2

m a g a s i n e tNR. 1 2011 • 0-6.no

nytt magasin

tema Profilering

Kampen om barna

overvåket!En far kåserer

Lær å tegnemonster

Annlaug Madland: Sterke opplevelser

Forbrukerrådet frykter at kommunale barnehager

må legge ned ved overkapasitet.

nytt magasin

for barnehager

barn av 70-talletEn far kåserer

Lær å tegneSjørøver

Annlaug Madland: Profileringsspøkelset

11

2011/2012avdelin

gsplanlegger

For barnehager

utgitt av ww

w.0-6.no

MA

GA

SIN

ET

NYTT MAGASIN

TEMA TRADISJON

Hurra for deig

OVERVÅ

KET!En far kåserer

Lær å tegne

MO

NSTER

Annlaug Madland:

Sterke opplevelser

Gyldendal og 0-6 sam

arbeider om bokbutikk på nett. D

er har vi samlet alle G

yldendals utgivelser som

er relevante for barnehager. Besøk nettbutikken på w

ww

.butikk.0-6.no.

BO

KB

UTIK

K PÅ

NETT

ww

w.butikk.0-6.no

Kubbe lager m

useumK

ubbe er veldig glad i å samle på alt det fine han

finner i skogen. Det finnes så m

ange skatter der ute, synes han. H

an tar alle skattene med seg hjem

og legger dem

i fine bokser. Men en dag er alle boksene

fulle! Da starter K

ubbe sitt eget museum

, i sitt eget hjem

. Museet blir en stor suksess – nesten for stor,

synes Kubbe... Tenk om

han må stå i dokø til sin egen

do resten av livet?

Forfatter:Å

shild Kanstad Johnsen 249,-

Him

melfrokost

Tenk å finne en liten sky – og tenk å ha en mam

ma som

bruker den i deigen når hun skal bake. D

a blir bakverket så lett at m

an kan ta luftveien fatt. Og sannelig er det bra

for pappa som står fast i rushtrafikken m

ens han egentlig skulle væ

rt på kontoret for lenge siden.

Him

melfrokost er sjelden kost for norske lesere, i den

forstand at den er oversatt fra koreansk, og selv om den

er befolket med katter, har den m

assevis av gjenkjen-nelse for travle sm

åbarnsfamilier også i N

orge.

Forfatter:H

ee Na B

aek

249,-

PÅFYLL:

De gode forbildene

Vi møter barn og voksne ved Lahaug gårds–

og naturbarnehage midt i juleforberedelsen.

NYTT MAGASIN

FOR BARNEHAGER

SØKER BARNEVAKT

JULEN

ISSE

I den søte juletid

NR. 4 2010 MAGASINET

1892 3551

3

Kjære abonnent!

Anders nederhoed er initiativtaker og redaktør i www.0-6.no Master i barnehagepeda-gogikk med fire års fartstid som styrer i en natur-barnehage. Etter kunst-utdanning i Bratislava har han jobbet som illustratør for en rekke norske og svenske tidsskrifter og forlag i tillegg til å drive med webutvikling.

for en del år tilbake jobbet jeg som styrer i en foreldreeiet barnehage i Oslo. Det var i de tider det var svært vanskelig å få barnehageplass i Oslo. Makspris fantes ennå ikke og vi tok 3900,- for en barnehageplass. Da det nærmet seg opptak sto ikke min tele-fon stille. Det var mange som ønsket plass i vår lille 2-avdelings barnehage.

ingen stilte spørsmål. De som fikk plass var overlykkelige, og jeg tør knapt tenke på hva de som ikke fikk plass noe sted måtte ta til takke med, men rykter om ulidelig dårlige svarte barnehager og tvilsomme dagmammavirksom-heter gikk.

nå, 10 år senere, har jeg selv bygget en barnehage. Også dette en to-avdel-ings i Oslo. Og mens vi bygget begynte telefonen å ringe. «Hva slags profil har dere?» var spørsmålet som ble stilt av den første interessenten. Jeg hadde ikke tenkt så langt, profil, har barne-hager det? «Ehhh, nei altså, vi har som mål at barna skal ha det godt sam-

men.» Sorry, det duger ikke, her bør profilen spikres før man tenker på å ta inn barn i barnehagen.

Jeg googler «profil barnehage». 2.410.000 treff er hva Google finner på 0,4 sekunder. Det meste fra norske sider. Det kan neppe brukes til stort annet enn å understreke mitt poeng, temaet opptar folk.

Det er i grunnen en pussig utvikling. Om få år begynner barna på skolen. Her er valgmulighetene langt mindre. Visst kan man velge mellom noen pri-vate skoler, men de fleste havner på en vanlig offentlig skole. Ingen idrettss-kole eller yogaskole. I lyset av dette stiller jeg meg det frekke spørsmålet: Hvem er egentlig profileringen for?

God fornøyelse!

4

Triks mot trass siDe 18

Kampen om barna siDe 6

Portrettet: Stian Hole siDe 20

Annlaug Madland: Profileringsspøkelset siDe 16

Bibliotekarens lesetips siDe 52

2 sider tegneskole for deg siDe 32

barn av70-talletSIDE 35

innholD

Bli ABonnent nå! Gå inn på www.0-6.no – eller ring tlf. 482 87 059

5

MelkekartongFyrstikkerDorullKorker

PappLimMalingSplittbinders

Du t

REN

GER

m a g a s i n e t

Ansvarlig redaktør: Anders Nederhoedutgis av 0-6.no og produseres av Svovel.no // trykk: 07 GruppenHenvendelser til redaksjonen: E-post: post@0-6.no. tlf. 482 87 059For bestilling av abonnement: Gå inn på www.0-6.no.

FORSIDEFOtO: MARIANNE LIND

BilfergeDet er mye man kan lage av gammelt skrot. Denne gangen vil jeg vise deg en bilferge av blant annet melkekartonger og korker.

Slipp fantasien løs og bygg en hel havn. Før eller siden havner eskene til papirgjen-vinning uansett, men på veien dit kan de jo brukes til å leke med.

Anders

PlastelinaDu trenger: 5 dl hvetemel2 dl salt2 ss alun (apotek)2 ss olje (gjerne mere)5 dl kokende vann(konditorfarge)

Bland alle ingre-diensene i en bolle. Dette er omtrent som å lage “trolldeig” men alunet gjør deigen gummiaktig og “fast” i fisken. De kan også bruke pulverfarge istedenfor kondi-torfarge for å få flere farger. Bruker du konditorfarge: Bruk mye. Reduser heller mengden vann og kompenser med kondi-torfarge. Det er mye morsom-mere å leke med plastelina med sterke farger.

helikopterDu trenger egentlig kun papir for å lage et helikopter som dette, men med litt plastelina, en binders eller noe annet tungt er det enda enklere og selv ganske små barn kan klare å lage det selv. Den enkleste måten er å klippe et papir i en firkant. Ca 3 X 15 cm. Klipp så nedover på langs til omtrent midten. Brett ut. Dette er rotorene. Fest noe litt tungt, som f.eks en binders i enden nederst og slipp helikopteret fra en stil. Eksperimenter og pynt.

6

HVIS JEG VAR PEttER SMARt......ville jeg ha funnet opp en vottetommeldytter!

smÅgoDt

M i n i p o rtr Et tEtheidi hovin løBerG (40 år)Gimsøya Barnehage på Melhus

hva liker du mest med jobben din?Variasjonen. At ingen dag er lik. Jeg jobber på en 0-6 års avdeling. Det er i seg stor variasjon. Det er SÅ mange som sier «hei» når du kommer og «hadet» når du drar.

hvordan ser en bra arbeidsdag ut for deg?De dagene jeg har fått sett og snakket med alle barna på avdelingen er gode dager.

hvorfor vil du anbefale andre å jobbe i barnehage?Det å jobbe med mennesker er noe helt spesielt. Jeg har jobbet i barnehage siden 1992. Det er ikke ens-formig. Det er spennende å se utvikling. Man får vært ute og inne og slipper å sitte stille.

leah, 5 år har tegnet portrettet av Heidi Løberg.

Julie holdhus– Det er en tring som irriterer meg med vinter: Alle tommeltottene som må lirkes og fikles med får å komme inn på rett plass i votten. Dette bruker jeg ca 20 minutter på hver dag. Det er 1 time og 40 minutter i uka, eller nesten 90 timer i året. Man trenger ikke være siviløkonom for å forstå at det ville vært god butikk å finne opp en slik duppeditt.

