KVALITETSMELDING FOR SKOLE

2010

GRUNNSKOLE – VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE

2

3

Grunnlaget for kvalitetsmeldingen

Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kommunestyret vedtok i møte 08.09.2010 nytt kvalitetssystem for skolene i Steinkjer. Hovedtanken bak det nye kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Dette betyr at et kvalitetssystem må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven. Det er også et formål at kvalitetssystemet skal innholde punkt som oppfyller nødvendig drøfting og rapportering i samsvar med kommunedelplan for skole. Kvalitetsarbeidet er bygd opp med 7 hovedaktiviteter: 1. Virksomhetsplan 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste Opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding I tråd med retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet skal kommunens kvalitetsmelding legges fram i 2010. Det nye kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer tas i bruk fra skoleåret 2010-2011. Dette betyr at dialogmøter og full rapportering fra skolene vil skje for første gang våren 2011. I tilknytning til kvalitetsmeldingen for 2010 har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. I tillegg har administrasjonen oppsummert resultater fra diverse styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til mål i kommunedelplan for skole. Med dette som utgangspunkt peker administrasjonen på noen hovedutfordringer innenfor skolesektoren i kommunen.

4

Innhold 1. Sammendrag ................................................................................................................... 6

2. Hovedområder og indikatorer .......................................................................................... 9

2.1. Elever og undervisningspersonale ..................................................................................... 9

2.1.1. Antall elever og lærerårsverk ..................................................................................... 9

2.1.2. Lærertetthet .......................................................................................................... 10

2.2. Læringsmiljø ................................................................................................................ 12

2.2.1. Trivsel .................................................................................................................. 12

2.2.2. Mobbing på skolen .................................................................................................. 14

2.2.3. Tilpasset opplæring ................................................................................................ 16

2.3. Klasseledelse og læringstrykk ......................................................................................... 19

2.4. Resultater .................................................................................................................... 21

2.4.1. Nasjonale prøver .................................................................................................... 21

2.4.2. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ............................................................... 24

2.4.3. Grunnskolepoeng ................................................................................................... 25

2.5. Gjennomføring .............................................................................................................. 26

2.5.1. Overgangen fra grunnskole til VGO ........................................................................... 26

2.6. Læremidler og utstyr ..................................................................................................... 28

2.6.1. Materiell, inventar og utstyr ..................................................................................... 28

2.6.2. PC-tetthet ............................................................................................................. 28

2.7. Ansatte ........................................................................................................................ 29

2.7.1. Sykefravær ............................................................................................................ 29

2.7.2. Kjønnsfordeling ...................................................................................................... 31

2.7.3. Ledelse ................................................................................................................. 31

2.7.4. Faglig og personlig utvikling .................................................................................... 32

2.7.5. Kompetanse .......................................................................................................... 33

2.8. Foreldremedvirkning ...................................................................................................... 33

2.8.1. Informasjon, dialog og innflytelse ............................................................................. 33

2.9. Skolefritidsordning ........................................................................................................ 35

2.9.1. Trivsel og trygghet ................................................................................................. 35

2.9.2. Variert tilbud ......................................................................................................... 36

2.10. Voksenopplæring .......................................................................................................... 36

2.11. Kulturskole ................................................................................................................... 37

3. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) ........................................................... 39

4. Konklusjon .................................................................................................................... 43

4.1 Hovedutfordringer ......................................................................................................... 43

4.2 Satsningsområder og tiltak ............................................................................................. 44

5

Tabeller og figurer Tabeller

Tabell 1: Antall elever og lærerårsverk ............................................................................................ 9Tabell 2: Sykefravær ................................................................................................................... 30Tabell 3: Andel menn .................................................................................................................. 31Tabell 4: Fornøyd med leder ........................................................................................................ 31Tabell 5: Faglig og personlig utvikling ............................................................................................ 32Tabell 6: Utdanning lærere .......................................................................................................... 33Tabell 7: Trivsel og trygghet i SFO ................................................................................................ 35Tabell 8: Tilbudet i SFO ............................................................................................................... 36Tabell 9: Kulturskole ................................................................................................................... 37

Figurer

Figur 1: Lærertetthet .................................................................................................................. 10Figur 2: Trivsel 7. årstrinn ........................................................................................................... 12Figur 3: Trivsel 10. årstrinn .......................................................................................................... 13Figur 4: Mobbing 7. årstrinn ......................................................................................................... 14Figur 5: Mobbing 10. årstrinn ....................................................................................................... 15Figur 6: Tilpasset opplæring ......................................................................................................... 16Figur 7: Faglige utfordringer ........................................................................................................ 17Figur 8: Faglige tilbakemeldinger .................................................................................................. 17Figur 9: Ro i klassen ................................................................................................................... 19Figur 10: Krav og forventninger til arbeidsinnsats ........................................................................... 20Figur 11: Nasjonale prøver 5. årstrinn ........................................................................................... 22Figur 12: Nasjonale prøver 8. Årstrinn ........................................................................................... 22Figur 13: Karakterer 10. trinn 2009 .............................................................................................. 24Figur 14: Grunnskolepoeng .......................................................................................................... 25Figur 15: Overgang fra grunnskole til VGO ..................................................................................... 26Figur 16: Materiell, inventar og utstyr ........................................................................................... 28Figur 17: PC-tetthet .................................................................................................................... 29Figur 18: Informasjon om utvikling ............................................................................................... 34Figur 19: Dialog mellom heim og skole .......................................................................................... 34Figur 20: Innflytelse på læringstilbudet ......................................................................................... 34

6

1. Sammendrag

Opplæringsloven fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Kvalitetsmeldingen er en del av det nylig vedtatte kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer.

I tilknytning til kvalitetsmeldingen for 2010 har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. I tillegg har administrasjonen oppsummert resultater fra diverse styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til mål i kommunedelplan for skole. Med dette som utgangspunkt peker administrasjonen på noen hovedutfordringer, satsningsområder og tiltak innenfor skolesektoren i kommunen. Resultater og indikatorer viser i stor grad at Steinkjer kommune er forholdsvis lik landsgjennomsnittet på de fleste områdene. Det er en del forskjeller mellom skolene. På flere områder er resultatene noe under landsgjennomsnittet og under fastsatte mål i kommunedelplan for skole. Oversikter viser en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Prognoser for årene framover tyder på at denne nedgangen fortsetter. Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene og gjennomsnittlig skolestørrelse er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. I forhold til økonomi må det sies at kommunen har en forholdsvis inneffektiv skolestruktur. Det er store utgifter til drift av skolebygg, og det er ledig kapasitet til flere elever ved flere av skolene.

Det har vært en bedring av lærertettheten ved skolene i kommunen de siste årene. Bedringen er i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervising og undervisning av minoritetsspråklige elever, og i liten grad til ordinær undervisning. Elevundersøkelsen tyder på at trivselen ved skolene er svært god, men at noen skoler har utfordringer når det gjelder mobbing. Skolene i kommunen benytter ulike programmer for å styrke læringsmiljø og trivsel. Alle skolene i kommunen skal ha egne handlingsplaner i arbeidet mot mobbing. Enkeltskoler har tatt i bruk konkrete forebyggende tiltak som blant annet skal forebygge mobbing.

Når det gjelder tilpassa opplæring er resultatene noe under landsgjennomsnittet og målene i kommunedelplan for skole. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette gjelder for både barnetrinn- og ungdomstrinn. Foreldreundersøkelsen viser at foresatte i 2010 i større grad enn i 2008 opplever at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til elevenes arbeidsinnsats. Innføring av IUP (Individuelle utviklingsplaner) og etterutdanning i elevvurdering kan være faktorer som har medvirket til denne positive utviklingen. Også når det gjelder læringsresultater ligger kommunen noe under gjennomsnitt og målsettinger på de fleste områdene. Resultater fra nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn og resultater fra skriftlig eksamen i norsk og matematikk ligger rundt målsettingene. Det er iverksatt ulike tiltak med formål å bedre resultatene. Dette er blant annet organisert gjennom et eget forebyggingsprosjekt for barnehage og skole. Viktige områder er blant annet språkopplæring i barnehage og leseopplæring i skolen, rutiner ved overgang fra barnehage til skole, felles mal for kartlegging og systematisk kompetanseheving. Fra 01.11.2010 utvides merkantilressursen ved skolene, blant annet med tanke på rektors oppfølging av læringsresultat. Oversikter viser at de aller fleste elevene fra Steinkjer går over til videregående opplæring direkte etter endt grunnskole. Andelen er større enn landsgjennomsnittet og likt gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Det foreligger ikke tallmateriale på frafall i videregående skole knyttet til kommunene.

7

Det har vært en bedring av ressurser til læremidler de siste årene. Driftsutgiftene til undervisingsmateriell er nå over landsgjennomsnittet, mens ressursene til inventar og utstyr fortsatt er noe under gjennomsnittet. PC-tettheten i Steinkjerskolene er lavere enn gjennomsnittet og målene i kommunedelplanen. Med bakgrunn i rammeplan for IKT for skole og barnehage har det vært satt av 1 mill. kroner pr. år til investeringer. Ny rammeplan for IKT i barnehage og skole ble vedtatt i 2009. Tiltakene i planen forutsetter en økning av den årlige investeringsrammen til 2 mill. kroner.

Sykefraværet i skolene i Steinkjer var i 2009 under gjennomsnittet i kommunen og nært målet i kommunedelplanen. Det er en liten nedgang i andelen mannlige lærere. Medarbeiderkartleggingen viser at de fleste ansatte i skolene er godt fornøyd med sin leder. Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring/faglig og personlig utvikling har økt betraktelig fra 2007 til 2009, men ligger fortsatt under målet i kommunedelplanen. Andelen ansatte som er stolt over egen arbeidsplass ligger også noe under målsettingen. Den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god. I tråd med kommunedeleplan for skole skal det utarbeides en plan for rekruttering av skoleledere og lærere.

Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene opplever at de får god informasjon om eget barns faglige utvikling. Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole har økt litt fra 2008 til 2010 og nærmer seg målsettingen i kommunedelplanen. Kommunen ligger fortsatt under målet når det gjelder andelen foresatte som opplever å ha god innflytelse på læringstilbudet til sitt barn. Det er nå utarbeidet en Rammeplan for samarbeid mellom heim og skole i Steinkjer kommune som legger føringer i forhold til samarbeid mellom heim og skole. Foreldreaktiv skole er et av tiltakene.

Foreldreundersøkelsen viser ingen stor endring fra 2008 til 2010 når det gjelder foresattes fornøydhet med trivsel og trygghet i SFO. Foreldreundersøkelsen viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO fra 2008 til 2010. For å sikre en minimumsstandard i forhold til aktivitetsinnholdet i SFO skal det i tråd med kommunedelplanen utarbeides en kommunal utviklingsplan for innholdet i SFO i løpet av 2010.

Voksenopplæringen har hatt en stor utvidelse de siste årene som følge av økt mottak av flyktninger og opprettelse av asylmottak i kommunen. Elevtallet har blitt firedoblet på få år. Dette har medført større arealbehov og en doblet bemanning ved skolen. De økte utgiftene har blitt dekt gjennom økt statstilskudd og overføringer av integreringstilskudd fra flyktningtjenesten. På språkprøven i vår deltok det både innvandrere og introduksjonsdeltakere. Det ble arrangert norskprøve både skriftlig og muntlig. På den muntlige prøven bestod 84 %, mens 60 % bestod den skriftlige prøven. Det blir igangsatt nye kurs med grunnskoleopplæring hver høst, og ingen venter mer enn tre måneder før de får opplæring.

