~-e~. os · §!~E!--E~E!~~! Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...

~-e~. os !~!~!!!!.!~L!!!_~~~L~~~f~!:~~~~-!~:!:-E~E!~~~2;!;~§~~~§;;2:~ fi-~-~~~!E~~!~! Tidsrom: mandag llo3 til s øndag 17.3.1985 Dette blir altså et ukeskurs med dekning av tapt arb eidsfortj enest e (vi kommer tilbake til hvor mye sentralen kan dekke) og re iseutgifter ~

Nærmere innkalling vil komme i februar-rutina.

Konferansen vil i hovedsak ha tre formål: for det første skal den fatte rådgivende vedtak overfo r SK om kursplan, opplegg for medlemsskolen og andre sider ved planene og opplegget for partiskolen for det andre skal konferansen diskutere opplegg f or organi serinc av partiskolen i distriktene og skolere partiskolel ederne i bl.a. økonomiiske spørsmål (Ny Verden) og studietekni kk/ ped.agoc;i kk .., for det tredje skal konferans en forberede parti skol elederne pt1 li. kunne lede det nye lagslederkurset som på det nær mest e er f erd it:~ , og som kan kjøres i partiet fra da.

~~E~~~E!~-~~g~E~~~-!2:!:_~~~!~:!:~~~~~ Mandag: - kort orientering om opplegget for ko nf eransen

Del l av lagslederkurs et Tirsdag:- kort innføring i studie teknikk , pedagogi kk m. m.. ( sk:.:.l ta ~i

grundigere s enere på basis av erfaringene f ra konfe iansen ) Innledning og diskusjon om medlemsskolen

- Del II av lagslederkurset

Onsdag: - Innledning og diskusjon om kurspl an, mål gr upper og ::t l iHEmt opplegg for partiskolen

- Del III av lagsladerkurset

Tors~ag:- par tiskolen og sikkerheten NY Verden, økonomi

- gruppearbeide om organi sering av parti skolcm i di_:c;trikt en .::;

Fredag: - gruppearbeidet fort s et t er Lørdag: - studieteknikk , pedae;ogikk m.m. med ui{gangsJ!Ullkt i erf:,_ r in r , ·

fra kurset - Oppsummering av gruppearbeidene - Diskusjon om Hedlemsskolen, kurspl an, oppl eg, _~ f or nt; r i;i ..,:kni_ n

- Avslutningsfest

Søndag: - vedtak om partiskol en kurskritikk

Forberedelsesmateriale

I denne sendinga får du: . - Et notat om helhe t s opplegge t f or part i skolen oc oli': r.: , ~,~::: ..- ,::" ~ -,. : : :- o- .-. r:

som også sendes til lagsstyrer og DSero - Et notat om partiskolen og s i kkerheten - Et notat om partis kolen og organi seri nga i d i strik tene - En del problemstillinger

Senere, i løpet av j anuar, vil du f å : - kursopplegg for l agsl ederskol eringa

NY-verdenregler - mer materiale om s ty.dieteknikk , pedagoe;ikk m.rn .

I februar kommer så endelig i nnkalling med sted o::ov . (j , ' -: _ .!

mer materiale. He:ns

. \ Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2016

.. §!~~~E~~!~~-~~-E~E!~~~~!~~ Parti skolen vil f ørst og fremst v ære en s kole f o:c ;~,, , r) ~. e~ - ' · . . ·.- '

partiet, RU og NKS, sjøl om vi antakelig også vi l ko :: ,H, .-;: 7-; ~ -:. drive en del åpen kursvirksomhet •

. Det betyr at vi må tenke sikkerhet i f orhold til kti.cs<L 1 '·~~~ t 1 .-c: . . , kursa vil være interne med de kravene d et s tiller til l c~ ·~ i.e ~ oppmøte, gjennomføring. Dette er problem s om DSene k j em ,, , .-... :>; :, _, _ så jeg går ikke n øyere inn på dem her.

Når vi lager de konkrete kursplanene for et di s t rikt lrl::··: "· ; ' ' :~ sikkerheten 1 bakhodet hel e tida: Enkel t e kurs kan b e;;~~- ~: ;j ,: r-e:.:· helt åpne, andre b ør være interne. La g er vi åpne k m:·:::: \.:;. n organiseringa bli enklere , til e; j engjeld vil en d el fle r r:" , ~,c·· ~ lemmer ikke kunne delta.

Men uansett opplegg vil en del medlemmer ikke kunne delta p;\ de vanlige kursa. 2o2 erne kan ihvertfall ikke delta o

Til nå har slike kamerater i hovect.sak f alt utafor vt:Jt ~:tl: -:li.vtilbud, med unntak av studiene i laga. Når vi setter i gcmg partiskolen må dette spørsmålet løses. Alt annet vil vu,•rc et svik mot dennegruppen medlemmer, og vil på sikt und er gr ave klassifiseringssystemet.

Vi må ha et speåelt opplegg for skoleringa av de l a ve s t grad erte medlemmene: egne kurs osv •• Men også her kommer vi opp i problem, for vi kan ikke uten videre plassere alle de lavest graderte sammen heller. Vi må gå konkre t til verks. - noen ganger vil det være slik at kamerater jobber s a rnrnen om

ulike oppgaver. Da kan det gå an å organi sere felle ~:; s tud i e :c fo :c disse gruppene. Men hva hvis studiebehovene er fors kj ellige?

- vi vil sikkert bli nødt til å lage opplege; for enkeltk;:Y: c r·Ht r:c - vi må finne metoder som gjør a t kamerater kan m0tes ut en ,,d~

identiteten avsløres. - kanskje kan lydkassetter fra innledninger og di s kusjone:r V C!;-cE:

en hjelp.

En del konklusjoner på dette: studiene for de lavgraderte må organisere s spesielt p t1 d j c-;tJ:ikt s eller del vis på bybasis, ut fra en konkret vurdering ~..,_v ct.em el c l; gjelder. partiskolen må samarbeide med kamerater i D~ ~-, o m arbeider med organisas jon/sikkerhet for å l øse det

- det vil bli svært arbeidskrevende. Uten politi s k for~;t ;~,else for betydr:inga vil det fort bli skjøvet til side. Både SK o :~ DS må følge denne siden av studiene svært nøye.

