Bærekraftig utvikling i bergindustrien Forelesning i emnet TGB4110 Georessurser, 17. mars 2005
-
Upload
kevin-long -
Category
Documents
-
view
43 -
download
2
description
Transcript of Bærekraftig utvikling i bergindustrien Forelesning i emnet TGB4110 Georessurser, 17. mars 2005
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Bærekraftig utvikling i bergindustrien Forelesning i emnet TGB4110 Georessurser,
17. mars 2005
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Trondheim, 17. mars 2005
R.A Kleiv:
Bærekraftig utvikling i bergindustrien
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Bærekraftig utvikling i bergindustrien
• Hva menes med bærekraftig utvikling?
• Kan uttak av ikke-fornybare ressurser være bærekraftig?
• Bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv
• Bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv
• Eksempler fra Røros og Hjerkinn
Lokalisering av bergverksindustri – Ellefmovika-forekomsten
PLAN FOR FORELESNINGEN
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Brundtlands-komisjonens definisjon (1987):
”Sustainable development is development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs.”
Dette innebærer at:
materialer og energi som kreves for å oppnå god livskvalitet må skaffes til veie for dagens generasjon
og fordeles så rettferdig som mulig
samtidig som man respekterer økosystemenes tåleevne
og danner grunnlaget for at fremtidige generasjoner kan dekke sine behov
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Er utnyttelse av ikke-fornybare georessurser som forenelig med ”bærekraftig utvikling”-konseptet?
Dagens biologiske ressurser som fisk, korn, husdyr og skog kan dekke både våre og fremtidige generasjoners behov dersom de forvaltes fornuftig.
Dagens påviste reserver av georessurser som olje, gass, malmer og industrimineraler har et begrenset omfang. Disse ressursene er ikke fornybare innen et antropogent tidsperspektiv.
Hvordan kan vi utnytte disse georessursene på en mest mulig bærekraftig måte?
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Støy og vibrasjon
Luftforurensning
Støv
Avgasser
Vannforurensning
Tungmetaller, salter
Sur avrenning
Prosesskjemikalier
Partikkelutslipp
Estetiske forhold
Arealkonflikter
Jordbruk og skogbruk
Boliger og infrastruktur
Rekreasjon
Naturvern
Kulturminner
Ressursbruk
Energi
Materialer
LOKALISERING AV BERGINDUSTRI – Påvirkning av ytre miljø
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Strategier for bærekraftig utnyttelse av en ikke-fornybar ressurs:
Øke ressursgrunnlaget
Redusere behovet for ressursuttak
Utvikle endelige alternativer
Disse aktivitetene må gjennomføres samtidig som man respekterer økosystemenes tåleevne og sørger for en rettferdig fordeling av ressursene.
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
A4
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
RESSURSGRUNNLAG
(M1)
SAMMFUNNSBEHOV
(M2)
AVFALL
(M3)
(R1)
(R2) (R3)
F1 = RåstoffutvinningF2 = AvfallsproduksjonF3 = Resirkulering
Generelt massebalanse:
M2 = (R1-R2+R3)·tid
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV
M = mengdeR = rate (dvs. mengde/tid)
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Strategier for å øke ressursgrunnlaget:
Finne nye forekomster
Utvikle teknologi for å utnytte marginale forekomster
Utnytte alternative kilder
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Strategier for å redusere behovet for ressursuttak:
Redusere forbruksbehovet
Gjenbruk av produkter og resirkulering av avfall
Videreutvikling av teknologi for gjenvinning og resirkulering
Mer effektiv bruk av produkter
Dele, låne og leie i stedet for å eie
Øke levetid og kvalitet på produkter
Erstatte ikke-fornybare ressurser med fornybare alternativer
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Bergindustriens ansvar ved utnyttelse av en lokal forekomst:
Forekomsten representerer en endelig økonomisk verdi. Overskuddet fra produksjonen må også komme fremtidige generasjoner til gode.
Lokalsamfunnet må kompenseres for helsemessige, sosiale og kulturelle belastninger som følge av driften.
Driften må gjennomføres slik at den forårsaker minst mulig skade på miljøet og uten å ødelegge naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner.
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I LOKALT PERSPEKTIV
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Bergindustriens ansvar ved utnyttelse av en lokal forekomst:
En forekomsten har et gitt omfang og representerer en endelig økonomisk verdi. Inntektene fra produksjonen skal dekke lønn, produksjonskostnader, skatter og avgifter, samt nødvendige miljøtiltak og annen kompensasjon.
Deretter sitter berverksbedriften igjen med et overskudd (forhåpentligvis). En del av dette overskuddet må brukes til å bygge opp varige verdier som fremtidige generasjoner kan utnytte etter at forekomsten er tom. Dette kan gjøres ved å:
Lete etter, finne og drive nye forekomster
Bygge opp annen industri eller bidra til alternativ verdiskapning
Ofte bør reinvesteringen skje lokalt for å opprettholde lokale arbeidsplasser
BÆREKRAFTIG UTVIKLING I LOKALT PERSPEKTIV
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Gruvedriften til Røros Kopperverk har satt store spor i terrenget. De nedlagte gruvene representerer en betydelig forurensningskilde
Samtidig har gruvedriften bygd opp lokalsamfunnet Røros.
UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS
Røros Kobberverk (Nordgruve- og Storwartz-feltet)
Driftsperiode: 1644-1977 (333 år)
Totalproduksjon: ca. 120.000 tonn kobber
Årlig utslipp (1996): ca. 5500 kg kobber
ca. 29.800 kg sink
Folldal Verk (Tverrfjellet gruver - Hjerkinn)
Driftsperiode: 1967-1993 (26 år)
Totalproduksjon: ca. 120.000 tonn kobber
Årlig utslipp (1996): 300 kg kobber
600 kg sink
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Sett i forhold til produsert mengde kobber er miljøpåvirkningen fra gruvedriften på Hjerkinn svært liten.
Loddsjakta
Gråbergstippen
UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Sur avrenning fra foten av gråbergstippen.
UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
LoddsjaktaAvgangsdammen
Etter at driften ble avsluttet ble det lagt flere planer for etterbruk av anlegget for å sikre lokale arbeidsplasser:
• Datalagringssentral• Mellomlagring av spesialavfall• Restaurant og turistsenter
Ingen av disse planene ble realisert. Loddsjakta er nå revet, og de fleste spor etter gruvedriften er fjernet.
UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS
Rolf Arne Kleiv, PhD, Dept. of Geol. and Mineral Res. Eng., Norwegian Univ. of Sci. and Tech., Sem Sælandsvei 1, NO-7491 Trondheim, Norway - [email protected]
Template design: Rolf Arne Kleiv
NTNU
Bærekraftig utvikling i bergindustrien Forelesning i emnet TGB4110 Georessurser,
17. mars 2005