r",J C"_J LI) Ben

DER, ~ INGEN TANn så , ' hØY og !å klar at ,den, Ikke for­

VIJISk.. og mløbruk... I de rlnnende årtuseners løP.

De fjerne tenkere, som innrisset pyrani!detekaten I eten, drØmte seg

,tilbake til en enda fjernere tid, da Joz:d,en.. bpnmeleo og menneskene ennA.

store

Idag deehif~~ henimot 2200 gude­navn, der!bJant~ 200 i, pyr'Pnideteka­ten, henimot .., I de senere The­henske <dØdsbøter> og henimot 1200 I de forskjelllg&' hieroglyfskrIfter som beskjeftiger seg~: ed den annen v~r­den. Hvert dikt, hver by el 1 .. ..,.,{ .. 1-. ... ' '"'' ... ~ _, • ..,. __ ~ L __ •

gud ...

han som skapte alt som finnes I van­net og gav det liv, han !Om hefalte fjellene å heve seg, .."" skapte menn og pinner og vIlJe dyr. Han er d~ guddommelige kratt, som har skapt aUe guder, hver gud fikk sitt liv skapt av ham, den 8 Gud alene. Han

med 2200 ~.' ,

Av NINA ABKINA kella- morsom historie om den store Guds, tiJI;aketreden, som Jyder om-tr";t' !åled .. : ' ,

, cEtter at den store Glid hadde re­gjert en lengre 'tid over menneskene, begynta:,menn og kvinner ,l snakke stygt9pi ham og spotj;e h.in. Da sendte, Gud sine øyne ut blant men­neSker:" '1 "''t~rm av ~dinnen Hator, som slakt'iit ned menneskebarn og vandret, I, nere <lager over Egypt I menneskebl,9d til over kl)ærne, Siden

PIah og Ra og Amon-Ra og en rekke andre, oom gjennom tidene ble dyrket som stare guder, bare var forskjellige åpenbaringSformer tor den samme ene store Glid. Nye, guder og nye under­gjØrende gudestatuer dukket; stadig opp I likhet med middelalderens ul'l:dergjørende madonnabf~leder og ny religiøs kultus ble 'føyet 'til og den

F Alabast-vase Ira Tut.anch-Amona grav.

bare en eneste gud, Kjærlighetens' gUd" Deus bonltatls, Aton den livgI­vende.

Farao' Eseh-n'Aton, som han .. Iv kalte seg, med tUnavnet- csom lever i

'sannhet., har gjort det, som Ingen' IirJsten j!:onge har formådd å gjøre, den allmektige farao, herskeren over sin. tids største verdensrike, nektet 'l kjærlighetens navn å forsvare, sitt land mot fiendtlige ,overgrep."

Asias krigerske horder bemektiget seg den ene efter den 8Illl:en av Egypts provinser, jØdene gjorde seg brede på Egypts fruktbare sletter og nekiet il betale tributt, del rike Babylon, p';'len I Ja;aos asiatiske :i k'rone, falt uteIi ~t . .fa.ra.o Esch-u.-AtOn" sendte en eneste,' egyptis)<, soldat fo,

-'il. forsvare den, 'Og dog hadde Egypt på den tid den 'mektigste hær, med sin Iids dyktigste feltherre I spissen, den senere kong, Heremheb.

Den tilslørte kvinne av folket ... ufor-andret cte"n .!amme '

."0 ••• " ",l .' . .. ','De, du går opp I'det fjerne østen, fyller du ,ve~den, med 'dl\l godhet, dine stråler favner jorden, alt' hva

,,o du ,har skapt, alt binder du med 'din kjærlighet.

,Ji'jern ,er· du, men din varme- var. ;" mer og "lyser· over jorden, du viser

deg p~ himmelen - dine fotspor . er" på 'j?rden.~· . . <Aton, kjærlighetens gud, 'Ønsker

ikke kri~. sa farao, Esch-n-Aton, den gang der kom bud om Babylons fall. cIkk,e sender jeg, Egypts ungdom for å finne dØden I Asias, berg. Om fienden komnter og forlanger milt hus og min kapp\!, skal jeg glo ham

SåledeS sang her;k;"''';' ... ; sin tids mektigste og me.st l;idsltakte: kolo­\1irike og, ofret blomSter tll kjærllg_

'hetens gud; '-: mens, opprørskrIgen he,rsket I ~oloniene og folket spottet sin konges fromhet.

deb." _ . ~'.,; .

Hvilken kristen l<~nge, hvilken pave har noensinne fUlgt disse krlstendom_ f<>randring 1 menneskehjernen, eom' mens' rene bud? :.: ~

kaDsk.Je allikevel finner sled, l, løpel ,

grurue tilpasset efter den mUle

'Farao Es~h-n-"::to,i var' en ...ru. ljiiu'tyr på' tr,men, urorstått 'av folket, somtre"!lte til amt. omgjengelig, guder, i stillhet I;>espottet ogaå av sine nærmeste omgivelser, hatet' av: "«gude­nes~ ,.m:ktige presteSkap. ,.

a~ noen tusen år. ., . . Den mest betydelige religiøse refor­

masjon l det gamle Egypt ble dog foretatt ikke av presteskapet, men av en regjerende farao, som· vi yeI må betegne som Kristi- forlØper, tre og et halvt tusen år før' Kristus. Det_ var Tu"t--anch·Amon-s, Svigerfar, Amenl.1a­tep VI, filosofen, dikteren, religlonstlf_

, teren, oom fornektet og vIlJe avskaffe Egypts <guder>, og som erkjente

Ennå ingen.

Men en egyptisk" farao. som levet En barmhjertig sykdom rakte den tre og et halvt tusen år fØr Kristus, forpin'te farao 'I rette Øyeblikk dØdens eiet den rette overmenneskelige kraft leskedrikk '- tidsnok til at han 'lapp til å prise kjærlighetens gud, mens å b1i~ feiet av veien ~g «ko~festet. fienden sønderrev hans med vilje for- av: presteskaPets sammensvergelse, svarsløse land. Hieroglyfene har be- som va, 19jæ"e" Ogefler ,hans dØd vart for oss faraos kjærlii'hets- blomstret <gudene. opp pA ~tt. hymne: __ Slik har de .mA menneSker gjen_

<A, livets Aton, altets skaper, ' nom alle tlde;r behandlet sin store skjønn er din mor&'enrØdme, Gud og den otore Guds sanne profeter.

Av JOHANNEs SKANCKE MARTENS fØdt I 1910, og det er antagelig riktig. En eiendOmmelighet Ved henna er at hun virker 'både vakrere Oi ungdom­meligere utenfor scenen enn på den. Under besøk I kUlissene på ThMtre des Champs Elysees va.r det vamke­li&, å tro at det var den cgaml~,. Ma~-

hovedrollen i cGiselleJo. SUksessen og

applausen var overveldende. Det lin­nes Idag I ParIs. banettens hovedstad, neppe noen danserinne .!Som er så av ... holdt og som blir hyldet som henne. Markova har ikke ,.tapt notr a; sin

_ Inagislte . -:tDrt~il~j_. ~_, .... _ ,_~

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

A<e ,ar skapt; da gudene ennA ikke var fØdt og hverken dØden, mord eller lidelse var kjent.

Denne tid, forteller pyramideteks­ten, lå forut for verdens Skapelse, forut for sYndfloden og den store kamp mellom Oslrill og Set <symboler pA godt og ondt), da det første broder­drap ble begått og dØden var kommet over menneskene.

Det er, fengSlende og spennende å pløye seg igjennom de gamle tegyp-teres religiøse tro, og der finnes paral­leller tlJ det gamle testamente og for­bilder for vår moderne kristendom. Det er eiendommelig å' fØlge det' evig menneskelige 1 de gamle egypteres etikk; i et Øyeblikks klarsyn kan man med ett forstå at dit menneskeheten er kommet nå, har den V&lldret med pyramidene som utgangspunkt.

~-~--"'-" ... ..... ... " 15~~u"n:; =;;,;, jJ-lt. llttCue

nemlig sin egen gUddommelige familie, bestående aVen Gud, hans hustru, (som iblant var også. en jomfru~ gudinne) og deres sØnn; dessuten sin egen lokale djevel og en samling over~ naturlige vesener, som nærmest må betegnes som ånd~.

Tar man i betraktning at største~ parten av Egypts gudenavn må være" gått tapt for oss, er det klart at gUdeantallet betYdellg har oversteget det beskjedne tall 2200,

Og tll tross for det, skal man ikke grave lenge l de egyptiske skrifter, fØr man forstår klart at når egyptere

"erklærte at deres Gud var en (neter - na), sA mente de det samme som jØdene, p.Ar de' sa .-Herren vår Gud er en! eller det som araberne uttryk­ker 1 koranen med <Gud _ han er en:t.

