Post on 02-Jul-2015
Naturfag 8 Torgeir Bryge Ødegården
Innhold
Arbeid med stoffer s 16
Celler s 35
Geologi s 74
Stoffers byggesteiner og modeller s 99
Gasser s 135
Syrer og baser s 142
Innhold forts
Teknologi og design s 151
Atomkraft s 161
Universet s 171
Økologi s 181
Praktisk info
Må ha med til timene: lærebok, arbeidsbok og skrivesaker
Læringsmål
Skjønne at naturfagene er i stadig utvikling
Forstå hvorfor naturfag er viktig
Vite hvordan læreboka er bygget opp
Hvorfor naturfag?
Produkt og prosess
Alt vi vet Alt vi VIL vite
Klassisk inndeling
Naturfag (+ geologi)
Fysikk Kjemi Biologi
Spesialisering
Naturfag Fysikk Biofysikk
Viktig på grunn av
Bærekraftig utvikling
Samspill mellom menneske, natur, teknologi, samfunn og forskning
Demokratisk deltagelse
Utdanning og yrke
Hovedområder
Forskerspiren
Mangfold i naturen
Kropp og helse
Verdensrommet
Fenomener og stoffer
Teknologi og design
Læreplanen
Hva skal dere lære?
Læreplanen: Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller
Læringsmål: Lære forskjellen på encellede og flercellede organismer
Huske
Besvare spørsmål som HVA, NÅR og HVEM
Huske informasjon, forklare begreper
Røde/gule oppgaver
Karakter 2
Bruke
Besvare spørsmål om HVORDAN
Bruke kunnskapen i andre, liknende situasjoner, skille mellom viktig/uviktig stoff
Rød/gule/blå oppgaver
Karakter 3 og 4
Vurdere
Besvare spørsmål om HVORFOR
Rettferdiggjøre valg av metode, skape en ny idé, se ting på flere måter
Gule/blå oppgaver
Karakter 5 og 6
Arbeid med stoffer
Læringsmål
Kunne beskrive stoffer utifra koke-/smeltepunkt, ledningsevne, farge, lukt og vekt
Forstå forskjellen på kjemiske reaksjoner og fysiske forandringer
Nøkkelord
Egenskaper Reagere Kjemiske
stoffer
Fysisk forandring
Utgangsstoff Produkt
Egenskaper
Koke- og smeltepunkt
Leder strøm?
Lukt
Farge
Leder varme?
Tyngde
Tegn på reaksjoner
Nye stoffer blir dannet
Fargeforandring
Gassbobler
Energiforandring
Utfelling
Fysiske forandringer
Ingen nye stoffer blir dannet
Tilstandsendring
Endring av form
Hva inneholder mest energi?
Glass vann
Stor pose potetgull
Eple
0,5 l brus
Hamburger
900 kilojoule (kJ)
199 kJ
0 kJ
994 kJ
2210 kJ
Hva inneholder mest energi?
Glass vann
Stor pose potetgull
Eple
0,5 l brus
Hamburger Når du jogger forbrenner du 40-50 kJ per minutt!
900 kilojoule (kJ)
199 kJ
0 kJ
994 kJ
2210 kJ
Læringsmål
Kunne forklare forskjellen på stoff og energi
Kjenne til energiloven
Kunne tegne opp branntrekanten og beskrive forbrenningsreaksjoner ved hjelp av denne
Nøkkelord
Energi Joule
Energikjede Branntrekant
Energi
Det som får noe til å skje
Ikke et stoff
Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare gå over i en annen form
Brannfarlige stoffer
Tre forutsetninger for brann:
Brannfarlige stoffer antenner ved lav temperatur
Hvilke sider av branntrekanten forsvinner når vi slukker med vann?
Læringsmål
Lære forskjellen på mekaniske blandinger og løsninger
Kunne beskrive ulike måter å skille stoffer på, både i mekaniske blandinger og løsninger
Vite hvordan vi kan lage drikkevann av sjøvann
Nøkkelord
Mekanisk blanding
Løsning Filtrering
Destillasjon Inndamping Kromatografi
1 liter innholder hvor mange...
...milliliter?
...desiliter?
...centiliter?
