Hvordan skape gode barnehager og skoler for fremtiden?

Førde 5. februar 2020

Endre Ljones

Allmennlærer/adjunkt

Master i ledelse og skoleutvikling

20 år i skolen som lærer, tillitsvalgt, inspektør og rektor

Avdelingsleder for barnehage og skole i Norconsult

Konst. kontorleder Bergen

4 barn med samme kone

Hvem er denne mannen?

2020-02-12 endre.ljones@norconsult.com 2

11 personer (pedagoger, arkitekt, planleggere, statistiker)

Bergen, Sandvika og Kristiansand

Oppdrag over hele landet

Vi gir råd innen:

Skolebruksplaner

Barnehagestruktur

Barne- og elevtallsutvikling, kapasitet og struktur

Programmering og brukermedvirkning i byggeprosjekter

Utforming av skoler og barnehager

Pedagogisk utviklingsarbeid, kurs og veiledning

Avdeling for skole- og barnehageplanlegging

Team skole og barnehage

Tverrfaglig tenkning og satsing på barnehage og skole

Bevisst sammensatt team av

pedagoger

skole- og samfunnsplanleggere

arkitekter

landskapsarkitekter

prosjektledere PA/PGL

AV/IKT-rådgivere

interiørarkitekter

bygg- og tekniske fag (RiX).

Tverrfaglig kompetanse –

fra tidligfase til ferdig prosjekt.

Refleksjoner rundt…

Prosesser for fysisk læringsmiljø

Pedagogiske trender og utvikling

Hensikt med pedagogiske bygg

Utforming pedagogiske bygg

Programmering og RFP

Nøkkeltall, krav, prioriteringer, vektlegging

En rød tråd?

Pedagogikk og Arkitektur

Pedagogisk praksis og læringssyn

Kvalitet i opplæringen -

Hva er den gode skole?

Den gode skole skal

realisere drømmene til

de barna som kommer

på skolen for første

gang. Vi skal realisere

det potensialet som bor i

dem.- Ung Høyrepolitiker fra Bergen

«Ungdom som faller utenfor bør bekymre langt flere»Sunnmørsposten 23.2.2017

Tallet på unge uføre stiger fortsatt. Ifølge NAV er det i dag over 13.000 uføre i alderen 20 til 29 år. Det tallet er omtrent dobbelt så høyt som det var for ti år siden.

To viktige perspektiv

◼ Mestring og livskvalitet for den enkelte

◼ Bærekraftig samfunnsutvikling

(Forskningsstiftelsen Fafos kartlegging, 2014)2020-02-12 endre.ljones@norconsult.com 10

PEDAGOGIKK og ARKITEKTUR

– pedagogisk praksis og læringssyn

Nye mål krever endringer i pedagogisk praksis

…men kor mykje har endra seg…?

…eigentleg…?

Elever er forskjellige

…elever lærer forskjellig

Papir og penn

Tegn et fint hus.

Forsikre deg om at det er så fint som mulig, og gjør det pent.

Det skal være et hus du vil besøke.

Du har 1 minutt.

Bytt med sidemannen – så retter dere hverandres slik:

Skorstein = 2 poeng

Fire, bare fire vinduer = 4 poeng

Gardiner i vinduene = 5 poeng

Farger = 5 poeng

Dør i MIDTEN av huset = 4 poeng

Hage = - 10 poeng (minuspoeng)

Dere skulle tegne et hus, ikke en hage

Hvor mange poeng?

Kompetanse for det 21. århundret

Hva trenger unge i dag å lære?2020-02-12 endre.ljones@norconsult.com 19

Ferdigheter og kompetanser

De ti kompetansene:1. Fagkompetanse2. IKT-kompetanse3. Kommunikasjon og samarbeid4. Kreativitet og innovasjon5. Kritisk tenkning og problemløsning6. Metakognisjon og å lære å lære7. Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet8. Kulturell bevissthet og kompetanse9. Liv og karriere/jobbkompetanse10. Borgerskap – lokalt og globalt

Hvordan påvirker det

fysiske læringsmiljøet

arbeidet med disse

kompetansene?

Ludvigsenutvalget (2015) bestilte en kartlegging av kompetanser for det 21. århundret som forsknings- og utredningsfelt. Forskerne fant at det er ti kompetanser som går igjen både i internasjonale og nasjonale sammenhenger.

Betegnelse benyttet i internasjonale prosesser og prosjekter med fokus på fremtidige krav til kompetanse Eksempler: OECD, forskningsprosjekt «assesement and teaching of 21th Century skills»

Lærerløftet og Fagfornyelsen

Økt krav til lærerkompetanse – utfordrende å dekke

alle fagområder?

Dybdelæring

Tverrfaglighet

Relevans for fremtiden

Sammenheng mellom fag

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og livsmestring

Fra klasserom til en trinn- og teamorganisert skole?

Den privat-

praktiserende lærer

Mine elever

Samordning

Stabil gruppe-

inndeling av elever

Faglig og sosialt

fellesskap

Våre elever

Samhandling

Fleksibel organisering av elever

Fra: Til:

Hvordan lærer elevene best?

Pedagogiske trenderEleven i sentrum

Praktisk læring

Elevene i aktivitet i læringsøktene/elevaktiv læring

Tilpasset den enkelte

Varierte læringsøkter

Ulike aktiviteter samtidig

Samarbeid

Uteområde som læringsarena, inne-uterom

Bruk av mobile møbler i

klasserommet

Barnehager

– mangfold og muligheter

➢2016 var det totalt 6087 barnehager

➢54 % private barnehager, 46 % kommunale.

➢9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehagen.

➢70 % av alle 1 åringer og 97,5 % av alle 5 åringer

➢Barnehagelov og rammeplan gjelder alle virksomheter

Det første leddet i utdanningsforløpet

Barneasyl / Fröbel

Rom og pedagogikk

➢ Eier, arkitekt, leverandør, pedagog,

drift/vedlikehold, foreldre/kunder i samarbeid

«Det handler ALDRI bare om

romløsninger; men om pedagogikk,

barnesyn, syn på læring, på

barnehagens plass i samfunnet, på den

enkelte barnehages kultur, personalets

kompetanse og på organisering og

ledelse i en kontekst.»

- Magnhild Nordal Eggesbø

Ny standard for

barnehage

➢Avdelingsbarnehagen

➢Basebarnehagen

➢Hjemområder, fellesrom

og spesialrom

➢Standardbeskrivelser

Møteplasser og temarom

Samlingsrom/fellesrom

Vannrom

Ute er også et

pedagogisk rom!

➢Pedagogikk

➢Arealtilgang

➢Utforming

➢Sikkerhet

➢Drift/vedlikehold/UU -

➢ Innkjøpsavtaler

Lek- og oppholdsareal

Andre areal

Personalfasiliteter

372020-02-12 endre.ljones@norconsult.com

ved at et bygg for lite, og det er behov for mer

kapasitet

ved at et bygg blir for stort ift. antall elever, man

mener det er bra for elever og for økonomi å tenke

andre alternativer

ved at tiden er knapp og at derfor eiendomssjef,

oppvekstsjef eller plansjef setter seg i hovedsetet

og legger inn en bestilling på et prosjekt

ved politiske detaljbestillinger uten at alternativene

er utredet, eller sett i helhetsperspektiv

Noen ganger blir et byggeprosjekt til…

Barnehage og skolebygg i et helhetsperspektiv

En rød tråd?

Pedagogisk plattform Pedagogisk modell/praksis

Organisasjon • Læringsmiljø - lærende org.

bidra til bedre og raskere gjennomføring av byggeprosjektene

bidra til et større grad av eierskap til prosjektet fra brukerne

bidra til organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling

Koblingen mellom det som skal foregå i bygget og utforming

God tidligfaseplanlegging

Hva er det egentlig vi har behov for?

Hvor er det egentlig vi har størst behov?

Når har vi egentlig behov for dette bygget?

Hvordan får vi mest mulig ut av dette byggeprosjektet?

Rett bygg

Rett tid

Rett sted

Rett pris

Uansett bakgrunn for prosjektet – lurt å ta et steg til siden og vurdere…

Å skape den gode

skole, den gode

barnehage, det gode

sykehjem…

Bruke de offentlige

midlene best mulig -

til det beste for flest

mulig…

Et bygg tilpasset det

vi skal drive med..

Prognoser

Vurdering av eksisterende anlegg - funksjonsanalyse, kapasitetsanalyse, (evt. tilstandsanalyse)

Strukturutredning, barnehage/skolebruksplaner, helseplaner

Koblingen mellom tjenestestruktur og byggstruktur

Bakgrunn for byggeprosjekter: Planer og utredninger

Skole 1 Skole 2

Utrede behov for endringer, ut fra helheten i kommunen

Når fysiske endringer må til – hvilke andre effekter kan man oppnå i prosjektene – organisatorisk,

pedagogisk, fysisk, helhetsmessig?

