Post on 14-Sep-2020
1
en ub.art. έίέ [nas/mia (mja)/na] # (ubest. pron. en eller annen, man)
(m.) έ [kannas] / ί [kanis] - (f.) ά [kamja] / ί [kamia] -
(n.) έ[kanna] / ά [kana] / pron. den ene (ettallet, eneren) έ [ɔ
nas] : den ene… den andre (førstnevnte…. sistnevnte) [ɔ mn… ɔ ð] :
på den ene siden… på den andre όόά [apɔ ti mja… apɔ tin ali]
/ den enes brød, den andres død ίόάά [tɔ psɔmi
tu nɔs ɔ anatɔs tu alu] # άή [ɔ anatɔs su i zɔï mu] / den
ene etter den andre (i rask rekkefølge) 'ά'ά [ta na panɔ stalɔ] / ei av
disse bøkene έ'άί [na ap afta ta vivlia] / en annen έ
[trɔs] # ά [alɔs] # ά [ðiafɔrɔs] : vi kan gjøre det en annen gang
ύάάάά [bɔrum na tɔ kanum kapja ali fɔra] #
(ikke) en blant tusen ύέί [(ut) nas stus çilius] / en av dem
(en av gjengen) έόά [nas apɔ ti sindrɔfja tus] / en av oss :
han er ikke en av oss (han hører ikke hjemme i vår krets, han står under oss i sosial
status/rang) ίά ά [ðn in tis siraz mas] / en
eller annen ά [kapjɔs] : en (eller annen) lege ba meg om å…/sa at jeg
skulle… άόί…[kapjɔz jatrɔ mu ip na] / en gang (når...først)
ά* [apaks] : en gang for alle άό* [apaks ðja pandɔs] / en god
del [kaŋ g kan] / en/man må alltid være forsiktig έί
έά [prpi kaniz na prɔsçi panda] / en ny (nr. 2) έύ [naz
ðftrɔs] : han er en ny Hitler ίέύί[in naz ðftrɔs çitlr] /
en og annen gang άή [kata ðiastimata] / en og en (en om gangen)
έέ [nas-nas] : de gikk inn en og en ήέέέ [bikan msa
nas-nas] : jeg vil gjerne spørre dem ut/forhøre dem hver for seg, en og en
άίέέ [a tus kstasis iðitra nan-nan] / en og en og to
og to (enkeltvis og to av gangen) έέ [nas-nas ðjɔ-ðjɔ] / en slags
(en antydning til, en snev av) έά [nas kapjɔs] # (annenklasses, mindre god,
dårlig utført) άώ [tis kakias ɔras] : det var en slags rivalisering
mellom dem ήάίύ [ipirç mja kapja andizilia
mtaksi tus] : en slags kaffe έάώ [kafs tis kakias ɔras] / en
til (enda en) άέ (m.) [alɔ nas] # άί (f.) [ali mia] # άέ (n.)
[alɔ na] # όέίέ [akɔma nas/mia/na] : vil du ha en drink til?
έόέό[lis akɔma na pɔtɔ] / en viss έά[nas kapiɔs]
: det er en viss forskjell άάά [iparçi kapja ðiafɔra] : en viss
Herr Smith έά [nas kapjɔs kiriɔs smi] / ta deg et eple! ά
άή [par kana milɔ]
en/ei/ett tallord (m.) έ [na] # (f.) ί [mia/mja] # (n.) έ [na] / bare en
(eneste) gutt όέί [mɔnɔ na pði] / en/den ene av de to έέ
'ύ [nas/ɔ nas ap tuz ðiɔ] / en av oss to (den ene (eller den andre) av
oss to) έ ό ύ[nas apɔ tuz ðiɔ mas] / en av ti (hver tiende) έ
έ[nas stuz ðka] / en eller to έ [naðjɔ] / én etter én (den ene
etter den andre) έά ά[ɔ naz mta tɔn alɔn] # έό
2
ά[ɔ nas katɔpin tu alu] : de fem barna deres døde det ene etter det andre i
løpet av et år έάέέάάέ'έ
ό [ta pnd pðja tus panan tɔ na mta tɔ alɔ msa sna Χrɔnɔ] / en og samme
person έό ό [na k tɔ aftɔ prɔsɔpɔ] : Dr. Jekyll og Mr. Hyde
var en og samme person έάήέόό
[ɔ dzkil k ɔ Χaid itan na k tɔ aftɔ prɔsɔpɔ] # (og) det ene med det andre ά
'ά'ά [kati mtɔna (k) kati mtalɔ] : med barn og husarbeid
og det ene med det andre så gikk tida άάάέ
ύέώ [kati m ta pðja kati m tiz ðuljs tu spitju pras i ɔra] / på
den ene side…, på den andre 'ό'έ [af nɔs … af tru] / med ett
ί[m mias]
enakter m. ό [tɔ mɔnɔpraktɔ]
enarmet adj. ό [mɔnɔçirɔs] # (som har mistet/fått avkappet en arm eller ei hånd)
ό [kulɔs] / enarmet banditt (spilleautomat) έ [ɔ kulɔçris] #
όή[ɔ mɔnɔçiraz listis] / enarmet person ό [ɔ/i
mɔnɔçiras] # ό [ɔ kulɔs]
encellet adj. ύ [mɔnɔkitarɔs]
encyklopedi m. (konversasjonsleksikon) ί [i ŋgiklɔpðia]
encyklopedisk adj. (omfattende) ό [ŋgiklɔpðikɔs] / en omfattende
utdannelse ή ό [ŋgiklɔpðiki mɔrfɔsi]
encyklopedist m. (hist.) ή [ɔ ŋgiklɔpðistis]
enda adv. (ennå) ό [akɔmi] # ό [akɔma] # (til og med, endatil) ά
[tulaçistɔ] # ό [akɔma k] / (selv om, skjønt) ί [kti] # ό
[mɔlɔnɔti] # [an k] # ί [se pizma] # 'ό [par ɔlɔ] /
(til tross for) όέ [anafanðɔn ipr] # ί [kti] # (til tross for det,
like fullt) έέ [tsɔ ki tsi] / enda bedre όύ [akɔma kalitra]
# όύ [akɔmi kalitrɔs] / enda ei uke ίάό[mia
vðɔmaða akɔmi]/ enda en gang όά [ja akɔma mja fɔra] #
άά [ja ali mja fɔra] / enda en grunn til... (desto større grunn til)
έόό nas akɔma lɔǥɔz ja] / enda han prøvde… ό
ό… [mɔlɔnɔti prɔspais] / enda/selv om han er rik, er han ikke lykkelig
ίίύίέ[kti in plusiɔz ðn in ftiçizmnɔs] /
enda lenger όά [akɔmi pjɔ makria] / enda mer (desto mer) ό
ό [akɔmi prisɔtrɔ] / enda jeg hører deg, kan jeg ikke forstå deg
όύώ ά[mɔlɔnɔti s akuɔ ðm bɔrɔ na s
katalavɔ] / og enda (og likevel, dog) ύ [k mɔlatafta] # ό [k
ɔmɔs]
endags- (dags-) ή [mɔnɔimrɔs] # ί [mɔnɔmritikɔs]
ende m. έ [tɔ tlɔs] # (om tid/sted: slutt, utgang, utkant) έ[tɔ vǥa] #
(kant, tupp, tipp, ytterlighet) ά [tɔ akrɔ] # (lite stykke, liten bit) ά [i akri]
# (bak, sess, stump) ό [ɔ apaftɔs] # ό [ɔ pɔpɔs] # (dyp, bunn,
ende, bakside, bakgrunn) ά [tɔ vaɔs] # (slutt, utfall, enden på visa) έ
[i kvasi] # (avslutning, resultat, utfall, utgang) ά [i kataliksi] # έ
3
[tɔ pras] # (ytterpunkt, ytterste grense) ά [i sΧatja] # (slutt, mål,
endestasjon,) έ [tɔ trma] / alt har en ende (alt tar slutt en gang) όέ
έέ [ɔla Χun na tlɔs] / enden av en vei (veiende) άάέ
ό [i akri/tɔ vaɔs nɔz ðrɔmu] : han gikk til enden av gata/veien (han gikk
innerst i gata/veien)ήώάό [pij ɔs tɔ vaɔs tu ðrɔmu] /
enden på historien (resultatet, følgen, etterspillet) έ[tɔ apɔtlzma] /
enden på visa ble at jeg fikk sparken άή'ώ [i kataliksi itan
napɔliɔ] / fra ende til annen (hele veien, over det hele) 'άά [ap
akru is akrɔn] # 'ά'ά[ap akri sakri] # (fra begynnelse til slutt)
όάώέ [apɔ tɔ alfa ɔs tɔ ɔmǥa] / (så vidt) få endene til å møtes
έύίά [prnɔ/vazvɔ m çilia vasana] # ύ
άί[ta vɔlvɔ m mǥali ðiskɔlia] # (få det til å gå rundt økonomisk,
klare seg) έό [ta frnɔ vɔlta] # ώά
[ksikɔnɔmɔ tis pristasis] # άέί [ta vǥazɔ pra m ðiskɔlia]
: det er (bare) så vidt de får endene til å møtes ίύ[m ðiskɔlia
apɔzun] : der er så vidt vi får endene til å møtes (det er så vidt vi klarer oss, det er så
vidt vi får det til å gå rundt/bære seg) ίάέό [m çilia
vasana ta frnum vɔlta] # ύάί [ta vɔlvɔm m
mǥali ðiskɔlia] / i/ved enden (bakerst, nederst) ά (+gen.) [stɔ vaɔs] / i
enden av hagen/toget άίί[stin akri tu kipu/tu trnu] /
mine plager vil ingen ende ta ήέέ [ta paimata mu
ðn Χun dlɔs] / når enden er god, er allting godt έόόά [tlɔs
kalɔ ɔla kala] / og enden på visa ble at jeg fikk sparken! έή'
ώ! [ki i kvasi itan napɔliɔ] / når enden er god, er allting godt έ
όόά [tlɔs kalɔ ɔla kala] / til jordens/verdens ende(r) ώέ
[ɔs tis sΧatjs tiz jis] # ώάό [ɔs tin akri tu kɔzmu] #
έό [sta prata tu kɔzmu] / uten ende (endeløs) έ
[atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs] / ved enden av landsbyen έ
ύ [stɔ vǥa tu Χɔriu]
ende v. ώ [tljɔnɔ] # (føre til, resultere i, ende i, avslutte) ή[kataliǥɔ] #
(ende opp, bli, komme ut, avslutte) ώ [tljɔnɔ] # ί [vjnɔ] / ende
godt/med forferdelse (få en god/dårlig utgang) έήήέ [Χɔ kali/kaki
kvasi] : jeg tror det hele kommer til å ende godt/dårlig ύό
άέήήέ [pistvɔ ɔti i katastasi a çi kali/kaki kvasi] /
ende i en blindvei/blindgate ήέ [kataliǥɔ s aðiksɔdɔ] / ende
med fiasko/krig ήίό [kataliǥɔ s apɔtiçia/s pɔlmɔ] /
ende med forferdelse (gå galt, få en ulykksalig slutt) έόάέ [Χɔ
kakɔ/asçimɔ tlɔs] / ende opp i (drive/komme i land i/på) έ [kspftɔ s] :
han endte opp i ei asiatisk havn έ'έάί [ksps sna limani
tis asias] / ende opp med/i ί[mu apɔfasizɔ] # ά
[katastalazɔ (s)] : alle hans forsøk endte opp i intet/falt i fisk ό
άέό [ɔls tu i prɔspais psan stɔ knɔ] : komitéen vår
4
endte opp med at... (kom til (den konklusjon) at...) ήάό [i
pitrɔpi mas apɔfasis ɔti] / ende opp som (bli redusert til) ά [katandaɔ] :
han endte opp som tigger άό [katandis zitianɔs] : han endte opp
uten tak over hodet έά [katliks astǥɔs] : hvis du fortsetter på
denne måten, vil du ende opp i fengsel ίέώ
ή [an sinçisis tsi a tliɔsis sti filaki] : hvordan har du endt opp slik/i denne
elendigheten? ώάέ [pɔs katandiss tsi] / ende på (gramm.) ή
[liǥɔ s] # ή [kataliǥɔ s] # ώ [tliɔnɔ s] : alle ord som
ender på -s όέή[ɔls i lksis pu liǥun s siǥma] / ende
på førsteplass/sisteplass (bli først/sist) ίώί [vjnɔ prɔtɔs/
tlftɔs] / ende sine dager (dø) ώέ [tljɔnɔ tiz mrz mu] /
ende som (ende opp, avslutte som, bli til) ή [kataliǥɔ] : han endte som
fattiglem (han endte opp som en fattig mann) έά [katliks zitjanɔs] /
hvordan ender historien? ώί [pɔs tliɔni i istɔria] / møtet
endte i kaos/full forvirring ίέί [i sinðriasi
katliks s ɔΧlaǥɔjia] / veien/vårt vennskap ender her όί
ώώ [ɔ ðrɔmɔs/i filia mas tljɔni ðɔ]
endefram adj. (åpenhjertig, troskyldig, oppriktig) ά[aðɔlɔs] # ά
[aprɔfasistɔs] # (frittalende, frimodig, åpenhjertig) ό [aniΧtɔlɔǥɔs] #
ό [lfrɔstɔmɔs] # (liketil, enkel) έ[apritɔs] # (tydelig,
eksplisitt, uttrykkelig) ί [aprifrastɔs]
endeledd n. (endelekk i kjede/lenke) ίί [ɔ akrɔs krikɔs]
endelig adj. (avsluttende) ό [tlikɔs] # ύ [istatɔs] # (definitiv, avgjørende)
ό[ɔristikɔs] # ό [tliɔtikɔs] # (jur.)(inappellabel, som ikke kan
ankes)έ [anklitɔs] # ί [tlsiðikɔs] / det er min endelige
beslutning ή'ή ό [afti n i ɔristiki mu apɔfasi] /
endelig karakter (jur. det at en sak ikke kan ankes) ί [i tlsiðikia] / er
avgjørelsen din endelig? ίήόή [in tliɔtiki i apɔfasi su] /
et endelig svar ήήά [mja ɔristiki/tliɔtiki apandisi] :
det endelige svaret ήά [i teliki apandisi]
endelig adv. (til slutt, til avslutning, omsider) ά[tlika] # ίέ [pi tlus] /
endelig! (omsider!) έ[pitlus] / endelig er jeg kvitt henne! έ
ίό ή [pitluz ǥlistra apɔ ðafti] / endelig gikk det opp for han at...
άήό [tlika andilifik ɔti]
endelse m. (gramm. ending, avslutning, resultat) ά [i kataliksi] / endelser i
adverb (adverbendelser) ήά [kataliksis pirimatɔn] / (gramm.)
med to endelser ά[ðikataliktɔs] # ί [ðiptɔtɔs]
endeløs adj. (uendelig) έ [atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs] # ί
astirftɔs] # ύ* [atlftitɔs] # ά [atrmatistɔs] #
έ* [atrmɔn] # (uten ende, ubegrenset) ά[asɔ(s)tɔs] # ά
[apirɔs] # (som ikke lar en få fred, uutholdelig) ή[anirinftɔs] #
(umåtelig stor, uhyre omfattende, enorm, grenseløs) έ [aprandɔs] # (evig,
evigvarende) έ [anaɔs] # (ustanselig, uopphørlig, evinnelig) ώ[ɔniɔs]
5
# ά [akatapafstɔs] # ά [apaftɔs] # ή [ðiarkis] #
(vedvarende, lang, uoverstigelig) έ [aprastɔs] # έ [apr(n)aǥɔs]
/ det endeløse havet έά [i aprasti alasa] / en endeløs kamp
ήώ[anirinftɔs aǥɔnas] / en endeløs natt έύ
[aprasti niΧta] / en endeløs skravling έί[mja aprandi fliaria]
/ endeløse diskusjoner/forhandlinger ύήύ
[atlftits sizitisis/ðiapraǥmatfsis] / livet deres var en endeløs krangel ή
ήήά[i zɔï tus itan ðiarkis faǥɔmara]
endemi m. (med.) ί [i nðimia]
endemisk adj. (stedegen, naturlig hjemmehørende, som forekommer innenfor et begrenset
område) ό[nðimikɔs] / endemiske planter άά [nðimika fita]
/ være endemisk ((om sykdom:) være begrenset til et bestemt område) ώ[nðimɔ]
endepunkt n. (ytterpunkt) ίί [tɔ akrɔ simiɔ]
endestasjon m. (slutt, mål) έ [tɔ trma] / endestasjon på en bussrute έ
ήή [tɔ trma lɔfɔriakiz ǥramis]
endetarm m. (rektum) ά [tɔ kɔlandrɔ]
endetarmsåpning m. (anat.)(anus) ό [ɔ prɔktɔs] # (vulg. rævhull, rævhol)
ό [i kɔlɔtripa]
endevende v. έάά [frnɔ ta panɔ katɔ] # (gjennomsøke, lete gjennom)
ώ [anastatɔnɔ] # ά [psaΧnɔ] # (plyndre, tømme, renske)
ί[ðiaǥumizɔ] / endevende et rom (lage rot i/på et rom, sette et rom på
hodet) άέάάά [kanɔ na ðɔmatiɔ anɔ katɔ] : de hadde hadde
endevendt rommet på jakt etter brevet ίώά
ά[iΧan anastatɔsi tɔ ðɔmatiɔ ja tɔ ǥrama] / hvem har endevendt kofferten min?
