UiU ressurslærersamling pulje 3

Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL

- i klasserom, organisasjoner og nettverk

5. april 2016

Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Plan for økta

1. Løfte blikket og se etter sammenheng

mellom satsninger

2. Læringsfremmende vurdering

3. Kollektiv utvikling på skoler og i nettverk

Hvorfor er elevene på skolen?

Fra Opplæringslova, §1.1 Formålet med opplæringa

Elevane og lærlingane skal

- utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre

liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i

samfunnet

- få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong

- lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst

Læring i ulike tidsspenn

• Enkeltemner

• Fagkompetanse

Formål matematikk

Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og

den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og

livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar.

Elevane skal kunne:

- bruke problemløysing og modellering til å analysere og

omforme eit problem til matematisk form, løyse det og

vurdere kor gyldig løysinga er.

- setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ

informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar.

- kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt

(formidle, samtale om og resonnere omkring idear)

Baklengs planlegging handler

om å ha fokus på mål for den

lange kompetansereisen først

Hvilke komplekse utfordringer

skal elevene trenes til å kunne

møte og løse?

Mål

Langsiktig målDu støtter

utviklingsprosesser i

organisasjoner og

nettverk slik at de på en

optimal måte fremmer

lærernes læringsledelse

HANDLING

Kortsiktig målDu skal kunne forklare

hvorfor elever og lærere

trenger fokus på den

lange kompetansereisen,

og du kan avdekke

elementer som hindrer

dem i dette

KUNNSKAP

Hvorfor er lærerne på skolen?

Fra Opplæringslova, §1.1 Formålet med opplæringa

Elevane og lærlingane skal

- utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre

liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i

samfunnet

- få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong

- lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst

Opplæringa i skole og lærebedrift skal:

- opne dører mot verda og framtida

- fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte

- gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst

Formål matematikk

Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og

den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og

livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar.

Elevane skal kunne:

- bruke problemløysing og modellering til å analysere og

omforme eit problem til matematisk form, løyse det og

vurdere kor gyldig løysinga er.

- setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ

informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar.

- kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt

(formidle, samtale om og resonnere omkring idear)

Opplæringa skal fremje:

- utforskande, leikande, kreativ og

problemløysande ferdigheitstrening

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag

1. At eleven trener

Læringsledelse

Motivasjon

Krav

Fjerning av forstyrrelser

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag

1. At eleven trener

2. på det som er viktig i faget

Vet elevene hva som er

viktigst i faget når de kommer

fra barneskolen?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

• Diskuter språket engelsk,

dropp kultur, samfunn og litteratur

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

• Å kunne skrive

• Å kunne snakke (samhandling og produksjon)

• Å kunne forstå (lese og lytte)

Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Kompetansemål i engelsk

• velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

• forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner

• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker

• forstå hovedinnhold og detaljer i selvvalgte tekster

• lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner

• bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving

• skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng

• bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst

• bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon

• velge og bruke ulike lytte- og talestrategier tilpasset formålet

• forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner

• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker

• forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner

• lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner

• uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

• uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner

• innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill

• bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstyper i kommunikasjon

• forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

• bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk

• kommentere eget arbeid med å lære engelsk

• identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål, og bruke dette i egen språklæring

• velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring

Kultur, samfunn og litteratur

• drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge

• gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA

• drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land

• beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land

• lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer

• samtale om og formidle aktuelle og faglige emner

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag

1. At eleven trener

2. på det som er viktig i faget

3. med smarte strategier

Alle elever må oppleve:

• å mestre

• å komme videre

• å medvirke

• å bli satt krav til

• å bli trodd på

• å bli sett

How people learn (Bransford m.fl. 2001)

• Elevene kommer til den nye kunnskapen med

forforståelser

• Elevene må forstå i en helhetlig ramme -

organisere kunnskapen på en måte som muliggjør

gjentakelser og ny informasjon

• Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring

ved å definere læringsmål og overvåke

progresjonen i retning av dem.

