LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 1 av 16

LG-1992 -118 - RG -1994-492 (70-94)

INSTANS:

Gulating lagmannsrett - Dom.DATO:

1993-07-16DOKNR/PUBLISERT: LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94)STIKKORD:

Arbeidsrett. Tjenestemannsrett. Statens styringsrett. Tjenestemannsloven§ 10, § 12 og § 19, arbeidsmiljøloven § 62 og grunnloven § 97.

SAMMENDRAG:

Kontorleder (senere førstekonsulent) ved høyskole hadde vesentligarbeidsoppgaver av økonomisk-/administrativ art. Retten fant at det låutenfor statens styringsrett å frata henne ansvaret for kontorledelse,eksamen og budsjett. Gjennomgåelse av styringsrettens innhold.Arbeidstakernes nye stilling var ikke likeverdig med den stillingen hun bleansatt i, slik at staten ikke kunne frifinnes på dette grunnlag.Oppsigelsesvilkårene ble ikke ansett oppfylt. Vedtaket ble kjent ugyldig.Arbeidstakeren ble tilkjent erstatning for ikke-økonomisk tap med kr.40.000,-.

SAKSGANG:

Dom 16. juli 1993 i ankesak LG-1992-118.PARTER:

Kari Haukali (advokat Pål Mitsem) mot Staten v/ Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet (regjeringsadvokaten v/ advokat SveinungKoslung.

FORFATTER:

Lagdommer Rune Voll og ekstraordinære lagdommere Johan Chr. Hjorthog Torbjørn Husebø.

Sakens hovedspørsmål er om Staten som arbeidsgiver har overskredet sin styringsrett gjennomforetatte endringer i de arbeidsoppgaver som tilligger førstekonsulent Kari Haukali vedSosialhøgskolen i Stavanger.

Kari Haukali, som er født ".'.1926, ble sommeren 1981 ansatt som kontorleder vedSosialhøgskolen i Stavanger (heretter Sosialhøgskolen). Hun tiltrådte stillingen 1.10.1981. 11983 blestillingen oppnormert til førstekonsulent, uten at dette medførte endringer i arbeidsoppgavene somtillå stillingen. Til stillingen lå opprinnelig særlig arbeidsoppgaver innen det Økonomisk-/administrative området, herunder oppgaven som kontorleder ved skolens administrasjon, ansvar forvisse deler av budsjettarbeidet og ansvar for eksamen/vitnemål. I mai 1986 ble Kari Haukali avskolens rektor med øyeblikkelig virkning fritatt for kontorlederansvaret, i første omgang medvirkning til sommeren samme år. Etter drøftinger ble man i august 1986 enige om at den forstillingen utarbeidede instruks av 25.11.1985 likevel skulle gjelde fullt ut inntil departementet tokstandpunkt til saken. I april 1987 bestemt rektor på nytt at Kari Haukali skulle frataskontorlederansvaret, en ordning som skulle gjelde « inntil videre ». Drøftinger der såvel KariHaukalis fagforening som skolens ulike styringsorganer var involvert, førte ikke fram. Med virkningfra 1.9.1987 ble det tilsatt en annen førstekonsulent i et 9 måneders engasjement. Den engasjerteførstekonsulent ble bl.a. tillagt ansvar for kontorledelse, eksamen og budsjett.

På bakgrunn bl.a. av utlysning av engasjementstilling som førstekonsulent medkontorlederansvar, tok advokat Haakon Helle i august 1988 på vegne av Kari Haukali opp med detRegionale Høgskolestyret for Rogaland (heretter Høgskolestyret), som den gang vartilsettingsmyndighet for skolens administrative personale. Advokat Helle gjorde bl.a. gjeldende atdet ikke var truffet noe vedtak som fratok Kari Haukali stillingen som kontorledere, og at dette underenhver omstendighet bare kunne skje i form av oppsigelse. Advokat Helles henvendelse førte ikke tilat det ble gjort noen endring i Kari Haukalis arbeidsoppgaver. Med virkning fra 15.9.1989 ble dennye førstekonsulentstillingen gjort fast med samme arbeidsoppgavefordeling som var gjort gjeldendefra september 1987.

http://websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03<Inoscript>

Side 2 av 16

Foranlediget av henvendelse fra advokat Helle avga sivilombudsmannen 14.11.1989 uttalelse isaken. Sivilombudsmannen konkluderte med at det ikke fra Høgskolestyret var dokumentert at detvar truffet noe uttrykkelig vedtak om at Kari Haukali på varig basis skulle fratas de aktuellearbeidsoppgaver. Uttalelsen konkluderte med at de beste grunner talte for at Høgskolestyret selv, ogikke rektor, var kompetent myndighet til å skape nødvendig avklaring av spørsmålet om varigendring av arbeidsområdet, og av rettsgrunnlaget for dette. Ombudsmannen tok ikke stilling til detunderliggende forhold.

I møte 25.1.1990 traff Høgskolestyret slikt enstemmig vedtak:

« Det regionale Høgskolestyret stadfester den omorganisering av Kari Haukalis arbeidsoppgaversom fant sted i henhold til brev fra

Side 494

Kultur- og vitenskapsdepartementet av 28. august 1987. Begrunnelsen for dette er hjemlet iTjenestemannslovens § 12. »

Kari Haukali ved advokat Helle påklaget vedtaket 15.2.1990. Departementet inntok i brev18.8.1990 det standpunkt at Høgskolestyrets avgjørelse ikke var å anse som et enkeltvedtak somkunne påklages. Advokat Helle tok deretter på vegne av Kari Haukali 17.8.1990 ut stevning forStavanger byrett mot Staten ved utdannings- og forskningsdepartementet, nå Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartement (heretter departementet). Kari Haukalis endelige påstand for byretten varutformet slik:

«1. Det regionale Høgskolestyret for Rogalands vedtak av 25.1.1990 er ugyldig.

2. Kari Haukali er berettiget til å inneha stillingen som kontorleder ved Sosialhøgskolen iStavanger.

3. Staten betaler erstatning til Kari Haukali fastsatt etter rettens skjønn.

4. Staten betaler sakens kostnader til Kari Haukali.»

Staten ved departementet nedla påstand om frifinnelse.

Stavanger byrett, satt med to meddommere fra det alminnelige utvalg, avsa dom i saken3.10.1991 med slik domsslutning:

« 1. Staten v/ Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Byretten baserte sin enstemmige avgjørelse primært på at de foretatte endringer i Kari Haukalisarbeidsoppgaver var saklig begrunnet i hensynet til skolens virksomhet og på at ordningen ble antattå ligge innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett. Når det gjelder de nærmere detaljervedrørende sakens bakgrunn, hva partene anførte for byretten og byrettens avgjørelsesgrunner, viserlagmannsretten til byrettens dom. Dommen inneholder en svært grundig og etter lagmannsrettens synfyldestgjørende omtale av sakens forhistorie med gjengivelse av relevante deler av de viktigstedokumentene.

Ankende part, har sammenfatningsvis anført:

Det hevdes i denne forbindelse at arbeidsavtalen danner grensen for hva arbeidsgiver kan foretaseg og hva arbeidstaker må finne seg i. Det vises i denne forbindelse til Kristen Andersen, « Fraarbeidslivets rett » (1973) side 97 flg., særlig side 99; Torstein Eckhoff, »Forvaltningsrett » (4. utg.1992) side 375 flg; Arne Fanebust, « Tjenestemannsrett », side 131 og 134.

Når det gjelder rettspraksis, har ankemotparten vist til avgjørelse inntatt i RG-1989-653 .Avgjørelsen har etter ankende parts syn ingenting med nærværende sak å gjøre fordi vedkommendearbeidstaker aksepterte at det lå innenfor styringsretten å bli flyttet, slik at problemstillingen var omden foretatte endring var vilkårlig og usaklig som utøvelse av styringsretten. For øvrig viser ankende

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 3 av 16

part til RG-1989-344 (Tønsberg byrett), dom av Bergen byrett 19.6.1987 (sak 541/1986) RG-1987-224 (kjennelse avsagt av Asker og Bærum herredsrett) dom av Tromsø byrett 3.4.1987 (sak252/1986), RG-1989-206 (Nordre Sunnmøre

Side 495

herredsrett), uttalelse fra Sivilombudsmannen inntatt i Ombudsmannens årsmelding 1989 24 flg.,RG- 1987-842 , dom av Eidsivating lagmannsrett 11.5.1987 (ankesak 460/85) kjennelse avEidsivating lagmannsrett 3.1.1992 (sak nr. 91-02515K) og kjennelse av Høyesterettskjæremålsutvalg 9.2.1993 (Høyesterett lnr. 75 K/1993, nr. 346/1992).

Den ankende part har nedlagt slik, under ankeforhandlingen endret påstand:

1. Prinsipalt: Vedtak i Det regionale høgskolestyret for Rogaland av 25. januar 1990 er ugyldig.Kari Haukali er berettiget til å inneha stillingen som kontorleder ved Sosialhøgskolen iStavanger. Subsidiært: Kari Haukali har klagerett over avgjørelsen i Det regionalehøgskolestyret for Rogaland av 25. januar 1990.

2. Staten betaler erstatning til Kari Haukali fastsatt etter rettens skjønn.

3. Staten betaler saksomkostninger til Kari Haukali for byrett og lagmannsrett.»

Ankemotparten har i store trekk gjort gjeldende:

Byrettens dom er riktig i sitt resultat og må stadfestes.

Saken reiser fire hovedspørsmål:

1.Ligger de foretatte endringer i Kari Haukalis arbeidsoppgaver innenfor styringsretten?

Dersom lagmannsretten besvarer dette spørsmål bekreftende, må byrettens dom stadfestes. I såfall oppfatter ankemotparten den ankende part slik at endringene erkjennes å ha hatt saklig grunn, atselve avgjørelsen ikke vil være å anse som et enkeltvedtak og følgelig heller ikke skulle værtklagebehandlet.

Hvis lagmannsretten kommer til et annet resultat, dvs. til at arbeidsgiver har gått ut over sinstyringsrett, står man overfor en annen problemstilling:

2. Forelå vilkårene for å pålegge Kari Haukali å overta en annen likeverdig stilling, jfr.tjenestemannsloven § 12, andre punktum?

Hvis lagmannsretten besvarer dette spørsmål bekreftende, oppstår et tredje spørsmål:

3. Foreligger det formelle feil ved omplasseringsvedtaket som medfører ugyldighet?

Dersom retten verken finner at arbeidsgiver har handlet innenfor sin styringsrett eller at detforeligger et gyldig vedtak om omplassering, oppstår sakens siste hovedspørsmål:

4. Er Staten erstatningsansvarlig for krenkende behandling av Kari Haukali?

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Byrettens dom pkt. 1 stadfestes.

2. Staten v/ Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tilkjennes saksomkostninger forbyretten og lagmannsretten.»

Lagmannsretten er kommet til at anken delvis blir å ta til følge, idet styringsretten ansesoverskredet uten at vilkårene for oppsigelse var tilstede.

Side 496

SpØrsmålet om styringsretten ble overskredet.

Sakens hovedspørsmål er om de varige endringer som ble foretatt i Kari Haukalis arbeidsområde

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmr ens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) < noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 4 av 16

og arbeidsoppgaver faller innenfor eller utenfor arbeidsgivers styringsrett. I førstnevnte tilfelle erpartene enige om at avgjørelsen ikke er å anse som et enkeltvedtak med tilhørende klageadgang, ogat byrettens dom i så fall må stadfestes for så vidt gjelder realiteten.

Formelt sett knytter saken an til det stadfestelsesvedtak som ble fattet av Høgskolestyret25.1.1990, gjengitt ovenfor, og det er dette vedtak den rettslige prøving må skje i forhold til. Deendringer som ble stadfestet av Høgskolestyret i januar 1990 ble imidlertid rent faktisk og praktiskgjennomført i løpet av 1987, med utgangspunkt i rektors brev av 9.4.1987 og den videre behandlingav saken i skolens ulike organer sommerhøst samme år. Ytre sett fikk de endringer som ble foretattmed midlertidig virkning fra 1987, og som siden i hovedsak er opprettholdt, et fast og varig preggjennom Høgskolestyrets vedtak i april 1989 om å utlyse en fast stilling som førstekonsulent medkontorledelse, budsjettarbeid og eksamensavvikling tillagt stillingen. Lagmannsretten presiserer atsaken her gjelder lovligheten av de foretatte endringer som varige tiltak i forhold til Kari Haukali.

I den grad det anses nødvendig vil retten relatere sine drøftelser til bestemte tidspunkt innenforden aktuelle perioden. Lagmannsretten peker også på at det saken gjelder er grensene for Statensstyringsrett som arbeidsgiver. I hvilken grad, om noen, Staten som arbeidsgiver står i en annenstilling i relasjon til spørsmålet om styringsrettens grenser enn private eller andre offentligearbeidsgivere, har lagmannsretten ikke hatt foranledning til å gå nærmere inn på.

Ved drøftelsen av om styringsrettens grenser er overskredet, tar retten utgangspunkt i en generelloppfatning av hva styringsretten i arbeidsrettsleg sammenheng er. Kristen Andersen definererstyringsretten generelt som « retten til å organisere, lede og fordele arbeidet, og til å ansette og si opparbeidstakere », jfr. « Fra arbeidslivets rett » (1973) 149. Lagmannsretten finner dette utgangspunkttjenlig.

At en arbeidsgiver har en rettslig beskyttet styringsrett i forhold til sine ansatte er klart nok ogtrenger ingen nærmere påvisning. Men det nærmere innhold i og grensene for styringsretten, ikkeminst i de relasjoner som er aktuelle i denne sak, framstår på bakgrunn av lovgivning og rettspraksissom forholdsvis uavklarte spørsmål i mer prinsipiell forstand. På lovgivningssiden er det såledesbetegnende at den bestemmelse i tjenestemannsloven av 1983 som Staten særlig hjemler sinprinsipale påstand i, er avfattet på en måte som nærmest må betegnes som konturlØs: « Embetsmannved regjeringens kontorer og enhver tjenestemann er forpliktet til å finne seg i endringer iarbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten.» Ut fra den siterte lovtekst vil Staten somarbeidsgiver nærmest ha en ubegrenset frihet og fleksibilitet i forhold til ledelse, organisering ogfordeling av arbeidsoppgaver mellom sine ansatte. Slik er rettstilstanden imidlertid ikke å forstå, ogfullt så vid forståelse var heller ikke lagt til grunn i Ot.prp. nr . 72 (1981-82) « Om lov om statenstjenestemenn m.m. », jfr. særlig 25-26. Det finnes her grunn til å gjengi følgende fra prp. 26,

Side 497

første spalte, som synes å gi uttrykk for departementets prinsipielle syn:

« Etter departementets oppfatning ligger det tradisjonelt innenfor styringsretten å disponerepersonalet uten hensyn til hva de daglige gjøremålene ellers skulle tilsi, om tjenesten krever at mannytter personalet på en bestemt måte. Det kan skyldes en økt arbeidsbelastning, sykdom eller annetfravær og meget annet. Men det er også på det rene at tilstettingsvilkår og sedvane på stedet setterbegrensninger. Man kan ikke oppfatte styringsretten her som absolutt. Men departementet ønsker åpresisere at lovforslaget på dette punkt ikke innebærer noen innskrenkning i den styringsretten som idag er anerkjent. Behovet for dette er forsåvidt blitt noe mer aksentuert ved at det ikke lenger ersuspensjonsadgang ved sykdom eller uskikkethet. »

I teori og rettspraksis synes det å være enighet om at grensene for Statens styringsrett på detteområdet ganske særlig må fastlegges i lys av det som anses å være innholdet i den konkretearbeidsavtalen. I tråd med opplegget fra hver av sidene under ankeforhandlingen, finnerlagmannsretten det hensiktsmessig å foreta en før/etter vurdering av de arbeidsoppavene som harvært knyttet til Kari Haukalis stilling. Hva som nærmere legges i begrepet « stilling » og beslektedebegrep, kommer lagmannsretten noe nærmere tilbake til.

I Kari Haukalis tilfelle foreligger ingen særskilt individuelt opprettet arbeidsavtale som i seg

http://websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/1g-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 5 av 16

selv fastlegger stillingens innhold. Ansettelsesforholdet kom i stand ved at det ble foretatt enstillingsutlysning, ved at det ble inngitt en søknad i henhold til utlysningen, ved at det ble avholdt etintervju mellom Kari Haukali og rektor, og gjennom en aksept fra Kari Haukali av et tilsettingsbrev.Brevet hadde på vanlig måte karakter av tilbud om ansettelse på nærmere vilkår. Utlysningstekstenog tilsettingsbrevet er gjengitt i byrettens dom 2-3, som det vises til. Det legges i denne forbindelsetil grunn at Kari Haukali under intervjuet ble forelagt en oversikt over de arbeidsoppgaver som vartillagt stillingen, og at de nærmere arbeidsoppgaver som der kom til uttrykk ble gjennomgått i noengrad med rektor. Når det gjelder angivelse av det som er kalt « hovedarbeidet », som skulle liggeinnenfor det administrative/økonomiske området, og når det gjelder den nærmere omtale avoppgavene innenfor budsjett/regnskap, kontorledelse og eksamen, samsvarer beskrivelsen i denoversikt som ble presentert under intervjuet i det alt vesentlige med det som senere ble nedfelt i denstillingsinstruks som ble gjort gjeldende fra november 1985 for Kari Haukalis stilling. Stillingen vari mellomtiden blitt oppnormert til førstekonsulentstilling. Instruksen fra november 1985 ble fastsattav departementet, og er gjengitt i byrettens dom 6-7 sammen med departementets oversendelsesskrivtil skolen av samme dato.

Ved fastleggingen av det opprinnelige stillingsinnholdet, er det etter lagmannsrettens synrelevant å se hen til samtlige av de nevnte dokumenter, dvs. utlysningstekst, oversikten overarbeidsoppgaver som ble presentert og diskutert under intervjuet sett i sammenheng meddepartementets instruks fra november 1985, samt tilsettingsbrevet. Sistnevnte inneholder dog lite avbetydning utover selve stillingsbetegnelsen « kontorleder » og en generell henvisning til relevantlovverk samt til enhver tid gjeldende regler og instrukser.

Side 498

I tillegg må det, som også byretten bemerker, ved fastlegging av arbeidsavtalens innhold væreriktig å se hen til andre opplysninger som foreligger om stillingens innhold. Av en viss betydning ersåledes rektors søknad av 10.8.1983 til departementet om oppjustering av stillingen, jfr. gjengivelseav relevante deler i byrettens dom 4. Av noen interesse er også den attest rektor utstedte til KariHaukali i januar 1983, hvor stillingens karakter og nærmere innhold er beskrevet, jfr. også herbyrettens dom 4 hvor uttalelsen er sitert.

Rektor Haaland forklarte for lagmannsretten at det i forbindelse med utlysning av stillingen somkontorleder hadde vært overveiet å kreve hovedfag som ansettelsesvilkår. Dette ble imidlertid ikkegjort, idet man i utlysningsteksten nøyde seg med å kreve økonomisk/administrativ utdannelse. KariHaukali er som nevnt cand.mag., men med fagkrets psykologi, pedagogikk og sosiologi.Lagmannsretten forstår dette slik at skolen i alle fall anså det sterkt ønskelig, om ikke ubetingetnødvendig, for stillingen at vedkommende hadde slutteksamen fra høgskole eller universitetsgrad påmellomfagsnivå. Lagmannsretten anser også dette for å være en relevant omstendighet i den viderevurdering.

På bakgrunn av den foretatte bevisførsel vil lagmannsretten sammenfatte Kari Haukalisopprinnelige stillingsinnhold slik: Hun ble i 1981 ansatt i stilling som kontorleder i administrasjonenved Sosialhøgskolen i Stavanger. Stillingens hovedarbeidsområde skulle være avøkonomisk/administrativ karakter. Arbeidet var sammensatt og omfattet ulikeartede arbeidsoppgaversom i forskjellig grad krevde en bestemt kompetanse. Som den opprinnelige stillingsbetegnelse -kontorleder - tilkjennega, skulle hun lede de kontoransatte ved administrasjonen. På ansettelsestidenvar dette tre kontorassistenter som delte to stillingshjemler. Funksjonen som kontorleder gikk i detvesentlige på arbeidsledelsesoppgaver. I denne funksjonen var Kari Haukali de kontoransattesoverordnede med hensyn til tilrettelegging, fordeling og oppfølgning av det arbeidet disse tre utførte.I denne begrensede forstand var Kari Haukali arbeidsgivers representant, men hun var ikke ellers ikraft av stillingen tillagt typiske arbeidsgiverrepresentant-funksjoner eller - myndighet, verken ipersonalsaker eller for øvrig.

Kari Haukalis stilling var tillagt oppgaver og ansvar innenfor budsjett/regnskap. Dette inkludertepå regnskapssiden kontroll med at anvisningsprotokoll ble riktig ført og at regninger og utskrifter fraregnskapet ble korrekt håndtert. Stillingsinnholdet omfattet videre mer og mindre selvstendigeoppgaver og ansvar med hensyn til det løpende budsjett-arbeid, således - ifølge instruksen fra 1985 -

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 6 av 16

bl.a. utarbeidelse av tallbudsjett og ansvar for at det ble utarbeidet regnskapsoversikter for skolenssamlede budsjett såvel som linjebudsjettene, dvs. delbudsjettene for hver studieretning.

Til stillingen hørte også ansvar for den praktiske avvikling av eksamen og dertil utferdigelse avvitnemål. Blant andre arbeidsoppgaver tillagt den opprinnelige kontorleder-, senereførstekonsulentstilling, nevner lagmannsretten funksjon som 1) referent for flere av skolens interneorganer, 2) personalets kontaktperson i visse typer

Side 499

saker, 3) studentenes kontaktperson i velferdssaker og 4) å være den som utarbeidet innstilling isaker om ansettelse av kontorpersonale, og å utarbeide utvidede søkerlister for Øvrig. Det finnes ikkenødvendig å gi en uttømmende opplisting av øvrige oppgaver tillagt stillingen, men man viser til deni byrettens dom inntatte instruks fra november 1985, som anses for å gi et egnet grunnlag forvurderingen av situasjonen også tidligere.

Ifølge den arbeidsfordeling som ble gjort gjeldende mellom Kari Haukali og den engasjerteførstekonsulent, først av rektor ultimo september 1987, og som det legges til grunn i store trekk eropprettholdt for ankende parts del, skal Kari Haukali forestå:

« 1. Utstedelse av cand.mag. vitnemål.

Med samme arbeidsoppgaver og- ansvar som i dag.

2. Referent for:

Innstillingsråd

Høgskoleråd

3. Ansvar for å ajourfØre oversikten over de forskjellige representantene i innstillingsrådene.

4. Personalets kontaktperson i personalsaker.

Holde deg ajour med bestemmelsene i personalhåndboken og gi personalet nødvendig rettleiingved forespørsel og informasjon ved endringer.

Føre personalkartoteket.

I mai gi melding om ferier til skattefuten.

5. Være skolens kontaktperson til instanser utenfor skolen i saker som ligger inn underarbeidsområdet.

Være administrasjonens kontaktperson overfor studenter i saker som gjelder velferd, sosial ogkulturelle aktiviteter.

Være administrasjonens kontaktperson når det gjelder studentenes kopimaskin.

6. Sørge for utarbeidelsen av Håndboka.

7. Ansvar for kontorrundskrivsmappen (dersom det blir bestemt at den skal fornyes.)

8. Oppbevare ringpermene med originalene fra høgskoleråd og linjerådene og sørge for at disse erajourført og fullstendige til enhver tid.

Materiale som er eldre enn forrige skoleår settes til fjernarkiv.

9. Ansvar for statistikkene vedr. Statens Sentrale Tjenestemannsregister og Sentralttjenestemannsregister for skoleverket og annen studentstatistikk.

10. Andre oppgaver kan bli tillagt stillingen ettersom situasjonen krever det - og da i samråd medKari Haukali.»

Blant de arbeidsoppgaver som ved dette ble flyttet fra Kari Haukali til den nyeførstekonsulentstillingen, var således samtlige oppgaver og alt ansvar forbundet med kontorledelse,eksamen og budsjett, når bortses fra utstedelse av cand. mag.-vitnemål. Også enkelte andre, om ennmindre sentrale, oppgaver ble flyttet fra Kari Haukalis arbeidsområde.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 7 av 16

Før lagmannsretten går over til å foreta den konkrete vurdering av om styringsretten er blittoverskredet ved de foretatte endringer,

Side 500

finnes grunn til å knytte noen kommentarer til forholdet mellom « stilling », « stillingsinnhold », «arbeidsavtale » og « styringsrett ».

Begrepet « stilling » brukes i flere dels nokså forskjelligartede betydninger innenfor

tjenestemannsretten, jfr. Debes, « I statens tjeneste », 1989 29 flg. En betydningsvariant knytter an tildet budsjettrettslige, jfr. begrepet « stillingshjemmel ». « Stilling » kan også være en kategoritilsettingsforhold identifisert gjennom tittel og kodenummer i Statens lønnsplanoversikter. En tredjevariant er der « stilling » tilkjennegir « tilsettingsforhold identifisert ved hiererakisk rang », jfr.Debes, op. cit. 30, som trekker fram tjenestemannslovens § 12 andre punktum som eksemplifisering idenne forbindelse. Som en fjerde betydning opererer Debes med « en kategori tilsettingsforhold somkarakteriseres ved arbeidets art », og viser i denne forbindelse til AML, § 55 A som eksempel, jfr.1.c. Endelig nevner samme forfatter at « det er imidlertid helt vanlig at « stilling » betyr det konkretetilsettingsforhold - arbeidsavtalen », op. cit. 31.

I en drøftelse av styringsretten vil ordet « stilling » ofte bli brukt i sistnevnte forstand, menbegrepsbruken vil også kunne være influert av en eller flere andre av de nevnte meningsvalører. Detvesentlige er etter lagmannsrettens oppfatning å ta utgangspunkt i at styringsretten er et egetkompetansegrunnlag, jfr. Eckhoff, « Forvaltingsrett », 1992, kap. 9 og 375 flg. Som sådant kanstyringsretten i alle fall i det vesentlige ses som et utslag av arbeidgivers alminnelige instruksjonsogorganisasjonsmyndighet. Hvor langt kompetansegrunnlaget rekker vil kunne bero på mange forhold,herunder lovregler. Når grensen skal fastlegges i det konkrete tilfellet setter ikke minst den enkeltearbeidsavtale grenser for styringsretten som kompetansegrunnlag. Styringsretten kan ikke alenedanne tilstrekkelig grunnlag for ensidig å fravike det som må anses avtalt mellom partene. Hva sommå anses avtalt beror på en konkret vurdering. Når det ikke foreligger en individuell arbeidsavtalesom fastsetter partenes plikter og rettigheter i detalj, må det som ovenfor omtalt ses hen til slikt somutlysningstekst, ansettelsesbrev, reglement/instrukser og lovgivning m.v. som gjennom avtalen ergjort til en del av denne. Også øvrige omstendigheter kan være relevante etter en konkret vurdering,herunder eventuelle forbehold om rett til å foreta endringer.

Som uttrykk for hva som anses avtalt, dvs. ansettelsesavtalen er det tjenlig å bruke begrepet «stilling » eller « stillingsinnhold ». Det opprinnelige stillingsinnhold i denne forstand vil kunne blimodifisert etterhvert, bl.a. ved at arbeidsgiver utøver sin styringsrett.

Når det særlig gjelder tjenestemannsloven § 12, første punktum, forstår lagmannsretten dennebestemmelse primært som en henvisning til det generelle prinsipp om arbeidsgivers styringsrett. Somantydet kan styringsretten hvile på flere ulike rettslige grunnlag, hvorav arbeidsgivers alminneligeorganisasjons- og instruksjonsmyndighet regelmessig vil være det mest sentrale, men undertidensupplert av lovbestemmelser og spesifikt avtalebasert kompetanse m.v. Bestemmelsen itjenestemannsloven § 12, første punktum er som det framgår av forabeidene sitert overfor ikke mentå skulle forstås helt bokstavelig etter sin nærmest grenseløse ordlyd, men må tolkes bl.a. i lys av

Side 501

arbeidsavtalen som selvstendig normeringsgrunnlag mellom partene.

Lagmannsretten går etter disse generelle bemerkninger over til den konkrete vurdering av omstyringsretten kan anses å hjemle de endringer i arbeidsoppgaver eller stillingsinnhold som er vedtattgjennomført for Kari Haukalis del.

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig å begynne den videre drøftelse med en gjengivelse avfølgende kommentar til tjenestemannsloven § 12, første punktum, jfr. Debes op. cit. 174:

« Den plikt til å finne seg i endringer i arbeidsoppgavene som § 12 hjemler, er ikke nærmereavgrenset i lovteksten, men det kan ikke bære at den er ubegrenset. « Man kan da ikke vilkårlig bliflyttet rundt i organisasjonen! » nei, nettopp det, § 12 hjemler ikke vilkårlighet. Det er den sakligemotivering man må se hen til, når man vil avgjøre § 12's rekkevidde.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 8 av 16

Lagmannsretten kan i og for seg slutte seg til den forståelse som her kommer til uttrykk, menmed det vesentlige forbehold at de endringer i stillingsinnhold som kan gjøres i henhold tilstyringsretten må anses undergitt en ytre tilnærmet objektiv begrensning. Det kan med andre ordtenkes tilfelle der de fra arbeidsgiver ønskede endringer, uansett hvor saklig motiverte disse måtteframstå i relasjon til virksomhetens tarv, går så langt i henhold til den enkelte arbeidsavtale at andrevirkemidler må tas i bruk. De mest praktiske alternativ her vil være oppsigelse, såkaltendringsoppsigelse i henhold til § 12 annet punktum eller at vedkommende arbeidstaker gir sittsamtykke.

For øvrig er det fremdeles at ledende synspunkt i den arbeidsrettslege teori at « en arbeidsgiverikke ensidig kan regulere en arbeidstakers arbeidsområde på en slik måte at dets grunnpreg blir etvesentlig annet enn det arbeidsavtalen i direkte eller indirekte form opererer med », jfr. Andersen, «Fra arbeidslivets rett », 101, sitert med tilslutning av Fanebust, « Oppsigelse i arbeidsforhold »,1989, 33, jfr. 35.

Den « grunnpreg-standard » som her er kommet til uttrykk synes for øvrig i hovedsak å være avobjektiv karakter og knyttet direkte til en før/etter-vurdering av selve stillingsinnholdet. Som nevntlegger imidlertid lagmannsretten i prinsipiell henseende til grunn at styringsretten somkompetansegrunnlag innenfor visse grenser er relativ til styrken i den saklige motivering forendringene.

Lagmannsretten er kommet til at de endringer som er foretatt i Kari Haukalis stilling, stadfestetved Høgskolestyrets vedtak 25.1.1990, overskrider grensen for den bestemmelsesrett styringsrettengir.

Lagmannsretten bemerker først at det ikke kan utledes noe definitivt av sondringen lederstillingkontra saksbehandlerstilling i denne sak, slik det synes være lagt opp til særlig fra Statens side. Denkontorlederstilling Kari Haukali ble ansatt i var ganske visst i forholdsvis betydelig grad ensaksbehandlerstilling, i den forstand at det tiflå kontorleder å saksforberede saker innenfor bl.a.budsjettområdet for rektor og øvrige styringsorgan ved skolen. Men selv om man legger Statenskarakteristikk av stillingen til grunn, « saksbehandlerstilling med en viss arbeidslederfunksjon »,utelukker ikke dette at styringsrettens grenser kan være overskredet. Muligens kan det på mergenerell basis likevel sies at innehaver av den rene saksbehandlerstillig må finne

Side 502

seg i mer vidtgående endringer. Men også i slike tilfeller vil styringsretten ha sine grenser. For øvrigvil det her oftest være spørsmål om gradsforskjeller, idet også de fleste såkalte lederstillinger i ikkeubetydelig grad vil inneholde elementer av ren saksbehandling.

Innenfor samtlige av de tre hovedområder som ble flyttet til den nye førstekonsulentstillingen -kontorledelse, eksamen og budsjett/ regnskap - tillå det ifølge den ansettelsesavtale lagmannsrettenlegger til grunn for Kari Haukalis del oppgaver og ansvar som enkeltvis og særlig samlet var megetvesentlige for skolen. Det var disse arbeidsoppgavene som særlig gjorde stillingen « krevende ogansvarsfull », og som medførte et « klart arbeidslederansvar », jfr. rektors søknad om oppnormering.Det var hovedsaklig de samme arbeidsoppgaver som betinget et « nært samarbeid med rektor », jfr.rektors attest av 28.1.1983. Det var likeledes først og fremst disse arbeidsområdene som gjorde atstillingsinnehaver ble forventet å ha fullført høyere utdannelse. Det var, kort sagt, nettopp dearbeidsoppgaver som ble fratatt Kari Haukali som ga stillingen dens særpreg, og etterlagmannsrettens syn, også dens « grunnpreg ». Den rettslige norm som ligger i standarden «grunnpreg », må således etter lagmannsrettens syn fastlegges vel så mye ut fra de nevnte faktorersom ut fra en vurdering av det relative tidsforbruk med hensyn til de enkelte oppgaver. Detteforutsatt at de for stillingen særpregede elementer ikke utgjør en helt uvesentlig del rent tidsmessig.

Et uttrykk for stillingens sentrale betydning er også at departementet i oversendelsesbrevet tilinstruksen av november 1985 uttalte at:

« Arbeidsoppgavene som nå er fastsatt for førstekonsulentene er således omfattende, men vi harforutsatt at ikke alle oppgavene nødvendigvis må utføres av stillingsinnehaver. Ansvaret for atarbeidet blir gjort, tilligger imidlertid førstekonsulenten.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 9 av 16

Når Kari Haukali i sin stillingsinstruks av departementet ble gitt ansvar for arbeidsoppgaverutover det som med rimelighet kunne forventes utført av henne personlig, og ble forutsatt å kunne laenkelte oppgaver utføres av andre på hennes ansvar, gir også dette etter lagmannsrettens syn et bildeav stillingens selvstendige karakter som er av betydning.

Ved å ta bort oppgaver og ansvar knyttet til samtlige av de tre områder som er nevnt, fjernetarbeidsgiver de mest utfordrende, for en person med cand.mag. de formentlig mest meningsfylte,interessante og i alle henseende mest betrodde elementer ved stillingen. Ved å foreta en slik en bloc-overflytting av disse for stillingen særpregede oppgaver, ble grensen for styringsretten etterlagmannsrettens syn klart overskredet. Hva resultatet ville ha blitt dersom arbeidsgiver hadde foretattmindre vidtgående endringer, er det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til.

Slik denne sak ligger an, finner lagmannsretten det ikke nødvendig i forhold til spørsmålet omstyringsrettens grenser å gå nærmere inn på en saklighetsvurdering av de foretatte endringer ut fravirksomhetens behov. Det vises til det som ovenfor er uttalt om en ytre objektiv grense for hvorvidtrekkende endringer som kan gjøres i kraft av styringsretten alene, uansett saklig behov. Dennegrense anses som nevnt overskredet, idet stillingens grunnpreg og arbeidsavtalens hovedinnhold må

Side 503

anses endret på helt grunnleggende vis gjennom de av arbeidsgiver foretatte omlegninger.

Lagmannsretten legger til at det ikke kan ses avtalt noe forbehold om adgang for arbeidsgiver tilensidig å foreta endringer som kan bringe spørsmålet i en annen stilling.

Det kan heller ikke ses å ha funnet sted en « omorganisering av virksomheten » vedSosialhøgskolen i den forstand denne uttrykksmåte antas brukt i tjenestemannsloven § 12, førstepunktum. Det må i denne forbindelse være en minimumsforutsetning at endringene i ikke ubetydeliggrad har sin årsak i forhold uavhengig av en enkelt ansatt.

Endelig nevnes at det fra Statens side også i relasjon til styringsrettsspørsmålet har værtpåberopt at Kari Haukali, til dels i lengre perioder, ikke har fungert i sin stilling på grunn av sykdom,og i de perioder hun har fungert ikke har fylt alle de oppgaver og det ansvar som har vært forbundetmed særlig kontorledelse og budsjett. Lagmannsretten legger til grunn at dette i noen grad er riktig,men finner ikke å kunne tillegge forholdet avgjørende betydning. En vesentlig del av sykefraværetmå ses som direkte utslag av selv konflikten, og kan ikke medføre at styringsretten somkompetansegrunnlag under slike omstendigheter gis en vesentlig videre rekkevidde. Når KariHaukali først ble tillagt fullt budsjettansvar i forbindelse med 1987-budsjettet høsten 1985, leggerlagmannsretten til grunn at dette ikke primært berodde på ønskemål fra Kari Haukali selv ellervegring fra hennes side, men primært hadde sin bakgrunn i at rektor mente hun ikke var tilstrekkeligkompetent. Det må imidlertid legges til grunn at det ikke fra skolens side ble lagt til rette for at KariHaukali over tid kunne tilegne seg de nødvendig kvalifikasjoner, verken gjennom intern eller eksternopplæring. Forholdet må også ses på bakgrunn av at skolen bevisst valgte å ansette en person utenformell utdannelse i økonomi/administrasjon, noe man i utlysingsteksten hadde lagt opp til. Det kanetter lagmannsrettens syn under disse omstendigheter ikke aksepsteres at skolen løste deadministrative vansker ved i realiteten ensidig å fastlegge et nytt og vesentlig annet innhold i deninngåtte arbeidsavtale. Når det ellers gjelder den kritikk som har vært rettet fra skolens side mot KariHaukali, vises til lagmannsrettens drøftelse av Statens subsidiære grunnlag nedenfor.

Konklusjonen så langt blir etter dette at arbeidsgiver gjennom de foretatte endringer i KariHaukalis stillingsinnhold, slik disse ble stadfestet ved vedtaket i Høgskolestyret 25.1.1990, ikkehadde tilstrekkelig grunnlag i arbeidsgivers styringsrett.

Forelå vilkårene for å pålegge Kari Haukali å overta en annen likeverdig stilling, jfr.tjenestemannsloven § 12 andre punktum?

Staten har, som nytt subsidiært grunnlag for lagmannsretten, anført at dersom styringsrettenanses overskredet, må Staten frifinnes fordi vilkårene etter tjenestemannsloven § 12, annet punktumvar oppfylt. I følge nevnte bestemmelse kan arbeidstaker « pålegges å overta annen likeverdigstilling i virksomheten », dersom « vilkårene for oppsigelse eller avskjed etter §§ 9 eller 10 ertilstede ». Vilkåret « likeverdig stilling » forstår lagmannsretten dithen at det gir anvisning på en

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 10 av 16

sammensatt vurdering av flere faktorer. Det må således foretas en

Side 504

vurdering av særlig stillingens betegnelse/tittel, hierarkisk plassering og lønn, samt arbeidetsinnhold. Kari Haukali har opprettholdt sin lønnsmessige plassering og tittel, og er idag lønnet liktmed den førstekonsulent som har overtatt arbeidsoppgavene innenfor de tre områdene som særlig eromtalt ovenfor. I en viss forstand er hun videre plassert likt hierarkisk med hva situasjonen var før.Oppover er fremdeles rektor hennes nærmeste - og eneste - formelt sett overordnede ved selveskolen. Hun har derimot ingen ansatte « under » seg. I den grad hierarkisk plassering skal tilleggesvekt ved likeverdighets-vurderingen, jfr. Debes, op.cit. side 30, må det imidlertid være riktig også åse utover det rent formelle. Reelt sett er den stilling hun nå har i kvalifisert grad mindre betrodd ogprestisjefylt, noe samtlige vitner som uttalte seg om spørsmålet gav uttrykk for.

Avgjørende for spørsmålet om Kari Haukalis nåværende stilling kan ansees likeverdig med denstilling hun ble ansatt i, blir imidlertid en vurdering av det nåværende stillingsinnhold.Lagmannsretten finner de arbeidsoppgaver som hun nå er tillagt så vesensforskjellige og i utpregetgrad ikke likeverdige i forhold til det hennes opprinnelige arbeidsavtale/stilling tilsa, at vilkåretlikeverdig » ikke kan anses oppfylt. Etter dette er det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stillingtil om vilkårene for oppsigelse forelå, jfr. tjenestemannsloven § 12, annet punktum. Lagmannsrettenfinner det likevel ønskelig å gå noe nærmere inn på spørsmålet.

Utgangspunktet må være en bevismessig vurdering av situasjonen slik den framsto sommerhøst1987, da avgjørelsen om å endre Kari Haukalis stillingsinnhold i realiteten ble tatt, jfr. særligHøgskolestyrets avgjørelse om å tilsette en engasjert førstekonsulent med kontorledelse, budsjett ogeksamen blant sine oppgaver. Vurderingen må knyttes til dette tidspunkt, og situasjonen forut fordenne, også fordi Kari Haukali ikke har fungert i sin opprinnelige stilling etter dette. Høgskolestyretsvedtak 25.1.1990 er ikke ledsaget av noen begrunnelse i egentlig forstand. Lagmannsretten finner detbl.a. av denne grunn riktig å se hen til den etterfølgende begrunnelse som ble gitt, på departementetsanmodning, av direktør Begnum og rektor Haaland ved brev 29.9.1987, som gjengis nedenfor.

Det finnes forøvrig grunn til å bemerke at den omstendighet at arbeidsgiver ikke opprinnelig harbehandlet saken som en ordinær oppsigelsessak, ikke kan tilsi noen form for lempning av deordinære prinsipper for bevisbedømmelsen.

Begrunnelsesbrevet fra rektor Haaland og direktør Begnum har slik ordlyd:

« Vi viser til Kultur- og vitenskapsdepartementets brev av 28. august 1987 hvor undertegnedeblir bedt om å gi en samlet fremstilling og begrunnelse overfor Kari Haukali og hennes organisasjonom de forhold som har gjort endringene nødvendig.

Begrunnelse for å frata Kari Haukali arbeidsoppgavene - ansvar for eksamen, budsjett ogkontorledelse - er følgende forhold:

1. Ansvar for regnskapsarbeid og budsjett (jfr. stillingsinstruks for fØrstekonsulent vedSosialhØgskolen Stavanger pkt. 3 og 4).

Ved ansettelsen i 1981 var det forutsatt at Kari Haukali skulle ha

Side 505

overordnet ansvar for regnskapsføring og - kontroll. Fra høsten 1985 skulle hun ha aleneansvar forregnskapsoversikten og det øvrige budsjettarbeidet (unntatt program-notatarbeid). Fram til dettidspunkt hadde rektor utført de viktigste arbeidsoppgavene på dette området (tallbudsjett, fordelingav årets budsjett og regnskapsoversikt) da hun mente at Kari Haukali så langt ikke hadde vist denødvendige kunnskaper til å utføre dette abeidet selvstendig etter prinsippet fullført saksbehandling.Men hun hadde deloppgaver i forhold til budsjettarbeidet. Fra 1984 ble det mer og mer gjort klart forKari Haukali at hun hadde selvstendig budsjettansvar, og at hun var forventet å kjenne arbeidet medanvisningsprotokollen i detalj, siden hun hadde kontrollansvar.

11985 på hennes egen anmodning i forbindelse med utarbeidelsen av instruks forførstekonsulenten og rektor Inger Jo Haaland's sykefravær, ble hun tildelt selvstendig arbeid for hele

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 11 av 16

budsjettarbeidet.

Den da fungerende rektor Aslaug Mikkelsen skriver i et notat.

« Ved budsjettrevisjonen (i forbindelse med regnskapsoversikten) august 1985, skjønte hun ikkeprinsippet om fullendt saksbehandling og nektet å utarbeide eget forslag (ville rette seg etter rektorstall fra 1984). Samlet ikke inn egen informasjon. »

Januar 1986 ble hun sykmeldt før arbeidet med tallbudsjettet var fullført, og hun ble på nyttsykmeldt like før arbeidet skulle påbegynnes med regnskapsoversikten 1986. (Se vedlegg nr. 1 -Oversikt over sykemeidingsperioder). Hun var da sammenhengende sykemeldt fram til 21. februar1987 og fikk derfor ikke arbeidet med verken fordeling av årets budsjett eller tallbudsjettet for 1988.Sett under ett har hennes arbeidsoppgaver i forbindelse med budsjettarbeid vært å utarbeide Vedlegg1 til post 01 og talloppstilling og nødvendige utfyllende vedlegg til post 11-9 i forbindelse medtallbudsjettene. Etter rektors vurdering har bare siste delen av oppgaven vært tilfredsstillende utført.

En kan konkludere med at disse arbeidsoppgavene i praksis ikke er blitt ivaretatt av KariHaukali, og at det ikke synes som hun er i stand til å skjøtte oppavene på en tilfredsstillende måte.

2. Ansvar for eksamensavvikling (jfr. stillingsinstruks for fØrstekonsulent ved SosialhØgskolen,Stavanger pkt. 9, fØrste og annet ledd).

Kari Haukali hadde allerede våren 1986 ikke lenger ansvar for grunnutdanningseksamen, og frasamme høst av heller ikke for eksamen i forbindelse med videreutdanning. Hun maktet ikke å holdeoversikt over eksamensavviklingen, og det ble gjort feil som kan dokumenteres. Den enesteoppgaven Kari Haukali har utført i 1987 i forbindelse med eksamen har vært kontroll av ateksamensresultatet er riktig overført til eksamensprotokollene.

3. Ansvar for kontorledelse (jfr. stillingsinstruksen, pkt. 2).

Siden 1982/83 har det vært stadig vedvarende problemer mellom det administrativt-tekniskepersonalet og førstekonsulenten. Klagene har i hovedsak rettet seg mot to forhold:

- Kari Haukalis manglende fortrolighet med arbeidsoppgavene til de hun var satt til å lede,

- hennes oppførsel overfor de hun skal samarbeide med.

Det foreligger to skriftlige oppsigelser fra kontorpersonalet. I begge tilfellene oppgis KariHaukalis opptreden som grunn. I tillegg foreligger

Side 506

det henvendelse fra det samlede kontorpersonalet der de ber rektor om å få slippe kontormøter medKari Haukali.

I tillegg til konfliktene med det teknisk/administrative personalet, har det vært tiltagendeproblemer mellom Kari Haukali og hennes overordnede, såvel rektor Inger Jo Haaland somfungerende rektor Aslaug Mikkelsen. Rektor Inger &navn;Jo Haaland anfører i sin permisjonssøknadfor studieåret 1987/88 konfliktene i administrasjonen og belastningen disse medfører som en avårsakene til avgjørelsen.

Konklusjon

Nødvendigheten av å gi Kari Haukali en personlig arbeidsinstruks, som ikke omfatter pkt.2,3,4,8 og deler av 9 i førstekonsulentens arbeidsinstruks er som følger:

a) Kari Haukali har ikke ivaretatt disse oppgavene på en tilfredsstillende måte over et lengretidsrom, delvis fordi

- hun på tross av flere års praksis ikke dokumenterer nødvendige kvalifikasjoner for å utføredisse

hun har vært fraværende ved fastsatt tidsrom for utførelsen

hun synes for tiden å mangle de personlige egenskaper som er nødvendige for samarbeid såvelmed overordnede som underordnede

I tillegg har den pågående konflikten, den omfattende dokument-, notat- og brevskrivingen, de

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 12 av 16

mange muntlige henvendelser som rektor har vært nødt til å besvare, vært en ytterligeremerbelastning som ikke len er kan tåles.

b) sikre at de her omtalte oppgavene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, er en helt nødvendigforutsetning for en høgskoles drift. Dette er enda mer maktpåliggende siden Sosialhøgskolen eradministrativt underbemannet. Det er en klar arbeidsgiverplikt å fordele arbeidsoppgavene slikat det er garantert at disse ivaretas og Arbeidsmiljølovens bestemmelser blir overholdt.

Spesielt til det siste punktet er å bemerke: Det foreligger et brev fra bedriftslegen fra mars 1987,skrevet med førskolekonsulentens samtykke, se vedlegg 2, spesielt avsnitt 2.

c) Høgskolens øvrige administrative personale og spesielt rektor har i rimelig grad blittarbeidsmessig belastet, fordi disse har måttet overta det arbeidet som ikke ble utført avførstekonsulenten. Det er derfor fra 1. september 1987 blitt engasjert en førstekonsulent i et 9-mnd. engasjement for å kunne gi den nødvendige avlastning.

Også rektor og kontorsekretær Anne Lise Rakkestad har skrevet at belastningen går ut overhelsen deres. Ikke minst av den grunn er den foreslåtte omfordeling av arbeidsoppgavene nødvendig,siden den vil minske muligheter for personalkonflikter.»

I sin prosedyre for lagmannsretten har Staten under henvisning til tjenestemannslovens § 10 nr.2 særlig framhevet at Kari Haukali manglet samarbeidsevne/-vilje. Dette hevdes først og fremst iforhold til de hun var arbeidsleder for, men også i forhold til rektor og undervisningspersonalet.

Lagmannsretten legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at Kari Haukali på den tid det hergjelder i for liten grad viste evne og vilje til fleksibilitet og samarbeide. Som hennes lege, dr.Kleiven,

Side 507

framhevet i sin vitneforklaring, syntes det på denne tid å være et forholdsvis framtredendepersonlighetstrekk ved henne at hun hadde vanskelig for å legge problemer og konflikter bak seg.Dr. Kleiven tilskrev dette hennes sterkt utviklede rettferdighetssans. Dette synes å ha gitt seguheldige utslag og har bidratt til de samarbeidsproblemer som det må legges til grunn utviklet segbåde i forhold til de kontoransatte og rektor. Det må videre legges til grunn at Kari &navn;Haukali ienkelte henseende betjente seg av en lite velegnet lederstil overfor de kontoransatte, således at hunkunne oppfattes som kontrollerende og kritiserende på bekostning av det pedagogiske oginspirerende.

Når dette er sagt, finner lagmannsretten grunn til å framheve at samarbeidsproblemene ikke bareskyldtes Kari Haukali. Av særlig betydning antas å ha vært rektor Haalands egen holdning, herunderkommunikasjonsstil, og mangel på evne til å treffe de nødvendige tiltak. Det er riktignokdokumentert at rektor gjennom samtaler og møter forsøkte å få til ordnede forhold, men det må ogsålegges til grunn at hun etter hvert ga opp å kommunisere direkte med Kari Haukali, og i følge egenuttalelse i retten meddelte Kari Haukali at hun ikke lenger ville ha alene-samtaler med henne. I lys avrektors spesielle stilling som skolens øverste faglige og administrative leder var dette etter rettenssyn, nær sagt uansett de bakenforliggende forhold, en lite tjenlig og kritikkverdig strategi, somsnarere bidro til å låse fast problemene enn å løse dem. Dr. Kleiven uttalte i sitt vitneprov at han ogsåoppfattet rektor Haalands posisjon som heller fastlåst. Dette legges til grunn.

Det må også legges en viss vekt på at arbeidspresset på Kari Haukali såvel som på de øvrigemedarbeidere til tider var meget stort, jfr. departementets oversendelsesbrev 28.11.1985, og at dettemedførte en aksentuering av de personlighetstrekk som førte til en konfliktfylt situasjon fra alle hold.

Det er således grunnlag for å kritisere Kari Haukali for visse sider ved hennes adferd, holdningog tjenesteførsel. Men de vanskelige samarbeidsforholdene kan ikke tilskrives henne alene. Og underingen omstendighet var de kritikkverdige forhold som på bakgrunn av bevisførselen, kan tilbakeførestil Kari Haukali av en slik karakter at oppsigelse rettmessig kunne skje.

Den manglende samarbeidsevne/-viljen er av staten anført som den « vesentlige oggrunnleggende mangel » ved Kari Haukalis tjenesteutøvelse. I tillegg er særlig påberopt manglendefaglige kvalifikasjoner.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 13 av 16

Heller ikke denne anførsel kan føre fram. Lagmannsretten legger til grunn at Kari Haukalisformelle kvalifikasjoner var forholdsvis marginale hensett til en del av de oppgaver som inngikk istillingen, jfr. utlysningsteksten. Hennes fagkrets til cand. mag.-eksamen omfattet ikkeøkonomisk/administrative fag. Hun hadde en viss administrativ/ økonomisk og ledelsesmessigerfaring fra sitt virke som daglig leder av et krisesenter i en ettårs-periode, en virksomhet somimidlertid på mange punkter må anses forskjelligartet fra de oppgaver hun ble ansatt for å utføre vedSosialhøgskolen.

Når skolens styringsorganer likevel valgte å ansette Kari Haukali med henneskompetansebakgunn, må det etter lagmannsrettens syn

Side 508

legges vekt på at arbeidsgiver i særlig grad pliktet å sørge for at hun ble gitt anledning tilkompetansebygging gjennom interne og i nødvendig grad eksterne opplærings-/utdannelsestiltak.

Lagmannsretten legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at dette bare i meget beskjeden oguvesentlig grad ble gjort. Når det særlig gjelder budsjettarbeidet, jfr. begrunnelsesbrevet av29.9.1987, bemerkes særlig at Kari Haukali ikke ble overlatt/pålagt å utføre dette i fullt mon førrektors sykepermisjon sommer/høst 1985, og at hun før dette hadde utført mindre omfattende delerav budsjettarbeidet primært fordi rektor ikke hadde funnet anledning til å kreve mer av henne, jfr.brevet av 29.9.1987. På denne bakgrunn, og på bakgrunn av at skolen heller ikke på dette punkt harlatt noen advarsel eller lignende nedfelle seg i Kari Haukalis personalmappe, kan det vanskeliglegges til grunn at Kari Haukali var varig uskikket i faglig henseende. Lagmannsretten har i denneforbindelse lagt avgjørende vekt på at faglig svikt ikke kan anses tilstrekkelig dokumentert fraarbeidsgivers side og under enhver omstendighet ikke er søkt avhjulpet gjennomopplæring/kompetansegivende tiltak.

Når det gjelder manglende faglig kvalifikasjon eller sviktende kvalitet på Kari Haukalis arbeid iforbindelse med eksamensarbeid, vises til rektors/direktørs brev 29.9.1987. Kari Haukali ble ansatt i1981, og intet er forsøkt dokumentert med hensyn til faglige problemer fram til 1986/87 innenfordenne oppgavekategori. De forhold som er omtalt i nevnte brev er uspesifiserte og udokumenterte.Bevisførselen under ankeforhandlingen har ikke bragt noe vesentlig nytt til på dette punkt.

Heller ikke samlet sett finnes de ankepunkter mot Kari Haukali som er sannsynliggjort, å væreav en slik karakter og vekt at de på bakgrunn av en tilsvarende bevisføring kunne ledet til oppsigelse.

Den omstendighet at Kari Haukali i dels lengre perioder har vært sykemeldt er ikke fra Statenanført som en vesentlig del av begrunnelsen for påstanden om at oppsigelsesvilkårene er oppfylt.Lagmannsretten ser sykefraværene som i det vesentlige et utslag av konflikten, og finner det underenhver omstendighet klart at vilkåret i § 10 nr. 2 a ut fra bevisførselen ikke kan anses oppfylt.

Lagmannsretten konkluderer på denne bakgrunn med at arbeidsgiver har overskredet sinstyringsrett, uten at dette kan begrunnes i forhold som innebærer at oppsigelsesvilkårene kan ansesoppfylt. Lagmannsretten kommer derfor til at de foretatte disposisjoner samlet sett har værturettmessige. Det er enighet mellom partene om at Høgskolestyrets vedtak av 25.1.1990 under denevnte forutsetninger må anses som et enkeltvedtak.

I og med at Høgskolestyret som ansettelselsmyndighet finnes å ha overskredet sin materiellekompetanse, må følgen av kompetanseoverskridelsen være at vedtaket kjennes ugyldig i samsvarmed første punkt i ankende parts prinsipale påstand.

Det foreligger ikke i saken omstendigheter som kan begrunne fravikelse fra den alminneligehovedregel at materielle kompetansemangler ved et enkeltvedtak medfører ugyldighet, jfr. Eckhoff,« Forvaltningsrett », 1992, 599 flg. Det er videre ikke påstått, og retten har ikke foranledning til åvurdere, spørsmålet om delvis ugyldighet. Når

Side 509

ankende part gis medhold i at vedtaket anses ugyldig, ligger i dette at arbeidsgiver har opptrådturettmessig og rettsstridig overfor henne.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) < noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 14 av 16

Når et tyngende enkelt vedtak kjennes ugyldig, er utgangspunktet som regel at vedtaket ansessom ikke truffet. En følge er i slike tilfeller at vedkommende part som vedtaket retter seg mot utenvidere anses for å være i samme rettslige posisjon som om vedtaket ikke var blitt truffet. Detteutgangspunkt gjelder ikke unntaksfritt, bl.a. finnes særlige regler der en oppsigelse eller avskjedfinnes usaklig og dermed kjennes ugyldig, jfr. AML § 62.

Ankende part har i tillegg til å kreve dom for ugyldighet nedlagt påstand om fastsettelsesdom forat hun er berettiget til å « inneha stillingen som kontorleder ved Sosialhøgskolen i Stavanger ».

Det er erkjent fra ankende part at man slik partsforholdet i saken er, ikke under noenomstendighet kan oppnå en rettskraftig avgjørelse overfor den person som innehar den nyeførstekonsulentstilling med bl.a. kontorledelse, budsjett og eksamenavvikling tillagt stillingen. Det ervidere erkjent fra ankende part at det ikke lenger formelt sett finnes en stilling benevnt kotorleder ilønnsplansystemet (derimot benevnes internt innehaver av den nye førstekonsulentstilling somkontorleder, hvilket regnes som en ren arbeidstittel). Lagmannsretten forstår på denne bakgrunnpåstanden slik at det kreves dom for at ankende part i forhold til arbeidsgiver anses berettiget til å fåtilbakeført de ovenfornevnte arbeidsområder i det alt vesentlige overensstemmende med det som pådisse punkter følger av instruksen fra november 1985.

Lagmannsretten ser spørsmålet slik: Når et tyngende forvaltningsvedtak kjennes ugyldig, er somnevnt utgangspunktet at vedtaket anses som ikke truffet. Overført til denne sak skulle dette innebæreat Kari Haukalis stilling innholdsmessig måtte bringes i samsvar med den opprinnelige arbeidsavtaleog instruksen av november 1985.

Det kan her nevnes, som en tankemessig parallell, at ved dom for usaklig og ugyldig oppsigelseetter arbeismiljølovens regler, vil normalt følgen nettopp være at vedkommende har krav på ågjeninntre i sin stilling. Dette med mindre arbeidsgiver likevel får medhold i at arbeidsforholdet skalopphøre ut fra den avveining som skal foretas i slike tilfeller etter AML § 62 første ledd, annetpunktum. Det som særlig gjør det problematisk å gi dom for rett til å gjeninntre i « stillingen somkontorleder », er ikke først og fremst at en annen person med stillingsbeskyttelse er tillagtoppgavene. Verken kravet om rettslig interesse, reglene om dommers rettskraft eller prinsippene forutforming av domsslutninger antas å være avgjørende til hinder for å ta en slik påstand til følge for såvidt. Det problematiske ligger snarere i at en fastsettelsesdom fullt ut i samsvar med påstanden viletablere en rettslig posisjon som går lenger enn avgjørelsesgrunnlaget tilsier. Den ugyldighetlagmannsretten har konkludert med er en følge av at de foretatte endringer samlet sett overskriderarbeidsgivers materielle kompetanse. Det følger ikke av dette at ingen del, eller endog en forholdsvisbetydelig del, av endringene ikke rettmessig kunne vært gjennomført i kraft av styringsretten. Dethar ikke for lagmannsretten vært nødvendig å ta stilling til nøyaktig hvor omfattende endringer som

Side 510

lovlig kunne vært gjennomført. Og som ovenfor nevnt har lagmannsretten ikke sett seg foranledigettil å vurdere delvis ugyldighet. Lagmannsrettens vurdering er dessuten knyttet til vedtaket fra januar1990 på bakgrunn av forholdene fram til høsten 1987, og kan av flere grunner ikke overføres direktetil dagens situasjon.

De nevnte motforestillinger til tross, kommer lagmannsretten til at ankende part langt på vei børgis medhold også med hensyn til annen del av den prinsipale påstand. Et vesentlig argument forlangt på vei å gi ankende part medhold også her, er at arbeidsgiver i motsatt fall ikke vil ha ettilstrekkelig håndfast incitament til - på en eller annen måte - å avhjelpe den rettsstridige tilstand somer etablert for Kari Haukalis vedkommende. Det her nevnte forhold utgjør også en del avbegrunnelsen for lagmannsrettens syn om at ankende part har tilstrekkelig rettslig interesse i dennerelasjon, jfr. det som i denne forbindelse uttales i avgjørelse intatt Rt-1991-1468 om behovet forrettslig avklaring som element i vurderingen av rettslig interessespørsmålet. Domsslutningen på dettepunkt bør for det første reflektere at ankende parts rettslige posisjon i forhold til arbeidsgiverprinsipielt sett fastsettes å være som den var før det ugyldige vedtak. Dernest bør det framgå av selvedomsslutningen at den derved etablerte rettslige posisjon vil kunne være gjenstand for modifikasjongjennom eventuell rettmessig utøvelse av arbeidsgivers styringrett.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG-1992-118 - RG-1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 15 av 16

Det gjenstår etter dette å ta stilling til ankende parts krav om erstatning. For så vidt gjelder kravom erstatning for økonomisk tap finner lagmannsretten det klart at dette ikke kan føre fram. KariHaukali har beholdt sin lønn også etter de urettmessige endringer som er foretatt i hennesarbeidsområde. Det er ikke noe som med vekt tyder på at stillingen ville vært høyere avlønnetdersom konflikten og de urettmessige disposisjoner ikke var blitt gjennomført. Det er ikke hevdet åforeligge økonomisk tap knyttet til andre forhold enn avlønningsspørsmålet.

Ankende part har videre krevd erstatning for ikkeøkonomisk tap. Prinsipalt er her somrettsgrunnlag påberopt AML. § 62, andre ledd, direkte eller analogisk anvendt. Staten hevder nevntebestemmelse ikke får anvendelse under noen synsvinkel.

Tjenestemannslovens § 19 nr. 7 gir arbeidsmiljølovens § 62 tilsvarende anvendelse når entjenestemann anlegger sak om overprøving av klagevedtak om « oppsigelse, ordensstraff, suspensjoneller avskjed ». Nevnte henvisning kan ikke begrunne direkte anvendelse av AML. § 62, andre ledd idenne sak. Imidlertid finner lagmannsretten at henvisningen i tjenestemannsloven § 19 nr. 7 til AML§ 62, sammenholdt med bestemmelsens rekkevidde for så vidt gjelder vedtakstyper som nevnt, er etargument for å anvende AML. § 62 også i nærværende tilfelle. Den avgjørelse saken her gjelder, deforetatte endringer i Kari Haukalis stillingsområde, må betegnes som et vidtrekkende og alvorliginngrep i forhold til hennes arbeidsavtale og stillingsvern. Endringvedtaket innebærer en rettsstridigdisposisjon og kan ikke - ut fra den tilbudte bevisførsel - anses saklig motivert når endringene sessamlet.

Selv om denne sak ikke gjelder oppsigelse i egentlig forstand, ligger de foretatte disposisjonerfra arbeidsgiver i realiteten en oppsigelse

Side 511

svært nær. Vedtaket må - sett ut fra graden av inngripende karakter - vurderes å være av oppsigelses-lignende art.

Når en arbeidsgiver, som her, foretar disposisjoner overfor en arbeidstaker som klartundergraver vedkommendes stillingsvern, og ligger den usaklige og ugyldige oppsigelse så nær somtilfellet er her, har arbeidstaker et klart behov for rettslig vern av sine krenkende interesser. Delegislative og reelle hensyn som antas å begrunne AML. § 62, andre ledd, jfr. tjenestemannsloven§ 19 nr. 7, gjør seg etter lagmannsrettens syn tilsvarende gjeldende i forhold til det typetilfelle denne

sak representerer. Noe alminnelig krav om klar lovhjemmel gjelder ikke for domstolene i relasjon tilileggelse av erstatningsansvar, noe den domstolskapte rettsutvikling innenfor erstatningsretten er etlevende uttrykk for. Lagmannsretten kommer på denne bakgrunn til at det er rettskildemessigforsvarlig å anvende AML. § 62, andre ledd analogisk i denne sak, idet lagmannsretten heller ikkekan anta at grunnloven § 97 er til hinder for dette.

AML. § 62, andre ledd hjemler direkte erstatning også for ikkeøkonomisk tap. Bestemmelsenfordrer ikke påvisning av skyld.

Kari Haukali er ved det rettsstridige vedtak påført en vedvarende og forholdsvis langvarigkrenkelse av sine rettigheter som arbeidstaker. Ved å bli fratatt de på mange måter mest sentralearbeidsoppgaver er hun etter en objektiv vurdering blitt infamert, idet endringene må forstås som etuttrykk fra arbeidsgiver om at hun har krenket sine tjenesteplikter og vist seg uegnet til å utføre sinstilling. Det forhold at Kari Haukali på grunn av sin personlighet kanskje har opplevd det inntrufnepå et mer inngripende og subjektivt sett mer krenkende vis enn andre ville gjort en i tilsvarendesituasjon, kan imidlertid ved utmålingen ikke tillegges særlig vekt.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at Kari Haukali bør tilkjennes erstatning forikkeøkonomisk tap med kr. 40.000,-.

Anken har etter dette i all hovedsak ført fram, dog slik at Staten ikke kan anses for å ha taptsaken fullstendig, jfr. tvml. § 172, jfr. § 180, andre ledd. De spørsmål hvor anken ikke kan sies fulltut å ha ført fram, må imidlertid anses for å ha vært av liten betydning, jfr. tvml. § 174, andre ledd, jfr.§ 180, andre ledd. Lagmannsretten kommer på denne bakgrunn til at ankende part har krav på å fådekket sine saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Mitsem har innlevertomkostningsoppgave for lagmannsretten på kr. 92.010,- hvorav salær utgjør kr. 75.000,-. Sakens

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009

LG- 1992-118 - RG- 1994-492 (70-94) <noscript>NCIT: 9:03</noscript>

Side 16 av 16

karakter, omfang og ankeforhandlingens varighet tatt i betraktning, finner lagmannsretten å kunnelegge omkostningsoppgaven til grunn. Oppgaven har vært forelagt motpartens prosessfullmektig,som ikke har hatt bemerkninger.

Ut fra sitt syn på saken, som skal legges til grunn med bedømmelsen avsaksomkostningsspørsmålet også for byretten, finner lagmannsretten at Kari Haukali må tilkjennessaksomkostninger også for denne instans, jfr. tvml. § 174, andre ledd, jfr. § 180, andre ledd. AdvokatMitsem har framlagt omkostningsoppgave for byretten på ialt kr. 89.050,-, hvorav salær utgjør kr.60.000,-. Omkostningskravet inkluderer renter fra 1.11.1991 til 1.7.1993 med kr. 20.550,-. Oppgavenhar vært forelagt ankemotpartens prosessfullmektig, som ikke har inngitt

Side 512

bemerkninger. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Vedtak i Det regionale HØgskolestyret for Rogaland av 25.1.1990 er ugyldig.

2. Kari Haukali er i sin stilling som fØrstekonsulent ved SosialhØgskolen i Stavanger i forhold tilarbeidsgiver berettiget til et stillingsinnhold i samsvar med instruks av 25.11.1985, for såvidtarbeidsgiver ikke på en for Kari Haukali rettslig bindende måte bestemmer annerledes.

3. I erstatning for ikkeØkonomisk tap betaler Staten v/ Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet kr. 40.000,- - kronerfØrtitusen 00/100 - til Kari Haukali innen 2 - to -uker fra forkynnelse av denne dom.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/ Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet kr. 92.010, - - kronernittitotusenogti 00/100 - til Kari Haukali v/advokat Pål Mitsem innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dom.

5. I saksomkostninger for- byretten betaler Staten v/ Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet kr. 89.050,- - kroneråttinitusenogfemti 00/100 - til Kari Haukali v/advokat Pål Mitsem innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.

Sist oppdatert 4. september 2009

http://websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/lgsiv/lg-1992-000118.html

23.09.2009