έί [pjɔs psaks ti valitsa mu] / tyvene endevendte alle
rommene έύόά [i klftz ðiaǥunisan ɔla ta ðɔmatia]
endimensjonal adj. ά[mɔnɔðiastatɔs]
ending f.m. (gramm.: endelse) ά [i kataliksi] / (gramm.) med to endinger
ά[ðikataliktɔs] # ί [ðiptɔtɔs]
endiv m. (salatlignende plante i korgplantefamilien) ί [tɔ andiði] # ί [i
pikris] # έ [i sris] # (endiv: Cichorium endivia, og julesalat: C. intybus)
ί [tɔ raðiki]
endog adv. (til og med) ό[akɔma k]
endogen adj. (biol.: av indre årsaker, som dannes innenfra) ή [nðɔjnis]
endokarditt m. (hjertehinnebetennelse) ί [i nðɔkarðitiða]
endokrin adj. (indresekretorisk) ή [nðɔkrinis] / endokrin kjertel ή
έ [nðɔkrinis aðnas]
endokrinolog m. ό [ɔ nðɔkrinɔlɔǥɔs]
endokrinologi m. ί [i nðɔkrinɔlɔjia]
endoplasma m. (legevit.: indre del av cytoplasmaen som ligger rundt en cellekjerne)
ό [tɔ nðɔplazma] # ό [tɔ mɔrfɔplazma]
endoskop n. ό [tɔ nðɔskɔpiɔ]
endoskopi m. (undersøkelse av indre organer) ό [i nðɔskɔpisi]
6
endoskopisk adj. ό [nðɔskɔpikɔs]
endossere v. (påtegne en veksel e.l. på baksida, kontrasignere) ώ [ɔpisɔǥrafɔ]
# ά [prɔsipɔǥrafɔ] / en endossert veksel (en påtegnet veksel)
έά [ɔpisɔǥrafimnɔ ǥramatiɔ] / endossere en sjekk
ώ ή [ɔpisɔǥrafɔ mja pitaji]
endossering m. (endossement, påskrift, påtegning) ά [i ɔpisɔǥrafisi] #
ή [i prɔsipɔǥrafi]
endre v. (legge om, veksle, forandre) ά [alazɔ] # έ [mtatrpɔ] #
ά[mtavalɔ] # (om tekst: forandre, korrumpere) ώ[aliɔnɔ] #
(medføre endring, endre (seg)) έή [ɔifrɔ mtavɔli] # (om klær: sy
om, rette, om kontrakt, plan etc.: endre) ώ[trɔpɔpiɔ] # (forfalske) ώ
[parapiɔ] # (pervertere, forderve, forvrenge) έ [ðiastrfɔ] # (forbedre,
f.eks. lover) ώ [trɔpɔpiɔ] # (reformere, forbedre) ί
[mtarimizɔ] / det endrer ikke det faktum at... όάόό
[aftɔ ðn alazi tɔ jǥɔnɔs ɔti] / endre en avgjørelse ώό [anakalɔ
mja apɔfasi] / endre en kontrakt ώέό [trɔpɔpiɔ na simvɔlɔ]
/ endre en lov ώώό [trɔpɔlɔǥɔ /trɔpɔpiɔ nɔmɔ] / endre en
plan ίέώέέ [mtarimizɔ/mtatrpɔ/
trɔpɔpiɔ na sçðiɔ] : hvis de endrer planene sine έέά
[an mtatrpsun ta sçðia tus] / endre kurs (legge om kursen) άά
ί [alazɔ/mtavalɔ pɔria] : skipet endret kurs ίάέ
ί[tɔ pliɔ alaks/mtval(tim) pɔria (tu)] / endre praksis (endre tingenes
tilstand) άά[alazɔ ta praǥmata] : nå kommer de til å endre på
saker og ting ώ' άά [tɔra alaksun ta praǥmata] / endre
på et forslag άό [alazɔ mja prɔtasi] / endre sammensetningen
ώύ[aliɔnɔ ti sinsi] / endre seg (være omskiftelig)
ά [mtavalɔm] # (snu seg) ί [jirizɔ] : prisene endrer seg hver
dag έάάέ [i timz mtavalɔnd ka mra] / tilstanden/
situasjonen hans endret seg til det bedre/verre (= tok en positiv/negativ vending)
άήύύό[i katastasi tu jiris prɔs tɔ
kalitrɔ/çirɔtrɔ] / endre seg fullstendig (bli totalt endret/omsnudd) έ
[andistrfɔ] : vilkårene er blitt fullstendig endret όέί [i ɔri
Χun andistrafi] / jeg kan ikke endre mine planer nå ώά
έάώ[ðn bɔrɔ na mtavalɔ ta sçðja mu tɔra] / som kan endres (som er
moden for endring, om lover etc.) ή [trɔpɔpiisimɔs]
endring f.m. ή [i alaji] # ή[i mtatrɔpi] # ύ
[i mtarimisi] # ί [i trɔpɔlɔjia] se lovendring # (forfalsking,
forvrengning) ί [i aliɔsi] # (omkalfatring) ί [i
ðiafɔrɔpiisi] # (om klær: retting, omsying) ί [i mtapiisi] #
ί [i trɔpɔpiisi] # (fornyelse, innovasjon, nyskapning) ί [i
knɔtɔmia] / en liten (ubetydelig) endring ά ή [lafra mtatrɔpi] /
en sekundær endring (lovendring etc.) ώί [puðjɔðis trɔpɔpiisi]
7
/ endring i/av en plan ίέ [ðiafɔrɔpiisi s sçðiɔ] / gjøre/
innføre endringer i/på (omgjøre) άέ [kanɔ alajs s] # (modifisere,
forandre) έή [pifrɔ trɔpɔpiisis s] # έί
ά [frnɔ knɔtɔmis s kati] : gjøre endringer i en kontrakt/plan άέ
'έόέ [kanɔ alajs sna simvɔlɔ/sçðiɔ] # (modifisere en plan)
έή'έέ [pifrɔ trɔpɔpiisis sna sçðiɔ] : foreta/gjøre
endringer i et program έέ'έό [pifrɔ mtavɔls sna
prɔǥrama]
ene adv. (bare, kun, utelukkende) ό [mɔnɔ] / ene og alene όό[mɔnɔ k
mɔnɔ] : det gjorde han ene og alene for å ergre meg 'όό
όά [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja tɔ jinati mu] # '
όόό'ί [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja na mknvrizɔ]
# 'όόώ [tɔ kan mɔnɔ k mɔnɔ ja na m
pizmɔsi] : ene og alene fordi (bare fordi) όόή [mɔnɔ k mɔnɔ
piði] / ene og alene på grunn av deg όόί [mɔnɔ k mɔnɔ
kstias su] / snart det ene og snart det andre (noen ganger... andre ganger; i det ene
øyeblikket... i det neste) όύό'ά [pɔt tutɔ k pɔt talɔ]
eneagent m. (eneforhandler) όά [ɔ apɔklistikɔs praktɔras]
eneagentur n. (enerepresentasjon) ή ί [i apɔklistiki
andiprɔsɔpia]
eneansvarlig adj. άύ [apɔklistika ipfinɔs] / være eneansvarlig
for ί άύ [im apɔklistika ipfinɔz ja]
enebarn n. ί [tɔ mɔnaΧɔpði] # (bortskjemt unge/gutt, gullunge)
ά [ɔ kanakaris]
eneboer m. (rel. anakoret, eremitt) ή [ɔ anaΧɔritis] # (kvinnelig)
ή [i anaΧɔritria] # ί [ɔ rimitis] # (kvinnelig)
ί [i rimitisa] / han er eneboer ίί [in rimitis] / leve
som/være eneboer (leve et asketisk liv) ύ [askitvɔ] # άήί
[kanɔ zɔï rimiti]
eneboer- (rel. eremitt-) ό [anaΧɔritikɔs] # ώ [tɔn anaΧɔritɔn]
eneboerhytte f. (eremittbolig) ή [tɔ anaΧɔritiriɔ] # ή [i skiti]
eneboerliv n. (eneboertilværelse) ό o [ɔ anaΧɔritizmɔs]
enebolig m. ί [i mɔnɔkatikia] # (villa) ί [i vila] # (frittliggende
hus, enkelthus) έί [mmɔnɔmnɔ spiti] # ίό
ύ [spiti pandaΧɔn lfrɔ] / det er en enbolig (det/den ligger for seg selv)
ίύόύ [in lfrɔ apɔ pandu] / jeg bor i en enbolig έ
ί[mnɔ s mɔnɔkatikia]
enecelle f. ό [i apɔmɔnɔsi] # (isolat) ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ] /
sitte i enecelle ίέό [im/kratjm s apɔmɔnɔsi]
eneeier m. (eneste eier) όύ[ɔ apɔlitɔs kiriɔs] / være eneeier (være eneste
eier) ίόύ[im apɔlitɔs kiriɔs]
eneforhandler m. (byrå) ήί [i apɔklistiki andiprɔsɔpia] #
(person) όό [ɔ apɔklistikɔs andiprɔsɔpɔs] # (eneagent)
8
όά [ɔ apɔklistikɔs praktɔras]
enemerker n.pl. (eget område, dagl.: aller helligste, hule) ά [tɔ aðitɔ] / og dette er
farens enemerker όίάέ [ki aftɔ in tɔ aðitɔ tu patra]
trenge seg inn på annen manns enemerker (tråkke i andres bed) ώ'
ώά [patɔ tamblɔΧɔrafa kapju]
ener m. (ess) ά [ɔ asɔs]
enerepresentant m. (byrå) ήί [i apɔklistiki andiprɔsɔpia]
# (person) όό [ɔ apɔklistikɔs andiprɔsɔpɔs]
enerett m. ώ [tɔ mɔnɔpɔliɔ] # (eksklusiv rettighet) ό ί
[apɔklistikɔ ðikɔma] # ό [i apɔklistikɔtita] # (eksklusive
rettigheter, monopol) ά ώ [apɔklistika ðikɔmata] / få/ha
enerett til (monopolisere, få/ha monopol på, kontrollere, dominere) ώ
[mɔnɔpɔlɔ] : ha/skaffe seg eneretten til et produkt ώ έϊό
[mɔnɔpɔlɔ na prɔïɔn]
energi m. έ [i nrjia] # (virkelyst, tæl, handlekraft) ό [i
nrjitikɔtita] # (kraft, pågangsmot, karakterstyrke) ώ [i rɔmi] # (virkelyst,
virksomhet, effektivitet) ό[i ðrastiriɔtita] # (kraft, styrke, futt)
ύ [i ðinami] # ά[i zɔndania] / den energien han la for
dagen,... όέ [i ðrastiriɔtita pu ðiks] / full av energi
άό [jmatɔz ðrastiriɔtita] / ha store reserver av energi/styrke
έάέόύ [Χɔ mǥala apɔmata
ðrastiriɔtitas/ ðinamis] / han brukte all sin energi/ alle sine krefter på
fredskampanjen έόόίή
[afjrɔs ɔli tu ti ðrastiriɔtita stin kstratia irinis] / med utrettelig energi
άόό[anksandliti ðrastirɔtita/nrjitikɔtita] /
være full av energi (være energisk, være i toppform, føle seg ovenpå) ώί
άό [njɔɔ /im jmatɔz ðrastiriɔtita]
energi- (kraft-, makt-) ό[nrjiakɔs]
energibunt m. ή [ɔ ðrastiriɔs] # έ [ɔ rktis] # (ildsjel, bokst. gnist)
ί[i spia] # (person med futt i, en som er full av pepp, «snurrebass») ύ
[i svura] # (en handlekraftig, energisk person) έάήά
[nas fɔvra ðrastiriɔs anrɔpɔs] # ύόά [pɔli nrjitikɔs
anrɔpɔs] / han/hun er en energibunt (ildsjel) ίί [in spia]
energikilde f.m. ήέ [i piji nrjias] / energikilder έέ
[nrjiaks pijs] # έέ [ns pijs nrjias] : nye energikilder
έέέ [ns pijs nrjias]
energisk adj. ό [nrjitikɔs] # (aktiv) ή [ðrastiriɔs] # (sprek, kvikk,
rask, aktiv) έ[zvltɔs] # (dynamisk) ό [ðinamikɔs] # ό
[zɔtikɔs] # (frisk, robust, i full vigør) ί [akmɔs] # (kraftig, livfull, sprek,
ildfull, lidenskapelig) ό [zɔirɔs] # (kraftig, sterk, frisk, robust, frodig, hardfør)
ά [alikmɔs] # ύ [vrɔtɔs] # (arbeidssom, flittig, iherdig) ό
[rǥatikɔs] # (driftig, foretaksom, handlekraftig) έ [prɔkɔmnɔs] / en
energisk/hardarbeidende ansatt ήά [ðrastiriɔs ipalilɔs] / en
9
energisk ung mann όέ [ðinamikɔz nɔs] / meget energisk
άό [m mǥali nrjitikɔtita] / spille en mer energisk rolle
ίόό[pzɔ ðinamikɔtrɔ rɔlɔ]
energisk adv. (kraftig, hardt) ά [jra] / arbeide/kjempe energisk ύά
ά [ðulvɔ/pɔlmaɔ jra]
enerom n. όά [tɔ mɔnaçikɔ ðɔmatiɔ]
enerverende adj. (ergerlig, veldig irriterende) ό [knvristikɔs] # (trøttende,
søvndyssende, slitsom, sløvende) ό [apɔΧavnɔtikɔs]
enes v. (bli enige, komme over ens) ύ [simfɔnum] / hvis vi ikke kan enes
om det, kommer jeg til å trekke meg ut av prosjektet ή'ό
ώ'ώόά [an ðn simfɔnisɔm saftɔ ǥɔ apɔstraviΧtɔ apɔ
ti ðulja]
eneste adj. (den eneste i sitt slag) ό [mɔnaðikɔs] # ό [mɔnɔs] # ά
[mɔnakrivɔs] # (eksklusiv, ene-) ό [apɔklistikɔs] # ό [apɔlitɔs]
/ den eneste rosa i hagen όάή [tɔ mɔnɔ triandafilɔ stɔŋ
gipɔ] / den eneste årsaken ήί [i mɔnaðiki tia] / den er den eneste
i sitt slag ίόί [in mɔnaðikɔ stɔ iðɔs tu] / det eneste han
tenker på, er mat όέίά [tɔ mɔnɔ pu skftt in i masa]
/ det eneste jeg vet/ønsker/kan si... όέέόtɔ
mɔnɔ pu ksrɔ/lɔ/bɔrɔ na pɔ] : det eneste jeg vet όάέ [tɔ
mɔnɔ praǥma pu ksrɔ] / det eneste rette όό [tɔ mɔnɔ sɔstɔ] / det var
eneste gangen (at)… ήόά [itan i mɔni fɔra pu] / dette er den
eneste grunnen όίόό [aftɔs in ɔ mɔnɔz lɔǥɔs] / du er den
eneste som kan hjelpe meg (bare du kan hjelpe meg) όύ ί
ή[mɔnɔ si bɔriz na m vɔiisis] / du er ikke den eneste! (om det kan være
noen trøst) (velkommen etter!) ίό [ðn is ɔ mɔnɔs] / du er ikke det
eneste menneske på jorden! (fritt oversatt fra: ”det finnes også andre appelsintrær som
gir appelsiner”) ί' ύέάά [in ki al
pɔrtɔkaljs pu kanun pɔrtɔkalia] / eneste datter έ [i akrivɔiǥatra]
# ό [i mɔnaΧɔkɔri] : min eneste datter άέ
[i mɔnakrivi iǥatra mu] / eneste sønn ό [ɔ akrivɔjɔs] # ό
[ɔ mɔnaΧɔjɔs] / eneste mål (for øye) ήί [i mɔnaðiki piðiɔksi]
/ eneste overlevende όέ [ɔ mɔnɔs pu pzis] / ett eneste έ
ά [na mɔnakrivɔs] : det fantes ett eneste tre i hagen ήέ
άέή [ipirç na mɔnakrinɔ ðndrɔ stɔŋ gipɔ] : ett eneste ord
er nok όέί [mja mɔni lksi arki] / han solgte det eneste jordstykket
han hadde ύάά [pulis tɔ mɔnakrivɔ Χɔrafi tu] / hans
eneste tanke (= det eneste som står i hodet på han) var hvordan han skal tjene penger
όέίώάά [i mɔni tu skpsi in pɔz na vǥali lfta] /
hver eneste dag άέ [ka mra] / ikke et eneste eksempel/tre ύέ
άάέ [ut na mɔnaðikɔ paraðiǥma/ðndrɔ] / jeg leste den
eneste boka som fantes på venteværelset άόίή
ίή [ðjavasa tu mɔnɔ vivliɔ pu ipirç stin usa anamɔnis] / min eneste
10
sønn ό [ɔ mɔnaðikɔz jɔz mu] # ό [ɔ mɔnaΧɔjɔz
mu] være eneste eier (være eneeier) ίόύ[im apɔlitɔs kiriɔs]
enestående adj. ά [anpanaliptɔs] # (unik, gyllen) ό[mɔnaðikɔs]
# (uforlignelig, uovertruffen) ί [amimitɔs] # έ [aniprvlitɔs] #
ά [aparavlitɔs] # ά [aparamilɔs] # ό
[aparɔmiastɔs] # ύ [asiŋgritɔs] # ά[afastɔs] # (uten
presendens, hittil ukjent/usett, makeløs) ό[apɔɔtikɔs] # ή
[prɔtɔfanis] # (fremragende, ypperlig, respektert, lærd) ό [lɔjimɔs] / en
enestående anledning/sjanse ήί [mja mɔnaðiki fkria] / en
enestående prestasjon έόάί [naz mɔnaðikɔs
pistimɔnikɔs alɔs/pitiçia] # άί[mja anpanalipti
pitiçia] / en enestående vakker natur ίέά [tɔpia
aniprvlitis ɔmɔrfjas] / enestående (dyktig) (eminent, fremragende) έ
[ðiakkrimnɔs] / enestående heltemot έό[aniprvlitɔs
irɔïzmɔs] / enestående vakker άά [afastis ɔmɔrfjas] / et
enestående tappert/ærlig og oppriktig menneske άή
όό [anrɔpɔs ksrtikiz jnɔtitas/ndimɔtitas] / et
enestående vitenskapelig resultat έόόά [naz
mɔnaðikɔs pistimɔnikɔs alɔs] / han fikk en enestående mottakelse (han ble mottatt
som en helt)έή ή [tu jin apɔɔtiki ipɔðɔçi] / hans
enestående humør ίύ[tɔ amimitɔ çiumɔr tu] / helt enestående
(makeløs) ό[mɔnaðikɔs] # ύ [asiŋgritɔs] : han er helt
enestående/en mester til å fortelle løgner/holde tale ίόέ
έάό [in mɔnaðikɔs stɔ na li psmata/na vǥazi lɔǥɔ]
enetasjes adj. ό [mɔnɔpatɔs] # ώ [mɔnɔrɔfɔs]
enevelde n. (diktatur, despoti, autarki, autokrati) ί[i ðiktatɔria] #
ί [i apɔlitarçia] # ό [ɔ apɔlitarçizmɔs] #
ό[ɔ ðspɔtizmɔs] # ό [ɔ ksarizmɔs] # ί [i
mɔnarçia] # ί [i mɔnɔkratɔria] # (uinnskrenket monarki, eneveldig
monarki) ήί [apɔliti mɔnarçia]
eneveldig adj. ό [apɔlitɔs] # (egenrådig, tyrannisk, undertrykkende) ό
[aftarçikɔs] # (autoritær, diktatorisk) ό[apɔlitarçikɔs] # (enevolds-,
ukontrollerbar) έ [ankslŋgtɔs] / eneveldig monark (enevoldskonge)
έά [ankslŋgtɔz mɔnarçis] / eneveldig monarki (uinnskrenket
monarki, enevelde) ήί [apɔliti mɔnarçia] / et eneveldig regime
(enevelde) έόώ [na apɔlitarçikɔ kastɔs] / han er
eneveldig ίί έ[in tliɔs ankslŋgtɔs]
eneveldig adv. (på en eneveldig, udemokratisk, måte, autokratisk) άόό
[kata trɔpɔ aftatçikɔ] # ά [aftarçika] # (despotisk) ά [ðspɔtika]
# ά [satrapika] / oppføre seg på en eneveldig måte έ
ά [simbrifrɔm ðspɔtika]
enevoldshersker m. (diktator) ό [ɔ apɔlitarçikɔs] # ά [ɔ
11
mɔnɔkratɔras] # ά [ɔ ðiktatɔras] # όή [ɔ apɔlitɔs
ksusiastis] / de gamle fyrstene var enevoldsherskere ίό
ήί [i palï iǥmɔns itan apɔlitarçiki]
enevoldskonge m. (eneveldig monark) έά [ankslŋtɔz mɔnarçis]
enfoldig adj. ϊό [aplɔïkɔs] # (naiv, sløv, treg) ό [kutɔs] # (tøysete, tåpelig)
ά [amialɔs] # (troskyldig, uten svik, naiv, oppriktig) ή [apɔnirftɔs]
enfoldighet f.m. (enkelhet, naivitet, uskydighet) ϊό [i aplɔïkɔtita]
eng f.m. (beitemark) ά [tɔ livaði]
engang adv. [kan] / ikke engang (ikke/uten så mye som) ύ [ðn/ut kan] :
han sa ikke takk engang ύί [ut kan fΧaristis] : jeg er ikke
engang sikker på at jeg så han ίέόί [ðn im kan vvɔs
ɔti tɔn iða]
engangs- ά [mjas fɔras] / til engangsbruk ή [mjas Χrisis]
engangsforestilling f.m. ήά [i mɔnaðiki parastasi]
engangssprøyte f.m. ύή [i siriŋga mjas Χrisis]
engasjement n. έ [i ipɔΧrɔsi] # έ [i ðzmfsi] # (ansettelse)
ό [i prɔzlipsi] # (opphisselse, iver, sinnsbevegelse) έ [i ksapsi]
# (involvering, innblanding, deltakelse) έ [tɔ blksimɔ] # (opptatthet,
hengivenhet) ή [i prɔsilɔsi] / hans store engasjement for fredssaken
ήήώή [i prɔsilɔsi tu stɔn aǥɔna ja tin irini] /
hans engasjement i politikken έόή [tɔ blksimɔ tu m tim
bɔlitiki] / snakke med stort engasjement/med stor glød άάέ
[milaɔ m mǥali ksapsi]
engasjere v. ά [sinarpazɔ] # (ansette) ά [prɔzlamvanɔ] #
ά [ŋgazarɔ] # (sysselsette, beskjeftige, ha i arbeid) ώ [apasΧɔlɔ] #
(leie inn, tilkalle, invitere) ώ [mtakalɔ] / engasjere en kunstner
άέ [prɔzlamvanɔ kalitΧni] : de engasjerte utenlandske
kunstnere til å underholde på festivalen άέέ
ώάά [mtakalsan ksnus kalitΧnz na ðɔsun parastasis
stɔ fstival] / engasjere seg (bli engasjert) ά [nusiazɔm] #
ί [panɔm] # (bli vervet, bli rekruttert ) ύ [stratvɔm] #
(virkelig gå inn for) ά [analamvanɔ] # (gå åpent ut med noe, gi sitt
standpunkt til kjenne, ta åpent stilling (for/imot) ίέά [prnɔ si
aniΧta] : han blir veldig engasjert når han begynner å snakke om det ί
όίά'ό [pant ɔtan arçizi na milai jaftɔ] : han engasjerte
seg for/imot borgerlig vielse ήάέέίύά
[pir aniΧta si ipr/nandiɔn du pɔlitiku ǥamu] : han har engasjert seg for å hjelpe
oss έάή [çi analavi na maz vɔiisi] / engasjere noen
som guide άάό [ŋgazarɔ kapjɔn san ɔðiǥɔ]
engasjerende adj. (attraktiv, forlokkende)ό [lkistikɔs]
engel m. (rel., også om uvanlig godt menneske) ά [ɔ aŋglɔs] / en reddende engel
(deus ex machina) όήό [apɔ miΧanis ɔs] / engler (kjeruber,
12
basunengler, englebarn) έ [ta ksaptriǥa] / takk, du er en engel!
ώίά [fΧaristɔ is aŋglɔs]
engelsk m. (språket) ά [ta aŋglika] # ήώ [i aŋgliki ǥlɔsa] #
έ [tɔ ŋglzika] / det er ønskelig med noe kjennskap til engelsk i denne
jobben ίόέίίάήά[in kalɔ na ksri
kanis liǥa aŋglika jafti ti ðulja] / engelsk er vanskelig 'άίύ
[taŋglika in ðiskɔla] / engelsken hans er tålig bra 'άίά
ά[taŋglika tu in arkta kala] / gunnleggende kunnskaper i engelsk (forenklet
engelsk) (eng. Basic English) ώώήώ [i stiçɔðiz
ǥnɔsi tis aŋglikis/aŋglikiz ǥlɔsas)] / hun er flink i engelsk (hun har et høyt nivå i
engelsk, hun er stiv i engelsk) ίέ'ά [in prɔΧɔrimni
staŋglika] / kunne engelsk ώά [ksrɔ aŋglika] / på perfekt engelsk
άά [s aptsta aŋglika] / si det på engelsk 'ά [ps
tɔ staŋglika] / snakke engelsk άώά [milaɔ/milɔ aŋglika] / øve
seg i å snakke engelsk (gjøre muntligøvinger i engelsk) άάά
ά [kanɔ askisi stɔ na milaɔ aŋglika]
engelsk adj. ό [aŋglikɔs] # έ [ŋglzikɔs] / ei engelsk kvinne
ί [i aŋgliða] # 'A [i aŋglɔs] # έ [i ŋglza]
engelsk-amerikansk adj. (angloamerikansk) ό [aŋglɔamrikanikɔs]
engelskfiendtlig adj. (anglofob) ό [aŋglɔfɔvɔs]
engslekfiendtlighet f.m. (anglofobi) ί [i aŋglɔfɔvia]
engelskkurs n. (timer i engelsk) ήή [maimata aŋglikis]
engelskmann m. 'A [ɔ aŋglɔs] # έ [ɔ ŋglzɔs] # f. ί [i
aŋgliða] # έ [i ŋglza] # (brite) ό[ɔ vrtanɔs] / (pl.koll.)
engelskmennene (engelske menn og kvinner, britene) 'A [i aŋgli] #
ί [i vrtani]
engelsktalende adj. ό [(ɔ) aŋglɔfɔnas] # (engelskkyndig) ή
[aŋglɔmais]
engelskundervisning f.m. ίώ [i ðiðaskalia tɔn aŋglikɔn]
engelskvennlig adj. (anglofil) ό [aŋglɔfilɔs]
engelskvennlighet m. (anglofili) ί [i aŋglɔfilia]
England geogr. navn ί [i aŋglia]
engleaktig adj. (kjerubaktig)ό [aŋglikɔs] # (som ser ut som en engel, med en
engels utseende) ό [aŋglɔmɔrfɔs] # (med engleansikt) ό
[aŋglɔprɔsɔpɔs] / engleaktig smil όό[tɔ aŋglikɔ Χamɔjlɔ]
engleansikt n. (kjerubansikt) όό [tɔ aŋglikɔ prɔsɔpɔ]
engletilbedelse m. ί [i aŋglɔlatria]
en gros adv. (i stort) ώ [Χɔnðrikɔs] # 'ή [kat apɔkɔpi] / kjøpe en
gros άώ'ή [aǥɔrazɔ Χɔnðrikɔs/kat apɔkɔpi] / selge en
gros ώώ'ή [pɔlɔ Χɔnðrikɔs/ kat apɔkɔpi]
engroshandel m. όό [tɔ Χɔndrikɔ mbɔriɔ] # ό [tɔ
Χɔndrmbɔri] # ό [tɔ Χɔnðrmbɔri]
13
engroslager n. ήήή [i apɔiki Χɔnðrikis pɔlisɔs]
engrospris m. ήή [i Χɔndriki timi]
engrossalg n. ήώ [i Χɔndriki pɔlisi]
engste v. (volde bekymring) ώ [stnɔΧɔrɔ]
engste seg v. ώ [aŋΧɔnɔm] / engste seg for (uroe seg over, bekymre seg
for/over) ώ [anisiΧɔ s/ja]
engstelig adj. ά [fɔvitsjaris] # ώ [naǥɔniɔs] # (forsagt,
holdningsløs, motløs) ά [apsiΧɔs] # ύ [apsiΧɔtɔs] # ό
[liǥɔpsiΧɔs] # (forsagt, feig, ubesluttsom) ό [(ɔ)liǥɔkarðɔs] # (sky, var,
lettskremt)ά[aar(f)tɔs] # ά [atɔlmɔs] # (skvetten, ustabil,
usikker, urolig) ά[astatɔs] # ή[astatis] # ό
[spazmɔðikɔs] # (bekymret, tynget av sorg) ί* [prifrɔndis] / bli/være
engstelig (få hjertebank) ώ [karðiɔΧtipɔ] : jeg blir alltid engstelig når du
er sein άώόί [panda karðiɔΧtipɔ ɔtan arjis] / en
engstelig person ό [ɔ stnɔΧɔrɔs] / en engstelig mine (et engstelig
ansiktsuttrykk) όύ [spazmɔðikɔ ifɔs]
engstelighet f.m. (blyghet, sjenerthet, forsagthet) ί [i atɔlmia] # ί [i ðilia]
engstelse m. (uro) ά [tɔ aŋΧɔs] # ί [i anisiçia] # ή [i
taraçi] # ά [tɔ taraǥma] # ό [ɔ fɔvɔs] # ύ [i
ɔrivisi] # (fryktsomhet, forsagthet, mangel på selvtillit) ί [i atɔlmia] #
(usikkerhet, tvil, uro) ί [i amfivɔlia] # (bekymring, uro, bry, bryderi,
hodebry) έ [i ǥnia] # (uro, frykt, skrekk, forferdelse) ό [i
kataptɔisi] / føle engstelse (være engstelig) άί [ðɔkimazɔ aǥɔnia] #
(engste seg) ώ [anisiΧɔ] / gi grunn til engstelse ώ ίώ
[apɔtlɔ tiɔ anisiçɔn] # έί [ambnɔ anisiçis] / ingen grunn til
engstelse! άόί [ðn iparçi lɔǥɔs anisiçias]
enhet m. (avdeling) ά [i mɔnaða] # (helhet, vesen) ό [i ɔndɔtita]
# (helhet) ίύ [tɔ njɔ sinɔlɔ] # (enighet, samhold) ό [i
nɔtita] # (mil. avdeling, lag, tropp) ί [i nɔmɔtia] # ά [tɔ
klimakiɔ] / de tre enheter (de dramatiske enheter: enhet i sted, tid og handling)
έόόόόά [i ðramatiks nɔtits:
nɔtita tɔpu Χrɔnu k ðrasis] / en adminstrativ/militær enhet ήή
ά [ðiiktiki/stratiɔtiki mɔnaða] / en atskilt/separat enhet ή
ό [mja ksΧɔristi ɔndɔtita] / lengde-/vektenhet άήά
[mɔnaða mikus/varus] / (mil.) mobile enheter/tropper ίά
[taçikinitz mɔnaðs]
enhetlig adj. (enhets-) ί[njɔs] # (homogen) ή [ɔmiɔjnis] # (konform,
av samme form) ό [ɔmiɔmɔrfɔs]
enhjørning m. (gr. adj. en-hornet) έ [mɔnɔkratɔs] # ό* [mɔnɔkrɔs]
enhver/ethvert (som) pron. ά [ka] # έ [kanas] # (m.) [pas] # (f.)
ά [pasa] # (n.) [pan] # ό[ɔpjɔs] # (m.) ή[ɔpjɔzðipɔt]
# (f.) ή [ɔpjaðipɔt] # (n.) ή [ɔpjɔðipɔt] / enhver likhet
14
med ήό [ɔpjaðipɔt ɔm(j)iɔtita prɔs] / enhver tvil ά
ί[ka amfivɔlia] : hevet over enhver tvil έό άί
[pra apɔ ka amfivɔlia] / ethvert barn kan fortelle deg (vet) det όά
ύόό [ɔla ta pðja bɔrun na su tɔ pun aftɔ] / ethvert
dokument adressert til... ήέό [ɔpjɔðipɔt ŋgrafɔ
apfinɔmnɔ s] / ethvert håp άί[ka lpiða] : oppgi ethvert håp
ίάί [ŋgatalipɔ ka lpiða] / i ethvert tilfelle (i alle fall)
άώ [n pasi priptɔsi]
enig adj. ύ [simfɔnɔs] / bli enige (komme til enighet) ύ
[sinnɔum] : de er blitt enige seg imellom ήύ
[sinnɔiikan mtaksi tus] : partiene var blitt enige om et forslag ό
ίήό [i kɔmata iΧan simfɔnisi s mja prɔtasi] : vi er
ikke blitt enige om prisen ennå ήήό [ð
simfɔnizam ja tin ðimi akɔma] / være enig (jeg er enig) ώ [simfɔnɔ] :
det betydde at han var enig ήόύ [simn ɔti simfɔnus] : enig!
ύ [simfɔni] # έ[jin] : nei, jeg er ikke enig όώ [ɔçi
ð simfɔnɔ] : vi er stort sett/i alt vesentlig enige άίύ
[usiastika imast simfɔni] / være enig i (gå god for, støtte, tiltre, dele, erklære seg
innforstått med, omfavne) ά[aspazɔm] # (støtte, bifalle) ά
[piðɔkimazɔ] : jeg er enig i forslaget deres (2.p.pl.) ίύ
όή [im simfɔnɔz m tin prɔtasi sas] : jeg er ikke enig i at barn skal få
røyke ώί [ðn simfɔnɔ na kapnizun ta pðja] :
jeg er ikke enig i deres (2.p.pl.) synspunkter (jeg deler ikke deres syn) ά
ή [ðn aspazɔm tis andilipsis sas] : jeg kan ikke være enig med
deg i det ώήί'ό [ðn bɔrɔ na simfɔnisɔ mazi su
saftɔ] / være (helt) enig med noen ίύίά [im simfɔnɔz
m kapjɔn] # ώύά [simfɔnɔ apɔlitɔz m kapjɔn] : er du
enig med meg? ίί [simfɔniz mazi mu] : jeg er helt enig med deg
i denne saken/vi er alle enige i denne saken ίύίίό
ύ'όέ [im simfɔnɔz mazi su/imast ɔli simfɔni saftɔ tɔ ma] :
jeg er ikke enig med deg på dette punktet ώί'όί
[ð simfɔnɔ mazi su saftɔ tɔ simiɔ] / være enige om ώ [sim fɔnɔ s] : vel,
vi er alle enige om at... όίόύό [lipɔn imast ɔli simfɔni ɔti]
enighet f.m. ί [i simfɔnia] # (sammenfall i synspunkter) ύό
[si(m)bdɔsi apɔpsɔn] # (enhet, samhold) ό [i nɔtita] # (fred og
fordragelighet, harmoni) ό [i ɔmɔnia] # (samtykke) ί [i sinnsi]
/ det er/var vanlig enighet om at... άήώ [kata jniki anaǥnɔrisi]
# ήί [m kini sinnsi] : det var vanlig enighet om at han var
den beste taleren άήώήίήύ
ή[kata jniki anaǥnɔrisi/m kini sinnsi itan ɔ kalitrɔs ɔmilitis] / enighet gjør
sterk (ordtak) όίύ [nɔtita in ðinami] / jeg mener det ble full
enighet om at.../alminnelig akseptert at... ίέόό [nɔmizɔ pɔs
jin ðktɔ ɔti] / komme til enighet ήί [kataliǥɔ ssimfɔnia]
15
ύ[sinnɔum] : endelig kom de til enighet άέ
ί [tlika katliksan s simfɔnia] : komme til enighet med noen (inngå et
kompromiss med noen) έόά [rΧɔm s simvivazmɔ m
kapjɔn] # ήόά[kataliǥɔ s sinnɔisi m kapjɔn]
/ jeg håper vi kommer til enighet til slutt ίόά ύ
[lpizɔ ɔti tɔlika a sinnɔium] / vi har kommet il enighet om det (vi er blitt enige
om det) έί'ό [Χum sinnɔii jaftɔ]
enkaustikk m.n. (maleri med innbrente voksfarger, også om metoden med innbrenning av
voksfarger på leire/fliser) ή [i ŋgafstiki]
enke f.m. ή [i çira] / en fattig, nødlidende enke ήάή
[mia ftiçi anipraspisti çira] / enkens skjerv (det vesle en har) έ [tɔ
istrima]
enkel adj. ό [aplɔs] # (naturlig, ukunstlet, liketil) ί [anpitiðftɔs] #
ά [aðɔlɔs] # έ [apritɔs] # (naturlig, naiv, uskyldig) ϊό
[aplɔïkɔs] # (uttrykkelig, klar, liketil, tydelig, eksplisitt) ί [aprifrastɔs] #
(om byggverk o.l.: enkelt utsmykket) έ[apritɔs] # ״ό״ [ðɔrikɔs] #
(nøktern, spartansk) ή [ŋgratis] # ό [litɔs] # ό [ikɔnɔmikɔs]
# (lett, ukomplisert) ό[mikrɔs] # (uutviklet, enkel, rudimentær) ώ
[ipɔtipɔðis] / ei enkel, uskyldig jente ϊό ί [aplɔikɔ kɔritsi] / en enkel
kjole όό [aplɔ fɔrma] / en enkel maskin ήή [apli miΧani] /
en enkel regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] /
en enkel sak ήό [mikri ipɔsi] : det var ingen enkel sak å overtale
han til å komme ήήόίέ [ðn itan mikri
ipɔsi na tɔm bisɔ na ri] / en enkel setning ή ό [apli prɔtasi] / enkel
arkitektur έό [apritɔ arçitktɔnikɔ stil] / enkel billett
eller tur-retur? ό ή 'oή[aplɔ i mt pistrɔfis] / enkel linjeavstand
όά [mɔnɔ ðiastima] : skrive noe med enkel linjeavstand
άάόά[ðaktilɔǥrafɔ kati m mɔnɔ ðiastima] /
enkel smak άύ [apla ǥusta] / enkle landsens mennesker άί
[aðɔli Χɔriki] / enkle mennesker ίά [apli anrɔpi] / enkle former
for liv έέή [aplz mɔrfz zɔis] / et enkelt liv (primitiv livsførsel)
ήή [apli zɔï] / et enkelt måltid όόύ [aplɔ/ ikɔnɔmikɔ
jvma] (et enkelt, sammenrasket måltid) έώύ [na ipɔtɔpɔðz jvma]
: et enkelt måltid med/bestående av brød og ost έόύίί
[na litɔ jvma m psɔmi k tiri] / på enkel gresk (lettfattelig, med klare ord) ά
ά [s apla linika]
enkelhet m. ό [i aplɔtita] # (beskjedenhet, nøysomhet) ύ [i
mtriɔfrɔsini] # ό [i tapinɔtita] # ά [i ɔliǥarkia] #
(naivitet, uskyldighet, enfoldighet) ϊό [i aplɔïkɔtita] # (simpelhet,
stygghet) ή [i asçimia] / hans naturlige enkelhet ή
ό [i anpitiðfti aplɔtita tu] / naturlig (naturgitt, medfødt) enkelhet
ήό [i fisiki aplɔtita] : den naturlige enkelheten i dialekten deres
ήόέ [i fisiki aplɔtita tiz ðialktu tɔn]
16
enkelt adj. ό[mɔnɔs] # ό [aplɔs]
enkelt adv. (naturlig, nøysomt, fordringsløst) ά [lita] # έ [apripa]
enkeltbillett m. ήά[tɔ isitiriɔ mtavasɔs] # (enveisbillett på tog/
buss) ήήή [tɔ isitiriɔ apliz ðiaðrɔmis] # όό
ή [tɔ aplɔ/mɔnɔ isitiriɔ] # (på fly) ήή [i apli ptisi] /
enkeltbillett eller tur-retur? όή'ή[aplɔ i mt pistrɔfis] /
enkeltbillett på 2. klasse/1.klasse til… έόήύώέ
[na aplɔ isitiriɔ ðftras /prɔtis sis ja]
enkeltbind n.pl. έό [ɔ mmɔnɔmnɔs tɔmɔs] / enkeltbind av et
leksikon έόί [mmɔnɔmni tɔmi mjas
ŋgiklɔpðias]
enkeltknappet adj. (enkeltspent) ό [mɔnɔptɔ] / ei enkeltknappet jakke
ό ά [mɔnɔptɔ sakaki]
enkeltløpet adj. ό [mɔnɔkanɔs] / enkeltløpet hagle όό
[mɔnɔkanɔ ɔplɔ] / enkeltløpet rifle όέ [mɔnɔkanɔ tufki]
enkeltrom n. ό (ά[tɔ mɔnɔklinɔ (ðɔmatiɔ)] # όά [tɔ
mɔnɔ ðɔmatiɔ]
enkeltseng f. όά [tɔ mɔnɔ krvati] / to enkeltsenger ved siden av hverandre
άάάά [ðjɔ mɔna krvatja plai-plai]
enkeltspent adj. (enkeltknappet) ό [mɔnɔptɔ] / ei enkeltspent jakke ό
ά [mɔnɔptɔ sakaki]
enkelttilfelle n. ήί [i atɔmiki priptɔsi] / generalisere ut fra et enkelt-
tilfelle ύόήί [jnikvɔ apɔ mja atɔmiki priptɔsi]
enkeltvis adv. (hver for seg) ά[ksΧɔrista]
enkemann m. ή [ɔ çirɔs]
enkepensjon m. (etterlattepensjon) ύί [i sindaksi çirias]
enkestand m. ί [i çiria]
enklave m. (isolert el. innelukket område) ύ [ɔ ilakas]
enklitisk adj. (gramm: etterhengt/etterstilt og trykksvak) ό [ŋglitikɔs] /
enklitiske ord έέ [ŋglitikz lksis]
enmanns- (for én person)ή [mɔnɔmlis]
enmannsforestilling f.m. (enmannsshow) ό [tɔ mɔnɔðrama]
enmannskretser m.pl. (valgordning med enmannskretser) όόύ
[mɔnɔðrikɔ klɔjikɔ sistima]
enmannslugar m. όί [i mɔnɔklini kabina]
enn adv. ό [ɔti k]
enn konjό [apɔ] # (bortsett fra) ά [para] / bedre sent enn aldri άά
άέ [kaljɔ arǥa para pɔt] / han er bedre enn meg ίύόέ
[in kalitrɔs apɔ mna] / jeg kan gjøre (utføre) det bedre enn deg ώ
άύό έ [bɔrɔ na tɔ kanɔ kalitra apɔ sna] / jeg kan ikke annet
enn å gratulere deg ώάώ [ðm bɔrɔ para na s siŋΧarɔ] /
jeg vil heller dø enn å gifte meg med han ύάά
ώ [kalitra na panɔ para na tɔm bandrftɔ]
17
ennå adv. (enda, fremdeles) ό[akɔma] # ό [akɔmi] / er han der ennå? ί
όί [in akɔmi ki] / han er hjemme ennå ίόί [in
akɔmi stɔ spiti] / han er ikke (kommet) tilbake ennå ύό [ðn jiris
akɔmi] / ikke ennå (ikke på en stund ennå) όό [ɔçi akɔma]
enorm adj. (gigantisk, kjempestor) ί [jiǥandɔs] # ό [ɔratɔs] #
ή [aΧanis] # ά [trastiɔs] # ί[kɔlɔsiɔs] # έ
[iprɔŋgɔs] # (uoverskuelig)ά[alɔǥariastɔs] # ό
[alɔji(a)stɔs] # (umåtelig, grenseløs, uendelig, utallig) έ [amtritɔs] #
έ [aprandɔs] # (eventyrlig, fabelaktig, uhyre, ustyrtelig) ύ
[amiitɔs] # (formidabel, fantastisk) ό [avmastɔs] # (utstrakt, vidstrakt,
langtrekkende, omfangsrik) έ [kttamnɔs] # overdimensjonert, uvanlig
stor) έ [iprmjis] / det er en enorm forskjell ά
ίά[iparçi mja kɔlɔsia ðiafɔra] / ei enorm flate (et enormt område)
έέ [aprandi
ktasi] / en enorm forskjell άά [trastia ðiafɔra] / en enorm
mengde έέό [na iprɔŋgɔ pɔsɔn] / en enorm pengesum έ
ίό[na kɔlɔsiɔ pɔsɔ] / enorme fjell/trær όάέ
[ɔrata vuna/ðnðra] / enorm kraft (formidabel styrke) ή ύ
[avmasti ðinami] / enorme menneskemasser έή [amtrita plii] /
enorme rikdommer άύύ [alɔǥariasta/amiita pluti] /
enorme ørkenområder έέή [aprands priɔçs rimu] / et
enormt område έή [mja kttamni priɔçi] / et enormt tap
(stor skade) άά [alɔǥariasti zimja] / gjøre enorm skade ά
έό [kanɔ amtritɔ kakɔ]
ens adj. (lik) ί [iðiɔs]
ensartet adj. ό [ɔmjɔmɔrfɔs] # (av samme opprinnelse) ή[ɔmɔjnis]
ensemble n. ί [ɔ iasɔs]
ensfarget adj. ό [mɔnɔΧrɔmɔs] / et ensfarget stoff όύ
[mɔnɔΧrɔmɔ ifazma]
ensformig adj. ό [mɔnɔtɔnɔs] # (monoton, trist, grå, kjedelig, tam) ό
[aniarɔs] # (uten variasjon) ά [amtavlitɔs] # ίί [Χɔris
pikilia] # (hendelsesfattig, begivenhetsløs) ή[isiΧɔs] # ίόή
έ [Χɔriz jǥɔnɔta i priptis] # (uten eventyr) ίέ [Χɔris
priptis] / en ensformig diett άί [amtavliti ðita] / et
ensformig liv ήήόή [aniari/isiçi/mɔnɔtɔni zɔï] / ensformig
arbeid (ensformige arbeidsoppgaver) έέ [aniarz ðuljs] : et ensformig
arbeid/liv (et arbeid/liv uten variasjon) άήίί [ðulja/zɔï Χɔris
pikilia]
ensformighet f.m. (monotoni, langtekkelighet) ί [i mɔnɔtɔnia] / brudd på
ensformigheten άί [spasimɔ tiz mɔnɔtɔnias]
ensemble n. (drakt) ά [tɔ ansambl]
enseter m. (enseters bil/fly) έ [tɔ mɔnɔsiɔ]
ensidig adj. ό [mɔnɔplvrɔs] # ή [mɔnɔmris] # ή
18
[trɔvaris] # (neds. om person, stiv, stivsinnet) ό [mɔnɔkɔmatɔs] /
(jur.) en ensidig avtale/kontrakt ήύ [trɔvaris simvasi] / en
ensidig oppfatning (et ensidig syn) ήά [mɔnɔmris apɔpsi] / ensidig
nedrustning ήό [mɔnɔmris afɔplizmɔs]
ensidig adv. (unilateralt) ώ[mɔnɔmrɔs]
ensidighet f.m. (partiskhet, forkjærlighet) έ [i mɔnɔmria]
enslig adj. ό [mɔnɔs] # έ [enas] # ά [mɔnaΧɔs] # ό
[mɔnaΧɔs] # ό [mɔnaçikɔs] # (ugift) ά [aǥamɔs] # (alene,
avsondret) ό [rimikɔs] # (enkeltstående, isolert) έ
[mmɔnɔmnɔs] / en enslig reisende έόόώ [nas
rimikɔs/mɔnaçikɔs taksiðjɔtis] / et enslig tre έόέ [na rimikɔ
ðndrɔ] : det stod et enslig tre i hagen ήέόέή
[ipirç na mɔnaðikɔ ðndrɔ stɔŋ gipɔ] : noen enslige trær έέ
[mmɔnɔmna ðndra]
ensom adj. ά [mɔnaΧɔs] # (isolert) έ[apɔmɔnɔmnɔs] #
ό[mɔnaçikɔs] # (om person: tilbaketrukket, isolert) ά
[kataklistɔs] / en ensom landsby έέό[na apɔmɔnɔmnɔ Χɔriɔ]
/ føle seg ensom ώά [njɔɔ mɔnaksia] / være veldig ensom (være helt
alene i verden) ίέόί [im na ksrɔ kɔrmi]
ensomhet f.m. ά [i mɔnaksja] # (isolasjon, innelukking) ό [i
apɔmɔnɔsi] # (isolasjon, villmark, ødemark) ά [i rimja] / en følelse av
ensomhet έίά [na sima rimjas] / for meg er ensomheten
paradis έάίά [ja mna i mɔnaksja in paraðisɔs] /
jeg liker ensomheten 'έά [marsi i mɔnaksja] / leve i ensomhet
(føre en tilbaketrukket tilværelse) ά [zɔ sti mɔnaksja] / når ensomheten
tynger meg όήά [ɔtan m pniji i mɔnaksja] / ussel ensomhet
ά [i maŋgufja] : leve i ussel ensomhet ύ
ύ [zɔ sa maŋgufis/sa maŋgufa]
enspaltes adj. ό [mɔnɔstilɔs] / en enspaltes artikkel (en enspalter) έ
όά [na mɔnɔstilɔ arrɔ]
ensporet adj. (overf. ensidig, sneversynt) ό[mɔnɔðrɔmɔs] (< ό =
enveiskjørt gate) # ό [mɔnɔkɔmatɔs] / han har en ensporet
tankegang (han er ensporet) όίό [tɔ mjalɔ tu in
mɔnɔðrɔmɔs] # ίάόό[in anrɔpɔz m
mɔnɔkɔmatɔ mjalɔ]
enstavelses- (enstavings-) ύ [mɔnɔsilavɔs]
enstavelsesord n. ύέ [i mɔnɔsilavi lksi] # pl. ύέ
[mɔnɔsilavz lksis]
enstemmig adj. (samstemmig, samstemt) ό[ɔmɔfɔnɔs] # ό [ɔmɔimɔs] /
en enstemmig avgjørelse/kjennelse όόί[ɔmɔfɔni
apɔfasi/timiǥɔria]
enstemmig adv. (samstemmig, unisont) ό [ɔmɔfɔna] # ί [pampsifi] #
19
(etter/med alles samtykke) άήήί [kata kini paraðɔçi/
simfɔnia] / bli enstemmig valgt έό [klǥɔm ɔmɔfɔna] /
forslaget (hans) ble enstemmig vedtatt όήέόή [i prɔtasi
tu jin ɔmɔfɔna ðkti] # όίό [i prɔtasi psifistik
ɔmɔfɔna]
enstemmighet f.m. ί [ɔmɔfɔnia] # ί [i ɔmɔimia] # ί
[i pampsifia] / det er enstemmighet i dette spørsmålet άίέ
ό [iparçi ɔmɔimia stɔ ma aftɔ] # έίέό [Χɔm
ɔmɔfɔnia stɔ ma aftɔ]
entall n. (gramm.) όό [ɔ nikɔs (arimɔs)] / skriv setningene i entall!
