FORTELLING

• En fortelling kan være en kort eller lengre historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon).

• Når du skriver en fortelling, kan du bruke fantasien din, og du har til og med lov til å lyve.

• Ja, for det er nettopp det du gjør når du skaper en historie som ikke har skjedd.

KONFLIKT

• I en fortelling er det som regel en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang.

SPENNING

• Konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper spenning som bygger seg opp mot en spenningstopp.

SLUTTEN

• Etter vendepunktet har fortellingen en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten eller prosjektet er løst.

• Et alternativ er å legge inn en åpen slutt der leseren må tolke hva som skjer videre.

DET VIKTIGSTE

• Fortelleren tar bare med det som er viktig i historien, for fortellingen skal være interessant å lese eller å lytte til.

SKJØNNLITTERATUR

• Skjønnlitteratur er fortellende dikting. • Eventyr, fabler, vitser, sagn, noveller og

romaner er andre typer fortellende diktning.

SYNSVINKEL

• Fortelleren er den som formidler handlingen til leseren.

• Legg merke til at fortelleren og forfatteren ikke trenger å være samme person.

• Fortelleren kan være én av personene i handlingen.

• Fortelleren kan se handlingen utenfra.

TITTELEN

• Fortellingen bør ha en tittel som vekker leselyst.

• En fortelling har vanligvis en innledning, en hoveddel og en avslutning.

STARTEN

• I innledningen finner leseren gjerne opplysninger om hvor og når handlingen skjer, hvem som er med i den, og hva konflikten eller prosjektet går ut på.

• Men slik er det ikke alltid.• Før du skriver en fortelling, bør du ta stilling til

hvor i handlingen den skal begynne.

KRONOLOGISK

• Du kan starte med begynnelsen og fortelle historia i kronologisk rekkefølge.

• Dette betyr at du følger tidslinja.

IN MEDIAS RES

• In medias res vil si å gå rett på handlingen – uten innledning.

• Dette er et vanlig virkemiddel i mange filmfortellinger.

• Gjennom resten av historia får vi med oss de viktige opplysningen vi manglet i starten.

RETROSPEKTIV TEKNIKK

• Retrospektiv teknikk vil si å begynne med slutten og se tilbake på det som har skjedd.

• Her hopper du altså over både innledningen og hoveddelen i fortellinga.

DET VIKTIGSTE

• En fortelling handler til vanlig om én hendelse. • Begynn og slutt historia så nær denne

hendelsen som mulig.

HOVEDDELEN

• Der er alltid en hoveddel i en fortelling, og den handler om en konflikt som skal løses eller et prosjekt som skal gjennomføres.

FEM FORTELLERMÅTER

• Når du skriver en fortelling, kan du bruke fortellemåtene handlingsreferat, skildring, tankereferat, replikker og indirekte tale.

• Ofte vil variasjon mellom flere fortellemåter kunne hjelpe deg til å skrive bedre.

FRAMPEK

• Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje senere i fortellingen.

• Som leser kan det hende at du vet mer enn personene som er med i historien.

• Dette kan skape spenning.

PARALELLHANDLING

• Parallellhandling vil si at en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre.

UTVIDET ØYEBLIKK

• Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i fortellingen svært grundig.

• Det er vanlig å bruke flere sanser, både syn, lukt og hørsel.

TEMPOØKNING

• Det motsatte av utvidet øyeblikk kan være å øke tempoet.

HØYDEPUNKT OG VENDEPUNKT

• I fortellinger kan du møte ett eller flere høydepunkt.

• Dette er steder der det er spesielt spennende, dramatisk eller morsomt.

• På toppen av spenningskurven finner vi vendepunktet.

SLUTTEN

• I en fortelling er det vanligvis en slutt der spenningen utløses.

MORAL

• Du kan skrive en fortelling der målet er å underholde, men kanskje ønsker du å gi leseren mer å tenke på.

• En fortelling kan ha en moral. Du ønsker med andre ord å påvirke.

Språklige virkemidler

• Gjentakelse - Du kan gjenta ord, fraser, ytringer eller handlinger. Slik kan du understreke det som er viktig.

• Humor - Humor er kort og godt det vi ler av.• Ironi - Når du bruker ironi, uttrykker du det

motsatte av det du mener. Hensikten kan være å gjøre narr av noe.

• Kontrast - I fortellinger kan du lage kontraster ved å sette motsetninger opp mot hverandre.

• Sammenligning - Det finnes flere typer språklige bilder, og alle har en sammenligning. Når et slikt bilde inneholder ord som lik, liksom, som eller ligne, kaller vi det bildet for sammenligning.

• Metafor - En metafor er en sammenligning uten sammenligningsord.

• Personifikasjon - Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper.

• Besjeling - Når vi bruker virkemidlet besjeling, tillegger vi konkrete ting, dyr og planter menneskelige egenskaper. Dette er en type metafor.

TANKEKART

• Før du begynner å skrive førsteutkastet ditt, lønner det seg å planlegge arbeidet.

• Et tankekart kan være et godt hjelpemiddel.

• Skal fortelleren være en av personene (eller et dyr eller et annet vesen) i handlingen, eller skal han eller hun se den utenfra?

• Hva er konflikten eller prosjektet i fortellingen?

• Handler fortellingen om noe som har skjedd, eller er den oppdiktet?

• Hvem er hovedpersonen?

• Hvem er biperson(er)?

• Hvordan er disse personene?

• Når foregår handlingen?

• Hvor foregår handlingen?

• Er det noen spesielle sider ved miljøet fortelleren vil trekke inn?

• Hva skjer?

• Hvorfor skjer det?

• Hvor i handlingen skal fortellingen starte?

• Hvordan bygger fortelleren historien opp mot en spenningstopp?

• Hvordan løses konflikten?

• Hvordan skal fortellingen slutte?

Vurderingskriterier

• Synsvinkel - Hvilken synsvinkel har forfatteren valgt? Holder forfatteren seg til denne synsvinkelen gjennom hele teksten?

• Tittel-Har fortellingen en tittel som vekker leselyst, og passer den til innholdet?

• Innledningen - Hvordan er starten på fortellingen, og hva synes du om den?

• Tid, sted og personer:• Får vi vite hvor og når handlingen foregår?• Er det lagt inn noen miljøskildringer i

fortellingen?• Hvordan skildrer forfatteren personene som er

med i handlingen?

• Konflikten eller prosjektet:• Har fortellingen en konflikt eller et prosjekt

som setter handlingen i gang?.• Bygger forfatteren fortellingen opp mot én eller

flere spenningstopper? • Har fortellingen et vendepunkt og en kort slutt

der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten er løst? Eller har fortellingen en åpen slutt?

• Språk:• Er det god variasjon mellom fortellemåter i

fortellingen? • Bruker forfatteren frampek, parallellhandling,

utvidet øyeblikk og skifte i tempo? • Bruker forfatteren flere språklige virkemidler? • Har fortellingen god tekstbinding?

• Rettskriving - Har fortellingen god rettskriving? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)?

• Tegnsetting - Har fortellingen riktig tegnsetting? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)?