Det er et mål å øke elevtallet og redusere ventelistene ved Kulturskolen. Det er samtidig ønskelig å øke bredden i tilbudet. Det er også en målsetting å styrke og utvikle kulturskolens rolle som ressurssenter, og videreutvikle et forpliktende samarbeid med grunnskolene. Det har vært liten utvikling i forhold til venteliste og bredde i tilbudet de siste årene, selv om det har vært en positiv utvikling når det gjelder aspirantelever til korps og desentralisert tilbud.

Gjennomgang av internkontrollen ved skolene viser at bestemmelsene i Opplæringsloven i all hovedsak følges, og at det som er definert som god praksis i kommunen jevnt over praktiseres. Flere punkt som er anmerket fra skolene er allerede tatt tak i på avdelingsnivå, og det forutsettes at videre oppfølging vil bedre praksis på områdene. Her kan nevnes felles rutiner og retningslinjer når det gjelder oppfølging av §9a om elevens læringsmiljø, elevvurdering og oppfylling av kommunal forskrift om samarbeidsutvalg. I tillegg til dette er det avdekket noen punkt som må få særskilt oppmerksomhet framover. Det er meldt bekymring i forhold til saksbehandlingstid hos PPT, med påfølgende forsinkelser mht. iverksetting av spesialundervisning på skolene. Dette ivaretar ikke godt nok elevenes rettigheter, og det må gjøres tiltak for å korte ned ventelister og saksbehandlingtid. Egge ungdomsskole melder at de ikke har skolebibliotek, og dette kan i for liten grad kompenseres med bruk av Steinkjer bibliotek. Skolen må tilrettelegge midlertidige lokaler og behovet for lokaler til bibliotek må ivaretas når skolen skal rehabiliteres.

8

Status og resultater med tilhørende vurderinger viser at det er utfordringer på flere områder. Med bakgrunn i resultater, vurderinger og skisserte hovedutfordringer er det noen satsningsområder som er viktig å prioritere: • Læringsmiljø

- Utarbeide retningslinjer for oppfølging av §9a i Opplæringsloven om læringsmiljø - Ta i bruk målrettede tiltak ved skoler med høy forekomst av mobbing - Vurderes prioritering av ressurser til de skolene som har de største utfordringene

• Kompetanseheving - Etterutdanning innen elevvurdering, klasseledelse, leseopplæring og basisfag - Økte lokale ressurser for å opprettholde og øke etterutdanningstilbudet i kommunen - Skissere framdrift på de ulike områdene

• Elevvurdering - Utarbeide en strategi knyttet til arbeidet med elevvurdering

• Klasseledelse - Systematisk arbeid med klasseledelse ved den enkelte skole - Praktisk og økonomisk tilrettelegging for utprøving av tiltak

• Læremidler og IKT-utstyr - Videreføre satsing på ressurser til læremidler - Vurdere økt investeringsramme til IKT i tråd med vedtatt rammeplan

• Ressurser til minoritetsspråklige elever - Gjennomgang av kommunens bruk av integreringstilskuddet

• Samarbeid mellom heim og skole

- Oppfølging av vedtatt en rammeplan for samarbeid mellom heim og skole - Utvikling og utforming av av Foreldreaktiv skole

• Utvikling av Kulturskolen - Foreta en prioritering av hovedmålsettingen for Kulturskolen som er fastsatt i kommunedelplanen - Vurdere ressurstilgangen til kulturskolen i forhold til målsettingene

• Oppfølging av Opplæringsloven - Iverksette tiltak på kritiske områder som er avdekt i forhold til internkontrollen - Iverksette tiltak for å redusere saksbehandlingstiden knyttet til sakkyndige vurderinger

9

2. Hovedområder og indikatorer

2.1. Elever og undervisningspersonale

2.1.1. Antall elever og lærerårsverk

Elevtallet er tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter Opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren om undervisningsårsverk viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet.

Tabell 1: Antall elever og lærerårsverk

Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10

Elevtall 2 809 2 761 2 730 2 684 2 642 2 583

Sum årsverk til undervisning 210 214 221 209 214 210

Vurdering

Oversikten viser en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Prognoser for årene framover tyder på at denne nedgangen fortsetter. Størst nedgang i elevtallet har det vært ved skolene Binde, Kvam, Fagerheim, Røysing og Skarpnes. Prognosene framover er noe usikker blant annet på grunn av til- og fraflytting. De siste årene har tilflyttingen av elever i skolepliktig alder vært større enn prognosert, og elevtallsnedgangen har derfor blitt mindre enn det tidligere prognoser har vist.

Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Ved barneskolene varierer dette fra ca. 30 elever ved den minste til over 300 elever ved de største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er 172 elever pr. skole. I sammenlignbare kommuner er gjennomsnittlig skolestørrelse 276 elever pr. skole, og landsgjennomsnittet er 211 elever pr. skole. Bakgrunnen for disse forskjellene er blant annet at Steinkjer har en forholdsvis desentralisert skolestruktur med mange små skoler (5 skoler med under 50 elever).

I forhold til økonomi må det sies at kommunen har en forholdsvis inneffektiv skolestruktur. Det er store utgifter til drift av skolebygg, og det er ledig kapasitet til flere elever ved flere av skolene. Tidligere utredninger har anslått at nedleggelse av de minste skolene gir en økonomisk driftseffekt på anslagsvis 1-2 millioner kr pr. skole. Økte, eventuelt reduserte investeringsbehov kommer i tillegg. Ordninger med felles ledelse, oppvekstsentre eller oppvekstområder gir i utgangspunktet ingen eller svært liten økonomisk gevinst dersom ikke antall fysiske enheter reduseres. Med utgangspunkt i politiske føringer legges det ikke opp til noen ny utredning om struktur eller organisering.

Utviklingen av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene, med unntak av en nedbemanning i 2008. En viss reduksjon er knyttet til redusert elevtall, mens de fleste økningene skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing og regning på 1.-4. trinn og fysisk aktivitet på 5.-7. trinn. Det ble i 2008 tilført ekstra ressurser gjennom rammeoverføringen til styrking på 1.-4. trinn. Dette tilsvarte ca. 10 årsverk for Steinkjer kommune.

10

2.1.2. Lærertetthet

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Lokale mål i kommunedelplan skole Lærertettheten i kommunens grunnskoler skal være maksimalt 13 på barnetrinnet og 16 på ungdomstrinnet

Figur 1: Lærertetthet

11

Vurdering

Gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon for en elev. I Opplæringsloven § 8-2 presiseres det at elevene kan deles inn i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig.

Gruppestørrelse og lærertetthet brukes som indikator på lærerinnsats. Denne definisjonen av gruppestørrelse og lærertetthet inkluderer undervisningstimer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter, er ofte organisert i mindre grupper. Ved å inkludere disse elevene i beregningen av gruppestørrelse og lærertetthet, gis det inntrykk av at lærertettheten er høyere enn den i realiteten er.

En annen måte å beregne gruppestørrelse og lærertetthet på er å ekskludere timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring fra både lærertimer og elevtimer. Ulempen ved denne beregningsmåten er at endringer i bruk av spesialundervisning og særskilt norskopplæring vil påvirke indikatoren. Den er derfor ikke godt egnet til å måle endringer i ressurstilstanden over tid, eller i sammenligninger med andre.

Det har vært en bedring av lærertettheten ved skolene i kommunen de siste årene. Figur 1 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse for barnetrinnet er 12,4 pr. lærer og for ungdomstrinnet 16,5 pr. lærer. Landsgjennomsnittet er henholdsvis 13,2 og 14,8. For barneskolene skyldes forbedringen det siste året i stor grad de økte ressursene til styrking på 1.-4 årstrinn. Det er likevel en utfordring at bedringen i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervising og undervisning av minoritetsspråklige elever, og i liten grad til ordinær undervisning. Dette betyr at gjennomsnittlig gruppestørrelse for ordinær undervisning har vært ganske uendret de siste årene.

Det er videre en utfordring at variasjonen i lærertetthet er stor mellom skolene i kommunen. Dette skyldes kriterier i den kommunale fordelingsmodellen og at denne fordelingen blant annet må ta hensyn til minimumsressurser til den enkelte skole i henhold til lovkrav. Dette gjør at gjennomsnittlig gruppestørrelse varierer fra ca. 10 til ca. 20 fra de minste til de største barneskolene i kommunen. I tråd med kommunedelplan for skole skal det utvikles ny ressursfordelingsmodell for skolene innen 2011.

Det er også viktig å påpeke at skolene fikk reduserte ressurser til ordinær undervisning fra høsten 2009, noe som betyr at skolene må bruke av styrkingsressursen til 1.-4. årstrinn eller delingstimene dersom de skal opprettholde antall klasser.

Det har vært en betydelig økning av ressursene til spesialundervisning de siste årene. Skoleåret 2009/2010 hadde 8,5 % av elevene vedtak om spesialundervisning. Økningen kan være et tegn på bedre kartlegging og vilje til å sette i verk tiltak tidlig. Det er likevel bekymringsfullt at andelen elever med spesialundervisning øker med alderen (5 % av elevene på 1. trinn økende til 13 % av elevene på 10. trinn). I forhold til omfang og effektivitet er det også en utfordring at spesialundervisningen i stor grad er knyttet til kapasitet i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), en tjeneste som ikke er organisert i samme avdeling som skolene, men jobber innenfor samme lovverk. I videre drøftinger om ressursbruk og lærertetthet er det viktig å vurdere bruk av spesialundervising i forhold til ordinær undervising. Dette krever tett samarbeid og samhandling med PPT, både i forhold til innhold, kompetanse og kapasitet.

Når det gjelder organisering av undervisningen for minoritetsspråklige elever er en ny organisering under vurdering. Det er likevel vanskelig å få til en ressursmessig innsparing så lenge antall flyktninger øker. I kommunedelplan for skole er et av tiltakene at det må avsettes økte ressurser til minoritetsspråklige elever i grunnskolen i samsvar med økt mottak av flyktninger. I tråd med kommunens vedtak om økt antall flyktinger skal det foretas en nærmere gjennomgang av kommunens bruk av integreringstilskuddet.

12

2.2. Læringsmiljø

Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Et godt læringsmiljø karakteriseres av fravær av mobbing.

Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at ”alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold.

2.2.1. Trivsel

Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen elever som trives godt skal rapporteres å være over 90 prosent

Figur 2: Trivsel 7. årstrinn

13

Figur 3: Trivsel 10. årstrinn

Vurdering

Elevundersøkelsen viser svært gode resultater både på 7. og 10. årstrinn i Steinkjer. Det er små forskjeller mellom skolene når det gjelder trivsel, men noen få skoler kommer litt dårligere ut enn gjennomsnittet på enkelte spørsmål. I Steinkjer er det i underkant av 90 % av elevene som sier at de trives svært godt eller godt.

Tiltak for å skape gode læringsmiljø er også viktige faktorer for at elever skal trives i skolen. Programmet LP-metoden (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse) er innført ved Beitstad skole, mens Fagerheim skole starter opp inneværende skoleår. Skolene i kommunen benytter ulike programmer for å styrke læringsmiljø og trivsel, bl.a. Steg for steg, Zippys venner, Det er mitt valg. Miljøterapeutene i skolen er sentrale i oppfølgingen av læringsmiljøet i det forebyggende og systemrettede arbeidet.

