Antonio Gramsci

Ronny Kjelsberg -2014

Oversikt:

• En kort biografisk note• Hvorfor Gramsci?

– Gramscis historiesyn– Norge vs. Italia - en interessant

kontrastering– Gramscis politiske påvirkning

• Gramscis tenking på andre områder– Lesning– Hegemoni– …

En kort biografisk note

• Født på Sardinia 1891• Faren var sjef på et off.

kontor• 1908-1911 videregående

i Cagliari, begynte å delta i den sosialistiske bevegelsen

Kort biografisk note 2

• 1911 Flyttet til Torino.• Ble kjent med Togliatti, jobbet

med flere aviser.• 1917 en av lederne av Torino-

avd. av Sosialistpartiet.• 1918-1921 Bienno Rosso• 1920 Partisplittelse,

kommunistfraksjonen dannes, redaktør av L’Ordine Nouvo, medlem av den første sentralkomiteen av PCI.

• 1922-23 Representant for Internasjonalen i Moskva

Kort biografisk note 3

• 1924-26: • Politisk leder i Wien • Redaktør for L’Unita i Milan • Parlamentsmedlem fra

Veneto,• Generalsekretær i PCI • Arbeidene til Gramsci og

Togliatti bli godkjent på PCI’s 5. kongress i Lyon

Kort biografisk note 4

• 1926:Opposisjonspartier blir forbudt

• Gramsci fengsles• Begynner å skrive sine

Quaderni dal Carcere• Totalt 33 notatbøker• Løslates, svært syk, i

1935• Dør 27/4 1937

Hvorfor Gramsci?

Gramscis historiesyn:• Hvorfor lyktes revolusjonen i

Russland, men mislyktes i Italia?• Til frontalangrep på Bukharin og

de ortodokse marxistene i spørsmålet om basis vs. overbygning

• Gir kultur, ideologi mm. En større rolle i forståelsen av historiens utvikling.

Hvorfor Gramsci?

Interessant kontrast til Norge• Partisplittelse 1921

(Norge, 1923)• Fascisme fra 20-tallet –

1944 (Norge 40-45)• PCI dominerende på

venstresida i hele etterkrigstida (Norge Ap)

Hvorfor Gramsci? - Eurokommunismen

- De italienske, franske og spanske kommunistpartiene

- PCI 30%, PCF 20%, PCE 10%, - Massepartier, ikke kaderpartier- Var partienes fall nødvendig?

Hvorfor Gramsci?

Politisk påvirkning:• Frankfurterskolen• Nåtidig motefilosof?• Sentralt element i høyreekstreme konspirasjonsteorier

Noen sentrale begreper

Hegemoni

• Kulturell dominering• Kulturelt hegemoni skaper verdensbilde• Rettferdiggjør sosialt, politisk og

økonomisk status quo

Common sense (sunn fornuft)

• Motsetningsfylt og mangefasettert• Hva kjennetegner «common sense»?– Eksakte, enkle og praktiske årsaksforklaringer– Lar seg ikke dra inn i metafysiske, eller absurde

diskusjoner– Konservativt– Motsetter seg nytenking– Er en svært sterk ideologisk kraft

«Alle er filosofer»

«Hvis en fyr, som aldri har studert kinesisk, og som bare kan provinsdialekten sin (i Italia), ble bedt om å oversette en kinesisk tekst, vil han bli rimelig perpleks Først vil han ta det som en spøk, men dersom man insisterer, vil han tro han blir gjort narr av, så han vil bli fornærmet og begynne å slåss. Men likevel, vil den samme fyren, uten å bli bedt om det, tro han er autorisert til å uttale seg om alle slags tema som han kjenner like dårlig til som kinesisk. Tema hvor han ikke kjenner det tekniske språket, den historiske konteksten, relasjonene til andre emner, og innimellom kjennetegnene deres.»

Mothegemoni

• Overgangen fra kapitalisme til sosialisme krever massedeltagelse

• Det leninistiske elitepartiet må forkastes

De intellektuelle

• «En av de viktigste kjennetegnene på enhver gruppe som øker sin makt er å slåss for å assimilere og overvinne tradisjonelle intellektuelle “ideologisk”. Dette skjer mye hurtigere og mer effektivt når gruppen samtidig utvikler sine egne “organiske intellektuelle”.»

Resultatet?

(så nært, men dog så fjernt)

Men er det over? Nei!

Fra Information 3. mai 2014: • ”I slutningen af 1970’erne teoretiserede kommunistpartierne

i Italien, Spanien og Frankrig eurokommunismen som en vej til et både socialistisk og pluralistisk samfund.

• SYRIZA forsøger, som en reaktion på krisen og et forsøg på overvinde gammel splittelse på den græske venstrefløj, at genopfinde denne tradition, der gik i glemmebogen omkring Sovjetunionens sammenbrud.”

• SYRIZA har stabilisert seg på 30 % på målingene og er helt jevnt med de konservative.

Santuccis Gramsci:

• Innledning• Politiske skrifter• Brev fra fengslet• Fengselsnotatbøkene• Gramsci ved slutten av

århundret