άάό [ǥrapst tis prɔtasis stɔn nikɔ]
enten - eller konj. ίί [it – it] # ίή [it - i] # [ja - ja] #
[kan - kan] / enten det er slik eller slik/sånn eller sånn (på den ene eller
den andre måten) ίέίώ [it tsi it aljɔs] / enten du vil eller ei
ίέίό [it tɔ lis it ɔçi] # (enten du/han/hun/de vil eller ei)
ό [m tɔ zɔri] : han må gå enten han vil eller ei άό [a pai m tɔ
zɔri] / enten er du gal eller så vet du ikke hva du prater om ίό
έ [ja is trlɔz ja ðŋ ksris ti ls] / enten i Heraklion eller i Chania
ίάήά [it stɔ irakliɔ i sta Χanja] / (enten) i går eller i
forgårs ringte han meg opp og… έώ [kan
Χts kan prɔΧtz mu tilfɔnis k] / han er enten gal eller full ίίό
ίέ [in it trlɔs it mizmnɔs]
enteralgi m. (tarmkolikk) ί [i ndraljia]
enteritt m. (tarmkatarr, betennelse i tynntarmen) ί [i ndritiða]
entertainer m. (underholdningsartist, moromann, hykler) ί [ɔ atrinɔs] #
(kvinnelig) ί [i atrina]
entré m. (inngang, inngangspenger) ί [i isɔðɔs] # (gang, hall) [tɔ Χɔl] #
(inngangspenger) ίό [tɔ ðikɔma isɔðu] # (kort opptreden,
tilstedeværelse) ά [i mfanisi] # (inntog, ankomst) ά [tɔ
basimɔ] : gjøre sin entré (ankomme (et offentlig sted), uformelt: dukke opp, stikke
innom) άάή[kanɔ tin mfanisi mu] / kongens entré ble hilst
med… άάί[tɔ basimɔ tu vasilja çrtistik m] /
sett kassa/esken i entréen! ήί [afist tɔ kuti stɔ Χɔl]
entrédør f.m. ώ [i ksɔpɔrta]
entrehake m. (gripekrok) ά [i arpaji]
entreprenør m. ά [ɔ rǥɔlavɔs] # ά [ɔ anaðɔΧɔs] # ή
[ɔ rǥɔliptis] / entreprenør for gravearbeider (masse-entreprenør) ά
ώ[rǥɔlavɔs kskafɔn]
entresol m. (mellometasje, mesaninetasje) ώ [ɔ imiɔrɔfɔs]
entring f.m. (klatring) ί [i anariçisi]
entråds adj. ό [mɔnɔklɔnɔs] / entråds garn όή [mɔnɔklɔnɔ
nima]
entusiasme m. (begeistring) ό [ɔ nusiazmɔs] # (iver) ή [ɔ zilɔs]
20
# έ [i zsi] # (iver, lyst, humør) έ [tɔ kfi] # (humør, iver, glød,
henrykkelse) ή [i ɔrmi] / drepe/kvele entusiasmen hos noen ή
όά[zvinɔ tɔn nusiazmɔ kajpu] / full av entusiasme ά
ό [jmatɔs nusiazmɔ] : de unge er fulle av entusiasme ί
ίώ[i nɔla in nusiɔðis] / med fornyet entusiasme
έό [m ananɔmnɔ nusiazmɔ] / med stor entusiasme
(med utilslørt entusiasme) όό [m anipɔkritɔ nusiazmɔ] :
han begynte å lære engelsk med stor entusiasmeάίά
ύέ[arçis na mani aŋglika m pɔli kfi] / sann entusiasme ί
ό[aprɔspiitɔs nusiazmɔs] / vekke folks entusiasme ώ
όό [kinitɔpiɔ tɔn nusiazmɔ tu kɔzmu] / vise stor entusiasme
ίάό [ðiΧnɔ mǥalɔ nusiazmɔ] / være full av entusiasme
έό ό [katΧɔm apɔ nusiazmɔ]
entusiast m. (fan) ά [ɔ/i latris] # (varm tilhenger) έώ
[ɔ (nrmɔz) iasɔtis] # (ivrig tilhenger, dyrker, skjønner, connaisseur) ή [ɔ
mraklis]
entusiastisk adj. (inspirert, ildfull, ivrig, iherdig, lidenskapelig) έ [nrmɔs] #
ώ [nusiɔðis]
entusiastisk adv. (ildfullt, lidenskapelig) έ [nrmɔs] # (ivrig) ώ
[nusiɔðɔs] # 'όή [mɔli mu tim psiçi] / han gikk entusiastisk i
gang med arbeidet ώά'όή [strɔik sti ðulja
mɔli tu tim psiçi]
entydig adj. ή [mɔnɔsimandɔs] # (utvetydig) ί[anamfivɔlɔs]
# (klar, tydelig, utvetydig, regelrett) ί [aprifrastɔs] # ά
[kskaarɔs] # (uimotsigelig, ubestridelig) ί [anandiritɔs] / et entydig
svar άά[mja kskaari apandisi]
enveisbillett m. (en vei) ήή[i apli ðiaðrɔmi] # ήή
ή[tɔ isitiriɔ apliz ðiaðrɔmis] # όή [tɔ aplɔ isitiriɔ] #
(på fly) ήή [i apli ptisi] / enveisbillett eller tur-retur? ήήή
' ή [apli ðiaðrɔmi i mt pistrɔfis]
enveiskjøring f.m. όήύ [ɔ ðrɔmɔz mɔnis (katfinsis)] #
(skilt) Ό[mɔnɔðrɔmɔs]
enveiskjørt adj. (også overf.: ensporet) ό[mɔnɔðrɔmɔs] / enveiskjørt gate
ό[ɔ mɔnɔðrɔmɔs]
enzym n. (ferment, gjærstoff) έ [tɔ nzimɔ]
enøyd adj. (blind på ett øye) ό [mɔnɔfalmɔs] / et enøyd troll έ
όί [naz mɔnɔfalmɔz jiǥandas]
eolisk adj. ό [ɔlikɔs] # eolisk toneart όό [ɔlikɔs trɔpɔs]
eolsharpe f.m. ήά [i ɔliki arpa]
Eos gr. myt. (lat. Aurora, morgenrødens gudinne) ώ [i iɔs]
epark m. (underprefekt) έ [ɔ parΧɔs]
Epeiros geo. ' [i ipirɔs]
epidemi m. ί [i piðimia] # (pest) ό [ɔ limɔs] / dødbringende epidemi
21
(pest, mord) ό [tɔ anatikɔ] / epidemien spredte seg fort/grep raskt om
seg ίήήά [i piimia pir ǥriǥɔra ðiastasis] / hindre
spredning av/begrense en epidemi ίίί[andɔpizɔ/
priɔrizɔ mja piðimia] / utbrudd av en epidemi ήί [i
kðilɔsi mjas piðimias] / utrydde en epidemi ίί[ksalifɔ
mja piðimia]
epidemiavdeling f.m. (på sykehus) ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
epidemilasarett n. (lasarett, karantene) ή [tɔ limɔkaartiriɔ]
epidemiologi m. (læren om epidemiske sykdommer) ί [i piðimiɔlɔjia]
epidemisk adj. ό [piðimikɔs] / være epidemisk ώ [piðimɔ]
epifyse m. (knokkelende, utvekst, hjernevedheng) ί [i pifisi]
epifytt m. (bot.) (plante som lever på en annen plante uten å snylte på den) ό [tɔ
arɔfitɔ] # ί [tɔ pifitɔ]
epiglottis m. (strupelokket) ί [i piǥlɔtiða]
epigrafiker m. (innskriftforsker) ό [ɔ piǥrafɔlɔǥɔs]
epigrafikk m. (læren om innskrifter) ή [i piǥrafiki]
epigram n. (innskrift) ί [tɔ piǥrama]
Epikur gr. filosof 342-270 f. Kr. ί [ɔ pikurɔs]
epikureisk adj. (vellystig, nytelsessyk) ύ [pikuriɔs]
epikureisme m. (nytelsesfilosofi, nytelseslyst) ό [ɔ pikurizmɔs]
epilepsi m. ί [i pilipsia] # ό [ɔ slinjazmɔs] # ήό [i
jri nɔsɔs] / ha epilepsi ά [slinjazɔm]
epileptiker m. ό [ɔ/i piliptikɔs]
epileptisk adj. ό[piliptikɔs] / få/ha et epileptisk anfall ίί
ί [panɔ krisi pilipsias] # ά [sliniazɔm]
epilog m. ί [ɔ pilɔǥɔs]
episenter n. (geol.) ί [tɔ pikndrɔ] # (fokus, sentrum, senter) ί [i stia]
/ episenteret for jordskjelvet var... ίίύή[tɔ
pikndrɔ/i stia tu sizmu itan]
episk adj. (fortellende, berettende) ό [pikɔs] # ό [afijimatikɔs] /
epsik diktning ήί [piki piisi] / en episk dikter/lyriker ό [ɔ
pɔpiɔs] / et langt episk dikt άόί [mǥalɔ afijimatikɔ
piima]
episkopal adj. (biskoppelig, autokratisk, autoritær, despotisk) ό [ðspɔtikɔs] #
(hierarkisk) ό[irarçikɔs]
episode f.m. (hendelse, begivenhet, opptrinn) ό [tɔ pisɔðiɔ] # (begivenhet,
hendelse, faktum) ό [tɔ jǥɔnɔs] # (krangel, scene) ά[ɔ kavǥas] #
(kapittel i føljetong) έ [i sinçia] / det er den morsomste episoden i boka
ίόόί [in tɔ pjɔ kɔmikɔ pisɔðiɔ tu vivliu] / en
beklagelig episode ήό [aksiɔrinitɔ pisɔðiɔ] / en uheldig
episode (et uhell, et ulykkestilfelle) ί [tɔ apfktɔ] / en voldsom episode
(krangel el. scene) όά [ɔ jnikɔs kavǥas] / episoder ved grensen
άό [mɔriaka pisɔðia] / så du siste episoden? ί
22
ίό [iðs tɔ tlftiɔ pisɔðiɔ]
episodisk adj. (kortvarig, tilfeldig) ό [pisɔðiakɔs]
epistel m. (kirk.) ή [i pistɔli]
epistemologi m. (erkjennelsesteori, læren om grunnlaget for all viten) ί [i
ǥnɔsiɔlɔjia] # ί [i ǥnɔsiɔɔria]
eple n. ή [tɔ milɔ] / bakte epler άή [psita mila] / en slags rød eplesort
(”konditoreple”) ήή [tɔ milɔ zaΧarɔplasikis] / eplet faller
ikke langt fra stammen (som herren, så tjeneren) ήάόά
έ [tɔ milɔ katɔ apɔ ti milja a psi] # (som far, så sønn) άάάύ
[kata mana kata kiri] # άύ [kata jɔ k nikɔkiri] / epler posjert
(kokt like under kokepunktet) i sirup ήό [mila kɔmbɔsta] / et eple om
dagen holder legen borte έήέόάέ [na milɔ tin
imra tɔ jatrɔ krataï pra] / (et) stridens eple ήέ [tɔ milɔ tis riðɔs] #
(stridens årsak/kjerne, det man er uenig om) ίίά [tia/
andikimnɔ ðiamaçis] / grønt eple (grønn eplesort) ό [tɔ ksinɔmilɔ] / ta
deg et eple! άάή [par kana milɔ]
epleavling f.m. άώ [i sɔðja tɔn milɔn]
eplebrennevin n. όί [tɔ apɔstaǥma militi]
eplegrønn adj. (gulgrønn) ά [kitrinɔprasinɔs]
eplehage m. ώ [ɔ miljɔnas]
eplehøst m. άώ [i sɔðia tɔn milɔn]
eplekake f.m. (eplepai) ό [i milɔpita]
eplekjerne m. όή [tɔ spɔri milu]
eplekjerre f.m. (lita kjerre for utendøssalg av epler) άίήή
[tɔ karɔtsaki ipriɔn pɔliti milɔn] # (gateselgerens trehjulskjerre) ί
άή[tɔ tritrɔΧɔ karɔtsaki mikrɔpɔliti]
eplekompott m. όήή [i kɔmbɔsta milu/milɔ]
eplemos m. όή [i kɔmbɔsta milu] # έή [ɔ purz milu] #
ά [tɔ tsamburɔ]
eplepai m. ό [i milɔpita]
eplesaft f. (eplejuice) όή[ɔ çimɔz milu]
epletre n. (apal) ά [i milja] / epletrærne bugnet av frukt έέό
ά[i miljs jrnan apɔ tɔŋ garpɔ] / et epletre bugnende av/som bugner av
epler άάή [milja jmati mila] / jeg har tenkt å plante epletrær
ίέέ [prɔtim na fitpsɔ miljs]
eplevin m. (sider) ό[tɔ milɔkrasɔ] # ί [ɔ militis]
epoke f.m. ή [i pɔçi] # ά [i jna] # ώ [ɔ ɔnas] / den
minoiske epoke ήή [i minɔiki pɔçi] / fra epoke til epoke ά
έ [ana tis pɔçs] / i en mye tidligere epoke ύάή [s pɔli
palja pɔçi] # ύάό [s pɔli palja Χrɔnia] / i hvilken epoke ble
det/den bygget? άήίό[s pja pɔçi Χtistik aftɔ]
epokegjørende adj. (historisk, skjellsettende) ϊό [kɔzmɔïstɔrikɔs] #
23
(nyskapende, utenom det vanlige) έ [ksalɔs] # (storslått, monumental,
minneverdig) ώ [mnimiɔðis] / en epokegjørende oppdagelse
ώά [mja mnimiɔðis anakalipsi] # ά
ίή [mja anakalipsi pu simiɔs pɔçi] / være epokegjørende (skape
historie) ήώή [afinɔ /simiɔnɔ pɔçi] : den produksjonen av
”Hamlet” var epokegjørende όέ”'A”άή [aftɔ tɔ
anvazma tu amlt afis pɔçi]
epos n. έ [tɔ pɔs] # (litt. epopé, heltedikt) ΐ [i pɔpiia]
e-post m. (e-mail) όί [tɔ ilktrɔnikɔ taçiðrɔmiɔ] #
όά [tɔ ilktrɔnikɔ ǥrama] / mange takk for deres e-post
ώύ όί [fΧaristɔ pɔli ja tɔ ilktrɔnikɔ
taçiðrɔmiɔ sas]
e-postadresse f.m. ήύ [i ilktrɔniki ðjfinsi]
epålett m. (skulderplate på uniform) ί [i pɔmiða]
ereksjon m. (fysiol.)(reisning) ύ [i stisi] / få ereksjon (vulg. få stå, få ståpikk)
ώ [mu sikɔnt] / (med.) langvarig og smertefull ereksjon av penis
(priapisme) ό [ɔ prapizmɔs]
eremitasje m. (arkit.)(jaktslott) ή [tɔ anaΧɔritirɔ] # (eneboerhytte, fristed,
tilfluktssted) ή [tɔ rimitiriɔ] # ή [tɔ isiΧastiriɔ]
eremitt m. (mannlig) ί [ɔ rimitis] # (kvinnelig eremitt) ί [i
rimitisa] # (rel. eneboer, anakoret) ή [ɔ anaΧɔritis] # (kvinnelig)
ή [i anaΧɔritria] # (asket) ή [ɔ askitis] # (kvinnelig)
ή [i askitria] # (kvietist) ή [ɔ isiΧastis] # (klosterbror, munk)
ό [ɔ kɔlɔjrɔs] / leve som/være eremitt (leve et asketisk liv) ύ
[askitvɔ] # άήί [kanɔ zɔï rimiti] # ά [isiΧazɔ] : han er
eremitt ίί [in rimitis] # ά [isiΧazi]
eremitt- (rel. eneboer-) ό [anaΧɔritikɔs] # ώ [tɔn
anaΧɔritɔn]
eremittbolig m. (eneboerhytte) ή [tɔ anaΧɔritiriɔ] # (oppholdssted for
munker og asketer, med navn etter ørken i Nedre Egypt, Skētis, kjent for sine eremitter)
ή [i skiti] # (eneboerhytte, fristed, tilfluktssted) ή [tɔ rimitiriɔ]
eremittkreps m. ά [ɔ paǥurɔs]
erfare v. (lære av erfaring) ίόί [manɔ apɔ pira] # (få høre, få opplyst)
ύ [plirɔfɔrum]
erfaren adj. έ [ppiramnɔs] # ό [maɔs] # (dyktig) ή
[iðimɔnas] # ή[ndrivis] # ώ [ǥnɔstis] # έ [mbirɔs] #
(velinformert, kunnskapsrik, flink, dyktig) ό [ðɔkimɔs (s] # (dreven,
rutinert) έ [ksaskimnɔs] # (øvet, rutinert, dyktig) έ [piðksiɔs]
/ en erfaren lege/lærer/sjåfør/skytter όόάό
ή [mbirɔz jatrɔs/ðaskalɔs/mbirɔs ɔðiǥɔs/skɔtftis] / en gammel og erfaren
journalist (en veteran innen journalistikken) άί [vtranɔs
tiz ðimɔsiɔǥrafias] / han er dyktig i hagestell ίήή [in
iðimɔnas sti kipuriki] / veldig erfaren (garvet) ύ [pɔlipirɔs]
24
erfaring f.m. ί [i pira] # ί [i mbiria] # ί [tɔ viɔma] #
ή [i trivi] / av erfaring (ut fra erfaring) ί [k piras] : av bitter
erfaring όήί [apɔ pikri pira] : av egen erfaring όή
ί [apɔ prɔsɔpiki mu pira] / bringe i erfaring (komme en for øre) ί
'ί [prnɔ tafti mu] # έί [mu pfti stin andilipsi] :
jeg har brakt i erfaring at έόάό [ftas stɔ aftja mu ɔti] / det
er en vanlig erfaring blant lærere at… ίήίύά
όin kini pira mtaksi tɔn ðaskalɔn ɔti] / erfaring, og ikke teori, er det som
virkelig betyr noe ίόίέί[i mbiria ki ɔçi i ɔria çi
simasia] / få erfaring (skaffe seg erfaring) ώί [apɔΧtɔ pira] / gode og
dårlige erfaringer (hyggelige og mindre hyggelige erfaringer/opplevelser) ά
άώ [fΧarista k ðisarsta vjɔmata] / ha erfaring i/med noe
έίά [Χɔ pira s kati] / ha personlig/direkte erfaring έά
ί[Χɔ amsi mbiria] / ha stor/tidligere erfaring έάέ
ί [Χɔ mǥali/prɔiǥumni pira] / har han noe erfaring? έόί
[çi kaɔlu pira] / høste erfaring ίί[krðizɔ pira] / lære av erfaring
(lære noe ved prøving og feiling) ίάά [manɔ kati mbirika] /
mangel på erfaring (uerfarenhet) ί [i apiria] : han mangler erfaring
ίά [istri stim braksi] / personlig erfaring άί [i
amsi mbiria] / praktisk erfaring ήί [praktiki pira] / ut fra min
erfaring (hvis jeg skal si hva jeg mener) ίόί [an krinɔ apɔ tim
pira mu] / vite noe av erfaring έάόί [ksrɔ kati apɔ pira] / være en
dyrekjøpt erfaring/dyr lærdom (lære noe av sine feil/ved å gjøre feil) ίά
ώά [manɔ kati plirɔnɔndas akriva] # ώά
ώ [plirɔnɔ kati ja na maɔ]
erfaringsmessig adj. (a posteriori, som bygger på erfaring) ώ [paǥɔjikɔs] #
άό [kata simbrazmɔ]
erg m. (fys. målenhet for arbeid og energi) έ [tɔ rjɔ]
ergerlig adj. (irriterende, forargelig) ό [nɔΧlitikɔs] # ό [ɔΧlirɔs] #
ό [knvristikɔs] # ό [vartɔs] # (forarget, sint, opphisset)
έ [nvriazmnɔs] / en ergerlig forsinkelse ήέ
[ɔΧliri kaistrisi] / ergerlige avbrytelser έέ [nɔΧlitiks
ðiakɔps] / (noe) så ergerlig! ά [ti blas]
ergo adv. (altså, derfor, av den grunn) έ [pɔmnɔs] # ά [ara] # ώ
[sinpɔs] # άέ [kata sinpia] # όό [ja tɔ lɔǥɔ aftɔ]
ergonomi m. ί [i rǥɔnɔmia]
ergonomisk adj. ό [rǥɔnɔmikɔs]
ergoterapi m. (arbeidsterapi) ί [i rǥasiɔrapia]
ergotisme m. (meldrøyeforgiftning) ό [ɔ rǥɔtizmɔs]
ergre v. (irritere, opphisse) ί [ksɔrjizɔ] # ώ [ksaǥriɔnɔ] # ί
[knvrizɔ] # (irritere, opprøre, provosere) ί [risɔ] # ί[siŋçizɔ]
# (plage, forarge) ώ [nɔΧlɔ] # (erte, plage, irriterre, gjøre narr av) ά
25
[pirazɔ] # (plage, sjikanere) ώ[pizmatɔnɔ] # ώ [pizmɔnɔ] #
(irritere) ά[skaɔ] # ί [tsandizɔ] # ώ[aǥanaΧtɔ] # (ydmyke,
irritere) ώ [tsalakɔnɔ] / denne mannen ergrer meg όά
ά[aftɔs ɔ anðraz m pirazi] / det ergrer meg at ingen vil tro på meg
ίύί [tsandizɔm pu ðn m pistvi kanis] / det
ergrer meg å se unge mennesker som... άέέ [mpirazi
na vlpɔ nus pu] / det gjorde han ene og alene for å ergre meg 'όό
όά [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja tɔ jinati mu] # '
όόό'ί [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja mknvrizɔ] #
'όόώ[tɔ kan mɔnɔ k mɔnɔ ja na m pizmɔsi] /
ergre noen med en bemerkning ώάέ [tsalakɔnɔ
kapjɔn m mja kuvnda] / ergre seg ύ [nɔΧlum] # ώ
[ðisanasçtɔ] # ί [knvrizɔm] # ί [tsandizɔm] #
ώ [ðisfɔrɔ] # ί[(ks)ɔrjizɔm] # (bli irritert) ί
[siŋçizɔm] / ergre seg over (bli forarget over/for, være harm på/på grunn av)
ύ[nɔΧlum ja/m] # ώ [varigɔmɔ pu/ja] #
ώό [aǥanaΧtɔ m/apɔ] # ί[knvrizɔm m] # (føle
seg krenket over, ta (noe) ille/fornærmelig opp, falle en tungt for brystet) ώ
[variŋgɔmɔ] # (ergre seg over noe, være opprørt over noe, være i dårlig humør på grunn
av noe) ώώά [Χalɔ tɔ sikɔti mu ja kati] : hvorfor ergrer du
deg over at jeg er her? (hvorfor faller det deg tungt for brystet at jeg er her?) ί
άίώ [jati varigɔmas pu im ðɔ] : jeg ergret meg over (var
harm på) oppførselen hans άό έό [aǥanaΧtisa m /apɔ tɔ
frsimɔ tu] / han ergret meg noe grenseløst (til bristepunktet) όί
ό [m ksɔrjis s simiɔ anipɔfɔrɔ] / hans avslag ergret meg άή
ό [i arnisi tu m nɔΧlis] / hennes fravær ergret meg ί'
ό [i apusia tiz mnɔΧlis] / kritikken hans ergret meg ί
ί [m piraksan i pikrisis tu]
ergrelse m. ό [i nɔΧlisi] # ό [i ɔΧlisi] # ί [i tsandila]
# ί[i skasila] # ό [ɔ skazmɔs] # (bitterhet, harme,
indignasjon) ά [i varigɔmja] # έ [i ðisanasçtisi] #
(misnøye, irritasjon) έ [i ðisarskia] # ώ[stnɔΧɔria] #
ά[i tsandila] #ά[tɔ tsandizma]# (irritasjon, opprørthet,
forbitrelse) ό [ɔ knvrizmɔs] # ύ [tɔ nvriazma] #
ί [i pika] # ά [tɔ pikarizma] # (misnøye) ί [i
ðisfɔria] # (gremmelse, hjertesorg, overf. kreftbyll) ά [tɔ saraki] / gi
uttrykk for sin ergrelse ώέή [kðilɔnɔ ti ðisanasçtisi
mu] / ha ergrelser med (ha trøbbel med) έί [Χɔ istɔriz m] / hans
ergrelse over forsinkelsen var åpenbar/helt tydelig ί
έήά [i ðisfɔria tu ja tiŋ gaistrisi itan ɔlɔfanri] /
små ergrelser ή [mikrɔnɔΧlisis] # έ[mikrɔanapɔðjs]
/ til min store ergrelse så jeg at… άέώί
26
ό [m mǥali mu ðisarskia/stnɔΧɔria iða ɔti] # άό
ίό [prɔz mǥali mu nɔΧlisi iða ɔti]
erindre v. (minnes, huske) ώ [anapɔlɔ] # ώ [anakalɔ] # ά
[imam] # έ [ananɔjma] # ύ [ananɔjum] / så vidt
jeg kan erindre (så vidt husker) 'όά [ap ɔti imam]
erindring f.m. (minne) ή [i mnimi] # ό [i anapɔlisi] # (suvernir)
ά [i anamnisi] # ύ[i anaimisi] # ύ [i