Denne, de gamle egypteres «store Gudi>, var efter en tekst i c:DØds~ boken.:

nu; "tou, ~1I! • .w~a~ og, veraet!5'· mergen av, Hans tilbIlveIse .er skjult. Hans gjerninger mangfoldige og Uforklar­lige og der.. mening kan ikke bl; kjent... ' I :

Plukker man ut endel gUi!korn fr. hieroglyfen .. verdslige litteratur, fin­ner man også der bekreftelse på en­hetsgudsbegrepet:

ePløy markene som Gud har gitt deg", sier et "visdomsord. "

cEn mann erholder Bitt brød gjen­nom Guds godheb, eier et annet. Og videre:

eI sannhet, en ,god sønn er en Guds gave". .

cDu skal ikke mishandle din mor, for om 'hun løfter .me armer mot Gud, vil han lytte til henne og straffe deg".

eTing som Gud Iiar skjUlt, kan ikke bli kjent>. Og 1 det neste Øyeblikk forstår man

at menneskeheten 1 Virkeligheten slett. ikke er kommet noe lenIrer, at den innerste kjerne av alt det Vi tenker, sier og tror allerede var tenkt og

innrlsset i de seka tusen' Ar gamle tekster,

Den moderne egyptologi har innt!!

«Universets herre, himmelens og jordens hersker, den ene Gud som Var fra. tidenes begynnelse, Jordens og m~nesk.enes .skaper, 'Jun som skåpte ~

.!ummelen" og gjØr at NlIen rinner,

_Det tales om en gud overalt, og en embedsmann ved navn Paheti' sier for eksempel i sin biografi:

eJeg har aldri lØyet for en' annen mann, for jeg vet at Gud dveler blant menn, og jeg fØlte 'H ans, nærværJo.

'Nåvel; hvordan kunne så dette klare en-guds-begrepet 'foren.. med: ,2200

,·'gudenavn?

La oss gjøre det tankeeksperiment 'at de mennesker som, lever seks tUBen år efter oss, finner nøkkelen-til våre da forglemte sprog,' og forSØker å opp­konstruere våre religiøse begreper, idet

,de tar til hjelp de fundne helgenst._ ,tuer fra de' ~ato1ske kirker" Ekspeti .. nentet er, jo utenkelig av' den enkle r~n at· det blir ingenting' av o~, 'ngenting av v~r tid' tilbake om seks ",usen år, men hVis vi allikevel tenker ·ss" hvordan det, Ville gå til, e~ det <ke vanskelig A forutsi at man da

,'il oppkonstruere om ikke tusener så hvert fall mangfOldige hundrer

~ gudenavn: Fant ma.n Antonius av :. l

aduas alter med hans statue og en omfru Maria og en St. Franciskus å Ville alle tre bli regnet for gUder:

.,g Vi ,ville) de menneskers øyne være like' så gOde hedninger, som de gamle 'gyptere vanligvjs er det i våre. Tenk' )&re -' 2200 gudenavn!

, "Det.er menneskelig å ha trang tll 1.ellommenn mellom sin egen litenhet 'il" den store,' fjerne Guds storhet.

den velfortjente ære å tid livlige ballettsesong av syv år er den

,C.,.lo ballett blitt idealistiske marld. berettiget 'at plakatene bærer, h~' navn _

premiereaf,tenen, med Bin :lo la LUdvig XIV, kledd torisk tUluPp. Om SOlllttLerE>Æl" hans dansere i

Ikke alle Cu:ev,,,,-J,.Dle! besøk siden 1947

cDen store GUd" h8r gitt navn tll 'hl' ,lemmer, ~m ble tlJ guder' 0lr ;udinner>, betettet de oldegyptlske prester. Oet fØrste 'gullepar repreaen_ terte vannmassene, av hVilke alt kom," lYkkede '- ifjor var det annet par' representerte den' hardhendt - men iår uendelige tid, eller eVighet, det tredje tr!'dencte ensembl<lt sitt mØrket, og gudinnen Neith, !Om v.r Den store stjerne RoseIla

en jOmfrugudinne, ble !Olguden Ra'. er ikke med, men det har,'lYkk.. å mor. - beholde kjente, popUlære og;\'elkomne

