1

Medbestemmelse i industrien

og i det private næringsliv.

Ledersamling om medbestemmelse

i staten og overenskomstområdet.

Rolf Utgårdrolut@online.no

www.rolfutgard.no23 mars 2011

2

Hva er det som preger medbestemmelsen i privat- i forhold til offentlig sektor?

Hvilke forhold er det som begrenser medbestemmelsen i offentlig- og privat sektor?

Hva er likt, hvilke forutsetninger er sammenliknbare, og hvilke muligheter finnes?

3

Hva er driverne i utviklingen av medbestemmelsen?

Hvordan øke de ansattes, fagforeningenes og de tillitsvalgtes innflytelse?

-og hvordan bringe medbestemmelsen til nye høyder?

4

Medbestemmelse eller medinnflytelse?

• Uttrykket medinnflytelse er dessverre brukt i Hovedavtalen, men er et intetsigende uttrykk, et forsøk på å forvirre eller dempe effekten av medbestemmelsen.

• Det er som ”smør på flesk” eller som Nesoddtangen.

• La oss heller snakke om medbestemmelse og makt, kampen om makt og innflytelse.

• Hva er medvirkning?

5

Sentio-undersøkelsen 2009med 2000 respondenter,halvparten i privat og halvparten i offentlig,gjengitt i Klassekampen28 oktober 2009

”Ansatte i off. opplever lavere mulighet formedbestemmelse og mindre lydhørhetfra ledelsen enn privat ansatte.

Fagbevegelsen advarermot byråkratisering.”

6

Ovenfra og ned• ”Alle omstillinger og endringer i offentlig

sektor kommer ovenfra og nedover.• Det betyr at de ansatte ofte ikke blir spurt til

råds i forkant, og ikke underveis i prosessen. Hver statsråd skal ha sin bauta...”

Forbundsleder Turid Lilleheie i LO-forbundet NTL

28.10.09

71 april 09Men......

8

Foto: Kallestad, Gorm

Arnstad går fra EnovaEli Arnstad har sagt opp som direktør i Enova med umiddelbar virkning etter å ha blitt anklaget for å mobbe ansatte.

Hvorfor skjer sånnt i offentlig sektor?

01486640FORID:9ISO-8859Søk i artik

9

Langvarig konflikt med fagforeningene

Avinor

10

UD-BRÅK: UDs ansatte truer med streik etter nytt skatteforslag.

UD-ansatte truer med streik

11 11

Maridalsvannet

"Hvorfor er det større samarbeidsproblemer i offentlig enn i privat sektor"?

12

Min gamle arbeidsplass Kværner Brug (1853 – 1999)Hvorfor og hvordan utvikla vi medbestemmelsen i Kværner?Hvorfor utvikla vi et omfattende samarbeid med ledelsen og eierne?

Her var minarbeidsplass

Fellesprosjektene og samfunnsoppdragetKværner Brug og Kværnerkonsernet

13

Hvordan kunne det ha seg at tillitsvalgte og medarbeidere kasta kreftene inn i arbeidet for å redde bedriften?

Det er en historisk og kulturell forklaring, men også et resultatav en rekke veivalg deler av fagbevegelsen har gjort opp igjennom åra, særlig de siste tiåra.

Vi kan starte med vår lange historie; vikingtida og Olav den hellige

14

”Jeg vil at folk skal dele seg i flokker, og frender og kjenninger skal stå sammen, for da vil den ene best hjelpe den andre....La nå folk dele seg i flokker, og siden skal vi stille flokkene i fylkinger”

Kong Olav på Stiklestad år 1030

Gaukatore og Avrafaste

15

I eventyrene utspilles et teater som speiler folkesjela,både det allmenne og det særnorske.Hva er det med helten Askeladden?