nimisi] / bringe i erindring (tenke på, minnes) έ [frnɔ stɔ nu] /
en vag erindring όά [mia aɔristi anamnisi] / erindringer
(memoarer) ύ [apɔmnimɔnvmata] / erindringer fra min tid i
hæren ήόήό [anamnisis apɔ ti zɔï mu stɔ stratɔ] /
erindringen om fortiden όό [i anapɔlisi tu parlɔndɔs]
/ fortelle om (sine eringdringer fra) krigen ύήόό
[ðiiǥum anamnisis apɔ tɔm bɔlmɔ] / gjenkalle noe i erindringen έ
ώ άή[panafr(n) ɔ/anakalɔ kati sti mnimi mu] #
έά [ananɔjm kati] # ύ ά[ananɔjum kati] #
άά [anaplaɔ kati] / jeg har en vag erindring om ham (jeg kan så vidt
huske han) άά [tɔn imam amiðra]
erindrings- (minne-, jubileums-) ό [anamnistikɔs]
eringdringsbilde n. όή [i ikɔna mnimis] # (noe en ser for seg) ή
ό [i ɔptiki ikɔna]
erindringsgave f.m. (suvenir, minne) ύ [i nimisi] # (suvenir, påminnelse)
ύ[tɔ nimiɔ] / ta dette armbåndet som et minne άό
όύ [par aftɔ tɔ braçɔli ja nimiɔ]
erke- (framstående, i første rekke) [arçi] # (overbevist, vaskekte) ώ
[ndlɔs] (neds. kjempe-, forbannet) έ [sktɔs]
erkebiskop m. (erkebisp, primas) ί [ɔ arçipiskɔpɔs] # (også: biskop,
despot) ό [ɔ ðspɔtis] # (i den greskortodokse kirke: metropolitt)
ί [ɔ mitrɔpɔlitis]
erkebiskopembete n. ίό [tɔ aksiɔma tu arçipiskɔpu]
erkebispedømme n. ή [i arçipiskɔpi]
erkebispegård m. (boligen til erkebiskopen) ή [arçipiskɔpi] # ί
ί [i katikia tu arçipiskɔpu]
erkebispesete n. (erkebiskopens residens og/eller kontor, administrasjonssted) ή
[i arçipiskɔpi]
erkediakon m. (stilling i den anglikanske kirke, nest etter biskopen) ά [ɔ
arçiðiakɔnɔs]
erkediakon- (som angår en erkediakon) ό [arçiðiakɔnikɔs]
erkediakonembete n. (erkediakoni) ί [i arçiðiakɔnia]
erkediakoni n. (erkediakonembete) ί [i arçiðiakɔnia]
erkeengel m. (rel.) ά [ɔ arΧaŋglɔs] # ή [ɔ taksiarçis]
erkefiende m. ύό [ɔ mǥalitrɔs Χrɔs] # ώό [ɔ
prɔtistɔs Χrɔs] # (djevelen) ί [ɔ arçiðmɔnas] # ά [ɔ
27
satanas]
erkefjols n. (erkedust, dåsemikkel) άί [ɔ vlakaz m prikfala] #
έά [sktɔz vlakas]
erkehertug m. ύ [ɔ arçiðukas]
erkehertug- (som gjelder en erkehertug) ό [arçiðukikɔs]
erkehertugdømme n. ά [tɔ arçiðukatɔ]
erkehertuginne f.m. ύ [i arçiðukisa]
erkekjeltring m. (hensynsløs forbryter) έό [ɔ pɔrɔmnɔs kakɔpjɔs] /
han er en erkekjeltring (han er en usling tvers igjennom) ίώέ
ά[in ndlɔs/sktɔs paljanrɔpɔs]
erkekonservativ adj. ά [aðialaktɔs] # (sann, ekte, med blått blod)ή
[akrfnis] / de erkekonservative i et parti (den mest konservative fløyen i et parti)
άόό [i aðjalakti nɔs kɔmatɔs] / en erkekonservativ
royalist/patriot ή όώ [ɔ akrfniz vasilɔfrɔnas /
patriɔtis]
erkjenne v. (jur.)(innrømme, vedgå) ί [anaǥnɔrizɔ] # έ
[paraðΧɔm] # ώ[ɔmɔlɔǥɔ] # (bekrefte, tilkjennegi, bekjentgjøre)
ώ [ǥnɔstɔpiɔ] # (godta, svelge, tåle) έ [ðΧɔm] / erkjenne et
nederlag (ta et nederlag med fatning, svelge et nederlag) έί
έ [ðΧɔm mja apɔtiçia m ŋgartrisi] / han måtte bare erkjenne/han
erkjente min overlegenhet ώόά [anaǥnɔris tin
anɔtrɔtita mu] / vi må erkjenne de faktiske forhold (vi må se de faktiske forhold i
øynene, vi må ta tingene som de er) έ'ίάό
ί [prpi nanaǥɔrisum ta praǥmata ɔpɔs in]
erkjennelse m. (gjenkjennelse) ώ [i anaǥnɔrisi] # (tilståelse, kunngjøring)
ή [i ðiakiriksi] # ά [i ðiatranɔsi] # ί
[i ǥnɔstɔpiisi] # (skriftemål, bekjennelse, erklæring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
erkjennelses- (gnostisk, kunnskaps-) ό [ǥnɔstikɔs]
erkjennelsesteori m. (epistemologi, læren om grunnlaget for all viten) ί [i
ǥnɔsiɔlɔjia] # ί [i ǥnɔsiɔɔria]
erkjentlighet f.m. (takknemlighet, verdsettelse) ύ [i vǥnɔmɔsini] #
(anerkjennelse, påskjønnelse) ώ [i anaǥnɔrisi] / vise sin
erkjentlighet ί ύ [ðiΧnɔ tin vǥnɔmɔsini mu]
erklære v. (hevde, forkynne) ύ [ðiakirisɔ] # (bekjentgjøre, kunngjøre, slå fast,
deklarere) ώ[ðilɔnɔ] # ύ [kirisɔ] # (tilkjennegi, bekjentgjøre)
ώ[ðiatranɔnɔ] # (love) ώ[ɔmɔlɔǥɔ] # (attestere, bekrefte)
ώ[vvɔnɔ] # (nominere, proklamere, utnevne) ύ [anakirisɔ] #
(anse for, bedømme) ύ [ǥnɔmatvɔ] / da krigen ble erklært (da det ble
erklært krig) όύό [ɔtan kitiΧtik ɔ pɔlmɔs] / erklære
diskusjonen for avsluttet (avrunde diskusjonen) ύήή
[kirisɔ ti liksi tis sizitisis] / erklære krig mot et land/mot forurensning ύ
όίώίό [kirisɔ pɔlmɔ nandiɔn mjas
Χɔras/nandiɔn tiz mɔlinsis] / erklære møtet for hevet (heve møtet) ύ
28
ήί [kirisɔ ti liksi tis sinðriasis] / erklære noe/at noe er ulovlig
ύάά [kirisɔ kati paranɔmɔ] / erklære noen død ύ
άά[kirisɔ kapjɔn s afania] / erklære noen fredløs ύ
άά [kirisɔ kapjɔn paranɔmɔ] / erklære seg for/imot ί
έί[apɔfnɔm ipr/nandiɔn] : (gå ut offentlig for/imot) ύ
ίέ έί[kirisɔm/im kiriǥmnɔs ipr/nandiɔn] : erklære
seg for/imot et prosjekt/en plan ύέίόί[ǥnɔmatvɔ
ipr/nandiɔn nɔs sçðiu] : faren erklærte seg imot giftemålet hennes έ
άίά [ɔ patras apɔfanik nandiɔn tu ǥamu tis] /
erklære seg ikke skyldig/skyldig ήόίώέ [ðiakiriksɔti in
aɔɔs/nɔΧɔs] # ύ ώέ [apɔlɔǥum aɔɔs/nɔΧɔs] # (erklære
seg ikke skyldig, forsvare seg) ύ [apɔlɔjum] # έ [apɔlɔjm]
/ erklære seg mot noen/noe (uttale sin motvilje mot noen/ noe) ώ
ίάά [ðiatranɔnɔ tin andisi mu s kapjɔn/kati] / erklære
sin kjærlighet ύέά [ksɔmɔlɔǥum tɔn rɔta mu] /
erklære ugyldig ύά [kirisɔ akirɔs] : ekteskapet deres ble erklært
ugyldig άύά [ɔ ǥamɔs tus kiriΧtik akirɔs] / han ble
erklært som geni (genierklært) ύΐ [anakiriΧtik iðiɔfiia] / han
erklærte at han ville stemme mot oss ήόήί[ðilɔs ɔti
a psifiz nandiɔn mas] / han erklærte seg som medlem av partiet (han tilkjennega
at han var medlem av partiet) ήόίέό [ðiakiriks ɔti
in mlɔs tu kɔmatɔs] / legen erklærte at pasienten var utenfor fare ό
άόάίόύ [ɔ jatrɔs apɔfanik ɔti ɔ arɔstɔs in
ktɔs kinðinɔ] : legene erklærte at han var utenfor fare ίά
όίόύ [i jatri ǥnɔmatfsan ɔti vriskɔtan ktɔs kinðinu] / legen
vil/kommer til å erklære henne sinnssyk όώόίέ[ɔ
jatrɔs a vvɔsi ɔti in trli]
erklæring f.m. ή [i ðilɔsi] # (uttalelse, kunngjøring) ή [i anakiriksi]
# ή [i ðiakiriksi] # ή [i kiriksi] # ή [i kðilɔsi] #
(beretning, redegjørelse, utredning, uttalelse) ί [i anakinɔsi] #
(tollerklæring, tolldeklarasjon) ά [i ðiasafisi] # (vitnesbyrd) ά
[i katasi] / en beediget erklæring (skriftlig vitneutsagn) έίή
[i nɔrki vvɔsi/ðilɔsi] / en falsk erklæring όή [ðɔlia ðilɔsi] / en
høytidelig erklæring ύή [pfini ðilɔsi]
erklært adj. (angivelig, selverklært, som innrømmer å være) έ [ððilɔmnɔs] /
en erklært ateist/agnostiker/sosialist έάή
ή [ððilɔmnɔs aɔs/aǥnɔstikistis/sɔsialistis]
erme n. ί[tɔ maniki] / brette opp ermene ώί
[anaskubɔnɔ ta manikia mu] / et langt, vidt erme ί [i manika] / (om
person:) med oppbrettede ermer (med bare armer) ί [ksmanikɔtɔs] /
med vide ermer (vidermet) ά [farðɔmanikɔs] / skjorte med korte/lange
ermer άάάί [pukamisɔ me kɔnda/makria manikia] /
29
uten ermer (ermeløs) ίί [Χɔriz manikia]
ermehull n. (på klesplagg: hull for feste av erme) ήόίάέ [i ɔpi
apɔ tin ɔpia prna tɔ çri] # (også: armhule) ά [i maskali] # ά
[i masΧali] # άά [tɔ aniǥma masΧalis]
ermeløs adj. ά [amanikɔs] # ί [ksmanikɔtɔs]
ernære v. έ [rfɔ] # έ [trfɔ] # (nære, fostre, brødfø, underholde)
έ[ðiatrfɔ] / ernære seg av (leve av) έ [trfɔm m]
ernæring f.m. (kost, mat) ή [i ðiatrɔfi] # έ [i rpsi] # (kosthold)
ί [i trɔfɔðɔsia] # ό [i trɔfɔðɔtisi] # ό [ɔ
pisitizmɔs] / god ernæring er viktig for helsa/grunnlaget for god helse ή
ήίάί [i kali ðiatrɔfi in i vasi tis ijias]
ernæringsfysiolog m. (kostholdsekspert, dietetiker) ό [ɔ ðitɔlɔǥɔs]
ernæringslære f.m. (kostholdslære) ή [i ðititiki]
erobre v. (ta i besittelse) ά [katalamvanɔ] # (gripe, bemektige seg, kapre,
angripe, ramme) ύ[kirivɔ] # (storme, innta, beslaglegge, vinne) ώ
[kpɔrɔ] # (kapre, ta hjem, ta med seg, stikke av med) ώ [kataktɔ] #
(invadere, trampe ned, trå under fot) ώ [patɔ] / erobre en kvinne/en by/et land
ώύίόώ [kataktɔ/kirivɔ mja jinka/mja
pɔli/mja Χɔra] / hun erobret gullmedaljen έόά [katktis
Χrisɔ mtaliɔ] / han kom og erobret sitteplassen før jeg rakk fram (han kom før meg
til stolen) όάάό έ[prɔlav na katalavi tɔ
kaizma prin apɔ mna] / vi må erobre (den) høyden for enhver pris έ
έόάί [prpi na kirjpsum tɔ lɔfɔ m ka isia]
erobrer m. ή [ɔ kpɔritis] # ή [ɔ pɔritis] # ή [ɔ
kataktitis] / med erobrerens/seierherrens rett ίή [m
tɔ ðikɔma tu kataktiti]
erobring f.m. ά [i kataktisi] # ά [i kataΧtisi] # ά [i
alɔsi] # (overtakelse, okkupasjon) ά [i katalipsi] # (storming, kapring,
plyndring) ό [i kpɔrisi] # ό [i pɔrisi] # (bemektigelse,
kapring) ί [i kirifsi] / Alexander den stores erobring av Asia
άίόέ [i katalipsi tis asias apɔ tɔn mǥalɔ
alksanðrɔ] / erobringen av et fiendtlig skip/et fort άόύ
ίί[i katalipsi nɔs Χriku pliu/nɔs fruriu] / erobringen av Mount
Everest/av månen ά'ή[i kataktisi tu vrst/tis
slinis] / Hitlers erobring av Europa άώό ί [i
kataktisi tis vrɔpis apɔ tɔn çitlr]
erobringskrig m. όό [ɔ kataktitikɔs pɔlmɔs]
erodere v. ίά [panɔ ðjavrɔsi]
erogen adj. ό [rɔtɔǥɔnɔs]
erosjon m. ά [i ðiavrɔsi]
erotikk m. (erotisme, erotisk legning) ό [ɔ rɔtizmɔs] # (kjærlighet, elskov)
έ [ɔ rɔtas]
30
erotisk adj. (elskovs-, kjærlighets-) ό [rɔtikɔs] # ά [rɔtjarikɔs] #
έ [tu rɔta] # ά [tis aǥapis] / erotisk anlagt (elskovs-)
ά [rɔtjaris] # ό [rɔtɔliptɔs] / erotiske drømmer ά
ό[rɔtika ɔnira] / erotiske eventyr (kjærlighetshistorier) έέ
[rɔtiks priptis]
erotomani m. ί [i rɔtɔmania]
erstatning m. (utskifting) ί [i apɔzimiɔsi] # ά [i
apɔkatastasi] # ά [i ipɔkatastasi] # (avløsning, fortrengning,
forbigåelse) έ [ i ipɔsklisi] # (surrogat) ά [tɔ
ipɔkatastatɔ] # (bytte, utskiftning) ά [i andikatastasi] #
(substitusjon, veksling, alternering) ή [i ipalaji] # (vederlag) ή
[i anaplirɔsi] # ό [i panɔrɔsi] # ή [i andamivi] #
ό [i andapɔðɔsi] # (motvekt, kompensasjon, oppreisning) ή
[tɔ andisikɔma] # (tilbakebetaling, tilbakeføring, refusjon) ή [i pistrɔfi]
/ erstatning for tort og svie ίήύ[apɔzimiɔsi ja psiçiki
ɔðini] / få erstatning ίί [prnɔ apɔzimiɔsi] : jeg fikk €100 i
erstatning ή€ί [pira katɔn vrɔ (ɔs) apɔzimiɔsi] / ha krav
på erstatning (være berettiget til erstatning) έίί [Χɔ aksiɔsi ja
apɔzimiɔsi] / idømme/ tilkjenne (noen) erstatning άί
[piðikazɔ apɔzimiɔsi] / jeg krever tilbakebetaling av pengene mine (jeg krever å få
pengene mine tilbake) ώήά [aptɔ pistrɔfi tɔn
Χrimatɔn mu] / retten tilkjente (han) lovlig erstatning ήί
όί [tɔ ðikastiriɔ pðikasnɔmimi apɔzimiɔsi] / saksøke noen for
for å få erstatning (for skade/ skadeverk) άάί [naǥɔ
kapjɔn ja apɔzimiɔsi]
erstatnings- (kompensatorisk) ό [andistamistikɔs]
erstatningsansvar n. (erstatningsforpliktelse) έί [i ipɔΧrɔsi ja
apɔzimiɔsi]
erstatningsforlik n. (jur.) ήί [i simvivastiki apɔzimiɔsi]
erstatningskrav n. ίί [i aksiɔsi apɔzimiɔsis] / frafallelse av/
avkall på ethvert (skades)erstatningskrav ίόάί
ί[partisi apɔ ka aksiɔsi apɔzimiɔsis]
erstatningssak f.m. (erstatningssøksmål) ήί [aǥɔji ja apɔzimiɔsi] /
anlegge/reise erstatningssak mot noen άάήί
[kanɔ s kapjɔn aǥɔji ja apɔzimiɔsi]
erstatningssum m. ί [i apɔzimiɔsi]
erstatningssøksmål f.m. (erstatningssak) ήί [aǥɔji ja apɔzimiɔsi] /
anlegge/gå til/reise erstatningssøksmål mot noen άάή
ί[kanɔ s kapjɔn aǥɔji ja apɔzimiɔsi]
erstatte v. (avløse, overta etter, vikariere for) ώ [andikaistɔ] #
ί[andikatastnɔ] # ώ [anaplirɔnɔ] # (avløse, komme i
stedet for) ί [ktɔpizɔ] # (gjøre opp for, gjøre bot for, godtgjøre) ώ
[apɔzimjɔnɔ] # (gjengjelde, gi vederlag for) ί [amivɔ] # (kompensere,
31
gjengjelde) ί [andamivɔ] # ί[andapɔðiðɔ] # (bytte ut)
ώ [ipɔkaistɔ] # (fortrenge, forkaste, danke ut) ί [ipɔsklizɔ] #
(utligne, utjevne, kompensere, oppveie) ί [andistamizɔ] / bilen har
erstattet diligencen ίάά [tɔ aftɔkinitɔ
andikatastis tin amaksa] / erstatte et tap (godtgjøre/dekke et tap, holde en person
skadesløs) ώάάέ [apɔzimjɔnɔ kapjɔn ja kati pu
Χas] / erstatte hverandre (bytte med hverandre, dekke hverandre) ά
[nalasɔm] : ekte synonymer kan erstatte hverandre/dekker hverandre helt
άώά [aliina sinɔnima nalasɔnd] / erstatte smøret
med margarin ίώύί
[andikatastnɔ tɔ vutirɔ m marǥarini] / hvem skal erstatte deg? (hvem stepper inn for
deg?) ώ [pjɔs a s anaplirɔsi] / ingen kan erstatte mor
ά ίί'ώέ [kamja jinka ðm bɔrɔ
nanaplirɔsi ti mitra] / olje har nesten helt erstattet kull έέό
ίά [tɔ ptrlɔ çi sçðɔn ktɔpisi tɔ karvunɔ] / yte noen
erstatning for skade/personskade ίίάέ
ό [ðinɔ apɔzimiɔsi s kapiɔn ja nan travmatizmɔ]
erstattelig adj. (utskiftbar) ά [andikatastatɔs]
erstatter m. (vikar, assistent) ή [tɔ anaplirɔtis] # ή [ɔ
andikatastis] / du må selv finne deg en erstatter έί
ώ [prpi na vris ɔ iðjɔs tɔn anaplirɔti su]
ert f.m. (bot.)ά [ɔ arakas] # έ [tɔ bizli] # (pl.) έ
[bizlia] # (kikert, bukkert) ά [tɔ straǥali] / grønne erter έ
έ [frska bizlia] / store gule erter ύ[rviia] / tørkede erter
άέ [ksra bizlia] # έά [kavurdizmna straǥalia]
erte v. (friste, egge, ergre, plage) ά [pirazɔ] # ί [vasanizɔ] # ί
[trivlizɔ] # (holde for narr) ά [kɔjɔnarɔ] # (småerte, tulle, tøyse)
ΐ* [astïzɔm] # ύ[astjvɔm] # ύ [ðulvɔ] #
(hisse opp, trekke opp) ά [pirazɔ] # ί [kurðizɔ] # ί
[kurdizɔ] / erte noen άύά [kanɔ kazura s kapjɔn] / de
ertet han for den store nesen hans ύάύ [tɔŋ
gurdizan ja ti mǥali miti tu] / de ertet han for/med navnet hans ύ
'όά [tɔn ðulvan ja tɔnɔma tu] # έύ'όά[tu
kan kazura ja tɔnɔma tu] / du elsker å erte meg ίά
[frns na m pirazis] / erte hverandre (småerte) άά
[andalasɔ piraǥmata] / han elsker å erte meg έά
[fΧaristjt na m pirazi] # (han finner stor glede i å erte meg) ίή
ά [vriskɔ iðɔni stɔ na m pirazi] / han erter alle (han lar ikke et
menneske slippe unna «uertet») ήάί [ðn afini anrɔpɔ
apiraΧtɔs] / hun ertet han for/med det lange håret (hans) ίά
ά [tɔm biraz ja ta makria tu ta malja] / jeg liker/elsker å erte deg ώ
'έύά [aǥapɔ /marsi pɔli na s pirazɔ] : jeg liker/finner
32
glede i å erte han 'έί [marsi na tɔŋ gndrizɔ] # ί
όά [vriskɔ apɔlafsi na tɔm birazɔ]
ertegrønn adj. (farge) ά [vraman]
ertekrok m. ή [tɔ piraΧtiri] # ό [ɔ pirazmɔs] # (rampete
person) ά [ɔ zizaniɔ] / han er en ordentlig ertekrok ίάό
[in mǥalɔs pɔndɔs]
ertelyst f.m. (skjelmskhet, koketteri, flørting) ά [i tsaΧpinja] / med en
provoserende (irriterende) ertelyst ή ά [m prɔklitiki
tsaΧpinja]
ertende adj. (fleipende, hånlig) ό [pripΧtikɔs] / med et ertende blikk/smil
ήάόό [m pripΧtiki matja/pripΧtikɔ
Χamɔjlɔ]
ertende adv. (skjelmsk) έ [pikarizmna] # έ [Χɔlɔmna] #
ά [ðiktika] # (gnagende, plagsom) ό [ristikɔs] / svare ertende
ώέ [apandɔ pikarizmna]
erteplante f.m. ά [i bizlja]
ertepose m. (i lek) ״ά״, [i alatja]
erteris n. ά [i bizlja] / de henger sammen som erteris (de er bestevenner)
ίά [in fara i ðjɔ tus] # sl. (de er som skjorta og ræva)
ίώά[in kɔlɔs k vraki]
erte(r)suppe f.m. ύ [i bizlisupa] # (kikertsuppe) ύί [i supa
rviia]
ertestuing m. (av gule erter) ά [i fava]
erting f.m. ά [tɔ piraǥma] # ύ [i kazura] # έ [tɔ
kndima] # (gnaging, irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] / spøkefull,
vennskapelig erting ά [ta piraǥmata] # ώ [ta skɔmata] #
όί [filikɔ piraǥma] # (utveksling av vittigheter om hverandre)
ήά [i andalaji piraǥmatɔn]
erts m. (malm) ά [tɔ mtalvma]
ertsprøve f.m. (malmprøve, steinprøve) ίύ [tɔ ðiǥma mtalvmatɔs]
erverv n. (yrke) ά [tɔ paŋglma] # (stilling) έ [i si]
erverve v. (skaffe seg, ta i besittelse, anta) ώ [apɔktɔ] # ώ [apɔΧtɔ] #
ώ [kataktɔ] # ί [vriskɔ] # (samle sammen, tromme sammen) ύ
[mazvɔ] / erverve seg kunnskap(er) ώ ώ[apɔktɔ ǥnɔsis] : han
ervervet seg kunnskap(er) έώ [apktis ǥnɔsis] / erverve
jordeiendom/landeiendom ώ [apɔΧtɔ ji] / urettmessig ervervet gevinst/
gods (ussel gevinst) ώ [ta ðiavɔlɔmazɔmata]
ervervelse m. (anskaffelse, kjøp, funn) ό [tɔ apɔktima] # ό [tɔ
apɔΧtima] # (tilegnelse, oppnåelse) ό [i apɔktisi] # (tilegnelse,
anskaffelse, besittelse) ή [i ktisi] / ervervelse av en ting/gjenstand ή
όά[i ktisi nɔs praǥmatɔs] / ervervelse av kunnskaper/rikdom
όώύ [i apɔktisi ǥnɔsɔn/plutu]
33
ervervet adj. (tillært, ikke medfødt) ί [piktitɔs] / ervervede egenskaper
ίά [piktita Χaraktiristika]
Esaias (Jesaja) ΐ [ɔ isaïas]
ese v. (heve seg, svulme, stige) ώ [ðiɔŋgɔnɔm] / ese ut (vokse utover, om tid:
trekke ut, utdype noe) ά [platjazɔ]
esel n. ά [tɔ ǥɔmari] # άϊ [ɔ ǥaiðarɔs] # ό [ɔ ɔnɔs] # (neds.