Læringsmiljøer som fremmer læring, preges av at:

– elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne

læringsprosesser

– elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid

– elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå

sammenhenger

– elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg

– undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og

erfaringer

– elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får

tilbakemeldinger og råd om videre læring

– elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i

undervisningen

– lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering

som er tilpasset det elevene skal lære og den enkelte elev og

elevgruppe.

(NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole)

Del 2

Læringsfremmende vurdering

Intensjoner med vurdering• §3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast

som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag

for tilpassa opplæring og bidra til at

eleven…aukar kompetansen sin i fag.

• §3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om

kompetansen til eleven… ved avslutninga av

opplæringa i fag (standpunktkarakter og

eksamenskarakter)

= VEKST

= RETTFERDIGHET

Underveisvurdering

Uheldig vurdering

• Elevene får mindre lyst til

å lære

• Uklart for elevene hva de

skal strekke seg mot

(drukner i mål og kriterier)

• Uklart for elevene

hvordan de bør jobbe

(gjør det læreren sier)

Optimal vurdering

• Elevene blir motivert til å

lære videre

• Elevene skjønner hva de

skal strekke seg mot

(fokus på det viktigste)

• Elevene skjønner

hvordan de skal jobbe

(selvregulering)

Sentrale mål for vurderingsarbeidet

1. Timing: Elevene opplever vurderingen som

støtte underveis i læringsprosessene

2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i

læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som

forventes av dem til slutt

3. Feedback: All feedback støtter elevenes

kompetanseutvikling

4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig

over egen kompetanseutvikling

Læring underveis, rettferdighet til slutt

• Enkeltemner

• Fagkompetanse

Tradisjon??

Emne 1 Prøve Vurdering

Emne 2 Prøve Vurdering

Emne 3 Prøve Vurdering

Emne 4 Prøve Vurdering

Aug sept okt nov des jan

LæringslabyrintenMÅL

Comfort

zone

Learning zone

Panic zone

Deliberate practice

Source: Colvin, 2009

«Den som aldri har gjort en

feil, har aldri prøvd noe nytt»

Albert Einstein

Sentrale mål for vurderingsarbeidet

1. Timing: Elevene opplever vurderingen som

støtte underveis i læringsprosessene

2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i

læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som

forventes av dem til slutt

3. Feedback: All feedback støtter elevenes

kompetanseutvikling

4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig

over egen kompetanseutvikling

En optimal situasjon

Å få gode svar fra alle elever, når som helst i

skoleåret, på spørsmålet:

- Hva er sammenhengen mellom det du

trener på i dag og det du skal mestre når

faget avsluttes?

Sluttprøve

– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?

– Når levde Buddha og hva var hans

opprinnelige navn?

– Nevn de fire hellige sannheter.

– Osv

– Osv

– Osv

– Osv

eller

Gjør rede for hva som er det sentrale

i buddhismen, og sammenlign

religionen med andre religioner og

livssyn

Påstand• Når vi innser at læringsarbeid i kortere

tidsspenn er underordnet den lange

kompetansereisen, klarer vi å inkludere:

– Grunnleggende ferdigheter

– Sosial kompetanse

– Underveisvurdering

– Lære å lære

– Hele den generelle delen

Sentrale mål for vurderingsarbeidet

1. Timing: Elevene opplever vurderingen som

støtte underveis i læringsprosessene

2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i

læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som

forventes av dem til slutt

3. Feedback: All feedback støtter elevenes

kompetanseutvikling

4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig

over egen kompetanseutvikling

Ros og rådFor å fremme læring må vurderingen:

• Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)

• Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD)

• Ha fokus på videre læringsarbeid

Carol Dweck: The power of believing that you can improve

Anbefalt ted-video

(du kan velge norsk tekst)

Følelser står i veien

Feedback må snike seg forbi emosjoner

og treffe eleven kognitivt

Sentrale mål for vurderingsarbeidet

1. Timing: Elevene opplever vurderingen som

støtte underveis i læringsprosessene

2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i

læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som

forventes av dem til slutt

3. Feedback: All feedback støtter elevenes

kompetanseutvikling

4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig

over egen kompetanseutvikling

Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan komme videre?