Hva er din drømmeoppfinnelse? Send oss noen ord om hva du tror ville gjort hverdagen i barnehagen lettere. Bidrag som kommer på trykk blir premiert med en spesialdesignet 0-6-kopp. Husk å legge ved et bilde av deg selv.

Send din idé til: petter.smart@0-6.no

Kampen om barnaDet er ikke lenge siden foreldre sto i kø for barnehageplass til sine yngste. Vi nærmer oss full barnehagedekning og situasjonen er snudd: nå er det barnehagene som konkurrerer om barna.

tEKSt terJe KArlsen | foto mAriAnne lind

– Foreldre setter pris på at barnehagen tar bevisste valg. Vi får nå større etterspørsel fordi bevisste forel-dre tar barna ut av andre barnehager og kommer hit til oss, forteller Cecilie Røhnebæk som eier og driver Tårnsvalen Barnehage AS. Selskapet driver 12 barne-hager i Oslo og Akershus.

Idrettsbarnehager og friluftsbarnehager. Massasje og meditasjon. Yoga og Qi Gong. Musikkbarnehager og kreative barnehager. Utvalget foreldrene kan velge mellom har blitt rene supermarkedet. Shopper vi barnehager, eller står pedagogikken fortsatt i fokus?

Ved Røhnebæks 12 barnehager har de innført

«Barn i balanse». Dette er en metode som benytter yoga, qi-gong, massasje og meditasjon. På matbordet er nå alt økologisk. I januar 2010 ansatte hun massør og yoga-lærer til sin barnehagekjede. Røhnebæk har 60 ansatte og 240 barn i sine barnehager. Hun mener den økte bevisstheten hos foreldre er et tegn på en trend i samfunnet.

0-6 besøker Skogfuglen barnehage i det de skal ha yoga og massasjestund. I et eget stillerom er stearin-lys tent og matter lagt ut på gulvet. Her sitter barn og voksne i ring, mens de tester ut nye billedkort med yoga-stillinger. Barna i Skogfuglen bruker dyrestill-

7

8

traDisJon: KaKebaKing

Yoga, massaje og qi-gong er en sentral

del av hverdagen i Skogfuglen barnehage,

en avdeling av Tårnsvalen

Barnehager AS.

9

inger som en del av yoga-øvelsene. Eller de ligger på gulvet og forestiller en blomst. Yoga har blitt stuerent på Vækerø.

– Vi trenger alle å stoppe opp, ha litt tilstedeværelse i hverdagen. Dette er på et eksistensielt nivå. Vi har innført stille stunder med barna, berøring – der barna masserer hverandre, vi har innført barne-yoga med forskjellige dyreposisjoner. Og vi har livssamtaler med barna, der de får uttrykke hva de føler, og de blir lyttet til! Det vi har gjort hos oss er både nødven-dig og meningsfullt for både ansatte og barn, forteller barnehage-gründeren fra Oslo Vest.

– Vi gjør ikke dette for å vinne noen konkurranse, presiserer Cecilie. – Vi har pågang av barn hit uan-sett. Men vi gjør dette for å gi både barn og ikke

minst ansatte en bedre hverdag. Jeg har jobbet mange år med disse metodene – å kunne bruke min interesse på en praktisk måte i hverdagen oppleves menings-fullt, sier Røhnebæk.

Tidligere hadde man en situasjon hvor foreldre tok den barnehageplassen de fikk tildelt. Slik er det ikke lenger. Den samme erfaringen har de ved Jongskollen barnehage i Bærum:

– Foreldre er bevisste, og det er en en økende grad av interesse for å komme og se på tilbudene vi har. Hva har barnehagen å tilby? Denne utviklingen er jo bra, sier Sølvi Haugland, styrer ved Jongskollen barnehage i Bærum, en av kommunens største barne-hager.

– Men vi har ikke opplevd å miste barn på

Barna setter tydelig pris på massasjestund. Selv med fotograf og journalist til stede fokuserer barna på denne stille stunden.

10

Yoga-øvelsene består i å lage dyre-figurer med kroppen. Et besøk hos

Skogfuglen barnehage viser yoga som noe jordnært og enkelt.

11

Barnehagebarna koser seg med massasje og en stille samlingss-tund. Ved tårns-

34.tif

34

Barnehagebarna koser seg med massasje og en stille samlingsstund. Ved Tårnsvalen Barnehage har de innført yoga som en bevisst pedagogikk.

