Post on 27-Feb-2020
Rogn fra filetering av sild (NVG)Rogn fra filetering av sild (NVG)-Muligheter og utfordringer
Forprosjekt RUBIN 2009p jStein Ove Østvik
SINTEF Fiskeri og havbruk ASg
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2
Økende volum av sild og økt andel fileteringØkende volum av sild og økt andel filetering
Eksportkvantum og andel sild til filet
400
500
600
40 %
50 %
60 %
200
300
400
20 %
30 %
40 %
Hel sild, kvantum
Filet sild, kvantum
Andel f iletert
0
100
200
0 %
10 %
20 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3
Rognutvikling - modningRognutvikling modning2,5
1,5
2
Rognkorn, diameter(mm)Rognkorn volum
0 5
1
Rognkorn, volum(mm3)Vekt (mg)
0
0,5
J A S O N D J FSv
ellet
20 0 %
25,0 %
Sv
15,0 %
20,0 %
ogn
i hun
sild
5,0 %
10,0 %
Ande
l ro
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4
0,0 %5-9-05 25-10-05 14-12-05 2-2-06 24-3-06
Dato
Rognutvikling - modningRognutvikling modning
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5
70000
50000
60000
40000
50000
tonn
20000
30000t
0
10000
35 37 39 41 43 45 47 49 52 2 4 6 8 10 12
UkenummerData fra
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6
ukekvantum, tonn Sildesalgslaget
KvantumspotensialeSept – Nov: 4500 tonnDesember: 1700 tonnKvantumspotensiale Januar: 6600 tonnFebruar/mars: 4100 tonn
Kvantumspotensiale
Totalt, sesong: 17 000 tonn
1600
1800
2000 Kalkulert fra:
R t ikli (%)
800
1000
1200
1400
Tonn
/uke
-Rognutvikling (%)-Fangstmønster (uke)-40 % filetering
200
400
600
800T
-50/50 % hunn/hann
035 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Uke-nr 2008-2009
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 7
Næringsrikt råstoffNæringsrikt råstoffDato for rognuttak 31.10.2007 12.12.2006 22.01.2007R t d l t t lt ild (h h ) 2 70 % 4 % 5 70 %Rognprosent, andel av totalt sild (hun+han) 2,70 % 4 % 5,70 %Rognprosent, kun hunfisk (x2 est) 5,4 % 8,0 % 11,4 %
Protein (Total N*6 25) 24 4 % 26 5 %Protein (Total N 6,25) 24,4 % 26,5 %Fett 6,1 % 6,3 %Aske 2,0 % 1,8 %Tørrstoff 31,7 % 34,6 %
EPA 20:5n-3 (mg/g fett) 59 70DHA 22:6n-3 (mg/g fett) 148 187
Fettfordeling, Triglyserider (% av totalt fett) 13,3 % 14,4 % 13,3 %Fettfordeling, Fosfolipider (% av totalt fett) 69,2 % 75,2 % 74,4 %
Utvalg av analyseresultater for næringsinnhold, fettfordeling og EPA/DHA,
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8
samt andel rogn fra tre ulike råstoffuttak i tidligere prosjekt (Østvik et. al. 2008).
Fettsyreinnhold i silderogn av NVG ved økende rogndiameter (modning) er vist i kurvenetil t T t ffi h ld i ild i f h ld til j ittli di t i t
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9
til venstre. Tørrstoffinnhold i silderogn i forhold til gjennomsnittlig egg-diameter er vist i kurvene til høyre (Kurita et. al. 2003).
Marked silderogng
60000
70000
80000
40000
50000
60000
um, t
onn
FrystKonservert
10000
20000
30000
Kva
nt Totalt
0
10000
1976
1978
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2
År
Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk www.fao.org.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 10
Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk www.fao.org.
Viktigste markederViktigste markeder
Japan Hvor spesifikk er etterspørsel JapanHviterusslandRussland
p pøetter silderogn?Silderogn – lodderogn; supplerer/substituerer
Ukraina/RomaniaØst-Europa forøvrig
supplerer/substituerer hverandre?..andre typer rogn?
EU forøvrig??????