om person) άϊ [ɔ ǥaiðarɔs] # ϊά [ɔ ǥaiðuranrɔpɔs] #
ϊό [tɔ ǥaidurɔmutrɔ] # ά [tɔ ǥɔmari] / en ridetur på et
esel ϊί [ǥaiðurɔkavalaria] / han er sta som et esel (egent. «han
er et (mul)esel i sin trass») ίάί [in mulari stɔ pizma tu] /
så tjukk i hue du er! sa eselet til hanen (tilsv. norsk: så svart du er! sa gryta til
kasserollen) ίάϊό ά [ip ɔ ǥaiðarɔs tɔm btinɔ kfala]
esel- (eselaktig) ϊί [ǥaïðurisiɔs] # ϊό [ǥaïðurinɔs]
eseldriver m. ά [ɔ ǥaiðurɔlatis] # ό [ɔ imiɔniǥɔs] #
ά [ɔ mularas]
eselføll n. (eselfole) ώό [ɔ pɔlɔs ɔnu] # (eselføll, ungt/lite esel) ϊά
[tɔ ǥaiduraki]
esellass n. ά [tɔ ǥɔmari] / tre esellass med ved ίάύ [tria ǥɔmaria
ksila]
eselmelk f.m. ϊόά [tɔ ǥaïðurinɔ ǥala]
eseløre n. (i bok, brettet skjortesnipp) / lage eselører i bok ίί[tsakizɔ
sliðs] : de fleste sidene i bøkene hans har eselører όί
ίίέ [i prisɔtrs sliðs tɔn vivliɔn du in tsakizmns]
eskalere v. (bli trappet opp, øke i intensitet og styrke) ώ [klimakɔnɔm] /
krigen i Libanon eskalerer όάώ [ɔ pɔlemɔs stɔ
livanɔ klimakɔnt]
eskapade m. (påfunn, utskeielse, skøyerstrek) ί [i ataksia] / en av de verste
eskapadene i min skoletid όύίήή
[mia apɔ tiz mǥalitrs ataksis tis sΧɔlikiz mu zɔïs]
eskatologi m. (lære om de siste ting) ί [i sΧatɔlɔjia]
eske f.m. (etui, boks) ώ [tɔ kivɔtiɔ] # (kasse, boks) ί [tɔ kuti] #
(pappeske, pappkartong) ώ [tɔ Χartɔkivɔtiɔ] # (kasse) ό [tɔ
kasɔni] / en eske fyrstikker, takk έίίώ[na kuti spirta
parakalɔ] / esken veier 10 kg ίέέάά [tɔ kuti çi ðka çila
varɔs] / sett kassa/esken i hallen! ήί [afist tɔ kuti stɔ Χɔl]
eskimo m. ώ [ɔ skimɔɔs]
eskorte f.m. ί [i sinɔðia] # (vakt) ί [i kustɔðia] # (følge, stab,
hale, påheng) ί [i akɔluia] / med/under eksorte av ί
[m ti sinɔðia tu] / (om skip:) uten eskorte ό [asinɔðftɔs] / væpnet
eskorte (væpnet følge) έί [i nɔpli sinɔðia]
eskortejager m. (mil. skip) όί [tɔ anditɔrpilikɔ sinɔðias]
eskortere v. (følge, akkompagnere) ύ [sinɔðvɔ] / eskortere en konvoi av
handelsskip ύήώί[sinɔðvɔ mja niɔpɔmbi
34
mbɔrikɔn pliɔn] / troppetransportskipene ble eskortert av destroyere
άίύόά [ta mtaǥɔjika plia sinɔðvɔndan
apɔ kataðrɔmika]
esoterisk adj. (apokryfisk, okkult, hemmelig) ό [apɔkrifɔs]
espadriller m.pl. (lave stoffsko, oppr. med bastsåle) έύ [ta skinnja
paputsia]
espalier n. (gitterverk for klatreplanter) ό/όίώ
[tɔ ðiktiɔtɔ /kafasɔtɔ (ja anariçisi fitɔn)]
esperanto m. ά [tɔ sprandɔ]
ess n. (ener) ά [ɔ asɔs] # ά [ɔ asɔs] / han har et ess i ermet (et trumfkort i
bakhånd) άάί [krataï asɔ stɔ maniki tu] / han sitter med
alle essene άόά [krataï ɔlus tus asus] / kløveresset ά
ύ [ɔ asɔz bastuni] / være i sitt ess (være strålende opplagt, føle seg i storform)
ώά [njɔɔ arista] # (være i godt lune/humør) ίά
[im sta mrakia mu] # (være i sitt rette element, være på hjemmebane) ί
ί[im stɔ stiçiɔ mu]
essay n. (kort avhandling) ί [tɔ ðɔkimiɔ] # (kort essay) έ [tɔ
mltima] # (stil, skriftlig arbeid) ό [tɔ pɔnima]
essayist m. (essayforfatter) ά [ɔ ðɔkimiɔǥrafɔs]
essens m. (uttrekk, destillat) ό [tɔ apɔstaǥma] # (hovedinnhold, kjerne, kraft,
saft) ί [tɔ zumi] / det/dette er essensen i talen hans όίί
ό [aftɔ in i zumi tu lɔǥu tu]
essensiell adj. (helt nødvendig, uunnværlig) ύί [apɔlitɔs anaŋgɔs] #
ί[apartitɔs] # (vesentlig, livsviktig) ώ[usiɔðis] / din
tilstedeværelse er essensiell ίίύί [i parusia
su in apɔlitɔs anaŋgɔs] / en essensiell del/avdeling ώή [usiɔðs tmima]
establishment n. (det bestående, de anerkjente samfunnsinstitusjoner) έ [tɔ
katstimnɔ]
ester m. (mann fra Estland) ό [ɔ stɔnɔs] # (kvinne fra Estland) ή [i
stɔni]
estet m. άήήέ [tɔ atɔmɔ ipsilis sitikis kalirjias]
# (dagl.) έ[ɔ stt]
estetiker m. ό [ɔ/i sitikɔs]
estetikk m. ή [i sitiki] # ίά [i sisi tu kalus] #
ί [i kalɔlɔjia]
estetisk adj. ό [sitikɔs] # ό [filɔkalɔs] # (vakkert utført, av
ypperste merke) ί [pritΧnɔs] # (smakfull, med god smak) ί
[kalsitɔs] / estetisk dekor ίό [pritΧni ðiakɔzmisi] /
estetisk nytelse ήό [i sitiki apɔlafsi] / estetisk realisme
ήή [i sitiki aliia] / estetisk sans (god smak) ί
[i kalsisia]
estetisme m. ήέ [i sitiki kaljrjia] # ό [ɔ
sitizmɔs] # ί [i filɔkalia] # ί [i kalsisia]
35
estimere v. (verdsette, sette pris på, se opp til) ώ [ktimɔ]
estisk adj. (estlandsk) ό [stɔnikɔs]
Estland geo. ί [i stɔnia]
et n. (typogr.: tegnet &) όύ״&״ [tɔ simblktikɔ simvɔlɔ k]
etablere v. ά [ŋgaistɔ] # ύ[ŋgaiðriɔ] # ύ [iðriɔ] #
(sette opp, stille opp) ή [stinɔ] # (grunnlegge, stadfeste) ώ [kairɔnɔ]
# (opprette, danne) ώ [siŋgrɔtɔ] # ά [sinaptɔ] / dette skuespillet
etablerte ham som en førsteklasses dramatiker όέέ
ώήόέ [aftɔ tɔ rǥɔ tɔŋ gairɔs san prɔtiz ǥramis
atrikɔ siŋgrafa] / en etablert skikk έώέ [na kairɔmnɔ
imɔ] / etablere diplomatiske forbindelser άέέ
[sinaptɔ ðiplɔmatiks sçsis] / etablere en industri (grunnlegge en industri)
ύί [iðriɔ mja viɔmiΧania] / etablere et firma/et foretagende
ήί [stinɔ piçirisi] : et nytt selskap skal etableres (man vil opprette et
nytt selskap) ίέί [a siŋgrɔtii mja na tria] /
etablere legepraksis (åpne legepraksis) ίί [aniǥɔ jatriɔ] / etablere et
etterretningsnettverk ήίώ [stinɔ ðiktiɔ plirɔfɔriɔn] /
etablere seg (begynne egne husholdning) ίόί [aniǥɔ ðikɔ mu spiti] #
(installere seg, flytte inn, åpne praksis/forretning) ί [ngaistam] #
(komme i orden, ordne seg, slå seg til ro) ίά [bnɔ s sira] : etablere seg
i nytt hus ί'έέί [ŋgaistam sna nɔ spiti] : han har
ikke etablert seg ennå (han er ikke gift ennå, han har ikke stiftet familie ennå) ί
όύ [inakɔma anikɔkirftɔs] : når barna mine får etablert seg
όάά [ɔtan bun s sira ta pðja mu] / etablere seg som
bokhandler/baker ίίί [aniǥɔ vivliɔpɔliɔ/artɔpɔliɔ] :
han etablerte seg som trelasthandler/tømmerhandler ίάό
ί [arçizɔ na kani mbɔriɔ ksilias]
etablering f.m. (opprettelse) ά [i ŋgatastasi] # ί [i
ŋgaiðrisi] # έ [i kairɔsi] # ό [ɔ sçimatizmɔs]
etablert adj. (tradisjonell, innarbeidet, standard-) έ [kairɔmnɔs]
etappe f.m. ά [i fasi] # (fase) ά [tɔ staðiɔ] # (stadium, tur, kjøretur)
ή [i ðiaðrɔmi] # (runde) ύ [ɔ jirɔs] # (del, avdeling) ή [tɔ
tmima] # έ [tɔ sklɔs] / første etappen på flyturen Aten – Tokyo
ώήήήήό [tɔ prɔti tmima tis
arɔpɔrikiz ðiaðrɔmis aina tɔkiɔ] / første etappen på reisen ώέ
ύ [tɔ prɔtɔ sklɔs tu taksiðju]
etappevis adv. (gradvis, trinnvis, etter hvert, litt etter litt, bit for bit) ό [vamiðɔn]
# ί [vamja]
etasje f.m. ό [ɔ ɔrɔfɔs] # (golv) ά [tɔ patɔma] / annen etasje ώ
άό [tɔ prɔtɔ patɔma/ɔrɔfɔ] / en femetasjes bygning ώ
ί [pndaɔrɔfɔ ktiriɔ] / er det bad i denne etasjen? άά'ό
ό[iparçi baniɔ saftɔ tɔn ɔrɔfɔ] / de bor i etasjen over (ovenpå)
άά [zun stɔ apɔpanɔ patɔma] / første etasje (grunnplan, bakkenviå)
36
ό [tɔ isɔjiɔ] : i første/andre etasje όώά[stɔ
isɔjiɔ/stɔ prɔtɔ patɔma] / jeg bor i fjerde etasje έίό [mnɔ stɔn
dritɔ ɔrɔfɔ] / med fire etasjer (firetasjes) ώ [ttraɔrɔfɔs] / vi bor i
samme etasje έίά [mnum stɔ iðjɔ patɔma]
etasjeseng f.m. έ [i kukta] # όά [tɔ ðiɔrɔfɔ krvati]
etat m. όή [i ðimɔsia arçi]
etc. (et cetera, og lignende) ά) [k lipa] # ά [k ta lipa]
ete v. ώ [trɔɔ] # ώ [trɔǥɔ] # (sluke, tylle i seg) ί [katavrɔΧizɔ] /
ete for lite (spise dårlig, være underernært) ώ [kakɔtrɔ(ǥ)ɔ] / ete grådig
(ete så en holder på å sprekke) ώώ [trɔǥɔ ktinɔðɔs] # (lange i seg) ώ
έ [trɔɔ ja ðka] / ete i seg ordene sine (ta tilbake det en har sagt, også: snakke
utydelig) ώό[trɔ(ǥ)ɔ ta lɔja mu] / ete og drikke med god appetitt
ώίέ [trɔɔ k pinɔ m kfi] : de åt og drakk hele kvelden ώ
ίόά [trɔǥan k pinan ɔlɔ tɔ vraði] / ete seg mett ώ
ίί [ikanɔpjɔ/Χɔrtaɔ tim bina mu] : ete seg sprekkmett/
stappmett άόΐ [skazɔ/skaɔ apɔ tɔ faï] # ώέύ
[trɔɔ mΧri skazmu] / ete som en hest (lange i seg, jf. være skrubbsulten/være sulten
som en ulv) ώύ [trɔɔ sa likɔs]
eter m. έ [ɔ ras] / bedøve med eter ώέ [narkɔnɔ m ra]
eterisk adj. (himmelsk, guddommelig, overjordisk; aromastisk) έ [riɔs] / eterisk
olje (aromatisk olje) έέ [tɔ riɔ lɔ] # ά [tɔ sans] /
eterisk skapning έά [tɔ riu plazma] / eterisk skjønnhet
(himmelsk skjønnhet) έ ά [i ria ɔmɔrfja]
etikett m. (merke, merkelapp, adresselapp) έ [i tikta] # έ [i tabla]
/ etikett med lim påήέ [i kɔliti tikta] / sett på/kleb på disse
etikettene! όέέ[kɔla afts tis tikts]
etikette m. (etikettesak, formalitet, skikk og bruk) ί [i imɔtipia] #
ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] # ό [tɔ tipikɔ] / brudd på etiketten
ίί [paraviasi tis imɔtipias] # (overskridelse av reglene for
god takt og tone) άόήέ [paravasi tɔŋ
ǥanɔnɔn kinɔnikis fprpias] / streng etikette ήί [afstiri imɔtipia]
etikk m. ή [i iiki] # (etiske regler, etikette, filosofisk term: deontologi)
ί [i ðɔndɔlɔjia] / etikkens grunnverdier (etikk-/moralgrunnlaget)
άή [i vasi tis iikis] / kristen etikk ήή [Χristianiki
iiki] / legeetikk (uskrevne etiske lover innen legeyrket) ίύ
έ [i ðɔndɔlɔjia tu iatriku panglmatɔs] / profesjonell etikk går imot
det/forbyr det ήίύ [i paŋglmatiki
ðɔndɔlɔjia tɔ apaǥɔrvi]
eting f.m. (spising, etsing, slitasje) ά [tɔ faǥɔma]
Etiopia geogr. ί [i iɔpia]
etiopier m. ί [ɔ iɔpas]
etiopisk m. (språk) ά [ta iɔpika]
37
etiopisk adj. ό [iɔpikɔs]
etisk adj. (moralsk, dydig) ό [iikɔs] # (normativ) ό [ðɔndɔlɔjikɔs] /
det etiske grunnlaget άή [tɔ varɔ tis iikis] / etiske prinsipper
έά [iiks arçs]
Etna geogr. ί [i tna]
etnark m. (stattholder) ά [ɔ narΧɔs]
etnarki n. ί [i narçia]
etnisk adj. ό [nikɔs] / etnisk rensing όό [ɔ nikɔs kaarmɔs]
etnografi m. ί [i nɔǥrafia]
etnografisk adj. ό [nɔǥrafikɔs]
etnolog m. ό [ɔ nɔlɔǥɔs]
etnologi m. ί [i nɔlɔjia]
etnologisk adj. ό [ɔ nɔlɔjikɔs]
etos m. (sedvane, moral, moralholdning) ή [tɔ iɔs]
etse v. ά [kaftiriazɔ]
etsende adj. (eroderende, tærende, korroderende) ό [ðiavrɔtikɔs] / etsende
stoffer έί [ðiavrɔtiks usis] / etsende syrer άέ
[ðiavrɔtika ɔksa]
etsning f.m. (fotogravyr, dyptrykk, stikk) ύ [i gravura]
ett/en/ei tallord (m.) έ [na] # (f.) ί [mia] # [mja] # (n.) έ [na] /
med ett ί[m mias]
etter prep.adv. (om tid og sted, m/akkusativ) ά [mta] # άέό [mta
apɔ] # ί[ksɔpisɔ] # (om tid) ύό [istra apɔ] # (om sted: bak)
ί[pisɔ] # ό [katɔpi(n)] # ί [apɔpisɔ] # ό [ɔpisn] #
(i tråd med, i henhold til, i kraft av) ύ [simfɔna m] # ό
[s narmɔnisi m] # ά [analɔǥa m] # (ifølge, i tråd med, ut fra) ά
[kata] # ύ [simfɔna m] # ύ [istra apɔ] / dagen etter
έ [tin pɔmni] / de oppkalte gutten etter faren έί
όέ [ðɔsan stɔ pði tɔ ɔnɔma tu patra tu] / den ene etter den
andre έά ά[ɔ naz mta tɔn alɔ] : menn oppstilt på rekke, den
ene etter den andre άέάέά ά[anðrs
tɔpɔtimni sti sira ɔ naz mta tɔn alɔ] / det ene etter det andre 'ί'
ά[tɔ na ksɔpisɔ stalɔ] : tre tordenskrall, det ene etter det andre/i rask rekkefølge
ίέ 'ί'ά [tria astrɔplkia tɔ na ksɔpisɔ stalɔ] /
etter alle solemerker (etter all sannsynlighet) 'όό [ka ɔla ta
fnɔmna] / etter alt jeg har gjort for deg έόόέέ
[pita apɔ tɔsa pu kama ja sna] / etter alt å dømme (tilsynelatende) άέ
[kata pɔz ln] # ή [ðin] # άώό[kata ta lǥɔmna ɔlɔn]
# (etter alle solemerker) 'όάό [kaɔla/kata ta fnɔmna] :
etter alt å dømme/ etter det som sies, er han ikke til å stole på ύό
ίίάύ[simfɔna m ɔsa ðiaðiðɔnd ðn inaksiɔs
mbistɔsinis] : han dro etter alt å dømme for å hente hjelp, men... έή
έήά[fijðin na fri vɔiia ala] / etter anvisning fra legen (etter
38
legens anvisning) όίύ[katɔpin ɔðijias tu jatru] / etter
arbeidstid άάώ [mta tis rǥasims ɔrs] / etter at (først når, så
snart) όύ [(mɔnɔn) afu] : etter at/da seks måneder var gått (etter seks
måneder) ύόέέώ [istra apɔ parlfsi ksi minɔn] : vi
kom dit etter at toget var gått άύίίύ [ftasam afu tɔ trnɔ
iç fiji] / etter behag (etter (eget) ønske, når det passer (meg)) άύ [kata
vulisi] # άέ [kata tɔ kfi mu] / etter beste evne (så godt en kan)
έύ [stɔ mtrɔ tu ðinatu] # (alt en makter/evner, for alt en er
verd) άί [analɔǥa m tin aksia mu] / etter boka (i samsvar
med reglene) ύό [simfɔna m tus kanɔns] / etter bokstaven
(til punkt og prikke) ά ά [kata ǥrama] / etter de vedtatte regler ύ
ύό [simfɔna m tus apɔðktus kanɔns] / etter denne
opplevelsen άόόά [mta apɔ aftɔ tɔ paima] / etter Dem!
ώάώ [(parakalɔ) prast prɔtɔs] # ώά ό
[(parakalɔ) mta apɔ sas] / etter deres (2.p.) anvisninger ύ
ί [simfɔna m tis ɔðijis sas] / etter det (så, deretter, senere) ό
[katɔpi(n)] / etter det han sier όόέ [apɔ ɔ ti lï] : etter det han/hun
fortalte meg άώί [kata pɔz mu ip] / etter det han sa ύ'ό
ί [istra apɔti ip] / etter det han/hun sier άόά [kata ta
lǥɔmna tu/tis] / etter deg jeg har hørt ώά [katapɔs akusa] /
etter eget ønske (etter behag, når det passer (meg), etter eget forgodtbefinnende) ά
ύί [kata vulisi/prɔrsi] # άέ [kata tɔ kfi mu] /
etter eget utsagn (ut fra det en selv sier) ύόά [simfɔna m ta
lǥɔmna mu] / etter en god natts søvn følte han seg mye bedre ά όέ
όόύάύ ύ[mta apɔ na kalɔ niçtrinɔ ipnɔ
sanik pɔli kalitra] / etter en natts hvile ύό άύ
[istra apɔ anapafsi mjaz niΧtas] / etter en stund ά/ύό ί [mta/istra
apɔ liǥɔ] : etter en stund begynte de å trøste hverandre άόίά
ύ [mta apɔ liǥɔ arçisan na alilɔpariǥɔrund] / etter en tid
ύόί [istra apɔ liǥɔ] / etter forgodtbefinnende ύ
ί [simfɔna m tɔ kapritsia] # άέ [kata tɔ kfi mu] / etter
forlydende (etter det som det blir sagt) ή [ks akɔïs] / etter fortjeneste
άί [kata tin aksia tu] # (som fortjent) ί* [aristinðin] /
etter hans framstilling/sånn som han framstilte det ύήή
[simfɔna m ti ðiki tu kðɔçi] / etter hukommelsen όή [apɔ mnimis] /
etter hva han sier (i tråd med det han sier) ύ'όέ [simfɔna mɔsa li] /
etter hva jeg hører/har hørt όόύ [apɔ ɔti akuɔ] / etter hverandre
(suksessiv, følgende tett etter hverandre, påfølgende, på rad, i rekken, i trekk, skiftevis)
ά [alilɔðjaðɔΧɔs] # ό [apanɔtɔs] # (adv.) ά
[ðiaðɔçika] # (på rad, i ett strekk, i trekk, uten stans) έ [sinçia] : han traff
målet/skjøt blink ti ganger etter hverandre έόέέέ
[ptiç tɔ stɔΧɔ ðka fɔrs sinçia] : (jord)skjelv som fulgte tett etter hverandre
39
άέή [alilɔðjaðɔçs sizmikz ðɔnisis] : tre dødsfall
like etter hverandre ίά [tris apanɔti anati] / etter hvert (litt
om senn, litt etter hvert) ίί[liǥɔ-liǥɔ] # άά [siǥa-siǥa] : etter hvert
som kvelden gikk ώύάάά [kaɔs prɔΧɔrus siǥa-siǥa
tɔ vraði] : etter hvert som vinteren gikk ώέάά
ώ [kaɔs fvǥ siǥa-siǥa ɔ çimɔnas] / etter håret όά [apɔ ta
malja] : trekke noen etter håret άάόά [pjanɔ kapjɔn apɔ
ta malja] / etter krigen (i årene etter krigen) ά [mtapɔlmika] / etter
Kristus (e.Kr.) άό [mta Χristɔn] / etter loven (ifølge loven)
ύό [simfɔna m tɔ nɔmɔ] / etter lovens bestemmelser (ifølge/i
kraft av lovens bestemmelser) ύάό [simfɔna m tiz
ðiataksis tu nɔmu] / etter middagen άό [mta tɔ msimrianɔ] /
etter min bror άό [mta tɔn aðlfɔ mu] / etter min mening ά
ώ [kata ti ǥnɔmi mu] # 'έ [kat m] # (etter min oppfatning, etter
mitt syn) ά ίήί [kata tin andilipsi/tiŋ krisi mu] / etter mye
om og men (etter lange overveielser) ύόέέ [istra apɔ
makris siskpsis] / etter måten (på en måte) ά άό [kata kapjɔ trɔpɔ]
/ etter noen drinker begynte han å oppføre seg frekt mot jenta som satt ved siden av
ham ά ό άά άίέό
ί[mta apɔ mrika pɔtirakia arçis na ta riΧni stin kɔpla pu kaɔtan ðipla tu] :
etter noen drinker var han/hun ikke ved sine fulle fem άό ίά
ώ[mta apɔ liǥa pɔta zavlakɔik] / etter noen og tretti år ύό
όά [istra apɔ trianda Χrɔnja k kati] / etter (= bak) presidenten kom
statsministeren όό όόό [katɔpin apɔ tɔn
prɔðrɔ rΧɔtan ɔ prɔipurǥɔs] / etter 6 kommer 7 άύ[mta tɔ
ksi akɔlui tɔ fta] / etter selskapet ύόά[istra apɔ tɔ parti] /
etter skikken/tradisjonen ύέ[simfɔna m tɔ imɔ] / etter/
ordnet etter størrelse/verdi άάύί [kata sira mjus/aksias] /
etter ti timer έό έώ[pita apɔ ðka ɔrs] / etter ønske (etter behag,
når det passer deg) άύ [kata vulisi] / han/hun stod bak meg/etter meg (i
køen) έί[stktan pisɔ mu] / ikke før etter όό[ɔçi prin
apɔ] / lenge etterpå ύό[pɔli arǥɔtra] # ύ ά ό [pɔli mta
apɔ] / like etter έά [amsɔz mta] / lukk døra etter deg!