12

grunn av manglende profilering eller økt konkurranse, tvert i mot, forteller Haug-land.

Bevisst markedsføring En kommune som i dag har full barne-hagedekning er Sarpsborg – her ligger Hannestad barnehage:

– Vi jobber bevisst med å nå kundene våre. Vi er blant annet ute med stand på kjøpesentra, hvor vi deler ut flyers og reklame. Vi annonserer i lokalavisa når det nærmer seg søknadsfristene. Og vi legger ut årsplaner på helsestasjonene, forteller Raymond Tiochta, styrer ved Hannestad barnehage.

Han er styrer i en barnehage som drives av Borg Barnehager AS, et sels-kap som eier og driver 12 barnehager i Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og Ski. I august starter barnehage-kjeden en avdel-ing i Oslo. Selskapet er aktive markeds-førere for sine verdier i lokalsamfunnet, noe som blant annet har gjort at de spon-ser lokalidretten; småguttelaget Yven IF har fått nye fotballdrakter. Borg barne-hager er en barnehagekjede i vekst.

– Det viktigste er at vi har fornøyde ansatte. Når våre ansatte trives så spres budskapet vårt, forteller Tiochta.

– Vi jobber med markedsføring for å sikre barnehagen vår, det er klart. Men vi er stolte av barnehagen vår, vi ønsker å fortelle hva vi har å tilby! forteller styreren, som tror det er en trend at det blir mer og mer av at barnehagene driver med aktiv markedsføring.

På den andre siden av Oslofjorden ligger en kommune som også har god dekning. Styrer ved Santa Monica Familiebarnehage kjenner presset og kampen om barna:

– Vi er nå 5 familiebarnehager i Røyken Kommune, på få år er antallet gått ned fra 14 stykker. Røyken er en kommune med full barnehagedekning og det antas at det vil stå 200 plasser ledig i august 2011. Så ja, vi merker at profilering blir viktig, hvert-fall for oss små, sier styrer Monica Reinemo.

– Jeg brenner så for at de små barne-

hagene skal få overleve, mange barn trenger små miljøer. Men vi familiebarne-hagene har ikke penger til å profilere oss på samme måte som de større barneha-gene har. Før var det ikke så mange store barnehager, men nå er de overalt, sier Reinemo.

De fem gjenværende barnehagene i Røyken føler seg presset og samarbeider nå tettere for å hjelpe hverandre. Med nettverksmøter to ganger i halvåret job-ber de med felles temaer og skolering.

– Ja, vi har blitt mer sammensveiset. Vi samarbeider og bruker hverandre mye. Tre av barnehagene samarbeider også nå om å arrangere femårsklubb for de største barna, forteller Reinemo.

david mot goliatNår enkelte kommuner har svært god barnehagedekning vil det bli et økono-misk spørsmål å få flest mulig barn inn, for barnehagens omsetning øker med antall barn. Og private barnehager som mister barn til konkurrenten kan stå i fare for å måtte legge ned. I konkur-ransen slåss små familiebarnehager med store barnehageselskaper som Espira og Canvas. Deler av barnehage-Norge har blitt butikk.

– Det er nok en realitet at de større

Raymond Tiochta er styrer ved Hannestad

barnehage i Sarpsborg, hvor de har et bevisst forhold til profilering

og markedsføring.FOtO: PRIVAt

13

selskapene fort vekk kan skvise ut de mindre og mer sårbare, sier Forbrukerrådets Terje Kili. Han er fag-direktør for offentlige tjenester. – Men folk søker seg uansett ofte dit hvor det er enklest for familien.

Over halvparten av landets vel 6700 barnehager drives av private. Og i konkurransen om barna er ikke lenger tilbud om barnepass godt nok: En menin-gsfull hverdag for våre minste har fått stadig økt fokus. Men ved overkapasitet er det kommunens politikere som sitter med ansvaret. Et virkemiddel for å justere kapasiteten er å justere antallet kom-munale barnehageplasser. Forbrukerrådet frykter nå at kommunale barnehager må legge ned:

– Det som kan skje er at det er de kommunale barnehagene som køen justeres med. Køen blir reg-ulert med kommunale barnehager, sier Kili.