MÅL

Hva får jeg bra til? Hva må jeg klare bedre?

Hva må jeg spørre læreren om?

Trenger skolen hjelp i arbeidet

med vurdering?

Nettkurset SkoleVFL er lagt opp slik at hele

skolen blir ledet gjennom en kollektiv

utviklingsprosess i læringsfremmende

vurderingsarbeid

Fri start og fri fart innenfor åpningstiden (2,3 år)

Kursavgift dekkes av Utdanningsdirektoratet

SkoleVFL 1.0

Start: Mars-15

Stenger: juni-17

215 skoler

6000 lærere

SkoleVFL 2.0

Start: Mars-16

Stenger: Juni-18

3000 lærere

Påmelding pågår

SkoleVFL 2.1?

Starter: Mars-17

Stenger: Juni-19

Påmelding fra

1.des

Del 3

Kompetanseutvikling for

lærere i skole og i nettverk

Standarder for den

profesjonelle lærer (Australia)1. Know students and how they learn

2. Know the content and how to teach it

3. Plan for and implement effective teaching and

learning

4. Create and maintain supportive and safe learning

environments

5. Assess, provide feedback and report on student

learning

6. Engage in professional learning

7. Engage professionally with colleagues,

parents/carers and the community

Viktige faktorer i

kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)

2. Eierskap (til innhold og prosess)

3. Forpliktelser

4. Ekspertise/kunnskap

5. Utprøving

6. Refleksjon

7. Erfaringsdeling

Viktige faktorer i

kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)

2. Eierskap (til innhold og prosess)

3. Forpliktelser

4. Ekspertise/kunnskap

5. Utprøving

6. Refleksjon

7. Erfaringsdeling

Utvikling langt tidsspenn

Situasjon: april-16

Nivå 2: koll.praksis

Nivå 1: ind.praksis

Ønsket situsjon

f.eks august-17

Begge nivåDes-16

2019

2015

Viktige faktorer i

kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)

2. Eierskap (til innhold og prosess)

3. Forpliktelser

4. Ekspertise/kunnskap

5. Utprøving

6. Refleksjon

7. Erfaringsdeling

Viktige faktorer i

kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)

2. Eierskap (til innhold og prosess)

3. Forpliktelser

4. Ekspertise/kunnskap

5. Utprøving

6. Refleksjon

7. Erfaringsdeling

Tiltak mellomlangt tidsspenn:

Aksjonslæring

Deling Planlegging

Refleksjon Gjennomføring

ind./grupper m/erfaringsinnsamling

om læring inkl kollegaobservasjon

Noen grøfter i utviklingsarbeid

1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)

2. Eierskap (til innhold og prosess)

3. Forpliktelser

4. Ekspertise/kunnskap

5. Utprøving

6. Refleksjon

7. Erfaringsdeling

Erfaringstyranniet

vs

Teorityranniet

Tone Kvernbekk

Noen på skolen må ha høy kompetanse innen

læringsledelse, vurdering og læreplanforståelse

Trenger DU mer kompetanse?

Ta videreutdanning!

Viktige faktorer i

kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)

2. Eierskap (til innhold og prosess)

3. Forpliktelser

4. Ekspertise/kunnskap

5. Utprøving

6. Refleksjon

7. Erfaringsdeling

Forpliktelsesnivå

Skoleledelse/nettverksledelse kan

• Sørge for at de ansatte/deltakerne får «påfyll»

• Håpe at de følger det opp

• Oppfordre til å følge opp

• Forvente at det blir fulgt opp

• Kreve at det blir fulgt opp

• Kontrollere at det blir fulgt opp

Lykke til!

egil.hartberg@hil.no

Mer info om

SkoleVFL

og

Læringsledelse og vurdering

hil.no/skole