Landbrukets klimaarbeid

Ane Hansdatter Kismul

Parisavtalen

Slår fast at:

“…vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippenepå en måte som ikke truer matproduksjonen.“

Den politiske situasjonen

• Parisavtalen

• Forslag til EU-samarbeid

• Regjeringen vil ha prosess med næringa for å sette bindene mål

Norges klimaforpliktelser

• Parisavtalen forplikter oss til å kutte 40% av utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030.

• Regjeringen jobber for å gjennomføre dette kuttet sammen med EU.

• EUs klimaregelverk gjelder på tre områder. - Kvotepliktig sektor (petroleum, industri, i tillegg til noe energi og transport)

- Ikke-kvoteplitig sektor (transport, jordbruk, bygg og avfall)

- Skog og jordforvaltning (LULUCF)

Klimakuttet blir krevende for Norge• Vi får den høyeste

kuttforpliktelsen, 40% kutt innen 2030

• Vi har hatt mindre reduksjon i utslippene etter 2005 enn andre land

• Vi har færre sektorer å fordele utslippskuttet på

• I de fleste land er jordbruk «off thehook»

HVA BETYR DETTE FOR NORGE

• Eus regler for fastsetting av referansebanen innebærer en avvirkning på ca 12 mill. m3/år i avtaleperioden.

• Samlet utslipp i avtaleperioden:

• Utslipp fra jordbruksareal +

• Avskoging/påskoging 15 mill. tonn CO2

• Utslipp ved hogst av 15 mill. m3/år 60 mill. tonn CO2

• Utslipp LULUCF 75 mill. tonn CO2

• Avvirkningen må begrenses til 11 mill. m3/år for å oppfylle forpliktelsen

«Jordbrukets organisasjoner inviteres til et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å kunne inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030.»

«Dersom det ikke lykkes å oppnå enighet med landbruket om hvordan sektorens kostnadseffektive andel kan utløses, vil regjeringen ta initiativ til at nødvendige tiltak kommer på plass.»

Nydyrking, gjødselvareforskrift ++

Norsk matproduksjon øker

Utslipp jordbruk 1990-2016, basert på tall fra ssb

Landbruket har særegne «klimautfordringer»

• Landbruket er en «ny» sektor i klimasammenheng

• Usikre tall og beregninger som svinger

• Stort kunnskapsbehov

Hvordan redusere landbrukets utslipp:

Enkle – men også svært kompliserte - svar

▪ Økt import▪ Redusert svinn

▪ Reduserte utslipp fra prosesser og kilder

▪ Optimalisere strukturer og ressursbruk på samfunnsnivå

▪ Optimalisere driftssystemer på foretaksnivå

MEN, kan være som å klemme på en ballong: Matproduksjon har uansett utslipp – det er samlede globale effekter som teller.

▪ Endret konsummønster▪ Økt import

Tre alternativer

1. Redusert produksjon av mat (i Norge)

2. Endre sammensetning av produksjonen

3. Optimalisering av produksjonen

Faglig utgangspunkt, for åsikre norsk matproduksjon

Klimasmart Landbruk skal være:

• Landbrukets klimaløsning

• Et faglig tyngdepunkt for klimaarbeid i jordbruket

• En konstruktiv samarbeidspartner for myndighetene.

Landbrukets Klimasystem

Beregnings-modellKlima

Klargjøring data Jord-planteAndre data

Presentasjon av gårdens

klimaavtrykk

Registreringer av driftsinformasjon

(avling, beite, teknologi..)

Dataflyt

TineKukontroll

Bonde

Rådgivnings-verktøy TINE,

NLR, andre

Landbrukets klimadatabaseBenchmarking for rådgivningsformålStatistikk og databaser for FoUNæringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon

Rådgiver/ rådgivnings

opplegg

Jorddata NIBIO

Skifteplan -Jordplan

HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikringFôrdata drøv

ANIMALIAHusdyrkontroller

KSL

JORD Klima Klargjøring data

JorddataGras- og kornmodell

DMNIværdata

Regnskap

TilskuddsdataLandbruksdir

Avregnings- og fakturadata Datainnsamling

og bearbeiding

Beregningsmodell for

beslutningstøtte

Verktøy og

rådgivning

Vi vinner klimadebatten når vi flytter den inn på gårdstunet

www.klimasmartlandbruk.no