1

INNHOLD

FORORD SIDE 2

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SIDE 3

PERSONALET I BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SIDE 5

VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN SIDE 7

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET SIDE 8

SOSIAL KOMPETANSE, med plan og målsettinger SIDE 10

DAGSRYTMEN VÅR SIDE 16

OMSORG, TRYGGHET OG TILHØRIGHET SIDE 18

SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING SIDE 20

LEK OG LÆRING SIDE 21

BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN SIDE 23

MÅLTIDER SIDE 24

RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 25

AKTIVITETSPLAN FOR BARNEHAGEÅRET 2012 – 2013 SIDE 29

IKT I BARNEHAGEN SIDE 33

FØRSKOLEGRUPPER SIDE 35

FORELDRESAMARBEID SIDE 37

NYTTIG Å VITE SIDE 39

2

FORORD

Hei alle sammen!

Som barnehageleder for Bakkehaugen barnehage ønsker jeg deg velkommen til å lese denne årsplanen som gjelder for perioden 01.08.12

– 01.08.13

ÅRSPLANEN er skrevet ut fra de retningslinjene som barnehageloven og Rammeplan for barnehager til enhver tid gir.

Den skal gi foreldre og andre interesserte informasjon og innsyn i barnehagens pedagogiske arbeid. Den skal også fungere som et

arbeidsredskap for personalet. Årsplanen vil gi deg viktig informasjon om barnehagens mål, pedagogiske innhold og arbeidsmetoder for

barnehageåret 2012/2013. Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget september 2012

RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver gir personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og

vurdering av virksomheten.

Den gir også foreldrene innsikt i barnehagens virksomhet, og den sier noe om foreldrenes mulighet til medvirkning og medbestemmelse i

henhold til Barnehagelovens §4.

For å ivareta Ringsaker kommunes målsetting om VEKST OG UTVIKLING med tidlig innsats – økt læringsutbytte, jobber Bakkehaugen

barnehage med kunst, kultur og kreativitet som vår pedagogiske ”hovedparaply”.

Vi skal også jobbe med sosial kompetanse som et viktig satsingsområde. Tidlige erfaringer med jevnaldrende barn, har stor betydning

for utvikling av barnets samspillsferdigheter.Barnehagen blir derfor en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av

vennskap. God sosial kompetanse er grunnlegende for å kunne fungere godt i samfunnet, ha positive sosiale relasjoner til andre og evne

til å følge regler og normer for akseptabel atferd.

I følge Rammeplanen skal barnehagens innhold bygge på et helhetlig læringssyn.

Vi legger vekt på å kunne tilby barna et godt, stimulerende og helhetlig læringsmiljø.

Viktige deler av barnehagens læringsmiljø er: omsorg, lek og læring, sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområdene.

www.kunnskapsdepartementet.no

Hilsen Line Nordvik, barnehageleder.

3

Barna i fokus Lek ”Jeg kan få være meg”

Humor og glede Anerkjennende relasjoner

Omsorg og trygghet Læring Vennskap

Medvirkning Fellesskap

Personalet i Bakkehaugen barnehage ønsker alle ei god og utviklende barnehagetid!

Hilsen Line Nordvik, Barnehageleder

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SKAL KJENNETEGNES VED:

4

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE

Vårt mål er at barna skal oppleve en hverdag preget av vennskap, lek, trygghet, omsorg og trivsel - der læring, humor og glede

står sentralt Bakkehaugen barnehage er en moderne 6-avdelings

kommunal barnehage i Ringsaker kommune. Barnehagen ble satt

i drift fra 15.09.2010. Vedtekter for de kommunale barnehagene i

Ringsaker gjelder også for Bakkehaugen barnehage.

Bygget har et bruttoareal på 1200 kvm, der barnas leke- og

oppholdsareal er i henhold til Lov om barnehager; 535,4 kvm.

Arealene ute og inne er universelt utformet og i stor grad

tilrettelagt for barn og voksne med funksjonshemninger.

Barnehagens 1. etg er hovedsakelig leke og oppholdsareal for barna. Dette arealet består av seks avdelinger som kan brukes for barn i alderen 0 – 6

år. Det er hovedsakelig tiltenkt tre avdelinger for barn i alderen 0 – 3 år og tre avdelinger for barn i alderen 3 – 6 år. Alle avdelinger har et stort

oppholdsrom, to små rom, bod, stellerom m/toaletter, toalett, fingarderobe og grovgarderobe. Småbarnsavdelingene har i tillegg oppvarmet vognrom

og kjøkken. Storbarnsavdelingene har et felles kjøkken.

Alle avdelingene har i tillegg mulighet til å benytte et stort fellesareal, et mediatek/bibliotek, et drama-/musikkrom og formingsrom.

Hele 2. etg er beregnet for personalet. Den består av vestibyle, kontorer, garderobe for kvinner, garderobe for menn, møterom, pauserom, kopirom,

rom for renholdssentral og et teknisk rom.

Barnehagen har et stort og variert uteareal som gir barna gode muligheter for fysisk utfoldelse. Småbarnsavdelingene har et eget område med

lekeapparater tilpasset denne aldersgruppen. Alle barna kan leke på et felles uteområde med et stort ”rumpetroll”, amfi, tunnel, akebakke og andre

lekeapparater. Det er et spennende uteområde som innbyr til utforsking, kreativ lek og læring.

Barnehageåret 2012/2013 vil Bakkehaugen fungere med 2 småbarnsavdelinger med fire voksne, og 3 storbarnsavdelinger med tre voksne, samt en

utvidet storbarnsavdeling med 4 voksne.

«Foto: ricardofoto.no».

«Foto: ricardofoto.no».

5

PERSONALET I BAKKEHAUGEN BARNEHAGE

Line Nordvik Marie Kurud Aina Heimlund

Barnehageleder Ass. Barnehageleder Merkantil (svangerskapspermisjon til mars 2013)

Inger B. Iversen Anne Kari Saug Mari Sigland Vigdal Siri B. Flobakk Agnete Johansen Elisabeth G. Andersen

Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder

Heidi Martinsen Inger-Marit Jeanett O.Johannessen Ingeborg Furulund

Førskolelærer Lilleaker Førskolelærer Førskolelærer

Førskolelærer Forsterkningsressurs

6

Gerd Eva Onshuus Bente Rustadbakken Heidi K. Johannessen Trine Lise Cocozza Anne S. Marstein Tove Nydal

Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveildere

Jan Inge Jeanette Olstad Heidi Martinsen Karina Treseng Kristin Tønne Nina Elisabeth Haga

Mistereggen Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Barneveileder

Barneveileder

Nipharat Khvuagaw Gunn Kari Pedersen Marianne S.Hundstad Monica Nedgård

Renhold Vikar Vikar Vikar

Vi har i år lærling på Grønn

avdeling fra 1. august.Victoria

Emilsen. Dette er lærling i

barne- og

ungdomsarbeiderfaget.

