Bergen, 27.10.11

Bjarte Sandal, bjarte.sandal@stud.nhh.no

Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektivNordnes Verksteders jubileumsseminar

2

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer?

3

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer?

Kortversjon av konklusjon: Ja, VTA er lønnsomt!

4

Disposisjon

1. Kort om utredningene

2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4. Forutsetninger og analytiske resultati. ”De lønnsomme arbeiderne”ii. ”Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?”

5. Konklusjon

5

Kort om utredningene

• Stipend utlyst av ASVL

• Del av masterstudiet i samfunnsøkonomi ved NHH

• To komplementære utredninger:

– Psykisk utviklingshemmede

– Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser

6

Kort om utredningene

• Utgangspunkt: Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser

Kine-Marte Igland Bjarte Sandal

7

Kort om utredningene

• Utgangspunkt: Psykisk utviklingshemmede

Margrete Laland Linn Renate Andersen

8

Disposisjon

1. Kort om utredningene

2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4. Forutsetninger og analytiske resultati. ”De lønnsomme arbeiderne” ii. ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?”

5. Konklusjon

9

Bakgrunn: Arbeid er viktig!

• Det norske samfunnet er basert på arbeid

– Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen

– Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten

• Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst

– Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud

• Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene

10

Bakgrunn: Arbeid er viktig!

• Det norske samfunnet er basert på arbeid

– Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen

– Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten

• Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst

– Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud

• Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene

Egenskaper Utfordringer

Høyt utdanningsnivå

Aldrende befolkning

Mange sysselsatte Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker

Lav arbeidsledighet

11

Bakgrunn: Arbeid er viktig!

• Det norske samfunnet er basert på arbeid

– Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen

– Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten

• Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst

– Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud

• Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene

Egenskaper Utfordringer

Høyt utdanningsnivå

Aldrende befolkning

Mange sysselsatte Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker

Lav arbeidsledighet

Utgangspunkt for utredningene

12

Uføreproblematikk: Stadig flere står utenfor arbeidslivet• 299 568 uførepensjonister (desember 2010)

• 689 040 personer i yrkesaktiv alder med helserelatert trygdeytelse som primærinntekt – nesten én av fem

• Utgifter til helserelaterte trygdeytelser: 111 milliarder kroner• Utgifter til alderspensjon: 105 milliarder kroner

13

Uføreproblematikk: Absolutt økning både blant unge og gamle• Andel uførepensjonister er tiltakende med alder

– 18-29 år: < 3 %– 60-67 år: 35-40 %

• Utviklingen i andel uførepensjonister er imidlertid størst i de yngste aldersgruppene

• Stadig flere eldre i befolkningen vil gi stadig flere uførepensjonister

14

Uføregrad og restarbeidsevne

• Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne• Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt

– Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000)– Gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge ~ 6 G

• Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt)– Én arbeidsdag annenhver uke– 26 500 årsverk– 6,25 milliarder i trygdeutgifter

Uføregrad 2010 2010

I alt 299 568 100 %

Tom. 49 % 1 119 0,4 %

50-69 % 38 060 12,7 %

70-99 % 14 305 4,8 %

100 % 244 496 81,6 %

Uoppgitt 1 588 0,5 %

Inntekts-intervall i G 0–0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt2003 15,4 3,6 5,1 24,1

2006 14,3 3,6 5,3 23,2

2007 14,8 3,8 5,7 24,4

2008 15,2 3,9 5,6 24,7

Gjennomsnitt

14,9 3,7 5,4 24,1

15

Uføregrad og restarbeidsevne

• Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne• Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt

– Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000)– Gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge ~ 6 G

• Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt)– Én arbeidsdag annenhver uke– 26 500 årsverk– 6,25 milliarder i trygdeutgifter

Uføregrad 2010 2010

I alt 299 568 100 %

Tom. 49 % 1 119 0,4 %

50-69 % 38 060 12,7 %

70-99 % 14 305 4,8 %

100 % 244 496 81,6 %

Uoppgitt 1 588 0,5 %

Inntekts-intervall i G 0–0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt2003 15,4 3,6 5,1 24,1

2006 14,3 3,6 5,3 23,2

2007 14,8 3,8 5,7 24,4

2008 15,2 3,9 5,6 24,7

Gjennomsnitt

14,9 3,7 5,4 24,1

BETYDELIG RESTARBEIDSEVNE BLANT UFØREPENSJONISTER!