Hans

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2016

Q~g~~!~~~!~g-~~-E~~!~~~2~~~-~-E~~!~~~~!~~~!~~~

Partiskolen vil stå og falle med . hvo.rdan d en blir l ag t opr i o • o

distriktene. Det aller meste av virks omhe t en rna orgarn ~c;er e s p:~. distrikts planet.

Ettersom distriktene er ganske forsk j ellig e, kan v i jJ<:k e bruke (-m

felles modell. Jeg tror at vi bes t k an t i lnær me oss d e t te v ed a t dere som skal lede oppbygginga av partiskolen i di s triktene s j 0l se t t e r dere ned og tenker g j ennom hvorda n det oppl egget s om er ~kis s ert i de øvrige notatene kan tillempes på d ere s di s trikt o Nl\ r v i k ommer på konferansen i vå r s etter vi sammen grupper med kamen.lt er f1:·a_ tilnærma like distrikt s om pr øver å komme fr am ti l en "":odel l '' fo :L· organiseringa. Ut fra de tankene d er e g j ør d ere , og disku sjon en e på konf e f·a n sc: n vil vi sikkert oppdage s aker som vi må l øs e på e:ri a nnen m;Qt te enn det vi først har tenkt i d e t sentrale o pplege;e t fo r pP,tt isk c l enu

For å få igang tenkninga på dis triktsorganiseri nga ha:c je ,cr. i elet følgende prøvd å se på hvordan d et kan g j øres i et di ~> tl:· ikt r;;ed relativt store reiseavstand er, ingen storbyer, ca . 1 00 lilt:c11 eilll!le r og et optimistisk anslag på 15 nye medJtemmer i å r et o }~ n Cl. e l k <.=1.n sikkert passe like godt for andre t yper distri kta

1985 -varen:

høsten:

planlegging av partiskolen i di s trik t et kurs for pa rt i s k ol eleder inkl forb ered el se a v J ;:f·:·t;l cd Gr kuT:s kurs for fagligkurs l ed e r (b ør være sentralt ) kurs for "b øllekurS'leder _lb ør ogs å vær e sentral t)

l lagsleder kurs 10-20 d elta kere l bøllekurs fo r kvinner (frivill i g ) l fagligkurs (fr ivillig) Medlemsskolen trinn lA (10-15 deltsker e )

1986:vårMedlemsskolen trinn 1B forberedelse av l ed er e f or Medlemsskolen t r i m1 2 "

høsten:kurs fo r nye lagsledere

Medlemsskolen trinn lA

Dessuten må Medlemsskolen t r inn 2A kj ør e s f or al l e medl eie,c .,er denne høsteno Det t e kan vel da bes t g j ør e s g jenn om l ae;r1 , ~.;:id f:n e_ ,,;e, gjelder alle medlemmer. Det er vel tvil somt om el et v:LJ.. \l'-l·:r; b c}_G\J ~\ ,: · så mye andre kurs f or medlemmene , kansk j e e t t el ler to i l lJnnt r-.'J

året.

1987 - ? N"a kommer en del å r de r medl emmen e må kj øres g j enn01'" d et ,a -::: : _~ t , ·~·., trinn 2, antakelig g j ennom l aga (d e t t e må vurderes ' k::·Lt :-.. , :n ' ··.::·· c ~~ det vil være bra med s t ør re f011 og d i s ku s joner mec1 and.r:·8 ''Il: . L ·: · lagsmedlemmene) Samtidig må ihvertfall t rinn l gå rr:ec1 8~~ ~. '/ u ,..,_. ()"~ høsten og ett om vå r en i hel e d enne periodeno O(:s ls.g~; I e :1 .· l" ; tu· : v: :-; må kjøres hver v år. · Hvor raskt kan vi kj øre h e l e pa rt i et g j ennorE I1edlerns ::;k''J-:' "!? Antakelig må vi i k ke t a a l l e temaen e obl i gat or L31;: . P. ~ ._-l : ; ' ··

kuttew for de som har vært med på ka pi talen ~:::; t ucliene . Jeg tror det blir f or s t r amt å k j ør~ t o kur s i ~\1 · e+. ·:' ; , __ : ·; " · . · · .. _ Det betyr at d et vil &å gcmsk e mang e å r f ør hele pc:u · <;~cd.. :~ .. - -·

Men etterhvert ut i den r ~ e perioden v i l de t bli f lc :: ·t; V " :- ·· ,, .. n~e medlemmer som i kke har f å tt med s et d e f ors t e ·d. d :.:: n "· t.:<.·

trinn 2 o skal vi k j ør e igane; med. en ny seri e f or d e ::~ , ''.1 ; ~ -de kjører felleso p pl eg{:,e t d e t ene h a l våret. og eeet o rv · ~- c ;' ' :'~ ' : eller skal vi vent e til vi har V<:•;rt g j ennom for e;ru--, !_l · 1'.\ ·(l ~L : . ! ... Kapasitetsspørsmål.


~ .

,, - c_ -

et normalt år

Men før eller siden er vi gjennom skoleringa av aLLe fl;e~.~ h:r!in:: r oE over på en situasjon der det bare er nye · medlern.:ner som skal gjennom Medlemsskoleno

skoleringsbehover hvert år vil da være: - lagslederkurs - nye lagsledere og styremedlemmeY - Trinn lA og B henholdsvis vå r og høst med ca 15 del t ak l~ r e - ett Trinn 2-kurs hvert halvåro her må kanasitet en v: Te :-trltc:, J L

SOm rekrutteres på 4 år , dVS etter mitt optimist if'.b~ C: l"Le> Jc,: ·: 60 pr kurs • .u et innebærer a t s j øl om vi k j ører ett t e ;,i:L 1-~v e:r\; halvår. så må det kjøres 2-3 kurs f9r å f å :plasr; .. L ·t o ~~: :; v·.· c: realistiske og si at det holder med 2 kurs hvi.s G c'~t i i-- · r. f;k .: ~. : .. noe drastisk med vår rekrutterings takt e (men det kan j o ' , (c_ l :J: j c)

- ut over dette vil gamle medlemmer ha rett p<i ett km:~~: : ~u · ;,1·· . Antar vi at alle 100 benytter det, blir det mi n i mum L1 - S ~ -- L:.:r:..:, pr år. Men her kan det jo tenkes at vi ønsker å øk e ·bred lc~fl i tilbudet. Da vil det fort bli fler kurs.