En liter innholder
Tusen milliliter
Ti desiliter
Hundre centiliter
To typer blandinger
Mekaniske (heterogene) blandinger – vi kan se de ulike stoffene
Løsninger (homogene) blandinger – umulig å se hvert enkelt stoff
Å skille stoffer
Filtrering av mekaniske blandinger
Destillasjon av løsninger med ulikt kokepunkt
Inndamping av oppløste stoffer
Kromatografi av fargestoffer
Hvordan kan vi lage drikkevann av sjøvann?
Celler
Læringsmål
Vite hvordan cellen er bygget opp
Kunne liste opp de sju livsprosessene og gi eksempler på levende og ikke-levende ting med bakgrunn i disse
Lære forskjellen på encellede og flercellede organismer
Nøkkelord
Celle Mikroskop
Vev Organ
Cellen
Byggesteinen i alle levende organismer
Så små at vi trenger mikroskop for å se dem
Det er plass til opptil 100 celler på én millimeter!
De sju livsprosessene
1. Skaffe seg mat
2. Ta opp energien i maten
3. Kvitte seg med avfallsstoffer
4. Bevegelse
5. Sanser som oppfatter omgivelsene
6. Formere seg
7. Vokse
Flercellede organismer
Celler blir flere ved å dele seg
Spesialiserte celler vev
Flere typer vev organer organsystem
Læringsmål
Lære forskjellen på encellede og flercellede organismer
Nøkkelord
Encellet Flercellet
Spørsmål
Hva er forskjellen på encellede og flercellede organismer?
Hvordan kan én celle bli til en flercellet organisme, f eks en menneskekropp?
Hvorfor er det en fordel å ha flere typer celler – kunne ikke alle organismer vært encellede?
Svar
Encellede organismer består kun av én celle (f eks bakterier), mens flercellede består av flere (f eks mennesker)
Cellene deler seg og blir spesialiserte
Flercellede organismer er gjerne mer avanserte enn encellede, tenk på forskjellen mellom en bakterie og et menneske
Læringsmål
Lære hva som skiller bakterier fra andre organismer
Kjenne til både noen nyttige og farlige bakterier
Skjønne hvorfor penicillin skal brukes varsomt
Nøkkelord
Bakterie Nedbryter
Penicillin
Bakterier
Encellet organisme
Formerer seg ved deling
Eldste livsform på jorda
Ingen cellekjerne
Elektronmikroskop nødvendig
Ulike former
Spiriller, staver og kokker
Snille og slemme
Nyttige: nedbrytere, tarmbakterier, visse bakterier i mat
Farlige: sykdomsbakterier – drepes med penicillin
Læringsmål
Lære hvordan planteceller er bygget opp
Kjenne viktige egenskaper ved oksygen og karbondioksid i fotosyntese og celleånding
Nøkkelord
Saftrom Klorofyll Fotosyntese
Cellulose Mitokondrier
Plantecelle
Spesielle trekk: stiv cellevegg, saftrom og grønnkorn
Cellulose
Fra ved til papir
Fotosyntese i grønnkorn
Fotosyntese = bygge med lys, grønnkorn er sukkermaskiner
Sukker blir lagret i form av stivelse i planten
Sukkerforbrenning i mitokondrier
Klorofyll
Grønnkorn kalles også klorofyll, gjør planter grønne
Læringsmål
Lære hvordan planteceller er bygget opp
Kjenne viktige egenskaper ved oksygen og karbondioksid i fotosyntese og celleånding
Forstå hvordan plantene er tilpasset fotosyntese
Nøkkelord
Spalteåpning Vedrør Silrør
Cellulose/
stivelse Mitokondrier Celleånding
Bladet
Hvordan er bladet tilpasset fotosyntese, med tanke på behov for CO2, vann og sollys?
Bladets tilpasning
Flat og tynn form fanger mye sollys
Spalteåpninger på undersiden utveksler gasser
Transportrør (“nerver”) frakter vann og sukker
Hvorfor har vannliljer spalteåpninger på OVERSIDEN av bladet?
Rørtransport i blader
Næringsrikt vann i VEDRØR Sukkervann i SILRØR
Plantene lagrer sukker som stivelse for å ikke bli oppløst i regnvær
Hva skjer med plantenes tilgang til vann om vinteren, når jorda er frosset?
