Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand

Diskrimineringsvern og religionsutøvelse

Tematikken må ses i sammenheng med:

• En kraftig utvikling i den rettslige regulering på diskrimineringsområdet

(gjennom endringer i den nasjonale lovgivning, EU/EØS-rettens betydning og gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoners status i norsk rett blant annet gjennom menneskerettsloven)

• Det faktiske: et økt religiøst og livssynsmessig mangfold i Norge

• Spenninger finnes særlig i arbeidslivet og innen utdanning.

Den kollektive religionsutøvelse som finner sted i tros- og

livssynssamfunn kan komme direkte i konflikt med individers

diskrimineringsvern. (Eks. ansettelser, undervisningens

utforming m.m.)

Individets egen utøvelse av religion kan støte an mot ulike

fellesskapsinteresser. (Eks. bruk av religiøse hodeplagg)

3 spørsmål:

1) Hva er det med religion som gjør at det oppstår problemer i forhold til individers vern mot diskriminering?

2) Er religøse kollektivers begrunnelse for å forskjellsbehandle forskjellig ettersom det er kjønnsdiskriminering, diskriminering på grunn av seksuell orientering eller diskriminering på grunn av religion og livssyn som er tema? Og hvis ja, på hvilken måte?

3) Hvorfor er statens plikter til å ivareta et strukturelt diskrimineringsvern av betydning i spørsmål om diskrimineringsvern og religion? Kan muslimske kvinners bruk av religiøse hodeplagg aktualisere spørsmål om statens plikter til å ivareta et strukturelt diskrimineringsvern? Og hvis ja, på hvilken måte?

Et strukturelt diskrimineringsvern, KDK som er mest utpenslet:

KDK artikkel 5 a):

”Konvensjonspartene skal treffe alle tiltak som er nødvendige

for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, eller på forestillingen om at et av kjønnene er det andre underlegent eller overlegent.”

KDK artikkel 2 f):

”Konvensjonspartene … forplikter … seg til å treffe alle tiltak som er nødvendige, også i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende […] sedvane og praksis som innebærer diskriminering av kvinner”.

Spørsmål om diskrimineringsvern og religionsutøvelse aktualiserer

vurderinger knyttet til:

Individers vern mot direkte diskriminering

Individers vern mot indirekte diskriminering

Statens plikt til å ivareta et strukturelt diskrimineringsvern, samt

øvrige positivt definerte forpliktelser (herunder plikten til å forhindre

multippel diskriminering)

Et individuelt og et strukturelt diskrimineringsperspektiv vil

eksistere i et samspill med hverandre. I tillegg må statens øvrige

positive forpliktelser på diskrimineringsområdet trekkes inn i

tolkningen av diskrimineringsforbudet.

SAMSPILL MELLOM ET INDIVIDUELT OG ET STRUKTURELT

DISKRIMINERINGSVERN:

Problemstilling 1)

Den formelle regulering av spørsmål om

kjønnsdiskrimineringsvernets rekkevidde ved ansettelser i tros- og

livssynssamfunn:

Forbud mot direkte diskriminering i likestillingsloven § 3 (1).

Tidligere var det inntatt et unntak fra likestillingslovens

virkeområde i likestillingsloven § 2 (1), der det het at:

”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i

trossamfunn.”

Endret i 2010, slik at loven nå gjelder på ”alle områder”.

I dag et eget unntak for trossamfunn i lovens § 3 (5):

”Forskjellsbehandling i trossamfunn på grunn av kjønn som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, er tillatt. Ved ansettelser i trossamfunn må kravet til et bestemt kjønn i tillegg ha avgjørende betydning for utøvelsen av arbeid eller yrke.”

Skal gi det samme diskrimineringsvern som det som følger av

direktiv 2006/54/EF. Særlig sentralt: direktivets GOR-unntak.

(Unntak for ”Genuine Occupational Requirements”)

Diskrimineringsvernet styrket på det formelle plan.

Ved tolkingen av innholdet i unntaksbestemmelsen: de strukturelle

elementer og positive statsforpliktelser kommer inn.

(Særlig tydelig i forhold til Den norske kirke.)

Problemstilling 2)

ACE-saken:

Hvordan forholder det strukturelle og det individuelle

diskrimineringsvern seg til hverandre i denne saken?

Problemstilling 3)

Politi-hijab:

Hvordan forholder det strukturelle og det individuelle

diskrimineringsvern seg til hverandre i denne saken?

Tilbake til forberedelsesspørsmål 3).

Saken handler om:

Det formelle utgangspunkt: Tolking av forbudene mot indirekte

diskriminering på grunn av kjønn og religion i likestillingsloven og

diskrimineringsloven.

Individuelt diskrimineringsvern

Strukturelt diskrimineringsvern

Aktive forpliktelser i forhold til å forhindre multippel diskriminering.

Det individuelle og det strukturelle diskrimineringsvern i konflikt.

Det INDIVIDUELLE diskrimineringsvern:

Staten skal forhindre at individer utsettes for usaklig

forskjellsbehandling i forbindelse med adgang til arbeid.

Særlig aktuelle bestemmelser: KDK artikkel 11, ØSK artikkel 6 (om

retten til arbeid), sett i sammenheng med diskrimineringsvernet i

ØKS artikkel 2 nr. 2 og artikkel 3.

Det STRUKTURELLE diskrimineringsvern etter KDK artikkel 5 a)

og 2 f).