Helseberedskap i nordområdene - Helsepolitikk møter nordområde- og utenrikspolitikk

Post on 01-Feb-2016

51 views 0 download

description

Helseberedskap i nordområdene - Helsepolitikk møter nordområde- og utenrikspolitikk. Tor Ingebrigtsen direktør, professor Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Nordområdepolitikken. Norges viktigste strategiske satsingsområde Overordnet mål: - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Helseberedskap i nordområdene - Helsepolitikk møter nordområde- og utenrikspolitikk

Helseberedskap i nordområdene

-Helsepolitikk møter nordområde- og utenrikspolitikk

Tor Ingebrigtsen

direktør, professor

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Nordområdepolitikken

• Norges viktigste strategiske satsingsområde

• Overordnet mål:– Økt aktivitet, kunnskap

og nærvær som grunnlag for bærekraftig økonomisk og sosial utvikling(Energi, fisk og turisme)

Nordområdestrategien

• Tilstedeværelse

• Kunnskap (utdanning og forskning)

• Folk til folk samarbeid

• Bærekraftig vekst og utvikling– Levedyktige lokalsamfunn med fremtidsrettede

arbeidsplasser, gode helse- og utdanningstilbud og rike natur- og kulturopplevelser

Helsepolitikken

• Trygghet• Likeverdighet

Utfordringer– Avstander

– Klima

– Overhyppighet av sykdom og skader

– Lokalsykehusstrategi

– Kompetanseprofil

Nye utfordringer

• Økt aktivitet i Polhavet– Internasjonal skipfart

– Fiske

– Olje og gass

– Turisme

• Nye former for friluftsliv og turisme

– Fastlandet

– Svalbard

Helseberedskap i nordområdene

1. Akuttmedisin

2. Ulykker og katastrofer

3. FolkehelseSpesialist-

helsetjenesten

UNNTromsø

UNNLongyearbyen

LokalsykehusBarents-

sykehusetPrimærhelsetjenesten

Katastrofer og store ulykker

• Transportulykker– Skipsforlis

• Maxim Gorkij• Njord

– Flyulykker• Operafjellet• Gamvik• Torghatten

• Snøras, jordras– Vassdalen– Rustadhøgda– Balsfjord

”Storulykke”, ikke ”katastrofe”: 26 skadde, 3 drepte.

Rustadhøgdaulykken 2000

Svære evakueringsressurser

1 - 30 minutter: 4 militære ambulanser, 4 sivile ambulanser

30 - 120 minutter: 21 militære ambulanser, 8 sivile

ambulanser, 7 militære helikoptre, 1 sivilt

helikopter, 1 Hercules, 2 Twin Otters

> 120 minutter: 27 militære ambulanser, 8 sivile

ambulanser, 16 militære helikoptre, 1 sivilt

helikopter, 1 Hercules, 2 Twin Otters, 1

sivilt ambulansefly

Lokalsykehusene, UNN og beredskap

• Akuttmedisinsk beredskap og katastrofeberedskap– Faginnhold under

kontinuerlig debatt

• Må ha relativt mange lokalsykehus per populasjonsenhet

• Beredskapen koster i alle ledd!

Sea King redningshelikopter330-skvadronen

Stor maskin, stort mannskap, stor kapasitet: SAR, ambulanse, nesten ubegrensa værtoleranse, sterk!

Hovedrednings-sentralenesansvarsområde

Sea King Super Puma Øvrige luft- ressurser

HRS SN

HRS NN

Norske samfunn på Svalbard

1. Kulldrift

2. Reiseliv

3. Forskning og utdanning

• Longyearbyen ikke livsløpssamfunn

Longyearbyen sykehus

• Avdeling i UNN

• Rapporterer til direktøren (utenom klinikkstrukturen)

• Målsetting1. Akuttmedisinsk beredskapssykehus

2. Vanlige helsetjenester – Befolkningen på Svalbard

– Alle som ferdes på og rundt øygruppen og i tilstøtende havområder

Helseberedskap i Svalbardsonen

• Risiko x Konsekvens…

• Regjeringens mål er å redusere risiko

– Forebyggende tiltak• Tak på 200 passasjerer

per cruiseskip på Øst-Svalbard

• Ambisjonsnivået for håndtering av konsekvenser av store ulykker ikke klart definert

Beredskap Longyearbyen sykehus

• Legevakt– Kirurg 1/3 døgn

– Allmennlege 2/3 døgn

• Anestesi- og operasjonssykepleiere

• Utrykningsteam• Kriseblod

• Kapasitet 2-3 hardt skadde?

UNNs katastrofeplan: Svalbardvedlegget

• Lokal varsling• Etablering av

Svalbardlaget– 2 kirurger og 2 anestesileger

– 2 operasjons- og 2 anestesisykepleiere

– Blodbankpersonell

– Transport med ambulansefly

• Katastrofesykehus?• Utvidet flykapasitet?

Kirkenes

• Avstand til UNN • Nærhet til Russland• Gammelt og nedslitt• Høyt konfliktnivå rundt

ubetydelige omstillinger

• Seilingsleden• Høybuktmoen flyplass• Grensevakstyrken• Industriarbeidsplasser• Barentssamarbeidet

– Barentssekretariatet

– Barentsinstituttet (UiT)

– Helse- og sosialprogrammet

Barentssykehuset

Kunnskap = forskning

• Tromsø High North Cluster (THiNC)– Medisinsk og helsefaglig forskning utelatt!

• Aktuelle forskningsfelt– Helseberedskap (navigasjonssystemer)– Klima/miljø og helse (miljøgifter) – Bioprospektering og legemidler– Organisasjon og ledelse– Folkehelse, internasjonal helse

Utdanningstilbud ved UiT• Nytt helsevitenskapelig fakultet• Ny studieplan for medisin• Trafikkflyverutdanning• Nye undervisningsarenaer

– 3 DMS, primærhelsetjenesten

– 2 lokalsykehus (planlegger nybygg i Narvik), 5 DPS

– Dagenheter og hotellposter

• Samhandlings- og organisasjonskunnskap• Se grunn- og spesialistutdanninger i sammenheng

Universitetssykehuset Nord-Norge

• Universitetssykehuset for nordområdene!

Vi tar bort avstandene!

Konklusjoner

• Viderefør akuttfunksjoner på lokalsykehusene

• Tydeliggjør Kirkenes rolle som Barentssykehuset

• Styrk redningshelikoptertjenesten

• Vurder å styrke Longyearbyen sykehus og helseberedskapen i Svalbard-sonen

• Inkluder helse i THiNC

• Utdanne helsepersonell og flygere som kan håndtere ”avstandsmedisin”

Folk til folk samarbeidet

• De tre stammers møte

• Russland

Helse og kultur bygger tillit og samhørighet mellom folkene!

Redningstjenesten på Svalbard

• Sysselmannen leder LRS– 2 helikoptre– 2 beltevogner, snøscootere– Longyearbyen Røde Kors– Vaktteamet på sykehuset

Høringsuttalelse

• Helseberedskap

• Helse som virkemiddel i det tillitsbyggende samarbeidet mellom folkene på Nordkalotten

• Helseforskning

UNN mars 09

Redningstjenesten er Redningstjenesten er Samhandling og koordineringSamhandling og koordinering

Hele regionen kan bli involvert

• Dette krever regional ledelse (AMK-Tromsø ”blir” regional AMK

• Tett samarbeid mellom sykehusene

• Stram bruk av transportressursene

• Evt nasjonal koordinering• Funksjonsevne over tid

EUs nordlige dimensjon

Barentssamarbeidet

Arktisk råd– Helse– Redningssamarbeid