7

VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN – Våre tanker om barn

I Bakkehaugen barnehage har personalet i fellesskap utviklet et pedagogisk grunnsyn som ligger til grunn for våre tanker om

barn. Dette grunnsynet får konsekvenser for hvordan vi som personale forholder oss til barna og hvordan vi er i

samhandlingen med det enkelte barn.

Vi tenker at:

Hvert barn er et eget individ med ulike behov og

unike muligheter.

Hvert barn er et lærende menneske.

Barn er naturlig nysgjerrige, forskende og skapende.

Hvert barn er et intelligent og kompetent menneske.

Hvert barn kan noe!!

Dette innebærer at vi må:

Være med å skape relasjoner som er preget av viljen til

å lytte, nærhet, innlevelse og evnen til samspill med

hverandre. Øke barn og voksnes sosiale kompetanse.

”Se” og respektere hvert enkelt barn som et eget og

selvstendig individ, med egne tanker, meninger og

følelser.

Behandle barnet som et likeverdig individ.

Være lyttende og vise interesse for det barnet

formidler og er opptatt av.

Bruke positiv grensesetting, veilede barnet på hva det

skal gjøre og si mindre om hva det ikke skal gjøre.

Gi masse tilbakemeldinger på det barnet gjør som er

positivt og styrke disse kvalitetene.

Gi barna tid.

Undre oss sammen med barna, ikke alltid ha fasitsvaret.

Gi barna tilrettelagte aktiviteter og utfordringer som

skaper utvikling og mestringsglede.

La barna være med å prege barnehagens innhold. Deres

interesser må komme ”til syne”. Jfr. barns medvirkning. Være til stede ”her og nå”. Grip dagen sammen med

barna.

Være anerkjennende!

8

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

Kunst, kultur og kreativitet er Bakkehaugens hovedsatsningsområde. Den skal ligge som en paraply over vårt pedagogiske

arbeid, med hensyn til valg av aktiviteter og innhold.

Sang, musikk og dans

Lek

Dramatisering

Antall, rom og form

matematikk

Estetikk ute og inne

Kunst, kultur

og kreativitet!

Engelsk

Turer i skog og mark

Eventyr, litteratur og digitale verktøy

Forming, maling, tegning og klipping

Hverdag, fest og tradisjoner

Uteområdet vårt

9

Noen eksempler på hvordan en kan jobbe i forhold til disse begrepene kan være som følgende:

Eventyr ,litteratur og digitale verktøy: vi tar i bruk både norske og internasjonale eventyr som speiler en viktig kulturarv. Vi

bruker et variert utvalg av bøker av kjente og ukjente forfattere, låner bøker av biblioteket, går på besøk til biblioteket. Vi tar i

bruk digitale verktøy for å finne frem sangtekster og fortellinger, vi skriver ut bilder, lager egne historier.

Sang/musikk og dans: Vi bruker instrumenter, sang, dans og drama i forbindelse med grupper, samlingsstund,

hverdagssituasjoner og lek. Vi kan ta i bruk eget musikk- og dramarom.

Lek: barna kan hente inspirasjon i et ”barnehagerom” som er innredet med kraftfulle farger og et estetisk miljø.

Dramatisering: vi bruker dramarommet til ”små” forestillinger med barn og voksne. Dramatisering vil være en viktig del av

formidling av eventyr, fortellinger og andre språklige aktiviteter. Vi kan bruke bilder, hånddukker og bordteater.

I matematikk: vi kan lete etter matematikken i kunsten, vi kan ta sang og musikk inn som et pedagogisk hjelpemiddel for å

fordype oss i ulike matematiske begreper (tung/lett, lang/kort, telling med mer) Vi dramatiserer og bruker litteratur som har et

innhold som kan knyttes til ulike matematiske begreper (Gullhår og de 3 bjørner )

Utelivet: vi lytter, ser, hører, smaker, lukter, gir barna estetiske opplevelser i naturen og opplever farger og lukter som endrer

seg i takt med årstidene. Vi former i snø og jord, vi bruker naturmateriell til å bygge hytter og lage kunstverk i naturen og i

barnehagen. Vi tar turer til biblioteket og kulturskolen.

Forming: vi har eget formingsrom og avdelinger tilrettelagt for ulike formingsaktiviteter. Det blir viktig å la barna møte et

variert formingstilbud som er tilpasset alder. Småbarna får jobbe mye med tredimensjonalt materiell som plastelina, trolldeig,

leire med mer. Fingrene brukes mye til fingermaling. De eldre barna vil kunne bruke mye av det samme men supplere med

blyanter, sakser, pensler, vev og lim.

I engelsk: vi kan synge engelske sanger, danse til engelsktalende musikk og bruke engelske rim og regler.

Hverdag, fest og tradisjoner: vi pynter til fest, vi tenker estetikk når vi henger opp barnas kunstverker, bilder, beskjeder, og

avdelingene vil få ulike utrykk i forhold til ”deres” farge. Tradisjonene våre skal komme til utrykk på avdeling.

10

SOSIAL KOMPETANSE

Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av

sosial kompetanse.

Dette er prinsipper vi ønsker å jobbe etter i Bakkehaugen barnehage. Vi har i fellesskap drøftet tiltak i forhold til voksenrollen for å

øke barnas sosiale kompetanse. Sosial kompetanse er et vidt begrep. Vi har valgt å dele det inn i følgende kompetanseområder: evne til

samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati, ansvarlighet og lek. Dette gjør det enklere for oss å jobbe målrettet i forhold til

enkeltbarn og i forhold til det sosiale miljøet i barnegruppene. Vi ønsker å synliggjøre dette arbeidet gjennom hele året. Her kommer

vår plan for dette viktige arbeidet!!!

Rammeplanen sier at:

”Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser, og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.”