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11
JapanJapan
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12
Forts JapanForts. Japan
J k i t ild 2004 2007 9 000 14 000 t /åJapansk import av silderogn 2004-2007 = 9 000-14 000 tonn/årTidligere tradisjonelle produkter som saltet silderogn (shio kazunoko) og som ”roe on kelp” (kazunoko kombu). Et d kt k til tt ( jit k k k )Et nyere produkt er smakstilsatt rogn (ajitsuke kazunoko). Mer og mer smakstilsatt rogn – mindre tradisjonelle produkterAnnen oppdeling av markedet:
Gaveprodukter – tradisjoneltSupermarkeds-produkter – nye generasjoner og voksende marked
Atlantisk rogn er ansett for å være mindre attraktiv enn stillehavsrogn. g gKan forvente mindre tradisjonspreget etterspørsel – lettere tilpassing for nye råstoffkilder?!
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13
Hviterussland Russland UkrainaHviterussland, Russland, UkrainaSilderogn, lodderogn, annen rognForedlede produkter
Kremost med saltet silderognSanta Bremor, Hviterussland
Silderognsalat (balcanik) fra Gusto, Romania (www.gusto.ro)
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 14
Rognprodukter fra bedriften Negro 2000 i Romania (www.negro2000.ro)
Silderogn og lodderogn supplerer/substituerer hverandre
I Japan kom vel lodderogn som substitutt til silderogn
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 15
Opplysninger og estimater fra ulike muntlige kilder:
Irland: Produksjon av ca 1 400 tonn silderognIrland: Produksjon av ca 1 400 tonn silderogn Danmark: Produksjon av ca 1 800 tonn silderognT kl d P d k j 300 t ildTyskland: Produksjon av ca 300 tonn silderognUK (Skottland/Shetland): Produksjon av ca 500 tonn silderognsilderognNederland: Produksjon av silderogn
Norge: Est 2009 400-600 tonn
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 16
Produkter: Halvfabrikat fra norsk industriProdukter: Halvfabrikat fra norsk industria) Fryste rognsekkerb) Løb) Løs rogn
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 17
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 18
Løs-rogn-prosessLøs rogn prosess
Prinsippskisse for lodderognanlegg slik det var utviklet på 80-tallet
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 19
pp g gg p(Tangstad & Børresen 1983).
Minst tre leverandører av prosesslinje for løs rognMinst tre leverandører av prosesslinje for løs rognDantech Danish Technology Center (DK)T t k h ltd (I l )Traust know-how ltd. (Isl.)Mesterfisk (Stefan Jonsson) / Per Marine AS (Per Otto Breivik) (Isl /No)(Per Otto Breivik) (Isl./No)..
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20
RognsekkerRognsekker
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 21
EgenskaperEgenskaper
CrispiCrispiSvellet….?R k t l ?Rognkorn-størrelse?Andel fritt vannFFargeSaltinnholdF /l kFryst/lakeFrysemetode/pakking
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 22
UtviklingsområdergMarkedskunnskap, som for eksempel de ulike markeders preferanser for ulike kvalitetskriterier, hvilke anvendelser rogna benyttes til, løs rogn eller rognsekker, substitutter og konkurranseforhold samt relaterte pris og kvantumspotensialkonkurranseforhold, samt relaterte pris- og kvantumspotensial. Kunnskap og metoder for hva som påvirker rognas kvalitet (biokjemiske og biologiske forhold), og hvordan dette eventuelt kan styres gjennom produksjonsprosesser Dette gjelder for eksempelstyres gjennom produksjonsprosesser. Dette gjelder for eksempel egenskaper som kan knyttes opp til modning som svellingsgrad, konsistens/”crispiness”, dreneringsevne for fritt vann samt utseende/farge. Det å kunne øke tidsvinduet for utnyttelse av rogna vil være viktig.Videreutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videreVidereutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videre transport, slik at dette skjer med høyt utbytte og lite skade på rognsekk. Teknologi for automatisert sortering av rogn fra øvrige fraksjoner g g g g j(melke). Produksjonsprosess for løs rogn kan være aktuell å effektivisere og videreutvikle med hensyn på utbytte, drenering av fritt vann, egenskaper for rognprod ktet og effekti itet
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 23
egenskaper for rognproduktet og effektivitet. Andre anvendelser og produkter
Marked – Teknologi – Biokjemi - BiologiMarked Teknologi Biokjemi Biologi
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 24
Takk for oppmerksomheten!
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 25