Post on 14-Aug-2020
Hvordan lykkes med
Olje og proteinvekster
Bjørn Inge Rostad Rådgiver
Olje og proteinvekster
• Historie
• Sorter
• Krav til jord
• Gjødsling
• Soppsykdommer
• Skadedyr
Olje og proteinvekster
• Omløp
• Dyrkingsegenskaper
• Høsting
• Økonomi
ErterErter
Erter - historie
• Var en vanlig vekst fram til 2 verdenskrig
– Ofte dyrket sammen med havre
• Mindre dyrking etter kunstgjødsla kom på markedet
• Dyrket noe på 80 tallet
– Dårlig stråstyrke
Erter - historie
• 90 tallet halvt bladløse
– Noe bedre stråstyrke
• 2000 tallet
– Ny generasjon halvt bladløse med bedre stråstyrke
• 2014
– Ny generasjon ennå bedre stråstyrke, Ingrid
Erteplanta
• Ettårig belgvekst
• Halvt bladløse
– Små bladene omdannet til slyngtråder
• Lever i symbiose med rhizobiumbakterier
– Selvforsynt med nitrogen
– Omdanner nitrogen i lufta til nitrogenforbindelser om er til nytte for bakterie og planter
– Danner knoller på røttene til erteplanta
– Trenger ikke å tilsette bakteriesmitte
Erter - Sorter
• Ligger mellom bygg og havre i veksttid
• Seine i kjølige år
• Sorter: Ingrid
Ingrid på markedet fra 2014
Ingrid
Tinker
Krav til jord
• Tørkesterk jord
• pH >6,0
• Mest mulig steinfri jord
• Sand- myrjord lite egnet
Jordarbeiding-såing
• Harve 2-3 ganger med såbedsharv
• Øke harvedybden for hver harving
– Viktig for å unngå mye klump
• Sådybde 5-6 cm
– Viktig med spirefuktighet
• Plukke stein !!
• Tromling
Såtid
• Tidlig som mulig når jorda er lagelig
• Viktig med god jordstruktur
• Såmengde 24-28 kg
– 100 planter pr m2
– Faust minst frø - Tinker størst frø
Ant. planter pr m2 x TKV = såmengde 100 x 0,248 = 27,5 kg/daa
spireprosent 90%
Gjødsling
• Selvforsynt med nitrogen
• Behov etter gjødselplan 3 kg P og 5 kg K
• OPTI-PK 11-21
• 30 kg koster 120 kr/daa
• Gjødsling droppes på jord med god hevd
Plantevern – ugras
• Vurdere ugrasbestand
• Hvilke ugras som dominerer
• Lite ugras – ingen sprøyting
• Tett erteåker dekker godt mot ugras
• Ugraset veikt grunnet ingen N-tilførsel
• Balderbrå, klengemaure, oljevekster
Plantevern-ugras
• Frøugras
– Basagran SG 40-60 g (balderbrå)
+ Fenix 80-90 ml (då, klengemaure)
• Floghavre/kveke– 100 ml Agil 100 EC(minst 1 uke etter ugrassprøyting)
• Viktig å vaske sprøyta med sprøytevask!!!
• Ugrasharving 1-2 ganger
Plantevern – ugras
• Vurdere ugrasbestand
• Hvilke ugras som dominerer
• Lite ugras – ingen sprøyting
• Tett erteåker dekker godt mot ugras
• Ugraset veikt grunnet ingen N-tilførsel
• Balderbrå, klengemaure, oljevekster
Soppsykdommer
• Storknollet råtesopp
• Erte/gråskimmel
• Ertevisnesyke
• Gråskimmel
Plantevern- sopp
• Soppbehandling aktuelt der det ha vært dyrket oljevekster/erter tidligere
– Storknollet råtesopp
– Erte/gråskimmel
• Amistar 100 ml /daa ved blomstring
• Signum 100g / daa ved blomstring
Ertevisnesjuke
• Vekstskiftesykdom
• Jordboende organisme(alger/sopp)
• Hvilesporer(6-8år)
• Ikke dyrke erter oftere enn 6-8 år
• Angriper røtter – planta dør
• Ingen tiltak
Skadedyr, innsekter
• Ertevikler
– Dukket opp etterhvert.
