Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011) i... · 2011-02-07 · 1 Studieplan for: Bachelor i...
Transcript of Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011) i... · 2011-02-07 · 1 Studieplan for: Bachelor i...
1
Studieplan for: Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011)
Sem.
6 vår
5 høst
4 vår
3 høst
2 vår
1 høst
60 sp innføring i
samfunnsvitenskap
-
Kommunikasjon og
medier (10)
-
Individ og samfunn
(10), Urbanisering og
kultur (10)
Forskningsteori og
metode (10)
Ex phil (10),
Makt og politikk (10)
40 sp
valg-
emner
-
-
(30)
(10)
-
-
50 sp fordypning,
nivå 1
-
Organisasjonsteori
(10),
Kvantitativ forsk-
ningsmetode (10)
-
-
Off. politikk og
administrasjon (10),
Internasjonal politikk
(10)
Demokratiteori og
politisk teori (10)
30 sp fordypning, nivå 2
Bacheloroppgave (20),
Velferdspolitikk (10)
-
-
-
-
-
Fordypningen i statsvitenskapelige emner utgjør til sammen 80 studiepoeng. I tillegg er ett av
fellesemnene, Makt og politikk (10 poeng), et statsvitenskapelig emne, mens ytterligere ett av
fellesemnene, Forskningsteori og metode (10 poeng), er av sentral betydning også i
statsvitenskap.
2
Programbeskrivelse Bachelor i Statsvitenskap
Navn studieprogram: Bachelor i Statsvitenskap
Studieprogramkode: (administrasjonen setter opp ny programkode)
Studiepoeng: 180
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag
Introduksjon:
Statsvitenskap er studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser
og det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, regjeringsdannelse,
lobbyvirksomhet og lovgivning, men politikk kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale
forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet.
Hvordan påvirker velgere, næringsinteresser og frivillige organisasjoner politikerne og deres
beslutninger? Hvordan blir norsk politikk påvirket av EU og globaliseringen? Hvordan
ivaretas norske interesser i internasjonale organisasjoner? Hvordan virker reformarbeidet i
velferdsstaten? Hvilke idétradisjoner gir i dag retning for politikken?
Dette er noen av de spørsmålene statsvitere er opptatt av. I statsvitenskapen studerer vi
hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er, og hvordan
politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er makt og demokrati, internasjonal politikk,
politiske ideologier, verdier og konfliktlinjer, og forvaltningens organisering og virkemåte,
lokalt, nasjonalt og globalt.
Det første året er politisk makt og påvirkning tema sammen med to andre statsvitenskaplige
emner, ett om internasjonal politikk og ett om offentlig politikk og administrasjon. I tillegg
består det første året av to samfunnsvitenskaplige innføringsemner.
Det andre året er det, foruten to samfunnsvitenskaplige innføringsemner, fire frie emner du
studerer. Du velger altså selv mellom en rekke aktuelle emneområder. Dette året er det lagt
opp til at de som ønsker det, skal kunne reise for å studere ved andre universitet i Norge eller
utenlands (de frie emnene). Det blir gitt råd fra universitetets side om hvilke universitet og
emner som er særlig godt egnede. For de som ønsker en særlig fordypning innenfor en
emnekrets, er det dette året slike emnestudier passer, det gjelder for eksempel de som ønsker å
arbeide innenfor skoleverket, i velferdsstaten eller i private eller frivillige organisasjoner.
Det siste året er det i tillegg til et innføringsemne først de statsvitenskaplige emnene
organisasjonsteori og kvantitativ metode du studerer. Deretter velger du ett statsvitenskaplig
fordypningsemne som bygger videre på emner du har tatt tidligere i studiet. Du avslutter
studiet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap med å skrive en bacheloroppgave. I denne
viser du at du gjennom de tre årene på programmet har lært deg å arbeide selvstendig og
systematisk med en statsvitenskaplig problemstilling.
Læringsutbytte:
Som ferdig utdannet student skal du ha kunnskap om og forståelse for de mest sentrale
emneområdene innefor statsvitenskapen. Du skal kjenne de viktige fagbegrepene, inkludert de
metodiske, og du skal vite hva som er problemstillingene i statsvitenskapens forskningsfront.
3
Du skal ha tilegnet deg analytiske ferdigheter slik at du kan analysere norsk eller internasjonal
politikk, moderne organisasjonsliv eller forvaltningen. De analytiske ferdighetene bygger på
statsvitenskapelig teori og innsikter samt evne til bruk av samfunnsvitenskapelig metode.
Kompetansen din som ferdig utdannet student skal innebære å kunne formidle
statsvitenskaplige innsikter og tilegne deg ny kunnskap som bygger på statsvitenskaplig
forståelse.
Opptaksinformasjon:
Søknadsfrist 15. april og studiestart om høsten. Søknad via Samordna opptak.
Arbeids- og undervisningsformer:
Undervisningsformene består av forelesninger, seminar og veiledning. De enkelte
emnebeskrivelsene omtaler undervisningsformene nærmere.
Vurderingsformer:
Eksamensformene varierer mellom emnene, de formene som blir brukt er skoleeksamen,
essay og individuell oppgave. Noen emner kombinerer i eksamensformen innlevering av et
notat og skoleeksamen. Eksamensform er nærmere beskrevet ved hver enkelt
emnebeskrivelse.
Karakterskalaen har fem trinn hvor A er beste karakter og E den svakeste. Karakteren F betyr
ikke bestått.
Kvalifikasjoner/Jobbmuligheter:
Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak i Master i endringsledelse og Master i
samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En kan også søke om studieplass ved Master
i statsvitenskap ved andre universiteter.
Statsvitere arbeider innenfor et bredt spekter av yrker. Mange arbeider i lokal forvaltning eller
statlige etater, andre i frivillige organisasjoner, undervisningssektoren eller innenfor
journalistikk og formidling. Noen søker seg til diplomatiet og internasjonale organisasjoner,
mens andre bruker kunnskapen sin i næringslivet. Noen blir forskere.
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Utenlandsopphold/Internasjonalisering:
Det legges til rette for at studenten skal kunne studere ett semester i et annet land. Det blir gitt
råd om hvilke utdanningssteder som kan være egnede.