16

Varig tilrettelagt arbeid

• En rekke sysselsettingstiltak i NAV-systemet for personer som midlertidig er utenfor arbeidslivet eller står i fare for å gjøre det

• For uførepensjonister finnes imidlertid i praksis bare VTA• VTA er et arbeidstilbud til personer som har fått uføretrygd, som trenger betydelig

tilrettelegging, men som kan jobbe• I all hovedsak organisert i skjermet virksomhet

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090

100020003000400050006000700080009000 Diagnoser 2009 Antall Prosent

Utviklingshemming 2 724 35

Psykiske lidelser 1 060 14

Nevro. sykdommer 471 6

Muskel og skjelett 422 5

Ukjente sykdommer 595 8

Andre og ikke reg. 32

17

Varig tilrettelagt arbeid

VTA

Vekst-bedriftene

NAV

Bonuslønn

Økonomisk tilskuddVarer og

tjenester

Uførepensjon

Tilrette-legging

18

Varig tilrettelagt arbeid

Interessegruppe VirkningUførepensjonister • BonuslønnVekstbedriftene • Driftstilskudd fra stat og kommune

• Økt omsetning• Økte lønnskostnader (instruktører,

arbeidsledere, deltakere)Staten • Driftstilskudd

• Økt inngang av inntektsskatt• Økt inngang av arbeidsgiver- og

merverdiavgiftKommunene • DriftstilskuddNAV • Økte lønnskostnader

Disposisjon

1. Kort om utredningene

2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4. Forutsetninger og analytiske resultati. ”De lønnsomme arbeiderne”ii. ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?”

5. Konklusjon

19

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse?

• Knappe ressurser• “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak

og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005• Hva menes med et tiltak?

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse?

• Knappe ressurser• “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak

og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005• Hva menes med et tiltak?

By

By

Fjord

Dagens situasjon: bilvei

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse?

By

By

Fjord

Dagens situasjon/ basisalternativet: bilvei

Tiltak: broLønnsomhetsvurdering

• Knappe ressurser• “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak

og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005• Hva menes med et tiltak?

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

BedriftsøkonomiInntekter > Kostnader lønnsomt

Inntekt500 000- Kostnad 200 000= Gevinst 300 000

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

BedriftsøkonomiInntekter > Kostnader lønnsomt

Inntekt500 000- Kostnad 200 000= Gevinst 300 000

SamfunnsøkonomiKostnad ved tiltak < Kostnad ved dagens situasjon lønnsomt

Kostnad ved dagens situasjon 500 000- Kostnad ved tiltak 200 000= Gevinst 300 000

Samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi kostnaden ved å gjennomføre tiltaket er lavere enn kostnaden ved å la være.

Metode – sentrale elementer

• Ikke-prissatte effekter

Svært negativ effekt

Ingen antatt effekt

Svært positiv effekt

---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

Metode – sentrale elementer

• Ikke-prissatte effekter

• Alternativkostnad– Hvor hentes ressursene?– Eksempel: Arbeid

Svært negativ effekt

Ingen antatt effekt

Svært positiv effekt

---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

Metode - Skattekostnad

27

TILBUD

ETTERSPØRSEL

Kvantum

Pris

q*

p* t

qt

pTt

pEtSkattekile

Cost of Funds(CF)=1,2

1 krone inn eller ut av statskassen er verdt 20 % mer enn en krone inn eller ut av en privat lomme

Disposisjon

1. Kort om utredningene

2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4. Forutsetninger og analytiske resultati. ”De lønnsomme arbeiderne”ii. ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?”

5. Konklusjon

28

29

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

30

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

31

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

• Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle

32

Målgruppe: Psykiske – og/eller ruslidelser

Aftenposten 01.10.11

33

Avgrensning og struktur

• Avgrensninger– Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist– Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på

fremtidig utvikling

34

Avgrensning og struktur

• Avgrensninger– Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist– Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på

fremtidig utvikling

• Oppbygning1. Samfunnsøkonomisk analyse

2. Analyse av økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper

3. Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft

35

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ

• Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk

– Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov– Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle

36

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ

• Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk

– Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov– Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle

• Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass

37

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ

• Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk

– Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov– Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle

• Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass

• Basisalternativ: Dagsenter– Utfordrende å anslå kostnader pga. stor variasjon i aktivitetstilbud– NOU 2005:8 ”Likeverd og tilgjengelighet”

• Minst ressurskrevende brukere kr 110 000 årlig• Mest ressurskrevende brukere kr 400 000 årlig

38

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger

Interesse-grupper

Uføre-pensjonister

Staten

KommuneneVekst-bedriftene

NAV

39

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger

Interessegruppe VirkningUførepensjonister • BonuslønnVekstbedriftene • Driftstilskudd fra stat og kommune

• Økt omsetning• Økte lønnskostnader (instruktører,

arbeidsledere, deltakere)Staten • Driftstilskudd

• Økt inngang av inntektsskatt• Økt inngang av arbeidsgiver- og

merverdiavgiftKommunene • DriftstilskuddNAV • Økte lønnskostnader, men ikke

inkludert i analysen

40

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling

Inntekter Kostnader

TapVTA =

kr 69 474

Varig tilrettelagt arbeid

kr 87 417

kr 156

891

Inntekter Kostnader

TapDAGSENTER =

kr 113 345

Dagsenter

kr 113 345

41

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling

Inntekter Kostnader

TapVTA =

kr 69 474

Varig tilrettelagt arbeid

kr 87 417

kr 156

891

Inntekter Kostnader

TapDAGSENTER =

kr 113 345

Dagsenter

kr 113 345

42

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Samfunnsøkonomisk analyse: Ikke-prissatte effekter