En alminnelig gutt som kommer seg fram i verden, ikke med spisse albuer, kynisme og egoisme, men med åpenhet og tillit(naivitet?) til folk rundt seg, med omtanke og ved å hjelpe andre. - Og selvsagt ved total mangel på frykt for øvrigheten og nye og store oppgaver. ”Askeladden og de gode hjelperne”

Spisskompetanse og lagarbeid

16

Den nasjonale bevegelsen

Demokratibevegelsen

Arbeiderbevegelsen

Kvinnebevegelsen

Bedrifts- demokratiet

Det er umulig å tenke seg det moderne bedriftsdemokratiet uten disse store samfunnsmessige bevegelsene.Det er umulig å tenke seg det moderne bedriftsdemokratiet uten disse store samfunnsmessige bevegelsene.

Den store historie-fortellingen.

Miljø-bevegelsen

17

Menn med bart kjemper hardt!

Fagbevegelsen kjempa for anerkejnnelse og innflytelse, men hadde ingen medbestemmelse, og man spillte ingen rolle i forhold til bedriftens rammebetingelsereller produksjonsvilkår.

18

Kameratflokken, arbeidslaget og etter hvert fagforeninga bremset produktivitetstiltak.

”Gutta” på snekkerverkstedet 1953. Jeg begynte 1976

Arbeiderkollektivet

19

Så kom E t t e r k r i g s t i d a

20

Nye oppgaver for fagbevegelsen

• Mellomkrigstiden og krigen modnet tanken om samarbeid mellom partene for økt produksjon og velferd. Politiske visjoner om industrielt demokrati ble ordsatt av Einar Gerhardsen i Stortinget i 1945:

”Vis arbeiderne tillit og gi dem ansvar, så vil de, som den avgjørende faktor i produksjonsprosessen, yte sin del.”

21 21

Programerklæringen – «Jeg synes de mennesker er å beklage som ikke kan se det

store i det som nå skjer. Driftige bedriftsledere og arbeidere, skogeiere og skogsarbeidere, går sammen for å få produsert mest mulig for å hjelpe landsmenn som har det vondt, og for å bedre hele landets stilling. Ser de ikke at ei ny tid og en ny ånd her er i ferd med å bryte seg vei? Det er ingen grunn til å frykte dette folket, arbeidsfolket i Norge. Vis arbeiderne tillit og gi dem ansvar, så vil de, som den avgjørende faktor i produksjonsprosessen, yte sin del. Men da skal de vite at deres innsats komme ikke bare bedriftene, men også dem selv og samfunnet til gode.» (Stortinget 1945/46)

22

Det var store kampanjer for økt produktivitet og for samarbeid om bedriftsutvikling, i tida etterkrigen. Bildet er fra et 1.Mai tog i Oslo 1949

23

Men det var noe mer også...

• Når småfolket, arbeidere og andre lønnstakere, småbrukere, fiskere osv. etter krigen kunne rette ryggen og slapp å stå med lua i handa, - utløste dette veldige krefter.

• Ånden slapp ut av flaska.

• Bedriftene og fagbevegelsen kan fortsette å utnytte denne energien!

24 24

Industrielt demokrati• Marshallhjelpen stilte krav til deltagelse

• Produksjonsutvalg og bransjeråd

• P. utv. ble til Bedriftsutvalg, med underutv.

• Styredeltagelse fra 1973

• Arbeidsmiljøloven fra 1977 og AMU

• Det var ikke uten skepsis og motstand fra arbeidsgiverne og eierne, men.......

25

Aker og KværnerTo ulike ledelsesfilosofier

To ganske like virksomheter i tett konkurranse i flere tiår, med de samme utfordringene, men med ganske forskjellige holdninger til fagforeninger og tillitsvalgte.

Det forhindret ikke de tillitsvalgte i de to selskapene å utveksle erfaringer og samarbeide tett om en rekke spørsmål, men.....

26

Kværner og Aker

Kværnerledelsen holdt de tillitsvalgte unna det meste som var viktig for konsernet, ville ikke ha konserntillitsvalgt og ikke ansatte i konsernstyret.