11

Vår plan for å utvikle barn og voksnes sosiale kompetanse:

Kompetanseområde Ferdigheter Tiltak i forhold til barn Tiltak i forhold til

voksenrollen

Samarbeid:

Jeg kan vente på tur

Jeg kan dele

Jeg kan hjelpe andre

Jeg kan følge regler og

beskjeder

Spille spill, gratulere vinneren

Store barn hjelper små barn

Voksen deltagelse i lek

m/veiledning i disse ferdighetene

Gi ros

Bruke «timeglass» som hjelp for å

dele på populære ting

Hemmelig venn

Lage «køkultur»

Delta på de ulike

rutinesituasjonene våre

Skape situasjoner som krever

samarbeid

Samarbeidsleker

Gi noe til noen som er lei seg

Være oppmerksomme og «ta

barna i gode gjerninger»

Deltagende og tilstedeværende

voksne

Gi barna gode forklaringer på

hvorfor det er viktig å dele

Viktig med «samkjørte» voksne

i forhold til hvilke

forventninger vi har til barna

Følge opp de barna som ikke

følger de regler og beskjeder

som er gitt.

Selvhevdelse

Jeg kan be om hjelp og spørre

hvis jeg lurer på noe

Jeg kan ta kontakt og initiativ

Jeg tør å ha egne meninger og

standpunkter

Smågrupper i samling med

«jevnbyrdige» barn hvor alle kan

komme til ordet

La barna lære av de større barna

Synge sanger som oppfordrer til

egendeltagelse

Bruke enkle leker, der barnet kan

mestre uten å snakke

Sørge for at alle barna blir sett

og hørt i hverdagen. Særlig i

konfliktsituasjonen.

Være observant og støttende

Lytte og anerkjennelse

Ros og støtte

Skape situasjoner som er

tilpasset og som skaper

mestringsfølelse

Skape trygge rammer som gjør

at barn tør å si ifra

12

Kompetanseområde Ferdigheter Tiltak i forhold til barn Tiltak i forhold til

voksenrollen

Selvkontroll

Jeg klarer å utsette egne behov

Jeg klarer å styre aggresjon,

sinne og angst

Jeg klarer å finne måter å

reagere på som ikke skader

andre eller meg

Snakke om følelser – sette ord på

følelser som sorg, sinne og glede

Øvelse i å bruke språket i stede

for å slå osv.

Hjelp til å «roe» seg ned

Språkstimulering, gi barna et

språk

Rose når barnet løser konflikter

på en «god» måte

Hjelp til å forstå: hva trenger du

når du er lei deg?

Bruke speil: hvordan ser jeg ut når

jeg er lei meg, sint, glad….

Bruke tegning

Snakke om bilder som viser ulike

sinnsstemninger

Anerkjenne barns følelser

Tilstedeværelse og være i

forkant av følelsesutbrudd for

å veilede på gode måter.

Veilede barnet til alternative

måter å uttrykke følelser på

Øvelse i å lese kroppsspråk.

Være kjent med egne følelser

og sårbarheter

Empati

Nasse: Hvordan staver man

kjærlighet, Brumm?

Brumm: Man staver ikke

kjærlighet, man føler det.

Jeg klarer å vise omtanke

Jeg respekterer andres

synspunkter og emosjoner

Jeg klarer å lytte

Jeg klarer å rose andre

Jeg har evne til innlevelse og

forståelse

Bruke bøker og historier med

empati som tema

Gå bak handlingene sammen med

barna: Grete er lei seg, hva tror

dere har skjedd?

Øvelse i å ta andres perspektiv

Gi barna omtanke og trøst

Gi barn mulighet til å trøste

Oppfordre barn til å rose

hverandre

Være empatisk

Være rollemodell i forhold til å

prøve å forstå andres

opplevelse

Være lyttende og

tilstedeværende

Rose empatiske handlinger

Ta seg tid til å gå inn i

konfliktsituasjoner med barn:

hva skjedde nå? Hvordan tror

du «Per» har det nå?

13

Kompetanseområde Ferdigheter Tiltak i forhold til barn Tiltak i forhold til

voksenrollen

Ansvarlighet

Jeg viser respekt for egne og

andres eiendeler og arbeid

Jeg tar ansvar i å utføre

oppgaver

Jeg viser tillit til andre

mennesker

Ta med barna i aktiviteter som

rydding

Aktiviteter som går på å ta vare

på leker og omgivelsene våre

Ordensbarn

Barn som ødelegger må være med

å «rette» opp igjen det de har

gjort

La barna delta i praktiske

gjøremål.

Få arbeidsoppgaver som de

mestrer

Veilede barn på å spørre

hverandre om å låne noe ol.

Være rollemodell

Rose når barn deler med

hverandre

La barn få beholde egne

«byggverk» ikke rive det ned

Vise tillit til det barna og de

voksne gjør

Leke

Lek krever sosial kompetanse hos

barna

Når jeg er i barnehagen har jeg

venner

Jeg leker i barnehagen

Jeg har lekeferdigheter

Jeg sier ja når noen vil leke med

meg

Lekegrupper mer eller mindre

voksenstyrt

Legge til rette for et

stimulerende lekemiljø

Ha spennende leker og

lekearenaer

Ta med barna på opplevelser i og

utenfor barnehagen

Gjennom et godt pedagogisk

tilbud, gi barna kunnskap som

inspirasjon i leken

Tørre å «gi seg henn» i leken

Være med å motivere til lek, gi

inspirasjon

Hjelpe barna inn i lek.

Være «føre var»

Så tidlig som mulig se de barna

som trenger hjelp og støtte

Være med og «drive leken»

fremover

Være observante for å se hva

som utfordrer noen barn i lek

Ha evne til å leke på barns

premisser

14

Høflighetsfraser

Barnehagen har et oppdragermandat, vi skal oppdra barn til sosiale og kompetente individ. Dette klarer vi best gjennom å være lyttende,

tydelige og omsorgsfulle voksne. Vi skal behandle barna og hverandre som likeverdige = like mye verdt.

Alle samfunn er på en eller annen måte styrt av noen sosiale regler. Disse er med på å sette noen rammer for hvordan vi opptrer mot

hverandre og hvordan vi forholder oss i ulike sammenhenger. Å være høflig er en del av dette og en viktig del i utviklingen av sosial

kompetanse. Å være høflig betyr å vise hensyn til andre mennesker.

Høflighetsfraser vi ønsker å lære våre barn:

Situasjon Mål for barnet Mål for den voksne

Mottak

Lære å si: Hei - hallo Si: hei

Være åpen og blid, ha øyekontakt og ha fokus

på barnet

Frilek

Lære å si: Skal vi leke sammen?

Unngå: Jeg vil ikke leke med deg.

Leke med barna, være rollemodell

Oppfordre til «gode» måter å snakke til

hverandre på. Det er lov å si: Jeg har ikke lyst

til å leke med deg akkurat nå, men kanskje

senere. Finn alternativer

Konfliktløsning

Lære å si: Unnskyld

Stopp!

