Februar 2016

Rammer  for  skriving  og  argumenterende  skriving   Iris Hansson Myran/ Vibeke Lorentzen

Innhold for økta •  Tenkeskriving og presentasjonsskriving •  Fem prinsipper for god skriveopplæring •  Rammer for skriving •  Argumenterende skriving

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving.

Tenkeskriving    

Presentasjonsskriving  

-­‐  U$orske  og  prøve  ut          tanker  -­‐  Alt  er  lov  -­‐  Få  fram  ideer  -­‐  Skriving  for  meg  selv  -­‐  Forberedelse  <l  muntlig  ak<vitet  

-­‐  Teks>yper  som  finnes  i  faget    -­‐  For  en  mo>aker  -­‐  Form,  orden  og  re>skriving  er  vik<g        

 Kan  alle  mestre        Behov  for  mye  stø8e  

Hva er tenkeskriving?

•  Utforske og prøve ut tanker •  Alt er lov •  Skrive fram ideer •  Skriv ned alle tanker •  Umulig å gjøre feil •  Hold blyanten i bevegelse •  Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) •  Del med sidemann. •  Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Sensureringsmekanismene slår inn, og skriveren kan bli for opptatt av rettskrivingen.

Hva tenker dere når dere hører ordet? Samtal med arket…

Skriving

Når kan vi bruke tenkeskriving? •  Introduksjon til nytt tema •  Oppsummering av tema •  Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa •  Som igangsetter for skriving av lengre tekst •  For å bearbeide tanker og følelser •  For å få til hyppige skriveaktiviteter •  Læringslogg •  I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære

tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ •  Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Jeg  ser  en  mann  som  har  kjærlighetssorg.  Det  vises  på  utsiden  at  det  gjør  vondt  på  innsiden.    

Om  Melankoli  tenker  jeg  på  Jeppe  som  ikke  fikk  Oda.  Det  gjorde  heller  ikke  Edvard,  men  det  var  Kris@an  som  fikk  Oda  @l  sluA.      Jeg  skjønner  ikke  hva  Jeppe  ble  så  sur  for.  Han  kan  jo  bare  finne  seg  en  ny  dame.  Er  det  så  ille?  Det  er  jo  bare  en  dame      

Når  jeg  ser  på  bildet  er  det  nesten  som  en  forelskelse  som  bare  fyker  rundt  Madonna.      

   Hvilket  tall  skal  ut?    

1532   2531  

2135   5213  

Tenkeskriving i matematikk

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving.

Tenkeskriving    

Presentasjonsskriving  

-­‐  U$orske  og  prøve  ut          tanker  -­‐  Alt  er  lov  -­‐  Få  fram  ideer  -­‐  Skriving  for  meg  selv  -­‐  Forberedelse  <l  muntlig  ak<vitet  

-­‐  Teks>yper  som  finnes  i  faget    -­‐  For  en  mo>aker  -­‐  Form,  orden  og  re>skriving  er  vik<g        

 Kan  alle  mestre        Behov  for  mye  stø8e  

Fem  prinsipper  for  god  skriveopplæring  

1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

Fem  prinsipper  for  god  skriveopplæring  

SKRIV-prosjektet

Funn: •  Lite formålsrettet

skriveaktivitet •  Skriveprosjektene ble i liten

grad sluttført •  Mye fragmentert skriving

•  Hvorfor skal elevene skrive denne teksten?

•  Hvordan skal den vurderes? •  Hvilken teksttype skal eleven

skrive? •  Hvem skal lese teksten?

Å lede gode skriveprosesser

•  Å skrive er hardt arbeid •  På barnetrinnet trenger elevene mye

veiledning og støtte i alle deler av en skriveprosess

•  Skriveopplæringa må tas tilbake til klasserommet!

Førskrivefase   Skrivefase   Revisjonsfase   Slu7øringsfase  

Hva  er  hensiktsmessig  å  gjøre  før  skrivinga  tar  Dl?  

Hva  er  hensiktsmessig  å  gjøre  for  å  komme  i  gang  med  skrivinga?  

Hva  er  hensiktsmessig  å  gjøre  for  å  revidere  teksten?  

Hva  er  hensiktsmessig  å  gjøre  for  å    ferdigsDlle  teksten?  