Det er fra høsten 2008 vedtatt felles ordensreglement for skolene i kommunen med muligheter for lokale tilpasninger på enkelte områder. Det er vanlig praksis at skolene eller enkeltklasser utformer egne trivselsregler.

Foresatte er opptatt av at barna deres trives, lærer og utvikler seg. Forskning viser at foresattes bakgrunn, holdning og engasjement har vesentlig betydning for elevens prestasjoner og trivsel i skolen. Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Dette målet kan lettest realiseres gjennom et likeverdig samarbeid bygget på gjensidig respekt og anerkjennelse. I Steinkjer kommune er det utarbeidet en rammeplan for samarbeid mellom heim og skole som skisserer hvordan heim og skole kan samarbeide til beste for elevene. Innføring av Foreldreaktiv skole er også et tiltak for å styrke samarbeidet mellom heim og skole. Foreldreaktiv skole er under utforming og utprøving og vil være operativ ved alle skoler i løpet av inneværende skoleår.

14

2.2.2. Mobbing på skolen

Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Konsekvensene for barn og unge som utsettes, er alvorlig.

Et godt læringsmiljø karakteriseres av at man jobber forebyggende mot mobbing. Læringsmiljøet skal gi elevene mulighet til å utfolde seg sammen, eller alene, uten risiko for å måtte forsvare seg og beskytte seg. Dette innebærer nødvendigvis ikke at konflikter, uenigheter, mobbing og disiplinproblemer er helt fraværende i et godt læringsmiljø, men de håndteres konstruktivt innen et rimelig tidsrom.

Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen elever som mobbes 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere skal rapporteres å være under 5 prosent

Figur 4: Mobbing 7. årstrinn

15

Figur 5: Mobbing 10. årstrinn

Vurdering

Elevundersøkelsen viser at Steinkjer kommune ligger rundt landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens andelen mobbing på 10. trinn er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere går ned på 7. trinn, mens det er en økning på ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen tyder på at enkelte skoler har utfordringer når det gjelder mobbing.

Alle skolene i kommunen skal ha egne handlingsplaner i arbeidet mot mobbing. Enkeltskoler har tatt i bruk konkrete forebyggende tiltak som blant annet skal forebygge mobbing, slik som Olweus antimobbeprogram eller LP-modellen (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse). Det arbeides nå med å utarbeide retningslinjer og felles maler for oppfølging av læringsmiljøet på individnivå og skolenivå. Miljøterapeutene vil være sentrale aktører i dette arbeidet.

Det er klar forskningsstøtte for at omfanget av mobbing påvirkes av forhold på den enkelte skole og i den enkelte klasse. I arbeidet med å forebygge mobbing viser forskning at det er viktig å arbeide med å utvikle skolen som organisasjon. Sentralt i arbeidet er de voksne på skolen. Voksne som viser tydelige grenser for akseptabel atferd, som vektlegger faglig og emosjonell støtte til elevene, og som har et grundig tilsyn med elevene.

Med bakgrunn i dette ønsker kommunen fortsatt å satse på å ta i bruk skoleomfattende programmer ved flere skoler, for eksempel LP-metoden (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse).

16

2.2.3. Tilpasset opplæring

Opplæringsloven § 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”. Kravet om tilpassa opplæring kommer også til uttrykk i ”Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet”. Her står det bl.a. at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I Læringsplakaten heter det bl.a. at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter.

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen elever som oppgir at opplæring er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag skal

rapporteres å være over 60 prosent 2. Andelen elever som får nok utfordring i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over

85 prosent 3. Andelen elever som opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag skal

rapporteres å være over 65 prosent

Figur 6: Tilpasset opplæring

17

Figur 7: Faglige utfordringer

Figur 8: Faglige tilbakemeldinger

18

Vurdering

I Steinkjer kommune ligger andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag på rundt 50 % for 10. trinn (Elevundersøkelsen). Andelen elever som oppgir at de får nok utfordringer i mange eller i de fleste fag ligger på 75 % i 2010. På 10. trinn oppgir ca 45 % av elevene at de opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller i de fleste fag. Alle disse resultatene ligger noe under landsgjennomsnittet og under målsettingene i Kommunedelplan for skole 2009-2012.

Steinkjer kommune innførte Individuelle utviklingsplaner (IUP) for alle elever fra høsten 2006 som et ledd i å styrke tilpasset opplæring. IUP’ene har senere blitt et viktig redskap i vurdering av elever iht. Forskrift om individuell vurdering. Skoleåret 2009-2010 gjennomførte Steinkjer kommune et stort kompetanseløft i elevvurdering gjennom et etterutdanningsopplegg i regi av Høgskolen i Lillehammer. Hver skole var representert med skoleleder og flere lærere. Det ble gjennomført en dagssamling for alle lærere og skoleledere i tillegg til to dagssamlinger for utvalgte lærere. Dette kompetanseløftet danner nå utgangspunktet for det videre arbeidet med å etablere en vurderingskultur basert på vurdering for læring også kalt formativ vurdering. Vurdering for læring defineres som en planlagt prosess der informasjon om elevens kompetanse brukes av både læreren og eleven slik at 1) læreren kan tilpasse undervisningen og 2) eleven kan justere egne læringsstrategier. Forskning viser at bruk av formative vurderingsmetoder hjelper særlig elever med lavt læringsutbytte og vil derfor øke det gjennomsnittlige læringsutbyttet i en klasse.

Etterutdanningsløpet i elevvurdering ble finansiert av kompetansemidler til etterutdanning fra Fylkesmannen. Skolene skal inneværende år arbeide videre med egen vurderingskultur med utgangspunkt i etterutdanningsopplegget forrige skoleår.

Forskrift om individuell vurdering som ble innført 2009, klargjør og tydeliggjør rammene for vurderingsarbeidet med det mål å bidra til en læringsfremmende vurderingspraksis. Forskriften sier blant annet at eleven minst en gang hvert halvår har rett til en samtale med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene. I Steinkjer kommune er skolene pålagt å gjennomføre minst fire elevsamtaler hvert år, hvor to av samtalene kan ses i sammenheng med utviklingssamtalene hvor også foreldre deltar. Skolene etterspør felles retningslinjer og økt kompetanse på dette området.

Som et ledd i videre satsing på vurdering vil Steinkjer kommune arbeide med å videreutvikle IUP og elevsamtaler slik at dette blir gode redskap i vurderingsarbeidet. Det er også avgjørende at man snarlig får til en tilfredsstillende digitalisering av IUP’ene.

Det er for tiden mye diskusjon om lekser og deres betydning for elevenes læringsresultat. Analyser fra ulike internasjonale undersøkelser viser at mengden tid som brukes på lekser betyr en hel del, men hvor effektivt den enkelte utnytter tiden på leksearbeid, og hvordan lekser følges opp av læreren er svært viktig for elevenes faglige resultater. Det er ingen positiv sammenheng mellom tid brukt på lekser og elevenes prestasjoner i matematikk og fysikk, når dette måles for den enkelte elev. Men det er en klar og positiv sammenheng mellom hvor mye tid en skoleklasse bruker på lekser og deres resultater i matematikk og fysikk. Det er også en klar og positiv sammenheng mellom hvor ofte lekser blir gjennomgått i klassen, og hvor godt klassen presterer både i fysikk og matematikk. Dette kan tolkes som at lekser brukt som pedagogisk verktøy av læreren i samarbeid med elevene, virker positivt inn på elevenes resultater. Norske elever får lekser i samme grad som elever i andre land, men disse blir i mindre grad fulgt opp av læreren.

Fra høsten 2010 er leksehjelp innført som et tilbud til alle elever i 1.-4. trinn. En svært stor andel av elevene benytter seg av tilbudet. Leksehjelp kan bli et viktig tiltak med læringsstøttende aktiviteter som også kan bidra til økt læringsutbytte.

God tilgang på varierte og oppdaterte læremidler er også viktig med tanke på økte muligheter for tilpasning av opplæringen.

19

2.3. Klasseledelse og læringstrykk

Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø.

Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisning som bidrar til læringsutbytte. Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er også en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe.

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen elever som melder fra om at lærerne alltid, svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å

få ro i klassen skal rapporteres å være under 25 prosent 2. Andelen foresatte som er helt enig eller enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til

barnas arbeidsinnsats skal rapporteres å være over 90 prosent

Figur 9: Ro i klassen

20

Figur 10: Krav og forventninger til arbeidsinnsats

Vurdering

Elevundersøkelsen (7. og 10. trinn) viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette gjelder for både barnetrinn- og ungdomstrinn. Det er urovekkende at lærerne må bruke mye tid på å skape ro i klasserommet og at denne negative trenden har økt, spesielt på ungdomstrinnet.

Foreldreundersøkelsen viser at foresatte i 2010 i større grad enn i 2008 opplever at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til elevenes arbeidsinnsats. Innføring av IUP og etterutdanning i elevvurdering kan være faktorer som har medvirket til denne positive utviklingen.

Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasseledelse skjer gjennom de valg som læreren gjør i opplæringssituasjonen, og gjennom den kommunikasjonen som finner sted mellom læreren og elevene. Klasseledelse er først og fremst avhengig av lærernes individuelle kompetanse, men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen også legger viktige føringer for lærernes muligheter til å utvikle seg til kompetente ledere i opplæringen. God klasseledelse innebærer også at elevene opplever at de har medbestemmelse i opplæringssituasjonen. Denne må være tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.

I tråd med vedtatt kompetanseplan og i henhold til Kommunedelplan for skole 2009-2012 er neste store satsingsområde klasseledelse. Skolelederne benytter inneværende skoleår til egen kompetanseutvikling på området for å stå godt rustet til et kompetanseløft for alle lærere neste skoleår.

Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon av en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte.

21

2.4. Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

I kvalitetsmeldingen omtales disse resultatindikatorene:

• nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk • standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk • grunnskolepoeng

2.4.1. Nasjonale prøver

De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling. Elevene blir fordelt på ulike mestringsnivå etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivå for 5. trinn og fem mestringsnivå for 8. trinn. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner.

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Resultatet på de nasjonale prøvene i regning skal være over landsgjennomsnittet 2. Resultatet på de nasjonale prøvene i lesing skal være over landsgjennomsnittet 3. Resultatet på de nasjonale prøvene i engelsk skal være over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag

22

Figur 11: Nasjonale prøver 5. årstrinn

Figur 12: Nasjonale prøver 8. Årstrinn

23

Vurdering

Nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, engelsk og regning viser at mål skissert i Kommunedelplan for skole 2009-2012 ennå ikke er nådd. Resultatene er stabile i lesing, men viser en svak tilbakegang i engelsk og regning.

På 8. trinn viser resultatet i engelsk at man i 2010 er à jour med målet iht. Kommunedelplanen. I lesing har det vært varierende resultater de siste tre årene, og i 2010 ligger resultatene fortsatt under nasjonalt gjennomsnitt. I regning har resultatene vært stabile og de ligger like i underkant av nasjonalt gjennomsnitt. Det er viktig å påpeke at de nasjonale prøvene gjennomføres i starten på 8.trinn, og at resultatene derfor i stor grad er relevant å knytte til de avgivende barneskolene. For ungdomsskolene er resultatene i første omgang viktig som en kartlegging av elevene. Dette kan gi grunnlag for realistiske mål og tilpasset opplæringen som skal skje de neste tre årene på ungdomstrinnet.