- med ujevne mellomro m bør det vel også etter hvert ko rn,· c i ,"~ cH1 · ' kurs for andre partitil1itsverv/oppgaver enn l ae.;sl eclRre , : ;nl~:,; at vi kjører ett slikt kurs i å ret.

Etter denne gjennomgangen ender vi opp med et beh ov på mi. n ~:; t 6 kurs pr halvår, altså en e;anske omfattende op pr:_;aveo Hå e r j o dette en del · · · fram i tiden, men likevel •••..

I tillegg til dette kommer så spesialopplegg for hemmel i e.;e r'1edl ernmer ... Partiskolen kommer altså til å bli en krevende oppgave for distriktene. Etter min mening er det verd innsatsen ..

Hans


r: En del problemstillinger ------------------------Dersom dere har muligheten til det er vi s vært glad fo r iW ·.: ':n:J 'i: 'c·· · , ideer, innvendinger osvo Klarer dere å f å det send t til y.J -.; i -- . sentralen før utgangen av januar, kan vi f å d et med j _ ~"i; · · : . ,, bunken med forberedelsesmateriale til d e andre s t udi e rx ~ · : · · .. . · .. ; o·i -lederne (dersom det er av almen interesse) Adres se fi n'"tc~· d ~ ..:. , \ i det vedlagte notatet som også går -til l a gsstyrene .

problemstillingene er ikke priori te rt e eller systeLl<" t :; :) e ,. L, :. ' ; ~ · · løst og fast jeg kan ko@ne på.

- Medlemsskolen. Blir det for omfattende med 10 kur~; ? - hva syns dere om tredagerskurs i forh old til kvel -1::;:~·,; c " l u

- kommentarer på pensum for medlemsskolen Er det viktige kurstyper du syns mang l er i det helh ,· t J_:i ,:t · forslaget til kurspla n ?

- veiledning til studieledere, hva syn s de ::ce b ør vr,;T:•.' :::1.'J. " Jeg går inn for a t d et b ør vær e med f orslrcg til f crc!:l. r-:,; ; _ ~~ ~ :-ledninger til studielede rne. Andre mener 1)<Jre s tikko :cd u T-b:i mener du? kommentarer til "mål gruppene' til par ti s kol en og fi•etu ·~~ , . . · -"'or ;'', nå disse gruppeneo

- gode ideer til hvorda n våre s tudier ka n legge s Of.•!· bec:ir<: pedagogisk (plansjer/overhead , gruppearbe i der ,:r n::vnt)

- synspunkt på fors laget om sta ndardisert e l:ursheft ( ~ :t · o~,· ett hefte for hvert tema?

- synspunkt på organiseri nga av partiskolen i d i:.-:: l~, ·il: tet c! :it L u

(bør ikke sendes i posten hvi s du går i nn på t a l l o . l " ) · -hva bør den sentrale partiskol eadministras j onen gj øre? - hva mener du om priori ter inga av kurs for 1 985? Øw-;k<:}; · 0 n :::. nrl ·· .,_,

kurs prioritert? - kommentarer til helheten i oppleg,u;et f or parti skolen . Bl Lr (l. L

for omfattende? Er det verd innsatsen? Vi k ommer jo i 1;lc t .U få til alt det beskrevne de f ørs t e å r a. Hva s yn :.; c'· (, ·,· , ~ :r· ] ox· ' ·, de første åra (ut over 1 985)?

Hans


l

i ! 1

19 .,ll 0 8t}

Til DSer, lagsstyrer, deltakerne :på partiskolel.ederkpnferansen og andre interesserte medlemmer.

Planene for partiskolen og de første kt~sa begynner nå å ta formQ Tidlig .på våren vil det bli arrangert en konferanse for de kameratene som skal lede partiskolen rundt om i distriktene~

•.. Dennekonferansen skal blant annet fatte rådgivende vedtak overfor SK om kursplaner, planer for Medlem.Sskolen og andre sider ved partiskolen. Det ·følgende materialet er utarbeida av en kamerat på oppdrag av SK. Det skal danne grunnlag for de videre diskusjonene fram til konferansen. Dessverre klarte vi ikke å få det med i dette nr. av ~.Derfor vil vi oppfordre DSene og lagsstyrene til å diskutere materialet og komme med reaksjoner på det, samt videreformidle materialet til kamerater som er interessert. Frist for reaksjoner: innen utgangen av februar. Kommentarer kan sendes til AK'J?(ml)

!.:.-~~~E~~

Boks 211 , · Sentrum 0103 Oslo 1

i Partiskolen må ·tilby kurs innafor følgende hovedowxåder: A. Rekrutteringskurs ~------------------~

! I forhold til tidligere opplegg representerer det kurset som studieutvalget nå jobber med en helt ny innrettingp Istedet for å ta utgangspunkt i teorien, tar kurset utgangspunkt i partiet~>

1 stand.E..,unktilr. Rekrutteringssirkelen ·vil bli en studieveiledning til · l partiets nye prinsipp-program, og vil foreligge i januar/februar sammen

,-." !· med 'det nye prinsipp-programmet. 1,!