Akerledelsen så på de tillitsvalgte som en del av ledelsen eller et ledelsesredskap, (men ikke selve ledelsen) og etablerte verdens første konserntillitsvalgtordning.

27

Aker og Kværner• Allerede i 1961 etablerte Aker en

konserntillitsvalgtordning da legendariske Ragnar Kalheim ble konserntillitsvalgt. Kalheim ble et viktig redskap i konsernets store omstillinger.

• Selv om de tillitsvalgte i Kværnerbedriftene samarbeidet fra medio 1950-tall, fikk man ikke anerkjent noen konserntillitsvalgt før i 1974, og da bare en puslete ordning, ikke som del av ledelsens strategi.

28

Ragnar Kalheim på talerstolen i Oslo Arbeidersamfunn

Aker konsernet hadde en annen holdning enn Kværnerledelsen til samarbeide medFagbevegelsen.

Kværnertillitsvalgte starta sitt konsernfaglige samarbeide på 1950-tallet, men fikk ikke godkjent en konserntillitsvalgtfør i 1974 og da med mye mindreresurser enn i Aker.

29

Konkurrenter og samarbeids-partneregjennom mange år.

Konserntillits-valgte iAker ogKværner

Leif Furre ogRolf Utgård

30

Hvordan er dettei dag?

Rollebytte??

Det kan virke som om Hagen til en viss grad har overtatt Jens P.’s rolle?Hverken Finn Jebsen,Dag J. Opedal ellerBjørn M. Wiggenser ut til å fylleHeyerdahls sko.

Hvorfor gjør man dette?

31

Paternalismen hadde100% styringsretthos arbeidsgiver

Styringsrett / medbestemmelseog produktivitet

Fabrikktilsynsloven 1892 Arbeidstvistloven 1915 Samarbeidsavtalen H.A. Styrerepresentasjon 1973 Ervervsloven 1994V.O. 1907 Hovedavtalen 1935 Arbeidervernloven 1936 Arbeidsmiljøloven 1977 Kompetansereform 1996Produksjonsutvalg 1945 Internkontrollen 1991, Internkontrollforskriften 1997

Arbeidslivsloven 2004 Ny Arbeidsmiljølov 2006

Økt medbestemmelse gir økt produktivitet i bedriftene

Produktivitet

32

Opp eller ned?

• Nytteperspektivet i 2004 utgaven av AML:• Historiker Øyvind Bjørnson viser til kampen om

arbeidstidsbestemmelsene mm. begrunnet i arbeidsledigheten: Det må bli litt lettere å ansette midlertidig, litt lettere å arbeide overtid, lettere å ta nattarbeid. Regelverket skal bli mer ”hensiktsmessig og fleksibelt.”

• Men det betyr ensidig økt styringsrett for arbeidsgiver uttaler LO (Bjørnson 1993: 348)

33 33

Fabrikktilsynsloven 1892 Verkstedsoverenskomsten 1907 Lov om Arbeidstvister Arbeidsretten 1915 Kommisjonen av 1918 Midlertidig lov om arbeiderutvalg 1920

Tukthuslovene 1927 Hovedavtalen 1935 Arbeidervernloven 1936 Tvungen Lønnsnevnd 1945 – 1952 Frivillig Lønnsnevnd 1952

Produksjonsutvalg 1945 Utvidet infoplikt i H.A. 1957 Tjenestetvistloven 1958 Kontaktutvalget 1962

Styrerepr. i statsselskapene 1965 Samarbeidsavtalen (del B) H.A. 1966 Samarbeidsutvalg i kommuner 1966

34 34

Konsernfaglig samarbeid i H.A. 1969 Styrerepr for ansatte i Aksjeloven 1972 /73 HA i staten 1973 Styrerepr. i konsernstyrene 1976 Arbeidsmiljøloven 1977 Pris og lønnslov 1978 - 1980 Medbestemmelse i HA for staten 1980 HA for kommunal sektor 1983

Lønnsloven 1988 - 1989 Internkontroll forskriften 1991 Ervervsloven 1991 – 2001? EØS direktiv om EWC 1994 Arbeidsrettsrådets innstilling 1996 Kompetansereformen 1996

EU dir. om masseoppsigelser 1998 EU dir. om virksomhetsoverdragelse 2001 EU dir. om info og kons 2002 (2005) Arbeidslivslov 2004 SE direktivet 2005

Tjenestedirektivet 2009AML 2006

35

Virksomheten som et felles prosjekt

• I norsk arbeidsliv etter krigen er partene opptatt av å være både (mot)part og partnere.

• Man ønsker å gjøre hverandre gode.• ”Vi ønsker oss sterke tillitsvalgte og

fagforeninger” (typisk arbeidsgiver)

• Tillitsvalgte støtter ledere og initierer lederskifter fordi de vil ha de beste lederne. (KTV-rapporten. Fafo 454)

• Den som svikter prosjektet blir ”tatt ut”.

36

Etter Iran-Hortonsaken i 2003.

TV2 skal ha hatt60 interne informanter da det stormet som verst.

Fellesprosjektet Statoil revnet formange ansattesom ikke støttet strategien og omstillingene:privatiseringInternasjonaliseringrasjonalisering

Når fellesprosjektet sprekker.Uenighet om strategi kan være fatalt.

37

Metall-tradisjonen: tillitsvalgte rundt 1970. Gjennombruddstiåret for de ansatte og fagforeningene i Kværner og industrien.

Det var først når de tillitsvalgte for alvor begynte å engasjere seg i virksomheten og dens overlevelse at fagforeningene fikk innflytelseå snakke om. Innflytelse på et helt annet og høyere nivå.

Thor Johnsrud, John Stene, Odd B. Hansen, Tor Eskildsen, Hjalmar Hellebø, Knut Foss

38

Selvbevisste tillitsvalgte utfordret ledelsen mer og mer, etterhvert også med en del humor, for vi skjønte vår betydning og følte oss likeverdige og tok ansvar for bedriften.Vi til og med streika for en direktør. Vi hadde sterke oppfatninger om investeringer, ledelse og drift.

Nye roller for de tillitsvalgte hadde blitt utvikla

---- og ledelsen ønska etter hvert dette velkommen.

Klubbledere 1961-1992: Odd B. Hansen, Gunnar Lia, Hjalmar Hellebø, John Stene, Rolf Utgård, Åge Limbodal.

Foto: Kjersti Botnedal

39

Med 80-åra kom omstillingene og innflytelsen.

10 selvopplevde omstillinger i Kværner Brug 1980 - 19971. Den første i 19802. ”Fei for egen dør” / ”fei for andres dør” 19823. ”Pospak” 19834. Nedbemanning og førtidspensjon 19845. ”MPS” 19866. ”Omstilling 1989” (Fusjon)7. Kapasitets og strukturtilpasning Oslo- Lier- Sørumsand

8. ”RGT” 19949. ”Challenge 97”10. ”Struktur 98”11. ”Over og ut 99”

En gradvis større involvering både av Jern & Met og etter hvert de andre.

40

De ansatte laga PR –kampanjefor bedriftens produkter og gikk på byen med T-skjorterog løpesedler.

(Veistengingsaksjonen)

41

Snorre strekkstagsplattformSammenkoblingskruene i stagene, hvert med 3200 tonns drag.

Vi måtte lykkes med Snorrejobben!Perspektivet var nedlegging.

Hva gjorde vi?Allmøte mobiliserte.

42

Gassturbiner

En bedrifts eksistens hviler ofte på ett eller flere unike eller gode produkter / tjenester / konsepter, men i lengden vil man oppleve hard konkurranse på pris, og da er det den totale bruk av resurser somteller.

Teknologien var på plass!

43

Derfor avgjøres suksess i arbeidslivet først og fremst av:

Ledelse, organisering, bedriftskultur, fagforeninger.Dette må utvikles og fremelskes, mens det meste annet kan hvem som helst kjøpe.

44

Fra organisasjonenes (BU +)pressekonferanse etter ledelsenskunngjøring avplaner omnedlegging.

FF, NITO,HK, FLT, Tekna

Til slutt var det ikke mulig å stå i mot.

1997

45

Foto: Victor Dimola

Juni 1999. 800 tidl. ansatte samles til ”gravøl”

Det store fellesskapetVi var 40 nasjoner og mange bygder, 6 linjenivåer, 7 fagforeninger, mange partier, 5 ingeniøravdelinger, 20 produksjonsavdelinger, staber og merkantile.Vi hadde 6 kantiner, 4 garderober, 5 lag i Holmenkollstafetten,

20 originaler og 1200 individer, men bare en BEDRIFT

46Åsgard B, her ved Rosenberg i Stavanger holdt på å tappe Kværner for 800 mill

Krise i oljeserviceindustrien 1999

47

KRISE 1999 : Ordretørke oljeleverandørindustrien. Ansatte marsjerer mot myndighetene og oljeselskapene 18 mai, 1 juni og 6 september.

Samtidig ble det jobba intenst på Åsgard B plattformen. 4000 folk var i sving samtidig over sommeren, mange uten arbeid etter endt prosjekt. Man klarte jobben og selskapet tjente penger på jobben!

48

Kongsberg Automotive Vittingfoss

2 direktører og 2 tillitsvalgte sammen mot krisa

49

KarmøyMaritimemelder oppbud.

Ansatterepresentant i styret, hovedtillitsvalgtog en representant for eierfamilien.

50

Synet på lederskap

Hovedtrenden i internasjonal, særlig angloamerikansk ledelsesfilosofier dem og oss. Samarbeid ses på som kollaboratørvirksomhet, klasseforræderi og fraternisering med fienden.

51

I Norge er en åpen og inkludernde lederstil positivt, men i Storbritannia operererman i en annen kultur hvor man forventerat lederen skal være diktatorisk.

Forfatter: Otto Ulseth

52

Besøk i klubbstyret ved Govan yard Glasgow 1989

Her var det ikke noe som het medarbeiderskap nei!De sa til oss: ”You are fraternizing with the enemy”

Foto: Rune Lislerud

”It’s two things that mean someting to us: We are workers and we are scottish.” Århundreder med klassekamp og nasjonal kamp med engelskmennene hadde satt sine spor.

53

Govan yard Glasgow Scotland 1989

pubhovedport

Helikopter-hangarskipet ble aldri ferdig.

Clydebank

54

1989. ”Lunch-puben” ved Govan yard, Glasgow Scotland.I 1993 var det streik mot endringer i sluttvederlagsordningerskiftplaner og tepauser. De tapte alt. Foto: Rune Lislerud

Dette var arbeiderpuben. I kjelleren var det en funksjonærpub med myke sofaer og rød velour.

55

Ulike fagforeningstradisjoner (uautorisert illustrasjon)

Fag Tekna? NITO? Samarbeid

“Dreamteam”

Jern & Metall?

Fredriksons fabrikk

Konflikt Samrøre

NTL?

NTL?

Diskuter hvor man hører hjemme og hvor man vil være.

56

Fagforeningene skal også være her,i virksomhetens verktøykasse.- Og ledelsen er også et verktøy for oss”De bruker oss og vi bruker dem”

57

Ledelsens ønskeliste:

• Enkel og oversiktlig struktur (håndterbart kontrollspenn).

• Trygge og forutsigbare forhold.• Fagforeninger og ansatte som tar initiativ og

ansvar og ikke plager ledelsen med småting.• Fagforeninger som samarbeider seg i mellom og

med ledelsen om virksomhetens viktigste utfordringer.

• Foreninger som er sterke innad og utad og kan forankre vanskelige beslutninger og tiltak.

58

Fagforeningenes ønskeliste:• Langsiktige og gode arbeidsplasser• Noe å ta med hjem. (lønn eller noe annet)• At bedriften skal ha omdømme ansatte kan være

stolte av. • Godt HMS arbeid, og et godt sosialt miljø.• Innsikt i og innflytelse på strategi og omstillinger.• Få fram de beste folka som tillitsv. og styrerepr.• At tillitsvalgtarbeidet ikke skal hindre karriere.• Spørsmål til partene: Hva har dere å tilby

hverandre?

59

Forutsetningen

• Ledere og ansatte må ha en felles agenda.

• ”Fellesprosjektet” må være synlig.

• Begge parter må se verdien av å gjøre hverandre gode.

• Fagforeninger må anerkjennes og få gode roller. (videreføre VO 1907 og HA 1935)

60

Foto: R. Utgård

Jeg oppfatter at partssamarbeidet og medbestemmelsen blir dårligere:

Når ledere ikke makter eller ønsker å involvere tillitsvalgte i virksomhetens utfordringer.Når man ikke opplever noen trussel fra markedet og ser nødvendigheten av å lykkes.Når man oppfatter at det finnes en "Sareptas krukke". Når tillitsvalgte opplever at deres fremste, og kanskje eneste oppgave er å fremme egne medlemmers interesser.Når fagforeninger blir for opptatt av revirkampen seg i mellom.Når virksomheten praktiserer NPM med såkalte, profesjonelle relasjoner, bygger avstand, og overlater håndtering...... til HR

61

Fagbevegelsen kan bestemme

Forhandling med”Streikerett”

Forhandlingsrett

Drøfting

Informasjon

Fagbevegelsen har veto

Mye større grad av pragmatisme i privat.

arbeidsreglement advarsler

rasjonalisering omstillinger lønn pensjon

kompetanse investeringer

masseoppsigelser innleie – overtid arbeidstid - skift. kjøp av konkurrenter outsourcinglederskifter

permisjonernedlegging

62

Hvilke lover og avtaler er viktige?Hvilke arenaer er viktige?Hvilke roller er viktige?

63

De viktigste formelle kildene til medbestemmelse

• Hovedavtalen (herunder særavtalene)

• Aksjeloven med forskrifter

• Arbeidsmiljøloven

• Ervervsloven (konsesjonslovene)

64 64

De viktigste medbestemmelses- og rettighets-lovene

• Arbeidsmiljøloven • Aksjeloven• Ervervsloven • Ferieloven• Lov om permittering• Trygdelovene• Arbeidstvist- og tjenestetvist-loven• Offentlighets- og meroffentlighets-loven• Tjenestemannsloven

Lagt død av regj.bondevik

65

Ervervsloven

• I 1999 solgte Kværner ut mesteparten av Kværner Energy (et underkonsern av Kværner med 3500 ansatte i Norge, Sverige, Finland, Kina mfl.) til General Electric (GE).

• GE måtte gjennomføre møter med de tillitsvalgte etter Ervervsloven og skrive under på en erklæring, en ervervsmelding.

• Den var god å ha når GE noen år senere ville legge ned virksomheten på Sørumsand.

66 66

Lover og avtaler i arbeidslivet

• Generelt omfatter loven alle ansatte, mens avtalene gjelder for de organiserte gruppene. (omfangbestemmelser)

• AML er i hovedsak en individuell rettighetslov, og både offentligrettslig og privatrettslig, mens aksjeloven henvender seg til ansatte som kollektiv og evt. fagforeninger.

• Tariffavtalen omfatter forholdet mellom en fagforening (forbund – hovedorg. og en arbeidsgiver eller arbeidsgiver-sammenslutning, mens arbeidsavtalen er mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker

67 67

Internasjonale konvensjoner

EU direktiver

Grunnloven

Aksjelovog AML

Forskrifter

Hovedavtalen

Tariffavtaler

Særavtaler / Lokalavtaler

Tilleggs- og særavtaler

Arbeidsavtalene

Lover og avtaler inngår iet hierarki

68

Konsernutvalg

• Ulike modeller i Hovedavtalen: a,b eller c.• Arbeidsgiverne vil gjerne ha stor fleksibilitet og

forme ordningene i henhold til de konsernspesifikke forholdene.

• HA § 5-7 Konsernutvalg

”I konserner skal det etableres konsernutvalg i.h.t. reglene i avtalens kap XIV.” Hva betyr dette?

69 69

Miljølovens utvikling

• Fabrikktilsynsloven 1892 (Bismarcksk)• Arbeidervernloven 1936• Revisjon av AVL 1957 (verneombud)• Arbeidsmiljøloven 1977 (§12)• Internkontrollen 1991 (kvalitetssikring)• Internkontrollforskriften 1996 (mer bedrift)• Arbeidslivsloven 2004 (ansatte – bedrift og samf)• Arbeidsmiljøloven 2006• Hvorfor er MILJØLOVEN så viktig?

70

Uformelle kilder

• Ulovfesta – og ikke avtalefesta ordninger

• Møter, fora, tradisjoner, bruk av resurser og tid (tillitsvalgttid)

• Fordeler og ulemper med uformelle ordninger?

71 71

MAKT

Arbeidstakerne Arbeidsgiverne

Samfunnet / staten

Avtaler

Love

rLover

Kampen om makt og innflytelse skjer i et samspill mellom flere aktører og utspilles med flere ulike ”våpen” som lover og avtaler, men også andre midler.

Vi snakker om trepartssamarbeidet

72

HK, FF, FLT, NITO, NIF, NALF fra Lodalen og Sørumsand sto sammen motnedlegging.

1997

73

Årsmøtet i ”Arbeidsgiverforeningen”

”Er det noen som gleder seg til årets lokale lønnsforhandlinger?”

74

Økt innflytelseVed å gå inn i nye saker, påta oss nye

oppgaver, stikke hodet fram og synliggjøre nye roller, selv om det kan være kontroversielt.

Ved å bidra til fellesskapet med gode forslag, innspill og deltakelse.

Ved å tilføre virksomheten merverdi. Ved å ha noe å tilby ledelsen og eierne

de ikke kan skaffe seg på annen måte.

75

Innflytelse og makt

Innflytelse og makt kommer ikke uten at man går inn i de vanskelige

sakene.

”Man må stille seg midt i skuddlinja.”

76

1993:Den ”evige” kampenmot de høye lederlønningene mm.

Konsernsjef Erik Tønseth likte ikke dette oppslaget, men jeg sa til ham at det var min jobb, og at uten denne rollenville jeg ikke kunne spille den støttende rollen heller.

77

Både intern og ekstern informasjonvar meget mangelfull.Det var nødvendigå kritisere ledelsen av hensynet til selskapet.

Kværner 2001

78

Ikke bare ledelsenfikk kritikk, men også styret.

Noen måtte uttrykkedet mange følteog tenkte.

Tillitsvalgte må få rolleri krisehåndteringen oginformasjonen både internt og eksternt.Noen ganger griperman selv rollene.

79

2 mars 2001

80

Mange kamper og tøffetak for tillitsvalgte.

Disse kampene fikk meg til å tenke mye overmin rolle i næringslivet.

Balansen mellom kamp og strid og konstruktive bidrag.

81

”Med et minimum av selvinnsikt, burde Rolf Utgård ha trukket seg nå.”(Trygve Hegnar 5 des. 01)

Min oppgave var ikkeå tilfredsstille Trygve Hegnar, men å manøvrerei et konfliktfyllt farvannav bla. eierinteresser og ansatteinteresser forå redde virksomhetenfra konkurs.

Hegnar var enormt provosert over at tillitsvalgte hadde så mye makt og serverte 11 lederartikler mot meg på 1 år. Norgesrekord?

82

Vi hadde mange kamper over halvannet år,men det var aldriaktuelt ikke å samarbeideom virksomheten.

Hverken kampen eller dialogen var enkel.

83

Eiere

Ansatte

KunderLeverandører

Långivere /garantister Samfunnet

Helhetstenkning: Shareholders versus stakeholders

Virksomhet

Som tillitsvalgt og ansatterepr i styret er man ansvarlig for interessene til alle stakeholders / interessenter.

84SAS har 38 fagforeninger og ingen konserntillitsvalgt.

SAS med 65 mrd i omsetning skulle spare 20 mrd gjennom sin ”Turnaround” omstilling.

85

Bedriftene trenger hjelp av de ansatte, fagforeningene og tillitsvalgte i omstillinger og ellers.

Jørgen Lindegaard (SAS CEO 2003)savnet konserntillitsvalgte og en samordning blant fagforeningene.

86

Hvis fagforeningene samordner seg kan de trekke bedriftenframover og selv få økt makt. (Det har man ikke klart i SAS)

87

Synliggjøring av verdi

• Vri fokuset fra den enkelte til fellesskapet.

• I stedet for en diskusjon om lønn, en diskusjon om hva gir best resultater for virksomheten.

• Spisskompetansen har oftest mest verdi i lagsammenheng

• Kompetanse burde også være en individuell rettighet, men henspeiler

for mye på jobbhoppetida tidlig i forrige århundre.

88

2008: OL-gull i Beijing.2008: EM-gull i Makedonia. 2010: EM-gull i Danmark/Norge.

1999: VM-gull i Danmark/Norge

1998: EM-gull i Nederland.2004: EM-gull i Ungarn.2006: EM-gull i Sverige.

89

Tillitsvalgte i industrien har vært med på omstillinger som sprengte rammene for virksomhetene. Målet var å overleve, ofte med færre arbeidsplasser.

90

10 konsernsjefer og 20 konserntillitsvalgteble intervjua i 2003 - 2004

Omstillingsrapporten

Fafo 454

91Gyldendal 2006

Bidrag fra:Arne RolijordetJon RogstadArthur DanielsenGunvor SlaattoHanna HelsethGunnhild AakervikInger LjøstadMarit Skivenes og Sissel TrygstadStein StuguMarion PalmerRolf UtgårdClaus JervellPaul NorbergJørgen Sandemose

Utgårds kapittel om outsourcing.

92

KværnerHangfaved Hangzhou.

Produserervannkraft-utstyr.

Globaliseringen

93

Tillitsvalgte ved KværnerHangfa Hangzhou 1997

Vi må ha et opplegg for hvordan vi møter globaliseringen både for egen del og for våre kollegaer ute.

94

Økonomisk demokrati

• Soria Moria eller Fata Morgana?• Har fagbevegelsen noen ambisjoner om nye

steg for demokrati?• Har man visjoner om et bedre arbeidsliv

eller er man mest opptatt av å forsvare det som ble vunnet for 30 – 40 år siden?

• Med hvilke saker og hvordan kan fagbevegelsen komme videre?

95Theodor Kittelsen

Kampen for økonomisk demokrati, Soria Moria eller Fata Morgana?Kampen for økonomisk demokrati, Soria Moria eller Fata Morgana?

96 96

Kampen om styringsretten framover

• Kampen avgjøres av styrkeforholdene og hvilken plan eller linje fagbevegelsen har for kampen.

• Fagbevegelsen mange andre steder i verden har ikke ønska medbestemmelse, men kanskje maktovertakelse?

• Når hadde norske arbeidstakere mest makt? 1930 – 50 – 60 - 70 – 80 - 90 åra eller nå?

97

Hvilke visjoner har man for bedriftsdemokratiet?

Foto: R. Utgård

98Har fagbevegelsen en felles kurs?