Tverrsektorielt samarbeid: Begrunnelser og teori

Eli SkjesethHøgskolelektor i veiledning

Samling for Elevtjenesten Buskerud 07.11.2018

Intensjon med denne økta

Deltakerne skal få innsyn i begrunnelser og teorigrunnlaget for tverrfaglig samarbeid, til inspirasjon i arbeidet med å utvikle en helhetlig elevtjeneste.

Samarbeid i to retninger

• Vertikalt: Med de saken gjelder – de unge

• Horisontalt: Med andre «hjelpere»

Samarbeid mellom mange aktører

Den unge

veileder

rådgiver

foresatt

lærer

leder, administrator

Los, coach, leksehjelper, trener, sjåfør,

oppasser, oppfølger,

kontaktperson, osv

helsetjener

På tvers av sektorerVideregående skole NAV

Elevtjeneste Ungdomsteam

LederLeder

Kunnskapsbaserte begrunnelser for tverrfaglighet

A. Tverrfaglighetens essens

B. Empiriske studier

C. Veiledningsfaget – kunnskaper om kommunikasjon og dialog

Hvor finner vi praksisen i elevtjenestene?

Hvilke fag er relevante for integrert tilnærming?

Hva er «samfunnsmessig brukerinvolvering» i vårt felt?

A: Tverrfaglighetens essens

Hvorfor er tverrfaglighet nødvendig?(Nenseth, Thaulow et al. 2010)

• Økende kompleksitet

• Problemer faller utenfor tradisjonelle faglige synsfelt eller faller mellom alle stoler

• Skadevirkninger overlates til andre sektorer og nivåer enn der problemene oppstod (helsesektoren, lokalsamfunn, familien, den enkelte)

• Tverrfaglighet gjør det lettere å se flere sider av en sak med en gang og få bukt med overspesialiseringens svøpe

Menneskekunnskap er flerfaglig• Pedagogikk – studiet av læring og undervisning

• Antropologi – relasjoner og kommunikasjonsmønstre i ulike kulturer

• Sosiologi - studiet av sosial atferd og sosiale fellesskap

• Medisin – hvordan kroppen fungerer

• Nevrovitenskap – hvordan hjernen fungerer mht f. eks. hukommelse, emosjoner, persepsjon

• Psykiatri – klinisk blikk på emosjonelle og atferdsmessige forstyrrelser

• Psykologi - studiet av atferd og mentale prosesser

Helhet er noe annet enn

summen av delene

Veiledning, sosialt arbeid og ledelse er feltdisipliner satt sammen på tvers av tradisjonelle vitenskaper

Det hele mennesket er Bio – psyko – sosialt

Getz, Kirkengen og Ulvestad (2011): Menneskets biologi – mettet med erfaring

Interpersonal neurobiology: «There is no need to choose between

brain or mind,biology or experience,

nature or nurture.

These rigidly applied divisions are unhelpful and inhibit clear thinking about an important and complex subject; the developing human mind.» (Siegel 2012)

Hvordan dannes ny kunnskap?(Bhaskar & Danermark, 2006)

Disiplin 1

Spesialistfase Flerfaglig Tverrfaglig Integrert fase forståelse samarbeid

Disiplin 2

Disiplin 3

Disiplin 1Disiplin 2Disiplin 3

Ny kunnskap framtrer

Integrert kunnskap er i bruk

B) Empiriske studierDe unges livsverden

Studier av samarbeidet

«Et liv jeg ikke valgte» Jentoft N. og Olsen, T.S.

Artikkel i «Søkelys på arbeidslivet» nr 3/2010

Hvorfor blir unge uføre? Dysfunksjonelle familier, sosial arv

Fragmentert tiltaksapparatKulturelle rammefaktorer «Agderfenomenet»

MarginaliseringUng uførhet

Hva kan vi lære hvis vi snakker MED de frafalne i stedet for å snakke OM frafallet?(Rogstad and Reegård 2016)

Frafallsforskning

NIFU: «Kan arbeidslivet være et bedre alternativ for skoletrøtt ungdom?»(Høst 2013)

Young peoples own stories about dropping out in Norway (Bunting and Moshuus 2017): Longitudinell kvalitativ undersøkelse (på 4. av 10 år), 71 informanter i alderen 16-21 år, alle dropouts.

NAV-forskning med analyse av tverrsektorielt samarbeid i arbeidsinkludering (Andreassen & Fossestøl, 2014)

Institusjonell logikk: «De samfunnsmessige, konstruerte, historiske mønstrene av praksis, antakelser, verdier, oppfatninger og regler som gir mening til virksomheten i et felt. Mønstrene former aktørenes oppmerksomhet, deres tolkninger og vurderinger, og hvordan de reagerer på impulser fra omgivelsene»

Praksis, regler, oppmerksomhet, reaksjoner

Mening

Tolkning, vurdering, antakelser, oppfatninger, verdier

Verktøy for analyse (Skjeseth, 2014)

Gir hjelpeapparatet helhetlig hjelp? Institusjoner med ulik logikk skal løse et felles oppdrag: Et inkluderende arbeidsliv (Andreassen & Fossestøl (2014)

Helsetjeneste Arbeidslivet

NAV

SKOLE

Fem utfordringer:

1. Samtidighet vssekvensialitet

2. Bistand til brukerne vs byråkratisk forvaltning

3. Arbeidsgiveransvar vs NAV ansvar for syke

4. Vurdering av arbeidsevne vsvurdering av sykdom

5. Samarbeid vsavgrensing

1)Samtidighet vs sekvensialitet: (Frøyland and Spjelkavik 2014)

Place Train PlaceTrain

Arbeidsplassbasert læring: praksisfellesskapreelle kunder/brukerefaktiske resultaterkrav+støtte (Skjeseth 2004)

Behandling Attføring Arbeid

Oppvekst Utdanning Arbeid

5) Samarbeid vs avgrensing

Å se seg selv som en del av en helhet med felles intensjoner.

Incitamenter: Drivere i retning av felles mål.

Kompetanse i å kommunisere på tvers av fag og sektorer.

Skolen

Arbeidslivet

NAV

Helsetjenesten

C) Veiledningsfaglig kunnskapsgrunnlag

KommunikasjonRelasjonerDialog

Vitenskapen møter verktøymakerne…

• Veiledingsfeltet er der mennesker møter mennesker – dvs over alt!

• Veiledingsfaget er – På tvers av disipliner– Utflytende? Grenser opp mot …….– Fragmentert? Metoder, modeller,

verktøy, instrumenter, teknikker…..

Hvor går oppmerksomheten i en verden av metoder, modeller og oppskrifter?

- Hvilke metoder skal vi bruke? - «Min er bedre enn din»- Disiplin-spesifikt språk, fremmedgjørende- Nyheter hele tiden – hvordan orientere seg, hvordan prioritere?- Hvordan stemmer metoden/modellen med profesjonelt skjønn?- Kollegier med innenfor/utenfor (kurs, ikke kurs) gir samarbeidsutfordringer- Noen blir politi/dommere, passer på at andre følger «den rette lære». - Konfliktskapende mellom og innen fag og felter- Genererer et forskningsmarked med etiske utfordringer

Bjørn – et helt menneske Påbyggselev med drøm om befalsskoleSterkt økende fraværUbetalte regninger – uåpnet postIngen kontakt med far, problemfylt relasjon til morTar vare på alle rundt seg, lite tid, penger og krefter til seg selvSøvnproblemer

Samtaler og oppfølging

fra flere

Tilbake på skolen som delkurselev

Mål om fullføring over to år

Helhetlig bistand: Hvem kan hjelpe Bjørn med hva, og når?

Bjørn

NAV veileder

Fastlege

Kamerat

HelsesøsterMor

Rådgiver

Kontakt-lærer

Enn om alle i det administrative og profesjonelle apparatet/nettverket

• aldri diskuterte subjektenes sak bak deres rygg, men alltiddirekte med dem i dialog?

• innså at menneskers viktigste ressurs er de relasjonene de har i hverdagen – det private nettverket – og organiserte tiltakene og innsatsen deretter?

(Seikkula and Arnkil 2013)

Veilederne må kunne sortere sine egne tanker. De kan hjelpe andre til å sortere sine tanker.

Sorteringer av kommunikasjonen som foregår i nettverket hjelper aktørene til å forstå seg selv, sine relasjoner til andre, sine omgivelser. Forståelsen bidrar i sin tur til å tåle og håndtere spenninger og motsetninger. (Skjeseth 2014)

Tenk dere inn i Bjørns verden. Hvem ønsker Bjørn å snakke med? Tank dere inn i rollen(e) som betrodd samtalepartner, gjerne to forskjellige. Bruk fantasien og fullfør setningene (gi eks).

«Jeg vil gjerne…..» «Jeg ønsker å oppnå/ivareta……..» (intensjoner)

«For meg er det sant at…….» «For meg er det verdifullt at…»(mentale rammer)

«Jeg kommer til å gjøre….» (atferd)

ReferanserAndreassen, T. A., & Fossestøl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk - Samstyring for omformingav institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning(02).

Bhaskar, R. & Danermark, B. (2006). Metatheory, Interdisciplinarity and Disability Research: A Critical Realist Perspective. Scandinavian Journal of Disability Research, 8(4), 278-297. https://doi.org/10.1080/15017410600914329

Bunting, M. and G. Moshuus (2017). "Young peoples’ own stories about dropping out in Norway: An indirect qualitative approach." Acta Didactica Norge 11(2): 20.

Getz, L., Kirkengen, A.K., Ulvestad, E (2012). "Menneskets biologi – mettet med erfaring." Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:683-7.

Frøyland, K. and Ø. Spjelkavik (2014). Inkluderingskompetanse : ordinært arbeid som mål og middel. Oslo, Gyldendal akademisk.

Høst, H. (2013). "Kan arbeidslivet være et bedre alternativ for skoletrøtte 16-åringer?" Søkelys på arbeidslivet.

Nenseth, V., et al. (2010). Tverrfaglig miljøforskning – en kunnskapsstatus. V. Nenseth, Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research: 56.

Olsen, T. S., & Jentoft, N. (2013). En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet. Kristiansand: Agderforskning

Rogstad, J. and K. Reegård (2016). De Frafalne : om frafall i videregående opplæring - hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? Oslo, Gyldendal akademisk.

Seikkula, J. and T. E. Arnkil (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis: respekt for annerledeshet i øyeblikket. Oslo, Gyldendal akademisk.

Siegel, D. J. (2012). The Developing Mind, Second Edition : How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We Are. New York, Guilford Publications.

Skjeseth, E. (2014). Ledelse som kommunikasjon (Vol. nr. 202/2014). Lillehammer: Høgskolen.

Skjeseth, E. (2004). Læring på arbeidsplassen - en selvfølge? . Hva kjennetegner arbeidsplassbasert læring? Hva skal til for å optimalisere arbeidsplassen som læringsarena? Kjeller, Høgskolen i Akershus: 129 s.

Referanser