Være rolige, lyttende og veiledende

Respektere barns følelser

Måltid Lære å si: Kan du sende

Kan jeg få

Værsågod

Takk

Takk for mat

Være rollemodeller, bruke disse begrepene

aktivt

15

Påkledning

Lære å si: Kan du hjelpe meg?

Takk

Bruke begrepene aktivt

Gi barna tid, være tålmodig

Avskjed

Lære å si: Hade

Takk for i dag

Være rollemodell

Foreldresamarbeid Sammen med barnet, oppfordre til å bruke

disse begrepene

Bruke disse «høflighetsbegrepene» sammen

med foreldre og barn

16

DAGSRYTMEN VÅR

AKTIVITET METODE HENSIKT

Barnehagen åpner

Ankomst

En ansatt møter barnet og foreldrene. Barna skal få en god start på dagen og føle seg velkommen.

Den som følger barnet skal være trygg på at barnet har det

bra.

Lette overgangen mellom hjem og barnehage.

Utveksle beskjeder.

Frokost De som ikke spiser frokost hjemme tar med seg

matpakke og spiser i barnehagen.

Ansatte og barn sitter sammen og skaper et rolig måltid.

Barna opplever fellesskap og samtale ved frokosten.

Barna får næring og energi til aktiviteter utover formiddagen.

Frilek inne/ute Barna velger selv hva og hvem de vil leke med. Barna oppmuntres til egenaktivitet.

Vi tilrettelegger materiale for ulike aktiviteter.

Barna får mulighet til å velge selv.

Barna utvikler sin egen identitet, kreativitet og fantasi.

Barna er sosiale med andre barn og utvikler vennskap.

Planlagte aktiviteter

inne/ute

Vi arbeider med ulike aktiviteter i hel eller delt

gruppe.

Vi jobber ut fra de sju fagområdene i Rammeplanen.

Vi jobber med ulike temaer og prosjekter.

Barna får oppleve variasjon i store og små barnegrupper.

Vi skaper rom og muligheter for konstruktiv lek og aktivitet ved

å fordele barn og voksne.

Samlingsstund Vi sitter samlet og synger sanger, dramatiserer,

lytter, snakker sammen, leser bøker og leker.

Skape samhold og fellesskap i gruppa.

Vi får trening i å bruke språket vårt og kommunisere.

Fange alle barna der de er i sin hverdag, se enkeltbarnet og

gruppen som helhet.

Barna får mulighet til medvirkning i samlingsstundens innhold.

Stell/bleieskift/

dobesøk/håndvask

Barna går på do, eller vaskes og stelles.

Stell er en hyggelig en-til-en situasjon mellom barnet og den

voksne.

Barna lærer gode rutiner og hygiene.

Faste rutiner og gode rammer, skaper trygge barn og en

forutsigbar hverdag. Barna lærer og trives!!

Et viktig bidrag for å kunne utvikle sosialt kompetente barn

17

Måltid Vi sitter sammen og nyter mat i fellesskap. Barna skal spise seg mette, og oppleve sosialt fellesskap rundt

matbordet.

Vi samtaler rundt bordet, og utvikler språk og ordforråd.

Utvikle gode matvaner.

Av- og påkledning Barna oppmutres til å kle av/på seg selv i så stor grad

som mulig, ut fra alder og mestringsnivå.

Barna skal oppleve mestring.

De voksne hjelper til der det trengs.

Vi snakker sammen og utvikler språket vårt.

Barna lærer å hjelpe hverandre og vente på tur.

Hviling/soving Barna sover/hviler i sine egne vogner. Små barn blir slitne i løpet av en lang dag. Da er det godt å hvile

litt.

Hvor lenge barnet skal sove skjer etter barnets behov og avtale

med hjemmet.

Stell/bleieskift/

dobesøk/håndvask

Barna går på do, eller vaskes og stelles.

Stell er en hyggelig en-til-en situasjon mellom barnet og den

voksne.

Barna lærer gode rutiner og hygiene.

Ettermiddagsmat/

frukt

Vi sitter sammen og nyter mat i fellesskap. Barna spiser et lett ettermiddagsmåltid for å ha nok energi og

overskudd frem til middagen står på bordet.

Utvikle gode matvaner.

Spise frukt og grønnsaker.

Frilek inne/ute Barna leker fram til de blir hentet. Barna skal få utvikle seg gjennom lek og samspill med andre

barn.

Barna velger selv hvem og hva de vil leke med.

Barnehagen stenger En ansatt tar avskjed med barnet og den som henter. Gi barnet en fin avslutning på dagen.

Gi barnet mulighet til å glede seg til neste dag.

Skape gode relasjoner mellom hjem og barnehage.

Informere om barnets dag i barnehagen.

Utveksle beskjeder.

18

OMSORG, TRYGGHET OG TILHØRIGHET

En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.

Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Det

ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Samspillet skal preges av gjensidighet, og barna

skal møtes på en omsorgsfull måte.

God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner

mellom personalet og barna, og omsorg barna imellom. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling

av sosial kompetanse. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns

utvikling og læring.

19

Trygghet er viktig for at barna skal kunne utvikle seg positivt i et miljø. For at barna skal føle seg trygge, er det viktig med omsorg og

tilstedeværende voksne. Barn har behov for å knytte seg til en eller flere voksne når de skal etablere en trygghet i tilværelsen. Denne

etablerte tryggheten vil i neste omgang fungere som en slags base som barnet kan vende tilbake til når det utforsker sine omgivelser.

Etter hvert som barnet blir trygg i sine omgivelser vil de stadig sjeldnere trenge denne voksenpersonen i umiddelbar nærhet fordi de

også finner trygge holdepunkter i andre barn, rom, leker etc. Hvorvidt et barn blir trygg og knytter seg til sine omgivelser i barnehagen er avgjørende for dets trivsel og utvikling. At et barn er

trygt og føler tilhørighet i barnehagen viser seg for eksempel ved at barnet uttrykker glede over samværet med barn og voksne, viser

interesse og nysgjerrighet mot omgivelsene sine og at de viser ønske om å delta i det sosiale livet i barnehagen.

Trygghet og tilhørighet danner det viktigste grunnlaget for vennskap mellom barna!

Hvilken betydning har dette for voksenrollen?

Vi må ha voksne som:

Er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling.

Er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn og det

unike i situasjonen og i gruppen.

Tilbyr barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for

fellesskapet.

Gir barna varierende utfordringer ut fra hvert barns behov.

Gir barna positiv oppmerksomhet.

Gir barna klare og trygge tilbakemeldinger.

Gir barna en følelse og opplevelse av å være betydningsfull.

20

SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.

Barnas evne til å kommunisere med andre spiller en stor rolle i

utviklingen av sosial kompetanse.

Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utviklingen av språket. I Bakkehaugen barnehage vil vi vektlegge det å skape et

språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytmer og å fabulere med hjelp av språk og

sang. Vi skal støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har noe forsinket

språkutvikling. Vi skal la barn møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger og støtte barns initiativ når det gjelder å

telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. Vi har også som målsetting å gjøre barna kjent med at det finnes ulike språk og lære dem engelske ord og sanger. I Bakkehaugen barnehage kan vi gjennom formell og uformell kartlegging av barnas språk, planlegge aktiviteter og lek, stimulere og

veilede barna i tråd med barnas motivasjon og utvikling. Ikke minst har leken med de jevnaldrene en enorm betydning for barnas

språkutvikling. Vi bruker konkrete figurer og bilder til å støtte historier, sanger, rim og regler som vi bruker i barnehagen. Vi griper

fatt i barnas interesser og samtaler om det vi ser, vi kan gå inn på internett og benytte oss av andre digitale verktøy for å lære mer om

eller konkretisere det vi holder på med. I det daglige beskriver den voksne det som vi opplever sammen med barna, og vi oppfordrer

barna til å bruke språk i konfliktløsning. Av respekt for barnet er det også viktig at vi vektlegger likeverdighet i relasjonen mht tonefall

og at vi setter oss på huk og prater med barnet på en måte som samsvarer med barnets eget språknivå. Vi irettesetter ikke barnets

språklige svakheter men er selv gode rollemodeller og svarer med presist språk.

Rammeplanen sier blant annet:

”Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke

språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne

tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.”

21

LEK OG LÆRING

En av personalets viktigste oppgaver er å legge til rette for at barna skal utvikle seg gjennom lek. Leken er barnas dominerende

virksomhet og viktigste læringsarena. Derfor er det viktig at alle barn får lik mulighet til å delta på denne arenaen.

I leken sosialiseres barna. De lærer blant annet mye om det å forholde seg til andre mennesker, ta hensyn til hverandre, samarbeide

mot felles mål, og de lærer noe om hvilke sosiale spilleregler som gjelder i et felleskap. Leken er kreativ og fantasifull, den utfordrer

fysiske ferdigheter og den utvikler barnas språk og kommunikasjonsevne. Lek gir rom for mestringsglede hos hvert enkelt barn, noe som

er viktig for utviklingen av et godt selvbilde.

Dessuten: Barn leker fordi det er gøy, og for barnet er leken et mål i seg selv!

Når barn leker, utforsker og bearbeider de inntrykk og impulser fra omgivelsene sine. Leken gir dermed barnet ny kunnskap og utvikler

barnets ferdigheter. Barns lek skal tas på alvor, og fokuset skal være å gi barna allsidige opplevelser og erfaringer slik at vi stimulerer

og gir næring til barnas lek. I Bakkehaugen Barnehage legger vi derfor vekt på å ta barna med på ulike aktiviteter i hverdagen slik at vi

på denne måten kan stimulere og berike lekens innhold (dette kan være kjøkkenaktiviteter, handleturer, stellsituasjoner osv).

Rammeplan for barnehager sier følgende om lek:

”Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek.

Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse.

Personalet må være tilgjengelige for barna for å støtte, inspirere og

oppmuntre dem i deres lek.”

22

Hvilke betydning har dette for voksenrollen i barnas lek?

Vi må ha voksne som: Er til stede både fysisk og mentalt i barnas lek

Tilstreber oss å komme på ”innsiden” i barnas lekeverden, forstå hva og hvordan de leker

Ser og tolker barnas ulike uttrykksmåter

Hjelper og støtter hvert enkelt barn slik at det kommer inn i leken og klarer å bli i leken over tid

Gir barna stadige impulser til videre utvikling av lekens innhold

Lærer barna å benytte seg av de hjelpemidler som til enhver tid er tilstede i hverdagen rundt dem

23

BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN

I lov om barnehage §3 Barns rett til medvirkning står som følger:

”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”

Barn uttrykker meninger, tanker og følelser på ulik måte avhengig av alder og modningsnivå. For at personalet skal kunne gi barna

medvirkning i hverdagen, må vi lære oss å tolke og forstå barnas ulike uttrykksmåter. De voksne i barnehagen må ta barnas uttrykk på

alvor og vise at deres meninger og ønsker er av betydning. Barna vil på denne måten føle seg betydningsfulle, og de erfarer å bli sett av

de voksne. Å bli bekreftet og sett gir også god selvfølelse. På en småbarnsavdeling hvor barna enda ikke har et fullt utviklet språk, er

det viktig å innta en støttende og forståelsesfull holdning til deres uttrykksmåte, enten det er verbalt eller non – verbalt.

Hvordan kan barn i ulike aldre gi uttrykk for sine syn og meninger?

BARNS

MULIGHET FOR

MEDVIRKNING!

2. Språklige uttrykk:

Si sine meninger

Uttrykke sine tanker og

følelser verbalt

Stille spørsmål ved

Undre seg over

1. Kroppslige uttrykk

Estetiske uttrykk

Kroppsholdning

Mimikk

Følelsesuttrykk

Handlinger

24

MÅLTIDER

Vi i Bakkehaugen barnehage har valgt å vektlegge et sunt og variert kosthold.

En gang i uka har vi varmmåltid, de andre dagene spiser vi brødmat. På ettermiddagen serveres frukt og knekkebrød.

Under et måltid foregår det mye læring og utvikling. Barna får finmotorisk trening ved å smøre på brødmaten selv og får øve på å spise

med kniv og gaffel. Under måltidet stimuleres språket i stor grad ved at barna må spørre om å få sendt ulike pålegg, be om mer melk,

brød osv. I tillegg er måltidet en rolig og god situasjon som gir unike muligheter for gode samtaler mellom voksne og barn.

I Bakkehaugen barnehage legger vi vekt på at barna skal få en positiv opplevelse av å spise i et fellesskap rundt bordet. Et hyggelig

måltid skal være preget av god tid, gode samtaler og voksne og barn som gir hverandre positiv oppmerksomhet. De voksne skal gi barna

små utfordringer slik at hver enkelt får oppleve mestringsglede ved å klare ting selv.

I måltidssituasjonen vil vi vektlegge det å trekke inn prosjektene våre. Det er mye matematikk i en måltidssituasjon. Vi kan telle antall

barn som skal spise og finne dekketøy i forhold til dette (en til hver osv). I tillegg er det mange ulike former representert på et

oppdekket bord. Tallerken er rund, koppen er formet som en sylinder osv. Når det gjelder engelsk kan vi i måltidssituasjonen bli kjent

med en del ord og begreper. Vi kan for eksempel benevne matvarer med engelske ord, og vi kan lære ord som thank you, please osv.

25

RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER

For sikre at barnehagen har et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale

for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barna senere møter som fag i skolen. Barna skal ha

gjort erfaringer med alle fagområdene i løpet av den tiden de går i barnehagen. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i

forbindelse med hverdagsaktiviteter og prosjekter.

Rammeplanen sier bla:

”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”. Barnehageloven § 2:

”Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.”

Kommunikasjon, språk og tekst

Rammeplanen sier:

”Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.”

God og tidlig språkstimulering og sosial utvikling henger nøye sammen og er en viktig del av barnehagens innhold. Barnet må kunne kommunisere med

andre for å få til et godt samspill.

Det å snakke sammen i hverdagen er en svært viktig del av dette fagområdet. Vi voksne vil være gode rollemodeller og prater til hverandre på en god

måte, både verbalt og nonverbalt. Det kan være så enkelt som å si ”hei”, ”takk for i dag” eller det å le sammen. Vi legger også vekt på å

beskrive/sette ord på det vi ser og opplever sammen med barna. Vi har samlingsstund hver dag der vi synger, prater sammen, forteller historier og

danser, lytter osv. Vi har også som målsetting å gjøre barna kjent med at det finnes ulike språk og lære dem engelske ord og sanger.

Viktige sider ved kulturoverføringen og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. Formidling av fortellinger, poesi, dikt,

rim, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen.

26

Kropp, bevegelse og helse

Rammeplanen sier:

”Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.”

Fysisk aktivitet er viktig for utviklingen av den sosiale kompetansen og for de motoriske ferdighetene. Derfor må vi voksne legge til rette slik at

barna får utvikle disse ferdigheter og får prøve igjen og igjen.

Når vi er ute, går vi turer i ulikt terreng og bruker også mye tid på uteområdet i barnehagen. Barna er fra 0 til 6 år, og aktivitetene legges til rette

etter alder og modningsnivå.

En annen del av dette fagområdet handler om kosthold. Dette er vi bevisste på gjennom det vi spiser i barnehagen. Hver dag får barna frukt til

ettermiddagsmåltidet. Vi tar oss alltid god tid ved matbordet, og ingen skal føle at de trenger å skynde seg. Barna må bevisstgjøres i forhold til sin

egen og andres kropp. Dette gjør vi gjennom bruk av sansene våre og ved å se på, føle på og bruke de ulike kroppsdelene våre, og ved å bruke kroppen

vår allsidig.

Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier:

”Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.” Vi har valgt å la dette fagområdet være et bærende grunnlag for hele barnehagen. Vi skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til å

stimulere utviklingen av sin kreativitet. De skal få mulighet til å uttrykke seg på andre måter enn gjennom talespråket. Vi ønsker å legge vekt på, at

ved å få anerkjennelse for det vi skaper, legger vi grunnlag for utvikling av et godt selvbilde. For å få til dette må vi gi barna kunnskap, tid, rom,

utstyr og inspirasjon.

Vi skal gi barna utfordringer slik at de utvikler sine ferdigheter i dette fagområdet.

27

Natur, miljø og teknikk

Rammeplanen sier:

”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen gir en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.” Naturfag er et teoretisk, praktisk, kreativt og estetisk fag. Naturfag for barn er lukter, farger, synsinntrykk og opplevelser og undring over

hvorfor verden er som den er.

Barna skal få utvikle sin forståelse for planter og dyr, landskap, årstidene og været. Det er et mål at de skal få forståelse for samspillet i

naturen og dens mangfold. Vi går på turer og ser på alt fra planter, insekter og døde mus til regnbuen og skyene.

Innsikt i miljøvern er også en del av dette fagområdet, og barna er med på å sortere søppel og kaste i riktig søppeldunk…

Vi ønsker å lære barna verdien i å ta vare på naturen og miljøet rundt oss!

Etikk, religion og filosofi

Rammeplanen sier:

”Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.”

Vi ønsker å formidle grunnverdier i vår kulturarv med vekt på anerkjennelse, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Vår måte å oppfatte

verden og mennesker på preger våre verdier og holdninger. Barnehagen skal respektere og reflektere over det mangfoldet som er representert,

samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.

Det er viktig at vi gir tid og rom til undring over essensielle spørsmål. Barna må få filosofere over det som opptar dem, som for eksempel

hvorfor er sola gul, hva er å være død, hvor kommer jeg fra, etc. Det kan være utfordrende å svare på spørsmål om livssyn og filosofi. Vi voksne

må da være i stand til å hjelpe barna til selv å komme fremover i prosessen, stille de riktige spørsmålene og drive tankerekken videre.

28

Nærmiljø og samfunn

Rammeplanen sier:

”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.”

Fagområdet innebærer kunnskap om, og medvirkning i samfunnet rundt seg – både livet i barnehagen og i lokalsamfunnet. Det er viktig å bli

kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer. Vi er mye ute, og nærmiljøet blir benyttet når vi er på tur. Turmål velges

da ut fra alder og modenhet. Vi kan blant annet besøke blioteket, gjenvinninga, skolen, skogen, postkontoret eller andre barnehager.

Det er viktig å gi barna opplevelser som er med på å skape hvert barns identitet. Vi prøver derfor å skape et demokratisk miljø i barnehagen.

Alle har rett til å bli hørt! Dette innebærer at vi som voksne hele tida må vurdere, avveie og ta stilling til ulike problemstillinger.

Antall, rom og form. Rammeplanen sier: ”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.”

De fleste barn er opptatt av tall, telling og mengder. Vi ønsker at barna skal få mulighet til å bli kjent med målenheter, mengder, ulike former

og mønstre, sortering, gruppering, likheter/ulikheter, størrelser etc. Barna må også få mulighet til å fundere rundt avstander, vekt, volum og

tid. Det blir da viktig for oss og ikke å undervurdere barnas evne til forståelse.

Vi har valgt å ha fokusord i matematikk, som går over 3 måneder.Her prøver vi gjennom hverdagsaktiviteter og andre planlagte aktiviteter å gi

barna varierte erfaringer og opplevelser knyttet til begrepene. Se vår aktivitetsplan for nærmere opplysninger.

