Ta opp, spill av; eller spill opp ta av

Post on 22-May-2015

857 views 4 download

description

Presentasjon av eCampus' arbeid med opptaksløsninger for forelesinger og annet materiale

Transcript of Ta opp, spill av; eller spill opp ta av

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av?

Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

2

3

UNINETT

Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid av

Kunnskapsdept Hovedkontor i Trondheim Formål:

Tilby nett-tjenester på linje med det beste internasjonalt til høyere utdanning og forskning

Utvikle og drive forskningsnett Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger Standardisering: åpen og framtidsrettet

elektronisk infrastruktur

4

Deg og UNINETT:infrastruktur i daglig bruk Internett

Virker alltid Webmøter Video over nett Deling Neste generasjon

Internett: IPv6 Driftssenter 24/7 Fagspesifikasjon

er: krav til løsninger

Sikkerhet Innkjøpsavtaler eduroam trådløst Feide for

innlogging Tungregning NorStore, lagring

av forskningsdata

Felles administrative systemer

5

Ta opp, spill av

Opptak av hva da? Forelesninger Video av case Lyd av intervju Film-elementer

Spill av Podcast til mobil,

PC eller ipod Over nett:

iTunes, YouTube etc

Hvordan? Lydopptak på mobil

(også piratopptak) Intervju på diktafon

(kildebruk, lagerkrav) Opptak av

videokonferanse og webmøter

Video i auditorium Lysarkdeling med lyd

på forelesers PC

6

Opptak

Varierende bruk i sektoren av opptak Opptak/streaming i auditorier (mest video) Opptak av fjernundervisning (mest

videokonf) Studentaktive opptak (mest lyd) Opptak/film brukt som læremiddel Noe bruk til innlevering og tilbakemelding Opptak støtter forelesning, øker deltagelse

Opptak i stor skala krever Tilslutning fra forelesere Utstyr til undervisningsrom En plass å legge opptaket, forvaltning Bruksbeslutning: hvordan, hvem, når

7

Opptak, feks forelesninger

8

Teknologibruk, trender

Egoets tidsalder Jeg vil ha mine 15 minutters

berømmelse Personalisering av tjenester Web2.0: øyeblikkelig tilfredsstillelse

Delingens tidsalder Dele innhold over nett (lovlig eller

tvilsomt eller ulovlig) Sosiale nettverk

Hyperbyråkrati og sikkerhet Risikovurderinger, formelle krav Portaler forenkler verdenssyn Rapporteringskrav

9

Nytte for studenter

Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet Tilgang: enklere repetisjon, enklere

tilstedeværelse, enklere kommunikasjon Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen

(Digital Natives: sosiale medier, web2.0, video)

Lettere å bruke tid på fagstoff Mange som har spesielle behov Kvalitet i læring rapporteres bedret (av

studenter), se Postkortaksjonen

10

Type Utløser Effekt

“Monster”-forelesning

Behov for sitteplasser, ikke nok plass i auditoriet

Flere sitteplasser, tilgang i tid, repetisjon, formidling

Klasserom Flere steder, har for få forelesere i fag

Tilgang, lokal diskusjon, repetisjon

Undervisningsrom

Nå andre/flere grupper studenter

Fjernundervisning, repetisjon, formidling

Undervisning Ønske fra studenter

Studentaktiv læring, fornøyde studenter, repetisjon

Læringsressurs Pedagogikk, læremiddelønske

Involvering, case, praksis, endre lærebok, tilgang til forskingsdata

11

Nytte for forelesere, universitet og høgskoler

Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid

Bygging av gode læringsmiljø Tilgang overalt, åpner for rekruttering

uavhengig av geografi Åpner for deling, åpenhet gir synlighet Lettere å samarbeid internt og eksternt Løfte løsninger fra individ til institusjonsnivå Bevarer historisk materiale for ettertiden

12

13

Deling

Åpne arbeidsgrupper i eCampus deler Konkret tjeneste: CloudStor

Deler filer som er for store til epost, ikke åpen tilgang http://cloudstor.uninett.no