Celleånding gir energi
Celleånding = forbrenne sukker for å skaffe energi, mitokondriene er cellens kraftverk Sukker + Oksygen → Vann + Karbondioksid + ENERGI
Celleånding og fotosyntese er motsatte prosesser, celleånding skjer både dag og natt
Grubletegning
Læringsmål
Lære hvordan dyreceller er bygget opp
Kjenne viktige egenskaper ved oksygen og karbondioksid i celleånding
Nøkkelord
Arvestoff (DNA)
Aerob/anaerob
Mitokondrier Celleånding
Dyreceller vs planteceller
DYRECELLER
Ingen cellevegg, kun membran (løs form)
Ingen fotosyntese, kun celleånding
PLANTECELLER
Stiv cellevegg (fast form)
Klorofyll som driver fotosyntese
Saftrom
Arvestoff (DNA)
Samlet i kjernen
Hvorfor består kjønnscellene bare av 23 kromosomer?
Mange typer dyreceller
Økt celleånding hever kroppstemperaturen
Celleånding uten oksygen
Anaerob forbrenning = forbrenning uten oksygen Sukker → Melkesyre + ENERGI
Hvordan sørge for nok oksygen til musklene under trening (aerob forbrenning)?
Pusting hos mennesker
Gass Luft pustet inn Luft pustet ut
Oksygen 21% 17%
Karbondioksid 0.03% 4%
Nitrogen 78% 78%
Andre 1% 1%
Grubletegning
Geologi
Læringsmål
Vite hvordan jorda er bygget opp av kjerne, mantel og jordskorpe
Kjenne til teorien om kontinental- og platedrift
Forklare jordskjelv, vulkanutbrudd og dannelse av fjellkjeder
Nøkkelord
Mantel Kontinentalskorpe Platedrift/-tektonikk
Havskorpe Pangea
Hva har dere lært i samfunnsfag?
REPETISJON
Eureka! 8 sitt nettsted
En jord i forandring
Tellus 8 på nett
Jordskjelv!
Nyhetssending om jordskjelv
Læringsmål
Kjenne til jordas byggesteiner
Kunne navnet på minst én bergart (gråstein teller ikke)
Forklare hvordan bergarter dannes og blir brutt ned
Nøkkelord
Mineral Bergart Erosjon
Forvitring Magmatisk
bergart Sedimentær
bergart
Metamorf bergart
Mineraler og
bergarter • En bergart er bygd opp av et
eller flere mineraler
• I bergartene har ikke mineralene en bestemt form
• Dersom mineralene får vokse fritt, vil de ofte danne krystallformer.
Mineralet kvarts (bergkrystall)
Bergarten kvartsitt
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
83
Bergarten granitt
Mineralet kvarts (bergkrystall)
Mineralet feltspat
Mineralet glimmer © Ole G. Karlsen
© UiO
© UiO
© GV-Press/Nordic Photo
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
84
© Harald Sæterøy/Romsdals Budstikke
Steinsprang i Trollveggen!
Erosjon
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
85
© Inge Bryhni
Kjemisk forvitring i marmor (metamorf kalkstein) ved Trolldalsvatna, Fræna i Møre og Romsdal fylke
Forvitring
Typer bergarter
• Magmatiske
• Sedimentære
• Metamorfe
Magmatiske bergarter (kalles også vulkanske eller eruptive bergarter)
Dagbergarter: lava som har kommet opp til jordoverflaten og størknet der
Gangbergarter: magma som har størknet i ganger i bergrunnen i jordskorpa
Dypbergarter: bergarter som har størknet under jordskorpa
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
88
Her har lavaen størknet så fort at strømningsmønsteret er bevart, fra
Kilauea-vulkanen på Hawaii.
© S & D O´Meara/GV-Press/Nordic Photos
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
89
© John Arne Eidsmo
Larvikitt – dypbergart Basalt – dagbergart
© Ole G. Karlsen © UiO
Magmatiske bergarter
Sedimentære bergarter
Løsmasser som har blitt herdet til bergarter på grunn av trykk og temperatur.
Dannes som oftest på havbunnen utenfor kontinenter
Løsmassene fraktes ut i havet av vann eller isbreer
Om sedimentering fra Viten.no
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
91
De ytre kreftene eroderer land-overflaten og avsetter løsmasser, som
så blir herdet til sedimentære bergarter.
