Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi

Post on 21-Jan-2018

142 views 5 download

Transcript of Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi

Opplesning av digital tekst

Ordforslagsfunksjon

Talegjenkjenning

Tekstgjenkjennelse.

Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi?

@magnusnohr

Slideshare.net/presentasjon:

bit.ly/

Dyslektiker

Magnus Nohr

Magnus Nohr• Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning

• Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT arbeidskrav for AU/GLU studenter siden 2002

• Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk) -> Høgskolelektor i IKT og læring

• Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002.

• Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs overgang mellom campus- og nettundervisning»

• Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014)

• Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom)

• Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 500 stud. 13/14&14/15

• Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på www.youtube.com/magnusnohr - 500.000 visninger

www.youtube.com/magnusnohr

Oppstart januar 2017:http://bit.ly/iktpedmooc2017

Oppstart august 2016:http://bit.ly/iktmooc2017

Hva tenker du på når jeg sier digitale hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker?Skriv inn tre ord du tenker på

www.menti.com

Magnus Nohr født 1971

• Asak barneskole 1978-1984

• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987

• Cristian August vgs – 1987-1990

• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001

• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015

Magnus Nohr født 1971

• Asak barneskole 1978-1984

• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987

• Cristian August vgs – 1987-1990

• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001

• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015

Magnus Nohr født 1971

• Asak barneskole 1978-1984

• Rødbergs ungdomsskole1984-1987

• Cristian August Videregående skole – 1987-1990

• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001

• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015

Terje Wahlstrøm

Magnus Nohr født 1971

• Asak barneskole 1978-1984

• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987

• Cristian August

Videregåendeskole –

1987-1990

• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001

• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015

Elisabeth Løwengreen

Magnus Nohr født 1971

• Asak barneskole 1978-1984

• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987

• Cristian August vgs – 1987-1990

• Høgskolen i Østfold –

Lærerutdanning1990-2001

• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015

https://youtu.be/PMfnOxK2OUE

Magnus Nohr født 1971

• Asak barneskole 1978-1984

• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987

• Cristian August vgs – 1987-1990

• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001

•Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015

http://bit.ly/m2mmaster

https://youtu.be/GHp56QqobNo

«Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?»

Ingen master uten digitale hjelpemidler!

På norsk betyr forelesning bokstavelig talt å lese forUniversitetet i Bologna år 1233

Læringspyramide

Kilde: National training laboratorieshttp://www.ntl.org

Kritikk: http://forskning.no/pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/10/vil-forkaste-laeringspyramiden

90% av undervisning i videregåendeskole og Høyere utdanning er Tradisjonell frontal/plenum undervisning

https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c

Læri

ngs

stile

r

Læringsstiler 26

VisuellJeg husker

det jeg serJeg husker

det jeg leser

Jeg liker

å tegne

og male

Jeg

foretrekker

orden og

system

Jeg vil

heller lese

selv enn å

høre på

andre

Jeg

arbeider

raskt

Læringsstiler 27

Auditiv Jeg husker

det jeg hører

Jeg liker å

fortelle andre

hva jeg vet

Jeg elsker å

høre læreren

fortelle

Jeg liker å

prate og

diskutere

Noen ganger

er jeg

”zummete”

Dyslektiker

Læringsstiler 29

Kinestetisk og taktilJeg synes det

er slitsomt å

sitte stille

Jeg liker å

gjøre noe og

spille teater

Jeg er hendig!

Jeg er

flink til å

bygge og

konstruer

e

Jeg

konsentrerer

meg best når

jeg plukker på

noe

Hva er din læringsstil?

Gang sluttsummen med 3

LÆRINGSTRATEGI

Fire filmer om (digital) læring

• Er undervisning det sammen som læring?

https://youtu.be/RVziwi1IhRw

• Lærer vi alle på Samme måte? - Læringsstiler

https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c

• Fra læringsstiler til læringsstrategier

https://youtu.be/DMw7dzPpqzs

• Metakognisjon og selvregulert læring:

https://youtu.be/4TnO_1O6O_g

https://www.youtube.com/playlist?list=PLeYxHW3kH5ofdH4n_gzP3y_acQ2JWbjM6

Opplesning av digital tekst

Ordforslagsfunksjon

Talegjenkjenning Tekstgjenkjennelse.