B. · ·Me'dlemsskolen~ . i ______ ,.... _________ .__.

l. !'il nå har partiet ikke hatt noen s~stematisk skolering av ::;_ " . · medlemmene ut over den skoleringa s om de fleste har fått gjennom

grunnairldene og de (beskjedne) kollektive studiene i laga. : Det er uomgjengelig nødvendig at partiskolen bygger opp en \ systematisk . ;.·~- - . :skolering av partimedlemmene .. Formålet med i studiene .ø::t: .;~:~~ må være å utvikle allsidige partiarbeidere med en ! viss kunnskap både om teori, samfunnet, aktuell politikk og i parktisk organisasjonsarbeide. Altså: en slags partiparallell til l den norske grunnskolen. l

i Dette skal være studier som er obligatoriske for alle nye medlemmer. · I en overgangsfase må ihvert'fall deler av studiene kjøres for de i fleste gamle medlemmer også. : Vedlagt et eget n9tat om ~edlemsskolen ·sist i dette- notatet


c. Kurs i den :marxist iske t eorien ~----~---------------------------Her tenker vi på kurs som går grundigere til verks enn Hedlemsskolen .. Det må etter hvert bygges opp en stamme kurs som dekker hele br~dden i den kommunistiske teorien~

~~-QE~~~;!~~-~~-!~!~~!~!~!~~~~!~E~E~~~~~-~~~~~~!~_:y~~~~~EE~~~~~g~~ Rer ·tenker vi på alle slags kur::J s om tar sikte '.på å kvalifisere ·kamerater for ulike verv og oppgaver i partiet~ ·· · _- lagsl_ederkurs er ~or tida cl~t vilrt i gsi; e ., Studieupt·valt:Set er , ~

så · og si ferdig med et kurs s om vil bli kjørt .for hele partiet seint i vår eller i høst~

andre -kurs vi trenger: r, - kassererkurs

sekretær kurs kurs for :KK-ansvarJ.ige i laga studieled erkurs

· -kurs for ledere av ~ekrutteringssirkler . - agitatcropplæringa · · - KK-korrespondentkurs

- kurs for kamerater med faglige tillitsverv ov-1 ., kurs for RVs kommunest jTerepresent a4ter

og sikkert mye mer ~ · · · ·

Disse kursene tilpasses i hovedsak t il lagsnivået .. I t iJ.legg vil det trenges tilsvarende kl.:l.rs fo r DS ( og ·SK? ) nivået , men det tas ikke opp hero

. !!.-~~~-~-§;~~~~1-ES:!:!:!J::~~ Her tenker vi på al·t fra kurs om ny · økonomis k ver densordning \ria k · l' ' 'kk t 'l b. 1 ' -'- l l 11 " _.... • • " ~ • " vJ.nnepo ~~a,._ l. mer· renna.J:r t-ue ~e ! are uS "tarlr.:top:pg J ør . ., Det er sjølsagt et åpent sp_ørsmål hvor mye slike kurs parti.skolen kan klare å produsere, men ettersom ku.rsene skal dekke et bredt spekter kan mye delegeres til kamerater og utvalg s om jobber mecl det aktuelle områdeto :Behovet måogså vurderes. net er fo r galt å utarbeide omfattende ~s som ingen llkjøper", slik vi h arveflrt ute for på Dokk?-.

Et alternativ kan være å utar beide ~r{ liste over foredragsholdere og tema. Så kan interesserte kontakte foredragsholderne ..

Noen eksempler på kurs innafor denne gruppen : - latinam.erika -Kina idag

:faglig politikk den nye trygdemeldinga osv •• o ~• •

--4[!!.-~E~i!!~~Y~i!-~~!!!~~-!~E-~~-:?..2~-~~~~-~~~~-~~::?.!. Dt;t~e er et vik~ig, l!len til 1;!-~ akk . s å forsømt område .. Alt for niange sl.rkl.er og studl.eti ltak har :tatt l J.de under at lederne ENXHRX:fli

- er for dårlig forberedt .. Vi kan i kke vente at alle i ut.O'angsnunktet har oyersikt .over stoffet og motsigelsene i det, har ku~nskap om pedagogikk OqV., Dessuten vil vi for tsatt måtte leVe med at manPe av dem som ekal lede studietiltak har lite tid, OP.' kanskje sjøl ikke · er så mye mer skoler:t på feltet enn deltakerneofor0vrigo

·_,

. · . ..


:Par'&iskolen må. derf or ut ar!:i eid.e eget n.~a· ;eJ>i_a.Le t:i..L ,EJtud .. i elodc.cne ~ Det må omfatte .:f.eks .. ; - forslag til innledninger på s~udiemøtene~ cT~g .. mener at, ct;:. bør

. være :ferdig utskrevne innledn1.nger som s"Gudlej_edern~ o1n ._løUvendig kan bruke som de er, men g ;jerne fosynt med tlp f:> tll hvordan de kan bygges ut med eksempler OolQ

- utkast til plansjer, overheadtransparenter oQlo oversikt over viktige motsigelser i s_toffet

- eksempler på borgerlig og sosi aldemokrat:Lsk ::-3yn s o1n står i motstrid til vår t s yn

Særlig må vi prior itere studievei ledning t:Ll de };:u:rsa s om vi l 'bli rne. ~:> t brukt:

rekrutteringssirkelen - grunnkursa - lagslederkurset Partiskolen må også kjøre egne kurs for studieledere. I hovedsak må vel dette bli s entrale kurs , men for led.e1:..e av rekrutteringssirkler må vi vel 1~ j øre i distriktene ..

III. Tiltak som støtter opp om studievirksormeten -------------------------~~-----~----------------,.._._ _ ______ - ···---·-· ..

! :Partiskolen må også ta på seg op.pgaver i tilknytning til partiets "......_ studievirksomhet, men som ikke direkte dreier seg om å lae;e kurso

1 . Eksempler på slike oppgaver er: ·

\ :.!!._!2!:!~!:~~~~!~!~~~~~ :Det har lenge vært et savn at de utallige foredrag, innledninger osv som holdes på interne og eksterne møter ikke blir tilgjengelie;e for andre. Pa.irl;iskolen rOe<\ ta på seg oppgaven med å samle og ka~logisere

; slike foredrage Først og :fremst må det dreie seg om å samle manuskript, og sende ut oversikter, slik at .. det kan bestilles kopier o Til en viss grad bør det ·også \-' ,. samles ' - " · ' · innledninger. på lydkassett/video~

i l !!qz._!!~~~!!~~~~!J.~~!~~2E~E~g~~~~E-~~±!. l

l i l

.1

Et annet savn er at det ikke fins noen systematisert oversikt over hvor man kan finne artikler om bestemte tema, enten d et nå.dre:Ler seg om artikler fra klassikernei fra Røde Fane: materialisten

. e .• l... Dette må ~ det også V23re en oppgage for Parti skolen å i bygge opp. Jeg tenker meg et slags stikkordsregister, der man ved

...-' .. å oppgi ett eller flere stikkord· kan få en oversikt over det som fins om temaeto

c. Marxistisk Bibl i otek ----------------·-------På sikt bør det også være en oppgave å b~rgge opp r~ t bibl i otek med alt fra klassikere, via Røde :li' ane , stati~Jtisk materiale, til foredrag og innledninger.... Jeg tenker da på et bibl iotek ::wm kan være tilgjengelig for kameratet som skal sette seg inn i et tema ..

