2. Januar 2019

Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet

Innhold

• Betydning av og forventninger til «Alle med»

• Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge

• Kartleggingsundersøkelsen og bruk av pedagogisk analyse

• Fagfornyelsen og «Alle med» - arbeid i profesjonelle læringsfellesskap

Mål for «Alle med»

• Alle barn og unge opplever mestring hver dag

• Alle barn og unge er ressurser i et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring

• Personalet deltar aktivt i profesjonelle læringsfellesskap hvor alle reflekterer over felles verdier, vurderer og videreutvikler sin pedagogiske praksis til barn og unges beste

• Alle barnehager, skoler og PPT benytter data og forskningsbasert kunnskap for å drive systematisk utvikling av læringsmiljøet

Tore Skandsen, Sepu

Faglig læring og sosial situasjon og utvikling

Faglig læring +

- +

Sosial situasjon og utvikling

-

Thomas Nordahl

Koherens i forbedringsarbeidOverordnede

målsettinger og felles retning

Kapasitetsbygging og utvikling av profesjonelle

læringsfellesskap

Bruk av kartleggingsresultater for

å forbedre praksis

Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis

Ledelse på alle nivå

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Vedlikehold og institusjonalisering (Irgens, 2016)

5. Organisatorisk læring

------------------------------------

4. Kunnskapsanvendelse

------------------------------------------

3. Kunnskapstilegnelse

-----------------------------------------

2. Innlæring

-------------------------------------

1. Påvirkning

Tore Skandsen, Sepu

Kompetanse

Manglende resultater

• På skoleområdet er det en rekke eksempler på prosjekter som ikke har gitt de ønskede resultater

• Dette skyldes ikke nødvendigvis for at tiltakene har vært dårlige, men fordi implementeringen har vært mangelfull.• Ledelsen har vært fraværende

• Det er ikke brukt lang nok tid,

• Den lokale tilpasningen har vært for stor

• Motstanden blant ansatte har vært sterk

• Vektlegging av praksisendring har vært liten

• Det er ikke lagt opp til en varig endring

Comfort zone

Learning zone

Panic zone

Senninger (2000)

When did you last learn something that took you out of your comfort zone?

Tore Skandsen, Sepu

Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge

Kryss av for disse strategienes effekt på læring (Hattie2009)Tiltak/strategi Stor 1 Middels 2 Liten 3 Ingen 4

1 Ansvar for egen læring

2 Samarbeidslæring

3 Individualisert undervisning

4 Metakognitive strategier

5 Formativ vurdering

6 Foreldres utdanningsnivå

7 Undersøkende læring

Tiltak/strategi Stor Middels Liten Ingen

1 Ansvar for egen læring X

2 Samarbeidslæring X

3 Individualisert undervisning X

4 Metakognitive strategier X

5 Formativ vurdering X

6 Foreldres utdanningsnivå X

7 Undersøkende læring X

Strategier med stor effekt på læring (Hattie 2018)

Område Effektstørrelse

Collective teacher efficacy 1,57

Response to intervention 1,07

Feedback med vekt på læringsstrategier 0,89

Microteaching 0,88

Lærerens ledelse og struktur 0,75

En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev

0.73

Pedagogiske strategier som virker i forhold til elever som har utfordringer i skolen (Mitchell, 2014)

• Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp

• Positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer

• Høye og realistiske forventinger til alle elever

• En variert og sammenholdt undervisning

Sammenhengen mellom faktorer i læreres praksis/læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte

Relasjonen mellom lærer og elev

.54

.59

Struktur og tydelighet

.60

Feedback i undervisningen

Tiltakspyramide

Konsekvenser

Påminnelser og signaler

Struktur, ledelse, regler

Ros, oppmuntring og mestring

Relasjoner til elever, involvere, lytte, anerkjenne

Forventing om mestring

• Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger.

Teori er knyttet til to modeller:

1.En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig.

2.En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.

Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Pedagogiske konsekvenser

• Vær forsiktig med konstant å fortelle elever hvor smarte og flinke de er

• Alle trenger autentiske mestringsopplevelser

• Synliggjør framgang for for de som skal lære

• Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser

• Multitasking er sterkt overvurdert i læring

• Den voksne må formidle tydelige og spesifikke forventninger om mestring – ”jeg tror du klarer dette”

• Det må være lov å gjøre feil.

Kartleggingsundersøkelsen og bruk av pedagogisk analyse

Forskningsbasert kunnskap og data om skolen

Forskningsbasert Sterk

kunnskap

Ideelt for endring og forbedring

Data om egen kommune/skole/klasse

Svak Sterk

Svak

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Drøfting

• På en skala fra en til ti, hvor er din skole på disse to aksene?

Bruk av data/kartleggingsresultater

SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

Målsetting

Data-innsamling

Analyse av data

Kunnskaps-informerte

beslutninger

Without data, you are just another person withan opinion

Andreas Schleicher, OECD

Dataliteracy

• Lærere og ledere i skolen bør utvikle dataliteracy:

• Kunnskap om ulike typer av data og kompetanse i å omsette data til forbedret pedagogisk praksis og bedre læring.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Det vi ikke har innflytelse på i skolen

• Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har.

• Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn.

• Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser.

• Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på.

To nødvendige typer av data

Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand.

Informasjon om pedagogisk praksis og læringsmiljøet i skolen.

PISA 2015

Land Naturfag Matematikk Lesing

Finland 531 511 526

Danmark 502 511 500

Norge 498 502 513

Sverige 493 494 500

AnalysemodellenOverordnede målsettinger

Innhenting av data/informasjon R

e

Problemformulering v

i

Analyse av opprettholdende faktorer d

-------------------------------------------------------- e

Utvikling av strategier og tiltak r

i

Gjennomføring av valgte tiltak n

g

Evaluering

Analyse av opprettholdende faktorer

Utfordring/problem

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Tre perspektiver i analyse av opprettholdende faktorer

1. Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen i skolen

2. Aktørperspektiv med fokus på barn og unge sine virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv

3. Individperspektiv med fokus på barn og unge sine forutsetninger, hjemmeforhold, skader, diagnoser og vansker (patologi)

11

«a rabbit or a duck»

Utvikling av tiltakOpprettholdende faktor

Pedagogisk tiltak/strategi

Forskningsmessig grunnlag

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

• Fagfornyelsen og profesjonelle læringsfellesskap

Fagfornyelsen overordnet del

• 3. Prinsipper for skolens praksis

• Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene. Det krever et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens utvikling.

Tore Skandsen, Sepu

Fagfornyelsen overordnet del

• 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring

• Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.

Tore Skandsen, Sepu

Curriculum - læreplanforståelse

• Læreplanen (curriculum) er både intensjonen om hva sombør skje og hva som faktisk skjer i skolen

• The field (curriculum) should shift from a primary and practical interest in the development of curriculum to a theoretical and practical interest in understanding curriculum (Pinar, 1995)

• Arbeidet med fagfornyelsen og rammeplanen bør først ogfremst dreie seg om læreplanforståelse og ikkelæreplanutvikling i form av f.eks lokale planer, måloperasjonalisering o.l.

Læreplanens ansikter og ulike nivå i barnehage og skole

Ideenes læreplan

Eier/myndighet og leder

Formelt vedtatt læreplan

Oppfattet læreplan

Profesjonelle læringsfellesskap og lærer

Iverksatt læreplan

Erfart læreplan

Fagfornyelsen overordnet del

• 3.5 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

• Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

Tore Skandsen, Sepu

Tore Skandsen, Sepu

Kollektivt og individuelt arbeid (Irgens, 2016)

Profesjonelle lærings-

fellesskapDrift Utvikling

Kollektivt

Individuelt

Sammen med et par

andre: Sett opp en

rekkefølge for hvor

viktige de ulike

dimensjonene i figuren

til høyre er.

Viktige dimensjoner i PLF

Bærekraft: DybdeBreddeLengde

Nære og fremme,Involvere og utvikle,

Forbinde og sikre, Overvåke

Overvåker prosesser ogleter etter bevis på virkning

Samarbeid i undersøkelser om

læring og innovasjon

Utvikleoverbevisende

kjerneformålog felles

fokus Eksterne nettverk,

og kritiske venner

Distribuertledelse/ kollektiv

ansvarlighet

Utfordrende arbeidsrelasjonerpreget av respekt

og tillit Fasiliterende ‘arkitektur/ struktur og

ritualer/rutiner

Hva kjennetegner PLF?

1. Delte verdier og visjon

2. Kollektivt ansvar for elevenes utvikling

3. Samarbeid fokusert på læring

4. Profesjonell læring i gruppe så vel som individuelt

5. Reflekterende profesjonell ”utforskning”

6. Åpenhet; nettverk og samarbeid

7. Inkluderende medlemskap

8. Gjensidig tillit, respekt og støtte

1. Delte verdier og visjon

Vi har

• Felles fokus på elevenes utvikling og læring

• Felles utviklet verdigrunnlag som alle forstår

• Positive forventninger til elevene

• En kultur som er synlig opptatt av forbedring

2. Kollektivt ansvar for elevenes utvikling

• Ansatte tar felles ansvar for alle elevenes utvikling

• Det er et press fra kollegaer på de som ikke tar sin del av jobben

3. Samarbeid fokusert på læring

• Teamplanlegging og teamarbeid er vanlig

• Vi samarbeider på tvers av roller (for eksempel lærer med assistent)

• Vi arbeider sammen i de praktiske aktivitetene med eleven

• Det er samarbeid på tvers av hele skolen; mellom avdelinger og elevenes klasser/aldersgrupper

4. Profesjonell læring i gruppe så vel som individuelt

• Hele personalet (også evt fast støttepersonale) er involvert i og verdsetter profesjonell læring

• En rekke profesjonelle læringsaktiviteter og pågående profesjonell utvikling finner sted, for eksempel veiledning mellom kolleger, pedagogisk dokumentasjon, refleksjonsarbeid etc

• Ansatte lærer individuelt, og med og fra hverandre

• De ansatte tar kollektivt ansvar for å fremme og støtte hverandres læring

5. Reflekterende profesjonell ”utforskning”

• Reflekterende praksis er verdsatt

• Forskning og undersøkelser er grunnlag for læring og utvikling, for eksempel gjensidig observasjon, selvvurdering og aksjonslæring

• Data analyseres og blir brukt til refleksjon og forbedringer

• Medvirkning og input fra elevene verdsettes

6. Åpenhet; nettverk og samarbeid

• Eksterne initiativer blir brukt til å analysere hva som går for seg i skolen

• Ansatte er åpne for forandringer

• Personalet engasjerer seg i samarbeid om læring på tvers av skoler; i nettverk med hverandre og mot andre institusjoner

• Å ta noen sjanser, kreativitet og innovativ tenkning blir oppmuntret

7. Inkluderende medlemskap

• Støttepersonale er verdsatt og er deltakere i vårt PLC

• Eierne og evt andre eksterne er med i vårt PLC

• Det finnes et stort fellesskap av skoler som vi deltar i

8. Gjensidig tillit, respekt og støtte

• Arbeidsrelasjoner er positive

• Vi har gjensidig tillit til og respekt for hverandre

• De ansattes gode innsats blir tydelig verdsatt

• De ansatte føler seg kompetente

Kvalifisert blir du alene, kompetent blir du sammen med andre

Senter for praksisrettet utdanningsforskning