Post on 19-Mar-2016
description
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Frode SvartdalUniversitetet i Tromsø
Nov 2010
Hva er attribusjon?
KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD
– Interpersonlig attribusjon (om andre): "Per strøk til eksamen” ”… fordi han…”
– Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner” ”… fordi jeg
…”
Attribusjon
Attribusjoner er kognitive Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke
alltid holdbare)– Mange slagsider (systematiske feil)!
Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi
Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess Attribusjon har konsekvenser
– Eks.: Lært hjelpeløshet
Attribusjon: Eksempler
Hans skumper borti Per– “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond
hensikt hos Hans]– “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen]
Lært hjelpeløshet– Opplever manglende kontrollmulighet “Samme
hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll] gir opp
Mange flere…
Attribusjon: DISP vs. SIT
Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt
1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums”
2. Tolker: Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon
1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige”
2. Tolker: Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon
Attribusjon: Teorier
H. Kelley: ANOVA-modellen– Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe
ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)?
Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er:
– Bare Per strøk til eksamen (ingen andre) noe med Per (DISP)
– Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen noe med eksamen (SIT)
ANOVA = ”ANalysis of Variance”
Kelley: ANOVA
Situasjonell Disposisjonell
Vanlig?
Konsistent?
Spesifikk?
”Per fikk A til eksamen” - INGEN ANDRE I KULLET FIKK A- PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER- PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER
= ____________ attribusjon
Kelley
To teorier:– ANOVA-modellen (1967)– Kausale skjemaer (1973)
Kritikk av ANOVA-modellen Ny teori om hvordan attribusjon foregår Discounting Augmenting
Kelley
Discounting (”tvilsprinsippet”)– Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis
andre mulige årsaker er til stede i situasjonen
Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”
Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”
Vennlig? Vil selge meg noe??
Vennlig
Kelley
Augmenting (”styrking”)
– ”Har lyst på en skitur i morgen, gitt” ( + ) + – ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - )
Gikk faktisk på skitur
Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vivet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak
Attribusjon: Teorier
Daryl Bem: Selvattribusjon– Enkel teori:
Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd
– Eksempel: “Er du sulten”?
– Verken sulten eller mett SPISER MYE “Jeg var sulten!”– Verken sulten eller mett SPISER LITE “Jeg var ikke så
sulten”
Sosial informasjon
Selvattribusjonsteori
Enkel, kognitiv teori– Vi trekker slutning om private forhold (holdninger,
meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til
Festingers dissonansteori (mer senere…)
Direkte inspirert av…
Skinner, B. F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review, 52,270-277
Attribusjon: Dimensjoner Lokus: Hvor plasseres forklaringen?
– ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” SITUASJONELL ÅRSAK– ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok” PERSONLIG ÅRSAK
Stabilitet/ustabilitet– "Per strøk fordi han er dum" STABIL– "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene" USTABIL
Global vs. spesifikk– ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” GLOBAL– ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” SPESIFIKK
Kontrollerbare vs. ukontrollerbare:– "Per strøk fordi han ble syk under eksamen” UKONTROLLERBAR– "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” KONTROLLERBAR
Attribusjon: Eksempler
Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt
Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder:
Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”
Hvem sovnet raskest?
Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt
Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."
Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”
URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN):LIGGER I SENGEN URO SKYLDES PILLEN KAN SLAPPE AV SOVNER
URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:LIGGER I SENGEN URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN SOVNER SENERE
Attribusjon: Eksempler
Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)Undermining (Deci & Ryan, 1987)
Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så:
Gruppe 1: Får belønning for å lekeGruppe 2: Får ikke belønning for å leke
Hva skjer?
Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)
Gruppe 1: Får belønning for å leke
Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke
LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER:LEKTE FØR UTEN BELØNNING BELØNNING MIN MOTIVASJON???
LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:LEKER UTEN BELØNNING ”JEG LIKER Å TEGNE”
Se metodeboken (Svartdal, 2004, s. 189)
Sysematiske feil i attribusjon
Feil – i forhold til hva? Norm: Kelley’s ANOVA-modell Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet
av Kelley selv! Likevel:
Den fundamentale attribusjonsfeilen
Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) Correspondence bias (Jones & Davis, 1965)
– Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses
– Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen ”fartsbølle” (DISP)
– Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene.
– Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen)
Correspondent inferencetheory – meget viktig!
Aktør-observatørforskjeller
Jones & Nisbett (1971)
Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet”
Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet”
Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus
Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner
Self-serving bias (Miller & Ross, 1975)
Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt
Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen Om grupper: ”Ultimate attribution error”
– Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt– Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt
“Belief in a just world” (Lerner, 1977)– Voldektsoffer skyld– Arbeidsløs egen skyld
Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias
Falsk konsensus
”Andre er som meg”– Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?– Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?
Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere)2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)
Illusion of control (Langer, 1975)
Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at
dette er feilaktig.
Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50.
VELGE lodd -- Salg: $8.67TILDELT lodd -- Salg: $1.96
M.a.o.: VALG følelse av kontroll over utfall
R
Misattribusjonseffektene
Utgangspunkt– Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell
uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp Implikasjon
– Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves
– Eksempel: Dutton & Aron, 1974 (bakerst i metodeboken)
Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974)
Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro
– Betongbro ingen arousal– Hengebru arousal (redsel)
Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres
Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen– Avhengige variabler
Historie til TAT-kort Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer
Resultater– Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen– Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”