© John Arne Eidsmo
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
92
© Inge Bryhni
Konglomerat ved Kolsås-toppen, Akershus fylke
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
93
© Ole G. Karlsen
Sandstein med tydelig lagdeling, fra Porsangerfjorden i Finnmark fylke
leirskifer
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
95
© Hans Arne Nakrem
Mye fossiler i kalksteinslag fra silurperioden vitner om et yrende liv i havet da kalksteinen ble avsatt. Bildet er fra
Langøya utenfor Holmestrand i Vestfold fylke.
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter er magmatiske eller sedimentære bergarter som har blitt omdannet av høyt trykk og varme
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
97
© Inge Bryhni
Fyllitt er metamorf leirskifer, denne er fra Flåmsdalen i Sogn og Fjordane fylke.
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
98
© Steinar Myhr/NN/Samfoto
Gneis fra Risør i Aust-Agder fylke
Stoffers byggesteiner og modeller
Grubletegning
Læringsmål
Kunne navnet på faseovergangene fra fast stoff via væske til gass - og tilbake
Bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger på mikronivå
Nøkkelord
Faseovergang Fryse Smelte
Fordampe Kondensere Partikkel-
modell
Fast stoff
Is er vann i fast form
Smelter til flytende vann
Bestemt form og volum
Væske
Flytende vann
Fryser til is – fordamper til damp
Kan helles – endrer form etter beholder
Bestemt volum
Gass
Damp er vann i gassform
Kondenserer til flytende vann
Sprer seg i rommet
Lett å presse sammen
Partikkelmodellen
Alle stoffer bygd opp av partikler
Tomrom mellom partiklene
Partiklene er alltid i bevegelse
Høyere temperatur betyr mer bevegelse
Oppvarming
Stoffer utvider seg ved oppvarming
Spredning av gass
Gass sprer seg jevnt i rommet
Løsning
Oppløste stoffer forsvinner ikke
Læringsmål
Kunne beregne tetthet
Kunne forklare hva vannets spesielle tetthetsegenskaper betyr for livet i innsjøer
Nøkkelord
Tetthet Masse
Volum Partikkel-
modell
Hva er tyngst?
1 kg bly 1 kg isopor
Tetthet
Masse i forhold til volum
Tetthet = massen til tingen : volumet av tingen
Tetthet avhenger både av hvor tett partiklene i stoffet ligger og massen til hver partikkel
Tetthet endrer seg med temperaturen
Bly vs isopor
Volum av blyterning: 1 cm3 = 1 kubikkcentimeter
Blyterningens masse: 11, 35 gram
Tetthet: 11,35 : 1 = 11,35 g/cm3
Volum av isoporterning: 1 cm3 = 1 kubikkcentimeter
Isoporterningens masse: 0,01 gram
Tetthet: 0,01 : 1 = 0,01 g/cm3
Vann er et unntak!
Vann UTVIDER seg når det fryser, altså ved NEDKJØLING
Vann har høyest tetthet ved 4 °C
Hva har dette å si for livet i innsjøer?
Tetthetstabell Materiale Masse Volum Tetthet (g / cm3)
Luft (1 atm, 20° C) 1,19 g 1 cm3 1,19
Is 920 g 1 dm3 0,92
Vann (20° C) 1,996 g 2 cm3 0,998
Aluminium - - 2,7
Jern 2,34 g 0,3 cm3 7,8
Kobber 8900 tonn 1 m3 8,9
Sølv 10,5 g 1 cm3 10,5
Bly - - 11,3
Gull - - 19,3
Kvikksølv 0,1 g 0,007 cm3 13,5
Læringsmål
Kunne forstå forskjellen på atomer, molekyler og ioner
Kunne beskrive hvordan atomer er bygget opp av elementærpartikler
Nøkkelord
Atom Molekyl Elektron
Proton Nøytron Ion
Partikkelmodellen
Alle stoffer bygd opp av partikler
Tomrom mellom partiklene
Partiklene er alltid i bevegelse
Høyere temperatur betyr mer bevegelse
Partikler kan være
Atomer Molekyler
Oksygenatom Karbonmonoksidmolekyl
(karbonatom og oksygenatom)
Atomer
Grunnleggende byggesteiner i naturen
Atomene er så små at vi ikke kan se dem, selv med mikroskop
Eksperimenter gir oss kunnskap om hvordan de er bygd opp
Karbonatom
Modell, ikke sånn det faktisk ser ut!
Kjerne og skall
Består av elementærpartiklene elektroner, protoner og nøytroner
Elektrisk nøytralt
Ioner
Noen atomer kan gi fra seg eller ta imot elektroner
Underskudd eller overskudd av elektroner gir positiv eller negativ ladning, atomet blir et ion
Salter er bygget opp av ioner
Atomsymboler og kretsløp
Hver atomtype har et bestemt antall protoner
Hver atomtype har sitt symbol
Atomer blir ikke borte, men går i kretsløp
Læringsmål
Kunne forstå forskjellen på atomer, molekyler og ioner
Kunne sette navn på kjemiske forbindelser
Nøkkelord
Atom Molekyl
Grunnstoff
Grunnstoff
Består av én type atomer
Metaller og ikke-metaller
Gull, Au
Oksygen, O2
”Oksygen” kan bety
Atomer Molekyler
Oksygenatom, O Oksygenmolekyl, O2
Stabil form slik vi finner det i naturen
Gull (s) og oksygen (g) Fast stoff (metall) Gass
Kjemisk forbindelse
Består av flere typer atomer, MEN...
...bare én type molekyler!
De fleste stoffer er kjemiske forbindelser
Flytende vann, H2O (l)
Vannmolekyl, H2O
Navn og formel
Trivialnavn: Vann
Kjemisk formel: H2O
Systematisk navn: Di-hydrogen-mon-oks-id
Rekkefølgen til atomsymbolene avgjøres av periodesystemet
Vannmolekyl, H2O
Oppgaver
Skriv systematisk navn: CO2, NO2, HCl
Skriv kjemisk formel: - Karbonmonoksid - Natriumklorid - Surstoff
Gasser
Læringsmål
Kjenne til noen viktige gasser, særlig i luft, og deres bruksområder
Nøkkelord
Nitrogen Oksygen
Hydrogen Karbondioksid
Luft
Luft er IKKE tomrom!
Gassene i luft er usynlige, men består av partikler
Gassmolekylene fyker rundt i rommet, og skaper lufttrykk
Luft har tyngde!
Påvisning av gasser
OKSYGENGASS. I forsøket denne uken påviste vi oksygen ved å stikke en glødende treflis ned i gassen. Flisen flammet opp.
KARBONDIOKSID. Forsøk der kalkvann ble hvitt når vi blåste ned i det med sugerør.
HYDROGEN. Demonstrasjon denne timen.
Pratisk bruk av gasser
Airbag
Kullsyre i brus
Hydrogenbiler
Syrer og baser
Læringsmål
Vite forskjellen på syrer og baser
Kunne bruke pH-skalaen til å avgjøre hva som er surt, nøytralt og basisk
Kjenne til noen vanlige syrer og baser og deres bruksområder
Nøkkelord
Syre Base Nøytral
Indikator pH
Hva er det motsatte av surt?
Syrer
Fast stoff, væske eller gass
Sur løsning smaker surt
Eksempler: sitronsyre, saltsyre og melkesyre
Nøytraliseres av...
...baser!
Det motsatte av syrer
Fast stoff, væske eller gass
Basisk løsning smaker bittert, gjør fingrene glatte
Eksempel: natriumhydroksid
Farer ved syrer og baser
Hvordan kan vi beskytte oss mot sterke (konsentrerte) syrer og baser?
Konsentrerte løsninger består av mye sterk syre/base og lite vann
Indikator
Stoff som gir forskjellig farge for sure og basiske løsninger
Hvorfor bruke indikator fremfor å smake på ukjente løsninger?
Eksempel: bromtymolblått (BTB) farger sure løsninger gule, nøytrale løsninger grønne og basiske løsninger blålilla
pH-skalaen
Indikator som viser hvor sur eller basisk en løsning er
Hvordan kan vi gjøre en syre/base svakere (fortynne)?
Sur løsning pH mindre enn 7
Basisk løsning pH større enn 7
Nøytral løsning pH cirka 7
Syrestyrke Basestyrke
Teknologi og design
Læringsmål
Vurdere styrker og svakheter ved designet til et teknologisk produkt
Hva er teknologi? Hva tenker DU på når du hører ordet?
Dette?
Teknologi er lagd av mennesker
Alle mennesker bruker teknologi
Teknologi gjør livet enklere å leve
Eller kanskje dette?
Teknologi er et uttrykk for skaperevne
Teknologi og naturvitenskap henger sammen!
Å analysere teknologi
Analysen av et produkt kan bidra til å forbedre produktet
Funksjon
Utseende
Pris
Etiske spørsmål
Hammeren
Hva gjør hammeren til et nyttig verktøy?
Funksjon – estetikk – økonomi – etikk
Prosjekt: analysere et teknologisk produkt
Velg hva du/dere skal analysere, for eksempel saks, stol, smartboard, t-banekart eller kortlås
Bestem presentasjonsmåte, fortrinnsvis digital
Det skriftlige arbeidet skal leveres inn og blir vurdert med karakter, presentasjoner blir også vist i klassen
Presentasjonsmåter
Wallwisher – digital veggavis
Prezi – kulere enn Powerpoint
Xtranormal – animasjon på engelsk
Glogster – digital plakat
MovieMaker, Photostory
Powerpoint – litt kjedelig...
Vurderingskriterier
Hvor godt dere analyserer produktet
Bruk av faglige ord og uttrykk
Hvor originalt dere presenterer analysen
Atomkraft
Læringsmål
Forstå hvordan vi kan skaffe energi ved atomkraft
Forstå risikoen ved atomkraft
Nøkkelord
Atom Fisjon Fusjon
Atomkraft Nedsmelting Stråling
Einsteins relativitetsteori
E = mc2
En sukkerbit inneholder nok energi til å forsyne hele byer med strøm!
...men vi klarer ikke å utnytte denne energien fullt ut
Atomenergi
Relativitetsteorien sier at masse kan bli til energi
Dette skjer på atomnivå
To typer: fisjon og fusjon
Fusjon
To atomkjerner smelter sammen
Eksempel: sola
Fisjon
Eksempel: atomkraftverk En atomkjerne blir splittet
Skadelig atomkraft
Atombomben Tsjernobyl
Hva kan gå galt?
Hvis kjølesystemet svikter kan kjernereaksjonene komme ut av kontroll
Vi får ut mer energi av reaktoren enn vi kan håndtere (nedsmelting)
Atomkraftverket kan eksplodere...
Skadelig stråling i form av kjernepartikler slipper ut (ikke det samme som stråling fra mobiltelefon)
Universet
Læringsmål
Kjenne til himmellegemer som planeter, stjerne og galakse
Kjenne til fenomenet stjernebilder
Vite hva lysår er og kunne regne med ulike avstander i verdensrommet
Nøkkelord
Bølge Elektromagnetisk
stråling Stjerne
Lysår Stjernebilde
Bølger transporterer energi
Bølgefart
Bølgelengde
Frekvens
Synlig lys
Delen av det elektromagnetiske spekteret som øyet kan oppfatte
Hvitt lys inneholder alle fargene
Sola – vår nærmeste stjerne
Hva er sola?
Hva hadde skjedd om sola sluknet?
Stjerner
Like store som sola, men ligger lengre unna
Lysår: AVSTANDEN lyset tilbakelegger på ett år
Lyset fra en stjerne avslører stjernens temperatur, finner størrelsen ved å sammenligne med sola
Hovedtyper av stjerner (HR-diagram)
Stjernebilder
Økologi
Læringsmål
Kunne forklare hva et økosystem er, og gi eksempler på ulike økosystemer
Gi eksempler på tilpasninger hos dyr til ulike økosystemer
Nøkkelord
Økologi Økosystem
Abiotisk faktor
Biotisk faktor
Hva hadde skjedd om disse dyrene byttet leveområde?
Økologi
Læren om samspillet i naturen
Deler naturområder inn i økosystemer
Økosystemer består av - levende (biotiske faktorer): organismer, konkurranse - ikke-levende (abiotiske faktorer): klima
Beskriv de ikke-levende (abiotiske) faktorene i disse økosystemene
Organismer avhenger av hverandre
Læringsmål
Sette opp næringskjeder og næringsnett, og vise hvor energien i et økosystem tar veien
Nøkkelord
Næringspyramide
Hvor blir det av energien?
Alle økosystemer har flest produsenter
Dyr spiser mye mer i løpet av livet enn sin egen vekt
90% av energien går tapt
Organismer avhenger av hverandre