- · - ·.:..--~ - ---··.··· ··-··········· ····

IV. Partiskole :for hvem'? __ .,..... _________________ _ Vi mener parti skolen må ha 6 m;.\lgrupper:

alle partimedlemmer · - tillitsvalgte i partiet - arbeidere - kvinner - hemmelige medlemmer - ungdomsforbunda (dette kommenteres ikke ytterligere i dette. notatet)

litt mer om målgruppene:

'"ir , .. ."..,.iHt!" Eb'"b .... .._, - '>ot .. .- ·.-·· . •. -- . ..... , .. .


A. an·e medlemmer ..,......,..,...lllf"'_~-------·--

Dette kan virke sjølinnlysencie, men er det ikkeo · For. å få en skole for a.l.le medle:mmer må det tas særegne ti1tak:"Uten det får vi en skole for de spesielt studieinteresserte og studievante medlemmene. Det må værevmedlemmenes ~et~_og plikt å gå gjennom en viss minimumsskolering. ~1edlemsskolen er et slikt til tak . · .. Etter det må v~ over på et mer frivil lig opplegg, der medlemmene har rett på ett kurs i året , og d.er det diskuteres i laga hvorvidt de enkelte medlemmene bør ta slike kurs. Her må det gis forskjellige tilbud. JJels kan det kjøres kurs i laga, evt. med innleder utafra .. ~els kan laga sende inn ønsker for de enkelte medlemmene innen en viss frist, og så organiseres det kurs ut fra behovet .. For å få til en partiskole for alle medlemr..11er er det ikke nok med organisatoriske tiltak som nevnt .. Både politisk mobilisering for betydninga av skolering, og kursenes· form og innhold vil ha betydning. Om det: mer nedenfor~ Også økonomi har betydning: det.må ikke bli for dyrt å delta.

~~-!!~b!~~~~±g!~-~-E§E~~~! Vi ;har et enormt behov for skolering her, og dette må være en høyt prioritert side ved part iskolen .. Ett~rhvert må vi kunne tilby årlige kurs for de viktigste tillitsvervao

c. Arbeidere ------------Vi må tenke spesielt gjennom formen på kursa, ·metoder og inn.~oldet, slik at de t skal fungere f or kamerat er som er lite lesevante/studievanteo Her trengs det eksperimenter og undersøkelse~. ~i haT ingen ferdig løsning. Noen erfaringer er: - Det må legges stor vekt på fremlegginga av s toff et; Gode inn- r,

ledninger , bruk av audiovisuelle hjelpemiddelo Ihvertfall på Medlemsskolens kurs må det ikke være en forutsetni:ng fo r utbytte at kameratene har studert p~- forhånd o Det vesentligste innholdet ·

· må legges fram på kurset i form av innledninger og på andre :såter. - samtidig må vi stimulere tiJ_ egne forberedelser: Vi. mh. få til

lesegruppe;:;, der to-tre forbereder seg sar.Omen • ..u.ntakelig må lat_{U ordne det te, bl .. a. gjennom å samordne kursdeltakelse 'fra laget slik at flere deltar på samme kurs.

- vi må også lage egne kv..rs for arbeidere, både på terna av spesiell interesse (eks. fagligpol.) og på andre tema .. :c.rfaring vi~3er at det kan være lettere å ta ordet og dish-utere når det ·ikke e:t med intellektuelle som dominerer.

D. Kvinner _________ "..

Her gjelder mye av det samrr:e - som for arbeidere. Dobbeltarbeidende kvinner har ofte små muligheter til forberedelser, evt bør det legges opp til studier i grupper på .kurset " En del ku:rs bØr v;nre bare ·for kvinner .. Det må legges vekt på å få fram kvinnelige ~ieledere, de vet ofte mer om undertrykkingsroekani Dmene overfor kvinner og kan legge opp ktl.rsa slik at de i størst rn111ig grad ur..ng<1.s. Dessuten viser de at det ikke bare er menn som er "kloke"., Vi bør legge vekt på de såkalte"bøllekursa" for kvinnero JJet er kurs som har som formål å vi se kvinnenes sterke sider, l ure kvinner-å mestre oppgaver de sjøl vil løse men syns er vanskelige, og lære kvinner a avsløre 1.m.dertr ykkingsrnekanismer . . Det er også vi ktig a t vi i alle kursopplegg lagger .vekt på å syn1iGgjøre kvinnene .

.-


~:.Ji~~~1!e;~-~~2!~EE:.~E Dette er en gruppe medleiiLmer som i ? t or gr ad ha~· f'a1 ~ ·utofo-r w:e _ ~ av vår studievirksomhet., Mange kan ~kke del ta pa apnt.: kurs og "r"øter:. En uod. del er henvist til de studiene de kan få i laga,. Partiskol~n må ikke bare sikre et likeverdig t:,;.lbud med det andre r:md.1emner fhr:, men helst også kompensere for de problemene disse · kamerr::.tene h:::~ :c med å delta på åpne møter o~l.