Gi rammer som støtte for elevenes skriving

Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling

q  Dialog om tekst og skriving som ramme for skriving

q  Bruke modelltekster som ramme for skriving q  Ta i bruk konkrete skriverammer som ramme for

skriving

Hvorfor skriverammer?

•  Et alternativ til det «store hvite arket» •  Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten

skal se ut til slutt •  Elevene får erfaring med ulike måter å

strukturere og skape sammenheng i tekst •  Gapet mellom lavt presterende og høyt

presterende skrivere utjevnes

«Det er første gong eg har skrive noko som liknar på Sara sitt!»

Håland, A. (2013)

Modelltekst  som  ramme  

Kunnskapsløftet

•  Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

•  Presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Norsk, 5 - 7. trinn

Lussi  er  så  snill  og  s<lle  at  hun  blir  usynlig.    

Tenkeskriving:  Hva  betyr  det  å  være    snill?  Hva  er  det  motsa8e  av  snill?    Les  fram  ;l  side  3    Skriveoppgave:  Lag  et  sideoppslag  mellom  s.  2  og  s.  3.  Hva  skjer?  Fokus  på  språkbruk  ,  ordvalg  og  virkemidler.  

Lese  resten  av  boka  med  lesestopp  underveis.    Samtale  om  budskapet  i  boka.    

Hva  skjer  mellom  side  2  og  3?    

Kan  jeg…?  av  Peter  Lidbeck.  

q  Elevene skal lære å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene.

q  Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser.

q  Den enkelte faglæreren kjenner sitt

fags tekster best.

Fagspesifikk skriving

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Når du går inn i naturfagstimen må du ta av deg «norsklærerhatten»!

Å  lede  en  skriveprosess  i  naturfag  på  barnetrinnet  

Bosted  

Utseende  

ANerd  

Familie  

Noe  spesielt  

Læreplanverket (styringsdokument)

Hovedområdet: Mangfold i naturen: Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kompetansemål: 1. – 2. årstrinn: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper 5. – 7. årstrinn: Beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk Formål med faget: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.

Fra det nære til det ukjente …

Bygge  kunnskap    •  Hva  vet  vi  om  bjørnen?    •  Emnehjelp:    dyreleksikon  for  

barn      

Dekonstruere  modelltekst    •  Samtaler  om  og  undersøker  en  

modelltekst  om  bjørnen  •  Finner  fagbegreper  i  teksten          

Skrive  individuelt    •  Elevene  velger  seg  et  ny8  dyr.  

Sammen  med  en  medelev  finner  de  fagbegreper  som  de  skriver  ned  

•  Sorterer  fagbegrepene  i  et  klassifiseringsskjema.    

•  Elevene  samskriver  en  tekst  med  modellteksten  og  klassifiseringsskjemaet  som  stø8e.  

 

Konstruere  tekst  i  fellesskap    •  Lærer  og  elever  se8er  fagbegrepene  

inn  i  et  klassifiseringsskjema    (bosted,  utseende,  aNerd,  familie,  føde,      noe  spesielt  med  dyret)  •  Skriver  en  felles  tekst  med  

utgangspunkt  i  klassifiseringsskjemaet        

Begreper  og  førforståelse  

Utprøving   Modellering  

Tekststruktur  og    sjangertrekk  

(Sirkelen  for  læring  og  undervisning)  