• Lite skade
– Store angrep i 2010/2011
• Biscaya 30-40 ml
– Kan kombineres med soppsprøyting
Skadedyr, Ringdue- bydue
Omløp
• Nitrogeneffekt på 3 kg N/daa
• Sjukdomssanerende effekt(hveteaksprikk, hvetebladprikk
stråknekker og rotdreper)
• Sanerer 60-70% av korncystenematoder
• Forgrødeeffekt(15-20% meravling året etter)
• Ikke dyrke erter oftere enn hvert 6-8 år(visnesjuke)
Vanntilgang
• Viktig med god vanntilgang ved blomstring
– Tørke; mindre belger
Dyrkingsegenskaper
• Avkastingsevne
• Stråstyrke!!
• Tidlighet
• Proteininnhold
Innstilling av tresker
• Brua legges i fra
• Slagerhastighet 500-800 omdreininger
• Full såldåpning
• Mye luft
• Vinna løftes opp
• Kantkniv/bøyle for å unngå ”subbing”
• Viktig med gode legdeløftere
Erter - høsting
• Ertene påvirkers mye av bakkens fuktighet
• Ertene har 1 prioritet!!!
• Tørre forhold
– Går treskinga som en drøm
• Fuktige forhold
– Lett for å subbe i legdeløftere
– Får lett inn jord i tresker
Erter- tørking-lagring
• Elevator– Strupe igjen sjakt, spesielt hvis ertene har høy
fuktighet
• Tørking– Plantørke- kaldluft, gjerne med tilsatsvarme
– Silo kaldluft
– God luftgjennomstrømning kan lagres i høye sjikt
– Tar tid å tørke- liten overflate i forhold til frøstørrelse
– Varmluftstørke; tørke i flere omganger
Høsting tørre forhold(+25 grader)
Fuktige forhold
Erter, 13 august,2011
Erter, økonomi
• + N virkning og meravling året etter
• + Sjukdomssanerende effekt
• + Unngår trekk på hveteoppgjør året etter
• ÷ Større slitasje på tresker
• (÷) Større nedtørkingsutgifter
• ÷ Større risiko i produksjonen(høsting)
OljeveksterOljevekster
Historie
• Startet med prøvedyrking på 50 tallet
• Dyrket på ca 60 000 dekar i 1989
• Dyrket på ca 115 000 daa i 2002
• Dyrket på ca 55 000 daa i 2009
– Konkurranse med erter
• 2011/2012
– Hybridsorter på markedet
Linjesort
Oljevekstplanta
• Pålerrot
– Klarer seg godt i tørkeperioder
– Dyptgående røtter er positivt for jordstruktur
• Vårrybs
– Krysset ut i fra Nepe
• Vårraps
– Krysset ut fra kålrot
Oljevekster• Vårrybs
– Spinklere plante
– Hårete blader
• Vårraps
– Kraftigere plante
– Glatte blågrønne blad
Oljevekster
• Frøet inneholder 45 % fett(olje)
• Blir brukt til fôr og matolje
• Sorter i dag er dobbeltlåge og inneholder mindre eurekasyre og glukosinolat
• Fin vekselsplante for korn
• Sanerer sykdommer og gir bedre jordstruktur
Dyrkingsegenskaper
• Avkastning
• Stråstyrke
• Veksttid
• sykdomsresistens
Oljevekster - sorter• Mosaik
• Majong
• Mirakel
• Cordelia(vårrybs)
Jordarbeiding
• Oljevekster setter store krav til såbed
• Viktig å treffe med jordarbeidingstidpunktet
• Viktig med jamn spireråme
• Lett høstharving og høstpløying anbefales
• Vårpløying på siltjord
Såing• Så fort jorda er lagelig
• Viktig å treffe på såtidspunktet
– God spireråme
• Harve 2 ganger-tromling-såing-tromling
• Sådybde ca 1,5-2 cm
– Bruk litt tid til innstilling av såmaskinen
• Såmengde: Rybs: 0,7-0,8kg
• Raps:0,9- 1,2 kg(hybrid 0,5kg)
Viktig å vente til jorda er lagelig!