Y4-~~~1i~!Q!~~-~~-1~_§1~~E~~~~E~~~~~-E~~~~~g~~~2-ft~~~ -p~;;ti~{;-~tudi"E;vi.r:ksornhet har til nå -befunne t seg omtrent i det 18

århundre ·n.ar detx gjelder den pedagogiske sideno Partit:;kolen må hel-t. fra starten prøve å ·;, ;_ ta mer alvorlig på denne siden:

En sak som allerede er nevnt er at skolen må lage eget ma.tcriaie til studielederne, der det gis en veiledning og konkret hjelp i gjennom-

i føringa av studiene .. Skolen må også forsyne studielederne med 'i'l-Ød.:vendit":; / hjelpemateriell: ·

l - det må lages utkast til gode innledninger til de ulike temaer:eQ De må i alle fall foreligge skriftlig, forøvrig er det fint om

<

1. en del foreligger på video eller lydkassetto 1 - det må lages plansjer ·eller overhead-transparenter

..-..-_ \ \

Kursqpplegget må i langt større gred legges opp med o.;Jpgaveløsn:ine; som en del av opplege;et, enten det nå dreier seg om grup[)earbeid er eller individuelle oppgavero \

l

. \ Det som er nevnt er bare foreløpige ideer, hele denne s iden virksomhet må drøftes gjennom _ grundig, og det rn<1. tre >:V: es

' :~;..'• · , :"'~:: pedagogisk utdanna folk i forberedelsene.

av ~~kolerL:J :lrm

-------------h-· ·-~- --·----· ·· ·· --········---·-·-- ···· ..

VI.. , :~ Standardiserte kurshefter ------~--~----------------------I bokhyllene rundt omkring ligger det for tusenvis av kråmer l

~orelda studiebøkero Hver gang vi har komP1et på nye tanker ang innhold/form/ pedagogikk ell.er temavalg kommer de t ny stud l.e'bok til kr 100,-Vi må innse at studiemateriell er forgjell{;elig, og '·lage det ut fra den forutsetninga med en gang o _ -·--'-, ..

Alle studieheftene fra partiskolen skal lages i en enhctlie form ut fra føJgmde ;punkter: "-·

----. det skal lages som A4 hefter med hull, slik at de kan 1cgees inn i en ringperm"'

l

det skal lages et standard omslag som kan brukes fo:r: alle hefter.-, uansett om innholclet er stensiler, trykt hefte eller hva., ·

~ også sidelayouten må standardiseres, bred marg med pla::Js til illustrasjoner og notater.

hve.rt . tema skal være et eget hefte_. . ~.~·l

.. Med ei slikt opplegg, blir det enkelt'og billig a forbedre enkelttem::} uten at en hel ny bok må kjøpes. Jeg vil r;å ut fra at de L ?leste :~;,v hefter vil bli produsert som kopier, som samles i et :::;t and 21.rdom~>Jb:j.gv Finner vi da svakheter med deler av heftet , er det bare å rette o::;:) de sidene det gj e1der:+xNg på originalene, oe; kopier'e. Det {!; j ør elet mulig å forsyne kursene med aktuelle eksempler : osv foT en billig penge •

.. ,....,.~· ·• ., ..... .... .


Viio Y.u.mnodell -------· .. --------Dette har delvis vært berørt i det foreg?.ende, men dei; E3k:c:d o:r 5_;<~-· e ;'\. ta 'det igjen. Det v] l ikke være mulig å få til en omfattende . partiskolr: utr;n r:.t. mye "av kursa går utenom lagene Q Samtid ig har vi et o:r::mhis t l:·chov i'm· å ikke trekke all den interessante politikken ut av låp;e.neo De:rfo:r rrum å det . V<r~re et mål å kjøre ku:rs i lagene der det er mulic. DGt \<:.:nn ten:'~cs på spesielle tema der laget kollE?ktivtønsker å skolere seg. aet k:h.n tenke ~, dersom vi har å gjøre med et nyopprettet· lag som ,:;kal e;jcnnom føre f:runnskoleringa., Det er ikke muJ_ig å gi noen enkel mode11 :for når de .. t er mulig å kjøre studiene i laga o

Hvordan skal vi så legge opp kursa utenom laga. Vi tenker foreløpig i retning av en hovedmodell som fø~ger: et kurs starter med en kveldssal!'~ing eol., som gir en kort innføring j_

tema, . problemstillinger , kursmateriello . . . . 2-3 uker etter dette kjøres kurset som et utvi det helgekurs: fro(~<':.[':/ lørdag/søndag (det vil ikke ;være økonomisk rom for å dekke tapt arbeidsfortjeneste , må evt. løses av laget som kol l ektiv) f'\

Vi tror at en slik form b est løser de problemene v i har mecl å f(l til skoleringa. Nane;e kamerater· er svært opphengt i fo:r.·skje1b_p, fast~ oppgav~r, oghar vanskelig for åose~te.av en_"hel h~~: t ti~. stud1er. !)S~1mot kan det vcPxe lettere a f1nne r em 'n r en J.ntensJ.V

stUdieperiode på et par uker9

Vi har også erfaring for at slike s tudiehelger med intensiv konsentrasjon gir bra resultater .

Partiskolen kommer til å legge o :p]) kursa ut fra en s lik modelJ. , lage innledninger, oppgaver og avpasse mengden ut fro det • .

D.et vil likevel ikke være til hinder for at det lokalt · gAr <m å organisere det på andre måter, f .. eks kveldskurs på stør!_' (·} s te,i.,

Y±!!~_QE~~~!~~~~~~~-~:_E~~~~~~~~~~ A. sentral organisasjon ~--------..---~----------Evilke oppgaver må sentralen løse'?

utvikling av kursopplegg, studi ehefter, oppsu.rnrnering av o"J: farinr:.:;r og videreutvikling av kursopplegg ene. Dette må · sent ralisere::-.> unde r partiskolen, sjøl om ansvar for mange spesia1klrrs kan deleg c~rns til utvalg og enkeltkamerater

organisering av sentrale kurs, vanlige kurs som fordi de er spesielle bør organiseres for . hele landet (ala Do klm-kurs ) ·

Skolering av distriktenes partiskoleledere og annen skoleringav partiskolemedarbeidere/kcæsledere (med en del unntak som kG~.n gjøres i distrikta)

~odkjen:ning av kurs i distriktene og administ rasjon av stc.rts;støtte {vil vel ligge under Ny Verden )

salg av studiemateriell, utlan av lydkassetter og Video

- formidling av innledere og kursledere

- økonomisk administrasjon

- organisering av tiltak som støtter studievirksomheten: :Foredrags -bibliotek, marxistisk biblioteky emneregister o ol ...