Det er til dels store forskjeller mellom barneskolene. Noen forskjeller kan henspeiles til ”statistiske forskjeller” knyttet til lavt elevtall, ulike elevgrunnlag fra år til år og andre tilfeldige variasjoner. Det er likevel slik at enkelte skoler har dårlige resultater over flere år, enten på alle eller noen av områdene. Det er viktig at disse skolene setter inn målrettede tiltak etter intern vurdering og refleksjon.

Forskning viser at i tiden fra barnet blir født og fram til skolestart tilegner det seg en rekke sosiale og kognitive ferdigheter. Perioden er avgjørende for utvikling av læringskapasiteten. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbyttet i skolen. Forskning viser også at antall år barnet har gått i barnehage har en signifikant effekt på elevenes generelle leseferdighet på 4. og 5. trinn.

Kommunens forebyggingsprosjekt innenfor barnehage har satt fokus på dette gjennom bruk av TRAS, et program for kvalitetssikring av språkopplæringen i barnehagen. Det gjennomføres årlige kurs knyttet til bruk av TRAS. Barnehagene benytter TRAS i kartlegging av språk. Framover vil det være fokus på metodiske tiltak når det gjelder arbeid med språkutvikling i barnehagene.

For at skolen skal ha god kjennskap til det enkelte barns forutsetninger og erfaringer, er det viktig at det etableres gode rutiner ved overgang fra barnehage til skole. I Steinkjer kommune har Egge krets gjennom et prosjekt utarbeidet en plan for overgangen mellom barnehage og skole. Denne og lokale planer ved andre skoler, vil være utgangspunkt for videre arbeid med dette temaet høsten 2010.

Tidlig innsats betyr at elever som har problemer med læringen får hjelp med en gang problemet avdekkes. I Steinkjer kommune er det innført en felles mal for kartlegging som skolene bruker på de ulike årstrinn. Forskning viser blant annet at elever som får intensiv leseopplæring med godt kvalifiserte lærere oppnår gode resultater.

Som et ledd i å styrke tidlig innsats, har alle kontaktlærere for 1. trinn denne høsten deltatt på kurs i leseopplæring i regi av Lesesenteret i Stavanger. I tillegg er det etablert et nettverk for lærere på 1. trinn hvor erfaringsutveksling og faglig påfyll i regi av PPT har hatt fokus. Representanter fra alle barneskolene har deltatt på en kursrekke innen emnet Elever med lese- og skrivevansker.

Høsten 2009 ble den grunnleggende opplæringen i lesing, skriving og regning styrket gjennom økt lærertetthet for 1.-4. trinn, såkalte styrkingstimer. Formålet er å gi elever som strever med å tilegne seg ferdigheter på området skal få tidlig og riktig hjelp.

I henhold til Kommunedelplan for skole 2009-2012 skal det utvikles et program for leseopplæring i kommunen. Dette arbeidet er i gang og det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal koordinere dette arbeidet. Det er også nødvendig å heve kompetansen blant lærerne innenfor leseopplæring. Dette er et satsingsområde i kommunen. Skoleåret 2009-2010 gjennomførte en lærer videreutdanning i leseopplæring gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet (gratis videreutdanning med kommunal delfinansiering). Inneværende år er det ytterligere to lærere som har fått dette tilbudet.

Det har også vært iverksatt tiltak for å øke lærernes kompetanse i engelsk. Over 50 lærere har deltatt på kortkurs med fokus på metodiske tips. I tillegg har engelsklærerne ved tre barneskoler fått individuell veiledning. Skoler med lave resultater på nasjonale prøver har vært prioritert. Det er ønskelig å

24

videreføre veiledning av enkeltskoler spesielt og engelsklærere generelt. En lærer på barnetrinnet har gjennomført videreutdanning i engelsk gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet.

Rektorenes rolle som pedagogiske ledere må tydeliggjøres dersom kommunen skal lykkes med å heve læringsresultatene for elevene. Dette skjer nå gjennom styrking av merkantilressursen fra 01.11.2010, et tiltak som skal frigi tid til pedagogisk ledelse. Fokus på og overvåking av læringsresultat er et viktig område i denne sammenhengen.

Da lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring, er det viktig at lærerne har tilgang på relevant etter- og videreutdanning. Statlige midler til etterutdanning er redusert de siste årene. Dette krever at kommunen i større grad prioriterer ressurser til dette.

2.4.2. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget • 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget • 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget • 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget • 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget • 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Lokale mål i kommunedelplan skole Eksamensresultatene i skriftlig for norsk, matematikk og engelsk skal være over landsgjennomsnittet

Figur 13: Karakterer 10. trinn 2009

25

Vurdering

Standpunkt- og eksamensresultater i norsk og matematikk ligger ganske likt med landsgjennomsnittet. For engelsk er både standspunkt- og eksamenskarakterene noe under landsgjennomsnittet. Dette samsvarer i stor grad med resultatene fra de nasjonale prøvene. Det er forholdsvis små forskjeller mellom ungdomsskolene. For ungdomsskolene er det viktig at de kan sammenstille resultatene fra nasjonale prøver med standpunkt- og eksamensresultater for de samme elevene på 10. trinn. Dette vil vise utvikling av læringsutbytte som har skjedd på ungdomstrinnet.

Skoleåret 2009-2010 gjennomførte 2 lærere ved ungdomsskolene videreutdanning i norsk i regi av Kompetanse for kvalitet (gratis videreutdanning). Inneværende år har en lærer på ungdomstrinnet fått innvilget videreutdanning i matematikk, mens en lærer tar videreutdanning i norsk som andrespråk. Ungdomsskolene har imidlertid i svært liten grad fått tilbud om etterutdanning i basisfag. Dette er det stort behov for. 009. Gutter og jenter.

2.4.3. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Lokale mål i kommunedelplan skole Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for avgangselevene skal være over landsgjennomsnittet

Figur 14: Grunnskolepoeng

26

Vurdering

Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Resultatene for Steinkjer har de siste årene ligget rundt gjennomsnittet, mens det i enkeltår har ligget noe under gjennomsnittet.

Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper, det vil si at lærerne kun

2.5. Gjennomføring

skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det fortsatt skal tas hensyn til elevens forutsetninger.

Nasjonale studier viser at lærerne i stor grad fortsatt bruker skjønnsmessige vurderinger som medfører ulik praksis ved fastsetting av standpunktkarakterer. Dette betyr i praksis at vurdering og sammenligning av grunnskolepoeng er vanskelig. Det viktigste tiltaket for skolene blir derfor først å ha en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften. Dette vil gjøre at den enkelte skole har et grunnlag for å vurdere karakterstatistikker og grunnskolepoeng ved sin skole over tid.

Det er store forskjeller i elevenes eksamensresultater etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. Særlig i norsk hovedmål, matematikk og engelsk har elevene med de lavest utdannede foreldrene de svakeste eksamensresultatene, mens elevene med de høyest utdannede foreldrene har de sterkeste eksamensresultatene. Dette tyder på at skolene har en stor utfordring med å bidra til en sosial utjevning, ved å kompensere for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. I tillegg er det viktig med tiltak tidlig i opplæringen (barnehage og barneskole), samt tiltak i forhold til samarbeid mellom heim og skole. Hovedintensjonen med den nye leksehjelpsordningen er å bidra til sosial utjevning.

2.5.1. Overgangen fra grunnskole til VGO

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Kommunens indikator for dette er andelen elever som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Indikatoren viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Figur 15: Overgang fra grunnskole til VGO

27

Vurdering

I samfunnsdebatten er det stort fokus på gjennomføringen og frafallet i den videregående opplæringen. Mye av diskusjonene er preget av forskjeller i bruken av begreper og definisjoner. Dette kan være uheldig ut fra behovet for å konkretisere omfanget av utfordringen.

Tallene ovenfor viser at de aller fleste elevene fra Steinkjer går over til videregående opplæring direkte etter endt grunnskole. Andelen er større enn landsgjennomsnittet og likt gjennomsnittet for Nord-Trøndelag.

Det foreligger ikke tallmateriale på frafall i videregående skole knyttet til kommunene. Dette gjør at kommunen ikke kan identifisere elever eller grupper av elever som faller fra. Dette er en stor utfordring for kommunen dersom det er ønskelig med spesifikke tiltak rettet mot enkeltgrupper. Når slik kunnskap eller dokumentasjon ikke foreligger må tiltakene være generelle og rette seg mot utsatte grupper ut fra generelle vurderinger.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom fylkeskommunen og Steinkjer kommune om det 13-årige skoleløpet. Ungdomsskolene deltar i rådgivernettverk med de videregående skolene i kommunen og nærliggende kommuner. Rektorene ved ungdomsskolene og videregående skoler i INVEST-kommunene har etablert samarbeid omkring aktuelle tema. Fylkeskommunen har gjennomført prosjektet ”Flere gjennom”. Målsettingen med dette prosjektet er å redusere antallet elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring.

Årsakene til at elever faller fra videregående opplæring er svært mange og komplekse, og akkurat hvilken type tidlig innsats som er særskilt effektiv for å øke gjennomføringsgraden er umulig å fastslå. Forskning viser at vanskene mange elever møter på i videregående skole ikke oppstår plutselig, men heller er resultat av prosesser og handlinger som er forankret lang tid forut for videregående opplæring. I et slikt livsløpsperspektiv framstår frafall fra videregående opplæring som konsekvenser av problemer som akkumuleres gjennom oppveksten. På samme måte som det er vanskelig å påvise en kausal effekt mellom tidlig innsats i oppveksten og gjennomføringsgrad i videregående opplæring, er det også vanskelig å fastslå akkurat hvilke erfaringer som i størst grad bidrar til frafallsproblematikk. Innsats som tar tak i problemer på et så tidlig stadium som mulig vil uansett bidra til å motvirke at problemene blir til hinder for elevens gjennomføring av videregående opplæring. Tidlig innsats kan også virke preventivt ved å forebygge at problemene oppstår i utgangspunktet.

Det er gjort mye forskning på hvilke faktorer som er de mest betydningsfulle for manglende gjennomføring og frafall, og betydningen av faktorene varierer etter hvilken type frafall man fokuserer på, hvordan gjennomføring og frafall defineres, og ikke minst hvilke faktorer som er inkludert i analysene. Generelt er det likevel mulig å si at individuelle skoleprestasjoner og foreldrenes utdanningsbakgrunn og arbeidsinntekt er de faktorene som har størst betydning for gjennomføring og frafall.

Individuelle skoleprestasjoner er den enkeltfaktoren som har størst betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Høyt karaktersnitt gir større sannsynlighet for å gjennomføre. Elever som lykkes på skolen på ett alderstrinn, har med andre ord bedre forutsetninger for å lykkes de neste årene.

Både foreldrenes utdanningsbakgrunn og arbeidsinntekt påvirker ungdommens sannsynlighet for å bli værende i utdanning lenger. Jo høyere inntekt og lengre utdanning foreldrene har, desto bedre er sjansene for fullføring av videregående skole. I tillegg har barn av sysselsatte foreldre med positive holdninger til utdanning høyere sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring enn barn av arbeidsledige foreldre med lav utdanning og med mindre positive holdninger til utdanning.

For det enkelte individ kan manglende gjennomføring få en rekke konsekvenser. I forhold til videre valg av utdanning og arbeid etter videregående, viser forskning at det enkeltforholdet som har klart størst betydning for hva man gjør i tiden etter videregående, er hvilken kompetanse man går ut av videregående opplæring med.