Gjødsling
• Vårrybs 12-14 kg N i Fullgjødsel
• Vårraps 13 – 15 kg i Fullgjødsel
• Oljevekster trenger mye svovel
Plantevern- ugras
• Ugras• Normalt er det ikke behov for ugrassprøyting
• Frodig rapsåker holder ugraset i sjakk!
• Problemugras:
• Mye balderbrå – Matrigon
• Meldestokk og vassarve – ingen midler
• Floghavre/kveke Agil 100 EC 100 ml/daa
Soppsykdommer oljevekster
• Klumprot
• Storknollet råtesopp
• Gråskimmel
• Skulpesopp
Klumprot
• Vekstskiftesykdom
– Alvorlig sykdom
– Oppsvulmende siderøtter
– Brokknuter på hovedrot
– Angriper alle korsblomstra vekster
– Ingen bekjemping
– Kun forebyggende , minimum 5 år mellom hvert år en dyrker oljevekster
– Har en fått klumprot bør en vente 7-8 år til neste gang
Storknolla råtesopp
• Viktigste sykdommen i oljevekster
• Kan gi store avlingstap enkelte år
• Nedbør ved blomstring
• Tiltak; Soppbehandling ved
– Begynnende blomstring
Plantevern, Sopp
• Storknollet råtesopp
– Kan gi store avlingstap enkelte år
+32 kg, 8 % angrepne stengler 45% angrepne stengler+ 97 kr
Forsøk med soppsprøyting i oljeveksterSheik 2008
Storknolla råtesopp i oljevekster
Skadedyr
• Rapsjordloppe
• Rapsglansbille
• Kålmøll
Raps jordloppe
• Kjennetegn;
– 5 mm lange, metallglans,
– hopper
• Angriper spirende planter– Spesielt under varme og tørre
forhold
• Tiltak
– Insektsmiddel
– Beising
Rapsglansbille
– Viktigste skadedyret
– Gjør stor skade ved å gnage på
blomsterknoppene og frøanleggene.
– Billene legger egg inne i knoppene.
– Reduserer antall skulper og antall frø
– Viktig å følge med!!
Rapsglansbille - tiltak
• Tidspunkt: Fra tidlig knoppdanning fram til like før blomstring
• Skadeterskler:
– Tidlig knoppstadie: Mer enn 1 bille på annenhver plante
– Senere: Kan tolerere 1-2 biller pr plante
• Midler:
– (Pyretroider (Fastac, Sumi-Alpha, Karate)
– Biscaya (”ikke-pyretroid”, resistensbryter)
Plantevern, Innsekter
• Rapsglansbille
– Økende resistens mot pyretroider
– Steward - Biscaya
Andre Skadegjørere
Oljevekster, Økonomi
• + Bedre jordstruktur
• + Sjukdomssanerende effekt
• + Unngår trekk på hveteoppgjør året etter
• ÷ Større risiko i produksjonen (såing/etablering)
Oppsummering erter-oljevekster
• Plass til både erter og oljevekster i omløpet
• Godt vekstskifte er viktig for å opprettholde mathvetekvalitet og avling!
• God økonomi med erte og oljevekstdyrking
Åkerbønner
Åkerbønner
• Belgvekst
• Lever i symbiose med rhizobiumbakterier
– Selvforsynt med nitrogen
– Omdanner nitrogen i lufta til nitrogenforbindelser om er til nytte for bakterie og planter
– Danner knoller på røttene til planta
– Trenger ikke å tilsette bakteriesmitte
Åkerbønner- Sorter• Svært seine
– Spesielt i kjølige år
• Colombo
• Kontu
– 4 dager tidligere enn Colombo
– Mindre frø
– 20-30% lavere avling enn Colombo
– Andre sorter: Paloma, Laura, Isabell, Snowbird
• Begge sorter har lavt innhold av tanniner(garvesyre)
Krav til jord
• Setter ikke like store krav til jorda som erter
• Jorda må være godt drenert
• Ømfintlig for tørke
– Liten andel finrøtter
• pH > 6,0
Jordarbeiding- såing
• Viktig med god jordstruktur
• Harve 2-3 ganger med såbedsharv
• Sådybde 5-8 cm
– Viktig med spirefuktighet
Såtid
• Tidlig som mulig når jorda er lagelig
• Såmengde
– Kontu 20-22kg/daa
– Colombo 30-32 kg/daa
– 60-80 planter pr m2
Gjødsling
• Selvforsynt med nitrogen
• Behov etter gjødselplan 2 kg P og 4 kg K
• OPTI-PK 11-21
• 30 kg koster 120 kr/daa
• Gjødsling droppes på jord med god hevd
Plantevern - ugras
• Utvalg av ugrasmidler i åkerbønner er lite
• Før spiring
– Glyfosat 150 ml/daa
• Etter oppspiring
– 100-140 g Basagran SG (1-2 koblet blad)
– 20-25g Basagran SG (frøbladstadiet)
– 30-40 g Basagran SG (1 uke senere)
Plantevern - ugras
• Floghavre/kveke– 100 ml Agil 100 EC(minst 1 uke etter ugrassprøyting)
• Viktig å vaske sprøyta med sprøytevask!!!
• Ugrasharving 1-2 ganger
– Blindharving
– Når planta er 5-15 cm høy
Soppsykdommer
• Sjokoladeflekk
– Kan gi omfattende avlingstap
• Bønnebladflekk
• Storknollet råtesopp
Plantevern - sopp
• Sjokoladeflekk mfl.
– Amistar 100 ml/daa
– Signum 100 g/daa
– Rowral 100 g/daa
Skadedyr - innsekter
• Ertesnutebille
– Betyr lite
– Sprøyteterskel
• 10% gnag på plantene
Omløp
• Ikke dyrke oftere enn hvert 6 år(som erter)
– Jordbårne sykdommer
– Ikke mottakelig for visnesjuke
• Forgrødeeffekt på 4 kg N/daa
• Sykdomssanerende effekt (Hveteaksprikk,Hvetebladprikk, stråkekker, rotdreper m.fl.)
• Bedrer Jordstruktur
Høsting
• Ideelt høstetidspunkt 18-20% vann
– Normalt med høyere vanninnhold
• Samme innstillinger på tresker som erter
Omløp med erter og oljevekster
1 .år Erter
2. år Høsthvete
3.år Havre
4.år Høsthvete
5.år Vårraps
6.år Høsthvete/vårhvete
7.år Havre
8.år høsthvete
9.år Erter
Allsidig vekstskifte
⁺ Større avling
⁺ Bedre kvalitet
⁺ Mindre sykdom
⁺ Mindre plantevern
⁺ Bedre jordstruktur(oljevekster, Åkerbønner)
÷ Større risiko
± Mer oppfølging av vekstene
Dekningsbidrag kr/daa
Erter250 kg
Erter 400 kg
Vårraps250 kg
Havre600 kg
Bygg500 kg
Vårhvete600 kg
Prod.inntekter 875 1400 1408 1470 1350 1902(1668)
Arealtilskudd 318 318 318 318 318 318
Sum inntekter 1193 1718 1726 1788 1668 2220(1986)
Sum variable kost. 347 347 547 494 525 603
Dekningsbidrag 846 1371 1179 1294 1143 1617(1383)
Verdi meravling hvete året etter
Sum
Dekningsbidrag kr/daa
Erter250 kg
Erter 400 kg
Vårraps250 kg
Havre600 kg
Bygg500 kg
Vårhvete600 kg
Prod.inntekter 875 1400 1408 1470 1350 1902(1668)
Arealtilskudd 318 318 318 318 318 318
Sum inntekter 1193 1718 1726 1788 1668 2220(1986)
Sum variable kost. 347 347 547 494 525 603
Dekningsbidrag 846 1371 1179 1294 1143 1617(1383)
Verdi meravling hvete året etter
317 317 317 159 0 0
Sum 1163 1688 1496 1453 1143 1617(1383)
Forsøksringen SørØst
81
Lykke til!!