Jj 9 J .. }1 ',..t •. ~.... .,:),.,_~1.. \J i~J ""·" .i,•. f.":·, l. ;. t·.J ... ~ ....\.. ),,) ~ ' ..... ... ~. · l . ·· ~· ·~ IØ"'Cirt' ilPW.l'., riiJSI;JJ;;A'Il'l'l"ltlt""..t fi'U"!klf-\'ll'l!'t:».f • · fflttl/!'-<'~J..'>".{<'' ...,. .. ~..".......,. c.ii;••

Hvert partidfstr:ikt må orgc:mis&re sin egen part :i skole. SJ..ik. pR:!:t:ietf] størrelse er nå, vil det meste av studievirksomheten for l~ecLlcmlittene

t . ' l p t . k ~ . l 1-t. .. måtte organiseres av distriktcpar ' :tsKo ene~ o.:c ·lf?_,cJ sn V l a. ,,sc;, , stå og falle med at vi får til s~-:olene i partidistriktene ..

Mange distrikt vil rnåtte lage kurs felles for· hele dh;triktetø :Sn del distrikt kan kanskje lage f>ærskil te - oe-; enklere - opnlegr: i større byer .. Så store som forskjellone er mellom. distriktene kan vi ikke anvise en felles mocfr'e11 for organir;eringa av kl:u:rc>ene .. En a•.r de viktigste oppgavene for konferansen for partis}wlelederc: i vt:r må være å utveksle synspunkt mellom ka merater fra liknende di~3trikt, og komme fram til noen retningslinjer fo r o ppby~;~inga.,

IX. Prioritering,. Framdrift splan --------------------------------Dette forlaget er det viktig a t mange tar stilling tilo

Vi prioriterer følgende kurs i 1985~

l. Uek:rutteringskurs knytta til prinsi:P.p-prog rarm::-tet Of; veilednin~:t Ior for studieledereo r.erdig januar7februar 1985o

2. LAgslederkurs .. Ferdig i j anuar/februar . Opplæring av dh>t 1:-i_lcl;sansvarlige i mars/april., Kan deretter .kjøres i partiet~

} .. . De to første delene av Medlemsskolen (Trinn lA og lB )o klart til bruk i høst.,

4. Bøllekurs for kvinner .. Også klart til bruk i h øf; t.

5. Kurs for fagligkader., Ogeå kl2 .. rt t i l i hør:>t~

Ut over dette kan det - avhengig av entusia sme og a rbeidskr-:t.phsitet hos utvalg og enltel tkamerater - komme flere kurR på spesj_a1on::.rt1.der, men det ovenstående er det vi prioriterer å f å ti1 ..

For tida ut over 1985 vil vi ihvertfall priorit~re å komme med resten av Medlems skolen i tide til bru};: lokalt.,

Han::;

(neste side - notat om Medl emsskolen)

..


J. • ... ouui' . .i..et. me~ JLEW.LemssKo.Le:n er a u1;·v·i.K.le a.Ll.sJ.o.:ip-:e uart:t::u:oeJ.ci ,~ r:,..: meC. lrun.nskap ')åde ori1 teori.~ sr>Jnfu.n11et, aktuell r;olitikk, og praktisk organisasjonsarbeid ..

2., Z.ledl~;H!lsskolen bygges opp som en serie oblie;atoriske km.·s som alle (nye) medlemmer skal gjennomg<L Tiisar1men-10 kurs.

3e llvert kurs skal gå over tre ' hele dager ( fredag/J.ørda.g/ søndag) og d.~-'; PZ:a.l p;jennomføres ett kurs, pr halv<1r. DVs etter den foreslått e ~;:;:.;.c..n.øn vil skolen · ta 5 år.

4.; ::.: -:. : :- -:-.:::: ::::::·len består av kurs i to trinn~~ Tr:lri.:""'. 1 gir en grunnleggenS1e innføring i den marxistiske

· -~. eorien, og består av to kurs som kan tas uavhengig av rekkefølge {t o :parsllelle kurs)o Trim~ 2 b:v.:;ger på Trinn l og . . .. Gt:r: ,3):::1 vid. e:r:-e innføring i deler: av teorien, k<ml<.:ret kunnskap O!D t- \ ~ . l d . f . . . o l . t . k 1 o "~0rge c,:; '::'Br uen, grunn ege,en e 1.nn ørlng J.. var po_.l l K pa en del sen-l;rale fe l ·~-. , og en del innføring i ulike sider av det · J't"Ukti0:!!:8 :?artiarbeidet. ·

~~2-.r ,Ti. !1a r va~.gt en oppbygging med mange parallelle kurs, stl er det -:~' ;:-t::t'J '!. JG~i C2 ~~ 7:.' det mye enklere å gjennomføre skolen i de mindre pt.~··~t'ld::.st:r':..k :,. Z'..e. Avhengig av størrelsen kan distriktet da k-·j'øre ~;·t;·(; ;:.llE;:: fl e re av kursa pr. hal vår , og så kan :;:.]•~ u~.sdle;:u::t8r henge seg på når som helst, . og f~t med seg a:Lle kursa i i,,1pct ..:.: i.~ e-n viss tid.

5. Y:t~t r.;~ :al -u~~ z.., rbeiC:e3 en ~ ·· c1e talje±t pen~>l..Ur.!.plan for ..._. iP.e·::'J .. -;·:;::~~~;kol -~:1.. Så langt som mv~ig må :pensumnlanen spasifisæore

·--:;· t1-:·:r. · ~.cJ.~;c.lrc :;::oli..(~ s kal lære i hvert ku:rs 9 f o eks. hv;i;lk~ begreper s}··:-.. :. ~t.æreR i politisk økonomi Trinn 1, hvilke i pol" øk trinn . 2 osv. 'J: -;;,-t; J:Jf~ i~:..::; være en pa-nsu. .. rnliste som sier 11 den og den bok:C'l. 11 ~ :Dermed blir 'det 11:1ulig å forbedre studiemateriale, pedagogikk os'r \~_-{::>-·TI r/; r:.e. derried lærer noe helt annet .. J.':1ålet må .v~re at v:i. nå

-J · ~.a;ge~ et :Qe:nsu.rt:t som skal stå fast ihvertfall i lO år"' v :L· må bor·t; :f:=e. tra~1Glionen med at kursa skifter inr..hold hve:irt ':.1nnet _)j.~·.,