Bosted   Utseende   Familie  

ANerd   Føde   Noe  spesielt  med  dyret  

                                                                                               Fjellreven-­‐en  truet  dyreart  i  Norge    Fjellreven  har  bodd  i  Norge  i  mange  tusen  år.  Før  var  det  tusenvis  av  dem  i  Gellet,  men  nå  er  det  ikke  så  mange  igjen  av  dem.  Du  skal  få  høre  om  Gellreven  og  hva  forskere  har  gjort  for  å  prøve  å  redde  den.    Fjellreven  er  et  pa>edyr.  Et  pa>edyr  er  et  dyr  som  føder  levende  unger.  Den  er  også  et  rovdyr.  Det  betyr  at  den  spiser  andre  dyr.  I  Norge  er  Gellreven  utrydningstrua  og  med  det  menes  at  det  ikke  finnes  så  mange  av  den.  Mennesker  har  ikke  lov  <l  å  jakte  på  Gellreven  fordi  den  er  fredet.      Forskere  har  laget  en  slags  fabrikk  på  Dovre.  Dem  har  fanga  Gellrev  og  da  har  de  få>  mat  og  hi  der.  Tispa  og  hannen  har  parret  seg  og  få>  valper.  E>er  at  de  har  få>  valper  har  valpene  bli>  sluppet  fri.  Så  nå  er  det  flere  Gellrev  i  Norge  enn  før.    Fjellreven  lever  i  nordlige  strøk.  I  Norge  lever  den  på  Gellet  og  den  nærmeste  plassen  herfra  er  på  DovreGell.  Det  finnes  to  forsjellige  farger  av  Gellreven,  nemli  hvitrev  og  blårev.  Hvitreven  er  hvit  om  vinteren  og  brun  om  sommeren.  Den  har  gulhvite  flekker  på  deler  av  kroppen.  Blåreven  er  stålblå  om  vinteren  og  brun  om  sommeren.  Den  skiPer  farge  for  å  være  lik  fargene  i  Gellet.  Fjellreven  er  ikke  så  stor  som  sin  verste  fiende  som  er  rødreven.  Den  er  fak<sk  ca.  bare  halvparten  så  stor.    Fjellreven  er  et  rovdyr  og  spiser  smågnagere.  Det  er  for  eksempel  mus  og  lemen.  Den  spiser  også  fugler  harer  og  frosker.  Hvis  det  ikke  er  så  mye  lemen  et  år  kan  det  hende  at  Gellreven  ikke  får  så  mange  valper.      Tispa  kan  få  mange  valper  i  vært  kull.  Det  er  vanlig  at  den  får  6-­‐8  valper.  Hun  føder  valpene  i  et  hi  under  bakken.  Fjellreven  passer  på  området  rundt  hiet  og  beskyter  seg  mot  andre  Gellrever.  De  urinerer  runt  på  området  rundt  hiet  fordi  andre  skal  skjønne  at  det  er  dem  si>  område.  Et  område  rundt  hiet  kalles  revir.  Fjellreven  er  en  vandrer.  Det  betyr  at  den  kan  løpe  over  lange  områder.  Det  lengste  er  4000  kilometer.  Den  løper  nesten  bestandig.    Det  er  vik<g  å  ta  vare  på  Gellreven  som  er  utrydningstrua  dyr  sånn  at  de  ikke  skal  komme  bort  fra  naturen.  

Brosjyre

-­‐    Kjent  sjanger  -­‐  Le8  å  Dlpasse  Dl  ulike  fag  

-­‐  Mulighet  for  å  uNolde  seg  kreaDvt  

-­‐  Reelle  mo8aker  -­‐  Trening  i  å  trekke  ut  vikDg  informasjon  

-­‐  KorNa8et,  men  sammenhengende  

My hobby Handball

Refereces Picture, page 1: http://ndla.no/sites/default/files/images/Herrehandball.jpg Picture, page 2: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Elda_Prestigio_Krim.jpg Picture, page 3: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Handballfeld.svg Picture page 5: http://torshovsport.no/upload/2012/11/13/select-solera-handball-blue-lightgreen-11002146000-165.jpg

Why choose handball as a hobby? Handball gives you a lot of exercise meanwhile you are having fun with your friends. You learn to work as a team which is a skill you need in all parts of your life.

1 6 5

The ball

This is the type of handball my team uses

The handball is smaller than a football and it`s small enough for you to hold in one hand. The size of the ball depends on the age of the players:

Size 0: 7 – 9 years Size 1: 10 – 12 years Size 2: 13 - >

Titre Sous-titre

Références Référence 1: Lorsque vous utilisez des images à partir d'Internet, vous devez entrer l'url Utilisez uniquement des images qui sont disponibles pour une utilisation publique à flicr, word etc. Référence 2: Quand citant des informations sur des sites comme wikipedia etc., vous devez également citer l'URL

Résumé

1 6 5

 L’image  ou  figure  (emporter  la  boîte  avant  que  insérer  l’image).  

Image caption/ figure caption

Contenu titre 3

Résumé de l’information le plus important dans votre brochure

Nom de l’auteur

L’image  ou  figure  (emporter  la  boîte  avant  que  insérer  l’image).      

Image caption/figure caption

Argumenterende  skriving    

Argumenterende skriving i LK06

Naturfag 3.-4. årstrinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Naturfag 8.-10. årstrinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i matematikk: …Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Argumenterende skriving

•  I et demokrati er det viktig å både kunne fremme sin egen argumentasjon og å tåle motpartens argumentasjon.