28

De som ikke gjennomfører videregående opplæring har høyere sannsynlighet for å være arbeidssøker og uføretrygdet enn de som har gjennomført videregående opplæring. De havner oftere på sosialhjelp, trygd og i fengsel. Det er imidlertid usikkert hva som er effekten av utdanning, og hva som skyldes andre faktorer.

I det videre arbeidet er det viktig med et tettere samarbeid med fylkeskommunen i forhold til overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. Dette er et prioritert område i tråd med avdelingens plan for forebygging.

2.6. Læremidler og utstyr

2.6.1. Materiell, inventar og utstyr

Figur 16: Materiell, inventar og utstyr

Vurdering

Tall fra KOSTRA har vist at skolene i Steinkjer over flere år har hatt betydelig lavere beløp pr. elev til læremidler, inventar og utstyr enn andre kommuner. Fra 2009 viser tallene at driftsutgiftene til undervisingsmateriell er over landsgjennomsnittet, mens ressursene til inventar og utstyr fortsatt er noe under landsgjennomsnittet. Dette viser en betydelig bedring og skyldes økte ressurser spesifikk rettet mot læremidler i tråd med kommunedelplan for skole.

For å ta igjen etterslepet på dette området er det viktig at satsingen på læremidler fortsetter. Dette vil gi et bedre grunnlag for tilpasset opplæring og bedre læringsresultater.

2.6.2. PC-tetthet

Lokale mål i kommunedelplan skole Gjennomsnittlig PC-tetthet skal være minimum 1 PC pr. 4 elever i 2009 og 1 PC pr. 3 elever i løpet av 2010

29

Figur 17: PC-tetthet

Vurdering

Innføringen av Kunnskapsløftet har integrert grunnleggende ferdigheter i bruken av digitale verktøy i kompetansemålene i samtlige fag og som en basisferdighet. Det er derfor et mål at alle elever skal ha tilgang til en PC med internettilkobling. Figuren ovenfor viser at PC-tettheten i Steinkjerskolene er lavere enn gjennomsnittet og målene i kommunedelplanen.

Med bakgrunn i rammeplan for IKT for skole og barnehage har det vært satt av 1 mill. kroner pr. år til investeringer. I tråd med planen har investeringene i stor grad vært benyttet til kjøp av PC-er til elever og lærere, kjøp av annet utstyr og til infrastruktur.

Ny rammeplan for IKT i barnehage og skole ble vedtatt i 2009. Tiltakene i planen forutsetter en økning av den årlige investeringsrammen til 2 mill. kroner. I 2010 er det i tillegg vedtatt at halvparten av investeringsmidlene skal omdisponeres til nytt/oppgradering av skoleadministrativt system. Dette gjør at flere tiltak i rammeplanen må utsettes eller utgå, og at målsettingene må reduseres på flere områder. Dette gjelder blant annet i forhold til PC-tetthet for elevene, oppgradert utstyr til lærene, tilgang på annet utstyr (dokumentkamera, projektorer og ståkateter i klasserom), samt utvikling av infrastruktur (kabling og nettverkspunkt) og utbygging av sikre trådløse nettverk. Det er også på disse områdene at forskjellene mellom skolene er størst. Dette skyldes at skolene nå i større grad må prioritere utvikling på disse områdene innefor sine driftsbudsjett og at noen får en oppgradering av standard i samband med utbyggingsprosjekter.

Dersom målsettingene i rammeplanen skal kunne nås og at forskjellen mellom skolen ikke skal øke ytterligere, er det en forutsetning at investeringsrammen økes i tråd med det som skisseres i rammeplanen.

2.7. Ansatte

2.7.1. Sykefravær

Lokale mål i kommunedelplan skole Sykefraværet skal være under 8 prosent

30

Tabell 2: Sykefravær

Fraværsstatistikk 2009Totalt Langtids Korttids

Fravær fravær fravær2110 Beitstad skole 9,5 7,1 2,4

2111 Binde skole 2,3 0,8 1,5

2112 Egge barneskole 9,0 7,6 1,4

2113 Fagerheim skole 6,3 4,7 1,6

2114 Kvam skole 4,4 4,1 0,4

2115 Lø skole 12,2 10,3 1,9

2116 Moen skole 9,7 8,7 1,1

2117 Mære skole 4,7 3,6 1,2

2118 Røysing skole 5,1 3,8 1,3

2119 Sem skole 3,5 0,9 2,6

2120 Skarpnes skole 6,3 4,7 1,6

2121 Steinkjer skole 8,2 6,0 2,2

2122 Vålen skole 5,1 3,9 1,2

2130 Egge ungdomsskole 11,3 8,3 3,1

2131 Steinkjer ungdomsskole 9,2 6,2 3,0

2140 Steinkjer kommunale kulturskole 6,3 5,1 1,2

2150 Steinkjer voksenopplæring 11,1 9,0 2,1

Alle skolene 8,4 6,3 2,1Steinkjer kommune 10,9 8,7 2,1

Vurdering

Det totale sykefraværet i skolene i Steinkjer var i 2009 på 8,4 %. Dette er under gjennomsnittet i kommunen og nært målet i kommunedelplanen. Sammenlignet med kommunen for øvrig er det langtidsfraværet som er lavere. Forskjellen mellom skolene er ganske stor, spesielt når det gjelder langtidsfravær. Dette er i stor grad knyttet til helserelaterte forhold, og unntaksvis til arbeidsmiljø. Korttidsfraværet er noe høyere ved ungdomsskolene uten at det er mulig å se hva dette kan skyldes.

I tråd med kommunale prosedyrer er den enkelte leder ansvarlig for oppfølging og tilrettelegging for enkeltmedarbeidere, fysiske tilrettelegginger og andre arbeidsmiljøtiltak. I tråd med prosedyrer blir enheter med høyt fravær fulgt opp spesielt av avdelingsleder for skole og barnehage.

Høyt sykefravær har økonomiske konsekvenser, knyttet til vikarutgifter og at refusjonsordningene ikke dekker alle utgifter. Innefor skolene er det likevel slik at vikarbruken ikke er 100 % ved fravær, og vikarene er ofte lavere lønnet enn det som blir refundert. Samlet sett for skolene er det således ikke noen store overskridelser på vikarbruk som skyldes sykefravær, selv om enkeltskoler har økonomiske utfordringer knyttet til sykefravær i enkelte år. Det er en større økonomisk utfordring at det ikke er budsjettert med vikarutgifter knyttet til møter og kompetanseheving.

Den største utfordringen for skolene er at fravær av fast personale går utover kontinuitet og kvalitet i opplæringen. Tilgangen på kvalifiserte vikarer har vist seg å være en utfordring for flere skoler.

31

2.7.2. Kjønnsfordeling

Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen menn i grunnskolen skal være over 30 prosent

Tabell 3: Andel menn

Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10

Andel menn blant lærerne 25,5 24,9 24,6 24,1 26,8 23,3

Vurdering

Likestilling har vært et gjennomgående tema i kommuneplan og kommunedelplaner i siste periode. Det har blant annet vært et mål å bedre kjønnsbalansen blant ansatte i skolene. Dette har i stor grad skjedd i de ordinære tilsettingsrundene. Selv om det har vært rekruttert en del menn de siste årene, viser tallene overfor en liten nedgang i andelen menn blant lærerne. Dette skyldes i stor grad at avgangen menn også har vært ganske stor de siste årene. Også blant assistenter og miljøterapeuter er andelen menn lav.

I tråd med kommunedeleplan for skole skal det utarbeides en plan for rekruttering av skoleledere og lærere som blant annet skal omfatte tiltak knyttet til rekruttering av menn.

2.7.3. Ledelse

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen rektorer med videreutdanning i ledelse skal være over 80 prosent 2. Andelen ansatte som er fornøyd med sin nærmeste leder skal rapporteres å være over 70 %

Tabell 4: Fornøyd med leder

Indikator og nøkkeltall 2007 2009

Andel ansatte som er fornøyd med leder* 62,0 64,5

*Karakteren 5 eller 6 på medarbeiderkartleggingen

Vurdering

Over halvparten har rektorene i kommunen har formell lederutdanning. Flere har fått tilrettelagt for lederutdanning etter at de har blitt tilsatt, og flere planlegger videreutdanning de nærmeste årene. Det har de siste årene vært en utfordring å rekruttere til rektorstillinger. Dette er et av områdene som skal omtales i rekrutteringsplanen som skal utarbeides.

Medarbeiderkartleggingen viser at de fleste ansatte i skolene er godt fornøyd med sin leder. Det er svært få som gir tilbakemelding på at de er svært misfornøyd. I forhold til medarbeiderkartleggingen er det

32

utarbeidet egne prosedyrer for oppfølging. Enheter og ledere med mindre gode tilbakemeldinger får særskilt støtte, oppfølging og veiledning og det settes i verk særskilte tiltak der dette viser seg å være nødvendig.

Utvidelse av merkantil ressurs ved skolene høsten 2010 vil forhåpentlig ha en positiv effekt på lederrollen. Det er viktig å følge opp dette tiltaket, slik at det gir utslag i økt fokus på faglig og pedagogisk ledelse. Det er i tillegg viktig at skolene organiserer seg slik at mange får ta del i lederoppgavene. Ledelse kan beskrives gjennom bestemte funksjoner og oppgaver. Lederen har ansvaret, men mange oppgaver og funksjoner kan delegeres, og flere bør mobiliseres til å ta del i lederoppgavene.

2.7.4. Faglig og personlig utvikling

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben skal

rapporteres å være over 50 % 2. Andelen ansatte som er stolt over sin egen arbeidsplass skal rapporteres å være over 80 %

Tabell 5: Faglig og personlig utvikling

Indikator og nøkkeltall 2007 2009

Andel ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring* 24,4 34,1

Andel ansatte som er stolt av sin egen arbeidsplass* 69,9 67,4

*Karakteren 5 eller 6 på medarbeiderkartleggingen

Vurdering

Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring/faglig og personlig utvikling har økt betraktelig fra 2007 til 2009, men ligger fortsatt under målet i kommunedelplanen. Andelen ansatte som er stolt over egen arbeidsplass ligger i underkant av 70 %, også det noe under målsettingen. Det er en del forskjeller mellom skolene, spesielt i forhold til stolthet over egen arbeidsplass.

Lærernes kompetanse og samspill med elevene er den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elevenes opplæring. Viktige kompetanser hos lærer som fører til læring hos barn er kompetanse til å inngå i en sosial relasjon med den enkelte elev, kompetanse til å lede klassen, samt fagfordypning og generell didaktisk kompetanse. Elevene lærer mer når de opplever lærere som har klare mål for opplæringen og som har høye forventninger til at elevene skal lære, samtidig som de gir konkrete og spesifikke tilbakemeldinger i klasserommet.

Skolen møter et stadig større mangfold av elever. Alle elever har krav på tilpasset opplæring ut fra sine egne forutsetninger og behov. Dette fører til nye utfordringer og krav til lærerne, og mange lærere opplever at det går bort mye tid til oppgaver som ikke er relatert til undervisningen. Lærerne i Steinkjer signaliserer at de trenger mer tid til å forberede, tilrettelegge og vurdere undervisningstilbudet.

Det er viktig for Steinkjer kommune å sikre at ansatte får gode vilkår for faglig og personlig utvikling. Dette kan best sikres gjennom et systematisk og godt etter- og videreutdanningstilbud og gjennom god ledelse ved den enkelte skole.

land.

