde. Hanushek (1992), påviser at elevene som hadde de dårligste lærerne kunne ligge et helt skoleår bak sine jevnaldrende i målbart læringsutbytte. ”

Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48.

• Hanushek er tilknytta den konservative/republikanske tenketanken Hoover Institution som ligg på campus ved Standford universitetet.

• Tenketanken har som mål ”to advance ideas of supporting freedom and free enterprise” www.Hoover.org

• Hanushek var også sentral i Hoover Insitution sin KORET Task Force og No Child left Behind. Den er bygget på Accountability – Transparency – Choice.


Skolemarknaden

Ansvar for resultat .

”På norsk vil Value-Added kunne oversettes som tilleggs- eller merverdi. Det er en betegnelse somvarehandelen bruker for å angi den ekstra verdien (eller nytten) en selger kan tilføre et produkt før produktet er hos kunden. I utdanningssammenheng er Value Added den tilleggsverdi skolen – eller læreren – bidrar med til elevens læringsutbytte i løpet av ett år.”Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48.


Assessment (vurdering) & Accountability (ansvarleggjering)

Påstand (ad-hominum/stråmann): -ujamn kvalitet på lærarar er problemet.

”Eric Hanushek, forsker ved Stanford forteller oss følgende: «If you had a good teacher five years in a row, you could completely make up for the difference between low-income and middle income achievement, on average.»”Erna Solberg, Visjoner for skolen, E24, 10.07.2011

Tre løysinger:1. Å rekrutere lærarar med høgare kvalitet2. Å vidareutdanne dagens lærarar3. Å identifisere dei dårlege lærararne

gjennom deira dårlege arbeid.Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288

Behalde gode lærarar og avsløre dårlege lærarar gir effektivitet

• Verkemiddel: rekruttering, løn og arbeidsavtaler som identifiserer og løner lærarar basert på deira ”effektivitet” med elevane, deira evne til å få resultat.

• Skolen kan derfor betrast gjennom resultatløn, ansvarleggjering, men òg ved å fjerne det som hindrer dette; faste arbeidsforhold, arbeidstidsavtaler, tariffavtaler, fagforening, osb.


Skolemarknaden

Myta om drømmelæraren:• Alle barn kan lære• Der er inga orsaking for at dei

ikkje gjer det• Gjer dei ikkje framgang med

betre testresultat kvart år, er det læraren sin feil, han har for låge forventningar osb.

• Å vise til sosial bakgrunn eller utdanningsnivå som forklaring på elevresultat er bortforklaringar dårlege lærarar nyttar.

• Effektive lærarar kan forbetre resultata til alle barn kvart år.

• Dårlege lærarar produserer ikkje betre resultat. Dei må identifiserast og påleggast å bruke ”det som virkar”, (evt seiast opp).

• Effektive lærarar gjev tre gonger så mykje læring som ein ineffektiv, eller å ha tre effektive lærarar ”på rad” vil forandre elevens liv (han vil lukkast), men tre ineffektive lærarar vil øydelegge framtida til eleven.

Diane Ravitch: Reign of Error, The Hoax of the Privatization movement and the danger to Americas Public Schools (Vintage, New York, 2014), s. 99-100. (Mi omsetjing)


Profesjonsparadokset

Profesjon mot politikk– Alle: satsing på lærer og skole

gjennom å styre profesjonen.– lengre utdanning , men

mindre fri og meir styrt, – satsing på læreren, men han

må bruke ”det som virker”– standardisering av

undervisning og prestasjonslønn

– Ytringsfridom, men ingen fagleg kritikk

Påstand: ”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i 2090”The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)


Skolemarknaden

Den norske versjonen: ”Drømmelæreren”

Alle sitat: Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskoleni Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne


«Drømmelæreren»

Alle lærarar må bli ”effektive”Skal undervisningen i Norge bli bedre må antallet som får etter- og videreutdanning opp, kravet til kompetanse må bli større og lærernes status må heves. Erna Solberg: En god lærer forlenger livet Dagbladet 07.09.2012.

- Alle elevene i den norske skolen fortjener å få en drømmelærer Høyre mener tiden er inne for at lærere i klasserommet skal kunne bli spesialister med økt ansvar og økt prestisje.Erna Solbergs blogg: Drømmelæreren

Eric Hanushek: How much is a good teacher worth? (Education Next, 2011)

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=https://snl.no/H%C3%B8yre&ei=bUlrVOrjEeHlywOXzYGYDg&bvm=bv.79908130,d.bGQ&psig=AFQjCNG6x-Fp7c76Qn8bXT3Y89cBolyOyg&ust=1416403673262734


Så hvorfor er dette ideologi?

• ingen forskning sier at drømmelæreren finnes.

• Drømmelæreren er en politisk visjon.

• Ingen lærere er så effektive som Hanushek sier.

• Det er ikke mulig å være drømmelærer hele tiden.

• Ideen om drømmelæreren tar nemlig ikke høyde for at barn lærer forskjellig,

• på forskjellig måte, • i forskjellig alder, • at noen lærer mer og bedre enn andre, at

noen er forhindret av forhold som ligger utenfor skolen,

• at alle barn har forskjellig utgangspunkt, • at ikke alle barn ender opp på samme sted i

livet, • og at testresultat ikke er den eneste måten

å finne ut om barn lærer. • Og en ser bort fra sosial bakgrunn og

foreldrenes utdanningsnivå som forklaring på elevprestasjoner.