4
Emnebeskrivelser Bachelor i Statsvitenskap 2011-2014
Navn på emnet: Ex.Phil (fellesemne)
(Valg mellom SVEXPHIL-6 (seminarmodell) eller SVEXPHIL-7 (skoleeksamensmodell))
SVEXPHIL 2, 4 og 6 (Seminarmodellen)
Formål
Emnet skal introdusere studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende
menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av
filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet skal videre gi studentene en elementær
innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål med emnet er å øke studentenes evne til å
reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene
skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til
respekt for andre fagområder enn deres eget.
Læringsutbytte
Etter fullført studium forventes det at studentene skal kunne dokumentere:
kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som
kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi
kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier
kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis
med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn
evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen
disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi
evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner
forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart
INNHOLD
Emnet er innrettet mot to hovedtyper av problemstillinger:
Teoretisk-filosofiske problemstillinger
Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap,
vitenskap, forståelse og språk. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og
kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene.
Praktiskfilosofiske problemstillinger
5
Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer
fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige
etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og
kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene.
ARBEIDSFORM
Fellesforelesninger (12 ganger à 2 timer)
Seminarundervisning (6 ganger à 2 timer)
Seminarundervisningen vil bestå i lærerassistert arbeid med og diskusjon av spørsmål knyttet
til forelesningssstoffet. Det vil følgelig bli forutsatt at studenter som deltar på seminarene
også følger forelesningene. Arbeidet på seminarene vil være innrettet mot arbeidet med
hjemmeoppgaven.
VURDERING
Vurderingsform Hjemmeoppgave
Vekting 1 / 1
Varighet 7 virkedager
Hjelpemidler Alle
Lengde 2300 ord (+/÷ 10%), alt inkludert
Utlevering Omlag én uke etter undervisningsslutt
Vurderingsuttrykk A-F
Kontinuasjonseksamen Skriftlig skoleeksamen
Obligatorisk(e) undervisningsaktivitet(er) som må være bestått
1. Nærværsplikt i seminarundervisning
Fremmøteplikt på 4 av 6 seminarer.
Konsekvenser ved ikke bestått nærværsplikt:
Fravær utover 4 seminarer innebærer at studentene må levere og få godkjent en individuell
oppgave om et tema bestemt av emneansvarlig/faglærer.
Ikke innfridd nærværsplikt eller godkjent oppgave fratar studenten eksamensrett i emnet
PENSUM
Omfanget av pensum er 500-600 sider. Pensumliste vil bli publisert på It's learning senest to
uker før oppstart.
6
OVERGANG TIL SKOLEEKSAMENSMODELL
Overgang til skoleeksamensmodellen er mulig, men må foretas senest 15. september, som er
UiS sin frist for oppmelding til eksamen.
Overgang til skoleeksamensmodell (og evt. trekk fra eksamen) gjøres på StudentWeb.
FORKUNNSKAPSKRAV
Ingen
ÅPENT FOR PRIVATISTER
Nei
ÅPENT FOR STUDENTER MED STUDIERETT PÅ
Sosiologi - årsstudium
Kunsthistorie - årsstudium
Sosiologi - bachelorstudium
Samfunnsfag med personalledelse – bachelorstudium
Journalistikk - bachelorstudium
Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium
Hotelledelse - bachelorstudium
Reiselivsledelse - bachelorstudium
Restaurantledelse – Bachelorstudium (utgående)
Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium
Økonomi-informatikk – bachelorstudium (utgående)
Sykepleie – bachelorstudium
Sykepleie deltid – bachelorstudium
Sosialt arbeid – bachelorstudium
Barnevern – bachelorstudium
STUDIEPOENGREDUKSJON
Examen philosophicum ( SVEXPHIL_1) 10 SP
ExPhil seminarmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_2) 10 SP
ExPhil skoleeksamensmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_3) 10 SP
ExPhil skoleeksamensmodell - NHS-IØL ( SVEXPHIL_5) 10 SP
Integrert eksamen i sykepleie 1. år ( BSY120_1) 10 SP
Examen philosophicum for samfunnsfag ( BSY141_1) 10 SP
Examen philosophicum ( BSNEXP_1) 10 SP
STUDENTEVALUERING
Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS og SV-fakultetet.
7
SVEXPHIL 3, 5 og 7 (Skoleeksamensmodellen)
Formål
Emnet skal introdusere studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende
menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av
filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet skal videre gi studentene en elementær
innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål med emnet er å øke studentenes evne til å
reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene
skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til
respekt for andre fagområder enn deres eget.
Læringsutbytte
Etter fullført studium forventes det at studentene skal kunne dokumentere:
kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som
kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi
kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier
kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis
med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn
evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen
disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi
evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner
forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart
INNHOLD
Emnet er innrettet mot to hovedtyper av problemstillinger:
Teoretisk-filosofiske problemstillinger
Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap,
vitenskap, forståelse og språk. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og
kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene.
Praktiskfilosofiske problemstillinger
Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer
fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige
etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og
kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene.
8
ARBEIDSFORM
Fellesforelesninger (12 ganger à 2 timer)
VURDERING
Vurderingsform Skriftlig skoleeksamen
Vekting 1 / 1
Varighet 5 timer
Hjelpemidler Ingen
Vurderingsuttrykk A-F
Kontinuasjonseksamen Skriftlig skoleeksamen
PENSUM
Omfanget av pensum er 500-600 sider. Pensumliste vil bli publisert på It's learning senest to
uker før oppstart.
OVERGANG TIL SEMINARMODELL
Overgang til seminarmodellen er mulig, men må foretas senest 15. september, som er UiS sin
frist for oppmelding til eksamen.
Overgang til seminarmodell (og evt. trekk fra eksamen) gjøres på StudentWeb.
FORKUNNSKAPSKRAV
Ingen
ÅPENT FOR PRIVATISTER
Nei
9
ÅPENT FOR STUDENTER MED STUDIERETT PÅ
Sosiologi - årsstudium
Kunsthistorie - årsstudium
Sosiologi - bachelorstudium
Samfunnsfag med personalledelse – bachelorstudium
Journalistikk - bachelorstudium
Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium
Hotelledelse - bachelorstudium
Reiselivsledelse - bachelorstudium
Restaurantledelse – Bachelorstudium (utgående)
Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium
Økonomi-informatikk – bachelorstudium (utgående)
Sykepleie – bachelorstudium
Sykepleie deltid – bachelorstudium
Sosialt arbeid – bachelorstudium
Barnevern – bachelorstudium
STUDIEPOENGREDUKSJON
Examen philosophicum ( SVEXPHIL_1) 10 SP
ExPhil seminarmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_2) 10 SP
ExPhil skoleeksamensmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_3) 10 SP
ExPhil skoleeksamensmodell - NHS-IØL ( SVEXPHIL_5) 10 SP
Integrert eksamen i sykepleie 1. år ( BSY120_1) 10 SP
Examen philosophicum for samfunnsfag ( BSY141_1) 10 SP
Examen philosophicum ( BSNEXP_1) 10 SP
STUDENTEVALUERING
Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS og SV-fakultetet.