33

2.7.5. Kompetanse

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen lærere i grunnskolen med godkjent utdanning for de trinn de underviser på skal være 100 prosent

Tabell 6: Utdanning lærere

Indikator og nøkkeltall 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10

Andel lærere uten godkjent utdanning - Steinkjer 1,19 0,68 0,24 0,00

Andel lærere uten godkjent utdanning – landet 2,38 2,85 3,67 4,12

Vurdering

Tallene viser at den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god. Dette gjelder minimumskrav i forhold til de trinn de underviser på. Det er likevel en utfordring for mange skoler å få tak i ønsket kompetanse i enkelte fag. Utfordringen er spesielt stor ved de minste skolene. Rekrutteringsplanen som skal utarbeides skal blant annet omfatte kompetansebehov i årene som kommer.

Kommunen benytter seg av tilbudet om videreutdanning i regi av Kompetanse for kvalitet. 7 lærere tok videreutdanning forrige skoleår, og 7 lærere er også i gang med videreutdanning inneværende skoleår.

2.8. Foreldremedvirkning Det er foreldrene som har hovedansvar for barns oppdragelse og læring. Skolen har plikt til å legge til rette for godt samarbeid med foresatte, jf. Opplæringsloven § 20-1:

Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova § 1-1 og § 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring.

2.8.1. Informasjon, dialog og innflytelse

Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen foresatte som opplever å være godt informert om barnets skolefaglige utvikling skal

rapporteres å være over 85 prosent 2. Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole skal

rapporteres å være over 85 prosent 3. Andelen foresatte som opplever å ha god mulighet for innflytelse på læringstilbudet til sitt barn

skal rapporteres å være over 50 prosent

34

Figur 18: Informasjon om utvikling

Figur 19: Dialog mellom heim og skole

Figur 20: Innflytelse på læringstilbudet

35

Vurdering

Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene opplever at de får god informasjon om eget barns faglige utvikling. Andelen har økt fra 2008 til 2010. Dette kan muligens tilskrives innføring av IUP og fokus på elevvurdering.

Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole har økt litt fra 2008 til 2010 og nærmer seg målsettingen i kommunedelplanen. Kommunen ligger fortsatt under målet når det gjelder andelen foresatte som opplever å ha god innflytelse på læringstilbudet til sitt barn.

Skolene benytter i ulik grad Læringsplattformen MLG Steinkjerskolen som verktøy for informasjon og dialog med foresatte. Enkelte skoler har innført ordning med SMS-varsling til foresatte. Bruk av MLG Steinkjerskolen er viktig i arbeidet med å bedre informasjon, innsyn og dialog med foresatte. Opplæring av ledere, ansatte og foresatte, samt forbedring av tekniske løsninger, er viktige forutsetninger for at dette systemet kan utnyttes effektivt.

Det er viktig at foreldrene engasjerer seg i barnas skolehverdag. En klar fordeling av roller og forventninger ved hver enkelt skole er nødvendig for å involvere alle foresatte, ikke minst de som ikke kjenner det norske skolesystemet så godt.

Det er nå utarbeidet en Rammeplan for samarbeid mellom heim og skole i Steinkjer kommune som legger føringer i forhold til samarbeid mellom heim og skole. Som ledd i arbeidet med å få til et jevnbyrdig samarbeid og skape bro mellom heim og skole, igangsettes foreldreaktiv skole for foresatte til elever på 1. og 8. trinn. Dette tiltaket skal igangsettes inneværende skoleår ved alle skoler. Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU) får en sentral rolle i utvikling og gjennomføring av foreldreaktiv skole.

Forskning viser at når foreldre engasjerer seg, blir elevene mer motivert og gjør det bedre på skolen. Tilrettelegging for dialog og samarbeid bidrar til at foreldre engasjerer seg og blir en ressurs for skolen.

2.9. Skolefritidsordning

2.9.1. Trivsel og trygghet

Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen foresatte som i stor grad opplever å være fornøyd med trivselen og tryggheten til barnet sitt skal rapporteres å være over 80 prosent

Tabell 7: Trivsel og trygghet i SFO

Andelen i prosent som i stor grad er fornøyd med: 2008 2010

Trivselen til barnet 74 71

Tryggheten til barnet 68 71

Vurdering

I Opplæringsloven er det forutsatt at SFO skal legge til rette for lek, kultur– og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Videre heter det at SFO skal gi omsorg og tilsyn.

36

Foreldreundersøkelsen viser ingen stor endring fra 2008 til 2010 når det gjelder foresattes fornøydhet med trivsel og trygghet i SFO. Selv om andelen som er fornøyd er lavere enn målsettingen i kommunedelplanen, er det likevel viktig å påpeke at det er svært få som oppgir at de i stor grad er misfornøyd. Forskjellen mellom skolene synes dessuten å være noe mindre i 2010 enn i 2008.

Forhold som kan påvirke foreldrenes oppfatning av trygghet og trivsel kan blant annet være bemanning, kompetanse, informasjon og samarbeid mellom skole, SFO og heimen.

2.9.2. Variert tilbud

Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen foresatte som i stor grad synes at barnet opplever variert tilbud med lek og aktiviteter inne og fysisk aktivitet ute skal rapporteres å være over 50 prosent

Tabell 8: Tilbudet i SFO

Andelen i prosent som i stor grad er fornøyd med: 2008 2010

Variert tilbud med lek og aktiviteter inne 40 50

Fysisk aktivitet ute 32 40

Vurdering

Foreldreundersøkelsen viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO fra 2008 til 2010. Dette har trolig sammenheng med at flere skoler har hatt fokus på dette etter undersøkelsen i 2008. For å sikre en minimumsstandard i forhold til aktivitetsinnholdet i SFO skal det i tråd med kommunedelplanen utarbeides en kommunal utviklingsplan for innholdet i SFO i løpet av 2010.

En utfordring for innholdet i SFO er at skoledagene de siste årene har blitt utvidet. Dette gjør at tiden til aktiviteter i SFO blir mindre. SFO skal i stor grad benyttes til fri lek for barna. Samtidig har forventninger og ønsker om leksehjelp og organiserte tilbud økt. Dette gir både pedagogiske, praktiske og organisatoriske utfordringer når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO. I den kommunale utviklingsplanen blir det derfor viktig å prioritere hva som skal være kjerneoppgavene til SFO og avklare hvilke forventninger man kan ha til tilbudet.

2.10. Voksenopplæring

Lokale mål i kommunedelplan skole Voksenopplæringen skal gi elever grunnleggende kunnskaper og innsikt, som forberedelser til videre skolegang og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv

1. Andelen elever i introduksjonsprogrammet som består språkprøven skal være over 80 prosent for både skriftlig og muntlig prøve

2. Ventetiden på å få et tilbud om fornyet grunnskoleopplæring skal være maksimum 3 måneder 3. Elevene skal oppleve en helhetlig opplæring bl.a. gjennom skolens samarbeid med

flyktningtjenesten og NAV 4. Elevene skal gis økt medinnflytelse og tilpasset opplæring gjennom bruk av ulike verktøy

37

Vurdering

Voksenopplæringen har hatt en stor utvidelse de siste årene som følge av økt mottak av flyktninger og opprettelse av asylmottak i kommunen. Elevtallet har blitt firedoblet på få år. Dette har medført større arealbehov og en doblet bemanning ved skolen. De økte utgiftene har blitt dekt gjennom økt statstilskudd og overføringer av integreringstilskudd fra flyktningtjenesten.

På språkprøven i vår deltok det både innvandrere og introduksjonsdeltakere. Det ble arrangert norskprøve både skriftlig og muntlig. På den muntlige prøven bestod 84 %, mens 60 % bestod den skriftlige prøven.

Det blir igangsatt nye kurs med grunnskoleopplæring hver høst, og ingen venter mer enn tre måneder før de får opplæring.

Flyktninger som får oppholdstillatelse, blir en del av introduksjonsprogrammet i den kommunen de får bosetting. Her får de norskopplæring og språkpraksis/arbeidspraksis. Utfordringen blir når introduksjonsdeltakerne er ferdig i programmet og går over til NAV sitt kvalifiseringsprogram. Det er viktig å sørge for at det ikke blir lang ventetid for å få arbeid. Lediggang i denne perioden er svært uheldig, for da forsvinner mye av de ervervede norskkunnskapene.

Det er elevråd ved skolen. Rektor har jevnlige møter med elevrådsleder.

Skolen har bra tilgang på datamaskiner. Det legges vekt på at alle elever skal få en undervisning som er tilpasset deres behov. Dette gjøres gjennom justering med hensyn til gruppeinndeling og gjennom at skolens assistenter går inn i gruppen for å legge til rette for tilpasset undervisning.

2.11. Kulturskole

Lokale mål i kommunedelplan skole Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring. Kulturskolen skal utvikles til å bli et lokalt ressurssenter for skole og lokalt kulturliv med flere.

1. Minst 20 prosent av elevene i grunnskolen skal være elever i Kulturskolen 2. Minst 90 prosent av de som søker skal få plass i kulturskolen 3. Kulturskolen skal tilby et desentralisert tilbud til alle barneskolene som ønsker det 4. Minst 10 prosent av elevene skal ha tilbud i annet enn musikk og dans 5. Kulturskolen kompetanse innen kulturfag skal i større grad brukes i samarbeid

med grunnskolene og andre kulturaktører

Tabell 9: Kulturskole

Indikator og nøkkeltall 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10

Andel elever i grunnskolen som er elever i kulturskolen

14,1 16,1 14,9 15,1

Andel søkere til kulturskolen som får plass 88,3 81,4 80,5 81,6

Andel elever som får tilbud i annet enn musikk og dans

5,8 4,2 3,3 5,9

38

Vurdering

Det er et mål å øke elevtallet og redusere ventelistene ved Kulturskolen. Det er samtidig ønskelig å øke bredden i tilbudet. Det er også en målsetting å styrke og utvikle kulturskolens rolle som ressurssenter, og videreutvikle et forpliktende samarbeid med grunnskolene.

I kommunedelplan for skole er det foreslått tiltak om å øke ressurser til Kulturskolen for å redusere venteliste og gi et bredere tilbud fra 2011, samt styrke og utvikle kulturskolens rolle som ressurssenter, og videreutvikle et forpliktende samarbeid med grunnskolene i 2012.

Tallene ovenfor tyder på liten utvikling i forhold til venteliste og bredde i tilbudet de siste årene, selv om det har vært en positiv utvikling når det gjelder aspirantelever til korps og desentralisert tilbud.

For å nå målene i kommunedelplan forutsettes det at Kultuskolen tilføres økte rammer. I tillegg vil det trolig være nødvendig med en klarere prioritering mellom målsettingene i kommunedelplanen.

39

3. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll)

Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf Opplæringsloven § 13-10 andre. Dette kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeieren etter lov og forskrift og er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker.

Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt.