Involvering – brukergrupper – nærmiljømøter – foreldre, lag og org.

Programmering med utgangspunkt i pedagogisk plattform. Sammenheng og samspill mellom pedagogikk og

arkitektur

Uteområdet som en del av læringsarealet, tomt og lokalisering er en faktor

Parallelle prosesser – pedagogisk utvikling, utvikling av organisasjon… forberede på det nye.

Rett bygg - til rett tid - på rett sted

Prosjekter/byggeprosjekter

Først former vi bygningen. Siden former bygningen oss.

Sir Winston Churchill

- Form følger funksjon Hensikt aktivitet utforming av bygningen

Utforming av bygningen aktivitet hensikt

Trinnareal og heimeområde

• Klasserom, grupperom, garderober, wc

• SFO

Spesialutstyrte læringsareal

Arealer for administrasjon og personal

• Ledelse og merkantil

• Lærerarbeidsrom

• Pauserom

• Garderober, wc

• Støttearealer

Andre funksjoner

• Drift, lager

• Renhold

• Helsetjeneste

Uteområde

Rom og funksjonsprogram

SKOLETYPE: B500 Pr.elev B550 Pr.elev

GENERELT LÆRINGSAREAL:

UNDERVISNINGSROM (klasserom, grupperom, auditorium) 2000 4,00 2200 4,00

ELEVGARDEROBAR/TOALETT 400 0,80 440 0,80

NÆRLAGER 100 0,20 100 0,18

SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 2500 5,00 2740 4,98

SPESIALISERT LÆRINGSAREAL:

SKULEKJØKEN 85 0,17 85 0,15

BIBLIOTEK 125 0,25 125 0,23

NATURFAG 75 0,15 75 0,14

MUSIKK 110 0,22 110 0,20

KUNST OG HANDVERK 250 0,50 250 0,45

SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 645 1,29 645 1,17

PERSONAL- OG ADMINISTRASJON

ADMINISTRASJON 90 0,18 90 0,16

LÆRARARBEIDSPLASSAR M/STØTTEFUNKSJONAR 300 0,60 330 0,60

MØTEROM 55 0,11 60 0,11

PERSONALROM 70 0,14 75 0,14

PERSONALGARDEROBAR/TOALETT 60 0,12 65 0,12

SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 575 1,15 620 1,13

ANDRE FUNKSJONAR:

FELLESAREAL / SAMLINGSROM / SOSIAL SONE 150 0,30 150 0,27

HELSE/PPT/LOGOPED 30 0,06 30 0,05

DRIFT, REINHALD OG LAGER 125 0,25 125 0,23

SUM ANDRE FUNKSJONAR 305 0,61 305 0,55

SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal 4025 8 4310 8

SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor) 5635 11,27 6034 10,97

Framlegg til areal- og funksjonsnorm for

grunnskularNy fellesskule Vågsøy bsk

Ivareta funksjonar framfor teikningar, storleik og areal

Kva skal føregå? Kor mange? Kva aktivitet? Kan det nyttast til fleire funksjonar? Kor ofte? Kva prioritet samanlikna med andre funksjonar? Kva skal være spesielt med denne skulen?

Kva er grunngjevinga for utformingsønskja?

Funksjonsbeskrivelser

– tanken bak

Elev- og trinnareal

• Individuelt arbeid

• Samarbeid

• Læringspartner

• Liten gruppe

• Stor gruppe

• Plenum

• Felles gjennomganger

• Diskusjoner

• Verksted (klippe, lime)

• Drama

• Fysisk aktivitet (bevegelse)

• Sang og musikk (lyd)

• Måltider

• Ikt

• Henge opp, utstilling

• Fremføre

• Konsentrasjon

• Samtaler

• Variasjon

• Inspirasjon

• Fremme helse, trivsel,

læring

Bygge riktig – unngå feilinvesteringer

Rett størrelse

Rett funksjoner

Rett sted

Komme raskere til målet med prosjekteringen

Hvorfor bruke tid på tidligfase planlegging av byggeprosjekter?

Faser og påvirkning

Stor påvirkningsmulighet i starten

Endringer har marginal tids- og kostnadskonsekvens

Påvirkningsevnen reduseres med økende tidsakse

Ved utførelse har man liten påvirkning. Endringer får konsekvenser for økonomi eller fremdrift2020-02-12 endre.ljones@norconsult.com 53

Motstand Nyorientering

SatsingBenektelse

Ytre miljø

Indre selv

Fortid Fremtid

Skal vi planlegge tradisjonelt?

Eller kanskje tenke andre måter å utforme

arealer på?

(skisser utarbeidet av Spinn arkitekter)

Ulike arbeidsmåter

Fysisk aktivitet – inne

endre.ljones@norconsult.com 69

1) Sklie, teknisk universitet München 2) Klatrevegg,

Frederiksbjerg skole 3) Store husker i fellesareal,

Frederiksbjerg skole 4) Løpebane, Frederiksbjerg skole

2020-02-12

endre.ljones@norconsult.com 70

1) IT-kontor i Bangkok utstyrt for fysisk aktivitet bl.a. med klatrestativ, kombinert tennis-/møtebord, gymnastikkball. Hentet fra Knstrct interiors

2020-02-12

endre.ljones@norconsult.com 712020-02-12

Nye mål krever endringer i pedagogisk praksis…..

Arkitekten

BYGG FOR LÆRING

Kanskje den bygningstypen

som har størst påvirkning på

våre liv?

«alle må være der»• Skal gi tilhørighet

• Skal gi gode rom for læring

• Skal gi en god opplevelse av å være

Krever fysisk og sosial

forståelse• av sted og situasjon - analyse

(landskap, kultur)

• av pedagogikk og skolehverdag –

brukermedvirkning

• av kompleks byggeri– konstruksjon,

luft, fukt, temperatur

• av romopplevelse – lys, lyd, lukt,

farge, bevegelse

• økonomi

Entreprenøren

• Har en overordnet interesse og vilje til å skape et godt anlegg for barn,

elever, pedagoger, andre ansatte og brukere.

• Byggteknisk kompetanse, alle fag

• Har god kjennskap til gjeldene regelverk, lovverk, forskrifter o.l.

• Har kjennskap til og forståelse for særbehov knyttet til

undervisningsbygg/skoleanlegg/barnehagebygg

Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn

Hvordan skape gode barnehager og skoler for fremtiden? · Borgerskap –lokalt og globalt...

Transcript of Hvordan skape gode barnehager og skoler for fremtiden? · Borgerskap –lokalt og globalt...

Hvordan skape gode barnehager og skoler for fremtiden? · Borgerskap –lokalt og globalt...

Documents

Transcript of Hvordan skape gode barnehager og skoler for fremtiden? · Borgerskap –lokalt og globalt...

Velfærdsledelse i gymnasiet Hvorfor og hvordan?

Time samme dag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Hvordan fastlegge den lokale klimaprofilen og hvordan kan denne utvilke seg?

HVORDAN VIRKER DE, OG HVORDAN SER DE UD

Hvordan opprettholde bord og stoler

Hvordan finne frem: Kart og veibeskrivelse

Wavefinder og hvordan jobbe med internsøk

Hvordan og hvorfor engasjerer videoinnhold?

Hvordan Hvordan sikrer vi Hvordan kan god instruktion og ...

- hvad, hvor og hvordan? - emu

Hvordan levendegjøre visjon og verdier

Bibliotekets performative rum - hvorfor og hvordan?

Forurenet jord hvad, hvorfor og hvordan

Kart og kompass · 2017-09-07 · • Kartet, hvordan det er oppbygd. • Kartreferanse, hvordan kunne bestemme din posisjon. • Kompass, bruk av kompass • Hvordan bruke kart og

Læsning – hvordan? Læseprøver og læsetest

Fra data til god undervisning hvordan og hvorfor? · og digitale læringsressourcer” (s.7) ... Elevernes sociale og faglige samarbejde: Hvordan arbejder de sammen i klassen og ...

Samskriving - hvorfor og hvordan

HVORDAN SPARE PENGER OG MILJØ MED GODE OG SIRKULÆRE ...€¦ · • Tips til hvordan du kan spare penger og miljø med gode og sirkulære avfallsløsninger. Vi overforbruker jordens

Hvordan organiseres utviklingsarbeid i barnehagen, og ...

Direktions- og bestyrelsesansvar – Hvad er risikoen, og hvordan håndteres den?