Hytteressursen i Valdres – Et verdiskapningsprogram

Valdres Natur og Kulturpark

Modell for regional

utvikling

6436 - 4188

3176 -3423

2217 -2480

1582 -1593

3176 -3305

1388 -2190

Valdres 17 179 hytter

pr.31.12.2010

17.975

17.179

+ 500 leiligheter

+ 1400 faste campingvogner

Valdres har ca 40% av

hyttene i alle 26 Opplandskommuner

Valdres hytter 2009 – 2010

Valdres hytter 2001 – 2010

Detaljhandel Val – NG - Hal

SSB pr.31.12.2010

Antall sysselsatte

SSB pr.31.12.2010

Herav Beitostølen 64 %

Gjestedøgn hotell

SSB pr.31.12.2010

8.500 sysselsatte som direkte/indirekte følge av reiselivet

=10.4% av total sysselsetting i Oppland (kilde OFK)

=23.4% av total sysselsetting i Valdres (kilde OFK)

18,6 19,1

14,9

23,4

2,13,8

0

5

10

15

20

25

Nord-Gudbrandsdal

Midt-Gudbrandsdal

Sør-Gudbrandsdal

Valdres Gjøvik-Land-Toten

Hadeland

%

Andel av total sysselsetting i den enkelte region

Hvem er de?

Dagens hytteeier

• Bosatt i Oslo, Akershus og Østfold

• Over 85% av hytteeiere er over 50 år

• De har høgere utdanning (66%) og noe over

middels inntekt (over 500 000)

• 96% anbefaler andre å kjøpe hytte i Valdres

• De beholder hytta lenger enn andre hytteeiere i

Norge (lite salg)

• De har hytte her fordi de:

• Liker naturen

• Bruker naturen

• Liker ektheten og liten urbanisering

Hvem kjøper hytte i Valdres

Det mangfoldige hyttefolket • Hyttefolket ca 8.000 hytter

– De som før hadde utedo og 3 km å gå– og de hadde sterke røtter i bygda

– De går på ski og de har Alfa fjellsko

– De har ofte arvinger som vil bygge på,bygge ved siden av - ha strøm og WC – må ha dusj og gjerne badstue

• Bustadhyttefolket ca 9.000 hytter – Urbane – gjerne barn av hyttefolket med utedo

– De går og står på ski, handler og spiser, jobber på hytta og har store spisebord med mange venner

• Spikerteltfolket ca.1400 vogner – De fisker og er eller ikke så forskjellige som vi tror

Er de lønnsomme for Valdres-samfunnet? • Varehandelen

– De står for 35-45% av all handel

– Dette gir oss over 250 arbeidsplasser og et tilbud vi aldri ville hatt

• Bygg og Anlegg – De står for ca. 250 årsverk, og et mangfold av liv i småbedrifter

(tilleggsnæringer osv)

• Offentlig sektor – Det skal være jo et nullspill – men her er muligheter –?

– Det er også utfordringer – til eldre de blir og jo flere de blir.

• Reiselivsnæringen – Bidra til servicetilbudet i løyper, varehandel osv – men økonomisk

er de nok verken utnyttet eller vurdert utnyttet i stor grad

Detaljhandel Valdres

SSB pr.31.12.2010

Innbyggere Oms pr Total %

0542 Nord-Aurdal 6416 137 113 kr 879 717 008 59,65

0540 Sør-Aurdal 3173 60 132 kr 190 798 836 12,94

0544 Øystre Slidre 3198 67 178 kr 214 835 244 14,57

0543 Vestre Slidre 2222 32 931 kr 73 172 682 4,96

0541 Etnedal 1383 39 096 kr 54 069 768 3,67

0545 Vang 1594 39 071 kr 62 279 174 4,22

kr 1 474 872 712

Ha

nd

els

ak

se

Sø

r – N

ord

Detaljhandel Mill kroner Andel

Beitostølen i prosent

Spar 45

Coop 22

Coop Byggmix 4

Sport 1 22

Intersport 15

Puber 25

Restauranter 15

Kiwi 35

Diverse 15

Uteglemt 0

Beitostølen 153 71,5

Øystre Slidre 214 15,0

Fagernes Leira

Aurdal Mill kroner Andel

Øvrige handelsforetak

Fagernes 330 37,5

Fagernes

Kjøpesenter 220 25,0

Fagernes tot 550 62,5

Leira Storsenter 220 25,0

Rema 1000 40

Kiwi Leira 20

Kiwi Aurdal 40

Leira Aurdal 320 36,4

Fagernes Leira

Aurdal 870 98,9

Nord Aurdal 880 0,6

Bagn

Valdrestunet 40 21,1

ex Statoil 35' 0

herav Spar 35 33,7

Stensrud elektro 11

Alf Brustad 10

Jernia 8

104 54,7

Sør Aurdal 190 13

Matvare i ØSK NAK SAK

ØSK NAK SAK Mill kr

Spar Beito 45

Coop Beito 22 kr. % Beito

Kiwi Beito 35 102 22

Spar Fagernes 60

Kiwi Fagernes 30

Coop Fagernes 40 kr. % Fagernes

Joker Ulnes 10 140 31

Meny Leira 60

Rema 1000 40

Kiwi Leira 20 kr. % Leira Aur

Kiwi Aurdal 40 160 35

Spar Bagn 35 35 8

Andre 20 20 4,4

Mat totalt 457

AndelMat av brto 40,6 prosent

Totalt Bagn Fag Leira

Beitostølen 1127 76,5

Total SAK NAK ØSK 1284 87,2

Totalt Valdres 1473 100

Vestre Slidre 73 5,1

Etnedal 54 3,6

Vang 62 4,2

Han

dels

akse S

ør

– N

ord

Hvor viktig er hyttekunden

17.179 enheter =

45 besøksdøgn x 3,5 pax

2.700.0000 gjestedøgn =

7.100 innbyggere=

Ca 40 % av befolkning

45% av detaljomsetningen

minimum 675.000.000 pr år

+ Hyttebyggingen

270 hytter pr år i snitt siste 10 år

Hyttenæring i Valdres : 270 nye hytter pr år a 2,5’

Verdiskapning pr. år ?? 675 mill pr år ??

VERDISKAPNINGSPROGRAM

• Fritidshusressursen har i løpet av de siste

ti år blitt en av de viktigeste verdiskaperne

i Valdressamfunnet .

• Det skal kjøres et verdiskapningsprogram

basert på fritidshusressursen i Valdres.

• Samarbeid mellom VNK, VD, VNF og VNH

Programstart august/sept. 2011

• Det skal til da foreligge:

– faktagrunnlag, statistikk

– presentasjonsmateriell som kan brukes av flere i innsalg av prosjektet/ opinionsdanning

– programbeskrivelse

• Arbeidet nå:

– målbeskrivelse

– tiltak

– arbeidsdeling

Målsetting

• Valdres skal gjennom en 5 årsperiode

øke verdiskapningen av

fritidshusressursen med 25%

• Valdres skal være Norges beste

hyttedistrikt, kjent for høg servicegrad,

god infrastruktur og god tilrettelegging.

• Valdres skal være foretrukken region

blant de som søker hytter i innlandet.

Hytta

Kompetent bygg- og

anleggsbransje

Flott natur Variert

kulturtilbud

Sterke merkevare i

”Valdres”

Flyplass

E16 til Asker/Bærum

E16 til Bergen

Alle typer hyttefelt

Samarbeids-villige

kommuner

Klimaet

Erfarne grunneiere

Hyggelig regionsenter

Varierte destina-sjoner

Ski-, tur- og sykkelløyper

Fortrinn

Hytta

Bygg og anlegg (nytt og

rehabilitering)

Varehandel Serverings-steder på destina-sjonene

Grunneierne

Lokale mat-produsenter

Levende støler

Transport-næringen

Hytte-service

Booking av private hytter

Helsebedriftene (HIVA)

Kultur-utøverne

Ski-anleggene

Golfbanen o.l.

Festivalene

Skatt

Hytteeierne nye

innbyggere

Fornøyde hyttegjester

skaper knoppskyting

lokalt

Hvor kommer ringvirkningene?

Satsingsområde 1

Næringslivets potensiale

• Kommunikasjon med markedet

• Serviceinnstilling både i privat og offentlig sektor

• Pakking av produkter / tilrettelegging/opplevelsesnæring

• Tilgjengelighet

• Fellesgodefinansiering

• Felles profilering

Aktører: Handelsbedrifter, handelsstand, handverkere, serviceleverandører, matprodusenter festivalene, kultur – og aktivitetsleverandører,, bank- og forsikring transportbedrifter (taxi og buss fly), tomteselgere grunneiere helsebedrifter offentlig helsetjenester m.fl.

Satsingsområde 2

Hytteeieren som ressurs

• Involvering i lokale bedrifter med styreverv, kapital eller mentoroppgaver

• Gründerskap

• Knoppskyting fra virksomheter andre steder i landet.

• Nettverk for Valdres og Valdresbedrifter.

• Valdresambassadører

Aktører: Hytteeiere, hytteeierforeninger, VD og deres nettverk i Valdres

Satsingsområde 3 Hytteeieren som innbygger

Hytteeieren har ofte hytta som sekundær bolig. Hvilken konsekvens har det å tilby hytteeieren å gjøre hytta til primærbolig, eller til noe nytt kalt ”sidestilt bolig”

• Konsekvensanalyse – Økonomi for kommune på lang og kort sikt

– Økt skatteinngang

– Økt tjenesteoppgaver (helsehjelp / skoletjenester)

– Offentlig infrastruktur

– Hytte i byen – bolig i Valdres

– Holdningsskaping i lokalmiljøet

Kommunene / VNK er lokomotivet

oOrdførerne må være fyrbøtere

Grunneierne er skinneleggere

Næringslivet selger billetter , er konduktører

og er vertskapet til passasjerer

Satsingen må være 100 %!

Prioriteringene må være tøffe!

Næringslivet må stå samlet

Hvordan dra i gang toget?