OG NR. 15 - 21. ÅRGANG LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972

NOK EN QUISLINGBOK!

Il. «Quisling-myten» gjorde «uoverskuelig skade» For FOLK OG LAND av Ralph H e w i n s

en ny dimensjon. Littlejohn stort sett mislykket affære: er overveldende, men en fi­skriver: fra den tyske seksjon av ende man ikke ser er uslåe-

«Tidlig i morgengryet 10. NSB. . lig. Myten om «femtekolon-mai 1940 invaderte tyske «Men tIltross for den gru- nem> oppnådde mere enn styrker Holland - Angrepet somste skjebnens ironi, eller: noen gruppe av sabotører var ikke helt uventet. Hva til og med fordi den ikke I kunne håpe på. Men nå «vis­som kunne hende praktisk eksisterte, kom «fem teko-I ste» enhver i Europa om talt forsvarsløse nøytrale var lonnen» til å utøve en øde- I «femtekolonnens» djevelske allerede blitt rikelig demon- leggende virkning på slagets I verk i Norge, hvorledes den strert bare en måned tidlig- gang», fortsetter Littlejohn hadde satt seg i besiddeIse ere i Danmark og Norge - (side 90): ay flyplasser, drev~t s~bota­Den 19. april ble det erklært i «En fiende man ser kan sJe mot kommumkasJoner, unntagelstilstand og 21 med- takles selv om hans styrke (f<om. SIde 6)

lemmer av NSB*) ble arre-I-----------------------­stert. Invasjonsdagen ble det D L'lb" L d -kk -l beordret a~resta~j~m ~v alle a ee- un gl ti personer 1 polItIregIsteret

lover mistenkelige (ca. 2 300 k - t NkL d F h 'd Bortsett fra dette å fremkal- individer inklusive 0n:kring. a sJon mo ors u o or un l t ft rkrigso pgjør av 11500 tyskere bosatt 1 HOI-I «~v~rv:rd~nde st~enghet» i l~nd). Sålede~ var alle P?ten- I Minne fra lIebu som har fått ny aktualitet Norge, så gjorde «Quisling- sleIle sympatIsører av n;lVa-1 . . myten» «uoverskuelig ska- dererne allerede bak gItt~- I en osloaVIS leser VI dette: d »utenlands sier David Lit- ret før angrepet var vel 1-tleJ'ohn' gang (bortsett fra Mussert

e . selv som klarte å unngå ar-Nygaardsvoldregjeringens rest ved å gå i dekning).»

oppfinnelse av myten, gjen- Som i Norge planla ikke tagelsen av den overfor ver- tyskerne å bruke mistenke­den ved Leland Stowe og til- lige som en «femtekolonne». slutningen til den av Chur- Det var bare ett eksempel på chill bidro direkte til Hol- bruk av forrædere, og det lands og Belgias nederlag, var en temmelig liten og sannsynligvis til Frankrikes fall. '

Dette aspekt av det norske ") Den nasjonalsosialistiske beve­kaos var nytt for meg inntil gelse stiftet av A. A. Mussert 14. jeg leste det i «The Patriotic . desember 1931, tretten måneder for Traitors» og det gir dramaet I Hitler kom til makten.

«Et nytt forbund vil se dagens lys i høst. Det er Norsk Ludo­forbund, som pknkgges stiftet av ivrIge -utøvere av' denne torm for tidtrøyte. De har i sakens an­ledning henvendt seg til Justis­departementet for å få greie på hvordan man skal gå fram for å få beskyttet et navn på sin for­ening og om det eventuelt skul­le eksistere en lignende forening fra før.

- Vi er en del Ludo-fana­tikere som har til hensikt å kom­me inn i mer faste former, og har tenkt å danne Norsk Ludo­forbund på generalforsamling i september, heter det i brevet.»

LØSSALG KR. 2,-

Ralph Hewins beretter som man vil huske i sin bok «Pro­fet uten ære)) om et intervju han hadde med eksil kong Haakon under den annen ver­denskrig. Kongen kom herun­der med blodtørstige uttalel­ser om Quisling og skildret hvorledes han skulle klynges opp en rekke ganger før det Gi~~g ble al."a~. o .. t er ikke dette bildet skildrer, men tvertimot Haakon selv som

dingler efter halsen - d.v.s. den nye bautaen over Haa-, kon. Bildet er hentet fra dagspressen. På side 5 har Siegfried noen bemerknin­ger å gjøre til feiringen av Haakon VII. Det represente­rer •• Et noe annet syn}).

SENSASJONELL AVSLØRING OM EF På samme side 5 bringer vi en sensasjonell ny opplys­ning om Norge i Romaunio-

Nå har det seg slik at vi nen. Det viser seg at vi ved selv sammen med en del av tilslutning nok ikke engang

Franske frivillige gjorde en stor innsats på tysk side på ostfronten.

våre lesere vel faller i tanker vil få lov til å kontrollere om fordums dager - på Ile- elektrisk materiell som uten-bu, og' vi kommer på at nav- landske firmaer prakker på net Norsk Ludoforbund nok Lars L'Abee-Lund for stormen på oss. er opptatt fra dengang. Det Ilebu. hadde seg nemlig slik at no-en av ilebufangene i 1945 vi ikke, men resultatet var forsøkte å få tiden til å gå at L'Abee-Lundmed sine med å spille ludo og spøke- menn gikk fullstendig amok. fullt lot de seg lage et slags De hadde visstnok fått for emblem for ludo spillerne seg at N.L.F. betød «Norsk med bokstavene N.L.F., som Landssviker Forbund» og at stod for Norsk Ludo For- fangene holdt på å rotte seg bund. sammen for å gå løs på sine

Det skulle de imidlertid plageånder og deres opp­nok helst ikke ha gjort i hi- dragsgivere! Man hadde ty-

LEDEREN beskjeftiger seg ellers med et nytt aspekt i propagan­daen for norsk tilslutning til Romaunionen, dette at man må mobilisere alle slags toppjøssinger og motstands-

helter til i store annonser å forsikre om hvor patriotisk det er å si •• Ja}).

ne dage da nervøsiteten hos deligvis fått innbildt EGYPTS NYE KURS fangevokterne og politi var L'Abee-Lund at dette farlige er emnet for «I brennpunk­stor og farlig og redselen for I forbundet også hadde klart te1», og ellers finner man litt hva «landssvikerne» kunne å skaffe seg våpen der de av hvert som burde interes­finne på under den politiske: satt innenfor piggtråden, de sere, bl.a. på Ungdomssiden forføl!5els~ de. var utsatt for i el~ktriske sp~rretråder ~g en artikkel av Hallgeir Horde fylte JøssmghJertene. En ge- mmene. Og sa rykket L A- om «Rikssamlingen som ble nial hjerne - enten det nå bee-Lund personlig ut i SPis-I vekk)) og litt om da Goran var fangevokterne eller det sen for sine menn, iført stål- Oredsson opptrådte i svensk var en provokatør som var- hjelmer og tungt bevæpnet. TV. slet Landssvikavdelingen vet I (Forts. side 8) • _________ _

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 2 FOLK OG LAND LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972

I Olaf Holm:

To ulike nekrOlOgerlOen store strateg-I Jeg leser i FARMAND nr. <

24 for 1972:

I brennpunktet Det kanskje mest forbausen- ,sers gamle venn,. ~g redak­de som har skjedd i den se-' tør av det halvoffIsIelle blad nere tid er vel utvisningen I AI-Ahram. Det ser nå ut til

«HERTUGEN AV WINDSOR 'Han var ingen stor mann, en­

da mindre en stor konge - men det var en viss poesi i hans skjeb­ne som vil sikre hans navn en nisje i historien.' (Sunday Tele­graph)

Naturligvis er det delte meninger også blant v åre lesere om Norge og EF - det kommer jo delvis an på hva en legger hovedvekten på og hva en mener om de~ fremtidige utvikling i de store makter som bestemmer i Europa. Kaptein Olaf Holm, legger vekten på den store strategi og den sikkerhet et EF kan gi Norge like overfor Sovjet-samveldet.

av de 20 000 sovjetberatere at det er den mektige redak- 'Da han levet ble Edward fra Egypt og at Sovjet så seg tør som har trukket det leng- Windsor dolket og hans kone ble I III tvunget til å akseptere dette ste strå i striden. Derfor er fo~dømt av H~ff~t, den etablerte '. I Som man v~t fulgte en uten videre og dermed sette < det også av interess~ å mer- Klrke og RegJermgen. Nu, med I . Det .er den. engelske krIgs- enstemmig regjering og et hele sin strategiske posisjon! ke seg hva han skrIver om kvalmende hykleri faller de over < hIstoriker LIdelI Hart som enstemmig Storting på i Middelhavet på spill. I bruddet i sin faste ukent- hverandre for å vise liket den har l~nsert denne betegnelse Elverum April 1940 Dan-

Sjefredaktør F.:ed LUC~- lige spa.lte. Riktigno.k må og- barmhjertighet som de nektet å for tiltak som statene for~- marks linje å ville av­singer i «Neuen Zurcher zeI-

j s.å han 1 0< vergangstIden fare vise mennesket ---: - I?e~ .er en i ~ok under. de:r;t kalde krig -finne seg med en okku­

tung» skriver om dette bl.a.: lItt vars'Omt og understreke sick joke. Det er lkke slvlhserte: 1 mellom~r~gstIden~ og som pasjon fremfor å forsøke Bokstavelig talt natten ov- at det nå gjelder å bygge opp men barbariske folkeslags vane a begynte Igjen umldd~lba~t seg med en krig, som nød­

er ser en verdensmakt seg igjen det gode forhold mel- vise ærefrykt i døde~. for .h~a d~ etter annen verdenskrig, Ja vendigvis måtte tapes. Det foranlediget til å rømme pO-llom Egypt og Sovjetsamvel- har fQraktet og neghsJert 1 hvet. I endog før <;ten:r:e tok slutt. gikk ikke slik, angivelig for­sisjoner som den gjennom det, men det han ellers opp- (Ian Mikardo, ledende Labour- I mel.lomkrIgstIden var det di kongen og hans hus ikke mer enn 15 år har bygget < lyser er temmelig ondskaps- politiker).» de allIerte mot Tyskland, nu kunne regjere uten parla-oppsuksesivt og utbygget til' fullt. .. er det Vest mot øst, og om- mentarismen. Quisling fulgte et brohode som betydelig ut-I Da Sadat SISt bad SovJet- De to helt ulike livsattes- vendt. < . .. samme linje, først bak den videt den politiske innflytel- samveldet om bedre våpe~ ter må oppfordre til kritis~ So.m almmn~l1g 1 England tyske front og senere frem se og som strategisk veiet til motvekt mot de amerI- vurdering. Men: hva vet VI, er Llde~l Hart Ikke redd for til 1945. Senere fulgte også stadig tyngre både for den kanske leveranser .til Israe~, hva tror vi, hva kan være å an~rkJenne en motstanders Sveriges konge Danmarks selv Od l' motspillernes be- opphisset den russIske partI- sannsynlig? I d~ktIghet, og han bet~gner linJ'e overfor tyske krav om

l:> å HItler som en mester 1 den . . kymrede kalkulasjoner. In- sjefen Bresjnev Sadat med Vi lærte først å kjenne tore strategi gjennommarsj aven hærav-gen ekstrem maktprøve slik understreke at det s<?m ~å ham som den særdeles folke- s . 1< deling. som Cubakrisen, intet mas- trengtes var en VIrkelIg kjære «Prince Charming». sivt trykk fra dens .store kampånd på linje med. den i Han ble konge fra 20.1. 1936, IL. IV. . motpart tvinger den til det russerne la fo~ dagen 1 an-I men abdiserte samme år den I Det kan være grunn til å Russerne < er mgenlu~de 'Og heller ikke synes det å nen verdenskrig.. . 11. desember, og efter den se litt på hva L.H. forment- borte de heller, når ?et gJel­foreligge noen diplomatis~e Om d~tte skriver Helkal tid ble han, som medlem av lig sikter til, og videre hva der den ~tore strategI. Igrun­avtaler. Tilbaketoget blIr nå: «SovJet glem~er at også kongehuset, Hertug av Wind- der for tiden foregår av stor- nen gemale. For det første faktisk utløst efter oppfor- de led nederlag til å ~egyn- sor. i strategiske tiltak. - I sikret de seg et «retts»opp-dring fra en liten klient som ne med i 2. verdenskrig. Na- < .. . Østerrike ønsket etter den gjør i Norge gående. utpå ikke vil være det lenger fordi zitroppene stod utenfor Mos- Denne abdikaSJO~ er :rt~ I første verdenskrig å slutte å slette ut all antikommu­betenkelighetene i forbindel- kva og Hitler klarte å rekrut- sø~t forklar.t som ara e.r seg til Das Reich. Det ble nisme i Norge og fremfor se med dette atter å bli of-I tere ~n hær av russiske bor-I bnst og avvlke~de personlIg forhindret av Vestmaktene.' alt sin intelligenteste og der­fer for imperialistiske til- i gere, over en million men-I opptreden. Men. I Et storstrategisk tiltak fra med farligste motstander i bøyeligheter - denne gang nesker, som kjempet und~r Det var gått 17 år siden deres side. Hitler løste sen- I den kalde krig. Det skjedde fra den såkalte anti-imperia- hakekorset mot den sovJe- sammenbruddet ved 1. ver- ere på overraskende vis sa-I endog ved avtale med deres listiske stormakt - øket. Og tiske hær under hammeren denskrig. Tyskland hadde ken, men han hadde 'Også det < norske lakeier før krigen var på Davids vink vek GOliath.! og sigden. Man glemmer at ordnet seg i øst, med Polen av Moskva dirigerte Bøhmen I' slutt.

- Imidlertid lar tilbake- Stalin falt helt sammen P~ og hadde militarisert Rh~n- inn i riket som en kile. Dette Ved freden mot Finland slaget seg ikke diskutere i gru~n av dette. Je~ hørte .hI-lland. Samtidig var det bh~t spørsmål løste han ogSå: Det sikret de seg felles grense bort og dimensjonene av I storIen av KrustsJov da Jeg en vekkelse med omsyn til er ikke her nødvendIg å med Norge ved Petsjenga. det har globalt mål. Det kan besøkte ham i seks dager - ansvar for Europafreden, og komme nærmere inn på Da NATO senere fremsatte enndog virke inn på den Stalin. lå~te seg inn :på rom- 'I bl. a. hadde engelsk~ og an- fremgan.gsmåten. Det er ~il-I ønsker om baser i Nord­kommende Europa-konfe- met SItt 1 Kreml, og 1 tre da- dre lands statsmenn mnledet strekkehg med faktum. Vld-, Norge forhindret Mol'Otov ranse på hvis sak1i:ste Nær- ger var han helt bedøvet av I politisk vekkelse ved i tale. ere styrket han sin sydflanke l! dette ved en truende hen­østspørsmålet er dukket alkoh~l. . og. skrift å minne o~ Chur- I ved samarb~ide med u:n- visning til den felles gren­'Opp. Sovjetsamveldet, som Så Innkalte han polItby- ChilIs tanke og VIlje ved garn, Romama og Bulgaria. se og hva dette innebar. Se­nødtvungent har .mått~t le- rået. -. - og sa at den sta-I hjelp av «The British Lion's I Derimot var nordflanken' nere har Moskva som. et vere et avspennmgsbldrag I ten Lenm b~gde opp, er falt claws». En motstand.. eller svak. Han måtte, ut fra sitt trekk i den store strategI fo­ved Nilen, er ikke lenge~ h~lt sar,nmen. Tm/? so~ dette i frykt for .en ny tragedIe med syn, regne med nødvendig- I retatt forberedels~r ti~ nest~ den samme makt som. tId~Ig- skjedde ~ltså 1 SovJet, som I uunngåelIge ofre og svekke!- ! heten aven Okkupasjon av I skritt ved rekogmsermger 1 ere. Det har også på sm SIde I er et utVIklet land --:- --:- -» I se for England, Great BrI-: Norge for å sikre seg mot norske fjorder, åpenbart for måttet ta til efte~r~tning at . Så spørs. det da Imld.ler-,I tain, Commonwealth, eller: angrep fra Vestmaktene der-I der å anvende vundne erfa­de stores patt-stIllmg, eller, tid om SovJet~amveldet lIke- hva en nå. kaller det, så v~r i fra. Til det øyemed sikret ringer ved landgangsøv~lser deres stilltiende forståelse vel h~r noe 1 bakhån~ når det kans~Je. dette som a~vls- 'han seg ved en avtale med på Kolahalvøen. ytterlIgere åpner et spillerum for de' det gjelder forholdet ~Il Sa- te den tIdlIg~re folkekjære Danmark fri gjennomgang har man forsøkt seg med å små, iallfall for noen av.dem dat og ~gypt. ~ashmgton Prince Cha~mI~g, fra ansvar gjennom Jylland. Danmarks få baser på Island. eftersom forholdene lIgger Post skrIver bl.a.. . . I eller medvlrkmng. ~edtrap- statsminster, Stauning, gjor-' Krustsjovs forsøk på å få an, som de ustraffet og enn-I «En betrodd Jou~nalIs~ • pingen av «verdensrIk:et» er de under sin tale i Lund < en base på Kuba ble endelig dog på bekostning av v~r-! fra: Pravd~ er for tiden 11 uhyggelig, både materielt og lang tid i forveien i diPIO-,' møtt med bestemt ~vvisning, densmaktinteresser kan gJø-l< BeIrut, MIdt-Østens prop~- moralsk .. Noen små res~er av matiske vendinger oppmerk- I men ser ikke ut til å v~re re bruk av.» gandasentrum, øyensynlIg I verdensnket, f. eks. Glbral- < som på forholdet. Det synes gravlagt. Etter Castros SIste

I tilknytning til dette for å snakke med lokale ny- tar og Hongkong kan også å ha gått Victoria Terrasse besøk i Moskva kom der bruddet med Sovjetsamvel- hetsreportere om hvorledes skaffe noe ubekvemt ved til- forbi hvis det ikke er nett- krav om at USA skulle røm­det har man så fått sam- S:0vjet ser på sake:r:. De r~s- bakelevering, kanskje især opp denne Staunings advar- l me sin marinebase der. Det menslutningen mello~ det siske ledere er smte, s!er Hongkong. sel som er foranledningen til bur d e være uten interes-folkerike Egypt og olJelan- han, .og m~d tank~ på sm~ Oslo 12 juni 1972 samarbeidet mellom den en-' se for Moskva. det Libya. Først og fremst maSSIve mve~termger 1 ,. '. gelske og den norske gene-skaffer dette Egypt den nød- Egypt akter de Ikke å la seg Duro DrugIs ralstab i rokognosering på V. vendige strategiske dybde rokke av det de regner for I Vestlandet før Norge ble ok- Det ser forøvrig ut til at og dernest sikrer det også utakknemlighet fra Sa~ats .. kupert.' å d økonomien side. Selv om russerne Ikke man - antydet JournalIsten I . ~sse tiltak etterh n. en er

Det er kj~nt at Sovjetsam- er tilhengere av et CIA-kup 1- «andre metoder» til dis- Den store ~trategl er. ~ene- gJenno.msku~t her tIllands. eldet lenge har vært ute ef- for å styrte ledere som er i posisjon.» . ,ralstabsarbelde for POlItIker-, Men VI har JO en såk.alt fol-

v . 1 < h I p I t' S ne (Forls. SIde 3) ter Mohammed Heikal, Nas- kommet på VII spor, ar o e leu .

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972

FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON

Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig

ALEXANDER LANGE

FOLK OG LAND

«Frå skanse til skanse» I JUUUUUUUUUU{

\ I Høsten 1960 kom jeg til-bake til Norge efter å ha le-vet 35 år i utlandet. En trang til å orientere seg om det som passerte i gamlelandet _____________________ ., __ under krigen, meldte seg

Fallen er gjeveste høvding i nord --

som en naturlig ting. Halv­

SIDE 3

Usmakelig EF-propaganda dan Kohts bok «Frå Skanse til Skanse», som ble utgitt i 1947, syntes å være en vel­egnet introduksjon til em-

Allerede i denne måned skal avstemningen om Norges net. !?å ~niversite.tsbibliote~ . ~ ., . ket fIkk Jeg uten vIdere tak l

eventuelle deltagelse l Romaumonen fmne sted og VI skal, boken _ men ble temmelig

Herr redaktør!

I anledning den 18. juli sender jeg redaksjonen et dikt som min far, Hakon Warendorph skrev da Quis­ling ble skutt i oktober 1945. Han satt da i Trarabu feng-, sel i Lillehammer.

Min far døde for halvan· net år siden, men jeg tror han ville satt pris på at dette diktet ble tatt inn for å hed­re Førerens minne på hans 85-årsdag.

ikke si nevneverdig mere om sakens realitet eftersom vi perpleks: den var ikke en. tydelig nok har gitt vår mening tilkjenne tidligere. Det vi gang skåret opp! Jeg fikk vil komme nærmere inn på her er de mere og mere gro· låne en papirkniv hos lese­teske for ikke å si hysteriske former som propagandaen salsinspektøren og måtte b~-

, '. o sørge dette selv. - Det VII efterhvert har antatt fra begge SIder. Man rna da vern· trolig trenges en erfaren mes over slikt hvilket standpunkt man nå måtte innta. I dybdepsykolog for å blott­

Det var vel kanskje visse grupperinger innen «nei·' legge de fortrengninger og bevegelsen» som først trakk Norges forhold under den komplekser som gj.orde at tyske okkupasjon inn i diskusjonen og som hevdet at Kohts bok ~ar forblItt abso-

• .. . . . lutt urørt gJennom hele tret-de som na sa «Ja» tIl Romaumonen stod l klasse med ten år.

Alf Astrup det man kalte landssvikerne fra okkupasjonstiden. Dette I var som enhver forstår blankt vrøvl. Vi går ut fra at ------------det var NS·folkene man siktet til med «landssvikerne» lister og vi synes nok inn·

satsen imellom er nokså mi· kroskopisk. For noe særlig patriotisk og/eller heltemo· dig er det vel igrunnen ikke dette å bli arrestert. I så· fall må det være mange hel· I ter blant tidligere NS·folk.

Noen liste over slike «ak·

Med vennlig hilsen Sonja Skrepstad

Fallen er gjeveste høvding i nord, din manndige saga er ute. Vi følte oss trygge med deg ombord i Norge vår prektige skute.

Og derfor så står vi med sorg i sinn og vet ingen havn å gjeste, for der hvor du aktet å lose oss inn er farvannet ikke det beste.

Du synte oss sagaen frisk og ny og var våre drømmers tolk -et våknende Norge med rang og' ry -et land for et lykkelig folk.

Du sto som den sterke ensom og stor, og det gir forargelse nok. Du ofret ditt liv, men ved offeret gror kraft til en utstøtt flokk.

. og den som ikke forstår at valget dengang var et helt annet enn det folkeavstemningen . nå tar sikte på, de mangler noe vesentlig oppe i hodet. Da NS·folkene den· gang traff sitt valg om å gjøre det best mulige ut aven situasjon som allerede forelå, nemlig at landet var blitt okkupert, takket være politikernes utrolige udugelighet og svikt, så var Norge allerede «solgb for å bruke «nei· tive» som sier «nei» til Ro· Det er sagt at nordmenn kun enig var folkenes» egen karakteristikk. Å si «ja» til Romaunionen maunionen foreligger det ik· i den ting å styrte den store _ idag gjør man imidlertid på helt fritt grunnlag. ke, men vi skulle tro at det slik er det enn, og der har du svar

Nå var det vel heller ikke ansvarlige kretser blant ville ~li li~e1ett å lage-tstand-I------ -- pa bvoi}Orae dette gjorde~- -­«neifolkene» som serverte denslags, men representanter en slIk lIste eftersom me·

ningsmålingene jo viser at Du hadde så ofte tendt baunens ild, for alt det ufyselige venstreradikale pakket som til skade det fremdeles er et solid fler. . men hatet alt broderkiv. for en virkelig nasjonal avgjørelse av det viktige spørs· tall for «nei». Men de har Mot svikere var du aldri mild _ mål har skjøvet seg frem i forreste linje og gjør sitt beste I tilsynelatende såpass vett at kanskje derfor de tok ditt liv. for å skandalisere hele Folkebevegelsen og jage skikkelige de tier stille og ikke skrem'l folk over i det vi mener er de antinasjonales rekker. Og mer.NS.folkene fra ~eg. I Du følte ditt kall og din strenge plikt, o' •• I VI er ellers emg med I f d h d f l det fa man vel SIer noe av et paradoks at mternasJona' l oberst TerJ'e Rollem man.' or et ar u o ret at.

. SFt '11 . l l'k t d . k l' I 'I Målet og veien ble uten svikt lister av U· ypen SPI er nasJona e, s la ' e Vlr e Ig nen som ble avbildet da han fulgt til tilslutt du fallt.

nasjonale i dette land i panikk over det slette selskap «overtok» Akershus fra tys· holder på å bli en slags internasjonalister. kerne. Han sier iDAGBLA·

Men om «neifolkenes» langhårede avantgarde trakk DET ,at .«det er usmakelig .. . . å trekke mn kampen mot ok· mn «landssvIket» under okkupaSjonen og dermed gjorde kupasjonsmakten i Norge sitt beste for å skyve NS·folkene og deres stemmer fra II under krigen i da~ens debått seg, så får en vel si at «jafolkene» gjorde det enda grundi. om norsk medlemskap i gere. I helsides annonser i pressen rykket hele kostebin'l EF.» O~ han fortsetter: «Det deriet av toppjøssinger ut og erklærer at alle gode jøssin. man g.lør er å trek~e fram

å . . t'l R . H' d d'l spøkelser som man l denne ~er m ~I ~(Ja» l omaumonen. VIS e. a VI være I sammenheng burde ha latt like patrIotIske som de var dengang. Det mnledes med ligl?'e der de var.» et hovedopprop undertegnet av selveste jøssinggeneral· Det er også grunn til å

Ditt fall ble din største seier, vår vilje skal gro av den. Når saga gjerningen veier, da kommer du styrket igjen.

H. Warendorph, sen. Trarabu 1945

staben, bl.a. av Sven Arntzen, Tore Gjelsvik, Jens Chr. peke på at oherst Rollem Den store strategi- __ Hauge Alex Johnsen John Lyng Sverre Løberg Max som militær sier at han er

, , o ' . ' uenig i at et EF·medlemskap, Manus, Odd Nansen, Kare Norum, Annæus Schjødt, Gt:tl' I e:ir oss beilre sikkerhet enn nar Sønsteby, for bare å nevne noen. Vi skulle tro at, NATO.met11emskapet. Vi (Forts. fra side 2) ,forbereder seg på et opp· denne forsamlingen ikke virker mere tillitsvekkende på: bye:l?'er sikkerheten på en· kebevegelse som «samarbei.! gjør om Atlanterh~vet og de tidligere NS·folkenn de langhårede på den annen sterk s.iømakt, nemli~ USA, I d~r» m~d Mosk~a .. Pr?fes~or I ø~er I?ed st?rmskn~t både 'd ' o~ ikke nå kontinentalmak. ,GJeldsvlk kalte l sm tid slIke sm kngsmarme og sm han-

Sl e.. . tene. «Militært ligger vi i ut. I «folkebevegelser» for masse- delsmarine. I tillegg til dette hovedoppropet har. man så sa~et sa~'1 kanten av EF's interesser, toskeskap.

men navnene på en lang rekke «aktIve under SIste kng I men i sentrum for USA's,» (som) støttet oppropeb, og slik som trangen til å spille sier han. helterollen har grepet om seg i Norges land, skulle vi ---------------------tro at folk melder seg i flokkevis for å komme med på ROM OG KJØKKEN en så seleber liste. Det blir jo nesten som å få navnet på ledig i koselig hjem for snild en bauta. Og i klok erkjennelse av dette sier annonsørene dame som kan stelle for far at folk som gjerne vil være med blant heltene kan fylle (frontkjemper, 53 år), som er ut en kupong med navn slik at de kan komme med i alene med 2 skolebarn. Sen·

" ,'tralt på Østlandet. neste annonse. Opplysninger hos Brit Sem

Vi har kikket sånn løselig gjennom de offentliggjorte Overen, tlf. 8569 27. '

VII. VI. Det mest betydningsfulle

Den stormakt, som beher- skritt i den store strategi er sker havene, behersker også Vesteuropas forsøk på å dan­landene. Dengang England ne Europas samling gjen­«ruled the waves» klUlIle nom EF. Det burde hete ES. det også opprettholde sin For dermed å få orden i «splendid isolation». Den tic;l det uføre, som Franklin er forbi, dessverre. Landet Roosevelt etterlot seg sine hadde en stor evne til å sette forsøk på å spille statsmann. sin vilje igjennom uten å Det er nødvendig for i det etterlate seg sår. Russland hele tatt å overleve.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 4

FOR UNGDOMMEN Red.: Erik Rune Hansen

Men nye slekter 'jødesl der korp og daude gol og nye heimar reiser seg av gruset, og borni spring pJ lun all og tindrar i sol og nye bjørker syng sin song kring huset.

Siden sist

FOLK OG LAND LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972

Hallgeir Horde:

Rikssamlingen som ble vekk Når får vi en ny Harald Hårfagre?

Kongeriket har nettopp be- dukken efter bare litt over gått sitt IlOO-års jubileum. I 500 år, og siden har man den anledning har man til ikke greid å reetablere hver­og med spandert en heder- ken «veldet» eller den virke-

llig omtale av Harald Hår- lige rikssuvereniteten. De fagre, denne vikingekongen første 434 årene måtte nord­

tive og negative trekk. Et på et biologisk og historisk; De vet, om hvem vi ellers læ- mennene leve som danske alltid like aktuelt tema er falsum, og treet kan bare stå rer at han bare var en av undersåtter. Dernest ble de enkeltindividets plass i sam- i stille. NUF må sørge for alle dissefascistoide, ubehøv- nærmest foræret bort til

Det ser ut til at de sam- funnsstrukturen, hva de to den nødvendige storm, som lede saltvannspiratene, som svenskene av mektige utlen-funnsforskere,som for noen parter gjensidig kan kan velte denne morkne for i viking rundt omkring dinger, for i de påfølgende år siden spådde rasekamper vente og fordre av stammen. NUF må godta de I og svidde av klostrene, vold- 91 år å være vasaller under i de britiske byer innen 10 hverandre. De forskjelli- biopolitiske kjennsgjernin- tok kristenfolk og røvet de-., Svearikets trone. år, er iferd med å få rett. ge ideologier har alltid banet ger med de følgende konse- res sølv, gull og edelstener. Dernest ~r vi fremme. v~d Det ser også ut til at myn- sin vei med grunnlag i det kvenser som dette vil med- Litt underlig føles det jo 1905, da VI. «efter tradlsjo­dighetene i de fleste land har menneskesyn de har forfek- føre, men de biologiske når det offisielle Norge til en n~n» atter fikk vår selvsten­en ting felles - den mang- tet, kort sagt hvor de har kjennsgjerninger, bl.a. vern I avveksling trekker pers pek- dlghet og en egen konge. lende evne til å trekke lær- plasert fenomenet mennes- og ansvar for våre etter- tivene over tusen år tilbake Men det aktuelle kongsem~e dom og realistiske konklu- ket i det biologiske spekt- kommere, kan ikke i dagens i tiden. Normalt er vi vant ble også denne ga.ngen pa­sjoner fra en blodig historie. rum. Mens enkelte har for- samfunn stille enkeltindivi- til at våre «tradisjoner» ikke d~ttet oss av mektIge utlen­En historie som har stridig- kastet de menneskelige drif- det fritt på alle områder. går lenger bakover enn til dmge~, og tunger --=- som heter og hat som en sørge- ter og behov som (mmennes- Friheten må gjelde innen en perioden 1940-45. Da for I slett Ikke. behøver ~ være lig fellesnevner for områder kelige», har andre ideologier viss ramme. Dette har uhel- man som bekjent også i vi-· onde - VII med en VISS rett bosatt med folk med for- tatt konsekvensen av dette. digvis den vesteuropeiske li- king, særlig i vesterled. Det kunne hevde at vedkommen­skjellig bakgrunnsmiljø og Slik «umenneskelige» behov! beralisme aldri fått forståel- som finnes av historiske de .~onge~ åpen?are angel­av forskjellige raser. En hi- har vært vern av eget livs-I sen av, noe som har stilt oss opptegnelser om folk og land saksls~e tIl~nytnmger neppe storie, som viser at slike miljø, forkasting alle frem-: overfor en enorm trussel for før dette tidspunkt er. som berettIger ~Il IIl:er enn tItte­hendelser, som nettopp har medelementer og naturens. vårt livsmiljø. Demokratise- alle vet, bare undertrvkkelse, len «kommissarIsk monark». rystet britene, ikke er til å egen regulator; nemlig den: ring for demokratiseringens klassekamp og sveltihjel. unngå hvis den liberale inn- sterkestes rett. Vi kjenner! skyld har virket i samme ret- NUTIDENS NORSKE vandringspolitikken får lov igjen det kommunistiske ning, med (maboer» som skal FRA VH!"RDH!NRHTKli! TIL SMÅKONGER til å fortsette. Og dette gjel- samfunn med dets dialek- bestemme litt over hverand- KOMMISARISK MONARK I Med andre ord: samlings­der ikke bare Storbritannia. tiske materialisme, hvor det re. Dette ligner på folkemø- I virkeligheten er dette! verket og kongstanken fra I Nederland har befolknin- . livskraftige forkastes som et ter a la Rousseau, er ypper- mRd 1100 å~ en liten tilsnik-! Hafrsfjord er pr. idag bare gen tørnet sammen me? tyr-' middel i «menneskehetens» lige på papiret, som en av- el;e og man feirer da hAller I et blekt skinn av sin egent­kiske fr~mmedarbeId~~e .. tjeneste. Marx fant etter eget att filosofi - utopia -, og ikk~ kongerikets IlOO-årige ·lige intensjon. Og betrakter Tyrkerne kjøper opp leIlIg.: skjønn Hegel stående på ho- i like stor grad dødfødt i da- beståen. men markerer hvor man et øyeblikk det politiSke heter og kaster ut nederlen- I det, hvorpå han selv snudde gens verden. mange år som er gått siden landskapet i dagens sam­derne. Til gjengjeld har. ne- treet den riktige vei. Men I NUF må ta konsekvensen noen for første gang tenkte funn, blir man fort klar over d~r!enderne rasert ty:a:kIske disse røttene kan umulig. få av dette! på Norge som beg'rf.'D. som· at alle småkongene og~å er It;.IlIg~eter o~ latt all mnbo feste, hvilende som de gjør I SF. noHtisk· ide. Det (iallfall her på plass igjen. Forskjellen ga vmdusveIen. Også ha~ h iemme) mAget sap'nomc;;u<:;- fra Harald Hårfagres dager gatekampene begynt. Sk~l v l • te Noregsveldet gikk nemlig' er bare at de denne gangen fortsatt la vår innvandrI~gs- G. A. Oredsson 1 TV'. .~ ikke er geografisk fordelt. politikk domineres av lIbe- Sannsynligvis er det sågar raI virkelighetsflukt? lykkes: ({-Vi får be Gud be- enda flere av dem idag enn

* man forsto ganske snart at vare oss fra den» (ideolo- for 1100 år siden, hvis man Det er tid for Olympia-sir- hensikten var å forsøke få, gien). Denne avslutningen teller med alle partih'"lc;;sene,

t · It O re ds son latterliggjort. Det! fra programlederen Hagge grunnesj'efene, opinionsdan-kus. I den anledning· il a er . vi oss å komme med noen kom bl. a. spørsmål som: l' Geigerts, førte til flere irri- nerne og meningskverulant-tall _ til ettertanke. Bare «Blir De glad om jeg kaller terte telefonoppringninger ene, som hver Og en står i selve Olympia-anlegget har Dem Flihrer?» Hvorpå' til Sveriges Radio; snissen for sin lille menig-kostet 1,35 milliarder DM. I Oredsson spurte: «Hvorfor het og forfekter et mer eller Altså nesten 3 milliarder: skulle jeg bli glad for det?» Politibevoktning og mord- minrlre originalt «svn» nå alt kroner. Av de impliserte i TV: «De har jo Hitler som trusler Og' alle. Men et realt forsl7\k Olympia-prosjektet kan nev- forbilde og han var jo Flih- Tre menn fra det svenske nå å likvidere et nesten 600 nes: 550 arkitekter og in- rer.» Oredsson: «Flihrer er sikkerhetspolitiet og flere år gammelt vassaIlskap, kan geniører, ca. 400 bygnings- et tysk uttrykk. Jeg er svensk politifoll,{ i sivil overvåket ingen av dem prestere. firmaer og mer enn 5000 ar- og klarer meg lenge med programmet. Man hadde beidere. Tallet på arbeidere partileder.» fryktet bråk, men sendingen EN NY 17. MAI? har vært oppe i 8000 og 30 I forløp uten problemer. Deri-I Hva om man lot 1J nO-års-pst. av disse er spesialim- - «Gud bevare oss» mot ble det i løpet av send- jubileet være onntakten til porterte fremmedarbeidere! I Både Oredsson og hans ingen pr. telefon mottatt en en nvtenkning nå dette om-Det er med andakt og følelse . Tirs~ag 25 .. Juli ble Nord- kone taklet det hele utmer- trusel som gikk ut på å myr- rMet? En årlig junioHP's­vi vil følge de brave «arna· Iska Rlks~artIet~ før.er G. A. ket til tross for stadige av- de Oredsson. Politiet i andl'l,kt ville ka,nc;:kie tørers» prestasjoner. Oredsson mtervjuet I svensk bryteiser og provoserende Kungsbacka ble alarmert, endog være en hpnre

TV 2. Sammen med Oreds-I spørsmål. Oredsson måtte men de nasjonalsosialistiske og 'riktigere nac;:i onaidag son var hans kone Vera og forklare at Hitler var død og leir deltakerne tok det hele enn 17. mai. Hva om

Noen generelle deres sønn .Rommel. O~så at nasjonalsosialismen har med stor ro. mHn benyttet nopn av de • propagan.dasjefen, Hemz, utviklet seg i tråd med tiden. . manp:e oninionsdannenrle hetraktnlnger om Burgemelster, og en rep~e-. De som så intervjuet opp-, Propagandas~efens konklu-' medier til å forme et enig

sentant .fra ungdomsseksjo- I levde også trolig for første I sJon folk innenfor riksgrenc;:enp? stat/individ Il:en, KrIster Wahlbom, var I gang i et ~edium som TV, Etter programmet sa pro-l Idl'l;g' finnes det. vitterlig

I tilstede. at programlederen avsluttet pagandasjefen, Heinz Burge- i snhttgrm:mer som I ramme Når NUF skal gå i gang' I ca. et kvarter haglet det det hele med å si: «Ja, nå meister: «Dette var vårt alvor forkYnner at klasse­

rned utformingen av et eget med intrikate spørsmål fra I har De vært med i TV, Det gjennombrudd i TV. Vi er, kamnen (les bonrerkrip'en) program, må man selvsagt tre åpenbart fiendtlig inn-! er vel kanskje den eneste glad for at vi fikk være med. I er deres innenriksnoliUc;;ke ha blikket rettet framover stilte intervjuere. Det var' måten å stoppe dere på,. Partiet ble nevnt ved navn! mål. mens de på den a,nnen men man må også dra lær- den internasjonale leiren i· nemlig ved å henge dere ut.» flere ganger. Våre plakater I sine nrediker solida,rltet for dom a,: forti~en med den~ N.R.P.'s regi,. som. var bak- i Han fortsatte, ty.delig Skuf-I var ~ppklistret. Vår pa~tile-I enhver pris med vilt frem-mange IdeolOgier, dens POSI- grunnen for mtervJuet. Men I fet over at dette Ikke hadde der fikk fortalt om partIet.» (Forts. side 8)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 5

Siegfried: Asiater på utsalg! Et noe annet syn på lionger og slikt Nå vil britene prakke dem på Sverige

Vi vet at det nok ikke er så tysk hjelp - å bekjempe, I interesser føler trang til å Den svarte diktator i populært, men vi kan like- ikke den tyske militærmakt skjule seg bak de store fra- Uganda «general» Amin har vel ikke holde oss fra å an- som holdt landet besatt, men ser er naturlig nok. bragt forvirring i rekkene tyde et noe annet syn enn de politiske motstandere i Nå skal vi vokte oss vel hos alle elskere av fremmed­det gjengse, d.v.s. det parti- Nasjonal Samling først og for å skjære alle over en artede folkeslag og U-hjelp politikere av alle avskygnin- fremst, og dernest de tyske kam. Egeninteressens rid- for å gjøre folk av dem. Rik­ger og deres trofaste og ens- nasjonalsosialister og deres dere har alltid vært flinke til tignok bekjemper han sam­rettede presse presterer når lære. å få en mere idealistisk inn- men med diktatur kollegene det gjelder dette at det er I Patriotisme er som kjent stilt ungdom til å bite på i Afrika «rasismen» i Sør­hundre år siden kong Haa- så mangt og meget i denne svadaen om den strålende Afrika, men likevel er han kon VII ble født som dansk, underlige verden og i dette patrioisme som demonstre- ikke snauere enn å prakti­prins Carl. Og når alt kom-I som i så mange andre tilfel- res nettopp ved å forsvare sere noe som vel må ligge mer til alt kan det vel kan- ler forveksles den lett med' de priviligertes interesser. i samme gate i sitt eget land. skje være sunt med visse I egeninteressen og ønsket om ! De klarte også å få mange Han har kort og godt er-reservasjone~ efter all hyl- å forsvare egne interesser. I slike unge til å ofre liv og klært at 50000 asiater, de desten som VI har voktet oss At denne kampen for de egne (Ports. side 7) fleste med britisk pass som ....... -" ....... -------. ... vel for å forstyrre så lenge et minne om Imperiet som den var fersk. gikk under, skal settes på

Det er ellers rart med F Ik L dl· d porten innen 90 daget. all slik offisiell hyldest i Nor- O og an avs ører ny SI e Så grep den store panik-ges land. Man hylder egent- ken England, som på for-lig seg selv og de egne bedrif- ved EF-medlemskapet hånd har stor arbeidsløshet ter gjennom slike symbolske og raseproblem av alvorlig-figurer sorp. Haakon VII, den ste art. For nå vil de 50000 engelske svigersønn på Nor- Utdrag av SJOKKERENDE EF-RAPPORT! dra til England med sine bri-ges trone. Alle som hadde I tiske pass. Den britiske mar-krafset t~l seg le~ende stplin-, Norges Elektriske Materiell- troll innenfor det utvidete ~ed~minister (l.) Rippon dro g~r e!ler la!lfall.s~kreutslkter kontroll er et sikkerhetskon- fellesskap. Dokumentet for- l hUl og h~st til Ug~nd~ for ....,: ... t~l slIke uti polItikken, .stat~- trollerende organ. Her blir, teller også en god del om å forsøke a tale An:m t~lret- 7~;t~k~~_'j1f ~ . tjenesten eller forretmngslI- en mengde forskjellige elek- I hvilken likegyldighet og ar- te, men han måtte sItte l for-vet ska~te seg et motsta~ds- I triske artikler prøvd med. roganse Norge og Danmark værel.set og vente. en uke før Utviklingshjelpen. symbol l Haakon Adelstems- hensyn til sikkerheten. Det-I blir møtt med av sine frem- svartmg~n tok Imot ham. fostre. som var deres håp og te har ,gjennom de ca. 40 år. tidige partnere. Og det til tross for at Ugan- da er helt avhengig av bri-~røst l den .nØd. som best~d NEMKO har eksistert, spart I tisk hjelp - og annen u-l.faren for a blI skubbet tII- I den norske forbruker for' Underhånden fra møtelederens navn (Ventia- hjelp. Han oppnådde heller sIde og erstattet n;ed ~ndre.1 middelmådig og direkte far- Nederland. no?) og hans funksjon i .det I ikke noe, Amin fastholdt sin

For, ?ånden pa hjertet: li elektrisk materiell fra ut- .. I utvalg som hadde utarbeIdet' beslutning. var det Ikke det. «motstands- la~det Nå ser det ut til at Foranle;dmp.~en til møtet det_framlagte forslag til di- Så gjelder det for Storbri­kampen» egentlIg gikk ut på d . b t l ·f d var et dIrektiv på fransk, rektiv. Han var «visstnok tannia å få avsatt de nye far­for praktisk talt alle politi- endn~ bl.e.lrlygge .sek eFr Ilker som direktør Rolf Moe i NE- formann». Ellers møtte bl.a. gede snarest mulig. Man har kerne? Og var det ikke fryk- me a Il y~ons .. « o og, MKO mottok underhånden to personer «som antakelig ikke engang tid til å vente på ten for å miste markeder, ~:;g~rr~~f:as~~~sl~:~eE~ I fr.a Nederland 9. januar i år. var sekretærer». Den engel- at medlemskapet i Roma­handelsskib, andre materiel- k . . 23 1972 TIlsvarende dokument var ske delegasjonens leder var unionen er iorden, slik at le fordeler og attpå til bli . ~mmls\onenll . m~rs t sendt til Danmark. På et «antakelig jurist» - o.s.v. - man kunne få prakket dem satt under virkelig kontroll ~ rJsse ~e ~m f e s~~~. er EMKO-møte i Saltsjøba- Flere av dokumentene det på for eksempel Norge eller av staten, som var det store ra dl e e~en ~e e krem l. l.ge den i februar, hadde dansk- ble henvist til var enten bare Danmark. Ingen av Ugandas spøkelse i redernes og for- me emks an t og omfmlslJo- ene en uoffisiell oversettelse tt tt fO t svarte nabostater og bekJ·em-

t . . nens e sper er om ors ag kl I k d t Id. mo a av noen a av mø e-re nmgsfolkenes hjerter det t·l d· kt·· l kt . k ar. mars om e me mg deltakerne eller ikke mottatt pere av «rasismen» vil ta i-. ' l Ire IVer om e e ns fId ·d som drev dem til motstands-/ t· Il t·l b k· f ra n ustn epartementet i det hele tatt. Møtet var for- mot de gule, og alt dette er kampen? Den «motstand ~a ene l ~u mnen or om at det var beraIlli'1et et met som en spørretime, hvor da bakgrunnen for at den som betegnende nok først og I VIsse kl tsp~nnmgtsgren~ekrk»' møte om saken i Bryssel 23. søkerlandene skulle være konservative Londonavis fremst O h d k l· ·kk I som ar VIser a man l e mars Ol t·ll d D ·1' E ° l d l

° g ove sa e I~ gl er interessert i tvungen kon- . spØrsma ss I ere. Un er mø- ai Y xpress pa e erp ass ut pa - ofte med dIrekte tets forløp kom det tydelig foreslår at det land som har

Kommisjonen kan ikke fram at representantene fra skreket høyest om andres svare. kommisjonen hadde store «rasisme» og mangel på sant

Det virker som selve ram- l problemer med å svare på venstrevridd «demokrati», men om møtet var preget, en rekke av spørsmålene, nemlig Palmes Sverige, nå av usikkerhet og likegyldig- og at en rekke av de kon se- omsetter ordene i gjerning het. På møtet som ble holdt kvensene innføring av di rek- og tar imot iallfall en del i Barlaymont:bygningen, var tivet ville forårsake ik~e var av d~ 50 OO~ asis8:ter som I det ikke framlag.t noen dagS-j forutsett eller overveIet. svartmgene Ikke VI~ ha. orden. En liste over deltak- . «Dette er en glImrende erne ble omhyggelig utfylt,' Ingen forståelse for sJans.e - for ~lle. de land men ikke senere utlevert del-I Norges syn. som l FN har gatt til angrep takerne. Man var usikker på Danmark åpnet diskusjo- på rasismen (Deriblant også

nen med spørsmål om hen-I Norge. Vår bemerkning). De sikten med forslaget var å bør komme med tilbud om forby tvungen godkienning å gi plass for noen av de av elektrisk utstyr. Det ble 50000 som blir utvist fra påuekt at Danmark fortsatt Uganda. ønsker tvungen godkjenning «Svenskene har gått i før­og Norge støttet Danmark i ste rekke som talsmenn for dette. Fra kommisjonens re- «liberale retningslinjer. Nå presentanter ble det klart har de sjansen til å være li­svart, at det absolutt var me- berale.» ningen med dokumentet å I «Sverige har bare 1/7 av forby tvungen godkjenning.' vår befolkning. Landet kun­Kommis.ionens representan- ne lett gi plass for et stort ter hevdet at fabrikantene antall ugandiske asiater. -ville sørge for å få sitt ut- Svenskene har snakket om styr forhåndsgodkjent, og at likhet. La dem nå vise at

Er det noe symbolsk i kongebautaens lange hals? spør Siegfried? Speider kongen over hav mot England? I det ikke ville b(pli leve.rdt U)til- I det ik~e bare er prat,» skri-. orts. St e 8 ver aVIsen.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE I FOLK OG LAND

Nok en Qusling-bok LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972

I ganisasjon Todt, vakter og. myten» spøkte fortsatt i Bel­den tyske Arbeidstjeneste. I gia. «Regjeringen gjorde sa­

I Av disse 60000 var om-, ken enda verre», fortsetter I kring 20 000 hustruene til. Littlejohn, «ved å bekjent­de dømte, som efter neder- i gjøre at «femtekolonnister»

(forts. fra side 1) ner gjorde i Norge, inklu- tober 1942. To eller tre hun- landsk lov automatisk mis- forkledt som arbeidere, pres-utstedt falske ordrer, for- sive pressen. I dre andre lot seg innruller~ tet deres borgerskap sam-I ter og belgiske soldater ope­rådt, sett gjennom fingrene Den 15. juni 1940 ble den iKontrollkommandoen, stif- men med mennene. Men om- rerte bak de allierte hærer. med svikt og korrupsjon. ~eder~andske G~ennoppbyg- i tet i juni 1941! og de opp~ kring 10000 mindre bet yde- Det va~ liten realitet i denne

«Det var åpenbart at det gmgstJeneste stIftet - se- i trådte som hjelpevakter l lige unnslapp rettsforfølgel- erklærmg og det bare øket samme hendte i Holland. Ne- nere (23.5.-40 omdøpt til, straffearbeidsleire - under se for militær kollaborasjon, den alminnelige følelse av derienderne, som man over- Nederlands. Arbeidstjeneste I ed til Hitler oJ? å kje.m:pe noe som bringer det samlede I forutanelse. Noen agenter alt holdt for å være et solid - og den VIrket uten tvang' som «gode nasJonalsoslalIs-, tall opp i ca. 50000 menn.*) I fra det tyske Abwehr for­og flegmatisk folk, ble gre- fra Okkupasjonsmaktens si- I ter» for «det germanske ide- I Rundt regnet 17 000 var i I kledt som sivilister dro for­pet av panikk. Intet var for de inntil 1943. Da den stod l al». Under lignende ed meld- Waffen-SS, 8000 i NSKK' an hæren i et forsøk på å fantastisk til å bli trodd, på høydepunktet var 15000 I te 1047 amsterdamere seg «Transportactie», 1800 i den I hindre ødeleggelsen av stra­spioner og hemmelige menn og 6000 kvinner un-I som Frivillige hjelpepoliti, tyske marine, 800 i den tyske I tegiske broer etc. (dette mis­agenter .v~r over alt, selv in- der trening og ~t:yr~en møn~ o~ de del~ok ofte i antijø- hær og.12 000 i de tyske poli-lykke~es de stort se~t med), nen polItIet og de væpnede stret 64000 frIVIllIge alt 11 dIske akSJoner. ti- og sIkkerhetsenheter. «Av men mgen steder hjalp bel­styrker, tyske fallskjerms- alt. «For et tidsrum minst Tidlig i 1943 var det 2500 blandet innhold» svarer for ,! giske borgere dem eller soldater steg ned forkledt så lenge som den forble fri- loverlevende fra den Neder- regnskapet. skapte vanskeligheter for de-som nonner og prester (hvor villig må NAD (Arbeidstje- landske Legion. De ble truk- * res egne styrker.» mange ulykkelige klerker og nesten) betraktes som kolla- ket tilbake til Thtiringen og I Belgia som i Nederland nonner ble angrepet eller boratører, selv om det bare der øket med ytterligere hadde enhver allerede hørt Den 28. mai - 18 dager enndog skutt på grunn av,' var et grensetilfelle således 3 000 nederlendere for å dan- beretninger om de forferde- el ftetr inBvals~onenSl'k kkapitut-denne latterlige historie?). - - -Det som startet som, ne 4. SS Frivillige Panser- er eegla. l reve To nederlandske soldater,. et midlertidig middel til å' grenaderbrigade Nederland. lige ødeleggelser voldt av «Quisling-myten» sitt annet

«femtekolonnen» i Norge», offer mistenkt uten ringeste grunn avhjelpe arbeidsløsheten I Først ble de trenet i Kroa- . D 'd L'ttl . h . for å være «femtekolonnis-! endte som et permanent tia, hvor de ble anvendt i sIe~ ~VI d t l 11 eJo d n. l'k I Likevel var det bare et ter», ble uten videre skutt I hjelpemiddel for naZiindok-

1 antipartisanvirksomhet, og he:n~~l~g e fi:n~~e fn~~:r~r mindre tilfelle av «femte­

av sine kamerater. trinering» (side 97). så tilbakeført til deres tid- deres e ne orter? D t ble kolonne»-virksomhet i Ne-«Hæren grep inn for å for- Fra begynnelsen av okku- ligere kampområde i nær- l' 1· p t tt . t ~ deriandene og intet i Norge!

søke å gjennopprette disi- pasjonen forsøkte tyskerne heten av Leningrad. ~.{F~r:ne ~g ~n ~ a tS k v.ar I Myten spredte seg som plinen (og sunn fornuft), å lokke nederlandske arbei- I juni 1944 hadde briga- lene s:~ns:;J~~n~~~e .?*) ~- pesten fra land til land, men den ble også offer for dere inn i tysk krigsindustri den en styrke på 6713 sotn ~ovedleder~e i ~ex ble tat1 hjemsøkte millioner, efter­denne gjennomtrenge.nde og sene~e ble det anvendt kjempet .ved Narva. Der ble i forvaring _ Størsteparten lot. se~ et .spor av ø.deleg~el­galskap. Da han ble II?-for- økonomIsk press mot de.~. halve brIgaden - De Ruy- av de intergrerte ble skysset s~ l SItt kjølvann, VIrket mn mert. om at tyskerne skJ.ulte Før. mars 1942, ~a maktdlrI- ter-regimentet - praktisk av årde til Frankrike for pa samfundsstrukturen for seg l nederlandske umfor- I germg av arbeIdskraft ble talt utslettet. Men i septem- si:kerhets sk Id _ Da fien- kommende år og skapte mer (usa;nt bortsett fra en anvendt, tok. 277.000 n:de~-, ber var styrken ~ragt ?PP i den rykket ~r~ere ble det frykt h?s generasjon efter en.k.elt ep~sod~), beordret. en :landsk~ arbelde~e beskJ~ftI- 9.000. De ble omrmge~ l ~at- foretatt ytterligere panikk- generasJon. ~llItær ~Jef s~ne menn tIl å gelse IDas RelCh og lal.~ I VIa o~ ble ~vakue~t s.Jøveien arrestasjoner. I Brtigge ble I Denne sykdom på sinnet fjerne sme kjennetegn. 1350 000 nederl~~ke .arbel I fra Llbau tIl Stettm l feb ru- 15. mai dusinvis av mistenk-' var mystisk i sin opprinnel-

«Akk, andre nederlan~ske ~ere va;r beskJeftI.get l tysk ar 1945, bare for å bli kas- te «femtekolonnere» (de se som Svartedauen. Den soldater, som ~ar ub~kJent mdustrI under krIgen :- et, tet ill? i kampen n?k .. en- innbefattet kanadiere, dans- kom langt borte fra _ fra m~<;i denne ma~lfe~tasJon av tall som k~n sammenlIgnes I gang l Pommern og l. Ftirs- ker og franskmenn) drevet de øde skoger i Norge _ mIlItær skarpsmdighet, ~ok, med omkrmg 2.00000 nord-I tenwaldområdet.! maI oyer- sammen og i hui og hast krysset hav og grenser, skil­deres landsIl!enn uten kJen- menn .som ar~e~d~t mere el- gav restene seg tIl amerIka- sendt sørover med en flåte te nabo fra nabo, splittet ~etegn for. a være t:yskere ler mmdre frIVIllIg for tys- nerne. av rekvirerte busser I Abbe-' familier og styrtet hele sta-l ufullstendIg forkledmng og kerne. . . : . åpnet ild mot dem. Forvir-I Som i Norge samarbeidet Man hadde også Land- VIlle I Nord-Fran~rIke stop~ ter ut I sammenbruddet. ring rådet uten at noen grep det nederlandske politi med storm Nederland og Land- pet den ulyk~salIge konvOI Tredve år senere holder inn i ca. tre dage. Kampan- tyskerne i meget stor ut- wacht Nederland. Førs~nevn- opp. Det var Ik~e plass for virusen seg som byllepest, i jen i Nederland varte bare strekning. te ble danne~ av Il!e!ID I alde- de nyankomne l det lokale, menneskehetens åndehuller, i fire dage *) I I' l' 1942 _ . 1943 ren fra 17 tIl 50 ar. Den ble fengsel. I idet den besmitter sinnet og

. JU l maI er- opprettet 11. mars 1943 og . '" .• Slik korruperte løgnene klærte 800 nederlendere seg ble kontrollert av SS Plik- Grepet av p~mkk ved ny- alltId e~ ~llbøyelIg tIl a blus-

oppfunnet av Nygaards- villige til å slå seg ned i de t tth Id l' hetene hver tIme om den se opp Igjen. Denne «norske-: ene var oppre o e se av r dtr f k' k'øt k 'k dDt

voldregjeri~gen og dens. so- 'erobred~ østlige områder. ;lov og orden i Nederland og /en k 1ge remry fmg, ~d J 'S~ :.~» v~rd sm b~!l et ~d er sialistiske gjeng, spredt tIl et I Omkrmg 1000 nederlende- ta seg av motstandsbevegel- 2~ans r:;ennene u en VI ere I p DIe a f en d II u fY e å annet nordisk land, det~es re mello~ 17 og 40 ble re- sen og frigjorde således SS av em.» .' . ~ ~om rem e es ror p moral og sikret dets hurtIge krutert tIl en nederlandsk .• h Id kt' k t Men arrestasjonene gJor- «qUIslmg»busemenn burde sammenbrudd I legion fra sist i J'uni til midt l. a 10. e va L I d °tnsen ra- de lite til å fjerne den of- få sine hoder undersøkt. . . '. sJons eirene. an s ormen. . .

Resultatet ay . denne an~ l august !941. .1 Januar 19.42 fikk sin første blodtapping fentlIge engstelse. «QUIslmg-nenhånds «QUIslmgmyte» l kom de l akSjon på Lemn- under den skjebnesvangre (fortsettes) Nederland var stort sett det gradfronten og tjente uav- britiske luftlanding nær Arn- ---~amme sc;>m i den opp~i:~me- brutt til ~ai 1943, da de ble heim i september 1944. ") I tillegg mistet 3 100 unge ne-lIge versJon. Den polItIske trukket tIlbake for å danne Landwacht Nederland var derlendere livet under tjenestegjø- -------------; situasjon ble polarisert og kjernen i Pansergrenaderbri- dannet av menn over 55 år ring i Waften-55, og er ikke med :llleO::~O:~~~:ressert i nederlender ble vendt mot gaden «Nederland». eller for uskikket for Land- regnet i denne oppgave over kolla-nederlender. ytterligere 8000 nederlen- stormen. Det var en nøds- borasjon. Flere ridderkors ble VUf:- nøktern historieskrivning

til å sende inn aviser, Først «var nederlenderne dere meldte seg til tyske styrke og forble under Mus- net av det nederlandske Waften-55 klipp, bøker, dokumenter

rede til å berolige seg selv hjelpetjenester - for det, serts kontroll .. Den totale enn av noen andre ikke-tyskere med m.v. som kan belyse tiden med nederlagets og okkupa- meste transport. De tjente i styrke var omkring 11000. De unntagelse av latviere. I fra 1930 og senere til sjonens faktum» (side 92) Nederland og Tyskland og. bar normalt bare armbind slik som Administrasjonsrå- noen kom i aksjon som en under tjenestegjøring og - - - INSTITUTT det, Høyesterett, Oslo Uni- del ~v den tyske 6. arme ved I måtte ikke avlegge lojalitets- **) Leon Degrelle stiftet sin Chris- FOR SAMTIDSHISTORIE versitet (Seip), den luther- Stalmgrad. ed til Hitler. tus Rex national movement i mai iff~t~'T~8gJ3 29 - Oslo 2 ske kirke (B~rggr~v) .og ~e . Omk~ing 800 frivillige I Alt ialt ble 60000 perso- 1935. fleste offentlIge mstItusJo- tjente I den tyske hær og ner berøvet sitt nederland-

omkring 1700 i den tyske ske statsborgerskap og fikk AP.J'IJ'.J'IJ'.J'IJ'.J'IJ'.J'IJ'..AP..AP..AP..AP..AP..AP..AP..AP.JU1...JU1...JU1...JU1...JU1...JU1...JU1...1UI.A

marine. Omkring 14000 var sin eiendom konfiskert av med i Organisasjon Todt og staten efter krigen «for å

*) Dronning Wilhelmina dro av- senere i Schutzkommando- ha gått inn i utenlandsk mi­sted til En!!,land 13. mai og dagen ene (væpnet vakt). Tre hun- litærtjeneste». Denne beteg­efter beordret den øverstkomman- dre arbeidet frivillig i Tysk neIse inkluderte den tyske derende, general Winkelman kapi- Arbeidstjeneste og de gjor- hær, marine og luftvåpen,· tulasjon av alle styrker i Neder-! de tjeneste bak linjene på Waffen-SS, tyske politi- eller land. den russiske front inntil ok- sikkerhetsformasjoner, Or-

Vi mener, at den beste presang man kan gi mor NORGE på 1100 års dagen, er et NEI TIL EF! NASJONAL UNGDOMSFYLKING BOKS 5331 - MAJORSTUA, OSLO 3

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 7

ling erstattet med Admini- vis behov for slike utladnin-Ef t strasjonsrådet. ger. n O e a n n e sy n - - Men kong Haakon fant alt- Hadde Tyskland vunnet så her et påskudd til å bryte krigen, noe som lenge var forhandlingene og truet med overveiende sannsynlig, så

(Forts. fra side 5) I slikt noe som DAGBLADET. h t b •• å abdisere hvis dette ikke ville kongen som forlot sitt som e som are fa ar sen- ble godtatt. Det er sannhe- land ha forsvunnet i glems­

blod i det som iallfall opp- Ellers synes vi nok denne ere ble avslørt av landets . . . . ten om hans demokratiske len og med ham hele hans rinnelig var en egennyttig presseenstemmigheten om forsvarsmlmster 1 Stortm - <mei». Og Stortinget fikk J'o stab av forulykkede rådgi­patriotisk innsats fra deres kongestatuen er litt forbau- get Han stemplet den som '. også senere anledning til å vere. Som det gikk fikk sym-side. Det er altså ikke dem sende efterhvert som vi he- landsskadelIg og forrædersk, vi " d k vi sikter til med det foran ver blikket oppover fra sok- og han fikk støtte av et fler- gese sm tmldsnøye mef t 0t~l- bolet ekstra glans. Han ble anførte selvom den land- kelen mot den eiendomme- tall i Norges Storting. Og en- ns opp re . en som ør ~ 1 faktis~ en sla~s nasjonal flyktige konge som egenin- lige giraffhalsen og hodet. da hadde vel partiet mode- d~n tapte kn~ - under nks-! trøst 1 de naturlIge tømmer~ teressens menn holdt opp Vi lurer faktisk på om det I rert seg noe i de fire år som, radsforhandlmgene so.mme-! menn som meldte seg 1

for dem jo også for dem ligger en ekstra symbolikk fulgte efter kongens demo-I r~n 1940 da flertallet dIrekte, ~kamm~n over den norske ble et slags symbol. I i dette. Vil kunstneren ant y- kratiske skritt i 1928. Dette l' VIlle avs.ette ham. I m~sats 1 den ann~n ~e!dens-

Menneskene trenger jo sli- de at Haakon strekker hals skritt gikk altså ut på at han' Når VI foran har anført at kng - noe partipolItikerne ke symboler når det røyner og speider over hav mot En- til mild borgerlig forferdelse kongen selv hadde hoveda~- ,og deres konge har. enean­på, når tvilen melder seg, geland? gaven representant for dette svaret for at ~et var umulIg svaret for, men NS fIkk be-når hjertet og fornuften Nå behøver ingen beskyl- revolusjonære og marxistis-' å. fø r.e den k:lg. han s~nere I tale. • trekker hver sin vei. For de oss for å være ekstra ond- ke parti, Hornsrud, i OPP-Il fIkk Is~and, sa sI~ter VI der-. Vel, dette var altsa et no.e mange nordmenn som så an- sinnet ved å henvise til kon- drag å danne ny regjering. med tI~ at han Ikke alene a:m~t syn som mange vel VI~ nerledes på Norges fremtids- gens hjertelige forhold til Arbeiderpartiet var da et I unnl?~ a sørge/or 8:t det ble fa 1 vrang:,trupen, men VI utsikter og utsiktene til å det England hvis svigersønnmindretallsparti selvom det mobIlIsert da SItuaSJonen ?le, synes det Iallfall. kan være leve videre efter den kata- han ble og hvor han opp be- hadde gått sterkt frem ved t~uende, men. at hall: faktI~k, en passende motgIft mot den strofe partipolitikerne had- varte sitt hjerte og sin for- siste stortingsvalg. Så almin- dIrekte medVIrket til å ~l1n- overveldende hur:d:eårssv!'1-de bragt over landet, ble jo mue. Det var selveste biskop nelig var den borgerlige for- dre det. Og dette trass 1 at da. Og en ~un~rea~mg er JO Quisling et slikt symbol. For Birkeli som understreket ferdeise over dette utslag av h3:ll: var fullt klar ~)Ver hva t~oss alt "?lItt J:l1stone og som britene var vel Churchill det, det i sin tale: «_ Haakons demokratiske inn- mIlItære hensyn tilsa,. det sadan fntt VIlt. og for tyskerne Adolf Hitler. I som engelsk kongedatter let- stilling at det ble Pernilles h~d~e h general~~abs~ef~~ DEN NORSKE

Det norske jøssingsymbo- tet hun (dronning Maud) korte frøkenstand for gJor am person Ig?5 1-

let, Haakon VII, hadde den usynlig ferden over Nord- Hornsrud og hans marxister., re~r oppmerksom t.f~ DØDSDOM REKORD lykke ikke bare å overleve sjøen og samarbeidet i Kong Haakons store de- k va grunne~ ~!'1r 1 e~e I en artikkel om bødler og annen verdenskrig, men og- England.» mokratiske fremstøt, det al-, ongens mer e ~ge ?PP .r~- skarpe rettere i Norge i en så å ha holdt på den riktige I Alle de gamle Mot Dagis- le talere og aviser først og' ~e~? d~ før~t~ VIrkelIge m~ osloavis leser vi at «Fra 1842 hesten. Skjønt, lykke er kan- i ter som idag styrer Norges fremst berømmer er hans Ia Ivan .0 som n?rs og helt frem til 1902, da vi skje ikke det rette ordet her,' land sammen med alle juris- berømmelige <mei» til å gjen- I konge - hVIS man da Ikke igjen fikk ny straffelov, ble for prins Carls vei var jo tene som medvirket i «retts»- nomføre på en demokratisk skal regne ~e~ utnev~el~en 117 personer dømt for mord. fastlagt på forhånd fra han oppgjøret og derefter hentet måte de forhandlinger med av den marxIstiske regJermg Av disse forbryterne ble 40 som svigersønn av den en- sin belønning, understreket i tyskerne Stortinget hadde I:I0~nsrud -. kan man natu~- dømt til døden, men bare ni gelske konge ble bragt på sin kongehyldest at Haakon vedtatt skulle føres. Dermed lIgVIS bare gJette p~. Men s~ ble henrettet - de øvrige ble Norges trone efter en viss var så spesielt «demokra- utløste han det meningsløse s~ært mange lø.smnger pa benådet.» tautrekning mellom både tisk». Vel, det er vel en fat- felttog i Norge som kostet gaten er d~t vel Ikke og den, Det var sannelig ikke rare stormakter og hjemlige ko- tig trøst for disse gamle re- menneskeliv og v.:::dier uten ~est ~rerllgge~de eLmaske~_ greiene. Da var man da annet ryfeer. Han representerte publikanerne. Selv mener vi noen mening og hensikt .. Bå- Pl med de allIerte bak fol- til karer i det korte tidsrum -den hele tid Storbritannias at det nok kan settes et de den fratredende komman-I kets rygg. 1945 til 1948 - for ikke å forlengede arm over Nord- spørsmålstegn ved det de- derende general med samt ~elve det norske felttoget, snakke om den spesielle sjøen. Og ingen skal klandre mokratiske sinnelaget som hans generalstab og hans ef- hVIS I?an da kan bruke .et så form for «henrettelse:» man ham for det, han fylte jo ved så meget annet hos Haa- terfølger Ruge stemplet en fordrmgsfullt. navn pa de sla~p lØ~ over landet! okku­bare den oppgave han hadde kon. Det er riktig nok at han kamp på norsk side på de spr.edte fektmnge! hvor .av- pasJonstIdens fem .ar. Da fått. i 1905 krevet en folkeavstem- premisser som da forelå, og delmg efter avdelmg kapltu- presterte man å aVSI tredve

Vi sitter her og ser på den ning hvis utfall jo var gitt som kongen selv hadde et lerte og som ble avsluttet ,dødsdommer, men - som statuen av kong Haakon ,som på forhånd eftersom det for hovedansvar for, som umu- med v~penstillstanden .i briten Littlejohn sier - «ba­nylig er reist i Oslo under I folk flest formet seg som en lig, men Ruge gav den kon-I TrondheI~ for verd~n~kn- re 25 ble faktisk ~ullbyrdet.» basuners støt fra alle de I ny antisvensk demonstra- sesjon til galskap at et felt- gens vanghet, skal VI Ikke Vel, sa.mmenhgner :r:nan gamle marxistene som er sjon og Norges monarkistis- tog vel var mulig hvis man befatte oss nærmere ~ed her med de m henrettelser 1 lø­blitt så kongelige med mak- ke sinnelag var hevet over fikk effektiv alliert hjelp. eftersom. Ralph Hewms, ~n pet av de 60 år f~a 1842 til ten og velstanden. Og natur- enhver tvil. Men kan nå Det fikk man som kjent ikke. utenforstaende og nøytral m~ 1902, hvor bare m mordere ligvis fra pressen med den norske politikere virkelig sy- ! stans som selv fulgte med 1 ble henrettet (mens 31 ble utrettelige AFTENPOSTEN i nes at dette er så «demo- Da komæn sla,nu krigen hendelsene dengang, utførlig benådet), så var det faktisk spissen. ~Og h vor går ikke I kratisk» efter at de i alle løs i det Norge som var ute har beskrevet det i en rekke litt aven prestasjon det man dette uatriotiske blad i SPis-I år har motsatt seg referen- av st~nd til å fl?\re pmm artikler. klarte på tre år fra 1945 og sen? Det var på pletten da dum som ledd i statsstyrel- virkelig kamp fordi dAt ikke' Da kong Haakon endelig utover. Og da gjaldt det ikke det g.ialdt å hvlde Quisling I sen og har hevet at det mest var mobilisert Og tvskArne havnet der hvor hans hjerte engang mordere, men politi­som statsminister i aurilda- demokratiske er at partipoli- satt med alle n()jkkp.l~tti1lin- den hele tid hadde vært, i ske motstandere! Og Ger­gene 1940. det sviktet ham I tikerne avgjør på vegne av ger, skiedde det altså i di-I England, endte i virkelighe- hardsen og hans arbeider­raskt og behendig for de nve l folket, eller kansk,ie helst rekte strid med Stortingets ten også hans kongelige inn- partifolk de benådet heller makthaverne i Administra-Iover hodet på folket? ønske, som var at det skulle I sats. Uten å foreta seg noe ikke i utrengsmål, bare 5 sionsrådet og det endte som Fra 1905 til 1928 levet så forhandles. SammAn med sin' annet enn å strø sand på de stykker av 30! Terbovens spesielle norske' kong Haakon vitterlig et forvirrede utenriksminster vanvittige forordninger de i Ikke så rart, kanskje, at talerør. Jo, AFTENPOSTEN høyst anonymt liv som umæ- Koht vekslet han noen ord hevnlystne partipolitikere la- artikkelforfatteren resignert går alltid i spissen når det i lende og maktesløs gallions- med den tyske forhandler,! get istand dersom/hvis de al- slår fast at skjønt dødsstraf­gjelder å demonstrere dAn 'I' figur ved festlige anlednin- sendemann Eri:iner. Og grep lierte vant krigen og de kun- fen ble avskaffet i 1905, så businessbetonte patriotis- ger. Fra den perioden var som uåskudd til å bryte for- ne bli gjeninnsatt i de tapte ble den altså tatt i bruk 1945 men som til syvende og sist i det faktisk ikke noe å skrive handlingene at sendAmannen posisjoner, ble han likevel og 1946 (Minister Skancke alltid kommer med der hvor. i historiebøkene om. Men i pekte på som et tysk ønske det nødvendige symbol for ble dog henrettet i 1948) og det er penger Og fordeler å ,1928 demonstrerte han ifølge at Quisling skulle fortsette alle de forulykkede partipo- det tjener oss «i grunnen» til hente. Det har alltid reserve-) festtalerne altså for annen som statsministAr for hAle litikere her hjemme og for liten ære, slår han fast, «selv­redaktører på lager for en- i gang sitt demokratiske Sin-I Norge og ikke bare for dp-t alle som følte seg tråkket om det var på grunn av sær-hver situasion, folk man kan. nelae;. okkuuerte. Det er idag hi- på t~rne av de nye makt- lige forhold.» kaste for hundene ved neste I Nå vil vel den yngre gene-I storisk klarlagt at Rri:iup.r havere. Som et slikt sym- i Men, sier han trøstefullt: hamskifte. Og når det giel- i rasjon av idag vanskelig for-, selv direkte mnt.a:rbeinet bol var han også brukbar til «Idag er dødsstraffen igjen der dagens hvldest til den stå forholdene dengang. Ar- Quisling og at ytterJigerp- for- å erte den tyske okkupa- avskaffet i Norge», slik den konglige hundreåring, så er beiderpartiet var dengang et handlinger utvilsomt ville ha sjonsmakt med, jevnfør kon- altså også var efter 1905, noe det jo i godt selskau. ikke parti som åpent bekjente seg ført til en nordning med en geblomster og skriften på som dog ikke hindret makt­bare med slike halvvAis hrnv- til marxismen og revolusio- norsk regiering av gamle doveggene. Og alle folk som haverne i å bruke den mot reorganer som ARB~IDER- nen, de~ var direkte antina- partiuolitikere. Kort tir,! ef- føler sin nasjonale ære og politiske motstandere. Så BLADET, men også med sjonalt og det dreven virk- ter klarte han jo å få Quis- frihet krenket har naturlig- hvem vet - -?

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972

Da L'lbee-Lund - -I (Forts. fra side 1)

De skulle tydeligvis slå ned det farlige opprør som N.L.F. planla.

Som under regulær krig stormet avdelingen L' Abee- VALGFORBEREDELSENE I ~es nå fo~ e~sempel a~ den I ble han avskrevet i de jøs-, Det har man da fått i Tana-Lund inn gjennom porten til I TYSKLAND. fmske regJermg overveier et singhjerter som lovpriste I ka, som straks også erklær-indre leir og :feiet tilside bå- har allerede starte~ med de forbud mot overse~telsen av ham så sterkt dengang. Så te som sitt fremste mål å få de voktere og andre som f~rste forpostfektmnger.pet Alexander Solhemzyns ro- hadde han bare den fordums istand en forsoning med kom i deres vei. Det berettes patenk~e nye høyr~partI er ma~ «~ugust .1941» til finsk. fiende Japan å stole på i en Mao-styret - på bekostning at selve direktøren ble stilt ennu Ikke orgamsert og SovJetiske diplomater har fiendtlig verden som vil ut- av Formosa. opp til veggen med armene kommer ikke ti.l å delta i gitt uttrykk for at det ville I lever ham og hans stat til i været, skjønt vel ikke en- valget, så det blIr de gamle bety et brudd på den finske kommunismen. Men nå er I gang de skrekkslagne storm- motstanderne som skal i il- «nøytralitet» å la boken det også slutt, for business tropper kunne tro at Gle- den. Minister Schillers tilba- komme ut i Finland. foran alt. Det har blitt av I ditsch var med på fangeopp- ketreden. har utløst mange I .:. ytterste viktighet for den vel-røret. Ellers feiet de som en spekulasJoner. Det antydes. JØDISK GENERAL dige japanske eksportindu-stormflod inn over fengsels- nå at ~an simpelthen vil gå I STØTTER MSI. strien - den nest største i I

Sjømannen EVERT JOSEFS SON

har inngått i det tysta ledet 42 år gammal. Hans minne lever arat och ak­tat. ElIas, 20.7-72 (Sverige)

FRISINNADE UNIONPARTIET

Og Orust

området, opp i hovedfengse- over til CDU. Under enhver Det har vakt en viss opp- verden - å komme til en let med enecellene og admi- o~stendi~het så viser en me- sikt i Italia at den pensjo- ordning med det røde Kina. nistrasjonskontorene, inn i mn~smålmg at. 5 pst. av de ~er~e general Giorgio Liuzzi, Og så måtte Formosavennen, brakkene. Fangene ble dre- sosialdemokratiske velgere tIdlIger medlem av general- premierminister Sato gå. vet ut med hendene i været, fra 1969 eft~r Schillers tilba- staben, har erklært: Før jeg Han har i årenes lØp vært truet av steinguns ogbajonet- ketreden vI.l stemme på e~ er jøde er jeg italiener og utsatt for voldsomme an­ter. De ble stillet opp brak- annet parti, ~e .fle~te pa MSI som nasjonalt høyre er grep fra Pekingregjeringen, kevis og nøye kroppsvisitert, CDU. Brandt 1?a Sl~ ~Ide sø- det eneste parti som ikke så skulle det bli en ordning stadig med hendene i været ker å bedre sm stIllmg ved har bannlyst ordet Fedre- måtte det en ny mann til. ----------­under ustanselige og nervø- en tilnærmelse. til Paven! land fra sitt vokabular.» Tannlege

MARTIN KJELDAAS se trusler. Selv stod vi i Han forsøker a skaffe seg bortimot et par timer med audiens hos Paven før bun- DEN SISTE AV JØSSINGENES hendene i været, men vi juk- d~stag~valgene for å kunne «fire store», Chiang Kai set naturligvis litt innimel- gJøre mntrykk på de ka to 1- Shek, har det som kjent gått lom når steingunet pekte i en ske velgere. dårlig med efter at ameri-

Folk og land avslører - -

Karl Johansgt. 23 - IV, tilv. Telefon on 49 00 .................. -.-.-... ...,. ..... -.-.-.-.-.-.......... -..

MATFISK TILBYS annen retning, eller hadde vi * kansk svik l?t ~am havne I?å (Forts. fra side 5) jo ikke holdt ut. Utbyttet var DET UAVHENGIGE Formosa. Riktignok lovet JO. Ferskfisk, Torsk iset pr. kg kr. 2,90 uhyre magert: litt tobakk, en FINLAND. USA å støtte ham med alle, fredsstillen.?e utstyr. Denne Ditto saltet ... D 5,-lommekniv hist og her og I norsk presse og i offisi- midler der, men løfter er absurde pastand ble møtt Fersk Torskefilet med kanskje noen ulovlige snad- elle kretser ellers later man som kjent en ting og de store med stor latt~r fra den en-I skinn D D •• D 6.-der. Men, tydeligvis til stor som om Finland fremdeles staters maktspill noe annet gelske delegaSJon. Ellers for- Ditto saltet D D D 10,-skuffelse for stormtroppene; er en uavhengig nordisk stat Han ble mere og mere e~ t~ller rapporten, at «kom.mi- Rogn fersk " " » 3,-

ingen våpen og ingen opprop som står helt fritt, om ikke byrde for 'OSA istedenfor et sJonens r~presentan!er viste, Ditto sukkersaltet for til mytteri. akkurat utenrikspolitisk, så aktivum og så gikk det ikke nærmest mgen forstaeIse for 1 kaviar D D » 4.-

Det siste kunne forøvrig dog i selve Finland. Heller bedre enn at han helt ble av- de framlagte synspunkter»., Torsketunger, ferske D» » 3.-godt ha foreligget uten at ikke dette siste stemmer i- skrevet da Nixon (og hans Ditto saltet ,,» » 4,50 stormtroppene i deres halvt midlertid med de faktiske kjellerjøde) startet sin kine- Egenerklæring fikk Torskehoder, kjaker bevisstløse tilstand av ner- forhold. Det meddeles såle-j siske flirt. Like beredvillig engelsk støtte. fersk » D " 1,50

vøsitet hadde oppdaget det. Det kom fram at fabrika- Ditto saltet Undertegnede moret seg i ti- sjonslandet ikke hadde noen Sunmager av Torsk

D D .. 2,-

den omkring stormen på Ile- Fod plikt til å .kontrollere e~s-I saltet ,... » 3,-bu med å lage små illegale .. ung ollllllen·· sport-materIell. En av mUlIg-I' Tørfisktorsk til lute-aviser til opplesning på brak- (Forts. fra side 4) hetene fabrikantene vil få til fisk ,. D .. 10,-k H o l o 1" å unngå forhåndskontroll er ..

erummet. Vi spøkte der bå- mede folkeslag på baksiden It ers sIste J.orsvare en egenerklæring om at ut- Alle prrser Inkl. emballasje de med landssvikoppgjøret av jordkloden. var _ franskmenn styret tilfredsstiller de fast- fob. pluss moms og med dets stab av utrolige «efterforskere». Da vi opp- NORSK satte forskrifter. England Skriv eller ring daget hva som var igjære, KULTURREVOLUSJON? Som et apropos til det bri- ~purte da om ~abrikanten GOTFRED ANGELSEN stakk vi de eksemplarer vi Norge trenger i sannhet en 1enk LittlejOhHn a~førebrhi sin unne velge frItt mellom 8363 Tangstad i Lofoten hadde av disse aviser i ny hårfager kronprins, selv o ~g som eWI~s e and- egenerklæring og andre Telefon 2109 d. lommen like før vi ble dre- om han i dagens situasjon ~er pa annet sted I bladet og framgangsmåter og dette ble I ,...._ ... -........... -............................ . vet ut med hendene i været. nok vil måtte søkes i de I en ~ekk~ ko.mmende artik- bekreftet av. kommiSJonen. Ute i brakkegangen hang det kortklippedes rekker. Og II~r gJe.nglr VI efterfølgend~ England replIserte da, at det- i et brannslukningsapparat og nordmennene bør gjøre seg I lIlle klIpp fra W~ekend AVI- te var i samsvar med deres FOLK OG LAND da vi passerte det i klyngen I klar til et nytt «Hafrsfjord» bsenhBerlmgSke Tidende, Kø- ønsker. Danmark og Norge I av fanger med hendene i væ- et durabelig oppgjør på det en avn: ble altså stående alene i øn- Kie~~f:f~~g~/76~~O 4 ret, så.vi vårt snitt til å stik- indre plan, en kulturrevolu- «Hovedparten av de fanat- sket om tvungen forhånds- Boks 3214 - Sagene ke aVIsene bak apparatet. sjon som kan vekke dem av iske SS-menn som forsvarte kontroll. De ble naturligvis ikke deres tornerose-søvn og få Hitler inntil det siste i fører­funnet under den ransakning dem til å foreta den nød- bunkeren under det sam­som dette besynderlige poli- vendige sanering av ånds li- menskutte Berlin i 1945 var ti foretok. vet. - franskmenn. Dette avslø-

Det hendte litt av hvert Greier de ikke å mobili- res i en på mange måter u­ann~t utrolig under denne se re tilstrekkelig karakter- sedvanlig bok skrevet aven raZZia, for å bruke et pent' styrke og frigjøre de krefter' av dem, Christian de la Mazi­ord, som L'Abee-Lund fore- som kreves for å oppretthol- ere. Hitlers siste forsvarere tok, m.en vi skal ikke gå nær- de et nasjonalt kulturliv, blir var restene av den 7000 mere lI:n på det her. Vi vil enhver politisk selvstendig- mann store Charlemagne-di­bare sla fast med dette at het verdiløs. visjon, som bestod av fran­navnet Norsk Ludo-forbund I Men det begynner å has- ske kollaboratører. De to av (NLF) altså egentlig er opp- I te. Kan vi ikke selv bære de siste fire jernkors som tatt og at nåværende lagdom- frem en slik lederskikkelse i I ble utdelt umiddelbart før ~er L'Abee-Lund kan be- tide, kan det politiske va- krigens avslutning gikk til VItne det - omenn med noe kuum snart bringe oss en ny I franskmenn. La Maziere ble

Til ettertanke. Ved å gå inn i fellesmarke­

det kan vi risikere en flom av mindreverdig materiell ut over det norske marked. Ma­teriell, som p.g.a. sin lave pris vil kunne utkonkurrere norsk-produserte kvalitets­arbeider. Materiell, som før man får mulighet til etter­kontroll, allerede kan ha for­årsaket branner og dødsu-' lykker p.g.a. mangelfulle sik­kerh~tsforanstaltninger .

Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kl. l'). Mandag og lørdag holdes kon­toret stengt.

Redaktør Melsom kan bare påregnes truff~t efter forutgå. ende avtale.

Abonnementspriser 1972: Kr. 60,- pr. år, kr. 30,- pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 35,- pr. halvår. I nøytralt omslag innenlands: Kr. 70,­pr. år, kr. 35,- pr. halvår.

Bruk postgironr.: 164')0 Løssalg kr. 2,­

Utgiver AlS FOLK OG LAND blandede følelser, skulle vi utenlandsk .fo:~ynder på' fanget av pols~e tropper og på fem års fengsel. Han, tro. tronen, og VI rISikerer enda ble utlevert til Frankrike, I som nå er 51 år, er idag film- Viking Boktrykkeri, Oslo

Siegfried en 400-årsnatt. I hvor han slapp med en dom direktør.» 1----------..:

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO