Konkurranserett Vår 08

Post on 02-Jan-2016

31 views 2 download

description

Konkurranserett Vår 08. Professor dr. juris Olav Kolstad. Norsk konkurranserett – en oversikt. Konkurranseloven av 5. mars 2004 nr. 12 Tilnærming til EØS-avtalens/EF-traktatens materielle konkurranseregler ”Harmonisering” av reguleringen av konkurransebegrensende atferd § 10 og § 11 - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Konkurranserett Vår 08

KonkurranserettVår 08

Professor dr. juris Olav Kolstad

Norsk konkurranserett – en oversikt

• Konkurranseloven av 5. mars 2004 nr. 12– Tilnærming til EØS-avtalens/EF-traktatens materielle

konkurranseregler– ”Harmonisering” av reguleringen av

konkurransebegrensende atferd• § 10 og § 11

– Delvis tilnærming ved kontroll av foretakssammenslutninger

• § 16– Håndhevingsreglene ikke harmonisert

• EØS-avtalens konkurranseregler– Norsk lov, EØS-lovens § 1– Forutsetning at samhandelen er påvirket

• EØS-konkurranseloven– Gir regler om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens

konkurranseregler– Gir norske myndigheter kompetanse og plikt til å

håndheve EØS-avtalens konkurranseregler

Rettskildesituasjonen - konkurranseloven

• Lovtekst– Materielle regler rettet mot markedsatferden formulert etter

mønster av EØS artikkel 53 og 54– Elementer i § 16 om fusjonskontroll tilnærmet EØS artikkel 57

• ”Foretakssammenslutning” definert i § 17• Forskrifter

– Gruppefritak gitt etter § 10, 3. ledd• Bygger på gruppefritak gitt etter EØS-artikkel 53(3)• Som igjen bygger på gruppefritak gitt etter EF-traktatens

artikkel 81(1)– Andre forskrifter

• Forarbeider– Understreker tilnærmingen til EØS/EF

• Domstolspraksis– Foreløpig ikke norsk praksis (HR)– EFTA-domstolens rådgivende uttalelser– EF-domstolens og Førsteinstansrettens avgjørelser

• Forvaltningspraksis– Konkurransetilsynets avgjørelser– Departementets avgjørelser– Kommisjonspraksis

• Tilnærmet ingen praksis fra ESA

• ”Soft law”– Kommisjonens/ESAs retningslinjer

Rettskildesituasjonen - EØS

• EØS-avtalen– EØS-artikkel 53-58– Sekundærlovgivning

• Materiell• Prosessuell

– Domstolspraksis• EFTA-domstolen, EF-domstolen, Førsteinstansretten

– Forvaltningspraksis• ESA, Kommisjonen

– ”Soft law”• EØS-loven• EØS-konkurranseloven

Konkurranselovens formål, § 1• Formålets betydning innenfor konkurranseretten• ”Å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til

effektiv bruk av samfunnets ressurser”, § 1, 1. ledd– Effektiv ressursbruk som overordnet, men middelbart, formål– Konkurranse som umiddelbart formål

• Det skal tas ”særlig hensyn til forbrukernes interesser” ved anvendelsen av konkurranseloven– Kom inn i Familie, Kultur- og administrasjonskomiteen– Tradisjonelle forbrukerhensyn?– Eller fokus på fordelingen av det samfunnsøkonomiske

overskudd?• Jf. § 10, 3. ledd

Konkurransereglenes rolle i EØS

• Det indre marked virkeliggjøres gjennom– Reglene om de fire friheter (fri bevegelse)

• Rettet mot stater• Berører deres myndighet som lovgiver

– Konkurransereglene• Rettet mot private rettssubjekter• Griper inn i deres privatautonomi• I første rekke i friheten til å konkurrere og

kontraktsfriheten

Konkurransereglenes rolle i EØS

• Reglene om de fire friheter– Målsetning: Opprettelsen av det indre marked– Virkemiddel: Fjerne nasjonale markedsbarrierer

• Konkurransereglene– Mål: Integrasjon og effektiv ressursbruk

• Andre mål?– Virkemiddel I: Fjerne markedsskiller

• Integrasjonsimperativet– Virkemiddel II: Virksom konkurranse

Felles formål?