10
Navn på emnet: Makt og politikk (fellesemne)
Introdusert/Introduseres: 2011 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: BST100
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag
Fagpersoner: Hilmar Rommetvedt
Læringsutbytte:
Studentene skal få en grunnleggende forståelse av politiske prosesser og maktforhold. De skal
tilegne seg kunnskap om ulike perspektiver på og definisjoner av makt og politikk og kunne
gjøre rede for sentrale sosioøkonomiske og ideologiske skillelinjer i politikken. Videre skal
studentene kunne gjøre rede for utviklingen av det norske partisystemet, bakgrunnen for
velgernes atferd ved politiske valg, og grunnlaget for regjeringsdannelser. Studentene skal
også tilegne seg kunnskap om organiserte interessegrupper og deres påvirkning av politiske
beslutningsprosesser.
Innhold:
- teoretiske perspektiver på makt og politikk
- politiske skillelinjer
- partiutvikling, riks- og lokalvalg
- koalisjons- og regjeringsdannelse
- organiserte interesser og politisk påvirkning
Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
5 timer skriftlig skoleeksamen
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger og seminar.
11
Litteratur/Pensum:
Bergh og Bjørklund, Lokalvalg og riksvalg: likheter og forskjeller, kap. 7 i Saglie (2009): Det
nære demokrati.
Egeberg, Olsen og Sætren: Organisasjonssamfunnet og den segmenterte stat, i Olsen (1978): Politisk organisering.
Engelstad: Om makt. Kap. om Maktbegrepet etter Weber og Fra handling til struktur
Grendstad og Rommetvedt (1997): Oljehovedstadens politiske kulturlandskap. Kap II, III
Kjellberg og Reitan (1995): Typologiseringer av offentlig politikk. Kap. 4 i Studiet av offentlig politikk
Narud (2009): De små marginens valg – Stortingsvalget i 2009. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 4, 2009
Narud og Rasch (2007): Ideologiske avstander og regjeringskoalisjoner, i Mydske m.fl. Nyliberalismen
Narud og Valen (2007): Meningsrepresentasjon i et nyliberalt samfunn, i Mydske m.fl. Nyliberalismen
NOU 1982:3 Maktutredningen, kap. 2
NOU 2003:19 Makt og demokrati, kap. 1-13, særuttalelse fra Hege Skeie
Rokkan (1987): Numerisk demokrati og korporativ pluralisme, i Stat, nasjon, klasse
Rommetvedt (2002): Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen
Rommetvedt (2004): Valg med variasjoner
Rommetvedt (2007): Geografi og politikk
Rommetvedt (2003): The Rise of the Norwegian Parliament. Del av kap. 2
Rommetvedt (1991): Partiavstand og partisamarbeid, kap. 3, 11, 14
Rommetvedt (2001): Over- og underdimensjonerte koalisjoner, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 4, 2001
Rommetvedt (2008): Åpen port og åpent sinn, Univers nr. 2, 2008
Sørensen (2004): Et forvitret demokrati? Makt- og demokratiutredningens misvisende konklusjon om det norske demokratiet. NST nr. 2, 2004
Thesen og Rommetvedt (2009), Norske organisasjoners strategier for politisk innflytelse, kap 2 i Enjolras og Waldahl: Frivillige organisasjoner og offentlig politikk.
Togeby (2005): Aktuell Debatt, Hvorfor den store forskel? Tidsskrift for Samfunnsforskning nr. 1, 2005
Valen (1981): Valg og politikk. Kap. 4 Partiutvikling og sosial struktur
Østerud (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Kap. 1-4, 18-19
Aardal (2007): Norske velgere. Kap. 1-4
Til sammen ca. 880 s.
12
Navn på emnet: Internasjonal Politikk
Introdusert/Introduseres: 2012 Vår
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag
Fagpersoner:
Gunnar Siqveland, instituttleder
Læringsutbytte:
Studentene får en grunnleggende forståelse av hva internasjonal politikk er. Emnet har to
tyngdepunkt: Sikkerhetspolitikk og EU/EØS. Med basis i den internasjonale politiske orden ut
fra freden i Westfalen og det moderne statssystem, skal studentene kjenne til hvordan den
enkelte stat utformer sin politikk overfor andre stater. De får kunnskap om hvilke
internasjonale institusjoner som er etablert for å håndtere forholdet mellom statene. Emnet gir
også en innføring i de utfordringer som møter det internasjonale statssystemet med
sammenbruddet for maktfordelingsprinsippet, globalisering og unipolar makt.
Studentene skal foruten å kunne gjøre rede for de nevnte aspektene ved internasjonal politikk,
kunne vise at de kjenner EU-systemet og dets institusjoner og EØS avtalen. De skal kunne
vise at de forstår hvordan forhandlinger i internasjonale fora foregår og hvordan norsk og
europeisk politikk på ulike måter flettes sammen.
Innhold:
- Freden i Westphalen og framveksten av det moderne statssystemet.
- Klassiske teorier for forklaring av forholdet mellom stater; maktbalanseprinsippet.
- Internasjonal politikk som resultat av interesser eller trekk ved organisering?
- Den kalde krigs institusjoner: FN, NATO og EU. Mot en ny verdensorden?
- Diplomati
- Globaliseringen og jihad; migrasjon
- Førmoderne, moderne og postmoderne stater
- Krigens endrede form – fra kamp mellom armeer til krig blant folket.
- EUs institusjoner og historie
- EØS-avtalen
- Samspillet mellom uten- og innenrikspolitikken
- Internasjonale forhandlinger og avtaler med klimapolitikk, WTO og EØS som
eksempel.
- Norsk påvirkning av EU og EUs påvirkning av Norge.
Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
5 timers skoleeksamen
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: N
Åpent for privatister:
13
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger og seminar
Litteratur/Pensum (tentativt):
Hovi, J. og R. Malnes (red) Anarki, Normer og Makt, Oslo, Abstrakt forlag 2007 (350sider)
Clas, D.H, H. Hveem og B.S. Tranøy: Økonomisk globalisering og politisk styring, Kap 1-7),
Oslo, Universitetsforlaget 2006 (ca 150 sider)
Allison, Graham T ”Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis”. American Political
Science Review. American Political Science Association LXII (3) 1969 ss. 689-718 (29 sider)
Barber, Benjamin: “Jihad vs Mcworld”. The Atlantic, Mars 1992 (20 sider)
Lind, W, K. Nightengale. J.Schmitt, J. W. Sutton, G. I. Wilson: “The Changing Face of War:
Into the Fourth Generation” Marine Corps Gazette October 1989, Pages 22-26 (4 sider)
Keohane, Robert O. & Nye Joseph S. 2001. “Poweer and Interdependence”. Longman, New
York, Third Edition. (Utvalgte kapittel.)
Pinder, John (2007). “The European Union. A Very Short Introduction.” Oxford University
Press, 2nd edition. (172 sider)
Sejersted, Fredrik & Arnesen, Finn & Rognstad, Ole-Andreas (2004). “EØS-rett”.
Universitetsforlaget. (Utvalgte kapittel.)
Østerud, Øyvind: Del IV Internasjonal politikk i Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse,
Universitetsforlaget, Oslo 2007 (90 sider)
Ca 900 sider.
14
Navn på emnet: Forskingsteori og metode (fellesemne)
Introdusert/Introduseres: 2011 Vår
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Vår
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Vår
Emnekode: BSS 120
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag
Fagpersoner:
Erik Fossåskaret
Introduksjon:
Emnet skal gi en bred innføring i det vitenskapsteoretiske grunnlaget for metodevalg i
samfunnsvitenskaplig forskning. Emnet legger vekt på å presentere metoderedskaper på en
slik måte at de fremstår som tjenlige for produksjon av kunnskap også i mer allmenn forstand
enn det som gjelder snevre forskningsfaglige sammenhenger.
Læringsutbytte:
Studentene skal lære å kjenne ulikheter og samspill mellom forskjellige kunnskapstradisjoner
i menneskevitenskapene. De skal erverve innsikt i både forståelsesgrunnlaget for, og bruk av
kvalitative og kvantitative metoder. Gjennom å lese pensum, delta ved undervisning og arbeid
med oppgaver i grupper, vil studentene bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører
ulike former for samfunnsvitenskaplige studier. Således skal de kunne kvalifisere seg til
forskningsmetodisk tenkning og enkel bruk av kvalitative og kvantitative metoder. I møte
med eksempler fra utført forskning skal studentene lære hvordan metodelæren gir grunnlag
for å bygge vitenskaplige data gjennom analyse og tolkning av empirisk materiale,
fremkommet gjennom observasjon, intervjuer, tekster og foreliggende materiale.
Innhold:
Kurset stiller spørsmål om hva vitenskap er, hvilke vitenskapstradisjoner vi har, og hva
kunnskaps- og forståelsesprinsipper ulike retninger bygger på. Ved kort presentasjon av det
vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike fagtradisjoner og forskningsmetoder, setter emnet
bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder inn i en videre sammenheng.
Deltakerne skal lære prinsippene for utvikling av problemstillinger og forskningsplaner. Med
særlig vekt på kvalitative forskningstradisjoner, får de kjennskap til kildebruk og annen
innsamling av empiri, utvikling og bruk av ulike analytiske redskaper, og produksjon av data.
Emnet er lagt opp med tanke på at studentene skal kunne se grunnleggende forskjeller mellom
ulike tradisjoner, men og bli fortrolig med betingelsene for og nytten av å kombinere
metodiske tilnærminger i ulike studier. Med bakgrunn i begreper som teori, metode og data
får studentene kunnskap om samspillet mellom ulike faktorer i forskning og andre former for
systematisk produksjon av kunnskap.
Emnet vil gi ei innføring i mellom annet følgende tema:
- Kriterier for vitenskaplig arbeid
- Det spesielle med henholdsvis kvalitativ og kvantitativ forskning
- Forskningsprosessen
15
- Temavalg og problemformulering
- Valg av enheter og variabler
- Kilder for empirisk materiale
- Observasjon
- Intervju
- Bruk av skriftlige kilder
- Semiotikk
- Analyse og tolkning av empirisk materiale
- Forskningsetikk
- Erfaringer fra feltarbeid
Forkunnskapskrav:
Ingen
Anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
Eksamensform Vekting Varighet Hjelpemiddel
En skriftlig prøve 5 Timer Ingen hjelpemidler tillatt,
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
Åpent for privatister: Ja
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Samfunnsvitenskapelig metode med EDB-øvinger ØK0284 (10 sp)
Kvalitative forskningsmetoder ØK0218 (6 sp)
Vitenskapsteori og metode ØK0401 (10 sp)
Vitenskapsteori og metode med statistikk ØK0305 (10 sp)
Vitenskapsteori og metode BKU230 (10 sp)
Samfunnsvitenskapelige forskingsmetoder BSA170 (10 sp)
Samfunnsvitenskapelig tenking og metode BSA120 (10 sp)
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger supplert med gruppearbeid, (2-4 timer pr. uke). Rundt 3/4 av forelesningene vil
være felles med emnet BSA120 Samfunnsvitenskaplig tenkning og metode.
Litteratur/Pensum:
Ottar Hellevik: 1995: Sosiologisk metode. Universitetsforlaget
Cato Wadel 1991: Feltarbeid i egen kultur, SEEK A/S, Flekkefjord
Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret 2007 Skapte virkeligheter. Universitetsforlaget. Oslo
Resten av pensum vil foreligge ved semesterstart.
Forelesninger er pensum, men eksamensoppgavene vil ikke være heilt uten dekning i
skriftlige pensumdeler
16
Navn på emnet: Demokrati og politisk teori
Introdusert/Introduseres: 2011 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Vår
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Vår
Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag
Fagpersoner:
Svein Tuastad
Læringsutbytte:
Studenten skal ved studieslutt kunne
gjere greie for hovudretningar innanfor demokratitenkinga
gjere greie for sentrale standardar for eit velfungerande demokrati
bruke demokratistandardar i analyse av aktuelle politiske prosessar
gjere greie for hovudretningar innanfor moderne politisk teori
analysere aktuell politikk i lys av moderne politisk teori
vurdere statens legitimitet i aktuell politikk med omgrep og innsikter frå nyare politisk
filosofi
Innhold:
Emnet har to hovudtema: Det første består av demokratiteori. Det gjeld korleis vi bør forstå
demokratiet og kva som er standardane for eit godt demokrati. Det andre temaet består av
moderne politisk teori. Det gjeld ulike filosofiske perspektiv på kva som er legitim politikk og
korleis borgarane bør organisere si kollektive makt.
Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
Heimeeksamen over tre dagar med oppgitt problemstelling. Omfang: 3000 ord.
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesing og seminar.
17
Litteratur/Pensum:
Beckmann, Ludvig (2005). Grundbok i idéanalyse. Det kritiska studiet av politiske texter och
idéer. Santérus förlag. 90 sider.
Dahl, Robert A. (1998). On Democracy. New Haven and London: Yale University Press. 200
sider.
Kymlicka, W. (2002). Contemporary Political Philosophy Second edition. Oxford UK:
Oxford University press. Kapittel 7 (Citizenship theory) og kapittel 8 (Multiculturalism); side
284–376. 91 sider.
Pedersen, Jørgen (red.) (2010). Moderne politisk teori. Pax forlag. Innledning; kapittel 1-5, 7,
8.. Side 7-141, 165-205. 175 sider.
Petersson, Olof: “Den sista maktutredningen?” I: Nytt Norsk Tidsskrift. Nummer 4, 2003. 15
sider.
Swift, Adam (2001). Political philosophy. A Beginner’s Guide for Students and politicians.
Politiy. 184 sider.
Weigård, Jarle og Eriksen, Erik Odddvar: ”Deliberasjon og demokrati”. I: Malnes, Raino og
Midgaard, Knut: Demokrati – vilkår og virkninger. (2. utg.). Fagbokforlaget, 2004. (Kapittel
4, s. 81–107). 26 s.
Østerud, Øyvind(2007 [1991]). Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave.
Universitetsforlaget. Kapittel 5; 11–17. Side 53–59; 113–193. 87 sider.
Østerud, Øyvind, Engelstad, Fredrik og Selle, Per: Makten og demokratiet. En sluttbok fra
Makt- og demokratiutredningen. Gyldendal Akademisk, 2003. (Innledning s. 15–40 og
avslutning s. 289–298), 45 s.
Totalt: 913 sider.
18
Navn på emnet: Offentlig politikk og administrasjon
Introdusert/Introduseres: 2012 Vår
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Vår
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Vår
Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag
Fagpersoner:
Arne Endresen
Læringsutbytte:
Studentene skal kunne gjøre rede for oppbyggingen av det norske politiske systemet med en
særlig vekt på oppbygningen av politiske og administrative institusjoner både på nasjonalt,
regionalt og lokalt nivå. Videre skal studentene kunne redegjøre for de politiske og
administrative institusjoners virkemåte og samspillet mellom disse. Studentene skal også vise
innsikt i New Public Management som reformbølge i offentlig sektor, og derigjennom kunne
drøfte fordeler og ulemper med NPM-tilpasning i offentlig virksomhet og hvilke
konsekvenser slik tilpasning kan ha på politikkutforming og iverksettelse.
Innhold:
Kurset består av to deler hvor del 2 bygger direkte på del 1
Del 1:
- Presentasjon av grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon
- Innføring i oppbyggingen av politiske og administrative institusjoner (Storting,
Regjering, Forvaltningen)
- Institusjonenes virkemåter herunder samspillet mellom Stat, Fylkeskommune,
Primærkommune og mellom Politiske institusjoner og forvaltning.
- En særlig vekt legges på organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser.
- Forholdet Offentlig sektor / Privat sektor (utviklingstrekk)
Del 2:
- Ny offentlig styring og reformer. Avveining mellom demokrati og marked
- NPM som paradigmeskifte i offentlig sektor
o Mål og resultatstyring
o Endring av tilknytningsform (foretaksmodeller, A/S-er
Konkurranseutsetting)
o Benchmaking
o Kontraktsstyring
- Konsekvenser av NPM-løsninger hva gjelder
o Borgernes rolle
o Tjenestetilbudet i offentlig sektor
o Demokratisk / Politisk kontroll
o Den nordiske velferdsmodellen
Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper:
19
Vurdering/Eksamen:
5 timers skriftlig skoleeksamen
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
En innlevering som må være godkjent
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger og arbeid med oppgaver. Kurset stiller krav til studentaktivitet via arbeid med
oppgaver som reflekterer studentenes evne til å skaffe informasjon fra ulike nettsteder.
Litteratur/Pensum:
Baldersheim, Harald og Lawrence Rose (2005): Det kommunale laboratorium – Teoretiske
perspektiver på lokal politikk og organisering Bergen, fagbokforlaget ( kap 1–5, 7–9, 11) 200
sider
Bush et al (red)(2005) : Modernisering av offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. 200
sider.
Christensen, Tom (et al) (2007): Forvaltning og politikk. Oslo Universitetsforlaget. 150 sider
Jackobsen, Dag Ingvar (2009). Perspektiver på kommune-Norge: en innføring i
kommunalkunnskap. Bergen, fagbokforlaget. (ett kapittel ut). ca 250 )
Østerud, Øyvind (2007 [1991]): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave.
Universitetsforlaget. Del II; side 65–110. 45 sider.
Sidetall cirkatall. I tillegg diverse artikler som oppgis senere: 50 sider.
Totalt antall pensum: 900 sider
20
Navn på emnet: Individ og samfunn (fellesemne)
Introdusert/Introduseres: 2012 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: BSS 100
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag
Fagperson:
Turid Rødne
Introduksjon:
Emnet gir innsyn i ulike sosiologiske perspektiver og teorier i forståelsen av forholdet mellom
individ og samfunn. Ved hjelp av klassisk- og nyere sosiologiske teorier skal studentene
tilegne seg kunnskap om måter å forstå hvordan mennesket er integrert i samfunnet og om
hvordan samfunnet er integrert i mennesket.
Læringsutbytte:
Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg grunnleggende innsikt i sosiologiens
begrepsapparat, perspektiver, arbeidsmåter og problemstillinger. Studentene skal gjennom
arbeidet med faget skaffe seg innsikt i sosiologien som vitenskapelig disiplin og dermed
kunne redegjøre for ulike sosiologiske tenkemåter. Studentene skal videre, ved hjelp av
sosiologiens begrepsapparat og perspektiver utvikle en evne til å problematisere og kritisk
vurdere ulike perspektiv i fagets delområder som forholdet mellom aktør og struktur, sosial
ulikhet og symbolmiljø. Et overordnet mål er at studenten skal kvalifisere seg til å anvende de
faglige begrepene og perspektivene på en selvstendig måte i analysen av problemstillinger
relevante for fagområdet.