•  Å argumentere er en ferdighet som må læres!

•  G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster.

”Argument  is  one  of  the  most  powerful  genres”  

   Gunther  Kress  

Avklare skrivesituasjonen

•  Formål: Hva vil jeg oppnå med teksten min? (påvirke, overbevise)

•  Mottaker: Hvem skriver jeg for? (lærer, rektor, politikere, foreldre, lesere av lokalavisa)

•  Skriverposisjon: Hvem skriver jeg som? (engasjert elev, fagekspert, opprørt forelder, forkjemper/motstander)

•  Holdning: Hvilke følelser ønsker jeg å vekke hos leseren?

(provosert, bekymret, interessert)

Er formålet å overbevise? •  Da er det ikke nødvendig å belyse saken fra

flere sider:

•  La elevene velge seg tre områder de vil belyse:

FOR   MOT  

     

Innledning  

Tema  1   Tema  og  kommentarsetninger  

Tema  2   Tema  og  kommentarsetninger  

Tema  3   Tema  og  kommentarsetninger  

Avslutning  

Involvering og engasjement

Hvordan kan elevene overbevise politikerne?

Formål: Overbevise politikerne om at det bør bygges en idrettshall i Sjetnemarka Mottaker: Rektor og politikerne i kommunen Skrivemål: Skrive en argumenterende tekst med tematiske avsnitt Tema: Idrettshall i nærområdet

Arbeidsgang •  Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor

det skal bygges idrettshall •  Skriv på lapper

•  Sett lappene på plakaten •  Felles gjennomgang av argumentene

Hva er et tematisk avsnitt? •  En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den

introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om.

•  En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den støtter

og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen utdyper, forklarer og gir eksempler.

Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i 1451. Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en yngre søster. I 1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser. Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste avsnitt).

(Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)

•  Elevene  velger  seg  tre  argumenter  

•  Argumentene  underbygges  med  kommentarsetninger  

•  De  som  trenger  det  bruker  en  skriveramme  som  stø8e  Dl  skrivinga  

•  Lærer  skriver  forslag  Dl  innledning  og  avslutning  på  tavla  

•  Elevene  skriver  sine  egne  forslag,  som  dere8er  deles  i  plenum  

Stillasene må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem

lenger!

Tekstbinderarkiv

Samskriving  som  sDllas  

Samskriving

Samskriving q  I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst

og skriving.

q  Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver.

q  Samskriving er med på å utvikle elevene som

strategiske skrivere.

Samtale om en modelltekst

Hvor  mange  deler  består  teksten  av?  

Hvilke  ord  har  forfa8eren  brukt  i  innledningen?  Hvilken  virkning  har  disse  ordene?  

Hvilke  virkemidler  peker  seg  ut  i  hoveddelen?    Hvordan  er  setningene  bygd  opp?    

Hva  skjer  e8er  kolon?  

(Gro  Dahle)  

Samtale  om  grammaDkk  

Finner  dere  et  vendepunkt  i  teksten?  

Samskriving •  Velg et yrke eller en gjenstand •  Dele med alle/ det er lov å «stjele» ideer fra

andre •  Finn to verb •  Skriv hoveddelen •  Skriv avslutningen •  Dele med alle

1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

Fem  prinsipper  for  god  skriveopplæring  

LYKKE TIL!

Nettressurser •  Sammendrag: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/a-skrive-sammendrag/ •  Fem prinsipper:

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/atikkel-fem-prinsipper-for-god-skriveopplaering/

•  Argumenterende skriving: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/argumenterende-skriving/

•  Tenkeskriving i K&H: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/tenkeskriving-i-kunst-og-handverk/

•  Samskriving: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/samskriving/ •  Tematiske avsnitt: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/a-skrive-avsnitt/ •  Ordbank (beskrivelser):

http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/skriverammer/28_Ordbank_skjønnlitterær_bm.pdf

•  Skrivetrekanten (film): http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivetrekanten-videoforedrag-med-jon-smidt-ny/

•  Rammer for skriving: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/rammer-for-skriving-1/ •  Skriveprosess i naturfag (dyr i nærområdet):

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/ekspertord/ •  Skrivesenteret.no – barnetrinn: http://www.skrivesenteret.no/barneskole/