Kommunen har valgt å bruke sjekklister for å vurdere om Opplæringsloven følges. • Sjekklisten er uttømmende i forhold til Opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres

etter hvert som det skjer endringer i lovverket • Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift • Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon

og/eller god praksis • For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift bli

oppfylt • Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes • Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolens tilstandsrapport og kommunens

kvalitetsmelding • Rektor har et særskilt ansvar for oppfyllelse av de enkelte bestemmelsene som gjelder den

enkelte skole • Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko

for ikke å nå målsettingen

Vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Det er i det følgende laget en sammenfatning av de innspill som er kommet fra skolene i forhold til de enkelte punkt i sjekklista til Opplæringsloven. Det er vurdert om det er avvik i forhold til loven på noen av disse punktene, eventuelt om det er brudd på det som er betegnet som god praksis under hvert punkt. Nærskoleprinsippet En skole peker på at rutinene for å vurdere søknader om å gå på en annen skole enn den eleven sogner til, er utydelige. Søknader blir behandlet av avdelingsleder etter forutgående vurdering av avgivende og mottakende skole. Det er ikke avvik fra loven eller brudd på god praksis under dette punktet. Det er imidlertid behov for å tydeliggjøre søknadsprosedyren og kriterier for behandling av søknader, og dette legges fram som egen sak for hovedutvalg for oppvekst og kultur. Innholdet i opplæringen Tre skoler peker på at de ikke har halvårsplaner i alle fag. En av skolene bruker mer oversiktsplaner. Læreplanen i Kunnskapsløftet gjelder for alle skoler. I tillegg er det utarbeidet felles lokale læreplaner for skolene i Steinkjer. Det er ikke er krav i Opplæringsloven om at det skal være halvårsplaner i alle fag, og dette kan løses på ulike måter og likevel være innenfor det som defineres som god praksis. Retten til spesialundervisning Flere skoler peker på at de sakkyndige vurderingene kommer etter at ressursene for kommende skoleår er fordelt til skolene. En annen konsekvens er at vedtak om spesialundervisning for enkeltelever blir forsinket, og i enkelte tilfeller ikke blir gjort før skoleåret starter.

40

Kommunen har fastlagte retningslinjer for spesialundervisning i barnehage, grunnskole og voksenopplæring som fastsetter oppgaver, rutiner og frister for både PPT og enhetene. Forsinkelser med sakkyndige vurderinger er et avvik i forhold til disse rutinene, og denne forsinkelsen fører også til at skolene ikke kan overholde fastsatte frister for vedtak om spesialundervisning. Skolene har behov for bistand fra PPT både i forhold til enkeltelever og i forhold til systemrettede tiltak. Dette forutsetter både tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på mange felt i PP-tjenesten. Pr dato står mange barn og unge i grunnskolen på venteliste hos PPT og ventetiden er opptil ett år. Dette er bekymringsfullt. Samtidig er det verdifullt at PPT er aktive deltakere i kompetanseheving og bidragsytere i systemrettet arbeid ved enkeltskoler. Opplæringsloven fastsetter ikke bestemte frister i forhold til avdekking av behovet for og iverksetting av spesialundervisning. Loven slår fast at elever som ikke gjør seg nytte av ordinær undervisning, skal utredes i forhold til eventuell rett til spesialundervisning, og at saksbehandlingen skal gjøres i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Av dette kan en slutte at forsinkelser mht. sakkyndige utredninger og lange ventelister i forhold til bistand til enkeltelever og skoler kan medføre brudd på Opplæringsloven. PPT er en tjeneste som er hjemlet i Opplæringsloven, men som organisatorisk ikke er lagt til samme avdeling som barnehagene og skolene. PPT sine totale ressurser og tilrådninger påvirker tjenestene i skolene. Det er nødvendig med et enda tettere og mer planmessig samarbeid mellom skole- og barnehageavdelingen og PPT. Det må tas grep for å redusere ventelistene og korte ned saksbehandlingstiden i forhold til spesialundervisning. Språk Enkelte skoler peker på mangel på rutiner når det gjelder organisering av opplæringen for minoritetsspråklige og dårlig tilgang på kvalifiserte morsmålslærere. Forslag til plan for organisering av opplæringen for minoritetsspråklige legges fram for Hovedutvalg for oppvekst og kultur høsten 2010. Planen tydeliggjør ansvar og rutiner på dette området. I Opplæringsloven åpnes det for at en skal legge til rette for annen opplæring dersom en ikke har tilgang på tilgang på kvalifiserte morsmålslærere/tospråklige lærere, og dette følges bra opp av skolene. Læremidler og utstyr Tre skoler kommenterer at de mangler lærebøker i enkelte fag, og at det er mangler i forhold til inventar og utstyr. De sier samtidig at de planlegger komplettering gjennom bevilgninger til læremidler i budsjett for 2011. Vålen skole peker på at lærebøker på nynorsk kommer merkbart seinere ut sammenlignet med bøker på bokmål. Syv skoler sier at de ikke fører inventarlister. Opplæringsloven sier at skolene skal ha tilgang på nødvendig utstyr, inventar og læremidler, uten at det er angitt en nærmere norm. Med ekstra satsing på læremidler de siste årene har skolene i Steinkjer nå kommet opp til landsgjennomsnittet når det gjelder læremidler. Når det gjelder inventar og utstyr ligger skolene i Steinkjer fortsatt etter landsgjennomsnittet, uten at dette kan sies å være brudd på Opplæringsloven. Det er ingen krav i Opplæringsloven om at skolene skal føre inventarlister, men skolene plikter likevel å ha oppdatert oversikt over inventar og utstyr på enhetene. Det bør vurderes digitale løsninger som forenkler dette arbeidet. Fra 01.08.2010 er det kommet inn en ny bestemmelse i forskriften til Opplæringsloven om elevens rett til læremidler på ønsket målform, nynorsk eller bokmål. Bestemmelsen tydeliggjør skoleeiers ansvar for at denne retten oppfylles. Bestemmelsen understreker også at læremidler skal foreligge til samme tid på begge målformer. Avdelingsleder vil med bakgrunn i den nye bestemmelsen innarbeide dette i kvalitetssystemet for skolene.

Røysing skole peker på at det er krevende med overgang fra 4-derling til 3-deling, og at de jobber med å finne en form som dekker faginnholdet på alle trinn. Røysing skole har for kommende skoleår samme

Organisering i grupper og krav om kontaktlærer

41

ressurstildeling ut fra elevtall og klassetall som sammenlignbare skoler. Tildelingen ligger innenfor lovbestemmelsene om ressurser. Utfordringen ligger i å tilpasse drifta med en klasse mindre og med redusert lærerressurs og bortfall av kompetanse. Det er utarbeidet kommunale retningslinjer som omhandler organisering av elevene i grupper. Elevvurdering Flertallet av skolene melder at de ikke har utarbeidet vurderingskriterier for vurdering i fag og orden og oppførsel. Enkelte av disse sier at de har kriterier i enkelte fag, mens andre sier de er i gang med arbeidet. Flere skoler peker på svakheter når det gjelder felles og skriftlig beskrivelse av hvordan elevene skal få tilbakemelding og veiledning. Noen av skolene sier at de mangler skriftliggjøring av rutinene. To skoler har ikke rutiner for elevsamtaler, men sier samtidig at dette er under arbeid. Elevsamtaler er en del av underveisvurderingen iht. forskrift til Opplæringsloven. Eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene. Forskriften sier videre at elevsamtalen kan gjennomføres som en del av halvårsvurderingen uten karakter eller i forbindelse med samtalen med foreldrene (utviklingssamtalen). Skolenes praksis må sies å være i tråd med Opplæringsloven. Det er likevel behov for å utarbeide en strategi knyttet til arbeidet med elevvurdering. Skolebasert vurdering To skoler peker på at dette området må bli bedre. Skolebasert vurdering inngår i det nye kvalitetssystemet for grunnskolene i Steinkjer, og legger opp til at skolene systematisk skal vurdere egen virksomhet. Det fysiske miljøet Flere skoler etterlyser en felles kommunal plan for utemiljøet med rutiner for å vurdere det fysiske miljøet, behandling av klager og iverksetting av tiltak. Avdelingen gikk i 2008 en toårig avtale om kontroll av lekeplasser og gymnastikksaler. Første runde med kontroll er gjennomført med påfølgende rapporter som angir avvik og hvilke tiltak som er nødvendige. Avdelingen har kr 200 000 avsatt til oppfølging av disse kontrollene. Tiltakene i gymnastikksalene og enkelte tiltak på uteområdene ble prioritert i 2009. I 2010 skal uteområdene i barnehagene og på enkelte skoler prioriteres. I kommunedelplan for skole er det forutsatt at det lages en plan for uteområdene ved skolene i løpet av 2011. Det psykososiale miljøet Her peker enkelte skoler på at de mangler egen plan for skolen og rutiner for oppfølging av bestemmelsene i § 9a i Opplæringsloven. Avdelingsleder har nedsatt en gruppe som skal utarbeide felles maler og retningslinjer for oppfølging av læringsmiljøet på individnivå og skolenivå. Dette arbeidet er forutsatt ferdig høsten 2010. Bortvisning Flere skoler peker behovet for å drøfte en felles praksis i forhold til den nye bestemmelsen i Opplæringsloven fra 01.08.2010 om at lærer kan bortvise elever i 2 timer. Avdelingsleder vil ta initiativ til at temaet blir tatt opp i rektorkollegiet, med fagforeninger og Steinkjer kommunale foreldreutvalg med tanke på en tydelig og god praktisering av bestemmelsen. Kompetanse To skoler melder at de har lærere med for lav kompetanse i enkelte fag. De sier samtidig at de har som mål å få dette på plass gjennom nye tilsettingsrunder. En skole sier at det burde vært mer midler til vikarer for å få gjennomført etter- og videreutdanning. En skole peker på at når en skole har få ansatte krever det mer av den enkelte lærer mht til å dekke opp flere/alle fag, og at dette krever systematisk kursing og langsiktig tenkning mht. rekruttering. Ingen skoler har avvik i forhold til opplæringslovens bestemmelser om kompetansekrav til lærere, men det er en utfordring å skaffe kvalifiserte vikarer til kortere vikariat i løpet av skoleåret. Det skal utarbeides en plan for rekruttering av ledere og lærere i grunnskolene i løpet av skoleåret 2010/2011.

42

Foreldremedvirkning En skole peker på noen mangler mht rutiner på dette området, men sier samtidig at den nye rammeplanen for samarbeid mellom heim og skole vil være et godt utgangspunkt for oppfylling av bestemmelsene i Opplæringsloven om samarbeid mellom heim og skole. En skole peker på at valgordningen til foreldreråd fungerer dårlig og stiller spørsmål om dette bør endres. Flere skoler mener at skolering av foreldrerådet bør skje i regi av avdelingsleder og Steinkjer kommunale foreldreutvalg. Den nye Rammeplanen for samarbeidet mellom heim og skole omhandler både hvordan valg og skolering skal foregå. Dette vil mest sannsynlig føre til bedre struktur på begge områdene. Samarbeidsutvalg En skole melder at de mangler kommunal representant i samarbeidsutvalget. Tre skoler følger ikke den kommunale vedtekten om at det skal avvikles møter i samarbeidsutvalget hver måned fra september til juni, men sier samtidig at dette skal endres i kommende skoleår. Det er tatt grep i forhold til å få den kommunale representanten på plass der dette mangler. Avdelingsleder forutsetter at alle skolene følger den kommunale vedtektene for samarbeidsutvalg, og vil følge dette opp i dialog med skolene. Skolemiljøutvalg Manglende rutiner og oppfølging av samarbeidsutvalget påvirker også arbeidet i skolemiljøutvalget, ettersom det i kommunen er bestemt at samarbeidsutvalget også skal være skolemiljøutvalg. Avdelingsleder vil følge opp dette i dialog med skolene. Elevråd Tre skoler sier at de ikke har rutiner for opplæring av elevrådene. De sier samtidig at de skal utarbeide årshjul for dette arbeidet. Avdelingsleder har tatt initiativ til en modell for felles årlig skolering for elevrådene etter samme modell som ble prøvd ut skoleåret 2006/2007.