Innhold:
Sosiologen har fokus på de aktiviteter mennesker utfører i grupper. Slike aktiviteter har gjerne
bestemte mønstre eller strukturer som er relativt uavhengige av det enkelte individ. Det er
sosiologiens oppgave å klargjøre hvordan slike mønstre oppstår, blir stabile eller endres.
Det sosiologiske begrepsapparat og perspektiver brukes til å forstå forholdet mellom individ
og samfunn, gjennom begreper som aktør, struktur, handling, samhandling, normer, roller,
sosialisering, sosial identitet, klasse, sosialt bytte, sosiale nettverk og institusjonalisering.
Gjennom lesing av pensum, diskusjoner og ikke minst øving i besvarelser av skriftlige
oppgaver vil derfor studenten bli trenet i å arbeide med sentrale sosiologiske problemstillinger
omkring
- Sosiologiske perspektiver og teorier
- Metodologiske forklaringsmodeller
- Aktør - struktur og mikro - makro integrasjon
21
Navn på emnet: Urbanisering og kultur (fellesemne)
Introdusert/Introduseres: 2010 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: BKS100
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie, - kultur- og samfunnsfag
Emneansvarlig: Lise Nordenborg Myhre
Fagpersoner: Ragnhild Sjurseike
Lise Nordenborg Myhre
Hild Sørby
Introduksjon:
Urbanisering og kultur er et tverrfaglig emne. Det henter inspirasjon fra filosofi, bysosiologi
og byutvikling og planlegging. Byen, stedet og det urbane oppfattes som samtidslaboratorium
for studier av kulturelle og sosiale prosesser.
Læringsutbytte:
Etter endt emne forventes det at studentene har gjort seg kjent med og kan anvende aktuelle
teorier og relevante begrep. Det forventes at studentene evner å forstå kulturelle og sosiale
prosesser knyttet til byen, stedet og det urbane.
Innhold:
Emnet slår fast at globalisering har svekket nasjonalstatens politiske makt, og diskuterer
hvordan dette har forsterket byers territorielle posisjon. Emnet gir innsikt i form av en ny
måte å tenke om byer og om hvordan urbanitet uttrykkes, formes og praktiseres.
Videre tar emnet for seg hvordan kulturpolitikk har en sentral rolle som byutviklingsstrategi,
og hvordan denne aktualiseres gjennom arkitektur, kulturinstitusjoner og identitetsprosesser.
Kjennskap til disse prosessene vil gi grunnlag for å forstå forholdet mellom urbanisering,
globalisering og gjeldende økonomiske og politiske strukturer. Teorier om disse prosessene
skaper nye sosiale og kulturelle møter og grenser, fellesskapssoner og konfliktareaner, vil bli
drøftet.
Metodiske innganger til problemstillinger i studiet vil bli presentert.
Forkunnskapskrav:
Anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
Hjemmeeksamen
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
22
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger, seminarer og ekskursjon.
Litteratur/Pensum:
Fastsettes senere.
23
Navn på emnet: Kommunikasjon og medier (fellesemne)
Introdusert/Introduseres: 2010 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: BJO-1
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie, - kultur- og samfunnsfag
Fagperson:
Terje Hillesund, emneansvarlig
Introduksjon Studentene skal ha en grunnleggende innføring i medievitenskapelige teorier og medienes
rolle i samfunnet.
Læringsutbytte
Ved avslutningen av emnet forventes det at studenten
Har grunnleggende kunnskaper om mediestrukturen nasjonalt og internasjonalt
Kjenner så vel humanistiske som samfunnsvitenskapelige perspektiver innen
mediefaget
Kan gjøre rede for
o medienes rolle i samfunnet,
o begrepet offentlighet,
o sosialisering og identitet
o medienes digitale transformasjon
Innhold
Med utgangspunkt i medievitenskapelige teorier tar emnet opp temaer som medier og makt,
medienes rolle i samfunnet, offentlighet, sosialisering og identitet. Fokus ligger på
basismediene avis, radio, TV og Internet, og særlig på digitaliseringen av disse mediene.
Emnet tar også for seg utviklingen av en mobil data- og medieverden.
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og gruppearbeid, der studentene får mulighet
til å levere inn besvarelser for vurdering og kommentarer
Forkunnskapskrav Ingen
24
Vurdering / Eksamen
Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemiddel
En skriftlig prøve 1 / 1 5 Timer Ingen hjelpemidler tillatt
Åpent for privatister: Ja
Studiepoengreduksjon Kommunikasjon og medier (ØK0211_1) 10 SP
Arbeidsformer To timer forelesninger og to timer gruppearbeid pr. uke. Innleveringsoppgaver.
Litteratur
Ytreberg Espen (2006) Medie- og kommunikasjonsteori. Universitetsforlaget, Oslo
Lierstøl, G. og Rasmussen.T. (2007) Digitale medier, 2. utg. Universitetsforlaget, Oslo.
Schwebs, T. og Østbye H. (2007): Media i samfunnet, 5. utg. Samlaget, Oslo.
Det kan forekomme endringer av pensum. Dersom pensum blir justert vil endelig pensumliste
bli lagt ut på It´s learning ved semesterstart.
25
Navn på emnet: Kvantitativ forskningsmetode
Introdusert/Introduseres: 2012 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: BSP130
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag
Fagpersoner:
Lennart Rosenlund, studiekoordinator
Læringsutbytte:
Studentene skal gjennom emnet tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter innen
kvantitativ forskningsmetode, og forståelse for når slike metoder er hensiktsmessige å
anvende. Studentene skal lære hvordan forskningsdata kan samles inn gjennom spørreskjema
eller lignende metoder, og hvordan slike data kan beskrives gjennom tallmessige og grafiske
fremstillinger. Studentene skal også lære prinsippene bak enkle statistiske tester og kunne
gjennomføre slike tester i praksis. Siktemålet er å gi studentene forståelse for kvantitative
vitenskapelige arbeidsmåter som grunnlag for videre arbeid i faget, samt å gi innsikt i
konkrete kvantitative forskningsteknikker og hvordan disse blir brukt i praksis.
Innhold:
Kurset gir en innføring i kvantitative metoder som vanlig anvendes i samfunnsvitenskapene,
med vekt på innsamling, tilrettelegging og analyse av kvantitative data. Vi vil gå gjennom
emner som: Valg av metode, utforming av spørreskjema, måling av variabler, utvalg,
beskrivelse og analyse av enkle fordelinger, analyse av samvariasjon, eksperiment og drøfting
av forholdet mellom samvariasjon og årsak, multivariat analyse, og teori om statistisk inferens
og statistisk testing.
Forkunnskapskrav:
BSP120 Samfunnsvitenskaplig tenking og metode (eller tilsvarende)
Anbefalte forkunnskaper
Vurdering/Eksamen:
4 timers skriftlig eksamen
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
26
Arbeidsformer:
Kurset blir undervist med til sammen 4 timer forelesning og gruppearbeid pr. uke. I tillegg
skal studentene besvare oppgaver hvor det anvendes en statistisk programpakke for PC.
Litteratur/Pensum:
Dag Ingvar Jacobsen: Hvordan gjennomføre undersøkelser? Høgskoleforlaget (siste utgave).
Utvalgte deler er pensum.
Karl Georg Øhrn: Hvordan lykkes med metode og statistikk i samfunnsfag.
Universitetsforlaget. Utvalgte deler er pensum.
27
Navn på emnet: Organisasjonsteori
Introdusert/Introduseres: 2013 Høst
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Høst
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Høst
Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag
Fagpersoner:
Gunnar Siqveland, instituttleder
Læringsutbytte:
Studentene skal ha kunnskap om og forståelse for:
- organisasjonsstruktur
- organisasjonskultur
- beslutningsprosesser i organisasjoner
- ulike teoretiske tilnærminger
Innhold:
Emnet skal gi innsikt i ulike organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver i studiet av
organisasjoner. Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for hvordan organisasjoner
funger og hvilken betydning rammene en arbeider innenfor kan ha for handling. Emnet vil
spesielt fokusere på offentlige organisasjoner. Studentene skal ha kunnskap om både klassiske
og moderne perspektiver innenfor organisasjonsteorien.
Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
5 timers skriftlig skoleeksamen
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger og seminar
28
Litteratur/Pensum:
(tentativt)
Andersen, J.A. Abrahamson.B. Organissasjon (1996). Om å beskrive og forstå
organisasjoner. Cappelen Akademisk forlag s. 11-187 (176 sider)
Christensen, T., Egeberg, M. (1997): Forvaltningskunnskap. Tano. Aschehoug. Otta. Kapittel
9 (28sider)
Christensen, T. m.fl. (2004 ): Organisasjonsteori for offentlig sektor. Universitetsforlaget.
Kap 1-5. (94sider)
Jacobsen, D.I og Thorsvik,J. (2007): Hvordan organisasjoner fungerer. Fagbokforlaget.
Kapittel 1-11. (375sider)
Weber,M . (2000) Makt og byråkrati. Essay om politikk og klasse. Samfunnsforskning og
verdier. Utvalg og innledning av Fivesdal, Egil s. 89-159 (70sider)
Diverse artikler samlet i kompendium.
Til sammen ca 800 sider.
29
Navn på emnet: Velferdspolitikk
Introdusert/Introduseres: 2014 Vår
Studiepoeng: 10
Undervisningsstart: Vår
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Vår
Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag
Fagpersoner:
Svein Tuastad
Læringsutbytte:
Studentene skal etter kurset kunne gjøre rede for velferdsstatens historie, kjennetegn og for
variasjoner i organisering av velferdspolitikk med vekt på den nordiske modellen. Studentene
skal kjenne til de viktigste analytiske dimensjonene i studiet av velferdspolitikk og kunne
bruke disse i politisk analyse.
Innhold:
Kurset gir en første innføring i sentrale velferdspolitiske problemstillinger og gir innsikt i
bakgrunnen for velferdsstatens framvekst, innhold og den skandinaviske modellens særmerke.
Aktuelle tema:
- Velferdsstatens historie
- Studiet av velferdspolitikk, analytiske dimensjoner
- Sentrale velferdsordninger, familiepolitikk
- Den norske velferdsstaten i komparativ perspektiv
- Velferdsstatens økonomiske grunnlag, eldrebølgen
- Forholdet mellom privat og offentlig velferdsproduksjon
- Profesjonsteori
- Brukerorientering, faren for velferdspaternalisme
- Arbeid, velferd og inkludering, NAV
- Fattigdom og marginalisering
- Velferdsstaten og etnisk og kulturelt mangfold
- EU og velferd
- Velferdsstaten og globale utfordringer
- Den politiske debatten om velferdspolitikk før og nå
Forkunnskapskrav:
Emnet bygger på de obligatoriske emnene (emnekode) Makt og politikk og
(emnekode) Offentlig politikk og administrasjon.
Anbefalte forkunnskaper:
Vurdering/Eksamen:
5 timers skriftlig skoleeksamen.
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
30
Åpent for privatister:
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Forelesninger og seminar.
Litteratur/Pensum:
Ellingsæter, Anne Lise og Arnlaug Leira (2004): ”Innledning: Velferdsstaten og familien”. I
Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.): Velferdsstaten og familien. Utfordringer og
dilemmaer. Gyldendal akademisk. Side 290–321.
Erichsen, Vibeke. (1985): Kunnskapsutvikling og profesjonalisering”, i Ivar Bleiklie m.fl.
(red.):Politikkens forvaltning. Bergen: Universitetsforlaget, s. 164-186. (23 sider)
Esping, Andersen, Gøsta (red.) (2002): Why We Need a New Welfare State. Oxford University
Press. 210 sider.
Esping Andersen, Gøsta (2006) ”Three Worlds of Welfare Capitalism”. I Christopher Pierson
& Francis G. Castles: The Welfare State Reader, Polity Press. Side 160-175
Fløtten, Tone og Axel West Pedersen (2008): ”Fattigdom som mangel på sosialt aksepterte
levekår”. I Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.): Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på
marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget. Side 34–79.
Hagen, Kåre (2006): ”Velferdsstaten og den europeiske integrasjonsprosessen”. I: Nanna
Kildal og Kari Tove Elvbakken (red.): Velferdspolitiske utfordringer. Risiko, prioriteringer og
rettferdighet. Abstrakt forlag. Side 192–220.
Harsløf, Ivan og Sissel Seim (2008): ”Fattigdom i en norsk velferdskontekst”. I Ivan Harsløf
og Sissel Seim (red.): Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske
samfunnet. Universitetsforlaget. Side 13–33.
Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor Inge Romøren (red.) (2001): Den Norske velferdsstaten
Gyldendal akademisk. 240 sider.
Hjelmtveit, Vidar (2005): ”Sosialpolitikk i historisk perspektiv”. I: Mary Ann Stamsø og
Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et
nytt århundrte. Gyldendal akademisk. Side 24–57.
Iversen. Torben (2001) ”The Dynamics of Welfare State Expansion: Trade Openness, De-
industrilization and Partisan Politics”. I Paul Pierson: The New Politics of the Welfare State,
Oxford University Press. Side 45-80
Jacobsen, K. D., T. Ø. Jensen og T. Aarseth (1982): ”Fordelingspolitikkens forvaltning”,
Sosiologi i dag, vol. 12, nr. 1, s. 29-49. (21 sider)
31
Kavli, Hanne Cecilie (2004): ”Familiepolitiske dilemmaer i det fleretniske samfunnet”. I
Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.): Velferdsstaten og familien. Utfordringer og
dilemmaer. Gyldendal akademisk. Side 13–38.
Rappane Olsen, Bennedichte C. (2006): ”Brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren”. I:
Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og
sosialpolitikk ved starten av et nytt århundrte. Gyldendal akademisk. Side 128–153.
Rappane Olsen, Bennedichte C. (2006): Familien og det sivile samfunn – sentrale
velferdsarenaer. I: Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk
helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Gyldendal akademisk. Side 238–261.
Stamsø, Mary Ann: ”Organisering og finansiering av velferdstjenester”. I: Mary Ann Stamsø
og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et
nytt århundrte. Gyldendal akademisk. Side 76–104.
Stamsø, Mary Ann (2006): ”Prioritering av helsetjenester”. I: Mary Ann Stamsø og Vidar
Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt
århundrte. Gyldendal akademisk. Side 224–237.
Øvrebye, Einar (2006): ”Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Tretten teorier og ett
løsningsforslag.” I I: Nanna Kildal og Kari Tove Elvbakken (red.): Velferdspolitiske
utfordringer. Risiko, prioriteringer og rettferdighet. Abstrakt forlag. Side 41–68.
Øverbye, Einar (2006): ”Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk”. I: Mary Ann Stamsø
og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et
nytt århundrte. Gyldendal akademisk. Side 283–304.
Kan bli supplert. Ca 800 sider.
32
Navn på emnet: Bacheloroppgave i statsvitenskap
Introdusert/Introduseres: 2014 Vår
Studiepoeng: 20
Undervisningsstart: Vår
Undervisningssemestre: 1
Endelig eksamen: Vår
Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Institutt for medie, - kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag
Fagpersoner:
Gunnar Siqveland, instituttleder
Introduksjon:
Bacheloroppgaven er et større, faglig arbeid som avslutter det treårige bachelorstudiet.
Arbeidet med oppgaven skal gi anledning til faglig fordypning innenfor et relevant tema.
Læringsutbytte:
Studentene forventes gjennom arbeidet med bacheloroppgaven å ha fått oppøvd sin evne til å
utføre et selvstendig akademisk arbeid med et avgrenset tema. Målet er at studentene gjennom
arbeidet med oppgaven erverver seg en dypere forståelse av et konkret problemfelt i lys av
faglige perspektiver og teorier fra emnene som inngår i studiet.
Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven forventes det at studentene har lært å formulere en
problemstilling, søke og bruke relevant kildestoff, anvende forskningsmetodiske verktøy,
samt analysere og drøfte problemstillingen ved hjelp av faglige perspektiver og begreper.
Studentene forventes også å ha utviklet sin evne til faglig fordypning, systematisk tenkning,
saklig vurdering og skriftlig fremstilling.
Innhold:
Studentene skal utarbeide en skriftlig bacheloroppgave innenfor et relevant statsvitenskapelig
tema der de gjør bruk av faglige perspektiver og forskningsmetodiske verktøy fra studiet.
Oppgaven skal løses selvstendig med støtte fra en oppnevnt veileder. Studentene skal selv
foreslå temaet for oppgaven, og har selv ansvaret for å planlegge prosjektet, inkludert det å
finne metoder for innsamling av informasjon og søke relevant litteratur.
Temaet for oppgaven skal godkjennes av faglærer/veileder. I forkant av denne godkjenning
skal studentene utarbeide en prosjektskisse som skal inneholde en presentasjon av tema,
problemstilling, relevant teori og et tentativt design for datainnsamlingen.
Bacheloroppgaven skal inneholde både teoretiske og empiriske elementer.
Forkunnskapskrav:
Det forutsettes at studentene har fullført 1. og 2. år av bachelorprogrammet i statsvitenskap.
Vurdering/Eksamen:
33
Hjemmeoppgave
En individuell bacheloroppgave bør normalt være på inntil ca. 10.000 ord.
Evaluering skjer på grunnlag av innleverte bacheloroppgave. Det er ekstern sensor på
bacheloroppgaven. Ved evaluering av bacheloroppgaven blir analytiske ferdigheter,
dokumentasjon og korrekt kildebruk samt skriftlig framstillingsevne særlig vektlagt.
Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:
1. Utarbeiding av prosjektskisse
Studentene skal utarbeide en prosjektskisse som skal inneholde tema, problemstilling,
undersøkelsesopplegg, relevant teori, fremdriftsplan og litteraturliste. Prosjektskissen skal
godkjennes av emneansvarlig og danner grunnlaget for tildeling av veileder.
Åpent for privatister:
Nei
Åpent for studenter med studierett på:
Studiepoengreduksjon:
Studentevaluering:
Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i
henhold til gjeldende retningslinjer.
Arbeidsformer:
Bacheloroppgaven skal utgjøre et selvstendig arbeid.
I forbindelse med utarbeidelsen av prosjektskissen arrangeres det samlinger i høstsemesteret
og begynnelsen av vårsemesteret. Disse vil bl.a. ta for seg valg av tema, formulering av
problemstilling, oppgaveoppbygging, akademisk skriving og valg av metode. I begynnelsen
av vårsemesteret oppnever instituttet en veileder for den enkelte oppgave basert på innlevert
prosjektskisse. Det gis tilbud om minst tre individuelle veiledningsmøter i løpet av
vårsemesteret.
Litteratur/Pensum:
Prosjektskissen skal inneholde en liste over selvvalgt litteratur som er relevant i forhold til
oppgavens tema og problemstilling.