I Bærum kommune er de bevisst konkurransesitu-asjonen mellom barnehagene. Erik Førland er kom-munalsjef for barnehager og barnevern i Bærum og forteller at de muligens må redusere antallet kom-munale barnehageplasser for å justere konkurransen:

– Vi har vært klar over dette – og definert et plantall for antall plasser i 2011. De private barne-hageplassene som har kommet gir vi tilskudd til, i samarbeid med private aktører – men vi må kanskje regulere ned antallet plasser noe på de kommunale, forteller Erik Førland.

Han mener at konkurransesituasjonen er et gode:– Dette er en sunn konkurranse. Mange barne-

hager har en spesiell profil. Mange profilerer seg som friluftsbarnehager. Men alle må forholde seg til ram-meplaner. Dette blir bare et mangfold. Halvparten av plassene er kommunale, og også disse har en tydelig driftsprofil, sier barnehagesjefen i Bærum.

Barnehager og markedsføringBergen er en by som nærmer seg full barnehage-dekning. God barnehagedekning gjør at barneha-gene her må jobbe ekstra for å få inn nok barn. Filip Rygg (Krf) er byråd for skole og barnehage i Bergen og mener at barnehager med aktiv markedsføring overfor foreldre gir valgmuligheter:

– Noen barnehager er aktive, særlig gjelder dette i bydeler med overdekning. Mye av dette er spen-nende, og det fører til større mangfold og valgmu-ligheter for foreldrene, mener Rygg.

Enkelte barnehager har større ressurser enn andre til profilering og markedsføring. Og enkelte barnehager frykter de taper kampen om barna. Barnehagebyråden i Bergen tror ikke økte PR-budsjetter er veien å gå:

– Foreldre etterspør gode barnehager. Det er først og fremst kvaliteten som vil avgjøre hvem som overlever. Valg av barnehage er ikke et produkt du kjøper en gang, men en institusjon du leverer dine barn til, hver dag i 5 år. Da må også barnehagene levere hver dag, sier Rygg.

Er det riktig at barnehagesektoren skal utsettes for denne typen konkurranse?

Monica Reinemo synes situ-asjonen er vanskelig for små

familiebarnehager. De har ikke tid eller penger til å jobbe med

profilering eller markedsføring. FOtO: JøRN GRøNLuND

14

Barn fra Santa Monica Familiebarnehage leker i snøen.

FOtO: SANtA MONICA FAMILIEBARNEHAGES ARKIV

– Barnas omsorg er noe av det viktigste for oss foreldre. Jeg synes det er fint at vi får velge det vi mener er det beste tilbudet til våre barn. I stedet for å roe dagens noe forsiktige markedsføring, er vårt fokus å arbeide med kvaliteten i barnehagene. Her har vi et flott samarbeid med de største private aktørene, sammen skal vi utvikle et enda bedre tilbud i Bergen, forteller Rygg.

JungeltelegrafenForeldre er opptatt av kvalitet framfor oppfinnsomme markedføringstiltak. Både barnehagene og politik-erne som 0–6 har snakket med, forteller om fokus på pedagogikk og trygge omgivelser.

– For en tid tilbake var det avisskriverier om

barnehager som vurderte å tilby tilleggstjenester som klesvask og middager. Men det er neppe dette forel-drene etterspør. Det som er viktig for foreldrene er de ansatte, det pedagogiske opplegget, lokaliteter og trygghet. At noen barnehager profilerer seg som fri-luftsbarnehager, kunstbarnehager eller musikkbarne-hager oppfattes bare som positivt, sier Fred Johan Ødegård, redaktør for pappamagasinet Far og Barn.

– Når man som foreldre velger barnehage, teller nok jungeltelegrafen mer enn barnehagenes egen markedsføring. Er naboene som har barn i nettopp denne barnehagen fornøyde? Holder de virkelig det de lover? Så bra! Hvis konkurranse fører til at barne-hagene bestreber seg på å bli best mulig, er det bare positivt, sier Ødegård.

15

Det er kommunene som må godkjenne de ulike barnehagene, uansett hvilke profil barnehagen markedsfører seg med. Ram-meplanen for barnehagene ligger under som rettesnor. Dårlig kvalitet gir fort et dårlig rykte i lokalmiljøet. Kommunal-sjef for barnehager i Bærum kommune anerkjenner også jungeltelegrafen som en viktig markedsføringskanal:

– God markedsføring skjer gjennom jungeltelegrafen – det er dette som teller. Renommeet er viktig, for småbarnsforel-dre snakker med hverandre, sier Erik Før-land.

trives i nisJeBarnehageneMed lua i hånda kom man tidligere til barnehagen og ba man pent om ikke det var mulig med en barnehageplass. Men med regjeringens satsing på full barnehagedekning er situasjonen snudd på hodet. Nå er det nisjebarnehagene som vokser, noe som skaper en annen arbeidssituasjon for mange pedagoger og

assistenter ved barnehagene rundt om i landet.

– Vi har ansatt en yoga-lærer som er ekspert på Qi-Gong og homøopati. Hun reiser rundt til alle våre barnehager og veileder, forteller Røhnebæk ved Tårn-svalen AS. – Det vi arbeider mest med er de ansattes tilstedeværelse. Vi innfører ikke noe nytt som kommer i tillegg til de ansattes oppgaver, våre metoder handler om å gi de ansatte en bedre arbeidsdag.

Barnehagene som Røhnebæk driver har også innført større grad av bevis-sthet rundt maten som spises: De kjøper kun økologisk mat, har byttet til spelt og sluttet med hvete. De ansatte setter pris på at barnehagen gjør bevisste valg for den retningen barnehagen skal gå:

– Vi får andre typer ansatte nå. Når vi utlyser nye stillinger får vi søkere som sier de har lengtet etter et slik sted å jobbe. Vi samarbeider gjerne med andre barnehager, så det er bare å ta kontakt, oppfordrer Røhnebæk.

I de store byene, som Bergen og Oslo, er presset på barnehageplasser størst i de mest sentrale bydelene. Her er det man-gel på barnehageplasser, mens det er over-skudd utover i drabantbyene.

makstidEnkelte barnehager reklamerer med utvid-ede åpningstider for å lokke foreldre til å velge dem. I dag finnes kveldsåpne barne-hager i mange kommuner, og enkelte barnehager tilbyr også barnepass natten gjennom. Fellesforbundet har argumentert for at alle landets kommuner skal tilby minst et døgnåpent barnehagetilbud for å sikre turnusarbeidende foreldre en let-tere hverdag.

November 2010 bestemte Kristiansand kommune at barn bare får være i barneha-gen i maksimalt åtte timer per dag, totalt

– Når en kommune har overkapasitet er det gjerne antallet kom-munale barnehage-plasser som justeres ned, sier Terje Kili hos Forbruker rådet.

FOtO: FORBRuKERRÅDEt.

Elin Bellika og Utdanningsforbundet ser ikke behovet for forskrifter om maks-tid i barnehagen.

FOtO: utDANNINGSFOR-BuNDEtS ARKIV

16

40 timer i uken. Regjeringen, ved tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV), avviste i 2006 kravet om makstid i barnehagen, men på kommunalt nivå vurderes og innføres dette stadig oftere. Makstid er et tiltak som også Bergen har vurdert. Og selv om vestlandsbyen ikke har konkludert for makstid ennå, er dette noe barnehagebyråd Filip Rygg ønsker seg:

– Vi ønsker oss økt fleksibilitet, men ikke økt oppholdstid, forteller han til 0-6.

Utdanningsforbundet ser ikke at maks-tid er veien å gå, og støtter i praksis regjer-ingens holdning:

– På nasjonalt nivå kjenner ikke vi til statistikk som viser at enkeltbarns

oppholdstid i barnehagen har økt. Det statistikken viser er at den gjennomsnit-tlige åpningstiden i barnehagen har økt, mye på grunn av at mange deltids-barne-hager har blitt heltids-barnehager,sier Elin Bellika, sentralstyremedlem i Utdannings-forbundet. – Dette forteller ikke at hvert enkelt barn er lenger i barnehagen.

Utdanningsforbundet ønsker bedre kontroll med situasjonen:

– Vi skulle ønske at politikere var mer opptatt av å bidra til at vi får kvalitative gode barnehager til alle barn, enn å dis-kutere maks oppholdstid. Vi vet at flere førskolelærere, økt totalbemanning, færre barn i barnegruppen er viktig for at barn skal ha en god hverdag, sier Bellika.

Aktive barn iSkogfuglen barnehage.