ίόί [klis tim bɔrta pisɔ su] / politimannen løp etter ham
ύέί[ɔ astifilakas trks ksɔpisɔ tu] / time etter time
(i timevis) ώ [m tis ɔrs] # έώ [pɔls ɔrs] / vi kler oss etter
været όάό [dinɔmast analɔǥɔ m tɔŋ grɔ]
etteraper m. (medløper, nikkedokke) ό [ɔ avlɔkɔlakas]
etteraping f.m. (herming, imitasjon) ό [ɔ piikizmɔs] # (etterligning, kopi,
imitasjon) ί [i apɔmimisi]#ϊύ [tɔ maimuðizma] #
(læring ved imitasjon) ί [i papaǥalia] # ό [ɔ
papaǥalizmɔs]
40
etterbarberingsvann n. όάύ[i lɔsjɔn ja mta tɔ ksirizma]
etterbehandling f.m. όέ [i parpɔmni mrimna] #
ήή[i mtanɔslftiki aǥɔji]
etterbestilling f.m. (fornyet bestilling) άί [panalipsi mjas
paraŋglias]
etterbetaling f.m. όό [ɔ anaðrɔmikɔz misɔs] # έ
ί [i kaistrimni misi]
etterbilde n. (psykol.) ί [tɔ mtsima]
etterbyrd f.m. (fysiol.) ύ [tɔ istrɔ(n)] # ύ [ɔ plakus] # (dagl.)
ό [tɔ akɔluɔ]
etterdatere v. (postdatere) ώ [mtaΧrɔnɔlɔǥɔ]
etterdønning m. (etterklang, resonnans) ό [ɔ apɔiΧɔs] # (ettervirkning)
ί [ɔ andiktipɔs] # ί [ɔ andiΧtipɔs] / etterdønningene
av/etter skandalen όώά [ɔ apɔiΧɔ (piptɔsis) to
skanðalu]
etterforske v. (forhøre, spørre ut, utspørre) ί [anakrinɔ] # (undersøke, granske,
sondere) ώ [rvnɔ] # ώ [ðirvnɔ] # (løse, spore tilbake, oppspore)
ά[ksiΧnjazɔ] / etterforske en forbrytelse άέέ
[ksiΧnjazɔ na ŋglima] / ikke etterforsket (ikke tuklet med/fingret med)
ά [apsilafitɔs]
etterforsker m. ή [ɔ rvnitis] # (gransker, utspørrer, kontrollør) ή
[ɔ kstastis] # (oppsporer, detektor, spaner) ή [ɔ ksiΧniastis]
etterforskning f.m. (rettslig undersøkelse, forspørsel) έ [i rvna] #
(undersøkelsen, forhør) ά[i anakrisi] # (undersøkelse, utforskning,
gransking) ύ [i ðirvnisi] # ύ [i ksrvnisi] # (sjekking,
utspørring, medisinsk undersøkelse) έ [i kstasi] # (oppsporing, løsning,
oppklaring) ί [i ksiΧniasi] / drive etterforskning ώί
[ðinrǥɔ anakrisis] / etterforskningen førte ikke til noe (etterforskningen var
resultatløs, det kom ikke noe ut av etterforskningen) έέί [i
rvna ðn apðɔs tipɔta] / etterforskningen som nå er i gang/settes i gang
έίέί[i rvna pu vriskt s ksliksi/n
ksliksi] / etterforskningen vår har båret frukter/gitt reultater έά
ό [i rvna mas karpɔfɔris] / få greie på noe gjennom etterforskningen
ίάύόέ [manɔ kati istra apɔ rvna] / han er fortsatt
under etterforskning (han sitter fortsatt i avhør) ίό[anakrint
akɔma] : saken er under etterforskning/blir undersøkt όά [i
ipɔsi ðirvnat] / rettslig etterforskning/undersøkelse ήέ
[ðikastiki rvna] / saka er under etterforskning έίόέ [tɔ
ma in ipɔ rvna] # όά [i ipɔsi rvnat] / sette i gang
etterforskning av noe ίέά [arçizɔ rvna ja kati]
etterforsknings- (utrednings-, undersøkelses-, virebegjærlig) ό [rvnitikɔs]
etterforskningsmyndighet f.m. ήί [i kstastiki ksusia]
etterfylle v. (fylle opp, supplere, komplettere) ά [anfɔðjazɔ] # ί [jmizɔ]
41
etterfylle glasset (fylle glasset helt opp) ίήώά [jmizɔ tɔ pɔtiri
mu ɔs panɔ]
etterfylling f.m. (komplettering, supplering) ό [ɔ anfɔðiazmɔs] /
etterfylling av drivstoff/proviant όύό [ɔ
anfɔðiazmɔs s kafsima/trɔfima]
etterfølelse m. (psykol.) ί [tɔ mtsima]
etterfølge v. (følge etter, komme etter, bli etterfulgt av, bli ledsaget av) έ
[ðiaðΧɔm] / feber etterfulgt (ledsaget) av krampetrekninger ό
όό ύ [pirtɔs sinɔðvɔmnɔs apɔ spazmus] / hvem
etterfulgte han som statsminister? έί [pjɔs
tɔn ðiaðΧtik stin prɔipurjia]
etterfølgende adj. (påfølgende) ό [pakɔluɔs] # ό [pɔmnɔs] #
ό[parpɔmnɔs] # ό [katɔpinɔs] # ό
[mtajnɔstrɔs] # ί [ɔpisiɔs] # ύ [pu akɔluun]
etterfølger m. ά [ɔ ðiaðɔΧɔs] / vi må ansette en etterfølger til rektor (vi må
ansette ny rektor) έίάά [prpi na ðiɔrizum
ðiaðɔΧɔ tu jimnasiarçi]
ettergi v. ώ[ksɔflɔ] # (frita fra) ά [apalasɔ apɔ] / ettergi gjeld
ώέ [ksɔflɔ Χrɔs] # άόέ [apalasɔ apɔ Χrɔs] /
ettergi straff άόή [apalasɔ apɔ pini]
ettergivelse m. (opphevelse) ά [i arsi] # (tilgivelse) ά [i afsi] #
(blidgjøring, formildelse) έ [i ksvmnisi] # ό
[ɔ ksvmnizmɔs] / ettergivelse av gjeld άέ [i afsi Χrus] /
ettergivelse av straff άί [arsi pinis]
ettergivende adj. ώ [ipɔΧɔritikɔs] # (medgjørlig, føyelig, imøtekommende)
ό[siŋgatavatikɔs] # ό [nðɔtikɔs] # (tolerant, lemfeldig,
overbærende) ό [anktikɔs] # ό[lastikɔs] # ή [piikis] #
(myk, svak, snill) ό [malakɔs] # (svak, dumsnill, som ikke makter å holde
disiplin) ό [plaðarɔs] / du er for ettergivende overfor han (du er for snill
med han) ίόί [parais anktikɔz mazi tu] # ίύ
όί[is pɔli lastikɔz mazi tu] / ettergivende foreldre ((altfor) snille,
overbærende foreldre) ίί [piikiz ǥɔnis] / han er for ettergivende, og
det utnytter elevene ίύ όύέ
[in pɔli malakɔs k tɔn kmtalvɔnd i maits tu] / ikke vær for ettergivende, for
det utnytter de andre ίύόίό
ύ [min is pɔli ipɔΧɔritikɔz jati i ɔli a tɔ kmtalftun]
ettergivenhet f.m.(toleranse, lemfeldighet, overbærenhet, tålmodighet) ό [i
anktikɔtita] # (mildhet, lemfeldighet) ί [i piikia] # (føyelighet,
medgjørlighet) ό [nðɔtikɔtita] # ό [i ipɔΧɔritikɔtita]
etterglød m. (fys.) ό [tɔ apɔfɔtɔ] # (i lampe etc.) ύ [i
mtapɔrfirɔsi] # (psykol.: behagelig følelse etterpå) άό
ί[tɔ fΧaristɔ pakɔluɔ sinsima]
etterklang m. (gjenklang, gjenlyd, resonans) ό [ɔ apɔiΧɔs]
42
etterkomme v. ί [nðiðɔ] # ί[andapɔkrinɔm s] # (lytte til,
høre på) ύ[isakuɔ] # (tilpasse seg, rette seg etter, handle i samsvar med)
ώ[simɔrfɔnɔm m] / etterkomme en anmodning fra noen
ύάά[isakuɔ tim baraklisi kapju] / etterkomme et
ønske ίί[ndapɔkrinɔm s mja piimia] /
etterkomme noens ønsker ίίά [nðiðɔ stis piimis kapju]
# ώίά [simɔrfɔnɔm m tis piimis kapju]
etterkommer m. (avkom, (livs)arving) ό [ɔ/i apɔǥɔnɔs] # (avkom, arving,
pode, avlegger) ά [tɔ vlastari] # ί [ɔ piǥɔnɔs] /
etterkommere (avkom) ή [i ǥɔni] # (etterslekt, kommende slekter/generasjoner)
ί [i piǥɔni] # έ [i mtajnstri] : til nytte for våre
etterkommere/kommende generasjoner (for våre etterkommeres skyld) ά
έ [ja Χari tɔn mtajnstrɔn] / han er etterkommer av et
vitenskapelig geni ίόήΐ[in apɔǥɔnɔz
mjas pistɔmɔnikis iðiɔfiias] / han er familiens eneste etterkommer ί
ό άέ[in tɔ mɔnaðikɔ vlastari tis ikɔjnias] / han sier
han er etterkommer av Kolokotronis έόίόώ[li
ɔti in apɔǥɔnɔs tu kɔlɔkɔtrɔni] / være etterkommer av (stamme fra, nedstamme fra,
komme fra) ώό [vastɔ apɔ] / vi er alle etterkommere av Adam ό
άό ά [ɔli vastam apɔ tɔn aðam]
etterkrigs- ό [mtapɔlmikɔs]
etterkrigstid : i etterkrigstiden (i årene etter krigen) ά [mtapɔlmika]
etterlate v. ί [ŋgatalipɔ] # (la bli igjen, legge igjen, sette ifra seg, etterlate seg)
ήί [afinɔ pisɔ (mu)] # ώί[ksΧnɔ pisɔ (mu)] /
etterlate seg (legge igjen) ήί [afinɔ (pisɔ mu)] # (være god for (et
stort beløp)) ίά [aksizɔ pɔla] # (i arv) έ [ðiatɔ] # ώ
[klirɔðɔtɔ] # (testamentere) έή [ðiatɔ (m ðiaiki)] : den
gamle mannen etterlot seg en god slump penger (en stor arv) έάά
[ɔ jrɔs aksiz pɔla] : etterlot han noen beskjed? (la han igjen noen beskjed?) ά
ή [afis minima] : han etterlot seg et godt/dårlig rykte άό
όόί [afis kalɔ /kakɔ ɔnɔma pisɔ tu] / ikke etterlat dere noe
bagasje ήίέ [min afist pisɔ sas apɔskvs]
etterlatte m.pl. (arvinger) ό [i klirɔnɔmi] # (etterkommere) ό [i
apɔǥɔni] / de etterlatte når noen er død (de sørgende, den sørgende familien)
έέ [i Χarɔkamni ikɔjnia] # ύί [i
varipnunds siŋgnis]
etterlengtet adj. (ønsket) ό [piimitɔs] # ό [pɔitɔs] # (kjærkommen,
velkommen) ό[fprɔzðktɔs] / en etterlengtet forandring i været
όήό [mja fprɔzðkti mtavɔli stɔŋ krɔ] / etterlengtet
av folket ό [laɔpɔitɔs]
etterleve v . ώ [tirɔ] / etterleve en regel ώέό [tirɔ nan kanɔna]
etterligne v. (ape etter, imitere) ύ [mimum] # ύ[apɔmimum] /
etterligne stemmen/stilen til noen ύή/ύά
43
[(apɔ)mimum ti fɔni/tɔ ifɔs kapju] : hun etterlignet sin onkels stemme perfekt
ήέήί [mimiik tlia ti fɔni tu iu tis]
etterlignende adj. (imiterende, hermende) ό [mimitikɔs]
etterligning f.m. (imitasjon, forfalskning) ί [i mimisi] # ί [i
apɔmimisi] # ί [tɔ andiǥrafɔ] # (herming, etteraping, parodiering)
ό [i mimitikɔtita] # ό [ɔ mimitizmɔs] / en slavisk
etterligning ήί [ðuliki apɔmimisi] / etterligninga av signaturen
min var perfekt ίήήέ [i mimisi tis ipɔǥrafiz mu
itan dlia] / prøv å etterligne/kopiere han ίί [kita na tɔn
mimiis] / se opp for etterligninger! ύί [apɔfvjt tis
apɔmimisis]
etterlyse v. ώ [anazitɔ] # (politi) ώ [katazitɔ]
ettermiddag m. ό [tɔ apɔjvma] # ό [tɔ apɔjma] # ή
[tɔ apɔmsimrɔ] # (skumring) ί [tɔ ðili] # ό [tɔ ðilinɔ] # (pl.)
ά [ta ðilina] / om ettermiddagen ό[tɔ apɔjvma] #
έώ [tin apɔjvmatins ɔrs] # (i løpet av ettermiddagen) ά
άύ[kata ti ðiarkia tu apɔjvmatɔs] : han kom om
ettermiddagen ήή [ir apɔmsimra] / seint på/om ettermiddagen
άό [arǥa tɔ apɔjvma] / tidlig ettermiddag ή [tɔ
apɔmsimrɔ] / tidlig på ettermiddagen άή [(kata) tɔ
apɔmsimrɔ] # ίό [nɔris tɔ apɔjvma] / to ettermiddager i uka
ύά [ðjɔ apɔjvma tin vðɔmaða]
ettermiddags- (ettermiddagens) ό [apɔj(v)matinɔs] # ό
[apɔjɔmatinɔs] # ό [mtamsimvrinɔs]
ettermiddagsavis f.m. (aftenavis) ήί [i apɔjvmatini fimriða]
ettermiddagsforestilling f.m. ή ά [i apɔjvmatini parastasi]
ettermiddagsmåltid n. ό ΐ[tɔ ðilinɔ faï]
ettermiddagsnytt n. (ettermiddagssending på radio/TV) ή [i apɔj(v)matini]
ettermiddagspost m. όί [tɔ apɔjvmatinɔ taçiðrɔmiɔ]
ettermiddagsté m. ό, [tɔ apɔjvmatinɔ tsai] / ritualet ved
ettermiddagstéen ίύύ [i irɔtlstia tu
apɔjvmatinu tsaju]
ettermiddagstid f.m. έώ [apɔjvmatins ɔrs] / på ettermiddagstid
έώ [tin apɔjvmatins ɔrs]
ettermiddagsundervisning m. άή [ta apɔjvmatina maimata]
ettermæle n. ί [i istrɔfimia]
etternavn n. (familienavn, tilnavn) ί [tɔ pitɔ] # ώ [tɔ pɔnimɔ] #
ί [i pɔnimia] # ύ [tɔ pɔnimiɔ] # ύ [tɔ
parɔnimiɔ] # (familienavn, slektsnavn) όό [tɔ ikɔjniakɔ ɔnɔma]
# ύό [tɔ kiriɔ ɔnɔma] # (farsnavn) όό [tɔ patrikɔ
ɔnɔma]
etternøler m. (somlekopp, somlepave) ίά [tɔ arǥɔkinitɔ karavi] #
ίά [ɔ vraðikinitɔs anrɔpɔs] # (treging, sinke) ό
44
[ɔ nɔrɔs] / alle etternølerne όέ [ɔli i kaistrimni]
etterord n. (epilog, konklusjon) ί [ɔ pilɔǥɔs]
etterprøve v. (eksaminere på nytt, ta opp til fornyet prøving) ώ [anapsilafɔ] /
(overveie igjen/på nytt, undersøke på nytt) ά[pankstazɔ]
etterprøving f.m. (fornyet prøve, undersøkelse på nytt) έ [i pankstasi]
etterpå adv. ά ό [mta apɔ] # ό [stɔ katɔpi] # ό [katɔpj(n)] #
ύ[istra] # (deretter, seinere, på et seinere tidspunkt) έ [mtpita] #
ό [arǥɔtra] # ύ [akɔluɔs] / etterpå møtte jeg han ό
ά [arǥɔtra tɔn sinandisa] / etterpå skal jeg vaske opp ύ
ύά[istra a plinɔ ta pjata] / gå føre du, så kommer jeg etterpå
άάώ'ό[and brɔsta si ki ǥɔ arɔ katɔpin] /
jeg hørte/fikk høre om det etterpå έ'όόό[maa jaftɔ
arǥɔtra/katɔpin] / lenge etterpå (mye senere) ύ ό[pɔli arǥɔtra]
etterpåklokskap m. ώ έ [i ǥnɔsi k tɔn istrɔn]
etterretning m. (melding, orientering) ώ [i ǥnɔsi] / ta noe til etterretning (jur.:
føre en sak til protokolls) άώόά [lamvanɔ ǥnɔsi nɔs
praǥmatɔs]
etterretningsavdeling f.m. (mil.) ύί [tɔ ðftrɔ ǥrafiɔ]
etterretningsoffiser m. όώ [ɔ aksiɔmatikɔs plirɔfɔriɔn]
etterretningstjeneste m. (sikkerhetstjeneste) ίήί [i iprisia
nikis asfalias] # ίώ [i ipirsia plirɔfɔriɔn] # (de
hemmelige tjenester) έί [i mistiks ipirsis]
etterrett m. (dessert) ό[tɔ piðɔrpiɔ]
etterse v. (etterse f.eks. maskiner, besiktige, granske) ί [anakrinɔ]
ettersende v. ά [ðiavivazɔ] / vennligst ettersend brevet mitt til hans nye
adresse! ώάάέύ [parakalɔ
ðiavivast tɔ ǥrama mu sti na tu ðifinsi]
ettersittende adj. (om kjole) ά [msatɔs]
etterskrift n. ό [tɔ istrɔǥrafɔ]
etterskudd : være/komme på etterskudd med έί [mnɔ pisɔ s] : jeg er
på etterskudd med korrespondansen έίί [mina
pisɔ stin alilɔǥrafia mu]
etterskuddsvis adj. (på etterskudd) έ [ððulvmnɔs] / etterskuddsvise
renter έό [i ððulvmni tɔki]
etterslekt m. (etterkommere) ό [i apɔǥɔni] # (kommende slekter/generasjoner)
ί [i piǥɔni] / til beste/gagn for etterslekten άό [ja
Χari tɔn piǥɔnɔn]
ettersom konj. (fordi, siden) ό[ðiɔti] # ή[piði] # ί [jati] # ύ [afu]
# [mja(s) k/pu] # ό [kaɔsɔn] # (folk.) ό [tɔmu
(k)] # (fordi, for så vidt som, all den tid/stund, ut fra den omstendighet at)
όόό [apɔ tɔ jǥɔnɔs ɔti] # (gitt at, forutsatt at, med tanke på at, i
betraktning av at) έό[ððɔmnu ɔti] # έό* [ðɔndɔs ɔti] #
(all den tid, så lenge) ό [nɔsɔ] # ώ [nɔ] / ettersom det var sent, bestemte
45
jeg meg for å gå/forlate stedet ήήάάύ [piði itan arǥa
apɔfasisa na fiǥɔ] / ettersom du ikke elsker han όά [tɔmu k
ðn dɔn aǥapas] / ettersom du ikke er klar, går jeg alene ύίέ
άό [afu ðn is timɔs a paɔ mɔnɔs] / ettersom han er/var ό [ɔndas]
: ettersom han var diplomat, formulerte han det på en hensynsfull måte ό
άύά [ɔndaz ðiplɔmatis tɔ ðiatipɔs ðiakritika] /
ettersom jeg ikke hadde noe å gjør ίίά [mjas k ðn iΧa
tipɔta na kamɔ] / ettersom vi begge er grekere ήί'
[piði imast ki i ðjɔ lins] / vi må se gjennom fingrene med det ettersom de er unge
έέόόόίέ[prpi na tus siΧɔrsum
apɔ tɔ jǥɔnɔs ɔti in ni]
etterspørres v. (være etterspurt) έ [travjm]
etterspurt adj. (ettertraktet) ή [prizititɔs] / være etterspurt έή [Χɔ
zitisi] # έ [travjm] : han er svært etterspurt i selskaper ί
ήά [in prizititɔs sta parti] : olje er veldig etterspurt i dag
έήή [tɔ ptrlɔ in prizititɔ simra]
etterspørsel m. ή [i zitisi] / begrenset etterspørsel έή
[priɔrizmni zitisi] / det ble/oppstod plutselig stor etterspørsel etter dollar/TV-
apparater άάάήίά
[parusiastik ksafnika mǥali zitisi ðɔlariɔn/tilɔrasɔn] / det er ingen etterspørsel etter
disse varene άύύ [afta ta mbɔrvmata ðn
dravjund] / det er ingen etterspørsel etter ullklær om sommeren ά
έήί [ta malina ðn Χun zitisi tɔ kalɔkri] / det er stor
etterspørsel etter olje έέάή [tɔ ptrlɔ çi mǥali zitisi]
/ etterspørselen (etter varer) har økt ήήώ[afksiik i
zitisi plirɔfɔriɔn] / redusert etterspørsel έή [latɔmni zitisi] /
sesongbetinget etterspørsel ήή[pɔçi(a)ki zitisi] / stor etterspørsel
ήή [zɔiri zitisi] / tilbud og etterspørsel άή [prɔsfɔra
k zitisi]
ettersyn n. (kontroll, inspeksjon) έ [ɔ lŋΧɔs] # έ [i kstasi] #
(tilsyn, blikk, kikk, titt) ί [tɔ kitaǥma] # (pleie, omsorg, kontroll)
ί [i pripiisi] / en bil trenger daglig ettersyn έίέ
ή ί [na aftɔkinitɔ li kaimrini pripiisi] / ettersyn/kontroll
annenhver måned ίώ [ðiminja piɔrisi] / ved nærmere
ettersyn ble det oppdaget at den var falsk ύό έέή
ό [istra apɔ kstasi vrik pɔs itan plastɔ] : ved nærmere ettersyn/
undersøkelse viste det seg at pengesedlene var falske ύόέ
ίίά[istra apɔ lnΧɔ ta Χartɔnɔmizmata
apɔðiΧtikan plasta]
ettersøke v. (lete etter) ύ [jirvɔ] # (søke, etterspørre, lete etterώ [zitɔ] #
ώ [katazitɔ] / han er ettersøkt av politiet ύά
ίί[tɔn jirvi/zitai/kataziti i astinɔmia]
ettersøking f.m. (ettersøkning) ί [i aniΧnfsi] # (saumfaring, gjennomsøking)
46
ί [i anaðifisi] # (forfølgelse, jakt) ή [i katazitisi]
ettersøkt adj. ύ [katazitumnɔs] / en ettersøkt raner/banditt
ό [ɔlistɔfiǥɔðikɔs] / ”Ettersøkt for mord!” ”ί
ό” [katazitit ja fɔnɔ]
ettertanke m. έέ [i mtajnstri skpsi] # έ
έ [i mtajnstri nrjia] # (idé, tanke, fundering, refleksjon) ό
[tɔ ðianɔima] / gi grunn til ettertanke/undring (være til ettertanke) ώί
ύ [apɔtlɔ tia prɔvlimatizmu] / stoff til ettertanke (noe å tenke på)
όέ [ilikɔ ja skpsi] / ved nærmere ettertanke ύ'όέ
[istr apɔ skpsi] # (etter moden overveielse) ύ'όόέ [istr apɔ
ɔrimɔtri skpsi] # όίέ [katɔpin ɔrimu skpsɔs]
ettertenksom adj. (dypsindig) ό[vaistɔΧastɔs] # (drømmende)
ό [rmvastikɔs] # ώ [rmvɔdis] # (vis, lærd) ή
[mvriis] # (tankefull, vis, lærd) ό[stɔΧastikɔs] / han er en
ettertenksom person ίόά [in siǥanɔ pɔtami] / med en
ettertenksom mine ύύί [m ifɔz vaitatis
mvriias] # ύό [m ifɔz rmvastikɔ]
ettertenksomt adv. ά[simblirɔmatika] # άόέ [mta apɔ
skpsi] # ά [stɔΧastika] # (drømmende) ά [rmvastika] /
han/hun så ettertenksomt på meg ί ά [m kitaks stɔΧastika] /
si ettertenksomt έά [lǥɔ simblirɔmatika] # έάό
έ [lǥɔ mta apɔ skpsi] : hvis jeg noen gang får se henne igjen, sa han
ettertenksomt ώίά [an din ksanadɔ ip rmvastika]
ettertenning f.m. (mek.) όά [i prɔɔri anaflksi]
ettertid f.m. (etterkommere, kommende generasjoner) έ [i mtajnstri] /
det vil ettertiden vise/dømme om ίί [a krini i istɔria] / i ettertid
(når en ser tilbake) έ [k tɔn istrɔn] : undersøke noe i ettertid (gå
noe etter i sømmene) άά έ [kstaz kati k tɔn istrɔn]
ettertraktet adj. (ønskelig, ønskverdig) ό [piimitɔs] # (veldig ettertraktet/
etterspurt) ή[prizititɔs] # ή [pɔlizititɔs] / disse skjørtene
er veldig ettertraktet έύίή[afts i fusts in prizitits]
/ en ettertraktet jobb/rolle i et skuespill ή άήό
'έέ[prizititi ðulja/prizititɔz rɔlɔs sna rǥɔ] / en ettertraktet stilling
ή έ[prizititi si]
etterutdanne v. (videreutdanne, omskolere) ύ [mtkpðvɔ]
etterutdanning f.m. (videreutdanning, videregående studier) ί [i
mtkpðfsi]
etterutdannings- ό [mtaptiçakɔs]
ettervern n. όέ [i parpɔmni mrimna]
ettervirkning m. (innvirkning, følge) ί [i pipɔsi] # (bivirkning) έ
[i parnrjia] # (konsekvens, fløge) ό [tɔ pakɔluɔ] # ί
[i sinpia] # (etterdønning, ettervekst, følge(r)) ί [ɔ andiktipɔs] #
ί [ɔ andiΧtipɔs] / ettervirkningen av energikrisen ί
47
ήί[ɔ andiktipɔs tis nrjiakis krisis] / ettervirkningene av
krigen όέ [ta pakɔlua tu pɔlmu] # ί
έ [ɔ andiktipɔs tu pɔlmu]
ettparti- ό [mɔnɔkɔmatikɔs]
ettpartistyre n. (ettpartisystem) ύέ [i aftɔðinami kivrnisi]
ettårig adj. ή [tisiɔs] # (årsgammel) ή [mɔnɔtis] / et ettårig
kurs/studium ήί [mɔnɔtis fitisi] / ettårig plante ήό
[tɔ tisiɔ fitɔ]
etui n. (eske, boks) ώ [tɔ kivɔtiɔ] # ί [tɔ kuti] # (futteral, omslag)
ί [tɔ privlima]
etyde m. (mus.) ή [i spuði] / Chopins etyder έέ [i spuðs tu
sɔpn]
etyl n. ύ [tɔ iliɔ]
etylen n. έ [tɔ ilniɔ]
etymologi m. ί [i timɔlɔjia] # (ords opprinnelse, ordavledning) ή
έ [i paraǥɔji lksɔn]
etymologisere v. (finne ordenes opphav, studere etymologi) ώ [timɔlɔǥɔ]
etymologisk adj. ό [timɔlɔjikɔs]
EU n. (Den europeiske union) (ϊή' [i vrɔpaïki nɔsi]
EU-borger m. ίϊήΈ[ɔ pɔlitis tis vrɔpaïkis nɔsis]
EU-domstolen m. ήϊή'όϊό
ή [tɔ ðikastiriɔ tis vrɔpaïkis nɔsis]
EU-forkjemperne m.pl. ώ [i iasiɔts tis ɔk] - (no. EEC) =
ϊήήό
EU-kommisjonen m. ήή[i vrɔpaiki pitrɔpi] # ό [i
kɔmisjɔn]
EU-medlem n. (meldemsstat i EU) άέϊή' [tɔ
kratɔzmlɔs tis vrɔpaikis nɔsis]
EU-parlamentet n. ύ [tɔ vrɔkinɔvuliɔ]
EU-rett (jur.) όί [tɔ kinɔtikɔ ðikɔ]
eudiometer n. (appartat til å måle oksygenmengde) ό [tɔ vðjɔmtrɔ]
eufemisme m. (evfemisme) ό [ɔ fimizmɔs]
eufemistisk adv. (evfemistisk) 'ό [kat fimizmɔ]
eufoni m. (vellyd, velklang) ί [i fɔnia]
eufori m. (følelse av velvære, bruselse) ί [i fɔria] / en følelse av eufori (et indre
velvære, en berusende følelse) ήί [sɔtriki fɔria]
euforisk adj. [fɔrias] / en euforisk stemning/atmosfære ίί
[klima fɔrias]
eukalyptus m. ά [ɔ fkaliptɔs]
Euklid gr. matematiker ί [ɔ fkliðis]
euklidsk adj. ί [fkliðiɔs]
Eurasia geo. ί [i vrasia]
eurasier adj. ά [ɔ vrasiatis]
48
euro m. (mynt) ώtɔ vrɔ] / ca €1000 ίώ€άά [çilja vrɔ
panɔ-katɔ] / det vil koste €10 ί€ [a kɔstisi ðka vrɔ] : jeg vil ha
det tilsvarende beløp i euro έίώ [lɔ tɔ anditimɔ s vrɔ]
eurodollar m. ά [tɔ vrɔðɔlariɔ]
Europa geo. ώ [i vrɔpi]
europamesterskap n. ϊόά [tɔ vrɔpaïkɔ prɔtalima]
europeer m. ί [ɔ vrɔpɔs] # f. ί [i vrɔpa]
europeisere v. (innføre europeisk/vestlig sivilasjajon i) ΐ [ksvrɔpaïzɔ]
europeisk adj. ϊό [avrɔpaikɔs]
eurosjekk m. έtɔ vrɔtsk] # ήi vrɔpitaji]
eurosjekkort n. άέi karta tu vrɔtsk] # ήά
”Eurocheque”, [i trapziki karta vrɔtsk]
eutanasi m. (barmhjertighetsdrap) ί [i fanasia]
evadrakt f.m. (adamsdrakt, splitter naken) ίή [i aðamja privɔli]
evakuere v. (forlate, flytte fra/ut av) ώ [knɔnɔ] # (sende ut, sende bort, fjerne)
ύ[apɔmakrinɔ] # ί[apɔmakrnɔ] # (frakte, transportere)
ί [ðiakɔmizɔ] # (tømme, ha avføring) ύ[afɔðvɔ] # ί
[vjnɔ] / barna ble evakuert fra brannen (det brennende huset)/fra krigshandlingene
άάόάόώή
[apɔmakrinan ta pðja apɔ tim birkaja/apɔ ti zɔni piçirisɔn] / de sårede ble evakuert
til nærmeste sykehus ίίέί [i
travmatiz ðiakɔmistikan stɔ plisistrɔ nɔsɔkɔmiɔ] / evakuere et fort/en by/et område
ώέύόή [knɔnɔ na fruriɔ/mja pɔli/priɔçi]
evakuering f.m. ά [i apɔmakrinsi] # (tømming, rydding (av et lokale))
έ [i knɔsi] / evakuering av barn fra krigssona ά
ώόή ώ [i apɔmakrinsi tɔm bðjɔn apɔ tim bɔlmiki zɔni]
evaluere v. (vurdere, beregne, danne seg et bilde av) ώ [ktimɔ] / evaluere en
students ferdigheter/dyktighet ώόόή [ktimɔ tis
ikanɔtits nɔs spuðasti]
evaluerbar adj. (som kan evalueres, vurderes) ή [aksiɔlɔjisimɔs]
evaluere v. (vurdere) ώ [aksiɔlɔǥɔ] # (om resultat: evaluere, bedømme) ώ
[ðiatimɔ] / evaluere arbeidet til en elev/student ώίή
[aksiɔlɔǥɔ tin rǥasia spuðasti]
evaluering f.m. (vurdering, taksering) ό [i aksiɔlɔjisi] # ί [i
apɔtimisi] # ί [i ktimisi] # ί [i ðiatimisi] / evaluering av
et elevarbeid όίή [i aksiɔlɔjisi rǥasias spuðasti] /
evaluering av studenter όώ [i aksiɔlɔjisi spuðastɔn]
evangelisk adj. ό [vaŋglikɔs]
evangelist m. ή [ɔ vaŋglistis]
evangelium n. έ [tɔ vaŋgliɔ] # έ [tɔ vaŋgliɔ] / evangeliet
etter Johannes (Johannesevangeliet) άάέ [tɔ kata jɔanis
vaŋgliɔ]
evaporator m. (apparat til framstilling av ferskvann, destillasjonsapparat) έ [tɔ
49
vapɔrtɔ] # (inndampingsapparat, fordamper) ή [ɔ ksatmistiras]
eventualitet m. ό [tɔ nðΧɔmnɔ] # (sannsynlighet, mulighet, sjanse)
ό [i pianɔtita] / eventualiteter (utenkelige/usannsynlige muligheter)
ίό [apiana ndΧɔmna] / vi er forberedt på alle eventualiteter
ίέόό [imast timi ja ɔla ta nðΧɔmna] : vi må
ta alle eventualiteter i betraktning έίόό
[prpi na ipɔlɔjisɔm ɔla ta nðΧɔmna]
eventuell adj. ό [nðΧɔmnɔs] # (mulig, tenkelig) ό [ðinatɔs] #
(mulig, sannsynlig) ό [pianɔs] / eventuelle overskudd/fortjenester vil bli
fordelt som følger/på følgende måte όέύή
[ta nðΧɔmna krði ja mirastun ɔs ksis] / jeg har forutsett alle eventuelle/mulige
farer έέόύύ[Χɔ prɔvlpsi ɔlus tuz ðinatus
kinðinus]
eventuelt adv. (tilfeldigvis) ό [tiΧɔn] # έ [nðΧɔmnɔs] # (for alle
tilfellers skyld, for å være på den sikre sida) άό [ja kanðΧɔmnɔ]
# ύύ [kalu-kaku]
eventyr n. (fabel, liten løgn) ύ [tɔ paramii] # (opplevelse) έ [i
priptia] # (romantisk eventyr) ήέ [i rɔmandiki priptia] #
(erotisk eventyr) ήέ [i rɔtiki priptia] / etter mange eventyr/
opplevelser άό όέ[mta apɔ pɔls priptis] / hans
eventyr/eventyrlige opplevelser er interessant lesning/har interesse som lesning
έέέέά [i priptjs tu Χun nðiafrɔn san
anaǥnɔzma] / jeg liker å lese eventyr/bli lest eventyr for 'έά
έύ [marsi na ðiavazɔ/na mu ln paramija] / vi underholdt barna
med eventyr άάύ[ðiaskðasam ta pðja m
paramija]
eventyrer m. άώ [ɔ anrɔpɔs pu priptiɔn] # (lykkeridder)
ώ[ɔ tiΧɔðiɔktis] # (kvinnelig eventyrer) ώ [i
tiΧɔðiɔktria] / en skruppelløs eventyrer ίώ [aðistaΧtɔs
tiΧɔðiɔktis]
evetyrforteller m. (historieforteller, skrønemaker) ά [ɔ paramias]
eventyrland n. (eventyrverden) ώά [i Χɔra tɔn avmatɔn]
eventyrlig adj. (fargerik, rik på opplevelser) ώ [priptiɔðis] # (fabelaktig,
umåtelig, enorm, uhyre, ustyrtelig) ύ [amiitɔs] # (kostelig, uvurderlig)
ί [anktimitɔs] # (fantastisk, fabelaktig, legendarisk) ό [miikɔs]
# (av en annen verden , fantastisk) έ [paraminjɔs] # (homerisk)
ό [ɔmirikɔs] / ei eventyrlig reise (opplevelsesreise) ώί
[priptiɔðs taksiði] / en eventyrlig/kostelig skatt ίό
[anktimitɔs isavrɔs] / et eventyrlig/fargerikt liv ώ ήί
[priptiɔðiz zɔi/viɔs] / eventyrlige rikdommer ύάύ
[amiita/miika pluti]
eventyrlyst f.m. άέ [i laΧtara ja priptis] # ά
έ [i ðiasi ja priptia] # (strebing, statusjag) ό [ɔ arivizmɔs]
50
eventyrlysten adj. ίέέ [stɔn ɔpiɔ arsun i priptis] #
(dumdristig) ά [paratɔlmus]
evfemisme m. (eufemisme) ό [ɔ fimizmɔs]
evfemistisk adv. (eufemistisk) 'ό [kat fimizmɔ]
evig adj. (evigvarende) ώ[prɔɔniɔs] # ώ [ɔniɔs] # έ [anaɔs]
# ά [panarçɔs] # (uopphørlig, uendelig, endeløs) ά
[akatapafstɔs] # ή [anirinftɔs] # έ [atliɔtɔs] #
ί [atliɔtɔs] # (udødelig) ά [aanatɔs] # έ
[apandɔs] # (uoppløselig, fast, varig, uforgjengelig) ά [akatalitɔs] /
den evige hvile (døden) ώά [i ɔnia anapafsi] / en evig kamp
ήώ [anirinftɔs aǥɔnas] / evig liv ώή[i ɔnia zɔï] :
det evige liv ώή [i ɔnia zɔï] / evig snø ώί[ɔniɔ çiɔni] /
evig berømmelse/ære άήό [afarti fimi/ðɔksa] / evig sorg (smerte,
vemod) ήί [i pandɔtini lipsi] / Den evige stad ώό
ό [i ɔnia pɔli/pɔlis] / evig troskap άί [i akataliti pisti] /
evig vår ώά [i ɔnia aniksi] / evig ære άό [i aanati
ðɔksa] # ώό [i ɔnia ðɔksa]
evig adv. (til evig tid, i det uendelige, alltid) ά [anaɔs] # ί [ɔniɔs]
eviggrønn adj. ή [aialis]
evighet f.m. έό [ɔ aprɔzmtritɔs Χrɔnɔs] # ό
i ɔniɔtita] # (tidsalder, alder, århundre)ώ [ɔ ɔnas] # (lang periode)
άί [ɔ makria priɔðɔs] # (dagl: år og dag) όά
[Χrɔnja k zamanja] # (evig tid) έ [tɔ ðiinks] : bare i uttrykket: i all
evighet, til evig tid, for alltid έ [is tɔ ðiinks] / det er en evighet
siden (sist) jeg så deg έόά'[Χɔ Χrɔnja k zmania na s
ðɔ] / i all evighet (for bestandig, for all framtid) ώώ[stus
ɔns tɔn ɔnɔn] # (til evig tid, for alltid, for all framtid) έ [is tɔ ðiinks]
/ vi hadde ikke sett hverandre på evigheter (det var en evighet siden vi hadde sett
hverandre) ίέώύ [iΧam nan ɔna na iðɔum] / jeg
syns det er evigheter siden dengang ίέάώό
ό [mu fnt pɔs Χun prasi ɔns apɔ tɔt] / jeg syntes det tok en evighet før han
kom tilbake άώώί [mu fanik ɔnas ɔspu na
ksanajirisi]
evigvarende adj. (evig) ώ [ɔniɔs] # ό [pandɔtinɔs] # ό
[ɔnɔviɔs] # έ [anaɔs] # έ[atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs]
# (uoppslitelig, uforgjengelig) ά [afartɔs] / en evigvarende bevegelse
έί[anai kinisi] / evigvarende kjærlighet/vår ήά
ά [pandɔtini aǥapi/aniksi]
evinnelig adj. (ustanselig, uopphørlig, endeløs) ώ [ɔniɔs] # ά
[akatapafstɔs] # (kontinuerlig, vedvarende, stadig) ή[sinçis] # έ
[atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs] #ή [ðiarkis] / en evinnelig krangling
ήά [ðiarkis faǥɔmara] / hold nå opp med denne evinnelige
plapringen! άή άί[stamata pja afti tin
51
akatapafsti fliaria] : hold opp med dette evinnelige rennet inn og ut ά
όάέέ [stamata aftɔ tɔ aðiakɔpɔ mba-vǥa] / jeg er luta lei
den evinnelige klagingen hennes όό ήάά [apɔkana
apɔ ta sinçi parapɔna tis] / jeg er lei av den evinnelige skravlingen hennes
έώί [varika tin ɔnia fliaria tis]
evne m. (begavelse, talent; dyktighet) ό [i ikanɔtita] # (dyktighet, dugelighet,
kapasitet) ύ [i aksiɔsini] # ό [i aksiɔtita] # (kraft, åndskraft)
ύ [i ðinami] # (tilbøyelighet, talent) ί [i klisi] # ό [ɔ
prɔsɔn] # (dyktighet) ί [i ðksiɔtΧnia] # ό [i
piðksiɔtita] # ό [i ikanɔtita] # (potensiale, mulighet) ό
[i ðinatɔtita] # (potensiale, utviklingsmulighet) ό [i ðinamikɔtita] #
(dagl.) ά [i mastɔrja] / de har evnen til å se i mørke/til å forutse hva som
kommer til å skje έύέάέ [Χun
ti ðinami na vlpun stɔ skɔtaði/na prɔvlpun] / en mann med u(sed)vanlig gode evner
άέάό [anrɔpɔz m ksrtiks/spanis
ikanɔtits] / etter beste evne άέήά [kata tɔ
mjistɔ tɔn ikanɔtitɔn kapju] / evnene/utviklingsmuligetene hans er begrensa
όάίέ [i ðinamikɔtita tu in priɔrizmni] / ha en
egen evne til å έόό [Χɔ tɔ mistikɔ/tin ikanɔtita na] :
han har en beundringsverdig evne til å imitere (folk) έήό
όή [çi avmasti ikanɔtita stin apɔðɔsi tu Χaraktira] : han
har en egen evne til å få alle/deg til å le έέόάό
άάά [çi tin dΧni/tɔ mistikɔ na kani ɔluz na jlan/na s kani
na jlas] : han har en egen evne til å stikke seg bort akkurat når noen trenger han
έόίώόέ [çi tin ikanɔtita na
kafanizt akrivɔs ɔtan dɔn lis] : han har en enestående evne til å finne
unnskyldninger έή όίί [çi mɔnaðiki
ikanɔtita na vriski ðikɔlɔjis] / han/hun har evnen til å vekke begeistring/
tillit έόέόύ [çi tɔ prɔsɔn na mpni
nusiazmɔ/mbistɔsini] / han ble gitt en jobb som stod i rimelig forhold til hans
evner ώά άόέ [tu ðɔsan mja ðulja
analɔji m tis ikanɔtits tu] / hans evne til å kjenne lykke ό
ί[i ikanɔtita tu ja ftiçia] / hans evne til å lære nye ting όά
ίέά [i ikanɔtita tu na mani na praǥmata] / hans evne til å
undervise er tvilsom όάάίή [i ikanɔtita tu
na ðiðaksi in amfizvitisimi] : hans manglende evne til å hjelpe oss ά
ή [i paralipsi tu na maz vɔiisi] / jeg tviler å hans evne til å gjøre
det άόά [amfivalɔ ja tin ikanɔtita tu na tɔ
kani] / kan du tvile på hans evne/dyktighet? ίή
ύ; [bɔriz na amfizvitisis tin aksiɔsini tu] / medfødt evne έ
ί [i mfiti klisi] / medfødte evner og anlegg (naturlige anlegg) ά
ώό [fisika ðɔra/prɔsɔnda] / skjulte evner άό [krifɔ
ikanɔtits]
52
evneløs adj. (talentløs) ί [anikanɔs]
evnerik adj. (flink, mesterlig, talentfull, virtuos) έ [ðksiɔtΧnis]
evneveik adj. (mentalt tilbakestående) άέ [ɔ ðianɔitika
kaistrimnɔs] # όό [lipsɔs stɔ mjalɔ] / han er evneveik
ίί [tu lipi liǥɔ]
evnukk m. ύ [ɔ vnuΧɔs] # ύ [ɔ munuΧɔs]
evolusjon m. (utvikling, gradvis forandring, framvekst) έ [i ksliksi] # ό
[ɔ liǥmɔs] / evolusjon eller revolusjon? έήά [ksliksi i
panastasi]
evolusjons- (utviklings-) ό [ksliktikɔs]
evolusjonsteori m. ί έ [i ɔria tis ksliksi]
Evrydike gr. mytol. ί [i vriðiki]
ex cathedra adv. (med ufeilbarlig autoritet) όέ [apɔ kaðras] / tale ex
cathedra ώόέ [milɔ apɔ kaðras]
exit (lat.: går ut) έ* [ksrΧɔm] / exit Hamlet έ 'A [ksrçt ɔ
amlt]