Det var ikke lett for skrøpelige danserinner og dansere BOol,~MarjOrie mennesker A omgåes den store .nmek_ Tallchlef, Jaique!ine Morea" I;lenise tlge og, ajlVidende Gud, og det old- Bourgeois, GoloV4>e, Sldbin(,:Skura_ em>tIIJ<e Pl'OIteIl<&p tarteIlar - lIr_ ,$att _. De flMte ?Il huaQi 1 Oolo

fra det gjestespill Aftenpoaten arran­gerte der i mars 1953. Og, viktigst a-y alt, Alicia. M ark o v a, . «vh tids

, TagliOni., er engasjert til å opptre åtte (finger,

Markova, fØdt l London og, døpt Alice Marks, har dansat lover tredve år. Hun debuterte i 1925 som Vidun-

, derbarn, l Dlagheleffs ,russiske ballett, og ble, senere prima ballerina I Vie WeU. selSkapet, grunnlagt av Ninette de Valols.Hun skaffet sUksess for dette modige foretagende, tidligere hadde ingen hørt ont engelsk ballett. RepertOaret ble bygget opp omkring henne, og hennes partner Dolin. Vie" WelJs ble efterfulgt av Sadler's, Wells, og hvis ikke ,Markov. hadde sluttet, Ville trOlig ,dette berømte ensemblet blitt preget av henne. Marlrot Fonteyn arvet mange av h~nnea: roller.

Efter ~ ha !p!lt en hovedrolle i britisk ballett, har Allcia Markova OPPtrådt i en lang rekke gjestespill og hadde en tid sitt eget selskap. Hun var 'overalt en ener, en unntagelse. Hun er en stor klassisk danserinne i sin fYsikk og i sitt temperament, den eneete 8O!ll kan kall .. Pavlov .. efter­fØlgerske, Som vanlig når det dreier seg om litt eldre dalUlerlnner eller skuesplllerlnner, liker publllrum A tro doI .. eJdia,mJal 0UIaIeu .. Jla.rko ...

a.Vy~ !Som stoa. Ved IJden av den og ventet på ti flagre inn i den skotske slottsballen Mm <La SlIPhide,.

KritIkere kaller Markova' "cden beste danserInne vest for M-oskva.. Hun er Uten og lett som en fugl og synes A gli bortover sc~en uten å berøre den. Ingen kan unngå å legge merke tll det nesten overjordisk, svevende over hennes dans, som samtidig er presls og preget av intelligens. Boumonvilles

SOm en SOrri~erfu~1 "i;a -bYc:m:~c~; blomst, Hun h"" alltid hatt otmerked8 partnere, fra Anton Do-lin, via dansken Erik BrUhn, tll Serge G o lov i n hen­n~ meddanser i eLa SylPhlde.).

125 år gamle eLa Sylphide. er som skapt for henne, rollen passer fu11~ komment til Markovas personlighet. «Sylfiden;, hadde premiere i ParI! i 1830 med Taglionl 1 hovedrollen, men forsvant så fra repertoaret. Balletten er derimot blitt gitt regelmessig i KØhenha vn. For to år siden' vekket Rp.sella Hightower den overnaturlige SYlfide tillive igjen i Frankrike, og hun kommer sikkert t1l å holde ~eg på

- markien av Cuevas program, Så lenge det finnes en danserinne t1l å utføre den romantiske rollen.

,Under sitt korte gjestespill ifjor dan-" , ~et A11cia Markova;": den V~~e~fgere

GoloVin blir kalt evår tids Nljlnski" og hans sprang l «Spectre de la R06e .. skal minne om russerens fantastiske hopp inn på scenen gjennom det åpne Vindu. Det kan senere bU anledning til å <?mtale nærmere denne virile, begavete danseren, som. også har for_ SØkt seg Som koreograf.

IfØlge Diaghelelf, som bragte den russiske ballett t1l Europa, er det man hør e r like Viktig som det man li e r under en ballettforestilling. Iår har marki de OnevM leiet det kjente Co­lonne orkestret med over hundre mu .. sikere. slik at hvert nummer også blir en utsøkt musikalsk nytelse. I tillegg tll kjente saker som eSvanesjøen, _ «Den blå Donau. - «Petl'ouchka. osv. vises for første gang l Pa.rls eAchllles. ~ed intrige av markl~n selv, og en eConte Arabe, som får verdenspre­mi"re.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO