1 NaturVest · Ekorn, snømus, røyskatt, mår og hare er det også i området. Det siste året har...

Medlemsblad for Naturvernforbundet Hordaland og Naturvernforbundet Møre og Romsdal NaturVest1

2012

Tema:MiljøteknologiNaturlig, aktiv eller passiv, s. 4-6

Miljøteknologiparadokset, s. 7-8Innkallinger til årsmøter i Hordaland og Møre og Romsdal , s 15

NaturVest nr 1-20122

er medlemsbladet til Naturvernforbundet på Vestlandet. Naturvernforbundet Hor-daland er ansvarlig utgiver for fire num-mer i året, to av disse går også ut til Møre og Romsdal.

Naturvernforbundet fremmer kunnskap og løsninger som ivaretar naturen og ska-per et energieffektivt samfunn i økologiskbalanse. Vi er 20 000 medlemmer i 100 lokallag med fylkeslag i alle fylker og hovedkontor i Oslo. Vi er en del av den verdensomspennende miljøvernorganisa-sjonen Friends of the Earth.

Daglig lederNils Tore Skogland

RedaktørØyvind Strømmen

BidragsytereSunniva Kambestad, Klaus Hjermann, Johan Löfstedt, Silje Østerbø, Øystein Fol-den, Espen Edvardsen, Line Lønning ogMarijke van Eeckhout

MarkedskontaktSverre A. StakkestadTlf. : 55 10 10 97

LayoutTommy Lokøy

TrykkDesigntrykkeriet AS

Opplag2850

ForsideIllustrasjon«Teknoby»Marijke van Eeckhout

NaturVest

NaturVestPb. 1201, sentrum5811 Bergen

Tlf. 55 30 06 [email protected]/hordaland

NaturVest er merket med det offisielle nordiske miljømerket Svanen. De-signtrykkeriet, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at bladet oppfyller definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og trykkeprosessen som helhet.

Se også http://www.ecolabel.no

MILJØMERKET

241 734

trykksak

Nye overraskingarUte i naturen skjer det alltid noko. Av og til nærast rutinemessig, andre gonger krum-spring som ein verkeleg kan undrast over. Vil ein bli ein del av dette, må ein kome seg ut.

Denne gongen skal de få vere med på eit par skiturar no i vinter. Den første turen gjekk mot Rottåsfjellet. Skogslia mellom fjellet og fjorden er nyleg verna gjennom fri-viljug skogvern, og har store kvalitetar. Re-sten av området er heller ikkje verst, berre ein får tatt seg gjennom lågareliggande, uthogde område, og kjem seg opp i meir seintveksande furuskog. Føret denne dagen er lett, men hardt og langt frå lydlaust, så det blir ikkje anna enn spor eg får sjå. Far etter raudrev er det mange stader. Elgen har stort sett trekt litt unna, men det er eit dyr eller to igjen i området.

Ekorn, snømus, røyskatt, mår og hare er det også i området. Det siste året har spora etter snømus og røyskatt blitt stadig vanlegare, og det er ganske godt med spor etter mus andre vinteren på rad. Det er liv i skogen, sjølv om ein berre ser far etter dei som bur der.

Eg passerer ei furu som er glise i toppen, og under ligg det furunåler og skit. Her har storfuglen hatt frukost, men no har han flaksa vidare. Det er langt mellom desse spora no, kan vere mange kilometer med skitur mellom kvar gong.

Mykje er som det bruker å vere, men san-neleg skulle det bli ei overrasking også. I ein liten bakke går det fleire spor, nesten som raudrevspor, og i botnen av bakken er det spor etter akebrett. Det er berre eit dyr dette kan vere – oter. Men her, i alle fall ei god halvmil frå noko særleg med ope vatn? Eg følgde sporet litt for å sjå om det kunne vere raudrev likevel, kanskje ein som hadde slepa ei steik? Sporet gjekk mot eit lite myrhol. I staden for å gå rake vegen forbi,

så var det gjort ein liten omveg nedom ho-let, og opp på andre sida var det spor etter ein skitten pels. Fleire myrhol og det same skjedde kvar gong.

Eg gjekk meg ein runde, men nådde i spo-ret også på vegen heim igjen. Då følgde eg det i godt over ein kilometer. Oteren har ikkje så lange bein, så desse akebrettspora har ei så enkel forklaring at dyret legg seg på magen og sklir når han har sjansen. Ja, det hender han går opp igjen og sklir bak-ken ned ein gong til, men det såg eg ikkje på denne turen. Derimot såg eg akebrett-spor også på flatmark. Han hadde vel gått såpass langt det siste døgnet at han var sliten. Frambeina kvila, buken var nedpå og bakbeina var drivkraft. Etter kvart kom han til ei ope grøft på tvers av ruta. Men bading i sølevatn er vel det beste denne skapnin-gen veit, så då kom han litt ut av det, og spora kom først opp av grøfta 50 meter lenger bort. Så vidare, og plopp ned i ein bekk eit par hundre meter, før det kom eit sølespor opp over kanten igjen. Ved nærare ettersyn var det spor etter to dyr, som først hadde gått eine vegen, og så i retur i same bekkedraget.

Helga etterpå fann eg eit spor omtrent heime. Fem tåputer, på skrå og med lange klør. I skiløypa frå dagen før. Dyret er på ingen måte sjeldent, men 200 meter langs skiløypa er heilt mot normalt. Kan hende har han lagt seg på ein spiss stein og så fått litt vondt etter ein del veker. Så berre gått seg ein tur for å legge seg på den an-dre sida nokre veker til? Grevling i skiløypa i januar skal det vel mykje til at eg får sjå far etter fleire gonger.

Opplevingane kjem ikkje heilt av seg sjølv. Vi må ut for å oppleve dei. Og vi må ofte kjempe for naturområda slik at dei ikkje berre kjem vekk. Stå på!

Leiar

�Øystein Folden, leiar, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

Opplevingane kjem ikkje heilt av seg sjølv. Vi må ut for å oppleve dei, skriv fylkesleiar Øystein Folden. Her er oterspora han kom over på skitur.

NaturVest nr 1-2012 3

Tilbakeblikk

Innhold

Innhold Tema:Miljøteknologi Leder: Nye overraskingar 2Tema: kronikk: Passivhus på vestlandet 4-6Tema: Naturlig, aktiv eller passiv 7Tema: Miljøteknologiparadokset 8-9Skyhøye klimagassutslipp 10Kronikk: Prislapp som politisk teknologi 11Kokosnøtter og isroser på Naturleg onsdag 12Invester i varige, miljøvennlige samferdselstiltak 14Miljøagentenes sider 16-17Kjøtkrise 18Korleis går det med klimaet? 19Kalender 24

I «Naturvest» nr. 2 1979 får ein eit samandrag av Hans J. Engan – dåverande for-mann i Norges Naturvernforbundet – si innleiing på årsmøtet. Han meinte at «alle industri-nasjoner står foran fundamentale politiske valg med hensyn til hva slags utviklingsretning de skal velge fra nå av». Litt seinare i samandraget heiter det som følgjer:

«Med få unntak, sa Engan, sier politikere og politiske partier at vi må satse på eks-portframstøt, satse på forskning og på kapitalintensiv, energikrevende høyteknolo-gisk virksomhet. Det gir bedre konkurranseevne og derfor også høyere eksport av norske produkter. Engan stilte spørsmål om dette kunne være noen løsning. Han viste til at vi står foran en ny revolusjon i arbeidslivet ved at høyteknologien blir tatt i bruk i nye næringer. Mikroprosessoren vil kunne rasere arbeidsplassene i serviceyrkene, og Engan viste til utredningen fra Danmark og England som støttet dette synet».

Det kan vel diskuterast om mikroprosessoren raserte servicenæringa – for å seia det forsiktig, men framhaldet er meir kjende tonar: «Går vi vegen om fort-satt økonomisk vekst, den vegen de fleste politikere og politiske partier fore-skriver, forsøker vi å løse våre problemer med de metoder som har gitt oss pro-blemene på halsen. Alternativet som vi kan velge ifølge Engan, er et samfunn mer i likevekt. Det ville kreve en mer lukket økonomi – mer skjermet overfor utenverdenen og mer rettet innad. Det ville bli mindre penger for den enkelte, og det ville kreve en mer lik fordeling av godene».

Men er det no verkeleg slik at ein meir likevektig økonomi føreset at me vert innelukka, eller er dette typisk radikalt tankegods frå syttiåra?

I dette nummeret set-ter vi fokus på miljøtek-nologi, og da særlig i byggebransjen. Les om passivhusprosjekter på Vestlandets.4-6

De lærde strides – bør vi satse på passivhus eller aktivhus, og hva er egentlig forskjellen?s. 7

Utviding på Flesland lufthavn er det samme som å nulle ut alle planlagte klimatiltak i Bergen kommune, viser Naturvernforbun-dets utregninger. – Rystende, sier nestleder Gabriel Fliflet i Naturvernforbundet Hordaland.s. 10

Gjer det sjølv, oppmodar fylkesleiar Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal i ein reaksjon på manglande hand-ling frå storpolitisk halds. 19


Slik kommer inngangspartiet til Nye Søreide skole å se ut. Trevolumet deles inn med hjelp av forskjellige typer trekled-ning som Kebony og malmfuru m.m. Disse materialene danner en palett av trenyanser som eldes og patineres på forskjellige måter, og danner en levende fasade for en le-vende skole. Inngangspartiene markeres med hver sin farge. Illustrasjon: Asplan Viak

Passivhus på vestlandetTre eksempler fra Bergen.

�Johan Löfstedt

I en verden med klimaproblemer på dagsor-den har byggebransjen i Norge bidratt til og forsker på løsninger til lavere energibruk og lavere CO² utslipp. Et internasjonalt begrep i denne sammenhengen er passivhus. Pas-sivhus er definert som en standard som setter minstekrav til energibehov til opp-varming, beregningskriterier og minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Dette er kriterier som kan brukes for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for hus som kan klassifiseres som passivhus eller lav-energihus. Med tre eksempler fra Bergen håper jeg å gi et bilde av hva dette begrepet kan tilføre arbeidet for et bedre miljø.

Det prøves ut i stor skala om passivhus kan være en god måte å bygge framtidens boli-ger, skoler, barnehager samt næringsbygg på.

Behovet for nye bygg er stort på vestlandet. Dette ser vi gjennom mediebildet, og særlig gjelder dette for skoler og barnehager da de gamle bygningene forfaller. Behovet for nye boliger er også økende da de seneste målingene viser at Bergen sannsynligvis har 160.000 flere innbyggere i år 2030 enn i dag. Det som er gledelig er at disse nye husene bygges med lavere energibehov og at mange kommer til å bygges med et fokus på bærekraft, materialbruk, transport og CO² utslipp. Det som tidligere het Lavenergi har med kravene i de nye tekniske forskrif-tene (TEK10) nesten blitt standard for nye bygg og mange utbyggere går et eller to steg lengre med henholdsvis passivhus og plusshus som mål.

Det som utpreger passivhus er prinsippet for lavt energibruk ved lav luftlekkasjene og god isolasjonsevne. Tetthetsgraden er

her helt avgjørende for å redusere energi-behovet. I denne sammenheng er det verdt å påpeke at det stadig forsker på hvilken betydning dette har for inneklima.

ForskningskarakterDe første passivhusene preges av å ha fors-kningskarakter. En rekke forskere – f.eks. fra Treteknisk Institutt, SINTEF og Bygg-forsk – deltar sammen med produsenter og bransjeorganisjoner. Målet for mange av prosjektene er også at de skal bidra til kom-petanseheving og formidling både regionalt og nasjonalt.

Den første bygningen på Vestlandet med lavt energibehov som ble bygget etter det som senere skulle bli passivhus tandard er Løvåshagen i Bergen. Dette er et fler-bolighus med 80 leiligheter som er tegnet av ABO arkitekter og ble bygget av Bybo i

TEMA: Miljøteknologi

Aulaen i Søreide skole kan samle store grupper og være et rom for viktige felles hendel-ser og arrangementer i skole-hverdagen. Illustrasjon: Asplan Viak

:kronikk


Passivhus på vestlandet

2008. Husene er bygget med konvensjo-nelle byggemetoder med betongdekker, stålkonstruksjoner og med bruk av både plate og trefasader.

Målet var at energibehovet i passivhusene i Løvåshagen i stor grad dekkes ved hjelp av solfangere på taket og med minst mulig elektrisitet til oppvarming. Dette prosjektets målsetting var å konstruere lavenergi- og passivhus med konvensjonelle byggemeto-der til en pris som kunne konkurrere med andre boligprosjekter. Løvåshagen har man-ge ganger blitt fremhevet som eksempel på passivhus og på fokus på energibruk, ikke nødvendigvis materialbruk og CO2-utslipp.

Det første kommunale passivhuset som ble prosjektert i Bergen er Rådalslien bo-fellesskap, ble tegnet av Cubus arkitekter og inneholder ti leiligheter for psykisk utvi-

klingshemmede, samt fellesareal og perso-nalenhet. I dette prosjekt var det også en miljøambisjon utover passivhuskrav. Som utbygger har Bergen Bolig og Byfornyelse fokusert på å utvikle og vise fram fremtids-rettede miljø- og energitiltak. Et viktig mål har vært at optimale energieffektive hus også kan ha god form og ha gode kvaliteter. Bygget er oppført med massivtre i bære-konstruksjon og ubehandlet trekledning i fasader. Hele bygningen ble oppført under et telt for å unngå at materialene ble fuktig og ødelagt i byggeperioden. Energimålet for Rådalslien bofellesskap ble satt til ca. 4000 kWh per boenhet og dermed oppfylles strenge krav til energieffektivitet.

Søreide skoleBergens Tidende har gjennom mange arti-kler satt søkelys på den dårlige tilstanden til noen av skolene i Bergen. Et av tiltakene

for å forbedre situasjonen er nye Søreide skole. Skolen er samtidig et av de store passivhusene som er under utvikling her på Vestlandet. I 2010 utlyste Bergen kom-mune en konkurranse om ny skole og fler-brukshall som ble vunnet av Skanska og Asplan Viak. I tillegg til at Søreide skole skal oppfylle passivhuskravene tar prosjektet utgangspunktet i kommunens satsning «Tid for tre i fremtidsbyen Bergen», og det legges stor vekt på miljø og energi.

For å oppnå passivhuskravene har Nye Søreide skole en kompakt form og en sam-bruk mellom ulike funksjoner. Desto mindre areal som skal varmes opp desto mindre energi bruker man. I tillegg til at bygget er godt isolert og lufttett er det utstyrt med luft-vann-varmepumpe og vakuum-solfan-geranlegg mot sør.Søreide skole og flerbruks- fortsetter


Fakta: passivhusPassivhus er definert som en standard som setter krav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og krav til bygningsdeler og installasjoner. Dette er kriterier som kan brukes for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for boliger som kan klassifiseres som passivhus eller lavenergihus. (Norsk Standard)

Plusshus er bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. (ZERO)

Framtidens byer er et samarbeidsprosjekt mellom 13 byer, deriblant Bergen Kommune, KS, NHO og fire departement med varighet fra 2008-14. Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene og å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. (Miljøverndepartementet)

TID for TRE i Framtids byen Bergen - er et eget satsingsområde innenfor Framtidens byer og skal bidra til et klimaeffektivt byggeri i forhold til redusert utslipp av klimagasser fra energibruk, materialbruk og transport. (Bergen kommune)

BREEAM er verdens eldste og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy. BREEAM står for Building Research Establishment Environmental Assessment Method og ble lansert i 1990 i Storbritannia. Målet med systemet er å redusere miljøpåvirkningen fra bygninger, forbedre inne miljø, være et pålitelig miljøstempel og stimulere etterspørsel for bærekraftige bygninger. BREEAM Nor ble lansert 20. oktober 2011 og Nye Søreide skole er en av 20 pilotprosjekter som sertifiseres ihht. den norske manualen. (Norwegian Green Building Council)

Rådalslien bofelleskap. Foto: Rune M. Karlsen / Arkitektgruppen Cubus

hall skal være en moderne og fremtidsrettet trebygning. Den er et såkalt forbildeprosjekt, med fokus på klimaeffektivt byggeri, bruk av tre og andre miljøvennlige materialer. Som et ledd i dette skal prosjektet levere en rap-port og et klimagassregnskap ved ferdigstil-lelse som skal dokumentere miljøkvaliteten. Dette gjøres ved hjelp av BREEAM NOR, et nytt miljøsertifiseringssystem for bygg.

Dette er tre lokale eksempler på passivhus, og jeg ser frem til å se Søreide skole ved før-ste skoledag 2012. Miljøambisjoner til tross skal vi ikke glemme at boligene først og

fremst er boliger, og skolen først og fremst en pedagogisk plattform. Også i fremtiden har vi et stort behov for nye bygninger, og det er viktig at vi fortsetter å søke etter gode måter å lage god arkitektur på, slik at byg-ningene oppfyller sin funksjon, og samtidig er med på å bidra til en bærekraftig verden.

Johan Lövstedt jobber til daglig som arkitekt hos Asplan Viak i Bergen og har bærekraft, miljø og energi som interesse og satsnings-felt. Kom og hør han snakke om bl.a passiv-hus på Naturlig onsdag på Kafe Knøderen i Bergen den 2.mai kl 19.00.


fortsettes fra forrige side


Naturlig, aktiv eller passiv?Både arkitekter og forskere er uenige om hva som er best.�Øyvind Strømmen

Byggingen av passivhus har fått et solid oppsving i Norge, og i dag er mange flere tusen hus av denne typen under bygging. Regjeringen har også meldt at alle nye hus skal ha passivhusstandard innen 2020. Det er imidlertid dem som er skeptiske.

I et intervju i Aftenposten fra januar i fjor advarte overlege og innemiljøspesialist i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke. - Jeg er veldig bekymret over at man ikke har sett på mulighetene for at dette kan gå galt, uttalte han til Oslo-avisen. Han mener bru-ken av tykkere vegger, krav til tette hus og spesielle ventilasjonssystemer kan gi flere problemer, og nevner konkret tre: risiko for fuktskader, hus som rett og slett blir for varme om sommeren og at husene blir for teknisk kompliserte for brukerne.

Sverre B. Holøs i Sintef Byggforsk mente at bekymringen var overdrevet. - Elementene som utgjør passivhus er kjent bygningfy-sikk, og man vet rimelig godt hva helseef-fektene er, sa han til Aftenposten, og viste til at innemiljøet i eldre boliger kan være adskillig verre. Han påpekte imidlertid at for høye sommertemperaturer har vært et oversett problem i flere prosjekter.

Naturlig byggeriEt alternativ er såkalt natulig byggeri, der blant andre Gaia Arkitekter og deres Shel-terkonsept har stått sentralt i den norskedebatten.

Gaia består av fire samarbeidende arki-tektkontorer som har fokus på det som

omtales som «økologisk forsvarlige byg-gemetoder og planlegging». Sivilarkitekt Rolf Jacobsen er en av de involverte. I en kronikk om «Naturlig byggeri» skriver han blant annet at «økologisk arkitektur kan være så mangt» og at «mye som kaller seg økologisk viser seg å ha lite hold». Samtidig fremhever han spennet mellom det rus-tikke øko-selvbyggerhuset på landsbygda og et høyteknologisk, urbant-modernistisk smarthus.

- Et slikt spenn må vi også ønske, ikke som motsetning men som skala av ønsket for-skjellighet, skriver Jacobsen. - Tre forhold må uansett stå fast; de løsningene en velger må reelt bidra til en reduksjon av ressurs- og energiforbruket, en må oppnå et godt inneklima og en må søke å oppnå en økt bevissthet omkring bygging, livsstil, forbruk og miljø.

Shelterhusene Norge er blitt kalt et aktiv-hus. Dette tiltross for at begrepet interna-sjonalt er brukt for å beskrive passivhus som i løpet av byggets levetid vil produsere mer energi enn framstilling og bruk krever. I Norge kalles gjerne dette et plusshus. I et intervju i Aftenposten fremhever Jacobsen det han kaller aktivhus foran passivhus. - Aktivhus er bygget på en mer helhetlig miljømessig modell, og ikke bare opptatt av å spare energi i driftsfasen.

Som alternativ til ensidig fokus på energiø-konomisering (ENØK) har andre fremhevet et nytt begrep, HENØK, helsefremmende energiøkonomisering. Nettstedet inne-klima.com skriver: «Innføring av passivhus-konseptet er i tråd med [ENØK-satsningen],

men her må tiltak for energiøkonomisering balanseres mot helsebevisste vurderinger som synes å mangle. [...] En vesentlig side ved passivhus er at bygningskroppen er tett (godt isolert og uten luftlekkasjer og kulde-broer), samtidig er et av hovedelementene i den opprinnelige karakteriseringen av pas-sivhus at det skal brukes luftbåren varme».

Pustende husDette er forskjellen som ofte fremheves av naturlig byggeri tilhengere, og som da også var et av byggherre Sjur Rørliens poenger da Naturvernforbundet i Hordaland besøk-te hans aktivhus på Voss i fjor vår: Huset er bygget slik at det «puster» gjennom naturlig ventilasjonsluker. Prototypen han har byg-get, og bor i, består nesten utelukkende av tre, innerveggene er av massivtre, og både gulv, isolasjon og tak er i samme materiale. Dermed er også bruken av kjemikalier så godt som fraværende.

Landskapet kan være vanskelig å navigere i. Passivhus gir utvilsomme ENØK-fordeler, og hindrer ikke samtidig fokus på gode innemiljøløsninger – og det skjer stadig nyutvikling, også på byggområdet. Har du husplaner og internettilkobling finnes det imidlertid en mulighet til å gå på visning. I NRK-programmet «Solgt» besøkes tre miljøhus i Hordaland, blant dem Rørliens aktivhus på Voss og et passivhus på Børve i Hardanger (episode 11, 24. november 2011).

Og kanskje er svaret fra et miljøperspektiv litt som sitatet som (noe urettferdig) tilleg-ges Ole Brumm: «Ja, takk, begge deler».

:kommentar

På Naturlig onsdag 2. mai kl 19.00 vil Johan Lövstedt fra Asplan Viak gi oss et overblikk over de forskjellige hustypene, du vil også få møte folk som har satset på den nye teknologien og høre hvilke erfaringer de har gjort seg. Hvilket hus velger du? Kom på Kafe Knøderen den første onsdagen i måneden kl 19.00!


Miljøteknologiparadokset

Eg elskar teknologi. Og blomkål er godt.Øyvind Strømmen

Nyleg dukka omgrepet «The Prius Fallaci» - som grovt kan omsetjast med Prius-feil-grepet – opp i sjølvaste Wall Street Journal, der forfattaren Josh Cochran startar med ein tur i ein Ford Fusion Hybrid, ein hybrid-bil som får meir ut av drivstoffet enn dei flest andre bilar:

«Eg kjende ei idiotisk kjensle av dygd i den bilen, på same måte som eg gjer det når eg etterlet ein spesielt stor haug med bok-sar, flasker og aviser ved utkøyrsla, slik at han kan plukkast opp til gjenvinning. Som mange amerikanarar er eg utsett for Prius-feilgrepet: ei tru på at det å skifta til ei til-synelatande meir godarta form for forbruk gjer at forbruket i seg sjølv vert ein fordel for miljøet. Dersom alle problem berre kun-ne løysast gjennom å skifta produkt».

Det er miljøteknologien sitt store paradoks Cochran skildrar. Det er lita tvil om at mil-

jøteknologi må vera ein del av framtida – anten det gjeld batteriløysingar og infra-struktur som gjer elbilar til ei løysing også på bygda (sjå til det israelske prosjektet Better Place, og vert varm om hjarta, du med), eller jernbaneteknologi som gjer at flyreiser vert utkonkurrerte, eller produkt som i større grad syter for resirkulering, om det er i byrjinga eller slutten av produktet sin livssyklus.

Eg jobbar blant anna som omsetjar, og nyleg hadde eg eit oppdrag der eg skulle omsetja ei pressemelding frå ein plastflas-keprodusent som kunne skryta av at ny tek-nologi gjorde at dei nytta langt mindre ener-gi og fekk langt større grad av gjenvinning. Det var nesten litt kjekt. Men så slo tanken meg: Kanskje betre plastflasker ikkje er det verda treng mest? Cochran peiker på det same paradokset, og fortel om ein flytur til Australia, med eit fly som – allereie – er meir enn 75 prosent meir effektivt enn jetflya i dei tidlege 1960-åra. Og så kan ein

gjerne jubla over at utviklinga vil gå vidare, og at ein vil få ytterlegare teknologiforbe-tring. Som vil gjera det enklare, billegare, lettare og meir attraktivt å flyga, slik at me kan flyga meir. Sluttsummen? Tja. «Me kan tru at me bryr oss om dei stadig større miljøutfordringane og at me berre ventar på at forskarar, miljøvernarar, politikarar og andre skal ta til vit og få på plass effektive løysingar. Men me veit allereie meir enn nok, og me har visst det lenge. Det er berre dèt at me ikkje liker svara», skriv Cochran.

Sjølv energieffektivisering – som ein del dreg fram som ein annan gullkalv, og då særleg i møte med fornybar energi som gjev naturinngrep – er ikkje problemfritt. Det hjelper ikkje å nytta energien meir ef-fektivt, om ein nyttar meir av han, eller om ein nyttar ein på heilt feil ting.

Ein kan jo bli deprimert av slikt. Og det finst dei i den utvida miljørørsla som omset den depresjonen til både menneskeforakt og

Miljøteknologi? Blomkål, foredla brassica oleracea. Dyrka på Vestlandet sidan 1600-talet. (Foto: Qurga, Wikimedia Commons. Under Creative-Commons-lisens, ATT-SA).

Miljøteknologi. Eit hobbithus i Wales (Foto: «A Low Impact Woodland Home», Simon Dale, under Creative Commons-lisens, ATT-NC-SA)



teknologihat – til dømes dei såkalla anar-koprimitivistane. Ironisk nok dukkar desse folka opp på Internett. Ein av dei kalla meg «anti-miljøvernar» fordi eg ikkje synest det er fælt trist at menneskeheita ikkje lenger er på eit par millionar jegarar og sankarar, og fordi eg faktisk er teknooptimist. Inge-niørane har ein del av skulda. Ingeniørane kjem til å ha ein del av løysinga. Og dessu-tan: Eg elsker teknologi. Eg er eit born av dataalderen.

Men det er no dèt med teknologiske nyvin-ningar: Dei kan nyttast på ulike måtar. Dei kan vera av det gode – eller av det vonde. Det er meiningslaust å kle seg opp som ein annan luditt og hamra laus på teknologi-utvikling som om det var menneskeheita sin bane og jorda sin undergang, men det er grenselaust naivt å halda fram som det ber, og berre festa lit til at teknologien til slutt løyser problema, om det så måtte vera gjennom å gjera det mogleg med terrafor-ming av planeten Mars, og ein ny planet for oss alle (eller etterkomarane våre) etter at denne vert for herja.

Og det er her eg har lyst å framheva ei tek-nologisk nyvinning frå ein gong for lenge sidan – nemleg foredlinga og dyrkinga av brassica-plantar, som har ei historie som iallfall skriv seg attende til Kina for 6.000 år seinare. Problemfritt var det sjølvsagt ikkje. Då menneska lærde seg å dyrka matplantar førde det til at dei laga åkrar, og sjølv om det moderne landbruket sine gigantiske monokulturar kom langt seinare, var det ikkje til fordel for det opprinnelege biolo-

giske mangfaldet. Åker erstatta skog. Andre artar mista sine habitat. Miljøteknologien sitt paradoks er gamalt.

Idag – 6000 år seinare – ser det litt annleis ut. Den gamle teknologiutviklinga som gav oss eit mangfald av brassica-plantar kjem til nytta i grønsakshagen, og det å dyrka grønsaker sjølv kan (men må ikkje) syta for at me reduserer det avgjerande – ikkje energiforbruket på ein enkelt fly- eller køyre-tur, ikkje straumforbruket til eit visst lysnivå i stova, ikkje kor mykje straum som går med til å varma opp det same rommet, men det samla ressursuttaket frå naturen saman-likna med det ein leverer attende til krins-laupet. Takk vere glupe hovud som levde for lenge sidan kan me dyrka eit mangfald av ulike variantar av denne sennepsplanten, alt frå mild, knasande blomkål til kruttster-ke grøne blad som får tunga til å bli heilt nummen. Det er opp til oss: Me kan gjera det i vår eigen kjøkenhage eller i eit vin-dauga, og dermed gjera CO2-utsleppa våre ein ørliten smule mindre, og dei økologisk fotavtrykka våre nokre gram lettare. Me kan overlata det til oljedrive, monokulturland-bruk og flytransport. Miljøteknologien bak brassica-dyrking er der. Og kan nyttast på både godt og vondt.

Det handlar ikkje om å skifta produkt, men om å velja livsstil. Og her er det også eit godt og eit dårleg nyhende. Den gode er at livsstilsval er opp til oss sjølve, og at mykje både kan gjerast og skapast nedanfrå; ein treng altså ikkje venta på nokon som helst (med unnatak av dei ein bur saman med,

kanskje). Den dårlege er at politikarar og næringslivstoppar kan gjera det vanskele-gare for oss, der dei burde gjera det lettare. Det siste burde gje oss to politiske konklu-sjonar. Den fyrste er at me burde pressa på for å syta for at politikarane satsar på mil-jøteknologi – samanliknar ein midlane som vert nytta på forskning og utvikling innan fossil energi med midlane som vert nytta på fornybar energi er det ganske grelt. Det an-dre er at me bør arbeida for at politikarane gjer gode livsstilsval enkle.

I ein annan artikkel i denne utgåva av Naturvest kan du lesa om passivhus – spa-nande miljøteknologi, der politikarar og en-treprenørar etterkvart har fått ut fingeren.

Men det finst også andre spenstige grøne buløysingar. På nettstaden til Simon Dale (SimonDale.net) finn du bilete av huset han bygde seg i Wales – eit hus som mest av alt liknar på dei til hobbitane i Ringenes Herre. Han har nytta naturlege material, huset er «innebygd» i landskapet og godt isolert, han har komposttoalett, nyttar solvarme og sol-cellepanel og gjer i det heile mykje det ville vera kjekt å sjå meir av i Noreg. Men han ville truleg hatt problem med å få byggja hu-set om han skulle fylgja norsk lov- og regel-verk. Ein lærepenge, kan henda: Satsinga på fancy miljøteknologi – som bør og må koma – må ikkje gjerast på ein slik måte at ein hindrar dei som vil satsa på meir «primitive» løysingar. Om det no er blomkål i åkeren eller hobbithus.

iljøteknologi. Solar Settlement i Freiburg, Tyskland. Bustadene er basert på PlusEnergy-konseptet, der husa lager meir energi enn dei bru-kar. (Foto: Andrew Glaser. Under Creative Commons-lisens, ATT-SA).

Annonser

10

Endeliglavenergi boliger på Sletten

Noe for deg? Ring oss på: 90 22 77 77

62 nye flotte lavenergiboliger tilsalgs på Sletten, Landås, like ved Slettebakken bybanestopp og den nye store parken. Lengter du etter ny bolig og lavere strømregning? Da har du muligheten NÅ!

Selveier Lavenergi Husbank finansiering Fjernvarme Balansert ventilasjon Mulighet for 2 bad UTLEIE mulighet i egen leilighet Heis og garasje Balkong Vestvendt og solrikt Universell utforming Stort parkanlegg Nær Bybanen

Gunstig Husbankfinansiering!

Nye smarte lavenergiboliger

BJERKNES PLASS 62 leiligheter

i salg nå!

Stor variasjon av leilighetstyper, fra 2-roms på ca 40 m2 til 4-roms på ca. 94 m2 Ønsker du ekstra stor bolig er det mulig å slå sammen to eller flere enheter.

www.bjerknesplass.no

DNB Eiendom | Nybygg

eller les mer på www.bjerknesplass.no


Prislapp som politisk teknologiHvilken natur får vi av å plassere den foran en kassaapparat?�Espen Edvardsen

I skyggen av fattigdomskrisen i Hellas, ble det satt ned et offentlig utvalg som skal legge til rette for; «oversikt over økosystem-tjenester og hvilken betydning disse kan ha for økonomisk utvikling og vår langsiktige velferd,» som det heter i mandatet. Utvalget skal arbeide fram til høsten 2013 under ledelse av Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri, tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet og medforfatter av «Jegerprøveboka». Med seg i utvalget har han blant annet biologiprofessor Dag O. Hessen.

Global oppvarming har fått størst oppmerk-somhet de siste ti-femten årene, og de dys-tre konklusjonen fra naturtoppmøtet i den japanske byen Nagano i 2010 har fått langt mindre oppmerksomhet enn Durban-møtet. På Nagano-møtet ble det slått fast at vi har mislyktes i oppgaven med å bremse utryd-delsen av arter. Den tidligere tyske bank-mannen og økonomen Pavan Sukhdev la på toppmøtet i Japan fram en rapport som konkludert med at tap av natur trolig koster verden tusenvis av milliarder kroner årlig. Overfiske, tap av tareskoger, korallrev, del-taer, våtmarker, gammelskoger og kultur-landskap trekkes fram som tapte inntekter. Sukhdev arbeider med sin prissetting av naturen gjennom prosjektet TEBB (The Economics of Ecosystem Services and Biodiversity) via FNs miljøprogram som er fi-nansiert av Europakommisjonen, Tyskland, Storbritannia, Japan, Sverige, Nederland og Norge. Nå skal altså direktør Lier-Hansen og hans utvalg bruke en liknende beregningsmetode som Sukhdev og hans team, og det vil trolig bli gjort samme type beregninger i andre land. Naturvernforbun-det sentralt arrangerte 15. november et seminar hvor Lier-Hansen presenterte en plan for utvalgets arbeid. Kort fortalt er det et meget ambisiøst prosjekt med et bredt mandat som tar for seg alt fra statsbudsjet-tet til lokal planlegging. Miljøbevegelsen har ikke noen direkte representasjon i utvalget, men utvalgslederen la i sin presentasjon vekt på at det vil bli arrangert brede hø-ringsrunder.

Tilbake til klimasaken: Statoils grunnlegger

og Arbeiderpartiets industriminister Finn Lied uttrykte allerede tidlig på 1970-tallet bekymring for “carbondioksydproblemet” og konsekvensene for “varmebalansen”. Men denne bekymringen var rammet inn på en radikalt annen måte enn dagens kli-makrise. For Lied og forståelseshorisonten på 1970-tallet dreide det seg om å holde seg innenfor en tålegrense og ikke om en sum av historiske Co2-utslipp. Det var når denne betraktningsmåten vant fram utover 1990-tallet , blant annet på grunn av opp-rettelsen av IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) i 1988, at vi fikk den klimasaken vi kjenner i dag.

Innramming av politikk gjennom ulike for-mer for ekspertkunnskap former politikkens saker og konflikter. Lieds “carbondiosyd-spørsmål” var noe annet den ”klimakrisen” som IPPC senere gjorde til innramming for politikken, og TEBB kan utvilsomt også sees på som et forsøk på å etablere en ny innramning. Kistorikeren Kristin Asdal (som også har bakgrunn som nestleder i Natur og Ungdom) kaller slike innramminger for “politiske teknologier”. Med det mener hun ikke virkemidler, men heller ekspertkunn-skap som virker på og former politikkens saker. I boken “Politikkens natur –naturens politikk”, fra ifjor, viser Asdal til flere slike “politiske teknologier”. En av det kanskje mest aktuelle er hvordan klimakrisen ble gjort til et sosialøkonomisk problem med kostnadseffektivitet som det helt sentrale begrepet. Det er jo i denne sammenheng betegnende at vår Statsminister, Jens Stol-tenberg, i intervjuboken “Klimaparadokset” nettopp omtaler klimakrisen som “vår tids største markedssvikt”. Jens Stoltenberg vi-ser seg med utsagnet som helt innrammet av en sosialøkonomisk forståelse.

Hvilken innramming vil TEBB skape? Hvilke saker vil denne politiske teknologien, for å bruke Asdals begrep, vil springe ut av denne måten å frambringe kunnskap om naturen? Vil statsminster Erna Solberg en gang i framtiden karakterisere døde vassdrag som tidenes svikt i tjenestepro-duksjonen? Det er krevende å gi svar på disse spørsmålene. Men som en kritisk in-spirasjon bør vi kanskje lytte litt til filosofen Slavoj Zizek som i et foredrag ved Graduate

Center 4. mars 2011 karakteriserer dette som en ”komodifisering an absurdum”. Men det mener han at denne tankegangen gjør absolutt alt til omsettelige varer. Det å puste inn og puste ut blir noe som skal kunne prisfastsettes.

Zizek viser ikke til TEBB, men til begrepet Natural capitalism (naturkapitalisme) som er utviklet og forkynt av den nordamerikan-ske miljøverneren Paul Hawken. Men TEBB og ”Natural capitalism” deler utvilsomt tankegrunnlag med sitt fokus på prisset-ting. Filosofen har også noen andre innven-dinger enn den overordnede kritikken av at absolutt alt gjøres til noe omsettelig. Hvor-dan skal man globalt kunne fastsette disse prisene? Og hvem skal ha kontroll med at man får det man betaler for? Dette er jo en kritikk som er minst like relevant for klima-saken, hvor vi se hvor uhorvelig komplisert det er å få på plass en internasjonalt re-gime for handel med utslipp.

Verdier i vann – er navnet på et prosjekt som Naturvernforbundet Hordaland arbei-der med i forhold til sårbar vassdragsnatur. Det kan være at dette prosjektet skal la seg inspirere mer av TEBB-metodikken og finne prisene på vassdragsnaturen. Men samtidig er det vel et høyst relevant spørs-mål om dette er mulig. En pris måles nå en gang i møtet mellom tilbud og etterspørsel, og hvor stor er for eksempel markedsprisen for ei Daleelv i Rullestad uten utbygging? Og hvordan måler vi tapte inntekter av en utryddet art? Den britiske dikteren Oscar Wilde skal ha sagt at den som vet prisen på alt, ikke kjenner verdien av noe. Det kan godt hende at det har en viss relevans for bruken av TEBB-metodikken i Norge.

Furupraktbilla er en rødlistet art i Norge, og ikke blant «superfaunaen» som vekker mest oppmerksomhet. Men hvor mye er den verdt? (Foto: Beentree, Wikimedia Commons, under Creative Commons ATT-SA-lisens).

:kronikk


Kokosnøtter og isroser på Naturleg onsdagDet var ikkje statistikk og grafar som stod i sentrum på arrangement-et «Kollaps eller kokosnøtter». Men Georgiana Keable fanga publikum med forteljing om klimaendringar.

�Sunniva Kambestad

Etter å ha traska rundt på student-Høyden for å henge opp ein solid bunke plakatar for Naturlig onsdag, såg eg fram til å få oppleve arrangementet i røynda. Eg hadde lese overskrifta ”Kollaps eller kokosnøtter” man-ge nok gongar til at nyfikna verkeleg hadde teke seg opp rundt denne kvelden.

Naturvernforbundet Hordaland har sidan desember arrangert den månadlege hen-dinga ”Naturleg onsdag”, eller ”Klimakafé”, på kafé Knøderen i Bergen, eit ypparleg ar-rangement som sameinar aktuell informa-sjon frå kunnskapsrike innleiarar med so-sialt samvere og kafépludring. Og sjølv om det kanskje ikkje har rokke å etablere seg ein skikkeleg ”klimakaféstandard” ennå, så var det klårt at denne månadens kafé var noko utanom det vanlege, og at det fanst grunn til å kome nettopp denne gongen.

Britiske Georgiana Keable er profesjonell forteljar. Ho er busett i Oslo, der ho saman med andre forteljarar driv Fortellerhuset,

som ho sjølv tok initiativ til i 2002, i tillegg til å halde forteljarkurs og -workshops og fortelje på ulike arrangement. Som hjå oss på Naturleg onsdag.

Tomt for stolarKafé Knøderen gjekk tom for stolar også denne kvelden. Ei god blanding av unge og gamle hadde teke vegen for å bli fortalt til – ikkje på måten me gjerne er vane med når det dreier seg om klimaendringar. Denne kvelden fekk ein ikkje servert ein einaste statistikk eller talsamanlikning. Georgiana nytta seg av svært få hjelpemiddel, - ei glassflaske, eit samuraisverd, ei kokosnøtt. Hennar eigen person var instrumentet ho brukte i førestillinga, mimikk, stemmeleie, gestar og kontakt med publikum var verkty for å få fremje opplevinga, eller bodskapen. For kva var eigentleg bodskapen i ”Kollaps eller kokosnøtter”?

Starta med SyndflodenGeorgiana opna med å fortelja ei eldgamal historie, Syndfloda og Noahs ark, om Noah og familien som byggjer ei gigantisk ark,

og som samlar to dyr, ein hann og ei ho, av kvart dyreslag på jorda om bord i arka. Løver frå savannane og insekt frå skogens krokar, fargerike fugleflokkar, store hjortar, ingen vart gløymde av Noah sine mange born som var med på innsamlinga. På den lokale puben sat folk og rista på hovudet av påfunnet hans. Georgiana lente seg over bardisken på Knøderen, tok ein slurk av ein usynleg halvliter, og skravla i veg slik dei nok må ha gjort på dåtidas pubar: ”...com-pletely bonkers, this Noah!”. Men familien til Noah klarde byggja ferdig arka og samla alle dyra, sjølv om mange av borna hans nok var forvirra over folk sitt snakk og faren sitt strev. Då det byrja regne, og dei skulle til å stengje lukene, såg dei brått at fram frå skogen kom ein horde med dyr dei aldri hadde sett før, ville, sjeldne dyr som parvis kom springande mot arka og som også ville ha plass. Den store båten var allereie gan-ske full, så når dei nye dyra vart stua om bord, stod også menneska så tett at det var vanskeleg å røre seg så lenge ein var under dekk. Noah og kona stod inntil kvarandre, og då Noah klaga over plassmangelen og bråket frå dyra, vart kona alvorleg og sa: ”Skjønar du ikkje, kjære, at dette også er ei velsigning? No treng me ikkje vera redde for å høyra naboane våre drukna.”

Det lune lokalet på Knøderen er ei fin ram-me for forteljing, og Georgiana rørde seg frå den opne plassen framføre publikum og bort til disken, ho snudde seg, bokstaveleg tala greip etter folk si merksemd, og bytta plass og haldning når ho skifta mellom ulike karakterar. Det er ikkje til å koma vekk ifrå at ein etter ei stund med slik forteljing, i eit oppvarma rom på ein mørk kveld der isrosene teiknar seg på utsida medan dog-gen legg seg på innsida av rutene, kjem i ei slags godstemning. Det er sjeldan ein som vaksen vert fortald slik til, og det er kanskje nettopp difor ein reagerer med å verte lett salig og drøymande. Georgiana sitt forteljar-talent var trollbindande, samstundes som at kveldens tematikk var tydeleg, og ein vart leia tilbake til røynda gjennom gjenkjenning til samfunnet vårt sitt overforbruk og klima-endringar. Som til dømes då ho måla biletet av likskap mellom samfunn og personleg-dommar: ”Do you think a society could be

Den profesjonelle forteljaren Georgiana Keable fanga Naturleg onsdag-publikummet på kafé Krøderen. Foto: Nils Tore Skogland.


Kokosnøtter og isroser på Naturleg onsdagcompared to a person? That a society, just like a human being, gets born, grows up and eventually gets old and dies? So, what kind of person do you think our society is comparable to? Maybe someone like Elvis – incredibly sexy and self-assured when young, but later just fat and addicted..?”

Fire små forteljingarHer innleia Georgiana til fire små forteljin-gar frå fire ulike verdsdelar. Ho byrja med å late oss møte Eirik frå Grønland, som fortal-de om korleis dei sleit for å halde liv i dyra sine, med å spa torv til brensel sidan dei etter kvart hadde brukt opp det som fanst av tre, og å kome seg gjennom dei mange og lange vintermånadane. Livet vart etter kvart for hardt for befolkninga på Grønland, og heile den norrøne befolkninga forsvann. På andre sida av landet levde inuittane, som på sitt levevis klarde seg slik dei hadde gjort i mange hundre år.

I Australia møtte me universitetstilsette Jeane som i sin oransje bikini kunne for-telje oss at store deler av den naturlege vegetasjonen i Australia no var heilt vekke, men at me i desse krisetider for all del måtte halde fram med å shoppe! Løysinga elles var ganske enkel og forlokkande – me trong ikkje gjera noko som helst. Folk var fjetra, smålo, og stille fascinerte. Georgiana fortalde med heile seg. Ho hadde eit andlet som kunne uttrykkje alt frå kjærleg tiltrek-king til ei inuittkvinne, til religiøs overtydnad av strengaste sort, fortviling og svolt, eller ein japansk krigsherre sin sivilisasjonsopti-misme. Forteljinga frå Japan skildra korleis sivilisasjonen gjekk frå voldsam vekst og folketalsauke til å snu utviklinga då dei fekk problem og skjøna at levesettet deira ikkje var bærekraftig. På ei lita øy i Stillehavet vart urbefolkninga mishandla av den øvrige befolkninga som hogde ned vegetasjonen der og nytta marka til å avle opp griser.

Når ein høyrer på Georgiana er det nesten så ein får lyst til å springe ut og klatre i trea. Forteljingane hennar er humoristiske, varme og alvorlege på same tid. Ho for-midlar ei glede ved å fortelje som smitter over på publikum, og ho rører seg så lett og uttrykkjer seg så biletleg at det vekkjer noko barnleg og leikent hjå tilhøyrarane. Å ha denne forteljarkunsten er gull verdt når ein har ein bodskap ein vil formidle. Samstundes kan ein tenkje at ein jo ikkje får vite noko nytt, - forteljingane er fascine-rande og levande fortalt, men ein får ikkje så mange konkrete nye argument å slå i bordet med i klimasaka. Bodskapen om at

me har etiske grunnar til å ta vare på jorda tenkjer eg at dei fleste på Knøderen allereie visste. Det er kanskje for mange sjølve opp-levinga ein sit igjen med, og då er det lett at ein ikkje klarar halde fast på bodskapen om at me har ei djup tilknyting til jorda og eit moralsk ansvar for å ta vare på henne – den forsvinn lett i kvardagens rasjonali-tets - og nyttetankegong. Sjølvsagt er det ikkje nødvendigvis eit skilje mellom desse to tankane, men sett utifrå korleis klima- og miljøverndebatten utartar seg, tenkjer eg at ein må klare å formidle både det etiske, nærast andelege i denne samanhengen, og det rasjonelle. Det finst mange viktige sider ved saka, og når ein skal formidle ein så viktig bodskap, er det viktig å ikkje berre lene seg på det drøymande.

Den romantiske sidaNår dette så er sagt, er det jo slik at ein i dagens samfunn og klimadebatt heller gløymer at det i det heile teke gjeng ann å drøyme, eller at det finst ei anna, meir romantisk side ved samanhengen mellom natur og menneske. Dette var det Geor-giana viste, og det gjorde ho på ein framifrå måte. Det var tydeleg av dialogen mellom oss tilhøyrarar og Georgiana etterpå at

folk hadde hatt ei god oppleving, og at dei kjende at dette var noko viktig. Georgiana seier at ho vil fortelje til folk sine hjarter, og klarar ein dét kan ein nok vekke mange gode krefter. Gode kjensler og djupt alvor heng ofte saman.

Etter forteljarkvelden på Knøderen kjendest det litt som å ha fått, ikkje eit Newtonsk eple, men kanskje ei kokosnøtt i hovudet. Den livlege førestillinga om miljøproblema og vårt tilhøve til naturen likna ikkje noko eg hadde opplevd før. Det er sjeldan ein vert fortald til på denne måten, og ein gløymer gjerne at det i det heile teke går an. Folk summa litt rundt i lokalet, snakka med Georgiana, og forsynte seg med tapas. Forteljingane var engasjerande og inspire-rande, og nokre skulle få mogelegheita til å lære meir om forteljarkunst sjølv på Na-turvernforbundet sin forteljarworkshop på laurdagen. Desse fekk nok endå fleire gode forteljaropplevingar, samt gleda av å prøve kunsten sjølv. Georgiana Keable sine for-teljarkveldar vert tilrådd på det sterkaste. Dei er fulle av vakre bilete, visdom og gode kjensler. Men gløym ikkje dei kvasse argu-menta og dei avslørande statistikkane!

Publikum følger med med stor entusiasme. Foto: Nils Tore Skogland.

Neste Naturleg onsdag er 7. mars. Da set vi fokus på problemet med spreiing av sitka-gran og gjenngroing av kystlandskapet. Korleis påverkar dette den typiske kystnaturen som vi kjenner i dag?Kom på Kafe Knøderen den første onsdagen i månaden kl 19.00!


- Invester i varige, miljøvennlige samferdselstiltakNaturvernforbundet i Hordaland etterlyser en satsning på varige, miljøvennlige samferdselsløsninger i sin høringsuttalelse om transport-systemet i bergensområdet.

�Øyvind Strømmen

Naturvernforbundet ser på konseptvalg-utredningen (KVU) for transportsystemet i Bergen som et grundig dokument som gir et godt grunnlag for politiske veivalg. Likevel reagerer forbundet mot noen av grunnfor-utsetningene i dokumentet, og mot flere konkrete veiprosjekter.

- Et dårlig kroneksempelI uttalelsen fra Naturvernforbundets Gabriel Fliflet, Nils Johnsen og Nils Tore Skogland heter det blant annet: «Måltallet for 30% re-duksjon av utslipp av klimagasser er alt for lavt, men selv dette blir ikke oppnådd - uten en kraftig, fremtidig og usikker teknologi-forbedring. Utredningen anbefaler bygging av flere nye veiprosjekter, men bare under forutsetning av høy og varig trafikantbeta-ling. Selv om vi støtter virkemiddelet, mener vi dette er en alt for usikker forutsetning. Politiske vedtak kan raskt fjerne trafikant-betaling. Ettersom nye veiprosjekter uten høye avgifter i kombinasjon med kraftig befolkningsvekst vil skape betydelig mer trafikk, er vi derfor i mot nyborgtunnel, min-detunnel, firefelts Ringvei Øst, ny sotrabro for biler og ikke minst Arnatunnel». Om sist-

nevnte heter det: - Arnatunnel for biler vil sterkt forverre forurensing og køer i Bergen sentrum, og forringe arnatogets konkur-ransekraft. Den er et kroneksempel på et dårlig samferdselsprosjekt.

AlternativeneForbundet mener at det istedenfor bør investeres i varige, miljøvennlige alternati-ver innen samferdselssektoren, og nevner konkret sykkelnettverk, en ny sotrabro for-beholdt kollektivtrafikken, flere kollektivfelt, dobbelt jernbanespor gjennom Ulriken til Arna og – ikke minst – full utbygging av bybanen til alle bydeler, supplert med nye lynlinjer.

På kortere sikt etterlyser Naturvernforbun-det en rask forbedring av busstilbudet, blant annet med ekspressbusser som kan konkurrere med privatbilen på tid. Forbun-det understreker at dersom all vekst i tra-fikk i Bergen skal kunne tas uten økt bilbruk er det ikke bare et løft som trengs, «men en revolusjon».

- En grunn til at de ulike konseptene ikke greier å vise stor endring i CO2-utslipp er det såkalte «grunnfjellet» i reisemønsteret,

heter det i uttalen. - Dersom kollektivtilbu-det greier å konkurrere med privatbil på tid for veldig mange flere enn i dag, vil det være mulig å flytte større deler av grunnfjel-let. I tillegg må det tas med i betraktningen at «grunnfjellet» ikke bare består av boliger og arbeidsplasser, men av faktiske perso-ner.

Naturvernforbundets uttalelse kan her set-tes i sammenheng med det forbundet har uttalt i forbindelse med planprogrammet for bybaneutviding til Åsane. Der heter det blant annet at Bybanen er en formidabel suksess og at videre utbygging til alle by-deler vil bidra til kraftig reduksjon av både luftforurensning, CO2-utslipp og trafikkstøy, i tillegg det vil være langt mindre behov for «kostnadskrevende og sterkt miljøskadelig veiutbygging». Forbundet mener derfor at planarbeidet for Bybanen bør forseres, og at det bør bygges ut mot både Flesland og NHH/Åsane samtidig. Det fremheves at utbygging i Sandviken vil bidra til voksende bilkøer og «et helt uakseptabelt forurens-nings- og køproblem også i denne bydelen – om ikke Bybanen kommer».

Naturvernforbundet vil ha mer bybane, og mindre bilkøer. (Foto: Nina Aldin Thune, undre Creative Commons-lisens, ATT-SA)


Årsmøteinnkallinger 2012

Hordaland fylkeslagDet Grønne Loftet på Bryggen (inngang Jacobsfjor-den). Lørdag 17. mars, kl. 15.00 – 18.00.

Saksliste:1. Godkjenning av innkalling og dagsorden2 Valg av ordstyrer, referent og kontrollkomité3. Styrets årsmelding 20114. Revidert regnskap for 20115. Arbeidsprogram for 20126. Budsjett for 20127. Uttalelser8. Valg. Forslag til saker sendes styret på [email protected] innen 1.mars 2012. Se også årsmiddag, under Bergen lokalllag.

BergenDet Grønne Loftet på Bryggen.Lørdag 17. mars kl. 18.00.

I forbindelse med årsmøtene for Hordaland og Bergen ar-rangeres også økologisk årsmiddag, 17. mars kl. 19.00 hos Hanne på Høyden. Appetittvekker: Speltbørd med urtemasjones. Hovedrett: Langtidsstekt fjordfe med sjysaus eller sei med kre-met kål og bacon eller vegetarrett. Dessert: Fløterand med smak fra naturen. Egenandel: 200,- for voksne og 100,- for Natur og Ungdom. Send påmelding med ønsket hovedrett til [email protected] eller ring 55 30 06 60 innen 1. mars 2012. Velkommen skal du være.

AskøySteinkjelleren i Aktivitetshuset i Strusshamn. 20.02.12 kl 19.30

Fagrådgiver Lene Liebe i Naturvernforbundet vil holde et inn-legg om kampanjen Levende Kyst og naturmangfold.Det blir enkel servering.

KvinnheradKommunestyresalen på rådhuset i Rosendal. Onsdag 21. mars 2012, kl. 17.00.

Føredrag med Helge Drange frå Bjerknessenteret kl. 19.00: «Klimaendringer globalt og lokalt».

KvamHar årsmøte i uke 12. Ta kontakt for nærmere informasjon.

Møre og Romsdal fylkeslagMolde vidaregåande skole. Mandag 11. april kl. 18.00 – 21.30.

Hovedtema: «Oppdrett». Fullstendig innkalling ligger på nett: http://goo.gl/Pcc3Y

Kristiansund og AverøyKristiansund videregående skole (bygg 2).Mandag 19. mars kl. 19.00.

MoldeHøgskolen i Molde, B-bygget. Torsdag 1. mars, kl. 18.30 – 20.30.

Saker må være styre i hende innen 23. februar 2012, sendes til leder Japke Stobbe ([email protected]) eller Tan-nersveg, 14, 6412 Molde.

RaumaRauma Kulturhus (Åndalsnes), «Romsdalshorn».Mandag 19. mars, kl. 19.00.

TingvollBioforsk Tingvoll.Mandag 26. mars, kl. 19.00.

Vestnes Vikingestedet til Skafti Helgason i Gjerå i Løvikja.Fredag 9. mars, kl. 18.00.

Eventuelle spørsmål om lokasjon kan rettes til Skafti Helgason ([email protected] / tlf. 71 18 96 04). Medlemmer som ønsker å stille til valg kan melde sin interesse til [email protected].


Årsmøteseminar i HordalandI forkant av årsmøtet i Hordaland vil vi arangere et seminar der vi setter fokus på tilstand og forvaltning av havressursene våreTid: Lørdag 17. mars kl 12.30 – 14:45Sted: Det Grønne Loftet på Bryggen (inngang Jacobsfjorden)Tema: Helhetlig forvaltning av havressursene. Det blir innlegg om fiskeriforvaltning, oppdrett og nedgang i sjøfuglbestan-dene.

Annonser

16

«Kjære samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa!

Lufta er for alle. Tomgangskjøring er verdens mest unødvendige bilkjøring. Vi barn rammes ekstra hardt fordi vi får eksosen midt i ansiktet og er mer utsatt for luftforurensing enn det de voksne er. Nå sier miljøagenter over hele landet ifra, det er ikke greit å stå på tomgang og forurense unødvendig!

Det står faktisk i loven at tomgangskjøring er forbudt. Men hvorfor får ikke de som står på tomgang bøter? Og hvorfor er det ikke trafikkskilt som forbyr tomgangskjøring?

Med vennlig hilsen,[navn]»

Vi håper at miljøagentene her på Vestlandet kan stille opp på aksjonen og følge med når de er ute og passer på at ingen biler står på tomgang. Sjekk www.miljoagentene.no for å finne lapper du kan skrive ut og legge på biler som står på tomgang. Der finner du også mer info om hvordan du går frem for å utføre agentoppdraget.

Miljøagentene krever:- Skilt mot tomgangskjøring utenfor alle skoler, barnehager og inne i byene.- At parkeringsvakter kan skrive ut bøter for ulovlig tomgangskjøring.

Magnhild: Vi håper du som transportsjef vil høre på oss miljøagenter og gjøre noe med dette sånn at vi får slutt på tomgangskjøringen! Så skal vi som miljøagenter fortsette å si ifra til alle som står på tomgang at dette ikke er greit.

Tomgangaksjonen 2012Tomgangsaksjonen 2012 er i gang. Du kan sende brev til samferdselsmin-isteren og gi henne klar beskjed om at tomgangskjøring ikke er greit. Brevtekst finner du nedenfor.

Ikke engang taxiene slipper unna når miljø

agentene er ute på tomgangsoppdrag.

(Foto: miljoagentene.no)

Annonser

17

Miljøagent talte på Natur og Ungdoms landsmøte

Natur og Ungdom har i begynnelsen av januar hvert år landsmøte. I år var det Mikkel fra Miljøagentene som hadde fått æren av å holde hilsningstalen og hilse landsmøtet.Natur og Ungdom arrangerte i år sitt 47. landsmøte. Tradi-sjonen tro var Miljøagentene også i år invitert til å holde hils-ningstale. Årets tale var det Mikkel fra SkøyDis lokallag i Oslo og Akershus som var så heldig å få holde. Mikkel gjorde en kjempeinnsats, og høstet stående applaus og trampeklapp. I tillegg var det mange ungdommer som ble rørt til tårene av Mikkels hilsen.

Mikkel rørte forsamlingen på Natur og Ungdoms landsmøte med sin flotte appell

(Foto: Line Lønning/Natur og Ungdom)

På miljøagentenes eget nettsted

miljoagentene.no finer du flere spen

nende saker samt spill, videosnutter,

miljøtips og mye mer.


KjøtkriseHar me eigentleg for lite kjøt? Eller handlar kjøtkrisa om noko anna?

�Øyvind Strømmen

«Det kan bli mangel på norsk storfekjøtt i norske butikkhyller. Varskoet kommer fra kjøttgiganten Nortura, et samvirke eid av 17 800 norske bønder», heiter det på nrk.no. Jaha? Så var smørkrisa (ei krise som blant anna bestod i at folk ikkje skjønar at om du piskar kremen lenge nok så vert han smør) knapt nok over, før ei ny krise kom feiande innover oss. Det er alarm!

Men uroa dykk ikkje, seier landbruksmi-nister Lars Peder Brekk til statskanalen. - Landbruks- og matmeldinga som nylig vart lagt fram har den mest ambisiøse produk-sjonsmålsetjinga me har hatt i landbrukspo-litikken. Me vil auka kjøt- og matproduksjon basert på norske ressursar. Løysinga på kjøtkrisa er altså å produsera meir kjøt.

No er eg forsåvidt både oppteken av norsk matproduksjon og glad i ein blodig biff, men her skal du få ein statistikk som kanskje rø-par at kjøtkrisa handlar om heilt andre ting enn tronga for produksjonsauke. I 1980 – det året eg var fødd – var det årlege kjøtfor-bruket per person på 55 kilo. I 2010 hadde talet auka til 80 kilo. Me et stadig meir kjøt.

Der har du storfeet i rommet.For ikkje berre syter auka kjøtkonsum for at me får tåpelege avisoverskrifter, den gjer oss også stendig meir avhengig av meir industrielt landbruk, større einingar, fleire dyr, auka produksjonspress – og dyrevel-ferda vert kasta på båten, som Mattilsynet sin nylege rapport frå ein annan kjøtbran-sje – kyllingproduksjonen – avslører. Det industrielle landbruket er dessutan heller lite bærekraftig. Tre viktige kjelder til norske klimagassutslepp kan oppsummerast med tre ord: bil, bustad og biff. Skal me lata vera å snakka om den tredje? Nortura tenkjer nok det. Lars Peder Brekk ser ut til å tenkja det same. Du og eg kan tenkja annleis, og til dømes setja av ein vekedag – eller to el-ler tre – til å eta grønsaksrettar. Heilt utan å gje dei namnet vegetarmat, som av ein eller annan grunn får folk til å tenkja på svært

keisame greier (det minner meg på at nokon snart burde gje ut boka «Vegetar-mat for kjøtetarar», eg lover å kjøpa ho).

Men eg skal fortelja deg om nokre andre kjøtkriser også. For ikkje lenge sidan las eg ein reportasje om såkalla friganarar i «Bergens Tidende». Dette er folk som skaffar maten sin frå å – så og seia – skumma fløyten av forbrukssamfunnet (hugs forresten på kvar det omgrepet kjem frå, om me skulle støyta på ein fløytekrise): dei hentar maten frå avfallskontainarane utanfor butikkar; der varer som ikkje vert seld hamnar. I denne artikkelen vart ein student intervjua, og vedkomande kunne fortelja at det slett ikkje gjekk i stu-dentmat – ånei, her var det framifrå varer. Ufattelege mengder mat – også kjøt – går til spele på denne måten. Og så handlar den eventuelle komande «kjøtkrisen» om for låg produksjon? Nei, det handlar om sam-funnsmessig toskeskap.

Og apropos samfunnsmessig toskeskap: Som bloggaren Anne Viken påpeiker i ein nyleg bloggpost skriv nettstaden Matprat.no at høner lever i 70 veker, og at dei deretter vert slakta og seld som høns. Til mat, altså. Problemet med dette er at det i hovudsak er rein løgn. Det er berre ein mindre andel av norske verpehøner som vert slakta og selde som høns. Resten blir gassa og brent. Og det, kjære medforbrukarar, er vår feil: istadenfor å kjøpa høns og laga coq-au-vin (strengt teke burde ein då ha hane, men

høns er dugande) dynger me på med kyllingfilet frå den kan-skje mest industrielle forma for dyrehald her til lands. Snakk om kjøtkrise.

Trudde du det stogga der? I ein artikkel i Andøyposten – ja, eg les den òg – kan ein lesa at gardbrukaren Øyvind Hanssen får eit tilbod om fem øre kilo-et for å levera nyfødde kje til slakteri. Fem øre. Dermed lønar det seg heller å kassera alle dyra; noko som tyder at ein på garden til namnebror min må «gjøre kort prosess med rundt 100 nyfød-te bukker hvert år». I større samanhang: rundt halvparten av 70.000 nyfødde

kje vert kvart år destruert. Ordet destruert åleine burde fortelja oss meir enn nok om ei kjøtkrise. - At kjøtet ikkje vert utnytta, er forkasteleg, seier kroverten Gunnar Ander-sen i Tromsø til Aftenposten.

Lars Peder Brekk var elles samd i at kjekjø-tet burde utnyttast betre, noko han meinte at næringa sjølv måtte ta tak i. - Det er eit paradoks at tonnevis med nydeleg kjekjøt berre vert kasta, sa Brekk til Aftenposten.

Og det har han utvilsamt rett i. Men her er eit større paradoks: Medan nordmenn et stadig meir – og for mykje – kjøt, medan mengder av kjøt vert kasta av både butik-kar og forbrukarar, medan mengder av kjøt vert kasta lenge før; ja, så snakkar me om ei kjøtkrise på grunn av underproduksjon. Det er til å bli beint fram kvalm av.

Dagens oppgåve: Finn moglege løysingar på «kjøtkrisa». (Foto: USDA)

:kommentar


Korleis går det med klimaet?Sidan politikarane våre ikkje torer ta den upopulære investeringa no, så må vanlege folk reise seg opp og ta ansvaret.

�Øystein Folden

I Durban hasta det ikkje meir for dei store industriane å gjere noko med klimaproble-matikken enn at dei utsette heile prosjektet nokre år. Samtidig får vi stadig ny informa-sjon som fortel oss ein del om det dramaet vi kan stå framføre. Biletet er ikkje heilt eintydig. Den som har bestemt seg for at denne klimaproblematik-ken ikkje finst, han kan finne eit og anna teikn å trøyste seg med. Ein eg kjende meinte det var best å køyre fortast mogleg gjennom ein hårnålsving av ein jernbaneun-dergang. Jo kortare tid han bruka, jo mindre var risikoen for å treffe nokon som kom i mot, sa han. Det er nok slik at ny kunnskap jamt går i retning av at klimaproblematik-ken vil slå inn over oss minst så kraftig som FN sitt klimapanel har fortald oss tidlegare. Det er nok slik at det er best å bruke tid gjennom dei vanskelege jernbaneunder-gangane til ein får dei utbetra også. Latar ein som problemet ikkje finst, så blir det fort tap.

Gamle nokMange av dei som bestemmer i Durban og andre stader der klimaproblematikken blir

diskutert har nokre fellestrekk. Dei er så-pass gamle at dei stort sett vil ha lagt ned verksemda si når klimaverknadene tar oss for alvor. Våre barn og barnebarn vil opp-leve det annleis. Dessutan har politikarane innretta seg etter at dei skal attveljast om nokre år. Ein gong i tida valde vi dei vi trud-de var klokast til å ta avgjerder på vegne av oss som politikarar. No kan det virke som mange blir valde fordi dei lovar oss mest til vår lommebok. Politikarar som tenkjer meir enn 4 år fram i tid og tar upopulære ”inves-teringar” no for at det skal bli betre seinare, dei blir ikkje attvalde. Lurer ein på om ein kan ta bussen klokka 8 eller klokka 9 for å nå flyet til resten av livet, kva gjer ein då? Sjølvsagt er det nokon som tar bussen klokka 9. Viss ruta tilseier at det ikkje går, så kan det jo gå likevel, om flyet ein skal rekke også er seinare enn ruta. Når ein kjem fram, får ein vite om det gjekk bra, men då er det for seint å gjere noko med det om det ikkje gjekk. Dei fleste vil vel satse på å ta bussen klokka 8 og så heller vite at dei kjem fram i god tid når det flyet ein skal ta er det siste som går. Då har ein også tid til ein overraskande trafikkork undervegs, utan at det gjer noko.

Langt meir alvorlegNår det gjeld klimaproblematikken er det langt alvorlegare. Går det som FN sitt klima-panel seier, så er orkanen Dagmar berre eit lite problem. At nokre ikkje evner å tenkje lenger enn til i dag, får så vere. Men ganske mange er i stand til å sjå såpass framover at klimaproblematikken framstår som eit stort trugsmål. At dei kan ha samvit til å halde fram som om problemet ikkje finst, det er nærast uforståeleg. Det kan berre folk gjere om dei kun ser seg sjølv og ingen andre.

Gjer det sjølvSidan politikarane våre ikkje torer ta den upopulære investeringa no, så må vanlege folk reise seg opp og ta ansvaret. Vi får ordne oss slik at verknaden av liva våre ikkje går utover dei som kjem etter oss. Er vi mange nok, så vil kanskje politikarane forstå at dei har ei politisk framtid også om dei tar ansvar for slike langsiktige spørs-mål. Sjølv om politikarar, redaktørar og professorar ikkje skjønar eller torer, så ber Naturvernforbundet både sine medlemmer og andre om å gå føre i denne store saka. Kvar og ein kan faktisk gjere ein forskjell.

Annonse

SMÅ BARSKINGER I HØYFJELLET.

Vakker instruktiv liten bildebok.Hvordan overlever fjellblomstene det

tøffe klimaet i høyfjellet? Fine bilder, forklarende tekst. Kr. 150,00. Ønsker du å kjøpe boken kontakt forfatter Honoria Hamre

på tlf 90 56 07 82 eller [email protected]


Skyhøye klimagassutslippNaturvernforbundet er kritisk til Avinors planer om å doble kapasiteten på Bergen Lufthavn Flesland. Utslippsveksten fra flytrafikken vil alene nulle ut alle planlagte klimatiltak i Bergen kommune.

�Silje Østerbø

– Hvor er realismen i å vedta klimakutt den ene dagen når du resten av uken aktivt leg-ger kreftene til for å øke utslippene? spør Gabriel Fliflet, nestleder i Naturvernforbun-det Hordaland.

Avinor vil bygge et nytt terminalbygg på Flesland. Dette skal romme 10 millioner passasjerer årlig, det dobbelte av dagens passasjertall. Saken er nå til behandling i Bergen kommune.

Naturvernforbundet Hordaland har under-søkt planene og oppdaget at det ikke finnes noen som helst form for beregning av hva utvidelsen vil føre til av klimagassutslipp. Fagleder Holger Schlaupitz har derfor på egen hånd gjort en grundig beregning av dette. Resultatet er sjokkerende: - Utslipps-veksten fra flytrafikken vil nulle ut alle plan-lagte klimatiltak i Bergen kommune.

Med utgangspunkt i Avinors egne tall, be-regner Naturvernforbundet at det planlagte terminalbygget på Flesland oppnår sin toppkapasitet på 10 millioner passasjerer i år 2023. Bergen kommunes energi- og klimahandlingsplan tilsier at de samlede kli-mautslippene i kommunen må være redu-sert med 0,3 millioner tonn CO2 fra 2011 til 2023. Veksten i utslippene fra fly som går til og fra Bergen Lufthavn i det samme tidsrommet, har Naturvernforbundet bereg-net til 0,3 millioner tonn CO2. Alle planlagte kutt i Bergens øvrige klimautslipp viskes ut av den formidable utslippsøkningen som doblet kapasitet på Flesland skaper! Om man i tillegg tar med den ekstra skadeef-fekten som oppstår ved flygning i høye luft-lag, vil utslippstallene fra flyene bli nesten dobbelt så høye. Økning i utslipp på størrelse med en kvart million bilerOm kapasiteten blir doblet til 10 millioner passasjerer årlig i 2023, vil veksten i utslip-pene fra flytrafikken på Flesland tilsvare utslippene fra ca. 270 000 bensin- og die-selbiler.

– Dette er rystende tall, sier Gabriel Fliflet, nestleder i Naturvernforbundet Hordaland. – Myndighetene oppfordrer oss til å snu

hver stein for å kunne få ned klimautslip-pene. Flytrafikken kan ikke få stå i en sær-stilling når alle andre må kutte. Det vil være en skandale om Avinor får lov å utvide ka-pasiteten når det vil gi slike enorme klima-skader. Nordmenns flyreiser gir allerede nå like store klimautslipp som all vår bilkjøring. Selv om flymotorene blir mer effektive, vil utslippene likevel øke når flere skal fly, og reisene blir lengre.

Gabriel Fliflet i Naturvernforbundet Horda-land utfordrer fylkespolitikerne: - Hordaland fylkeskommune har utrolig nok som politikk å arbeide for økt terminalkapasitet, flere internasjonale ruter og reduserte avgifter. Fylkeskommunen har til og med subsidiert opprettelse av nye flyruter. Dette går ikke

i hop med de akutte kravene til kutt i kli-mautslippene, og er uansvarlig politikk. Her må fylkespolitikerne snu - ingen kan kutte ved å øke!

Kort og fyndig�Øyvind Strømmen

I blant kan høyringsfråsegner gjerast korte og fyndige. Dette skreiv Naturvernforbundet i Møre og Romsdal sin leiar Øystein Folden i si vurdering av konseptvalutgreiinga for E39: «Naturvernforbundet kan oppsum-mere si meining om det som kjem fram i konseptvalutgreiinga for E39 slik: Etter det

vi veit så skal vi i framtida tilpasse oss at vi må redusere klimagassutsleppa med nær-are 90%. Då blir mesteparten av dette pro-sjektet heilt feil. Med ein vesentleg større del av trafikken enn no løyst med buss som i stor grad er tilpassa rutetider, og resten tatt ut som redusert behov for å flytte seg, så finst løysingane heilt andre stader enn det vi ser i utgreiinga».

For liten? Doblet kapasitet vil nulle ut bergenske klimatiltak, mener Naturvernforbundet. (Foto: Nina Aldin Thune, under Creative Commons-lisens, ATT-SA).

Mer på nettPå Naturvernforbundet i Hordaland

sine nettsider kan du lese mer om denne saken, blant annet kronikken «Flesland på anabole steroider» av Gabriel Fliflet, samt forbundets uttalelse til reguleringsplanen. Se www.naturvernforbundet.no/hordaland/

Annonser

21

Putt drikkekartong rett i papirbosset - uten plastpose!

drikkekartong_87x128.indd 1 22.02.2008 10:16:11

Damsgårdsveien 95, 5058 BergenTelefon: 55 34 17 70

[email protected]

Earth Hour i Bergen 2012Bergen kommune oppfordrer alle innbyggere, organisasjoner og virksomheter til å delta i den verdensomspennende klimamarkeringen Earth Hour.

Bergen kommune har satt ambisiøse mål for hvordan lokalsamfunnet skal møte klima-utfordringene. Utslippene av klimagasser skal reduseres med 50% innen 2030 (fra 1991-nivå). Alle kan og bør bidra til å nå målet.Bli mer bevisst på å redusere ditt energi forbruk. Det er bra for miljøet og du sparer penger!

Se www.earthhour.noSlukk lysene lørdag 31. mars 2012 fra 20.30 - 21.30!Klimaengasjerte over hele kloden sender på denne måten et tydelig og symbolsk signal til verdens ledere.Earth Hour minner oss om sammenhengen mellom energibruk og klimautfordringene.Gjør ditt for å sikre miljøet og framtiden.

I Bergen kommune har vi satt oss ambisiøse

mål for hvordan vi som lokalsamfunn skal møte

klimakrisen. Innen 2030 skal Bergen redusere

kommunens utslipp med 50 % (fra 1991-nivå).

Som kommune skal vi strekke oss

langt for å nå dette målet.

Vi har over lengre tid jobbet med å redusere

klimagassutslippene og energiforbruket i

vår egen bygningsmasse, men hvis vi skal

klare å redusere klimagassutslippene våre

tilstrekkelig må alle bidra. Hver enkelt

oppfordres derfor til å bruke energien effektivt,

redusere forbruk, samt tenke gjenbruk og

resirkulering. Klimautfordringene kaller på en

enorm dugnadsvilje hos oss alle sammen.

Earth Hour er en verdensomspennende

symbolsk markering etter initiativ fra verdens

største miljøvernorganisasjon, WWF. Alle med

tilgang til en lysbryter har sjansen til å bidra.

Kampanjen blir et felles, globalt og meget

visuelt uttrykk for folks klimaengasjement –

og et sterkt signal til verdens ledere om å ta

ansvar for klimaet. Samtidig blir Earth Hour

en påminnelse om sammenhengen mellom

klimautfordringer og energibruk. Påmelding på

wwf.no

Bergen kommune med på Earth HourBergen kommune er også i 2011 med på den

internasjonale klimamarkeringen Earth Hour

og oppfordrer alle innbyggere, virksomheter og

organisasjoner til å slukke lyset i en time lørdag

26. mars kl. 20.30.

Lag din egen energiplan på

www.bergensmartcity.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/klimaseksjonen

31. mars kl 20.30 - 21.30

2

Annonser

22

www.midtfjellet-vindkraft.no

100% fornybar energi

Tlf. 56 52 99 00 Faks 56 52 99 01E-post: [email protected] www.ihm.no

Logo

link.

no

Ta vare på naturen- Hugs at farleg avfall må leverast til godkjend mottak! ● Stoff med faremerke er nesten alltid farleg avfall.● Farleg avfall kan leverast på miljøstasjonen, sjå opningstider på www.ihm.no

Har du boss? Ring Franzefoss!Tlf. 55 34 92 00

Damsgårdsvn. 995058 Bergen

www.franzefoss.noTelefax: 55 34 92 10

www.

crea

to.n

o

TITLESTAD & BRUDESETH A/S

STÅL - JERN - METALLER

Damsgårdsvei 95/97Telefon 55 34 17 70

Faks 55 34 32 32

Tlf 08899

- Avfallsløsninger for næringslivet

- Containerutleie

Møllendalsveien 31

5009 Bergen

Tlf.: 815 33 030

Faks: 55 29 58 48

E-post: [email protected]

55 27 70 91

Et selskap i

www.franzefoss.no

Vi leverer container til deg når du trenger det. Raskt og rimelig.

Container? Ring 55349200

Igjen og igjen og igjen...

Naturlig onsdagMiljøinteresserte i Bergen har nå fått en ny møteplass. Den første onsdagen hver måned kl 19.00 ønsker Naturvernforbundet velkommen til faglig påfyll i et hyggelig miljø på Kafe Knøderen. Kveldene starter med en innledning kl 19.00. Deretter er det fri diskusjon over kaffekoppen resten av kvelden. Program våren 2012Onsdag 7. mars kl 19.00Fra ild og beite til granskog - Kystlandskap i endring

Onsdag 2. mai kl 19.00Naturlig, passivt eller aktivt – Hvordan blir fremtidens hus?

Onsdag 6. juni kl 19.00Verdifulle hulrom – biomangfold i hule eiker

Søndag 10. juni - oppfølgingsaktivitetSøndagstur med kartlegging av hule eiker

For utfyllende program og nyhetsbrev se: www.naturvernforbundet.no/naturligonsdag

Annonser

23

Radøy kommune, den grøne øya støttar godt naturvernarbeid.

Kraftleidningen frå Mongstad til Kollsnes skal ned i sjø- og

jordkabel.

www.sim.asSvartasmoget N-5419 Fitjar

telefon 53 45 78 50telefaks 53 45 78 60e-post [email protected]

Sunnhordland Interkommunale

Miljøverk IKS

Informasjon frå

Sunnhordland

Interkommunale

Miljøverk IKS

Tenk miljø - brems forbruket!

Kjøper du boss?

Still deg sjølv tre spørsmål når du skal handla:

1. Har eg eigentleg bruk for dette? 2. Er produktet av god kvalitet?3. Er det miljøvenleg?

Er svaret nei, spar både pengar og miljøet!

www.ngir.no

Reis miljøvennleg!Bruk buss eller Bybanen og bidra til eit betre miljø. Bruk vår app eller reiseplanleggaren på skyss.no for å planlegge reisa.

Spar miljøet – reis kollektivt! God tur!

skyss.no

Ora

nger

iet

| Fo

to: F

red

Jonn

ytm

50 tunfiskbokser = 1 forhjul

Metallemballasje leverer du til containerne for glass- og metallemballasje på returpunktene.

Kast riktig -gi bosset verdiTlf: 815 33 030 | www.bir.no

B-BLADretur: NaturVestpostboks 1201 Sentrum5811 BERGENETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN

Naturvernkalenderen 2012Her finner du en oversikt over noen natur- og miljørelaterte arrangement framover. For mer informasjon, se nettsidene naturvernforbundet.no/moreogromsdal og naturvernforbundet.no/hordaland

NaturVest nr. 1

-201

2

Neste nummer av NaturVest har temaet "Transport og grønne byer". Har du tips til saker som fortjener omtale, send en e-post til [email protected]

Mars7. mars kl 19.00 Naturlig onsdag: Fra ild og beite til granskog - Kystlandskap i endringMons Kvamme fra Lyngheisenteret forteller om landskapsutvikling på vestlandskysten og gjengroing av kystlyngheiene.Heidi Iren Saure har snart fullført sin doktorgrad på effekter av sitkagran på naturmangfold og landskap. Denne kvelden presenterer ho sine resultat.

Laurdag 17. mars: Årsmøte Naturvernforbundet Hordaland (se side 15 for mer info)

24.-25. marsSabima inviterer til helgeseminar om Naturmangfoldloven. Hvordan kan vi best bruke loven til å hindre at verdifull natur ødelegges? Påmelding innen 8.mars http://sabima.no/sider/tekst.asp?side=989

April13.-15. april Strategiseminar Vi inviterer alle frivillige og ansatte i Naturvernforbundet med på en sosial og lærerik helgetur. Se nettsidene for mer informasjon om hvor turen går og hvordan programmet blir.

Mai2. mai kl 19.00Naturlig onsdag: Naturlig, passivt eller aktivt – Hvordan blir fremtidens hus? Aktivhus, passivhus og naturlig byggeri er bare noen av mylderet av uttrykk som blir brukt for å beskrive nye og mer miljøvennlige byggemetoder. Denne kvelden vil Johan Lövstedt fra Asplan Viak gi oss et overblikk over hva disse uttrykkene faktisk betyr, og vi vil få besøk av flere privatpersoner som har satset på ny teknologi og bygd fremtidens hus. Hvilket hus ville du likt å bodd i?

JuniOnsdag 6. juni kl 19.00Naturlig onsdag: Verdifulle hulrom – biomangfold i hule eiker Visste du at 1500 arter av planter og dyr er knyttet til hule eiker? Hvilke arter lever her, hvorfor er de så mange, og hvordan kan du bidra til at de blir tatt vare på? Idar Reistad frå Grønn etat informerer om Bergen kommune sitt arbeid med kartlegging av hule eiker. Olaug Kvam fra skolelaboratoriet i realfag lærer oss hvordan vi selv kan bidra ved å registrere hule eiker. Temakvelden blir arran-gert i samarbeid med Bergen Kommune.

Søndag 10. juniOppfølging til Naturlig onsdag: Søndagstur med kartlegging av hule eikerHvor mange hule eiker kan vi finne på en dag, og hvor mange andre arter klarer vi å finne i en hul eik? Sammen med Olaug Kvamme fra skolelaboratoriet i realfag drar vi på tur i skogen for å kartlegge hule eiker. Med oss har vi også en planteekspert og en insekt ekspert som viser oss hva som lever i en gammel, hul eik. Turen blir arrangert i samarbeid med Bergen kommune.

1 NaturVest · Ekorn, snømus, røyskatt, mår og hare er det også i området. Det siste året har...

Documents

Transcript of 1 NaturVest · Ekorn, snømus, røyskatt, mår og hare er det også i området. Det siste året har...