• Økt sosialt nettverk• Følelsen av å gjøre noe meningsfylt• Personlig utvikling/vekst = Livskvalitet

Positive ikke-prissatte effekter styrker konklusjonen om at varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Svært negativ effekt

Ingen antatt effekt

Svært positiv effekt

---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

44

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper ved VTA• Lønnsomhet betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er attraktivt og

anvendbart for vår målgruppe

• Utvider målgruppe til uførepensjonister med erfaring fra ordinært arbeidsliv

• Forskning antyder at det er uproblematisk å motivere utviklingshemmede (stor tilfredshet, lavt sykefravær, lite lyst på ferie)

• Personer med erfaring fra ordinært arbeidsliv kan være vanskeligere å motivere

– Frykt for å ikke lykkes– Forventninger om hva en arbeidssituasjon skal innebære– Frykt for stigmatisering

45

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper: Stigmatiseringsproblematikk• Skjermede arbeidsplasser ofte fremstilt med negativt fortegn

– Ofte basert på allmenne, men feilaktige antakelser

• Klarer ikke å identifisere seg med, og vil ikke bli satt i bås med utviklingshemmede

• Status – arbeid er viktig både for selvbilde og andres inntrykk

• Lav økonomisk kompensasjon – veier ikke opp for marginalofferet ved å arbeide

Status og lønn overordnede flaskehalser for at VTA skal være attraktivt for uførepensjonister som tidligere har hatt tilknytning til det ordinære arbeidsliv

46

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

• Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle

47

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

1. Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

2. Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle

3. Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft

48

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak

• Grunnprinsipper1. Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen2. Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk3. Ingen risiko for deltakerne4. Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver

• Ordinær eller skjermet virksomhet?– Stigmatisering– Fortrengningseffekter– Utnytte kompetanse

• Lønn og finansiering– Uførepensjon som lønnstilskudd til bedriften som effektivitets- og

tilretteleggingskompensasjon– Deltakers lønn: lønnstilskudd + bidrag til verdiskapning > ordinær

pensjonsutbetaling– Selvfinansierende - ingen økte kostnader for staten, snarere tvert imot

49

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak

• Grunnprinsipper1. Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen2. Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk3. Ingen risiko for deltakerne4. Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver

• Deltakere beholder uførestatus– Sikkerhetsnett og senker terskel for å prøve seg i arbeidslivet– Ingen risiko for tap av rettigheter

• Øvre inntektsgrense– Økt lønn vitner om økt bidrag til verdiskapning vitner om økt

arbeidsevne vitner om redusert behov for lønnstilskudd– Avkortning i lønnstilskudd når arbeidsevnen nærmer seg ordinære

arbeidstakere, men ikke så stor reduksjon at det ikke lønner seg å arbeide mer

50

Disposisjon

1. Kort om utredningene

2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4. Forutsetninger og analytiske resultati. ”De lønnsomme arbeiderne”ii. ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?”

5. Konklusjon

Problemstilling• Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig

tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede?

Funn

Problemstilling• Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig

tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede?

Funn• Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt i

forhold til basisalternativet dagsenter

Metode

• Tre virkemidler: dagsenter, VTA og ordinært arbeid m/tilrettelegging.

• Tre scenario:

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nåverdi over 10 år av de ulike alternativene

NåverdiGevinst, sammenlignet med dagsenter

Basisalternativ: Dagsenter - 2 919 922 -

Alternativ 1: VTA - 757 984 2 161 939Alternativ 2: VTA m/ordinært arbeid - 389 891 2 530 031

55

Konklusjon

• VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

• De som vil ønsker å delta i VTA, bør få mulighet.

Et samfunn som ikke evner å mobilisere ressursene enkeltmennesker innehar, går glipp av potensielt store gevinster både på individ- og samfunnsnivå.

56

Disposisjon

1. Kort om utredningene

2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4. Forutsetninger og analytiske resultati. ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?”ii. ”De lønnsomme arbeiderne”

5. Konklusjon

57

Konklusjon

VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt!

58

Konklusjon

• Det koster ingenting med flere VTA-plasser. Man sparer penger krone for krone ved å øke antall plasser.

– Utfordring I: Kommunale og statlige budsjett– Utfordring II: Økt antall deltakere i skjermet virksomhet kan skvise

ut de svakeste. Behov for en større verktøykasse.

• Paradoks at det finnes ledige VTA-plasser i bedriftene og samtidig ventelister for å få plass.

Bergen, 27.10.11

Bjarte Sandal, bjarte.sandal@stud.nhh.no

Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektivNordnes Verksteders jubileumsseminar