• Effektiv ressursbruk• Forbrukerhensyn• Integrasjon?

Den teoretiske referanseramme

• Økonomisk teori som teoretiske referanseramme– Konkurranseteorien– Konkurransepolitikken– Konkurranseretten

• Plass for andre målsetninger?– Konkurranselovens system for skillet

konkurransehensyn/andre hensyn

De økonomiske modellene

• Det klassiske utgangspunkt– Frikonkurransemodellen

• Den perfekte konkurranse– Monopol

• Markedstilpasning og ressursbruk– Pareto effektivitet– Kaldor Hicks kriteriet

• Modellene og virkeligheten

Fra perfekt til virksom konkurranse

• Fokus på markedsmodeller eller -prosessen?– Det umiddelbare og det middelbare mål

• Søken etter en praktisk atferdsmodell– Perfekt konkurranse på de viljeløses marked

• Konseptet ”virksom konkurranse”– Konseptet i den økonomiske teori– Konkurranseloven og ”virksom konkurranse”– EF-domstolens og Førsteinstansrettens konsept– Et klart konsept?

Markedsmakt

• Konkurranseretten primært fokusert på situasjoner hvor ett eller flere foretak besitter markedsmakt

• Definisjon av markedsmakt:– The term ”market power” refers to the ability of a firm (or

a group of firms acting jointly) to raise price above the competitive level without losing so many sales so rapidly that the price increase is unprofitable and must be rescinded.

• Landes/Posner

Markedsmakt (2)

• Foretak som besitter markedsmakt kan nyte noen av de samme fordelene som et monopol– Merprofitt– Et ”stille” liv

• Markedsmakt og effektiv ressursbruk– Markedsmakt gir foretak muligheten til å øke prisene og

redusere tilbudet, noe som gir en dårligere utnyttelse av ressursene

Markedsmakt (3)

• Markedsmakt kan manifestere seg gjennom– Samarbeid eller samordnet atferd mellom konkurrenter– Ensidig atferd: Misbruk av dominerende stilling– Strukturelle endringer: Fusjonskontroll

• Fisjon av monopoler

• Markedsmakt fra et politisk perspektiv– Ansamling av makt på få hender

Forholdet mellom krrl og EØS-avtalen

• EØS-konkurranseloven § 7– Forholdet mellom § 10 og § 11 og artikkel 53 og 54– Samhandelskriteriet som jurisdiksjonskriterium– Plikt til å anvende EØS-avtalens konkurranseregler der

samhandelen påvirkes– Motstridsproblematikk

• Krrl kan ikke forby tiltak som er tillatt etter EØS-avtalen

• Kan anvende mer restriktiv lovgivning på ensidig atferd fra dominerende foretak

– § 7 kommer ikke til anvendelse på § 16

Samhandelskriteriet

• Et tiltak må ”påvirke handelen mellom avtalepartene” for at art 53 og 54 skal komme til anvendelse

• Trekker grensen mellom EØS-avtalen/EF-traktaten og nasjonale konkurranseregler– Dersom samhandelen ikke påvirkes reguleres forholdet

eksklusivt av nasjonale konkurranseregler• Nasjonale regler kan håndheves parallelt

Samhandelskriteriet

• Samhandelskriteriet må tolkes på bakgrunn av EØS-avtalens/EF-traktatens målsetninger– Etableringen av et felles eller indre marked

• Utgangspunktet– It must be possible to foresee with a sufficient degree of

probability on the basis of a set of objective factors of law or fact that it may have an influence, direct or indirect, actual or potential, on the pattern of trade between Member States

• Handelsstrømmene

Samhandelskriteriet

• Mellom avtalepartene– Foretak fra forskjellige medlemsstater involvert– Eksport og import mellom medlemsstater– Avtaler som dekker en medlemsstats hele territorium

• Den tidligere per se regelen• Domstolens syn i dag

– Avtaler som dekker hele EØS• Per se regel

– Handel med tredjeland• Import til EU• Eksport fra EU

Samhandelskriteriet

• ”kan påvirke”– Negativ innflytelse nødvendig?– Direkte eller indirekte– Faktisk eller potensiell

• Endringer i markedsstrukturen som en påvirkning av samhandelen

Samhandelskriteriet

• En mer funksjonell tilnærming?– Fokus på det indre markeds funksjon?– Bare begrensninger med fellesskapsdimensjon som faller

inn under art 53 og 54?

• Merkbarhetskravet

Konkurransereglenes materielle anvendelsesområde

• Foretaksbegrepet som funksjonelt avgrensningskriterium– § 2: Foretaksdefinisjonen– Art 53 og 54 rettet mot foretak– Art 57 kommer til anvendelse på foretakssammenslutninger

• Definisjonen av ”foretak”– § 2 inspirert av EF-domstolens definisjon– Enhver enhet som er involvert i økonomisk virksomhet, uavhengig

av enhetens juridiske status og finansieringen av denne• Rettslig status irrelevant

– Omfatter alle typer selskaper– Personer

• ”Frie yrker”

Foretaksbegrepet

• ”Ervervsvirksomhet” / ”økonomisk virksomhet”– Funksjonell tolkning– Formålet med virksomheten uten betydning– Salg av varer og tjenester– Innkjøp av varer og tjenester– Vil sluttbruker kunne være å anse som foretak?

• Som selger, men ikke som kjøper?– Virksomhet som ivaretar sosiale hensyn og andre sentrale

samfunnshensyn

Foretaksbegrepet

• Offentlige enheter– Det skilles mellom

• enheter innenfor det offentlige som utøver offentlig myndighet

• Enheter innenfor det offentlige organisasjon som er engasjert i økonomisk virksomhet

– Eks: Kommunale foretak

– Økonomisk virksomhet foretak– Art 81 og 82 kommer ikke til anvendelse på utøvelsen av offentlig

myndighet• Utøvelsen av oppgaver som er typiske for en offentlig

myndighet• Kan i en viss utstrekning være finansiert av gebyrer o l• Betydningen av doktrinen om en økonomisk enhet

Foretaksbegrepet

• Doktrinen om en økonomisk enhet– Foreligger det en avtale ”mellom” foretak dersom partene

er selskap innenfor samme konsern?

• Sammenslutninger av foretak– Interesseorganisasjoner– Direkte adressat for § 10 / art 53– Kan være foretak dersom organisasjonen selv utøver

”økonomisk virksomhet”

Unntak fra krrls anvendelsesområde

• Gjelder ikke arbeids- og ansettelsesvilkår, § 3, 1. ledd– Arbeidsmarkedet unntatt

• Forskrift kan gis med unntak for markeder eller næringer, § 3, 2. ledd, 1. pkt– Forskrift om unntak fra konkurranseloven for samarbeid mv.

mellom visse grupper privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter (FOR 2004-06-25 nr 987)

– Forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker (FOR 2005-04-29 nr 367)

• Forskrift skal gis som unntar primærnæringene, § 3, 2. ledd, 2. pkt– Forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske

(FOR -2004-04-23 nr 651)

Unntak i EØS

• Art 53 og 54 kommer ikke til anvendelse på arbeids- og ansettelsesvilkår– Ikke økonomisk virksomhet

• Sak 22/98, Sml 1999 s I-5665, Straffesak mot Becu– Samme økonomiske enhet

• Generaldvokats Jacobs begrunnelse i sak 67/96, Sml 1999 s I-5751, Albany

– Arbeidsmarkedet unntatt

• Primærnæringene utenfor EØS-avtalen– Artikkel 8 og protokoll 9

Det relevante marked

• Ved definisjonen av det relevante marked fastlegges de faktiske rammer for den rettslige analyse

• Et analytisk verktøy– Ikke en selvstendig, rettslig vurdering

• Men kan ha implikasjoner for den normative vurdering• Viktigheten av en korrekt markedsdefinisjon• Betydningen av en bred eller snever markeds-

definisjon

Det relevante marked

• Utviklet av EFD’s gjennom praksis– FIR’s bidrag– Kommisjonenens (ESAs) meddelelse(r)

• Økonomisk konsept– Økonomiske og økonometriske analyser retningsgivende

Det relevante marked

• Må defineres for å avgjøre om– en avtale har som virkning en begrensning i konkurransen– konkurransen er merkbart begrenset

• De minimis• Terskelverdier

– terskelverdiene beskrevet av Kommisjonen i retningslinjene for horisontale avtaler er overskredet

Det relevante marked

– konkurransen er utelukket for en vesentlig del av de varer det gjelder, § 10, 3. ledd, bokstav b, art 53(3)b

– markedsandelstersklene i de ulike gruppefritaksforordningene er overskredet

– et foretak har en dominerende stilling, § 11 / art 54– et misbruk referer seg til en vesentlig del av

fellesmarkedet– en fusjon vil etablere eller forsterke en dominerende

stilling, art 57 / ff art 2

Kommisjonens (ESAs) meddelelse

• ESAs/Kommisjonens meddelelse om det relevante marked

• Ekstrakt av Kommisjonen praksis• Binder hverken Kommisjonen selv eller EFD

eller FIR• MEN: Av stor praktisk betydning

– Kommisjonen tilstreber seg på å følge retningslinjen– Partene innretter seg i praksis på bakgrunn av denne– EFD og FIR noe mer avslappet

Markedets dimensjoner

• Produktet av tre markedsdimensjoner– Det relevante produktmarked– Det relevante geografiske marked– Den temporære dimensjon

• Sesongsvingninger?

Definisjon av produktmarkedet

• ”Markedet for alle de produkter og/eller tjenesteydelser, som forbrugeren anser for indbyrdes substituerbare på grund af deres egenskaber, pris og anvendelsesformål”

Definisjon av det geografiske marked

• ”Det område, hvor de deltagende virksomheder er involveret i udbud af og efterspørgsel efter produkter eller tjenesteydelser, og som har har tilstrækkelig ensartede konkurrencevilkår og kan skelnes fra de tilstøtende områder, fordi konkurrencevilkårene der er meget annerledes”

Grunnleggende prinsipper

• Fokus på markedet slik det er i dag• Tar i betraktning eksisterende konkurranse

– Etterspørrersubstitusjon– Tilbydersubstitusjon

• Tar ikke høyde for potensiell konkurranse– Nyetablering en del av konkurransevurderingen– Blir først vurdert dersom de berørte foretaks stilling på det

relevante marked gir grunn for bekymring

Etterspørrersubstitusjon

• I hvilken grad vil etterspørrerne substituere et produkt med et annet?

• Testen:– Vil de involverte foretaks kunder skifte til ”lettilgængelige

substitusjonsprodukter eller leverandører andre steder på grund af en hypotetisk, lille (i størrelsesorden 5-10%) varig stigning i den relative pris på de pågæledende produkter og i de pågældende områder”?

– Gjeldende markedspris er utgangspunktet

Tilbydersubstitusjon

• I hvilken grad vil tilbydere legge om produksjonen til det aktuelle produkt?

• Hvilke leverandører vil som en reaksjon på ”små, varige ændringer i de relative priser omgående … omstille produktionen til de relevante produkter og markedsføre dem på kort sigt, uden at det medfører betydelige ekstraomkostninger eller risici?”

I praksis: De teoretiske modeller må underbygges med bevis• Substitusjonen ved prisøkninger tidligere• Priselastisiteter, d v s mål på

– i hvilken grad endrer etterspørselen av en vare seg ved endringer i pris?

– i hvilken grad etterspørselen etter et produkt endrer seg ved endringer i noen andre produkters pris

I praksis

• Kunders og konkurrenters oppfatninger• Markedsstudier og kundeundersøkelser• Hindringer og kostnader forbundet med

endret produksjon• Ulike kategorier kunder?

– Prisdiskriminering mulig?– Kan innsnevre produktmarkedet

Samarbeidskriteriet

• Avtale• Samordnet praksis• Beslutning truffet av sammenslutning av

foretak

“Avtale”

• ”Avtale” tolkes vidt– Det er tilstrekkelig at de involverte foretak har uttrykt en

felles intensjon om å samordne atferden• Samordning av konkurranseparametre

• “Felles intensjon” ikke et krav at det foreligger en rettslig bindende avtale– Formen er uten betydning (muntlig, signert, usignert)– “gentlemen’s agreements”– Ikke et krav at avtalen er utfyllende

• Det er tilstrekkelig at et bredt rammeverk for markedsatferden skisseres

• Krav til partenes deltagelse i avtalen?– Tilstrekkelig å delta i deler av et samarbeid– Passivt “medlemsskap”– Er et foretak som er “tvunget” med i et kartell part i

avtalen?

• Samarbeid gjennom etableringen av selskap (joint ventures)– En selskapsavtale også en avtale

• Situasjonen hvor en avtale termineres– EFD: Det er tilstrekkelig at en avtale fortsetter å ha en

konkurransebegrensende virkning etter at den er terminert

• Sak 51/75, EMI Records Limited v CBS United Kingdom Limited

– Det er avtalens virkninger på partenes atferd som er avgjørende, ikke den formelle varighet

“samordnet opptreden”

• A form of co-ordination where undertakings, without concluding any sort of agreement or establishing a plan of action, knowingly substitute practical co-operation between them for the risks of competition– § 10/artikkel 53 rammer også tilfelle der det ikke foreligger

enighet, kun “samforstand”• It is contrary to the rules on competition for a producer

to co-operate with his competitors, in any way whatsoever, in order to determine a co-operated way of action or to ensure its success by prior elimination of all uncertainty as to each others conduct regarding the essential elements of that action– ECJ, case 48/69, ICI v Commission

Bevis for samordnet opptreden

• Direkte eller indirekte kontakt• “Meeting of minds” eller en form for

konsensus– Informasjonsutveksling– Ensidig tilkjennegivelse av informasjon– Annonser

• Etterfølgende atferd i markedet• Årsakssammenheng

Distinksjonen mellom “avtale” og “samordnet opptreden”

• Overlappende konsepter• Ingen presis avgrensning

– Og heller ikke behov for en presis grensedragning

• Tilstrekkelig å vise at det foreligger “avtale og/eller samordnet opptreden”– Ikke feil rettsanvendelse å ikke trekke grensen i det

konkrete tilfelle

Er markedsatferd alene bevis for samordnet opptreden?

• Spørsmål om økonomiske atferdsmodeller kan tjene som avgjørende bevis– Særlig aktuelt i oligopolmarkeder– Grensen mot “kollektiv dominans”

• Parallel markedsatferd ikke i seg selv samordnet opptreden

• Men: It may however amount to strong evidence of such a practice if it leads to conditions of competition which do not correspond to the normal conditions of the market having regard to the nature of the products, the size and numbers of undertakings, and the volume of the said market power– ECJ, case 48/69, ICI v Commission

“Beslutning”

• Samordning kan skje gjennom en sammenslutning av foretak

• Rammes direkte av § 10/artikkel 53– Sammenslutninger kan gjøres direkte ansvarlige for en

samordning av medlemmenes atferd– Ikke nødvendig å vise at det foreligger en avtale mellom

medlemmene• Sammenslutning

Tolkes vidt• Beslutning

Enhver ytring som har til formål eller virkning å samordne medlemmenes atferd

– Ikke noe krav om bindende beslutning (f.eks. retningslinjer)