Det er meldt bekymring i forhold til saksbehandlingstid hos PPT, med påfølgende forsinkelser mht. iverksetting av spesialundervisning på skolene. Dette ivaretar ikke godt nok elevenes rettigheter, og det må gjøres tiltak for å korte ned ventelister og saksbehandlingtid. Egge ungdomsskole melder at de ikke har skolebibliotek, og dette kan i for liten grad kompenseres med bruk av Steinkjer bibliotek. Skolen må tilrettelegge midlertidige lokaler og behovet for lokaler til bibliotek må ivaretas når skolen skal rehabiliteres.

Skolebibliotek Tre skoler har merknader til dette punktet. To skoler peker på at driften av biblioteket er ressurskrevende og at det ikke er satt av midler til vedlikehold og fornying av bøkene. Egge ungdomsskole melder at de for tiden ikke har skolebibliotek, fordi rommet brukes til klasserom. Opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang på skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikret gjennom samarbeid med andre bibliotek. Det er et krav at biblioteket, uansett beliggenhet, skal være tilgjengelig for elevene i skoletida slik at biblioteket kan brukes aktivt i opplæringen. Egge ungdomsskole har anledning til å bruke Steinkjer bibliotek, men avstanden gjør at det i for liten grad kan nyttes aktivt i opplæringen. Slik situasjonen er ved Egge ungdomsskole, bryter dette trolig med bestemmelsene i Opplæringsloven. Skolen må tilrettelegge for skolebibliotek på andre arealer, og dette må også hensyntas når skolen skal rehabiliteres kommende skoleår. Oppsummering og konklusjon Gjennomgang av internkontrollen ved skolene viser at bestemmelsene i Opplæringsloven i all hovedsak følges, og at det som er definert som god praksis i kommunen jevnt over praktiseres. Flere punkt som er anmerket fra skolene er allerede tatt tak i på avdelingsnivå, og det forutsettes at videre oppfølging vil bedre praksis på områdene. Her kan nevnes felles rutiner og retningslinjer når det gjelder oppfølging av §9a om elevens læringsmiljø, elevvurdering og oppfylling av kommunal forskrift om samarbeidsutvalg. I tillegg til dette er det avdekket noen punkt som må få særskilt oppmerksomhet framover.

43

4. Konklusjon 4.1 Hovedutfordringer

Status og resultater med tilhørende vurderinger viser at det er utfordringer på flere områder. Nedenfor er noen av hovedutfordringene kommentert. Ineffektiv skolestruktur Steinkjer har en forholdsvis desentralisert skolestruktur med mange små skoler og det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Mange enheter gir større kostnader både når det gjelder skoledrift og drift av bygninger, samt økt investeringsbehov. Lærertetthet i ordinær undervisning Det har vært en bedring av gjennomsnittlig lærertetthet ved skolene i kommunen de siste årene, men de økte lærerressursene er stort sett knyttet til spesialundervisning og undervisning av minoritetsspråklige elever. Ressurser til spesialundervisning er i stor grad styrt av sakkyndige vurderinger utarbeidet av PPT. Det er videre en utfordring at variasjonen i lærertetthet er stor mellom skolene i kommunen. Økende antall minoritetsspråklige elever Økt mottak av flyktninger og asylsøkere gir utfordringer både i forhold til innhold, organisering, kompetanse og ressurser. Det er viktig å følge opp ny kommunal plan for organisering av denne opplæringen, samt utvikle innholdet. De ressursmessige konsekvensene er utfordrende både på grunn av økningen av antall elever og mottak i løpet av skoleåret. Ressurser til ordinær undervisning må derfor omprioriteres til undervisning for minoritetsspråklige elever i henhold til kravet i Opplæringsloven. Læringsmiljø I forhold til læringsmiljø er det to forhold som er særskilt utfordrende. De fleste skolene har utfordringer knyttet til ro i klasserommet, mens enkelte skoler har utfordringer knyttet til mobbing. Elevvurdering Utvikling av en god vurderingskultur ved den enkelte skole er viktig i arbeidet med å bedre læringsresultatene. Dette er et langsiktig og krevende arbeid som krever en klar prioritering av ledere og lærere. Læremidler og IKT-utstyr God tilgang på varierte og oppdaterte læremidler er viktig med tanke på muligheter for tilpasset opplæring. Selv om ressursene til læremidler er økt de siste årene er etterslepet stort. Ressursene til IKT er betydelig mindre enn det som er nødvendig for å nå målene i vedtatt rammeplan for IKT i skole og barnehage. Læringsresultat Resultatene fra nasjonale prøver, karakterer og eksamen viser i hovedtrekk at kommunen kommer ut litt under gjennomsnittet og noe under målene i kommunedelplanen. Det er utfordring å finne og prioritere de riktige tiltakene som kan påvirke læringsresultatene både direkte og indirekte.

Etterutdanning Det er behov for etterutdanning på flere sentrale områder i årene framover, blant annet innen elevvurdering, klasseledelse, leseopplæring og basisfagene. Dette er ressurskrevende både når det gjelder tid og penger. Ressurser til etterutdanning fra statlig hold har blitt redusert de siste årene.

44

Kulturskolen Det er en utfordring å nå målsettingene i kommunedelplanen ut fra de ressursene som kulturskolen disponerer. Dette gjelder spesielt i forhold til venteliste, bredde i tilbudet og samarbeid med grunnskolene, samt utvikling av kulturskolen som et ressurssenter. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) I forhold til internkontroll knyttet til Opplæringsloven er det utfordringer på enkelte områder. Dette gjelder blant annet oppfølging av § 9a om elevens læringsmiljø, praksis i forhold til elevvurdering og oppfylling av kommunal forskrift om samarbeidsutvalg. Videre er det en utfordring når det gjelder saksbehandlingstid knyttet til spesialundervisning og oppfylling av kravet til skolebibliotek ved Egge ungdomsskole.

4.2 Satsningsområder og tiltak

Med bakgrunn i resultater, vurderinger og skisserte hovedutfordringer er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som sentrale i tiden framover. Det er viktig at aktuelle tiltak drøftes i politiske og administrative fora. Det er viktig med politiske prioriteringer og føringer, og videre at adminsitrativt nivå både på kommuneivå og skolenivå konkretiserer tiltakene slik at de bidrar til å nå fastsatte målsettinger. I dette arbeidet må realistiske forventninger og god dialog vektlegges. Nedenfor er aktuelle områder og tiltak skissert og kommentert. Disse områdene vil være naturlige som fokusområder i dialogmøter i tråd med det nye kvalitetssystemet. Læringsmiljø Det er viktig å få utarbeidet retningslinjer for oppfølging av §9a i Opplæringsloven om læringsmiljø. Dette må følges opp av lederne gjennom systematisk og forebyggende arbeid ved den enkelte skole. Det er videre viktig at skoler med høy forekomst av mobbing tar i bruk målrettede tiltak for å redusere problemene. Det må vurderes om det bør prioriteres ressurser til de skolene som har de største utfordringene på dette området. Kompetanseheving Det er behov for etterutdanning på flere sentrale områder i årene framover, blant annet innen elevvurdering, klasseledelse, leseopplæring og basisfag. Redusert ramme til etterutdanning fra statlig hold krever økte lokale ressurser for å opprettholde og øke etterutdanningstilbudet i kommunen. Det er nødvendig å skissere framdriften på de ulike områdene, slik at planmessig etterutdanning kan gjennomføres innenfor realistiske ressursrammer, både i forhold til tidsbruk og økonomi.

Elevvurdering I tillegg til systematisk etterutdanning vil det være viktig å utarbeide en strategi knyttet til arbeidet med elevvurdering. Dette bør blant annet omfatte utvikling av vurderingskultur ved skolene, halvårsvurdering, underveisvurdering, vurderingskriterier, elevsamtaler og IUP (individuelle utviklingsplaner). Dette arbeidet må følges opp av rektor ved den enkelte skole.

Klasseledelse Foruten felles etterutdanningstiltak for ledere og lærere er det viktig med systematisk arbeid med klasseledelse ved den enkelte skole. Klasseledelse må settes på dagsorden og følges opp av rektor, og skolene må vurdere behovet for støtte i arbeidet. Det er behov for tiltak både på kommunenivå og skolenivå. Dette innebærer tiltak rettet mot skolen som lærende organisasjon og støtte til den enkelte lærer. Aktuelle tiltak må konkretiseres nærmere med bakgrunn i en nærmere kartlegging av behovene. Det er viktig at det praktisk og økonomisk legges til rette for utprøving av tiltak innefor dette området.

45

Læremidler og IKT-utstyr Det er viktig at satsingen med økte ressurser til læremidler fortsetter. Dette gjør at etterslepet på sikt kan tettes. I forhold til IKT-utstyr er det en forutsetning med økte rammer i tråd med rammeplanen for IKT, dersom målsettingene skal kunne nås. Dette gjelder særlig i forhold til viktige tiltak som PC-tetthet for elevene, oppgradert utstyr til lærene, tilgang på annet utstyr, samt utvikling av infrastruktur og utbygging av sikre trådløse nettverk. IKT er også en viktig faktor i forhold til informasjon, innsyn og innflytelse knyttet til samarbeid mellom heim og skole. Ressurser til minoritetsspråklige elever I tråd med kommunens vedtak om økt antall flyktinger skal det foretas en nærmere gjennomgang av kommunens bruk av integreringstilskuddet. I dette arbeidet er det viktig at det tas hensyn til skolenes økte ressursbehov som følge av økt mottak av flyktninger. Samarbeid mellom heim og skole Det er nylig vedtatt en rammeplan for samarbeid mellom heim og skole. Tiltak forutsetter systematisk arbeid både på kommunenivå og skolenivå. På kommunivå vil avdelingsleder og leder i SKFU (Steinkjer Kommunale Forelreutvalg) ha sentrale roller, mens på skolenivå vil rektor og leder i FAU (Foreldrenes Arbeidsutvalg) være ansvarlige nøkkelpersoner. Utvikling og utforming av av Foreldreaktiv skole er et av tiltakene som blir viktig å få på plass. Utvikling av Kulturskolen I kommunedelplan for skole er det skissert flere ambisiøse mål for kultuskolen. I det videre arbeidet er det viktig å avklare hva som skal være hovedmålsettingen for Kulturskolen, slik at ressurser kan målrettes i forhold til prioriterte målsettinger. Det er viktig at ressurstilgangen til kulturskolen blir i samsvar med realistiske målsettinger for tjenestene som skal gis. Oppfølging av Opplæringsloven Det må iverksettes tiltak på kritiske områder som er avdekt i forhold til internkontrollen ved bruk av sjekklistene. Områder som trenger spesiell oppfølging er:

- §9a om elevens læringsmiljø - praksis i forhold til elevvurdering - oppfylling av kommunal forskrift om samarbeidsutvalg - skolebibliotek

Dette vil være naturlige fokusområder i dialogmøter i tråd med det nye kvalitetssystemet. Det er videre nødvendig med tiltak i forhold til saksbehandlingstid knyttet til sakkyndige vurderinger for spesialundervisning. Ansvaret og oppgaven er tillagt PPT som ikke er organisert i avdeling for skole og barnehage. Det må i samarbeid med PPT iverksettes tiltak slik at ventetiden på sakkyndige vurderinger reduseres betydelig.