Hva sier egentlig VAM?

”American Statistical Association (ASA) er verdens ledende organisasjon av statistikere. De konstaterer at dette er svært komplekse statistiske modeller, og at det kreves høy statistisk kompetanse for å fortolke resultatene. Norske skoleledere og politikere har ikke slik kompetanse.

Modellen kan ikke slå fast at det er undervisningen ved skolen som er årsak til gode eller dårlige resultater. ASA poengterer at bare en liten andel av variasjonen kan tilskrives lærerne (1-14 prosent), i noen tilfeller altså så lite som 1 prosent.”Professor i matematikk, jan Ubøe, Aftenposten 14.04.2016.


Skolemarknaden

• Isolerer skolen frå samfunnet omkring. • Tek vekk sosial bakgrunn og foreldres

utdanningsnivå som forklaring på elevresultat.• Gjer læraren til hovedforklaring og

hovedansvarleg for elevane si læring.

Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168

• ”Accountability” i skolen:


Skolemarknaden

Døme: Strategisk plan Tveita skole


Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf

”MÅL- OG RESULTATSTYRING” (accountability)

• I 2006 vedtok byrådet i Oslo at leiarkontrakter og leiarevalueringer skulle takast i bruk for leiararpå alle nivå i kommunen.

• Rektorane i Oslo har 86 måltal, mellom anna elevane sine karakterar og resultat på nasjonale prøver.

Aftenposten (lesedato 15.06.2013) 123 Oslo-rektorer er vurdert på en skal fra en til fem. 43 av dem fikk en toer. Det er no 48 måltall i Osloskolen. Sjå: ”Lederoppfølging i Osloskolen” Utdanningsetaten, Oslo Kommune. (18.06.2013) for ein oversikt.Utdanningsetaten, Oslo kommune (lesedato 15.06.2013). ”Offentliggjøring av lederkontrakter.” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.

Resultatkontrakter:• ”Totalvurderingen” i kontrakta

bruker omgrepet ”leveranser” om den læringa som skjer ved skolen. ”Leveransane” er forstått som ei ”bestilling” frå Utdanningsetaten.

• Har ein rektor gode resultat, gode tal, utløyser det ekstra lønnstrinn i dei lokale lønnsforhandlingane. Det vert gjeve som personlege tillegg på mellom 35 000 og 45 000 kroner.


Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf

Lydighetskultur«Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen.» - ass. Rektor i Osloskolen

Dagsavisen: Når rektor er knebla (26.11.2014)

På eit obligatorisk dagskurs i medietrening for rektorar i Osloskolen lærte rektorane «å bruke hakk-i-platen-teknikk», «å la være å si noe» og å «si at du er opptatt». Pris 3 millionar kroner. Aftenposten 04.01.2011.

13.02.2014 vedtok byrådet i Oslo å avvikle resultatkontraktene. Utdanningsetaten la innhaldet inn i ei ei «utviklingssamtale» det er teieplikt om. Men innhaldet er det same. Kontraktene er ulovlige i følgje Udir og datatilsynet.

Verdens Gang 13.02.2013. Alle sitat frå resultatkontraktene er frå Verdens Gang si offentleggjering av desse. VG Metoderapport Skup 2013 De hemmelige resultatkontraktene, Shazia Sawar.VG 12..03.2015

Utdanningsetaten sin kontrakt med Burston Marsteller om medietrening av rektorer gikk ut i mars 2015. Ny kontrakt er inngått med Corporate Communications.


Haugerud skole


”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”

Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

Testing som styringsinformasjonKva skjer med testane då?

Campbells lov: Dess mer en kvantitativ samfunnsindikator anvendes i samfunnets beslutningsprosesser, dess mer vil den underlegges korrupsjonspress og des mer egnet vil den bli til å forvrenge og korrumpere de samfunnnsprosessene den er ment til å overvåke

Donald T. Campbell: ”assessing the impact of planned social change” The Public Affair Center, Darthmouth College, Hanover New Hampshire, USA, des. 1976.


1-10 trinn: 148 styringsparameter 46 styringsparameter om nasjonale prøverTotalt 79 styringsparameter frå standardiserte prøver8 parameter om eksamen/grunnskolepoeng


20 styringsparameter om diagnostiske kartleggingsprøver 1 - 3. trinn.


Vgs styres etter resultater i matte (14 indikatorer) engelsk (5 indikatorer)norsk (4 indikatorer)5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk)1 fremmedspråk

Er dette en innsnevring av skolen?


* Kartleggingsprøve for 1. trinn innført i 2009. Nytt prøvesett innført i 2014.

”I 2014 endret Udir prøvene. Da kommer 13,2% av elevene på eller under kritisk grense, de kan ha lærevansker. Og, av elevene som gikk i første klasse i 2013 (da det var mulig å øve) var 488 seksåringer (7,4%) på eller under kritisk grense,. Men når de samme elevene tar den nye prøven (den en ikke kan øve på) i andre klasse, hva skjer da? Jo, da viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på eller under kritisk grense. Det betyr at 368 sjuåringer plutselig har lærevansker, selv om de ikke hadde det som seksåringer.”