Ordforslagsfunksjon

Predeksjon Dysleksi ordliste

Ordforslagsfunksjon

Dysleksi ordliste

Stavekontroll (i Word)

Stavekontroll, av og til også kalt retteprogram, er et dataprogram for å kontrollere om ordene i et dokument er skrevet riktig. Stavekontroll kan være laget som et separat program, eller som en integrert funksjon i andre programmer, som for eksempel en tekstbehandler eller en teksteditor. (Wikipedia)

http://youtu.be/UkzffA061fc

• Stavekontrollen fungerer som en database/ordliste. Alle ord i teksten som kontrolleres blir sammenlignet/slått opp i databasen/ordlisten. Hvis et ord med lik stavemåte ikke finnes i ordlista markeres ordet for å vise at databasen/ordlisten ikke har dette ordet, og at det sannsynligvis er feilstavet. I Word markeres ord som ikke finnes i databasen/ordlisten med en rød bølgete strek under ordet.

• Stavekontrollen vil komme med forslag på ord fra databasen/ordlisten som staves nesten likt med det markerte ordet du har skrevet. Forslagene er da nesten stavet på sammen måte som det uthevede ordet i teksten.

• Stavekontrollen kan brukes fortløpende mens du skriver, eller så kan man aktivisere stavekontrollen først når hele teksten er skrevet. For de fleste vil nok det siste alternativet være det beste. Mange vil oppleve det som forstyrrende med for mye oppmerksomhet på rettskrivingen under selve skrivingen.

• Stavekontrollen i Microsoft Word er god. Men ordforslagene som stavekontrollen gjør er basert på statistikk over skrivefeil hele befolkningen gjør. Derfor fungerer den ikke alltid optimalt når den gir ordforslag på feilstavede ord skrevet av dyslektikere.

• Dyslektikere har en del særpregedes skrivefeil som blant annet:

-Glemme dobbeltkonsonant

-Bytte om bokstaver som b og d , p og q

-Utelate stumme lyder. Eksempel: Skrive sje istedenfor skje

Stavekontroll for dyslektikere

Derfor har det utviklet seg et marked for spesiallagde stavekontroller som baserer seg på ordlister med ordforslag for «tradisjonelle» dyslektikeres skrivefeil. Det finnes en rekke spesiallagde stavekontroller for dyslektikere. Alle koster penger. Noen av dem kan fås fra hjelpemiddelsentralen:

• Lingdys / Lingright

• Textpilot

• ClaroRead (Lenker til en ekstern side.)

Intervju med Bente Moxness om Textpilot og Lingdys.

https://youtu.be/xELC3DoGsXc

Ordforslagsfunksjon

Prediksjon

Prediksjon / Ordfullføring

Prediksjon betyr forutsigelse, dvs. at programmet prøver å gjette seg til hva man har tenkt å skrive. Når du har skrevet første bokstaven i et nytt ord i tekstbehandleren, kommer det opp ord som har denne bokstaven som første bokstav, i et felt på skjermen. Du fortsetter å skrive til det ønskede ordet kommer opp. Dersom du skriver feil i ordet vil du ikke få hjelp. Prediksjonsprogram kan være til god hjelp hvis du er usikker eller skriver sakte på tastaturet. Programmet CD-ord har en prediksjon som tar hensyn til at du kan skrive feil, og gir deg alternative forslag underveis.

http://youtu.be/XdRa228FWfc

fire typer lydbøker - NCC-bøker og fulltekst-bøker

•1. lydbok – lest inn av et menneske

•2. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese

•3. lydbok lest inn av et menneske med tekst

•4. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese med tekst

http://youtu.be/cohGCVaO3Z8

2 slor metoden - Leseteknikk

https://youtu.be/lZXqgS6RQSI

Talesyntese

«Talesyntese er namnet på ein spesiell type dataprogram, som simulerer menneskeleg tale. Talesynteseprogram er av to typar. Dei kan enten lese opp tekst dei får som input (som når ein brukar får eit program til å lese opp e-posten for seg), eller dei kan generere tale ut frå eit visst sett av inputdata (som når programmet formidlar informasjon på grunnlag av inputdata, t.d. kan det generere ei setning Neste buss går om 25 minutt. ut i frå informasjon henta i ein busstabell, og kunnskap om kva klokka er akkurat no).» (Kilde: Wikipedia)

http://youtu.be/Q2_DzDuIEZU

CD – Ord

Tekstpilot

Lingdys

Word online - Engasjerende leser

Speakit! - Gratis Talesyntese som tillegg til Chrome nettleser

https://youtu.be/7eDRYokHwOI

VOXIT

Jeg lager mine egne lydbøker!

https://youtu.be/MigkJasmPSU

Overføre lydbok til smarttelefon

https://youtu.be/0_Xe-vlABO4

Talegjenkjenning

• Talegjenkjenning kan være et fantastisk verktøy for en dyslektiker, og kanskje andre også? Tenk å kunne snakke til datamaskinen, og at den skriver ned alt du sier. Plutselig har du fått din egen sekretær!

• «Talegjenkjenning (engelsk: Speech Recognition) kalles prosessen å gjenkjenne menneskelig tale av en maskin. Denne teknologien gjør det mulig å styre en maskin ved hjelp av tale. Gjenkjenningen skjer vanligvis ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre programmer eller utstyr koblet til datamaskinen. Mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, som ikke kan styre en datamaskin ved hjelp av tastatur og mus, kan ha spesiell utbytte av talegjenkjenning.» (Kilde: Wikipedia)

http://youtu.be/AR6nPqS5WGU

Dragon Naturally Speaking

Dragon Notes

https://www.youtube.com/watch?v=y16T47xOhw8

Stemmestyrt skriving i Google Disk

Stemmestyrt skriving i Onenote (lærerverktøy)

https://www.onenoteforteachers.com/

iOS 8 iPhone og senere

23 ord per minutt - https://10fastfingers.com/

Jeg snakker 126 ord per minutt

http://youtu.be/1u2tjKWIhZs

C-Pen

Hånd skanner

Bordskanner

http://youtu.be/2Fzwwh05oPw

Ta OCR av dette bilde i onenote

OCR -fra PDF til et redigerbart worddokument

http://youtu.be/2Fzwwh05oPw

https://youtu.be/MigkJasmPSU

Office lens APP – Engasjerende leser

https://youtu.be/8dfy0qOL9tI

https://youtu.be/S1IFUU3VSpk

https://youtu.be/UCjZIsqhHuA

Spill inn lyd og video i LMS

Onenote

•Sill inn lyd•Spill inn videoSom oppsummering og «self-explanation» Skjemutklipp

Forskning på læring innenfor en rekke ulike fagområder og forskjellige kontekster har demonstrert at studenter lærer bedre når de må forklare det de studerer for seg selv. I litteraturen refereres dette fenomenet til som «self-explanation» (Chi, Bassok, Lewis, Reimann & Glaser, 1989: Fonseca & Chi, 2011).

Når studenter forklarer lærestoff for seg selv, øker sjansen betydelig for at de prøver å forstå nytt stoff i lys av det de allerede vet, blant annet gjennom å trekke slutninger og å sammenligne fenomener.

Det er positive indikasjoner fra en relativt stor mengde studier på at slik «self-explanation» fører til bedre læring, mer effektiv problemløsing og økt bevissthet om hva man kan og ikke kan. (Mayer et al., 2009).

Self-explanation

https://youtu.be/4mRTORp-Wns

Skjermutklipp i Microsoft Office programmene

youtu.be/1JxevdmE-Hg?t=5m52s

https://youtu.be/Lha1HwN0OQU?list=UUagvFOT0oXZTXTv_hvgWzew(onenote)

Onenote-app

https://youtu.be/4vZQN6YxjlQ

https://youtu.be/4vZQN6YxjlQ