(Et tor'Qehold: de delene av kursa som omhandler aktuelle:; pol i tiu1H~ ~"Ol>l~ ....,,'/. "" J' øl~og+ fo~~x1u.-'lres -f'-y><"· a"·..L~ t;l aor· \1 .. V\. •·'~ ;.~ ... -.· 1 .1 .. .._ ... -~., V J....Cl. - ....l.....L-. d. ..- ,

5 .. I \~.: i '.'J1::.s · ~~ o1.en. skal :.c orutsette at deltakerne etter hvert sk:::.tf-f'er ~';Ci?-: ~i:; rr~. : . .:1.im'!.· ·:l e.v klassikerne , dvs at studiemRteria18t ·ikke nkal ·::.; m·:·'.L ,_,_td raS"~ ;nen vise til o:r:igina1enæ rorslagsvis må ~3.jle '·' ,"''1le.L::ei:' ett :::rhvert skaffe seg 12 bind Lenin, Oktober-kapi t·ah~n 1 5 bind ·.~ao ..

7 .. Sjøl 0':-1 medJ_em.ssk'J len skal inspirere' t il, og gi st"..-:.C',i e:r 9 skal hovedinnholdet i alle kurs 1egges ::t det l prinP..ippet er muljg å -følge dem uten _å Dette er en for Qtsetning fo~ at ~ det skal bli :Q.e dl e zr..r:: ar.

hjelp til,egne ~ f r .0. '1. -~<-< , .. l '\ C" l • ram Jkt \.U::L .)d, u-. l

å pne en boko e~ sko le for ~lle

~ 8" .Neste, s:.1de f.:i~lgnr et . . g;rovt forslRg til kursplc:tn fo:c mecl.lern~3 -s k :::.en., Det Iill:l presiseres at dette bare er. ove:skriftene til en detalj ert pensumliste. I d.en grad temaene 1. trinn 2 er utfylt r:.ed u.nder- terr:.8., så er dette bare for å gi ideer om rammene for t ~;;mae·t, og ikke tenkt som en fast - plan for hva sorl') nøyaktig r;kaJ med. Vi er svært interessert i både kommentarer til hovedområdert~~

som :.::c;J.l med på kurs, oppdelinga i enkeltkurs, og ytterlir;ere idee:r:- til hva som bør med u.YJ.der de enkel te temaene .. Nc.".i.r vd. går igang med den konkrete utforminga må innholdet reduseres -slik at hvat kurs __,_ kan gjennorni'øres på tre dager.,


/

Trinn l ------··--er delt i to parallelle ktrr·s: lA studieteknikk -- Historisk material:isme

politisk økonomi R e:f ormisme/ rev isj oni:::;ne -J~t eller an.Ylet som tar op1) betydninga av

lB Dialektikk --- Imperialisme Staten V.Jasselinja

~!:!!}D_g InndE..l t i 8 parallelle kurs. Hvert kurs skal h a et h C'le :.'! t erfl;o', ;'; orL skc.;.l. ta det meste av tiden og et bit~ som skal ta i undcr·b:Jnt <:t'i en du.:: , avhengig av temaeto Her følger en oversikt over hovcc.ter:0.ene., Der det ·passer tilstrebes en tredeling mellom teori - konkret kur:n::3k "J.g -politisk arbeid

2Av Imperialisme og s j ølrådeJ:::ett --------------------------------Lenins imperialismeteorio Det nasjonale spørsrn:\let_ Tredj f:~ v::: cdcn u Ny økonomisk verdensordning o Tre-verdener-tecJ:lE-;n .. NF o :c:.) V : .. ! · :~-·~:1o' .: _; -· :.:_: .. -: · Den -internasjonale kommunistiske beve.gelsen., Soltdal'i'tet:: _, ,,:;:'hi~:-: .Clcu

-~

2Bo Det politiske s '~mtemet., parlamentarisk arbøioe -------------------~------------------------------Det norske politiske systemet,. Partisystemeto Lenin om parloarbeide .. Statsbudajett/kommuneboosjett. Helse og sosialpolitikk .. RV/parlarbeifle

20 .. Y~assestr1~tUEeno Fagbevegelseno Fagligarbeide -~------------------------------------------------1\las se analyse .. .ll.eformisme/ revisjonisme/ sosialdemokra ti o :B'agb evegels eps historie,. Arbeiderklassens historie~ Faglig poli tikke. .... rbeideraristo):crati

gp~-~~!~~~E!E~~~~~ FamiJien, staten og privateiendommen, Lenin om kvinnespm,. Kvinnespmso s·trai.egiske betydnlng. Kvinnebevegelsens historie. Kvinnene og fagbuvege1aena Op~løsning av familien~

~!.-I~~:;h!!~~!-.~~~!::~g:~!.-~E~~§:~~~!.-~!:~§.~~2~!:! 2F. lforsk Økonom.i ___ _.. ... ______ ";o. _____ ___

gg.t_~l~§.!!~~;~j~2.-!9;22!2e;!~~-!§;~p

De Ullderordna··; temaene: De er foreløpig ikke koblet sammen med hoved,tema) men det er foreløpig uviktig.

- kuJ turpoli tikk. kuJ.turens betydni.n.g., - meC..ia/propaganda og agitasjon. - KK~ -arbeide - HvJrdan skaffe seg kunnskap .. hvordan lese statistikko hvor fins hvilke

in: ~ormasj oner. undersøkelser osv osv •.• - taktikk og strategi - me~; oder for ledelse

taJ.e og debatt-teknikk

hans ..


~-e~. os · §!~E!--E~E!~~! Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...

Documents

Transcript of ~-e~. os · §!~E!--E~E!~~! Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...

~-e~. os · §!~~~E~~!~~-~~-E~E!~~~~!~~ Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...

Documents

Transcript of ~-e~. os · §!~~~E~~!~~-~~-E~E!~~~~!~~ Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...

~-e~. os · §!~E!--E~E!~~! Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...

Transcript of ~-e~. os · §!~E!--E~E!~~! Parti skolen vil f ørst og fremst være en skole f o:c...