HVORDAN HAR MANDAL LYKKES? Jan Willy Føreland

Askøy 25.04.2014

Referanser - Tettstedsutvikling

• Mandal • Søgne • Arendal • Eidsberg • Bø • Førde • Kristiansand • Stokke • Spydeberg • Florø • Hønefoss • Kongsberg • Lillesand • Horten

Målsetning for tettstedsutvikling • Ønsket byutvikling – transformasjon med urbane kvaliteter

• Gjennom planprosess finne mulighetsrommet - Sikre at planen blir gjennomførbar og skape merverdi for alle

• Involvering og gode prosesser

Utfordringer ved tettstedsutvikling

Tillitsbrist Rolleforståelse

Kommunale visjoner

Få virkemidlerr

Ulik motivasjon for

omstilling

Oppgradering av

infrastruktur

Risiko Helhetlig utvikling

Høye tomteverdier

Mange grunneiere, og

en variert eiersituasjon

Ulike strategier - forenklet:

1. Ovenfra styrt prosess – ensidig fokus på planløsning

2. Nedenfra styrt prosess – private eierne gjennomfører planprosessen

3. Private eiere og kommunen som grunneier går sammen om å utarbeide planen

4. Kommunen engasjerer uavhengig prosjektledelse til å forberede og gjennomføre planprosessen

Mandal

Nedre Malmø - utfordring og utgangspunkt:

• Svært ulike interesser blant eierne

• Meget kritisk holdning til kommunen

• Stor forskjell eierkompetanse

• Mye forfallen næringsvirksomhet

• Kommunen ønsket å få til en aktiv utvikling – styrking av sentrum

• Kommunen har kjøpt opp store eiendommer

Strategi

• Kommunen så behov for en annen prosess. Støtte fra Husbanken

• Ekstern prosessledelse fra første stund i planprosessen Kartlegge eierinteresser Stedsanalyse Bygningsmessig tilstand

• Etablere dialog og tillit med eierne

• Avklare overordnet mulighetsrom som grunnlag for reguleringsplanprosessen

• Åpen og involverende reguleringsplanprosess

• Koordinert med analyse av økonomiske konsekvenser – særlig på infrastruktur - bidraget ble bestemt først

Differensiering av områdene

• Virksomheter som ønsker å forbli i området – trygghet og mulig utvikling

• Virksomheter som ønsker å forbli – framtidig fleksibilitet

• Områder som bør utvikles – nye og sentrumsnære funksjoner

Grunnlag for reguleringsprosessen

Nedre Malmø: Kvalitet og nytenking som krav i utvikling av

kulturarenaer, arkitektur, bomiljø, møteplasser, friareal, elvepromenade,

hotell, arbeidsplasser, bolig og bro…

Krevende reguleringsprosess

• Begynne med å utvikle kommunal tomt – 22 da

• Etablere kulturhus som første nye bygg – skape attraktivitet i området

• Bro som skal binde sentrum sammen - motstand

• Underskriftsaksjon midt i valget

• Parallelloppdrag for den kommunale tomta – synliggjøre mulighetene

• Reguleringsplan vedtatt med en stemmes overvekt

• Alle i dag veldig fornøyd

Kulturhuset som første prosjekt

• Inviterte investor til kjøp kombinert med byggeoppdrag

• Tomtegevinst brukt til delvis finansiering av Buen

• Avtale som sikrer framdrift for utvikling av resten av området

• Kommunen ansvar for infrastruktur – investere tidlig med kvalitet

• Buen er bygget – området attraktivt – nå kommer resten

Buen kulturhus – første prosjektet

Oppsummering

• Kommunen må ta initiativ og ta ansvar ifht infrastruktur

• Avklare samarbeidsmåter og spilleregler mellom eierne før en starter prosessen

• Transformasjon er krevende

• God dialog og åpenhet – vilje til å tenke nytt og utfordre

• Det skaper godt omdømme og et attraktivt bo- og arbeidssted