Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt … · 2018. 2. 27. · Slik...
Transcript of Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt … · 2018. 2. 27. · Slik...
-
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig
samfunnsøkonomi
Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør
Nasjonalt folkehelseinstitutt
1
Karl Evang-seminaret 2013 Høgskolen i Akershus Oslo, 17. oktober 2013
-
2
Hedda-Pernille Sørensen
8 år
-
3
Depresjon
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42
-
4
Ikke prioritert i Opptrappings-
planen for psykisk helse
Hedda-Pernille Sørensen
Svein Farseth
-
5
• Forekomst • Belastning på barn • Sykefraværskostnad • Uføretrygdkostnad • Tapte arbeidsår • Sykdomsbyrde • Totale kostnader • Kostnadsratio • Dødelighet
Psykiske lidelser er landets største
helseutfordring!
Siv Jensen Finansminister
-
6
Det er de vanligste psykiske lidelsene – angst og depresjon - som koster oss mest.
Bent Høie Helseminister
Norge
-
7
Depresjon og angst 1. Står for mer enn halvparten av kostnadene 2. Største enkeltårsak til sykefraværskostnadene 3. Største enkeltårsak til uføretrygdkostnadene 4. Sykefraværskostnader doblet på få år 5. 1/5 skyldes direkte behandlingskostnader (dep) 6. 4/5 skyldes konsekvenser (dep) 7. Skjevere enn for noen annen sykdom (dep) 8. Sosialt skjevt fordelt 9. Prematur død som for sigarettrøyking (dep) 10. Viktige sosiale årsaker: Livshendelser, sykdom,
smerter, økonomiske problemer, arbeidsledighet, fysisk passivitet, fattigdom, alkohol/narkotikabruk
7
-
8
Dødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking
Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske
symptomer, diagnoser:
+ 52%
HR=1.52 (95% CI 1.35-1.72)
Røyking Justert for alder, kjønn:
+ 59% HR=1.59 (95% CI 1.44-1.75)
Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009
-
9
1. Høy utbredelse 2. Tidlig debut; ½ før 14 år, ¾ innen 20 år 3. Hyppig tilbakefall: 1 dep.: 50%. 2 dep.: 75% 4. Langvarig sykefravær 5. Hyppig og tidlig uførhetstrygding 6. Høy dødelighet 7. Hemmer utdanning og arbeid mer enn alle
andre sykdomsgrupper 8. De fleste får ikke adekvat behandling 9. Ingen systematisk forebygging 10. Direkte kostnader ¼ av direkte kostnader
– Skjevere enn for noen annen sykdom
Høy kostnad skyldes::
Siv Jensen Finansminister
-
10
Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference,
"Prevention of Depression and Suicide", Budapest, 2009
Vi må investere mer i forebygging og behandling så vi får ned produktivitetstapet fra depresjon og angst. Se hva vi har fått til med de andre store folkesykdommene!
Erna Solberg påtroppende statsminister
-
11
Husk, de vanligste psykiske lidelsene er relativt lette og billige å behandle! Husk, 1/3 depresjonene hos dem med høy risiko kunne vært forebygget relativt enkelt og billig Bent Høie, leder for Stortingets helse- og omsorgskomité
-
Vi kan ikke behandle oss ut av dette uføret!
-
Forebygging
• Tiltak som settes inn før folk blir «syke» • Reduserer antall nye tilfeller av sykdom
13
-
14
Psykisk helse: Forebygging og behandling
-
Forebygging – en suksesshistorie
15
-
16
Infant mortality in Norway Boys and girls, 1967-2008
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
1967
1969
1971
1973
1975
1977
1979
1981
1983
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
År
Anta
ll dø
de 1
. lev
eår p
er 1
000
leve
nde
født
e
Source: Norgeshelsa/MFR
-
17
0
20
40
60
80
100
120
1876-1880
1891-1895
1906-1910
1921-1925
1936-1940
1951-1955
1966-1970
1981-1985
1996-2000
0102030405060708090
No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years)
Women
Men
Children
-
18
Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
År
Døde
per
100
000
per
sone
r
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 årIskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 årIskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ årHjerneslag (I60-I69) 45-64 årHjerneslag (I60-I69) 65-79 årHjerneslag (I60-I69) 80+ år
Source: Norgeshelsa/DÅR
-
19
Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, 1970-2009
Source: Norgeshelsa/DÅR
-
20
Tobacco smoking in Norway Adults, 16 - 74 years, 1972-2009
0
10
20
30
40
50
60
1972
- 197
4
1974
- 197
6
1976
- 197
8
1978
- 198
0
1980
- 198
2
1982
- 198
4
1984
- 198
6
1986
- 198
8
1988
- 199
0
1990
- 199
2
1992
- 199
4
1994
- 199
6
1996
- 199
8
1998
- 200
0
2000
- 200
2
2002
- 200
4
2004
- 200
6
2006
- 200
8
2008
- 200
9
3-år
ig g
jenn
omsn
itt (p
rose
nt)
menn dagligrøykeremenn av og til-røykerekvinner dagligrøykerekvinner av og til-røykere
Source: Norgeshelsa/SSB
-
21
Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Pros
ent
5 år12 år
Source: Norgeshelsa/SSB
-
22
Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser
• I Norge – Psykiske lidelser i Norge, FHI-rapport, 2009
• I Europa – Wittchen et al., 2011
• I USA – Kessler et al., 2005
• Ellers i verden – Kessler & Ustun, 2008
• Heller aldri gjort noe forsøk på systematisk befolkningsrettet forebygging
-
23
Slik styrker vi barns psykiske helse og trivsel,
forebygger psykiske
lidelser og får mer fornuftig
samfunns-økonomi:
-
Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål
2. Prioriter ut fra burden of disease fremfor alvorlighetsgrad 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk 4. Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer 5. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet 6. Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper 7. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende 8. Prioriter de aller minste foran alle andre 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering
24 Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695, juli, 2012
-
25
Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder
Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2
-
26
Tilskrivbar risiko på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder
• duseres og at folkehelsen blir bedre
-
27
Når den psykiske helsen svikter
1. «Jeg er ingenting» 2. «Ingen har bruk for meg» 3. «Jeg duger ikke til noe» 4. «Jeg er hører ikke hjemme noe sted» 5. «Ingen bryr seg om meg, som jeg kan
stole på og passer på meg» 6. «Jeg har ingen å snakke med» 7. «Det er ingen som kjenner meg»
-
28
God psykisk helse 1. «Jeg vet hvem jeg er» 2. «Noen trenger meg» 3. «Jeg duger til noe» 4. «Jeg vet hvor jeg hører hjemme» 5. «Noen er glad i meg som jeg stoler på og
som passer på meg» 6. «Jeg har noen å dele mine innerste tanker
og følelser med» 7. «Heldigvis er den noen som kjenner meg»
-
Syv kilder til psykisk helse
• Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt • Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en
selv, at det er noen som trenger en • Mestring: følelse av at man duger til noe • Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted • Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd • Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe
på en om det trengs • Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være
del av et fellesskap
29
-
Her henter vi de psykisk helsefremmende kreftene
• Familien • Barnehagen • Skolen • Venner • Arbeidsplassen • Kultur og idrett • Aldershjemmet
30
-
31
Og skulle du velge ett tiltak? Hva ville du da
prioritere?
-
32
Barnehagene, barnehagene, barnehagene!
Og det er gøy! Det er sunt! Det er smart!
-
33
• Universell styrking av psykisk helse • Styrker kogn., sos. emosjonell mestring • Bedrer skoleprestasjoner • Sterkest effekt på vanskeligstilte • God effekt også for bedrestilte • Reduserer sosial ulikhet i helse • Kompenserer dårlig hjemmemiljø • Stabiliserer vanskelige livsperioder • Langtidsvirkning: prospektivt 11-13 (15) års alder • Kanskje til voksen alder: retrospektivt (utdann., sysselsetting) • Samfunnsøkonomisk lønnsomt: 1,8 mill. netto/barn (USA) • Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning • Normal eksponeringsmengde (40 t) ikke skadelig • Kvalitet eneste som teller for barna, for samfunnet
– Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009, Lekhal et al. 2011/12, Zachrisson et al.
Barnehagene
-
Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål – styrke barns psykiske helse
2. Prioriterer det vi kan gjøre noe med – barns utvikling 3. Prioriterer kostnads-effektive tiltak – barnehager lønner seg 4. Prioriterer arenaer utenfor helsevesenet – barnehagen 5. Prioriterer befolkningsrettete tiltak – barnehagen når alle 6. Prioriterer helsefremmende tiltak – identitet, mening,
mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sos. nettverk 7. Prioriterer de aller minste – fra ett år 8. Prioriter ut fra burden of disease – depresjon – ikke aktuelt 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger – vet ikke 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering - evaluert
34 Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695, juli, 2012
-
Dette fremmer psykisk helse
1. Identitet og selvrespekt – være noen 2. Mening – noe større enn en selv 3. Mestring – duge til noe 4. Tilhørighet – høre til et sted 5. Trygghet – føle, tenke, handle uten frykt 6. Sosial støtte – noen som kjenner, bryr seg 7. Sosialt nettverk – dele tanker og følelser
35
-
36
Hedda-Pernille Sørensen
8 år
-
37
Depresjon
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42
-
38
Rene julekvelden! Yeeeeeah!
-
39
39
De kunne hjulpet oss i barnehagen!
Trur’u det?
-
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig
samfunnsøkonomi
Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør
Nasjonalt folkehelseinstitutt
40
Karl Evang-seminaret 2013 Høgskolen i Akershus Oslo, 17. oktober 2013
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomiLysbildenummer 2Lysbildenummer 3Ikke prioritert i Opptrappings-planen for psykisk helseLysbildenummer 5Lysbildenummer 6Depresjon og angstDødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøykingLysbildenummer 9Lysbildenummer 10Lysbildenummer 11Lysbildenummer 12ForebyggingPsykisk helse: Forebygging og behandlingForebygging – en suksesshistorieInfant mortality in Norway�Boys and girls, 1967-2008Lysbildenummer 17Coronary heart disease and stroke mortality in Norway�Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009Road traffic deaths in Norway�Men, all age groups and by age, 1970-2009Tobacco smoking in Norway�Adults, 16 - 74 years, 1972-2009Caries free teeth in Norway�5 and 12 oldsIngen endring i forekomsten av psykiske lidelserLysbildenummer 23Ti prinsipper for et psykisk friskere folk�Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alderTilskrivbar risiko på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alderNår den psykiske helsen svikterGod psykisk helseSyv kilder til psykisk helseHer henter vi de psykisk helsefremmende kreftene�Lysbildenummer 31Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Ti prinsipper for et psykisk friskere folk�Dette fremmer psykisk helse�Lysbildenummer 36Lysbildenummer 37Lysbildenummer 38Lysbildenummer 39Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi