Å være eller å drite i været- om å skape et rettferdig klima

Klimaendringene er her

• 2005 – det varmeste året som noen gang er målt.

Eksempler på endringertemperaturtrenden fra 1976 til 2000

Nedbørstrenden fra 1900 til 2000

Klimaendringene – menneskeskapte?

• Det har alltid vært klimaendringer, men de har aldri skjedd så raskt.

Tåkelegging av klimadebatten

• De som tjener på fossile brensler: interesse av å skape usikkerhet.

• Amerikansk undersøkele: 53 % av klimarelatert stoff i de største avisene – like mye plass til synet på at klimaendringene er naturlige som at de er menneskeskapte.

Hvorfor skjer klimaendringnene?

• Det er naturlig med karbondioksid (CO2) i atmosfæren.

Drivhuseffekten

Karbonkretsløp mellom atmosfæren og biosfæren.

Karbon som ikke er en del av det naturlige kretsløpet.

• Fossile brensler: olje, kull og gass

Fossile brensler gir energi.

Men, de gir også forsterket drivhuseffekt.

• For mye karbondioksid i atmosfæren, gjør at det holdes på mer varme enn det som er naturlig.

Klimaendringene er et urettferdighetsproblem

• Utslippene skjer i nord

• Konsekvensene blir størst i sør

                   

Norge – på oljedop

• ¼ av utslippene fra oljeindustrien – øker mest.• Tredje største oljeeksportør.• Eksporterer olje som før eller siden vil bli brennes

og skape utslipp. • Oljen gjennomsyrer tankegangen – lite satsing på

fornybar energi.• Olje i nord: å binde oss til klimagassutslipp langt

inn i fremtiden.

Norge – en kyotoversting

• Vår forpliktelse: ikke øke utslippene med mer en 1% over 1990-nivå

• Har økt med 9%

• Prognosene viser at vi vil ligge 20% over innen 2012 (slutt på kyotoperioden)

Klimaendringenes menneskelige konsekvenser

Sårbarhet

• De fleste fattige land ligger i tropiske og subtropiske områder som er spesielt sårbare for klimaendringer.

• Fattige land er ofte avhengige av primærnæringer. Eks: Blir man rammet av tørke er det verre for bonden enn for industriarbeideren.

Tilpasning

• Fattige land har få ressurser til å tilpasse seg en ny klimavirkelighet.

• Eks: Nederland og Bangladesh ligger begge lavt over havet. Nederlands rikdom gir muligheter for tilpasning, som ikke Bangladesh har.

Afrika

• Mer tørke og flom – skade vann og mattilgang, helse og infrastruktur.

• Kornhøsten vil gå ned – matmangel.

• Spredning av smittebærende innsekter (som malariamyggen)

Asia

• Varmeste delene: Økning av ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner.

• Kyststrøkene: Havnivåstigning vil ødelegge hjemmene til et titalls millioner mennesker.

Latin-Amerika

• Smelting av isbreer – går ut over mange menneskers drikkevann.

• Flom og tørke vil skje hyppigere.

• Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke.

Miljøflyktninger

• 30 millioner miljøflyktninger.

• 20 millioner politiske og sosiale flyktninger.

• FN antar at det i 2050 vil være 150 millioner miljøflyktninger (ForUM).

Hva kan vi gjøre?

• Møte de klimaendringene som vil komme.

• Trappe ned utslippene for å hindre større endringer.

Løsninger

• Fornybar energi

• Lavere forbruk

• Bedre utnyttelse

• Rensing og lagring av CO2

Norge - en oppblåst klimanasjon!

Ikke glem Kyoto:

Fattige land rammes hardest av klimaendringene.

Det er i hovedsak de rike landenes utslipp som er årsaken til menneskeskeskapte og farlige klimaendringer.

Derfor har de rike landene et særlig ansvar for å redusere sine klimagassutslipp.

Kirkens Nødhjelp og Changemaker mener at:

1. Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyotoforpliktelser må tas nasjonalt.

2. Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringene i fattige land.

3. Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!

Slipp lufta ut av ballongen!