17

AnnlAug MAdlAnd er førskolelærer og har hovedfag i pedagogikk fra universitetet i Oslo. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og fra undervisn-ing ved allmenn– og førskolelærerutdanningen ved universitetet i Stavanger. Annlaug er forfatter av «Foreldre med et smil» og «Smått og StORt», en bok om arbeid i barnehagen.

Hver uke svarer Annlaug på medlemmenes spørsmål på www.0-6.no. Du kan spørre om alt mellom himmel og jord som er barnehagerelatert.

Det er lenge siden de første barneasylene samlet småbarn i grupper mens foreldrene var på arbeid. Mange tanker er tenkt og viktige verdier har endret seg. Barndommen er blitt anerkjent som en livsfase med egenverdi. Barn har fått rettigheter og skal lyttes til.

Dagens småbarnsforeldre ser på barnehagen som en selvfølge og planlegger livene sine i trygg forvissning om at barna deres får barnehageplass. Full barnehage-dekning har gjort ende på køene av fortvilte foreldre som desperat forsøkte å få hverdagens logistikk til å gå opp. Enkelte barnehager opplever i dag at de ikke får inn nok søknader og dermed har ledige plasser. For kanskje første gang i norsk barnehagehistorie befinner vi oss i en situasjon hvor barnehagene «konkurrerer» om «kundene».

Fra Wikipedia kan vi lese: «Konkurranse betegner i økonomisk forstand same-

ksistensen mellom bedrifter eller andre tilbydere i et marked hvor det er en begrenset etterspørsel eller begrensede vekstmuligheter».

Profilering handler om å få oss til å fremstå som mer attraktive. Spørsmålet blir: … enn hvem? Konkurren-tene? Eller enn det vi faktisk er? Her ligger et spøkelse begravd. Her kan spøkelset bestemme seg for å ta over.

Fra idretten er vi kjent med begrepet «fair play». Det dreier seg om at deltakere i konkurranser skal

oppføre seg redelig og ha god sportsånd. Stik-kord: ærlighet, åpenhjertighet, høflighet og

respektfullhet.

Jeg er ingen ekspert på markedsføring, reklame eller profilering. Likevel; jeg er sikkert ikke den eneste som har opplevd at reklamen ofte lyver. Det er ikke sant at alle rynkene forsvinner etter to uker om du bruker den kremen, det er løgn at du blir lykkeligere av å vaske stuegulvet med en bestemt såpe i vannet. Ferien blir ikke nødvendigvis fullkommen om du kjører en bestemt bil gjennom Europa i sommerferien. Du har fremdeles tre barn i baksetet og begrenset budsjett.

Når vi skal profilere barnehagen vår, kan vi lett havne i en situasjon hvor vi smører litt for tjukt på. Vi begeis-tres av det vi selv skriver eller forteller om oss selv. På papiret ser det så flott ut og vi vil ha mer. Et lite ord her, en hvit løgn der og vips: Vi har fått et glansbilde. Mot-takerne synes det ser flott ut og strømmer til. Dette vil de ha!

Det er ingen stor kunst å fremstå som bedre enn vi er, men det vil alltid innhente oss. Før eller siden vil noen si: «Men keiseren har ingen klær på!». Vi blir avkledd. Negativ kritikk, konflikter, dårlig stemning, dårlig samvittighet og masse stress. «Kundene» søker seg til andre barnehager samtidig som de forteller venner om sine dårlige erfaringer. En meget ond sirkel.

Dagens oppfordring blir derfor: Sørg for at profile-ringen av barnehagen blir mer enn bare ord. ta tid til å gjøre et grundig forarbeid for å finne ut:

Hvem er vi?Hva står vi for?Hva ønsker vi å være best på og hvordan kan vi få

det til?

Profileringsspøkelset…

18

Involver hele personalgruppa i dette arbeidet og bruk tid. Det er utrolig viktig at alle har et «eierforhold» til barnehagens profil. I tillegg: husk at ingen kan være gode på alt. Velg områder som dere brenner for. Sett dere mål som er realistiske og sørg for kvalitet i alle ledd.

Ærlighet. Åpenhjertighet. Høflighet. Respektfullhet. Fair play. troverdig profilering. Det er det som vinner konkurransen i det lange løp.

Lykke til!

tema: traDisJonILLuStRASJON

: tORA MARIE N

ORBERG