Simon Malkenes, VG 04.10.2015

”Useriøst”Astrid Søgnen, Klassekampen 01.10.2015


Kvalitet i skolen – kultur for læring, skoleledermøte 10 desember 2012

Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10) Øveprøver til kartleggingsprøver:


Kvalitet i skolen – kultur for læring, skoleledermøte 10 desember 2012

Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 11) Øveprøver til nasjonale prøver


Prøveplaner: Øveprøver til kartleggingsprøver og nasjonale prøver


Øveprøver til kartleggingsprøverKartleggingsprøver som styringsparameter


Rektor får karakteren 1 når en finner mange barn med lærevansker


Rektor får karakteren 5 når en ikke finner barn med lærevansker


Hva sier karakterskalaen?


Etikk –ytringsfrihet – kritikk - lojalitetskrav

Skjema for definisjon av akseptgrad, lederadferd

Hva gjør du om du er uenig?


Den nye rektorkontraktene – som før?

Forside, veileder til de nye rektorkontraktene november 2014

Hva gjør du når du blir forelagt en slik kontrakt?


Rapportering av elevresultat, 1 – 4 klasse, sendes til avdelingsleder hver måned

Komp.pr = kompetanseprøve (gamle overgangsprøver/osloprøver/kartleggingsprøver osv)

• Er dette hensiktsmessig bruk av tid?


Standardiserte prøver som styringsinformasjon

Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som styringsinformasjon/High stakes testing

Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som styringsinformasjon/High stakes testing

• Ressursstyring mot elevar ein enkelt kan forbetre, td dei som lett kan løftast frå nivå ein til nivå to på nasjonale prøver. Samstundes ignorerer ein andre elevar som er meir ressurskrevande.

• Sentralstyring der store beslutningar vert tatt utfrå enkeltdata frå (korrumperte) prøver. Det gjev høgrisikostyring av skolen.

Jeffery P. Braden, PhD, North Carolina State University; & Jennifer L. Schroeder, PhD, NCSP, Dallas (TX) Independent School Distric:t HIGH-STAKES TESTING AND NO CHILD LEFT BEHIND: INFORMATION AND STRATEGIES FOR EDUCATORS). (mi omsetjing).

• Innsnevring av pensum mot det som vert testa, td ved å bruke musikktimar til andre fag som ein vert testa i.

• Skolevegring og demoralisering blant lærarar, elevar og foreldre grunna stadige negative opplevingar og tilbakemeldingar frå testar.

• Korrumpering av testar, juks, fritak eller ”teaching to the test”. Læreplanen styrer ikkje undervisninga.


Kvifor teste?

«Målstyring og testing innføres nettopp fordi det forenkler skolenes mål og legitimerer at skolene jobber for å styrke elevenes læringsutbytte og synliggjør at politikerne håndterer sine oppgaver.»

«Skal man tegne en skisse av hvilke gruppene aktører som opplever eller ikke opplever at prøvene gir et reelt bilde av skolenes virkelighet vil skillet gå mellom skolenes egne aktører og deres omverden – der media, politikere, kommunens rådgivere, foresatte og så videre er en del av skolenes omverden»«Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014, s. 230-231.

Osloskolens«parlamentariske modell i samspill med mål og resultatstyringsmodellen, bidrar til en politisering av skolen og til en kultur der lojalitet til kommunal styring kan være med å stresse skolenes personale, hindre utvikling på skolen og bidra til en mulig avprofesjonalisering av lærerne.»«Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014 . S. 411.


Målstyring: Strategisk kart


Forenkling


Konstruksjon av årsak/virkning?


Trusselen mot politiske mål


Elever som risiko for skolen

Hva har skjedd når en tenker at elevene står i veien for skolen som resultatenhet?


Lærer som risiko. Ernst & Youngs ståstedsanalyse av 13 problemskoler


Læringstrykk?

Hva sier dette om lærerens arbeid?


Feedback? Begrepet innholdet en beskrivelse av Piaget (kognitiv utvikling hos barn), Vygotskij (sosiokulturell læring) og formativ vurdering.

Og dette?


Strategisk plan Skjønnhaug skoleIdentifisering av risiko: Ulik praksis i klasserommet


Standardisering av undervisningSkolemarknaden krev effektivitet og standardisering av undervisninga ut frå effektivitetsomsyn.

”Byrådet vil: […] Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene. […]”

Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.

Meldinga blei vedteken 06.03.2014, og det blir løyvd 25 millionar kroner til utvikling av standardisert praksis.

«Dette er et hamskifte» - skolebyråd Anniken Haugli. Aftenposten 06.03.2014

«Hvilke pedagogiske verktøy som skal benyttes i undervisningen vil i mange tilfeller være spørsmål som vurderes lokalt på hver enkelt skole, mens i andre tilfeller kan det være grunner til at Utdanningsetaten gir sentrale føringer om dette.

Budsjett for Oslo Kommune, 2015, kap 5 , s15.

Byrådet i Oslo bryt med lærarens metodefridom, at «læreren med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål velger innhold, aktiviteter og arbeidsmåter».

Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsløftet, veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s. 3–4.


”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA)• Lærer: Emne/fag: Klasse: Dato:• Fokusområde• • Lærerrollen (klasseledelse)• Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt• Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig• Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å fremme

bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid.• Høye forventninger til elevene• Mange positive tilbakemeldinger• Tydelige grenser og håndhevelse av regler• Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og elevorientering• • Organisering• Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål, arbeidsfase og

evalueringsdel).• Læringsøkten bærer preg av god planlegging• Noe variasjon og høyt læringstrykk• Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt • oversikt.• Fravær av problematferd• Elevene• Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem• Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne vurderingskriterier.• Egenvurdering/ vurdering av hverandre• • Fysisk læringsmiljø• Orden og ryddighet• Synlige læringsmål • • Psykisk læringsmiljø• Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer• Positiv og hyggelig stemning• Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden

”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger punktene i skjemaet”

”Avvik” skal forklares: Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”. Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et problem””Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil du gjere med det?”

Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale

"Avtale/kontraktAlle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.”

Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune, medarbeidersamtaler, 07.01.2015


Skolevandring og prestasjonsledelse• Forskningen viser at ledere ikke er i stand til å foreta

nøyaktige evalueringer. • Lederen mangler informasjon og er utsatt for kognitive

og emosjonelle skjevheter som gjør at hun eller han ubevisst gjør systematiske feilevalueringer.

• Kvaliteten på relasjonen mellom leder og lærer, førsteinntrykk og det at ledere har vært involvert i rekrutteringen av læreren påvirker evalueringen

• Evalueringer av lærere (eller ledere) er minst like avhengig av egenskaper ved den som evaluerer, andre egenskaper ved den som evalueres enn selve prestasjonen og kvaliteten på relasjonen mellom den som evaluerer og den som blir evaluert er minst like avgjørende som selve prestasjonen som evalueres.

Lefkowitz, J. (2000). The role of interpersonal affective regard n supervisory performance ratings: A literature review and proposed causal model. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 73, 67-85. Stark, E., & Poppler, P. (2009). Leadership, performance evaluations, and all the usual suspects. Personnel Review, 38(3), 320-338. Lawler, E. E. I. (1994). Performance management: The next generation. Compensation and Benefits Review, 26, 16-19. Murphy, K. R. (2008). Explaining the weak relationship between job performance and ratings of job performance. Industrial andOrganizational Psychology, 1, 148-160. DeNisi, A. S., & Pritchard, R. D. (2006). Performance appraisal, performance management and improving individual performance: A motivational framework. Management and Organization Review, 2(2), 253-277. doi:10.1111/j.1740-8784.2006.00042.x

• I følge en metaanalyse av over 11,500 medarbeidere og deres ledere kunne hele 60% av variasjonen i evalueringene forklares av i hvilken grad lederen likte medarbeideren med en metaanalytisk korrelasjonskoeffisient på utrolige 0,77.

• Nesten en direkte sammenheng mellom hvor godt lederen liker medarbeideren og evalueringsskåren medarbeideren får.

• Dette tyder på at de som bruker begrepet «trynefaktor» om slike evalueringer har rimelig god empirisk støtte.

Heidenmeier, H., & Moser, K. (2009). Self–other agreement in job performance ratings: A meta-analytic test of a process model. Journal of Applied Psychology, 94(2), 353-370. Levy, P. E., & Williams, J. R. (2004). The social context of performance appraisal: A review and framework for the future. Journal of Management, 30(6), 881-905. Schoorman, F. D. (1988). Escalation bias in performance appraisals: An unintended consequence of supervisor participation in hiring decisions. Journal of Applied Psychology, 73, 58-62. Spence, J. R., & Keeping, L. M. (2010). The impact of non-performance information on ratings of job performance: A policy-capturing approach. Journal of Organizational Behavior, 31(587-608). Sutton, A. W., Baldwin, S. P., Wood, L., & Hoffman, B. J. (2013). A meta-analysis of the relationship between rater liking and performance ratings. Human Performance, 26(5), 409-429. doi:10.1080/08959285.2013.836523


Indikatorer forenkler skole


Uintenderte konsekvenser

•


Hva kan indikatorene si?

”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen.”Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.

”Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter, men de måler ikke kvaliteten på den undervisningen skolen gir.” NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)


Individuell ferdighetsvariasjon

På noen prøver er de flinkeste elevene like gode som de middelsflinke. På andre prøver er de svakeste like flinke som de middels flinke.

The American Educational Research Assosiation (AERA) seier at testresultat er påverka av meir enn læraren td: • Klassestorleik, pensum/læreplan,

undervisningstid, tilgang på spes.pedagog, læringsressursar som bøker/IKT/spesialrom/osb

• Støtte eller utfordringar frå heim og samfunn

• Elevens behov, evner, helse og deltaking• Samarbeidskultur og mestring• Tidlegare lærarar og skoler, og andre

lærarar ein har no• Forskjellar i ”ferielæring”, spesielt hos

elevar med lav sosioøkonomisk status• Testkonstrukt som etterspør bestemte

former for læring og utelater andreAmerican Educational Research Assosiation and National academy of Education: ”Getting Teacher Evaluation Right: A brief for Policymakers” (2011).

Fig 7 individuell variasjon blant 600-elever. Normprosjektet rapport nr 2, 2015. Prof. Kjell Lars Berge & Dr. Gustaf Skar


”At nesten 40 prosent av lærerne i grunnskolen og over 30 prosent av alle lærerne som ble spurt hadde opplevd slikt press, er urovekkende, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.”

Vi spurte også om lokale skolemyndigheters fokus på nasjonale prøver fører til at mange lærere tilpasser undervisningen for å oppnå best mulig resultat på prøvene. Her svarer hele 73 prosent av lærerne at de er helt eller delvis enig i dette. Begge sitat: Utdanningsforbundet: Presses til «drilling» av elevene (25.01.2013)


Et ledelsesproblem?

«Robinson Crusoe-syndromet».

- Overordnet lederskap isolerer seg på øde kunnskapsøyer med horisontfjerne planer.

- Evnen til å ta imot kritikk svinner hen med planenes distanse til de konkrete problemene. Kommunikasjonskontroll formes innad i organisasjonene.

- Beskyttelse mot offentlig kritikk formes utad.

Professor i pedagogikk Tom Are Trippestad, Visjonærstillingen, 05.11.2013

Forsterket dogmatisme

Om resultatene blir dokumentert dårlige, vil målstyringslederen sjelden ha evne til å se seg selv eller planene som årsak til dem. Popper kaller dette syndromet for gjenforsterket dogmatisme. Lederne vil lete etter syndebukker og utvikle konspirasjonsteorier fremfor å ta ansvar. For prøvelsene kan kun overvinnes med mer lederskap og strengere og mer rigid gjennomføring av planene og kontrollen.

• Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002)• Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London:

Routledge, 2008)• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London:

Routledge, 2008)


Hvem er dere?”Målstyringsledere vil velge mellomledere som er lojale. Men mennesker som er flinke til å adlyde, er ikke alltid flinke til å lede andre. Lojaliteten vil gå innover og oppover fremfor utover og nedover mot førstelinjeledd og brukere. Lederne svekker dermed organisasjonenes praktiske evne til å løse oppgavene sine.”Professor i pedagogikk Tom Are Trippestad, Visjonærstillingen, 05.11.2013

Er det slik?Hvorfor er dere her?


Problem med målstyring

Forståing av korrelasjon som kausalitet Irrasjonell rasjonalitet

• I dette finn vi ei grov misforståing av vitskapleg metode og forskjellen på vitskapleg prediksjon og politiske visjonar.

• Ein slik rasjonalitet er i seg sjølv irrasjonell: Ein er villig til å bruke vitskaplege verkemiddel så lenge dei fører mot målet, men ein forkastar vitskapen om den ikkje fører mot målet.

• Ein slik irrasjonell rasjonalitet ligg til grunn for målstyringa i Osloskolen

• Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002)• Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London: Routledge, 2008)• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London: Routledge, 2008)

• Hvordan vil du forholdt deg til ensidig utvalg og bruk av forskning?


Alle skal lære mer!

Uvitskapleg tilnærming

Skole kan ikkje vere eit eksperiment i naturvitskapleg forstand med generelle lover om menneskenaturen. Det finst inga oppskrift på læring. For ein kan ikkje kontrollere alle faktorar og resultat. I eit skolesamfunn er det nemleg for mange faktorar som speler inn, årsaksforholda er for komplekse, og ein har avgrensa moglegheit til å få kontroll over dei.

Likevel bruker ein vitskapleg autoritet utan at ein sjølv er vitskapleg etter vitskaplege normer.

Blind tru

Det tyder på at Utdanningsetaten i Oslo gjev ei instrumentell forståing av utdanning status som sanning og fritek henne for påverknad frå kultur, erfaring og andre motstridande syn. Slik får eit bestemt syn status som sanning. Dette dannar det ein kan kalle ein sosial arkitektur der lærar, elev og rektor vert gjevne roller som passar i dette verdssynet. Då blir ein blind for andre syn på verda. • Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002)• Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London: Routledge, 2008)• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London:

Routledge, 2008)• Popper, Karl: The Poverty of Historicism (London: Routledge, 2002)• Popper, Karl: Unended Quest (London: Routledge, 1992)

Hva vil du gjøre med denne innsikten?


Læringsmålstyrt undervisning


Hvorfor læringsmål?Jobb med læreplan, mål, kjennetegn og kriterierElever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem.

Arbeid med kompetansemål, kjennetegn og kriterier i opplæringen, er en forutsetning for at elever og lærlinger får oversikt over • hvor de er i sin læring• hvor de skal• hva de bør gjøre for å komme

videre i læringen

Er dette et forsøk på å formulere Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssone?Hva gjør språket i formuleringen med innholdet i opplæringen? (Kan alle elever kjenne sin nærmeste utviklingssone?)

I forskrift til opplæringsloven står det at det skal være kjent for elever og lærlinger hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (§3-1). Når elevene og lærlingene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert etter, blir også vurderingen mer forutsigbar for dem. Alle sitat: Utdanningsdirektoraret 08.03.2016

Er det mulig å formulere pedagogikk i byråkratisk og juridisk ordlyd? Eller endrer det pedagogikken?


Læringsmålstyrt didaktikk

• Oppsto i Tyskland på 1970-tallet• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon• Behavioristisk – adferdsorientert• Bygger på ideen om programmert undervisning

med tydelige sekvenser og stram styring i undervisningsfaser

• Læringsmålformulering er det primære (og stort sett eneste) didaktiske tema

• Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor?


Amerikansk Curriculum - tradisjon

Opphav i Taylorismens ide om scientific management – effektivitet for lønnsomhet

i fabrikkens masseproduksjon

– Analyserer alle deler av produksjon

– Splitter opp undervisning i minst mulig deler

– Detaljerte instruksjoner for hver oppgave

Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911)

- Taylorismen hevdar at arbeidsdelinga skal ta utgangspunkt i vitskaplege utforma metodar. Men alt tankerabeid skal flyttast oppover i systemet til planleggingsavdelinger, som Utdanningsetaten. - er kraftig kritisert for menneskesynet der ein legg til grunn at økonomisk vinst er det einaste som motiverer til handling og at ein har ein naturleg tendens til unnasluntring. -sine idear låg til grunn for Henry Fords samlebandsproduksjon og Lenins visjonar om ein effektiv sovjetisk industri etter denrussiske revolusjonen.


Hva er et læringsmål?

Består av:• Et adferdselement som beskriver hva eleven

skal kunne• (Et innholdselement som angir hva eleven skal

arbeide med)• Altså en beskrivelse av et adferdsmønster som

vi ønsker at eleven skal bli i stand til å demonstrere.

Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.


Formulering av læringsmål

Forståelige mål?”-Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene heller ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor.-Når dagens elever ikke forstår vurderingskriteriene de møter, forsøker elevene å finne alternative strategier.”Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016

Konsekvenser for elevene?”Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør foreta seg.

”Elever forstår ikke hva som forventes av dem”Forskning.no 11.05.2016


Læringsmålstyrt undervisning

I Danmark

”Læringsmålstyret undervisning eksisterer heller ikke i den internationale forskningslitteratur som begreb. John Hattie, som mange ellers henviser til, har for eksempel aldrig skrevet om læringsmålstyret undervisning.”Folkeskolen.dk Afsløring: Ingen evidens for, at læringsmålstyret undervisning virker 09.03.2016

Byråkratisk oppfinnelse”Det er os, der har opfundet begrebet 'læringsmålstyret undervisning', lyder det nu fra Undervisningsministeriet.

"Det har aldrig indgået i begrundelsen, at der skulle være direkte forskningsmæssig belæg for, at 'læringsmålstyret undervisning' har en effekt på elevernes faglige resultater", siger en kontorchef fra ministeriet.”Folkeskolen.dk ”Ministeriet: Vi har opfundet 'læringsmålstyret” undervisning’ 12.04.2016


Undervisning og målstyrt læring

Undervisning

Er å legge til rette for og hjelpe til læring gjennom samvær og samtale(Vygotsky og Piaget mfl)

Noen (eleven) vises til rette i noe gjennom kommunikasjon

(situasjonsbestemt, mellommenneskelig (tale)handling)

læringsmålstyring• Ikke lenger et innhold for

samtale og samvær (det etiske perspektivet)

• Erodering og uttømming av undervisningsbegrepet

• Læringen av adferd står alene igjen

Behaviorisme/instrumentalisme

Kan en se forskjellen i språket?


Kompetanse som moderne adferdstermer


Dårlige mål: stillstand og inkompetanse?

• Dannelse handler også om overskridelse, ikke kun av egen forståelse men og omgivelsene.

• Ingen spontanitet - Kompetanseforståelsen gir ikke rom for overskridelse• Arrested development (Karl Popper) - Eleven er gitt viten og ferdigheter til

å løse de utfordringer Utdanningsetaten i Oslo tror han vil møte i et fremtidig liv.

• Etisk - Kun viten og ferdigheter som Utdanningsetaten kan forestille seg anvendt i fremtiden som har verdi

• Worst case: overskridelse oppfattes som inkompetanse

Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.


”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA)• Lærer: Emne/fag: Klasse: Dato:• Fokusområde• • Lærerrollen (klasseledelse)• Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt• Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig• Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å fremme

bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid.• Høye forventninger til elevene• Mange positive tilbakemeldinger• Tydelige grenser og håndhevelse av regler• Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og elevorientering• • Organisering• Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål, arbeidsfase og

evalueringsdel).• Læringsøkten bærer preg av god planlegging• Noe variasjon og høyt læringstrykk• Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt • oversikt.• Fravær av problematferd• Elevene• Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem• Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne vurderingskriterier.• Egenvurdering/ vurdering av hverandre• • Fysisk læringsmiljø• Orden og ryddighet• Synlige læringsmål • • Psykisk læringsmiljø• Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer• Positiv og hyggelig stemning• Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden

”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger punktene i skjemaet”

”Avvik” skal forklares: Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”. Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et problem””Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil du gjere med det?”

Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale

"Avtale/kontraktAlle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.”

Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune, medarbeidersamtaler, 07.01.2015.

Vil jeg bli en bedre lærer av dette?


Hva lærer unge, nyutdannede lærere av dette? Vil de utvikle for eksempel selvstendighet?


Utdrag veiledende læringsmål 1 – 2. trinn samfunnsfag (Totalt 340 mål 1-10 trinn)

Barna dette er skrevet til er fem og seks år. De har rett til å vite målet for opplæringen. Kan de forstå dette?


Metodefrihet og metodeansvar?


Det juridiske

Kvifor? I Kultur for læring ligg eit nytt kontrollregime:

”Når det gis større lokal handlefrihet, er det viktig at enkeltindividers rettigheter sikres, og statens tilsynsrolle vil derfor bli mer sentral. Utvikling av det statlige tilsynsapparatet er ett av målene med endringene i utdanningsadministrasjonen.”

Kultur for læring, punkt 3.3.2 Frihet tillit og ansvar: et systemskifte.


Årsaker:Begrensning av den pedagogiske utøvelsen som barna trenger?

Tilsynet legger revisjonsjuss til grunn for bevisførsel: ”vurdering av faktum opp mot de rettslige kravene” og da spesielt ”dokumentasjonsverdi” at ”En opplysning som er gitt skriftlig, skal som hovedregel veie tyngre enn opplysninger som er gitt muntlig.” Utdanningsdirektoratet, metode for tilsyn, del 2 oppgavene og gangen i et tilsyn, vurdere faktum opp mot de rettslige kravene.

• en økende rettsliggjøring av skolen, som startet med opplæringsloven fra 1998. Fra å være et velferdstilbud, er opplæring i økende grad blitt oppfattet som en rettighet for elevene.

• forsterkingen av statens tilsynsordning, som utføres av fylkesmennene. Tilsynets viktigste funksjon er å kontrollere at kommuner og skoler oppfyller sine plikter og etterlever bestemmelsene i loven, tilhørende forskrifter og de nasjonale læreplanene.

• Det tredje elementet i utviklingen er formulering av kompetansemål i det nasjonale læreplanverket for grunnopplæringen i 2006 (LK06).

Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016


Rettslig krav 2• ”Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens

rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene på en slik måte at elevene forstår det.”

• Tilsynsrapport Trosterud skole, Oslo: ”Skolens arbeid med elevenes utbytte a opplæringen” (26.06.2015)


Accountability og kommunal styring

Rektor viser i EVS til «Trosterudstandarden - Den gode timen» som er utarbeidet i fellesskap av personalet. Hun skriver at mal for årsplan og ukeplaner/arbeidsplaner synliggjør læringsmål, hva som vurderes og hvordan vurderingen skal foregå. Rektor skriver videre i EVS at ledelsen observerer og skolevandrer, med påfølgende samtale individuelt eller på trinn. Hun skriver at skriftlig vurdering inneholder beskrivelser av faglig nivå, samt at lærerne i elevsamtaler to ganger årlig gjør elevene kjent med målene i de ulike fagene.”

Fylkesmannens konklusjon:Det rettslige kravet er oppfylt.

Fylkesmannens undersøkelser:


overflatelæring?Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring

• Kompetansebegepet gjør at kunnskap splittes opp i småbiter og mangler sammenheng, og progresjonen er tilfeldig.

Er dybdelæring mulig kombinert med 3637 mål og "kjennetegn på måloppnåelse”?


Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet


Fremmer læringsmålstyrt undervisning og uketester overflatelæring?

• Fredagstester:• Lærer har ikke tid til

skikkelig tilbakemld• Bruker smilefjes og

lignende• Lager skolevegring og

svekker motivasjon


Hva er formativ vurdering?

• ”brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt.”

• ”…det er så enkelt som at formativ vurdering har kun én hensikt, nemlig å forbedre læring og undervisning.”

• ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet, fordi den alene fokuserer på vurdering av læring, altså den summative. Forskerne advarer mot at dette generelt blir mye ”teaching for the test”.

• ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.”

Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,


Kva lærer skolebarna?

School effectiveness-tradisjonen:

- bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver) som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga vore god.

- Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i undervisning.

- Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen.

- handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis eleven reagerer (respons)

Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)

Prestasjonsorientert skole:

- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”

- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”

- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre

skoler, eller at en elev får bedre resultater enn andre elever.”

- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner.”

Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).


Forsking om ein prestasjonsorientert skole

Ung i Oslo 2015, NOVA-rapport HiOA


Forsking om ein prestasjonsorientert skole

Ungdata, nasjonale resultater, 2013 NOVA


Internasjonal forskning om en prestasjonsorientert skole

”Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene:

• mindre positivt forhold mellom elev og lærer

• elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer

• elevene opplever mer angst på skolen.• Målstyringen og det såkalte

«læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode resultater på prøvene.

”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).

• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes

resultater, har vært luftet også i Norge • Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke

vil øke presset både på lærerne og på elevene. • En rekke forskningsrapporter viser at de målene

og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene

• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester.

Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015


Forskning om en prestasjonsorientert skole

Norsk forskning:

”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:• Elevene opplever et sterkt

prestasjonspress i ungdomsskolen og i videregående skole.

• Jentene opplever prestasjonspresset noe sterkere enn guttene.

• Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 % av guttene opplever et sterkt press.

• Det er langt flere ungdommer som opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseendepress/kroppspress.

• For jentene er både prestasjonspresset og utseendepresset økende fra ungdomsskolen til videregående skole.

• Det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse – i denne undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere selvverd og høyere grad av utmattelse.”

Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015


Varsel: 400% økning i barn med stressrelaterte lidelser

”Vi trenger ikke en skole gjennomsyret av testing og rangering.Vi trenger en skole som sikrer et godt inneklima i barnets hjerne.

• Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag må preges av helt andre ting enn tester, prøver og skåringer dersom de skal sende fra seg trygge ungdommer som har lært nok, som tør gjøre feil, som kan skape nytt og som med høy etisk bevissthet vil delta i samfunnsutviklingen.

• Barna skal stimuleres, men vedvarende stress truer deres grunnleggende behov for oversikt og forutsigbarhet, og får en direkte negativ innflytelse både på hjerneutviklingen og læringen.

• Landets barneavdelinger rapporterer nå om flere barn med alvorlige stressrelaterte tilstander som ser ut til å være utløst av nettopp usunne prestasjonskrav.”

ARILD BJØRNDAL, direktør for Regionsenter for barn og unges psykiske helse og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i OsloTROND H. DISETH, avdelingsoverlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus og professor i barne- og ungdomspsykiatriARNE HOLTE, fagdirektør på Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo

VG 11.10.2016


Logos: Kunnskap i skolen

Episteme: bakgrunnskunnskapen læraren treng om skolesystemet, og fag, om læreplanar, om vurderingsformer, om barns utvikling og læreprosessar og så vidare

Techne: mål, planlegging og organisering, undervisningsmetoder og arbeidsformer. Desse kan belysast og forankrast i vitskapleg fundert

kunnskap, til dømes kva som fungerer godt under visse forutsetninger.

Fronesis: læraren sin praksiskunnskap, hentar ikkje begrunninga si fra vitskapen slik episteme og techne gjer. Den vert til i ei veksling mellom kunnskap og utprøving, som ei reflektert erfaring hos læraren. Fronesis utgjer spesielt den etiske sida ved desse handlingane og den må alltid ledsage og vise veg for både den teoretiske kunnskapen og målet med undervisninga. Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)

Aristoteles: Nikomakiske Etikk, (Gyldendal: Oslo, 2008) bok 6 s. 98-109.


Logos: Kvifor er skille mellom teori (techne) og praksis (fronesis) viktig?

Systemnivå«Dersom ein ikkje held fast ved dette skiljet forfalskar ein problemstillingane både når det gjeld politikk, pedagogikk og administrativ styring». «Bakgrunnen for dette er at det er karakteristisk for dei totalitære systema i det tjuande hundreåret at dei gjer seg skuldig i ei illegitim utviding av produksjonsparadigmet».

Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske ( Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.

ElevnivåSkillet mellom teori og praksis, mellom techne og fronesis er naudsynt om den moralske dimensjonen (å sjå eleven) skal overleve. Utan skilje vert eleven, som pedagogikkprofessor Gunn Imsen skriv: ”ein leirklump som vert forma i dei vaksnes hender, utan sjølvstende og eigen vilje”.

Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011) s. 77.


Logos: Kva står på spel?

Lærar og elev.-Dei sosiale handlingane (fronesis) har ein annan målestokk (enn techne), nemleg om handlinga var god i seg sjølv. Dette er handlingar som har ein etisk kvalitet. Dei er knytt til korleis ein skal føre livet sitt i forhold til andre.

Hans Skjervheim: ”Oppleving og eksistens” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 59-61.

Relasjon og etikk-Vi kjenner det frå klasserommet som relasjonen mellom lærar og elev. Den tek utgangspunkt i dømmekrafta eller evna læraren har til å handle rett i ulike situasjonar som oppstår i klasserommet. Dømmekrafta til læraren er slik utgangspunktet for den pedagogiske verksemd, det er dette han bruker kvar dag i klasserommet.

Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 201!)


Ny vind?

Vedtak 9”Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.”

05.10.2016Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.


Ny vind?

Merknader til Stortingsmelding nr 19Flertallet mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet. Flertallet mener utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak, som støtter opp under profesjonsutvikling – og fellesskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Ludvigsen-utvalget i at standardiserte prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag og kompetanser. Rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere trenger vi i framtida» underbygger behovet for å endre målene skolene styres etter, og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever mistillit basert på mer detaljstyring og økt kontroll, og dette fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. PISA-rangeringer og nasjonale prøver er del av dette.


-Sjå dette menneske (Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas)

”Å sjå eleven”Ein skal ikkje behandle menneske som ting, som eit middel for å nå eit mål, men sjå menneske som eit mål i seg sjølv. Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995) Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge Univerity Press, 1997)

Dette er den etiske rettesnora for læraren, han skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv. Det er dette som er ”å sjå eleven”. Ein treng ein lærar som gjer det gode og det rette, som “ser eleven”.

Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.

-Mi første lekse, August 6 år

Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes”Livet bak fasaden i osloskolen”

Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016

Education

Transcript of Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016