29

AKTIVITETSPLAN FOR BARNEHAGEÅRET 2012 – 2013

Her kommer en grovskisse på hvordan vi ønsker å jobbe opp mot de 7 fagområdene i rammeplanen.I tillegg kommer litt praktisk

informasjon ulike tradisjoner og arrangementer i løpet av kommende barnehageår.

Fokusord i antall, rom og form: mål, vekt og størrelser.

Fokusord i engelsk: Hilse, høflighetsfraser, måltid, mat og dyr. Hello, goodbye, please, thank you. Bread, milk, cheese, apple, pig and wolf.

Periodens eventyr: De tre små griser. Tematikken i dette eventyret tar for seg betydningen av å stå sammen og være del av et fellesskap. Sammen er vi sterke.

Periodens sanger og vers:

Tre små gris

Med krøllet hale

Fantorangvennsangen

En ring av gull

Tradisjoner og arrangementer Ting å huske

30

Fokusord : Jul, gaver, juletre, julenek, glede andre og omsorg.

Fokusord i engelsk: : Santa Claus, Christmas and gifts.

Periodens fortellinger: Juleevangeliet Fortellingen om Lucia Jul med Prøysen

Periodens sanger og vers:

Julekveldsvisa

Når nettene blir lange

Jeg er så glad hver julekveld

Jingle Bells

Santa Lucia

Nå tennes tusen julelys

Tradisjoner og arrangementer Ting å huske

Tenne julegrana 3. desember Luciatog med foreldre, 13. desember Kirkebesøk med fire og femåringer Nissefest, 19. desember Julebord med julemat, avdelingsvis Felles Adventstund hver mandag

Juleferielapper leveres ut 23. november Leveres inn 30. nov. Avdelingene slår seg sammen i romjula.

31

Fokusord i antall, rom og form: Form, tall og mengder

Fokusord i engelsk: : Tall fra 1 til 10, Klær, Årstider og vær

Periodens eventyr: Skinnvotten Tematikken i dette eventyret tar for seg vennskap. Hvordan vi inviterer venner inn og behandler dem godt. Vi deler selv om det er «trangt»

Periodens sanger og vers:

Vi rekker våre hender

Sang om Fantorangen

Tuppen og Lillemor

Så lager vi en sang

Jo mere vi er sammen

Og alle er her

Fru Nitters datter

Kalle og molo

Reven og rotta og grisen

En venn som deg skulle alle hatt

Tradisjoner og arrangementer Ting å huske

32

Fokusord i antall, rom og form

Posisjon og plassering

Fokusord i engelsk: Familie, kropp og følelser

Periodens eventyr: Den stygge andungen Tematikken i dette eventyret er mobbing og erting, og det å være annerledes. Om håpet og om å snu noe negativt til noe positivt.

Periodens sanger og vers:

Lillebrors vise

Kjenner du Lotte min venn?

Lille Trille, Humpty Dumpty

Her kommer vennen min

My Bonnie

Blomster små

Tuppen og Lillemor

Vi er alle venner

Jo mere vi er sammen

Tradisjoner og arrangementer Ting å huske

33

IKT I BARNEHAGEN

Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) en

sentral plass. Mange barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve å

forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye

uttrykksformer. JF temahefte om IKT I barnehagen.

I Bakkehaugen barnehagen har vi et eget mediatek hvor barn kan få erfaringer med bruk av ulik informasjons- og

kommunikasjonsteknologi. Alt fra pedagogiske spill, laste ned egne bilder fra kamera til pc, tegneprogram, være med på kopiering,

utskriving av dokumenter/bilder, samt bruk av pc/internett til å forske og hente informasjon rundt ulike temaer sammen med en voksen.

Hver avdeling har internettilgang. Vi kan da utforske ulike temaer på internett i sammenheng med det fagområdet eller temaet vi

jobber med. Vi kan møte barnas lærevillighet med raskt å gi svar på det de lurer på. For eksempel kan vi finne et lite dyr ute, finne ut

hva slag det er, og skrive ut bilder og informasjon fra internett. Deretter kan vi ha dyret i terrarium, og vite hva det trenger for å ha

det bra.

Vi bruker IKT til dokumentasjon ved hjelp av å vise bilder på skjerm. Vi bruker PC sammen med barna, og ser på bilder fra de var små.

Dette er viktig for flere sider av barns utvikling: Det hjelper barna å huske tilbake, og kunne hente fram historier, bearbeide

opplevelser, og bli klar over personlig framgang.

IKT- hjelpemidler er gode arbeidsverktøy for alle barn, men kanskje særlig for barn med spesielle behov. Dersom utfordringene til

barnet er knyttet til utholdenhet og oppmerksomhet, er det fint at opplæringsspillet er klart på sekunder, slik at barnet kan bruke

energi på selve oppgaven, og ikke på å vente. Enkelte brettspill krever mye tid til forberedelse i form av å finne fram, blande kort, og

snu brikker rett vei.

34

I Bakkehaugen Barnehage har vi fem ipad`er. Disse er svært mobile, og enkle i bruk. Dette legger forholdene godt tilrette for å kunne

trekke seg tilbake med en liten barnegruppe, og trene på fredigheter innen enkeltbarnets behov. Her ligger det spill som utfordrer

hukommelse, språk, logisk tenking, humor og glede. Det er også lydbøker med bilder og noe bevegelse. Det kan være med på å øke

nysgjerrigheten på bøker, og ønske om å lære å lese selv i framtida. IKT i barnehagen har vi glede og nytte av i arbeid med alle de syv

fagområdene.

35

FØRSKOLEKLUBB

Dette er fokusområdene for klubb 2012/2013:

ADL- ferdigheter

Å være selvstendig vil si å kunne ta vare på seg selv. Skal vi ha et godt selvbilde og oppleve god livskvalitet, er det viktig at vi mestrer

de ulike gjøremålene i dagliglivet. For å kunne ta vare på oss selv må vi ha ADL-ferdigheter. ADL-ferdigheter er kort sagt de

ferdighetene vi må ha for å kunne utføre daglige aktiviteter og gjøremål. Vi skal blant annet øve på å holde orden på egne klær og sko,

rydde etter oss, gå på do selv, kle seg selv og kunne snakke alene foran andre barn og voksne.

Førskolegruppa

Førskolegruppa vil ha klubb 1 til 2 ganger i uka.

I klubben vil vi ha fokus på ulike temaer i løpet av året

som er forankret i Rammeplan for barnehager. Vi skal

leke på tvers av avdelingene, knytte nye vennskapsbånd,

ha fokus på sosial kompetanse og i tillegg øve på

ferdigheter det kan være nyttig å kunne til skolestart.

Barnehagebarn lever i nuet og det skal de også få gjøre

i klubben. Ser vi noe spennende eller opplever noe,

griper vi fatt i det! Dette er barns medvirkning!

36

Trafikk

I løpet av våren vil klubben ha enkel trafikkopplæring. Vi avslutter med en sykkeldag hvor barna tar med seg sykkelen sin hjemmefra.

Skrivedans

Skrivedans er en modell som er utviklet av Ragnhild Oussoren og bygger på skriftpsykologisk viten. Dette er en skriveforberedende

aktivitet. Barna blir kjent med RUNDE og RETTE bevegelser, akkurat som våre bokstaver er bygd opp av. Vi bruker store bevegelser i

lufta til musikk, for så å bruke de samme bevegelsene på store ark. Alt etter musikk, som skal hjelpe barna til flyt og rytme i

bevegelsene. Vi er innom ulike tema, der fantasi og fabulering skal inspirere til bevegelse. Vi vil også jobbe med ulike leker/øvelser som

stimulerer til et godt blyantgrep.

Vi vil ha 10-12 samlinger med skrivedans fordelt på høst- og vårsemesteret.

IKT

Førskoleklubben vil også fordype seg i bruk av digitale verktøy. Blant annet har vi lyst til å forsøke å lage vår egen animasjonsfilm!

Musikkførskole

Førskoleklubben er påmeldt på musikkskole på Kulturskolen. Det vil være på tirsdager fordelt på høst og vårsemesteret.

Avslutning

I løpet av mai/juni vil vi ha en avslutningstur hvor vi drar ett eller annet sted i nærmiljøet og blir borte en hel dag.

I tillegg har vi en høytidelig markering med foreldre og barn i barnehagen.

37

FORELDRESAMARBEID

Vi i Bakkehaugen barnehage ønsker at dere som foreldre skal ha størst mulig grad av medvirkning og innsikt i barnas hverdag. For å få

til dette er kommunikasjon og samarbeid mellom hjem og barnehage av sentral betydning. Barnet er foreldrenes og personalets felles

interesse, og det er derfor viktig at vi hele tiden utveksler informasjon som kan ha betydning for barnets trivsel og utvikling i

barnehagen.

Barnehagen skal være et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Hvert barn er unikt og forskjellig, og det er dere som foreldre

som kjenner barnet deres best. Dialogen med foreldrene er en forutsetning for å skape kontinuitet mellom hjem og barnehage. Sammen

kan vi gi barnet de beste forutsetninger for en trygg og harmonisk oppvekst og utvikling!

Foreldresamarbeid er for oss en helhet som består av samarbeid, innflytelse og deltakelse i noe felles, nemlig barna!

Foreldresamarbeidet skal preges av gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.

Som personale ønsker vi at dere skal oppleve at det er lett å ta opp ting med oss.

Det er viktig for oss at eventuelle problemer/spørsmål blir tatt opp direkte med den avdelingen det gjelder, og aller helst med

pedagogisk leder. Dersom det er nødvendig kan også barnehageleder involveres.

Personalet er underlagt taushetsplikt. Informasjon fra foreldrene kan begrenses til én person, eventuelt avdelingen, men vil uansett

gjelde innenfor barnehagen.

Foreldrenes samspill med barna er av stor

betydning for at barna skal utvikle sosial

kompetanse. Viktig blir det også at

foreldrene i fellesskap med barnehagen

jobber for at barna skal oppleve mestring i

sosiale ferdigheter. Dette krever at barna

får erfaring med og deltakelse i

fellesskapet.

38

Våre kanaler for foreldresamarbeid:

Daglig kontakt i hente- og bringesituasjoner Den daglige kontakten er en av de store fordelene i barnehagen. I den daglige kontakten kan vi gi hverandre jevnlige tilbakemeldinger på

de tingene som opptar oss. Når dere leverer og henter barna deres, er det viktig at dere spør om ting som opptar dere.

Foreldremøter Det holdes to foreldremøter i løpet av barnehageåret. Her informeres det om barnehagens innhold og arbeidsmetoder i tillegg til

evaluering og annen informasjon. Disse møtene har alltid et ”eventuelt-punkt” til foreldrenes disposisjon.

Foreldresamtaler Alle får tilbud om to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Dette er et møte mellom pedagogisk leder og foreldre hvor det

samtales om barnets situasjon i barnehagen. Foreldresamtalene skal preges av dialog mellom ped.leder og foreldrene.

Månedsplaner Det gis ut månedsplan hver måned hvor innholdet i barnehagen dokumenteres. Her kan foreldrene sette seg inn i hvilke aktiviteter,

sanger og temaer barna skal oppleve og komme med tilbakemeldinger eller spørsmål rundt dette.

Dagsrapport/ bildetavle Dokumentasjon av det vi gjør i barnehagen er viktig i foreldresamarbeidet. Ved å se bilder og lese på whiteboard-tavla kan foreldrene

få et utgangspunkt til samtale med sine barn om de opplevelser barnet har fått gjennom dagen. Spesielt er dette viktig på

småbarnsavdelinger hvor mange av barna ikke har språklige evner til å fortelle så mye fra dagen sin.

Brukerundersøkelser Ringsaker kommune sender årlig ut brukerundersøkelser hvor foreldrene anonymt svarer på spørsmål om barnehagetilbudet. Resultatet

av brukerundersøkelsene blir sendt ut til de ulike barnehagene slik at personalet kan sette seg nye mål ut fra resultatene.

39

Nyttig å vite:

Barnehagens adresse:

Bakkehaugen barnehage

Fagerlundveien 39 b

2380 Brumunddal

E.mail:

postmbakkbh@ringsaker.kommune.no

Barnehageleder: Line Nordvik

Anropsnr.: Avdeling/stilling:

47 62 75 97 Hovednr. Bakkehaugen barnehage.

47 60 72 88 Leder, Line Nordvik

47 60 74 66 Ass. Leder, Marie Kurud

47 60 53 31 1. sekretær, Aina Heimlund

90 22 09 39 Oransje

47 60 49 66 Rød

47 61 74 33 Gul

99 10 19 82 Grønn

47 60 41 60 Turkis

90 47 62 26 Blå

Ps.: for ytterligere informasjon gå til vår hjemmeside: http://www.ringsaker.kommune.no/

Under menypunktet Barnehage, finner du nyheter med bilder, vårt informasjonshefte mm.