En av partene trenger Feide-innlogging Planlagt: Depotløsning for deling av

opptak Formidling av undervisning

Beste praksis for åpne opptak lagt på nett: iTunes, YouTube, blogger, websider

UNINETT fagspesifikasjon (UFS) som standardverktøy

14

eCampus-satsingen

eCampus skal være et samarbeidsmiljø for å arbeide med teknologi og infrastruktur for utdanning, formidling og forskning Økning i tallet på studenter Endring av krav til samordning av

læringsmål SAK-prosessene

Beste praksis løftes fram i spesifikasjoner for teknologibruk

Program går 2011-2015 Søkt om totalt 70 millioner for

infrastrukturløft Tildelt 3,5 millioner for 2011 til oppstart

15

Mål for eCampus

eCampus er et program som skal tilrettelegge for bedre læring og forskning i høgere utdanning. Tre første innsatsområder: Mobile tjenester: inn i lomma Opptak av forelesinger: krysser grenser i tid,

tilgang og avstand Videokonferanser og webmøter:

avstandsoverbygging og samarbeid over nett Koordinert av UNINETT for norske høgskuler og

universiteter Bygge ut moderne IKT-infrastruktur for UH-sektoren Felles løft for utdanning, forskning og formidling

arbeidsgrupper beste praksis for teknologibruk

16

Å ta i bruk teknologi

17

18

Hvordan delta i eCampus?

Arbeidsgrupper! Opptaksløsninger, testing og erfaring AV-gruppa, ser på utstyr og praksis Webmøter, utrulling og ta i bruk

Fortell om beste praksis og gode eksempler Hva er de reelle behovene? Hva er nyttig?

Lag eCampus-prosjekt i din SAK-konstallasjon Jobbing lokalt og på tvers av

organisasjonsgrenser Involver studenter aktivt Involvert forelesere aktivt

Ta i bruk pilot-tjenestene på områdene opptak/podcast, webmøter, videokonferanse, deling av filer

19

Hva har vi lært så langt?

Teknologibruk er viktigere enn teknologi, men riktig utstyr er praktisk (AV-gruppa)

Lyd er veldig viktig for nytteverdi Studenter og andre “digital natives” forventer mer, og

har mindre tålmodighet Tjenester må være lette å bruke og bo nær brukeren Felles IKT-arkitektur nødvendig, feks Feide Ildsjeler og utforskere er ikke “de fleste” Læring over avstand (og tid) er i vekst, også på

campus Samarbeid over organisasjonsgrenser øker: SAK,

internasjonalisering, fag på tvers Hva kan vi få til i løpet av fem år?

20

eCampus og opptak

Åpen arbeidsgruppe ser på nytteverdi og tekniske løsinger

Samlinger Samarbeid om feks “Læring rett i lomma

høsten 2010” Felles fundament: standarder, nasjonale

krav UFS om krav til metadata for gjenfinning Notater om videoformater, HTML5, teknologi

Spesifikasjoner for utstyr i undervisningsrom UFS116, UFS119 for utstyr UFS120 om driftsstøttesystem (høring til

31.3) Felles innkjøpsavtale for AV-utstyr

21

Arbeidsgruppe for opptak

Tester løsninger (først: Matterhorn) Jobber med scenarier og nytteverdi Legge til rette for opptaksbruk Opptak som del av felles IKT-arkitektur eCampus skal ha et enkelt depot for

opptak tilgjengelig i UH-sektoren ila 2011

Bygger på arbeid i sektoren som for eksempel Podcasthåndboka eller erfaringer med automatiserte

opptak i undervisningsrom

22

Spill opp, ta av

Infrastruktur for opptak må løftes Fra enkeltperson til institusjon Samarbeid mellom institusjoner, SAK

mfl Fra pilotprosjekt til varig løsning

Bruk av opptak er i vekst En hype, eller daglig nytte? Skalering: verden er mer enn piloter

Beste praksis og erfaringer må deles

23

Oppsummert om opptak

Bruk av opptak tar av, derfor trenger vi samordnet infrastruktur for opptak

eCampus er et samarbeid for praktisk arbeid med opptak Infrastruktur, samordnet med

felles IKT-arkitektur for UH-sektoren

Løsninger: hvordan gjør vi? Beste praksis, felles kunnskap

Du kan delta!

24

Helt til slutt

http://blog.ecampus.no Informasjon om hva som skjer Tjenester og tilgjengelige ressurser Intervjuer med høgskoler og

universiteter om erfaringer og prosjekter ”Blikk på”

Arbeidsgruppe for opptak opptak@ecampus.no

Kontakt oss kontakt@ecampus.no

Delta i diskusjoner og arbeid diskusjon@ecampus.no